Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter

Christine Lundberg Larsen, Gunnar Alu, Stein Antonsen, Hans Christian Ellefsen, Hans Roger Granrud, Richard Haave

Hanssen, Jørgen Strøm-Andresen, Lene Naustvik Sundalskleiv og Kjell Tryggestad

Regnskap og

økonomistyring i sirkulære virksomheter

Forord

Rena, januar 2019. Ute er det skikkelig vinter, snø og kaldt. Men i møterommet til Høgskolen i Innlandet er engasjementet stort blant flokken som er samlet – den sirkulære regnskapsklyngen blir stiftet, og arbeidsplaner legges.

Formålet med klyngen er å jobbe med å løse konkrete faglige problemstillinger knyttet til regnskap og virksomhetsstyring for sirkulære forretningsmodeller. Ut fra arbeidet vil alle de involverte få ny læring, og bedriftene vil få konkrete råd om regnskap, skatt og avgift for de sirkulære forretningsmodellene. Og i tillegg vil klyngen gjennom sitt arbeid bli i stand til å gi politiske myndigheter praktiske eksempler på barrierer og muligheter for å skape lønnsomme sirkulære virksomheter.

Deltakerne i den sirkulære regnskapsklyngen er fageksperter hos Regnskap Norge, Høgskolen i Innlandet og hos næringslivets nærmeste rådgivere fra regnskapsbransjen. Vi er rett og slett en gjeng med ildsjeler, med et personlig engasjement for å bidra til et mer bærekraftig næringsliv.

Denne boken bygger på klyngens arbeid med norske virksomheter, samt deltakernes fordypninger i ulike faglige spørsmål innenfor regnskap, finans, skatt og avgift i sirkulære virksomheter.

Regnskap og virksomhetsstyring har det opp gjennom årene blitt forsket mye på, men etter hva vi forstår er det få som har forsket på dette innenfor sirkulær økonomi. Vi tar derfor mål av oss å utforske regnskapets rolle i sirkulærøkonomiske virksomheter.

Hvorfor mener vi dette er relevant akkurat nå?

Det er en økende bevissthet blant allmennheten, selskaper, banker og investorer om viktigheten av en bærekraftig utvikling. At planetens «helsetilstand» og menneskelige levevilkår er nært forbundet, og i sin tur påvirker både mennesker, virksomheters økonomi og langsiktige inntjeningsmuligheter. På grunn av den globale oppvarmingen og klimarisikoen endrer rammevilkårene seg raskt. Disse endringene får betydelig innvirkning på alle aktører i næringslivet.

Begrepet sirkulærøkonomi tar opp disse utfordringene. Det er et relativt nytt begrep med ambisjonen om å bidra til en omstilling fra en lineær og råvarebasert bruk-og-kast-økonomi til en mer bærekraftig sirkulærøkonomisk modell basert på reparasjoner, gjenbruk/ombruk, resirkulering og gjenvinning.

I en lineær økonomi hentes ressurser ut og foredles til produkter som brukes til de er ødelagte og blir til avfall. I en sirkulær økonomi er produktene designet for å vare så lenge som mulig – de kan enkelt repareres, og slitedeler kan byttes, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt som avfall.

Formålet med boken er å svare på hvilken rolle regnskap, økonomistyring og finans spiller for de sirkulære virksomhetene, samt hvilke barrierer de sirkulære forretningsmodellene støter på. I tillegg kommer vi med forslag til hvordan vi kan løse disse utfordringene, for slik å skape bærekraftige og lønnsomme selskaper.

God lesing!

Oslo, juni 2023

Christine Lundberg Larsen

Regnskapets rolle i sirkulærøkonomiske virksomheter – en introduksjon

Kjell Tryggestad og Christine Lundberg Larsen

Denne boken har som formål å utforske regnskapets rolle i sirkulærøkonomiske virksomheter. Med noen få unntak har dette ikke blitt studert eller skrevet om tidligere. Spørsmålet om regnskapets rolle i virksomheten er imidlertid ikke nytt. Sirkulærøkonomi som begrep er derimot relativt nytt. Kapitlet innleder derfor med en introduksjon til litteraturen om sirkulærøkonomi, for deretter å forankre bokens problemstilling og formål teoretisk gjennom å relatere til den ganske omfattende forskningen om regnskapets rolle. Kapitlet avsluttes med en kort redegjørelse for metoden og bokens videre disposisjon.

1.1 introduksjon til sirkulærøkonomi som begrep og praksis

Det er en økende bevissthet blant allmennheten, selskaper, banker og investorer om viktigheten av en bærekraftig utvikling.1 Planetens «helsetilstand» og menneskelige levevilkår er nært forbundet, og påvirker i sin tur både mennesker og virksomheters økonomi og langsiktige inntjeningsmuligheter. På grunn av den globale oppvarmingen og klimarisikoen endrer rammevilkårene seg raskt. Disse endringene får en betydelig innvirkning på alle aktører i næringslivet.

Begrepet sirkulærøkonomi tar opp disse utfordringene. Det er et relativt nytt begrep med ambisjonen om å bidra til en omstilling fra en lineær og råvarebasert «bruk-og-kast»-økonomi til en mer bærekraftig sirkulærøkonomisk modell basert på reparasjoner, gjenbruk/ombruk, resirkulering og gjenvinning.

I en lineær økonomi hentes ressurser ut og foredles til produkter som brukes til de er ødelagte og blir til avfall. I en sirkulær økonomi er produktene designet for å vare så lenge som mulig: de kan enkelt repareres, og slitedeler kan byttes, oppgraderes og brukes mer om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt som avfall.

Begrepet sirkulær økonomi fokuserer på å beholde råvarer og materialer i omløp så lenge som mulig, ut fra en grunnleggende observasjon om materielle restriksjoner – at vi lever på én jordklode med tilhørende knappe ressurser – samtidig som menneskene som bor her kollektivt forbruker ressursene som om vi har flere jordkloder. De siste femti årene har forbruket vårt økt til et nivå der det er behov for 1,6 kloder for å produsere alt vi mennesker forbruker på ett år. Havene er oversvømt med plastsøppel, og jordens ressurser tømmes. Til tross for en kollektiv oppslutning rundt Paris-avtalen i 2015, har CO2-nivået fortsatt å stige og forårsaker global oppvarming. Økningen i temperatur truer økosystemene og det biologiske

1 United Nations Climate Change Conference, COP26, ble avholdt i Glasgow 31. oktober–13. november 2021. Etter tretti år med forhandlinger ble partene enige om å eksplisitt omtale forbrenning av fossilt brensel i sluttdokumentet, og med en anbefaling om at brenning av fossiler bør reduseres (men ikke fases ut). Det er uklart hvordan dette dokumentet samspiller med den norske statens politikk, som er orientert mot at norsk olje- og gassektor skal «utvikles – ikke avvikles». På COP26 ble Norge belønnet med «dagens fossil» den 2. november 2021, en ironisk pris utdelt av verdens største nettverk av miljøorganisasjoner Climate Action Network (Greenpeace, 2021).

mangfoldet som er avgjørende for å sikre matforsyning, rent vann, ren luft, beskyttelse mot ekstremvær og tilførsel av medisiner. På grunn av covid19-pandemien og krigen i Ukraina er det også en ny bevissthet om risikoen forbundet med store globale verdikjeder og den enorme transporten av råvarer og produkter.

