oversikt og omtale av sentrale begreper
Keynesiansk arbeidsløshet (Keynesian unemployment). Arbeidsløshet som oppstår ved nedgang i samlet etterspørsel i samfunnet (f.eks. i investeringsetterspørselen eller etterspørselen fra utlandet) uten at det skjer endringer i pris- og lønnsnivå. Det er derfor ulikevekt i både produkt- og arbeidsmarkedet i en slik situasjon. Jf. avsnitt 6.3 og kapittel 25. Klassisk arbeidsløshet (classic unemployment). Arbeidsløshet som oppstår på grunn av «for høyt» lønnsnivå. En slik situasjon kan en ha ved monopol i arbeidsmarkedet. Jf. avsnitt 6.3. Kognitive skjevheter (cognitive biases eller cognitive errors). Systematiske feil som opptrer i forbindelse med anvendelse av heuristikk. Eksempler er representativitetsskjevhet, tilgjengelighetsskjevhet og bekreftelsesskjevhet. Jf avsnitt 10.2. Kognitiv psykologi (cognitive psychology). Den del av psykologien som omhandler de mentale prosessene som ligger til grunn for oppfattelse, tenkning og kunnskapservervelse. Slike prosesser er sanseoppfatning, oppmerksomhet, forestillingsvirksomhet, hukommelse, begrepsdanning, språk, bedømming, resonnering og problemløsing. Se atferdsøkonomi, System 1 og System 2. Jf. avsnitt 10.1. Kollektive beslutninger (collective decisions). Vedtak som fattes av kollektive organer om saker som berører alle eller mange i samfunnet. Se også avstemnings paradokset, medianvelgerproblemet og stemmehandel,. Jf. avsnitt 11.1. Kollektive goder (public goods). Goder karakterisert ved ikke-rivalisering og ikkeekskludering. Det første innebærer at den bruken og nytten en person har av godet, ikke reduserer nytten andre har av det. Det andre innebærer at en person som ønsker å bruke godet, ikke kan ekskluderes fra å bruke det. Den nytten en person i et dalføre med flomsikring har av flomsikringen, reduserer ikke nytten andre har av flomsikringen. Han vil heller ikke kunne utelukkes fra å gjøre seg nytte av flomsikringen. Den nytten en person har av et godt forsvar, reduserer ikke nytten andre har av det. Han vil heller ikke kunne ekskluderes fra å gjøre seg nytte av det. Se også gratispassasjerproblemet, blandede goder og private goder. Jf. avsnitt 13.1. Kollektiv irrasjonalitet (collective irrationality). Det motsatte av kollektiv rasjonalitet. Se også privat rasjonalitet/irrasjonalitet. Jf. avsnitt 10.4. Kollektiv rasjonalitet (collective rationality). Innebærer at menneskenes atferd og institusjonelle forhold i samfunnet er slik at samfunnets ressurser blir brukt best mulig i samfunnsøkonomisk forstand, det vil si at samfunnsøkonomisk
498