Selv om nye utfordringer tilkommer, er den grunnleggende materielle utfordringen for bærekraftig utvikling den samme som Brundtland-kommisjonen la frem for FNs generalforsamling i 1987: «Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 42). En transformasjon fra en lineær til en sirkulær økonomi griper rett inn i kjernen av bærekraftig utvikling. Det handler om å ta vare på naturen og jordens ressurser, samt redusere klimagassutslippene, slik at det blir mulig for kommende generasjoner å leve gode liv.

Det finnes også en fremvoksende litteratur om sirkulær økonomi. Johnson et al. (2013), Lieder og Rashid (2016), Rognstad (2016) og Boye (2019) indikerer at sirkulærøkonomi har gått fra å være et ganske ukjent begrep blant virksomheter og den brede allmennhet til å bli langt mer kjent og utbredt via rapporten Towards a Circular Economy fra den private stiftelsen Ellen MacArthur Foundation (2013). Før den tid referer Yong (2007) til begrepet sirkulærøkonomi i forbindelse med næringspolitikk og lovgivning for avfallshåndtering i Tyskland (fra 1996) og nyere initiativer i Kina. Begrepet hviler på et systemteoretisk rammeverk og inkluderer et antall assosierte «byggesteiner», som produktdesign for gjenbruk, «vugge-tilvugge» (snarere enn «vugge-til-grav»), eliminering av avfall, sirkulærøkonomiske forretningsmodeller, bruk av digital teknologi/blokkjede/IT. Forskere fra ulike økonomiske disipliner, eksempelvis bedriftsøkonomi og miljø- og ressursøkonomi, har også begynt å publisere bidrag, blant annet om begrepets forretningsmuligheter (Jørgensen et al., 2019) og (de)koblingen mellom sirkulære forretningsmodeller og implementering/handling (Stål & Corvellec, 2018), samt teoretiske (Korhonen et al., 2018) og praktiske utfordringer i etableringen av sirkulærøkonomiske virksomheter (Berg et al., 2023). I organisasjonsforskningen har tidsskrift som Culture and Organization (Corvellec et al., 2020) dedikert et særnummer til sirkulærøkonomi. Begrepet har fått god respons hos virksomheter og bransjeorganisasjoner. I Norge er Virke, Regnskap Norge, Sirkula IKS, Tretorget, AS, Grønvolds Bil-Demontering AS og Amesto relevante og aktuelle eksempler.

Begrepet har også fått et stort gjennomslag i nasjonale og internasjonale forsamlinger i FN, EU og Norge, med tilhørende sirkulærøkonomiske programmer (European Commission, 2017, 2020).

De sirkulærøkonomiske programmene sikter på å gradvis koble økonomisk utvikling og vekst fra utvinning av begrensede ressurser og å designe avfall ut av systemet. Ambisjonen favner bredt, sirkulærøkonomi er ikke bare relevant for den enkelte virksomhets utvikling av bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller, men også for en grønn omstilling av nasjonale, internasjonale/globale økonomier; fra fossilintensiv til fornybar ressursbruk, noe som også kan betegnes som et grønt skifte, til en regenerativ og mer bærekraftig økonomi.

Distinksjonen mellom sirkulær og lineær økonomi løper som en rød tråd gjennom litteraturen og programmene: I en lineær økonomi går materialstrømmen fra naturressurser til produksjon, bruk og kast. I en sirkulær økonomi er det en eller flere returer i materialstrømmen i form av gjenbruk, ombruk eller gjenvinning, før en minimalisert rest brennes eller deponeres. Den grunnleggende ambisjonen bak det sirkulærøkonomiske begrepet er å forvalte med knappe ressurser gjennom å holde materialer i sirkulasjon så lenge som mulig, og dermed tilby et alternativ til en kortsiktig lineær økonomi basert på «produksjon, bruk og kast». Den sirkulærøkonomiske kritikken av sløseriet i en lineær økonomi er også godt forankret i empiriske observasjoner av voksende avfallsberg og global oppvarming, men behøver en bedre teoretisk forankring i økonomisk teori og regnskapsforskning. Den sirkulærøkonomiske litteraturen er ikke alene om å tilby et perspektiv på hvordan det er mulig å forvalte bedre med knappe ressurser.

Tradisjonell økonomisk teori, som nyklassisk økonomisk teori, tilbyr også et perspektiv som hevder at den beste måten å forvalte med knappe ressurser er å bruke prismekanismen i et effektivt, selvregulerende marked (se Samuelson & Nordhaus, 2001, for en grundig introduksjon). Perspektivet tar ikke eksplisitt stilling til om økonomien er lineær eller sirkulær. Nyklassisk økonomisk teori opererer ikke med slike begreper og distinksjoner. Isteden opererer teorien med antakelsen om en homogen materialstrøm bestående av homogene produksjonsfaktorer og produkter, med en enhetspris som bestemmes der kostnaden for å tilby en ekstra enhet (marginal enhetskostnad) av produktet er lik inntekten fra å selge ytterligere en enhet (marginal enhetsinntekt). Grunnantakelsen er at markedet er effektivt, og at markedsprisen dermed gir aktørene full og relevant informasjon om produktets verdi til enhver tid. Antakelsen medfører at verdien

av et produkt i fremtiden kan diskonteres til sin nåverdi – markedsprisen har allerede inkludert eventuell risiko og usikkerhet om produktets verdi i fremtiden. Det er en teori der det ikke råder noen usikkerhet om verdien av et produkt og dets restverdi i fremtiden. Det er kort sagt en teori som ikke behøver et forsiktighetsprinsipp i vurderingen av et produkts verdi.

Men nyklassisk økonomisk teori har ikke et begrep om brukte produkters gjenbruksverdi. Teorien har kun har et statisk lineært begrep om én singulær og homogen transaksjon: fra innsatsvare i produksjon av et produkt (tilbud) til forbruk (etterspørsel), uten et supplerende begrep om gjenbruk. Dette i kontrast til et sirkulærøkonomisk perspektiv, der gjenbruk og verdien av brukte ting står sentralt. Forskjellen kan teoretiseres som at sirkulærøkonomi søker å internalisere det som lineær økonomisk teori har eksternalisert, det vil si gjenbruk og brukte varers verdi. Begrepsmessig tilsvarer dette hva Michel Callon (2009) betegner som en teori om et mer sivilisert marked. I en slik teori vil det være behov for et forsiktighetsprinsipp fordi antakelsen er at brukte ting kan få en verdi. Men det råder en grunnleggende usikkerhet om hvordan verdien utvikler seg over tid. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at vi ikke vet (Callon et al., 2009).

I det sirkulærøkonomiske perspektivet som vi artikulerer betyr forsiktighetsprinsippet at gjenbruk teoretiseres som en økonomisk hendelse som bekrefter en verdi. Mer spesifikt teoretiseres gjenbruk som en økonomisk hendelse i en serie av relaterte økonomiske transaksjoner med bruk og gjenbruk. Det er heterogene og relaterte materialstrømmer som binder sammen de økonomiske transaksjonene. Materialstrømmene teoretiseres som heterogene og relaterte – snarere enn homogene og separate, som i nyklassisk økonomisk teori – fordi gjenbruk transformerer produktets materialitet i en prosess som både kan øke og redusere produktets verdi. Heri ligger også en usikkerhet om produktets verdi. Teoretisk trekker vi her på aktør-nettverksteorien (ANT)2 med det tilhørende prosessbegrepet produktkvalifisering (Callon et al., 2002). For en casestudie av hvordan en slik produktkvalifiseringsprosess kan materialisere seg i design for gjenbruk, bruk/gjenbruk av PVC-frie produkter og grønnere markeder, se

2 For noen sentrale bidrag til ANT fra grunnleggerne, se Michel Callon (1986, 2009) og Bruno Latour (2005). For en norsk bedriftsøkonomisk introduksjon til ANT, se Fallan og Pettersen (2016, kapittel 7). For en engelsk antologi om ANT i bedriftsøkonomisk forskning generelt og organisasjon og ledelse spesielt, se Czarniawska og Hernes (2020). Når det gjelder andre bedriftsøkonomiske delområder, se Cochoy (2014) om markedsføring, Garud og Gehman (2012) om bærekraft, Pollack og Clegg (2023) om prosjektorganisering, og Justesen og Mouritsen (2011) om regnskap. For en kort generisk introduksjon til ANT på norsk, se «Aktør-nettverksteori» (2021).

Reijonen og Tryggestad (2012). Studien viser blant annet hvordan det PVC-frie produktet – en urinpose – under utviklingen gjennomgår en serie styrkeprøver (trials of strength) i møtet med ulike brukere (voksne og barn) og i møtet med innkjøpere i offentlige helseforetak. Den nye PVC-frie posen koster for mye per stykk for å kvalifisere seg i konkurransen med de etablerte PVC-posene. Innkjøperne vektlegger kriteriet pris per stykk / laveste enhetskost når de gjør opp sine innkjøpsbudsjett. Den PVC-frie posen blir rangert som det dyreste og dermed dårligste alternativet i en slik stykk-kost-kalkyle. Det er med andre ord et internregnskap som ikke tar hensyn til at den PVC-frie posen også er designet for gjenbruk, i motsetning til konkurrentenes bruk-og-kast-poser. Om hensynet til gjenbruk blir inkludert i innkjøpernes budsjettkalkyle, blir rangeringen reversert: det «dyreste og dårligste» alternativet blir nå det billigste og beste, fordi stykk-kostnaden for posen kan fordeles over en hel uke med gjenbruk. Styrkeprøven består i at virksomheten som vil selge sin PVC-frie pose må gå i dialog med innkjøpere med henblikk på å utfordre etablerte lineære rutiner for innkjøpsbudsjettering for å etablere nye og mer bærekraftige sirkulærøkonomiske rutiner for innkjøpsbudsjettering. For den sirkulærøkonomiske virksomheten blir kundenes lineære økonomiske innkjøpsbudsjett/internregnskap derfor en ekstra utfordring og styrkeprøve.

Begrepet styrkeprøve er sentralt i ANT. I tillegg kommer to andre sentrale begreper: inskripsjon (inscription) og oversettelse (translation). Begrepet innskripsjon referer til visualiseringer, så som tegninger, tall og tegn på et stykke papir, eller på et regneark. Et innkjøpsbudsjett på et regneark eller et årsregnskap i en årsrapport vil være relevante eksempler i casen med den PVC-frie urinposen. Urinposenes økonomi blir (u)synlig avhengig av hvordan regnskapet gjøres opp; en PVC-fri «dyr og dårlig» pose kan bli lønnsom om innkjøpsbudsjettet tar hensyn til gjenbruk. Samtidig blir også brukerens identitet inskribert i innkjøpsbudsjettet, som enten en lineær «bruk-og-kast»-forbruker eller som en sirkulærøkonomisk ditto. Det er styrken på inskripsjonen som testes når virksomheten med den PVC-frie posen forsøker å utfordre etablerte lineære rutiner for innkjøpsbudsjettering. Begrepet oversettelse (translation) beskriver hvordan prosessen utfolder seg – hvordan relasjoner mellom mennesker, virksomheter og materielle objekt så som produkter og regnskap skapes og forhandles. I denne casen; om og i så fall hvordan, virksomheten lykkes med å etablere det nye PVC-frie produktet på markedet. Utfallet er ikke gitt, heller ikke

oversettelsen fra en lineær til en sirkulær økonomi er gitt, men vil kreve investeringer i nye måter å gjøre opp regnskapet på.

I bedriftsøkonomisk forskning finnes det også en omfattende kritikk av nyklassisk økonomisk teori for at den er statisk og opererer med en urealistisk antakelse om hyperrasjonelle økonomiske aktører – også kjent under navnet homo economicus – som kun maksimerer sin egen nytte/verdi. (For en performativ ANT analyse av hvordan homo economicus produseres i den nyklassiske produksjonsfunksjonen, se Tryggestad, 2005.) Men selv blant økonomer som arbeider med alternative atferdsteoretiske begreper, for eksempel begrenset rasjonalitet, er det ikke alltid like klart om forskeren tross alt opererer med en implisitt nyklassisk økonomisk antakelse om en lineær økonomi. For eksempel forklarer Richard Thaler, nobelprisvinner i økonomi 2017, at hans teori forutsier at han kaster sine dyre nyinnkjøpte sko når de klemmer ham på tærne etter noen gangers bruk: «At some point, you throw the shoes away, regardless of what they cost, the payment having been fully ‘depriciated’» (Thaler, 1999, s. 191).

I litteraturen om sirkulærøkonomi finnes det en ganske sterk kritikk av slik bruk-og-kast-mentalitet og -atferd. Litteraturen er også sterk på å kritisk analysere materialstrømmer og aggregere disse til nasjonalt nivå. For eksempel hevder organisasjonen Circle Economy (2020) i rapporten Circularity Gap at deres studie viser at Norge har et ekstraordinært høyt forbruk med 44,3 tonn materialforbruk per person årlig (for andre land i Europa er tilsvarende tall mellom 14 og 19 tonn). Ifølge samme rapport er også Norge blant de dårligste landende i verden på å resirkulere, med kun 2,4 prosent av materialforbruket til sirkulering og gjenbruk. Den aggregerte effekten blir et av verdens høyeste materielle fotavtrykk med et forbruk som tilsvarer ressursene til 3,5 jordkloder i året om alle andre land skulle gjøre som Norge. I tillegg finnes det supplerende studier i FNs regi (United Nations Development Programme, 2020) som gjør opp det nasjonale regnskapet for utvikling og bærekraft. Dette regnskapet har blitt oppdatert med et nytt kriterium (på s. 241) som er tydelig på å inkludere materialstrømmer relatert til olje- og gassprodukter. Landets press på jordkloden i form av CO2-avtrykk og ressursbruk, som tidligere var usynliggjort i bruttonasjonalproduktet, blir nå synliggjort med hjelp av den reviderte regnskapsstandarden, hvilket medfører at Norge blir rangert 15 plasser ned – fra plass nummer 1 til plass nummer 16. Det står ikke så mye bedre til med hvordan norske virksomheter rapporterer på miljøet. Fallan (2016) viser til at virksomhetene har en variabel kvalitet i sin miljørapportering.

I tillegg påtaler han at Norge nærmest er å regne som avregulert når det gjelder lovpålagte krav om miljørapportering. Integrert rapportering på miljøet i finansregnskapet er fremdeles bare en visjon. Pontoppidan og Haarman (2020) og Fallan og Granrud (2020) finner at standarder for rapportering av bærekraft preges av økende fragmentering. For eksempel finnes det over tretti ulike internasjonale standarder og begrepsrammer som kan brukes for å rapportere på spørsmål angående miljø, ledelse og det sosiale. O’Dwyer og Unerman (2020) kommenterer på fragmenteringen så vel som aktørenes frustasjoner over de motsigende effektene. Forfatterne siterer styreleder Hans Hoogervoorst, the International Accounting Standards Board (IFRS Foundation, 2019):

There are simply too many standards and initiatives in the space of sustainability reporting. This leads to a lot of confusion among users and corporations themselves. To give one example, Tesla is ranked highest in terms of the sustainability index of MSCI, while FTSE ranks it as the worst carmaker globally on ESG issues. (Sitert i O’Dwyer & Unerman, 2020, s. 1127)

Den sirkulærøkonomiske litteraturen har også sine utfordringer. Den er ikke så klar når det kommer til å gjøre opp regnskapet i økonomiske termer, så som lønnsomhet, kost/pris for produkter i materialstrømmene, herunder hva kostnaden kan være for CO2-utslipp fra olje- og gassprodukter, eller hva den lagerførte verdien av et par brukte sko kan være. Denne uklarheten deler den sirkulærøkonomiske litteraturen med nobelpris vinnere i økonomi. Ifølge Thalers (1999) teori om mental accounting er det ingen verdi tilbake – verdien på et par brukte sko er avskrevet. I praksis behøver ikke dette verditapet å være et stort økonomisk problem for den individuelle forbrukeren. Men for virksomheter med sirkulærøkonomiske ambisjoner kan det vise seg å bli en stor utfordring om regnskapsstandarden fungerer som Thalers lineære mentale regnskap – om lageret med fine brukte ting avskrives til null verdi i finansregnskapet.

For eksempel er det rimelig å anta at en gjenbruksvirksomhet som viser liten eller ingen verdi i sitt finansregnskap vil få større utfordringer med å skaffe lån og kreditter. Det kan bli tilsvarende utfordringer for en sirkulærøkonomisk virksomhet som designer produkter som kan gjenbrukes om kunden opererer med en nyklassisk økonomisk teori og vurderer produktene på tradisjonelle lineære regnskapskriterier så som stykkpris eller kost/enhet-pris – uten hensyn til gjenbruksverdi.

I likhet med Thaler (1999) mener vi også at regnskap spiller en rolle. Men i motsetning til Thaler, som fokuserer på mentale regnskap, fokuserer vi på materielle regnskap slik de er utformet, nedskrevet og inskribert i ulike regnskapsteknologier og standarder, for eksempel en balanseregning. På den måten kan vi supplere og berike vår forståelse av hvilken rolle regnskap og økonomisk teori spiller for både «bruk og kast» (slik også Thaler kan fortelle om) og de sirkulærøkonomiske alternativene, for eksempel gjenbruk. Boken vår kan dermed også gi et mer generelt bidrag til atferdsteoretisk forskning om regnskapets rolle.

1.2 Regnskapets rolle for sirkulærøkonomisk virksomhet

Burchell et al. (1980) satte spørsmålet om regnskapets rolle i virksomheten på forskningsagendaen med sitt klassiske bidrag som viste regnskapets både refleksive og konstituerende roller, som beslutningsstøtte (answering machine) i situasjoner der det råder klarhet med hensyn til virksomhetens mål og midler, læring (learning machine) i situasjoner der det ikke råder klarhet om midlene. I tillegg løfter forfatterne frem regnskapets rolle som ammunisjon (ammunition machine) i situasjoner der det råder uklarhet og konflikt om målet med virksomheten, og etterrasjonalisering av beslutninger (ex-post rationalisation machine) i situasjoner der det hverken råder klarhet om mål eller midler. Maskinmetaforen går igjen på tvers av de fire ulike rollene som forfatterne beskriver. Maskinmetaforen indikerer at regnskapet ikke kun skal forstås som et kamera som passivt avspeiler virksomhetens økonomiske situasjon, men at regnskapet også gjør noe, og kan spille mer aktive – refleksive og konstituerende roller – i virksomheten.

Dette klassiske bidraget har også inspirert nyere regnskapsforskning basert på aktør-nettverksteori (ANT). Forskningen har undersøkt komplementære roller for regnskapet, herunder om regnskapet kan spille en aktiv og performativ rolle i utviklingen av virksomhetens strategi og regnskapsførerens identitet (Skærbæk & Tryggestad, 2010), innovasjoner (Revellino & Mouritsen, 2015), til videre studier av hvordan regnskapet kan spille skiftende og overraskende roller for virksomhetens formulering og implementering av beslutninger (Christensen et al., 2019) og hvilke roller regnskap kan spille for bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsbransjen (Georg & Justesen, 2017; Hugosson et al., 2019). Studiene supplerer Burchell et al. (1980) gjennom å beskrive og analysere dynamikken som oppstår når

regnskapet gjøres opp og synliggjør uventede alternativer som utfordrer eksisterende strategier, mål, beslutninger og identiteter. ANT tilbyr således et perspektiv som fokuserer på regnskapets materialitet – hvordan det er utformet, hva det (u)synliggjør, og mer generelt, hvordan regnskapet setter rammer for og performer i interaksjon med de mennesker og organisasjoner som bruker det.

Pucci og Skærbæk (2020) bruker ANT for å undersøke utviklingen av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS i etterkant av finanskrisen i 2008. Studien viser på en meget klar og overbevisende måte hvordan Michel Callons (1998, 2007) performativitetstese beriker vår forståelse av relasjonen mellom økonomisk teori og standardisering av regnskapet. I denne studien dreier det seg om nyklassisk økonomisk teori / the efficient market hypothesis (EMH), med tilhørende antakelser om prisen som bærer av full og relevant informasjon i perfekt fungerende selv-regulerende markeder. Studien viser den performative rollen som EMH spiller i arbeidet med å utforme en revidert IFRS-standard for en ny og mer forsiktig verdisetting av utlånsporteføljen til banker og finansinstitusjoner. Finanskrisen demonstrerte med all tydelighet at et avregulert finansmarked ikke var effektivt og i stand til å prise inn risikoen på de finansielle produktene. I forhandlingene om den nye standarden ble EMH brukt med viss fremgang som et teoretisk argument for å minimere innslaget av regulering basert på et forsiktighetsprinsipp (prudential regulation), som karakteriserer en god regnskapspraksis som tar hensyn til både risiko og fundamental usikkerhet. Avhengig av om en regnskapsstandard er mer eller mindre liberal/uforsiktig i vurderingen av utlånsporteføljen, vil en bank virksomhet vise høyere eller lavere verdier i finansregnskapet og årsrapporten. En sort bunnlinje kan bli rød (eller vice versa) som en følge av at samme virksomhet må gjøre opp sitt regnskap etter en ny regnskapsstandard. Det er et eksempel på hvordan regnskapet kan konstituere samme virksomhet som et overskuddsforetak eller underkapitalisert/underskuddsforetak avhengig av hvilken standard som brukes for å gjøre opp regnskapet. Studien til Pucci og Skærbæk belyser også at det er mye som står på spill i forhandlingene, og at motsetningene mellom partene til tider er meget sterke.

Men det er flere farger å ta hensyn til om sorte virksomheter (som går med overskudd) også skal bli grønne. I sine siste arbeider etterlyste Hopwood (2009; Hopwood et al., 2010) flere studier av hvilken rolle regnskapet kan spille for å understøtte og/eller motvirke utvikling av en bærekraftig virksomhet. Hopwood diskuterer økonomisk teori og begre-

pet alternativ kostnad, og kritiserer det for å oppmuntre til opportunistisk atferd som maksimerer egeninteressen fremfor å ta hensyn til fellesskapet og miljøet. Alternativ-kost-begrepet motvirker således en utvikling mot mer bærekraftig virksomhet. Dette i kontrast til etablert regnskapspraksis, som først kalkulerer og distribuerer kostnader og deretter adderer et overskudd som distribueres til fellesskapet som har bidratt. Med Hopwoods (2009) ord: «costing technologies that distributed all the costs of an organization or activity before attributing a surplus to either the whole or a part of it was suggestive of a more communitarian ethos [and approach]» (s. 436).

Hopwood skriver i lyset av det pågående arbeidet med å implementere en ny regulering av karbonutslippsretter i Europa. Han er ikke særlig imponert over bruken av alternativ-kost-begrepet i designet av reguleringen. Begrepet forefaller å stimulere til ikke-intenderte effekter og opportunistisk atferd:

Rather than polluters having to pay, in many cases polluters have been paid! […] although electricity generating firms had received some of their emission permits for free, they nevertheless were costing the free receipts at the prevailing market price and using this enhanced cost base to justify price increases to customers. (Hopwood, 2009, s. 436).

Hopwood er heller ikke særlig imponert av hvordan regulering av utslippsretter basert på alternativ-kost-begrepet ble vurdert av den internasjonale organisasjonen for regnskapsstandarder, International Accounting Standards Board (IASB): «The seeming logic of economics [concept of opportunity costs reasoning] was accepted without question» (Hopwood, 2009, s. 436).

Det finnes en felles tematikk i Hopwoods (2009) og Pucci og Skærbæks (2020) analyser av regnskap og internasjonal standardisering. Begge bidragene løfter frem at tradisjonell økonomisk teori spiller en viktig rolle for hvordan regnskapsstandarder utformes og for hvordan regnskapene gjøres opp. Men forfatterne argumenterer også for at relasjonen mellom økonomisk teori og regnskap ikke er predeterminert. Regnskap og regnskapsstandarder er ikke uten videre underkastet økonomisk teori; regnskapspraksis kan også utfordre og sette grenser for etablerte økonomiske teorier og begreper.

Hvordan relasjonen mellom økonomisk teori og regnskapspraksis ser ut for sirkulære økonomiske virksomheter er ikke særlig godt belyst. Men det finnes ett riktig godt unntak i Corvellec et al.s (2018) studie av hvilken

rolle fakturaen – en viktig regnskapsteknologi i økonomiske transaksjoner – spiller for håndtering av avfall. Corvellec et al. bruker ANT for nærmere å beskrive og analysere den performative rollen som designet av fakturaen spiller for økt sorteringsgrad i husholdningsavfallet. Avhengig av hvordan fakturaen designes kan den (u)synliggjøre kostnaden for mer eller mindre miljømessig hensiktsmessig avfallshåndtering. Casen som Corvellec et al. studerer er fra Göteborg og innføringen av det nye kommunale avfallsprogrammet «betal-som-du-kaster». Fakturaen designes med et økonomisk incentiv basert på vektbasert avgift for restavfallet. Fakturaen synliggjør således vekten på avfallet og hva det koster – jo mer vekt, jo høyere kost viser fakturaen. Hva som ikke synliggjøres i den ordinære fakturaen er kundens arbeid med å sortere materialer for resirkulering. Det er en implisitt forutsetning i designet av fakturaen at husholdningene følger handlingsprogrammet som er inskribert i fakturaen og sorterer mat og andre materialer som kan resirkuleres, så som papp, plast og metall, fra restavfallet. Om disse materialene kastes som restavfall, kan det legge til mer vekt og dermed kost på den ordinære fakturaen. Men det kan også tilkomme en ekstra straffeavgift i en separat ekstraordinær faktura. Straffeavgiften er særlig aktuell for restavfall som gjentatte ganger kastes i matavfallet. Corvellec et al. teoretiserer relasjonen mellom økonomi og miljø – mellom den økonomiske rasjonaliteten som er inskribert i fakturaens design og hensynet til miljøet – slik:

Pay-as-you-throw eliminates the relevance of the traditional dichotomous distance between economic and environmental rationality: One starts with one and ends with the other. Reducing quantities, which is the usual environmental objective of pay-as-you-throw policies, leads to cost reductions, which is typically the first economic objective. And reducing the cost works, in turn, as an incentive for reducing waste. (Corvellec et al., 2018, s. 62)

I sin introduksjon til særnummeret om sirkulærøkonomi i Culture and Organization undrer Corvellec et al. (2020) over hvordan regnskapet for sirkulærøkonomien skal gjøres opp: «how is circular value to be calculated, measured and accounted? How would we actually know that our economies and societies are becoming more circular? The list of questions that remain unanswered by current CE thinking is long» (s. 100).

I en ny rapport fra Ellen MacArthur Foundation (2021) har tilsvarende spørsmål resultert i et forslag om en ny sirkulær regnskapsstandard. Eksisterende internasjonale regnskapsstandarder som IFRS og IAS er mindre

hensiktsmessige: «From a circular economy perspective, there are no specific standards in the IFRS framework directly applicable for the recognition, measurement and valuation of used parts» (Ellen MacArthur Foundation, 2021, s. 11).

Ellen MacArthur Foundation (2021) viser (på s. 13) hvordan deres forslag til en ny sirkulær regnskapsstandard kan gjøre opp balanseregningen slik at verdien på brukte bildeler blir synliggjort og høyere. Larrinaga og Garcia-Torea (2021) etterspør en økologisk informert kritikk av regnskapsforskning og sirkulærøkonomi, men ser også en interessant mulighet i nærmere studier av hvilke roller regnskap kan spille: «accounting research should scrutinize the promises of the circular economy to examine which are the roles that accounting could exactly play in such transformation [of the linear economy into a circular economy]» (Larrinaga & Garcia-Torea, 2021, s. 4).

Corvellec et al. (2018, 2020) og Ellen MacArthur Foundation (2021) kan ses som de første bidragene til et mer omfattende program og studie av regnskapets konstituerende rolle for sirkulærøkonomisk virksomhet. Med Latours (2017) ord: «Without these accounting procedures, it would be impossible to calculate profit and even more so to detach profit from its so-called environment» (s. 104).

Callon (1998, 2009), Callon et al. (2009) og Latour (2017, 2018) stiller seg kritisk til den performative effekten av tradisjonell økonomisk teori og, mer spesifikt, til hvordan den økonomiske aktøren homo economicus kalkulerer og usynliggjør verdier og miljøkostnader når regnskapet gjøres opp. Kan en sirkulærøkonomisk homo economicus circulus internalisere den gjenbruksverdien som homo economicus eksternaliserer, som for eksempel verdien av et par pent brukte sko?

Fordi denne boken anlegger et bredt regnskapsperspektiv (økonomistyring / management accounting & control inkludert),vil vi i det minste adressere dette spørsmålet. I et bredere perspektiv kan boken bidra til formuleringen av et mer bærekraftig sirkulærøkonomisk alternativ. For å parafrasere Gleeson-White (2014), vil vi reise spørsmålet om sirkulærøkonomiske regnskap og regnskapsførere også kan bidra gjennom å tilby bedre forvaltning av knappe ressurser. Etymologisk er dette også definisjonen på økonomi – oikos – å husholdere med knappe ressurser. Utrustet med et sirkulærøkonomisk regnskap kan kanskje regnskapsførere gjøre det homo economicus så lenge har lovet å gjøre, men i praksis har feilet å gjøre på grunn av sitt mentale regnskap og lineære økonomiske teori. Et materielt

sirkulærøkonomisk regnskap i hendene på regnskapsførere kan kanskje også spille en konstruktiv performativ rolle i å transformere økonomiske aktørers identiteter – fra en lineær homo economicus til en mer bærekraftig og sivilisert homo economicus circulus. Denne boka åpner opp for disse spørsmålene samtidig som vi inviterer til mer forskning. Vi kommer ikke med noen endelige svar.

Bokens overgripende spørsmål gjenstår å besvare: Hvilken rolle spiller regnskap for sirkulærøkonomiske virksomheter? Transporterer regnskapet lojalt økonomiske teorier og begreper som karakteriserer en lineær økonomi, slik at virksomheten likevel må handle som en tradisjonell homo economicus og tilpasse seg en lineær økonomisk teori? Eller kan regnskapet gjøres opp på en annerledes og mer sirkulærøkonomisk hensiktsmessig måte? Kan regnskap understøtte (eller motvirke) sirkulærøkonomiske virksomheter? Kort sagt, kan regnskap konstituere virksomhetens identitet som sirkulærøkonomisk og bærekraftig, slik vi kan forvente oss av en homo economicus circulus? Så langt vi vet er det få som har formulert eller studert disse spørsmålene.

1.3 Kort om metodologi og bokens videre disposisjon

For å undersøke spørsmålene ovenfor har vi i den sirkulære regnskapsklyngen arbeidet metodologisk i form av casebaserte studier av virksomheter. Det betyr at vi gjennomfører kvalitative studier av regnskap og økonomistyring i praksis, inklusive prosessdata for hendelser som utspiller seg over tid, som for eksempel en følgestudie av hvordan et sirkulærøkonomisk regnskapsstandard utvikles og hvordan en virksomhet i sin tur kan arbeide med å gjøre opp et sirkulærøkonomisk regnskap. Slike følgestudier – som Czarniawska (2007 s. 92) også betegner som «shadowing objects» siden det dreier seg om å følge utvikling og bruk av økonomiske regnskap – gjør det mulig å nærmere beskrive og analysere komplekse forløp og de skiftende rollene som regnskap og økonomistyring spiller for virksomheter og organisasjoner, både i privat og offentlig sektor. I tillegg har vi hentet inspirasjon fra Callons et al. (2009) begrep ‘hybrid forum’. Dette er fora som ikke er avgrenset til monovitenskapelig ekspertise og som inkluderer representanter fra praksis, inklusive ulike deler av næringslivet. Forfatterne foreslår at i særlige problematiske situasjoner, for eksempel når det gjelder klima- og miljøutfordringer, der det råder fundamental usikkerhet og

kontroverser med hensyn til definisjonen av hva som er problematisk (og hva som ikke er problematisk), så kan det være hensiktsmessig å etablere slike hybride fora. Vår regnskapsklynge i sirkulærøkonomi ser vi som et hybrid forum. Forumet/klynga har siden etableringen i 2019 utviklet seg med Regnskap Norge som et sentralt organisatorisk omdreiningspunkt. Initiativet til klynga kom fra den daværende direktøren for Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen. Bokprosjektet vokste fram som den viktigste organisatoriske mekanismen og aktiviteten for å holde klynga sammen. Andre aktiviteter ble koplet på, så som deltagelse på regulære forskningskonferanser (NEON). Parallelt arbeidet Christine Lundberg Larsen i et prosjekt som formulerte en ny internasjonal regnskapsstandard for å vurdere verdien av brukte ting i balansen. Sist, men ikke minst ble det under årene holdt en rekke møter med representanter for virksomheter som hadde det til felles at de støtte på noen særlige regnskapsutfordringer i forsøket på å realisere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell.

Casene er valgt ut på basis av de sirkulærøkonomiske ambisjonene som virksomhetens representanter artikulerer i tale og skrift, for eksempel i form av forretningsmodeller, forretningsavtaler, PowerPoint-presentasjoner, Excel-ark og annen relevant dokumentasjon. Spesielt relevant dokumentasjon er virksomhetens økonomiske kalkyler og regnskapsestimater. På basis av casedokumentasjonen og møter med representantene har vi gjennomført en analyse av de ulike regnskapsutfordringer som casevirksomheten møter. Bokens kapitler er strukturert tematisk basert på disse utfordringene:

I kapittel 2 gir Stein Antonsen, Hans Roger Granrud og Hans Christian Ellefsen leseren en grundig gjennomgang av regnskapsregler. Casestudiene viser at reguleringer som oppleves spesielt utfordrende for selskaper med sirkulære forretningsmodeller er opptjening av inntekt, periodisering av kostnader og aktivering av immaterielle eiendeler. Casen med Looping AS illustrerer noen av utfordringene. Virksomheten produserer og utvikler gjenbrukbar transportemballasje med henblikk på utleie til bygg og anleggsbransjen. I tillegg reparer og vedlikeholder virksomheten emballasjen for å sikre en lang levetid. En utfordring er vurderingen av verdien av den vedlikeholdte emballasjen, inklusive avskrivninger. Hva er levetiden og verdien på godt vedlikeholdt gjenbruksemballasje? En annen utfordring er klassifiseringen av leieavtalen; er det operasjonell eller finansiell leasing? Den potensielle kunden uttrykker et ønske om finansiell leasing; det gir mulighet for å aktivere verdien i egen balanse og kan også påvirke

nøkkeltall som EBIT og EBITDA positivt. Forfatterne påpeker at den sirkulære forretningsmodellen reiser noen spesielle problemstillinger som regnskapsstandarden (NRS 14) ikke umiddelbart kan gi en løsning på, så som vurderingen av levetiden på den vedlikeholdte emballasjen og leieavtalen. Det medfører i sin tur at sirkulære virksomheter som Looping AS får en særlig utfordring med å gjøre opp sitt eget regnskap og en særlig utfordring hver gang de skal inngå utleieavtaler med kunder. Den potensielle kunden som ikke kan leve med usikkerheten knyttet til regnskapsstandarden kan ende opp med å gjøre som tidligere og fortsette med å sin egen bruk-og-kast av engangsemballasje i plast. Forfatterne konkluderer med at dagens regnskapsbestemmelser åpenbart er tilpasset lineære forretningsmodeller og at det er behov for reform. Sirkulære virksomheter med kunder som bidrar til grønn omstilling bør få mulighet til å gjøre opp ett regnskap innenfor en ramme som tar bedre hensyn til deres faktiske økonomiske forhold (gjenbruk, reparasjon/vedlikehold, avskrivninger/ levetid, utleieavtaler m.m.).

I kapittel 3 tar Christine Lundberg Larsen opp utfordringen med eksisterende norske og internasjonale regnskapsstandarder når det gjelder å gjøre opp verdien for brukte ting i balansen. Forfatteren tar leseren med på en reise; fra hennes deltagelse i prosjektet Re-Value for utviklingen av en ny internasjonal regnskapsstandard for brukte ting (Ellen MacArthur Foundation. 2021) til en norsk case og eksperiment som bruker standarden for å gjøre opp verdien av lageret med brukte bildeler hos den sirkulærøkonomiske virksomheten Grønvolds Bil-Demontering AS. Det blir samtidig en reise som viser at bilprodusenter og agenturer på det norske markedet opererer med en lineær forretningsmodell som systematisk diskriminerer sirkulærøkonomiske virksomheter som arbeider for gjenbruk av brukte bildeler. I tillegg er de sirkulærøkonomiske virksomhetene konfrontert med norske og internasjonale regnskapsstandarder og prinsipper som tenderer til å undervurdere verdien av brukte bildeler i balansen. Dette er forhold som påvirker balansen og resultatet negativt for norske sirkulærøkonomiske virksomheter.

I kapittel 4 gjennomfører Stein Antonsen og Jørgen Strøm-Andresen en grundig drøfting av skatteregler og de særlige utfordringer som sirkulærøkonomiske virksomheter møter når de skal beskattes. Om virksomheten er et sirkulærøkonomisk oppstartsselskap, eller underveis endrer til en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, kan det utløse underskudd som i sin tur reiser spørsmål om den skattemessige håndteringen. Tilsvarende

utfordringer oppstår dersom varer som ordinært omsettes, omdisponeres til driftsmidler som skal leies ut, som i casen med Fjong AS.

I kapittel 5 redegjør Stein Antonsen og Richard Haave Hanssen for reglene om merverdiavgift (som er en indirekte skatt knyttet til forbruk) og ser nærmere på hva reglene betyr for virksomheter med sirkulærøkonomiske forretningsmodeller. Forfatterne illustrerer med henvisning til casen Fjong AS de utfordringer og mulige løsninger som er knyttet til merverdiavgift. Avansemetoden kan brukes for å redusere prisen som skal betales av den private kunden som kjøper et pent brukt antrekk, men kan ikke brukes av en virksomhet som i likhet med Fjong AS leier ut brukte antrekk. Reglene om merverdiavgift skulle kunne endres fra den alminnelige satsen på 25% som i dag gjelder for alle virksomheter, til en differensiert og redusert sats for å fremme sirkulærøkonomiske virksomheters bidrag til et redusert forbruk av knappe naturressurser.

I kapittel 6 tar Hans Christian Ellefsen for seg innkjøpsfunksjonen, som spiller en viktig rolle i en sirkulær virksomhet. Kundens innkjøpsbudsjett kan bli den sirkulære virksomhetens verste fiende. Forfatteren påpeker at innkjøpsbudsjettet i både privat og offentlig sektor typisk er oppgjort som årsbudsjett, hvilket oppfordrer innkjøpere til å ta kortsiktige hensyn med fokus på laveste pris for å maksimere årets innkjøp. I den offentlige sektor understøttes denne kortsiktige atferden av statsbudsjettet som setter rammer for innkjøpsbudsjettet per år hvilket gjør det utfordrende for innkjøpere å gjøre en mer langsiktig vurdering av kostnadene over flere budsjettår. Utfordringen for sirkulærøkonomiske virksomheter oppstår når de tilbyr varer og tjenester som kan framstå som avskrekkende dyre i anskaffelse innenfor rammen av årets budsjett, men som meget vel kan konkurrere på både pris/kost og kvalitet om innkjøpsbudsjettet er utformet med kriterier som tar hensyn til gjenbruk/ombruk og totaløkonomien over hele livsløpet og over flere budsjettår. Hans Christian Ellefsen konkluderer med at innkjøpere i privat og offentlig sektor kan spille en viktig rolle for omstillingen til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi, men det vil kreve nye former for budsjettering med tilhørende kompetanse. Ikke minst i lyset av att offentlige innkjøp omfatter mer enn 700 milliarder kroner årlig, kan denne sektoren spille en strategisk rolle for en grønn omstilling; den offentlige sektoren behøver ikke å være en fiende, men kan bli de sirkulære virksomhetenes venn.

I kapittel 7 tar Christine Lundberg Larsen opp de mest vesentlige aspektene knyttet til virksomhetenes finansiering; hva som er felles utfordringer

og hva som blir forskjellige utfordringer i en lineær og i en sirkulær forretningsmodell. Ulike forretningsmodeller generer ikke bare ulike utfordringer, men også ulike grader av usikkerhet i finansieringsberegninger så som estimerte avkastningskrav/renter. For eksempel viser Christine Lundberg

Larsen til casen Flokk og deres sirkulære forretningsmodell med utleie av kontormøbler designet for gjenbruk og reparasjon med tilhørende lang levetid. Den sirkulære forretningsmodellen vil være mer robust enn den tradisjonelle lineære salgsmodellen når det gjelder endringer i priser (lange kontrakter på utleie øker stabiliteten og forutsigbarheten) og tilgang til råvarer (behovet av råvarer minsker med gjenbruk og reparasjon). I modellen som brukes for finansieringsberegningene kan dette forhold beskrives som en redusert risiko for prisvariasjoner, hvilket i sin tur gir redusert krav til avkastning, altså renten som brukes i modellen. I tillegg kommer risikoen for strammere reguleringer i form av økte CO2-avgifter og økte kostnader knyttet til avfall. I motsetning til en lineær forretningsmodell basert på salg vil den sirkulære forretningsmodellen til Flokk generere mindre avfall og ett mindre utslipp av CO2 hvilket minsker risikoen og avkastningskravet/renten ytterligere.

I kapittel 8 tar Hans Christian Ellefsen opp utfordringen med å sikre tilstrekkelig likviditet slik at sirkulære virksomheter med en forretningsmodell basert på utleie i det minste kan unngå konkurs på grunn av mislighold av betalingsforpliktelsene. Virksomheten kan gå i konkurs selv om den er lønnsom – og mer lønnsom enn en tradisjonell lineær salgsmodell – om ikke utfordringen med likviditeten håndteres. Sirkulære virksomheter basert på utleie (anleggsmidler) har noen særlige utfordringer med likviditeten jevnført med en lineær salgsmodell (omløpsmidler) fordi utleie innebærer en relativt stor og langvarig kapitalbinding i balansen i kombinasjon med en liten jevn kontantstrøm. Det stiller i sin tur krav på langsiktig finansiering av kapitalbindingen og at virksomheten og dens långivere utrustes med et likviditetsbudsjett slik at de kan se og forstå hvordan kontantstrømmer og likviditet utvikler seg på kort og lang sikt (minst ett år).

I kapittel 9 gjør Lene Naustvik Sundalskleiv og Gunnar Alu leseren oppmerksom på typiske utfordringer som en sirkulærøkonomisk oppstartsvirksomhet vil bli konfrontert med; at finansieringstilbud og skatte- og avgiftssystem i hovedsak er tilrettelagt for lineære forretningsmodeller med kjøp og salg av nye ting. Gründere av sirkulære oppstartsselskaper basert på utleie og gjenbruk kan derfor oppleve at aktører og institusjoner som virksomheten er avhengig av, ikke forstår den sirkulære forretningsmodellen.

Forfatterne tilbyr derfor en ‘Starthjelp’ for sirkulære oppstartsvirksomheter som inkluderer; en beskrivelse av sirkulære forretningsmodeller med case illustrasjon fra Looping AS, en regnskapsordbok for gründere, bruk av regnskapsrådgiver, valg av regnskapssystem, ulike former for rapportering, overveielser med hensyn til virksomhetens finansiering, kontantstrømmer og likviditet, og som sammenfattes i åtte ‘tips til deg som er gründer’.

I kapittel 10 gir Hans Christian Ellefsen, Lene Naustvik Sundalskleiv, Hans Roger Granrud og Christine Lundberg Larsen leseren en grundig gjennomgang av de mange ulike og konkurrerende standardene for bærekraftsrapportering, og de utfordringene som fragmenteringen innebærer for alle interessenter som skal produsere og lese de mange ulike rapportene. Integrert rapportering, der virksomheten har gått fra to separate rapporter for hhv finansregnskapet og bærekraft til en samlet års- og bærekraftsrapport er fremdeles meget uvanlig. Norgesgruppen ASA er en av få gode eksempler på integrert rapportering. Bærekraftsrapporteringen blir fragmentert så lenge den ikke er integrert med finansregnskapet. Fragmenteringen skaper også bedre forutsetning for grønnvasking, herunder underrapportering av finansiell risiko knyttet til klimaendringer (strandede eiendeler m.m.). Men fragmenteringen kan meget vel bli drastisk redusert med innføringen av den nyeste og lovpålagte standarden European Sustainability Reporting Standard (ESRS), som også norske virksomheter må følge. I tillegg får leseren også en introduksjon til den nye nordiske standardarden for små og mellomstore bedrifter; Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Forfatterne viser til sine casestudier og at de har opplevd at noen virksomheter kaller seg sirkulære uten at det er åpenbart hvordan sirkelen faktisk er sammensatt og hvordan den sluttes. En grunn kan være at virksomhetene faktisk ikke er sirkulære, en annen at sirkelen oppnås i en sammensatt verdikjede over flere virksomheter, en tredje grunn kan være at virksomhetens talspersoner mangler et rammeverk med språk og modeller som gjør det mulig å beskrive og vise sirkelen for interessentene. Bærekraftsrapportering tilbyr et rammeverk som kan spille en slik strategisk rolle for å beskrive og vise virksomhetens sirkel. Ett sentralt element i bærekraftsrapporten er en beskrivelse av den sirkulære forretningsmodellen slik at interessentene kan se og forstå hvordan sirkelen er sammensatt og sluttes, og hvordan den sirkulære forretningsmodellen påvirker virksomhetens utvikling, stilling og resultat. Forfatterne påpeker at en slik sirkulær bærekraftsrapportering snart blir aktuell for de store selskapene i EU/EØS siden det

er foreslått en endring i regnskapsdirektivet med en tilsvarende ny § 2-4 i regnskapsloven.

I kapittel 11 oppsummerer Christine Lundberg Larsen og Kjell Tryggestad det hele, og peker på sannsynlige utviklingstrekk fremover.

Referanser

Berg, I. S., Holand, A. M. & Nystad, Ø. (2023). Sentrale verdivalg for reell bærekraft. Avgjørende grep for samskapt verdiskaping. Praktisk økonomi & finans, 39(I), 92–108. https://doi. org/10.18261/pof.39.1.9

Boye, E. (2019). Sirkulær framtid – om skiftet fra lineær til sirkulær økonomi. Framtiden i våre hender.

Burchell, S., Clubb, C., Hopwood, A., Hughes, A. & Nahapiet, J. (1980). The roles of accounting in organizations and society. Accounting, Organizations and Society, 5, 5–27.

Callon, M. (1986). Some elements of a sociology of translation: Domestication of the scallops and fishermen of St. Brieuc Bay. I J. Law (Red.), Power, action and belief: A new sociology of knowledge? (s. 196–233). Routledge.

Callon, M. (1998). The embeddedness of economic markets in economics. In M. Callon (Ed.), The laws of the markets (s. 1–57). Oxford: Blackwell Publishers/The Sociological Review.

Callon, M. (2007). What does it mean to say that economics is performative? I D. MacKenzie, F. Muniesa & L. Siu (Red.), Do economics make markets? (s. 311–357). Princeton University Press

Callon, M. (2009). Civilizing Markets: Carbon Trading between in Vitro and in Vivo Experiments. Accounting, Organization and Society, 34, 535-548. http://dx.doi.org/10.1016/j. aos.2008.04.003

Callon, M., Lascoumes, P. & Barthe, Y. (2009). Acting in an uncertain world: An essay on technical democracy. MIT Press.

Callon, M., Meadel, C. & Rabeharisoa, V. (2002). The economy of qualities. Economy and Society 31, no. 2: 194–217

Christensen, M., Skærbæk, P. & Tryggestad, K. (2019). Contested organizational change and accounting in trials of incompatability. Management Accounting Research, 45. https://doi. org/10.1016/j.mar.2019.03.001

Circle Economy. (2020). The circularity gap report Norway 2020. https://www.circularity-gap. world/norway

Cochoy, F. (2014). A theory of ‘agencing’: On Michel Callon’s contribution to organizational knowledge and practice. I P. S. Adler, P. du Gay, G. Morgan & M. Reed (Red.), The Oxford handbook of sociology, social theory and organizational studies (kap. 6). Oxford University Press.

Corvellec, H., Ek, R., Zapata, P. & Campos, M. J. Z. (2018). Acting on distances: A topology of accounting inscriptions. Accounting, Organizations and Society, 67, 56–65. https://doi. org/10.1016/j.aos.2016.02.005

Corvellec, H., Böhm, S., Stowell, A. & Valenzuela., F. (2020). Introduction to the contested realities of the circular economy. Culture and Organization, 26(2), 97–102. https://doi.org/10 .1080/14759551.2020.1717733

Czarniawska, B. (2007). Shadowing and other techniques for doing field work in modern society Copenhagen Business School Press.

Czarniawska, B. & Hernes, T. (Red.). (2020). Actor-network theory and organizing (2. utg.). Studentlitteratur.

Ellen MacArthur Foundation. (2013). Towards the circular economy vol. 1: An economic and business rationale for an accelerated transition. https://www.ellenmacarthurfoundation.

org/assets/downloads/publications/Ellen-MacArthur-Foundation-Towards-the-CircularEconomy-vol.1.pdf

Ellen MacArthur Foundation. (2021). ReValU-Parts: Rethinking the value of used parts. https:// emf.thirdlight.com/link/j7rff9phd3rb-ecb9c5/@/preview/1?o

European Commission. (2017). Circular economy. https://ec.europa.eu/growth/industry/ sustainability_en

European Commission. (2020). A new circular economy action plan for a cleaner and more competitive Europe. https://ec.europa.eu/environment/strategy/circular-economy-actionplan_en

Fallan, E. (2016). Environmental reporting regulations and reporting practices. Social and Environmental Accountability Journal, 36(1), 34–55.

Fallan, E. & Granrud, H. R. (2020). Attestasjon av rapportering om sosiale, miljømessige og økonomiske forhold (miljø-, samfunnsansvars- og bærekraftsrapportering). I T. D. Stenvold & M. M. Degerstrøm (Red.), Revisjonshandlinger i praksis (s. 361–392). Fagbokforlaget.

Fallan, L. & Pettersen, I. J. (2016). Bedriftsøkonomiske atferdsteorier. Endrede perspektiver på atferd, koordinering og organisering. Fagbokforlaget.

Garud, R. & Gehman, J. (2012). Metatheoretical perspectives on sustainability journeys: Evolutionary, relational and durational. Research Policy, 41, 980–995.

Georg, S. & Justesen, L. (2017). Counting to zero – accounting for a green building. Accounting, Auditing and Accountability Journal, 30(5), 1065–1081.

Gleeson-White, J. (2014). Six capitals. The revolution capitalism has to have – or can accountants save the planet? Allan Unwin.

Greenpeace. (2021, 4. november). Norge ble kåret til «dagens fossil». https://www.greenpeace. org/norway/nyheter/49345/norge-ble-karet-til-dagens-fossil/ Hopwood, A. G. (2009). Accounting and the environment. Accounting, Organizations and Society, 34(3–4), 433–439. https://doi.org/10.1016/j.aos.2009.03.002

Hopwood, A. G., Unerman, J. & Fries, J. (Red.). (2010). Accounting for sustainability: Practical insights. Earthscan.

Hugosson, M., Stevik, K., Søberg, P. & Tryggestad, K. (2019). Forming innovative projects in sustainable construction – how socio-technical connectivity shapes the building project and its context. I M. I. Havenvid, Å. Linné, L. E. Bygballe & C. Harty (Red.), The connectivity of innovation in the construction industry (s. 11–31). Routledge.

Johnson, C., Webster, K. & Blériot, J. (2013). A new dynamic: Effective business in a circular economy. Ellen MacArthur Foundation.

Jørgensen, S., Pedersen, L. J. T. & Skard, S. E. R. (2019). På vei mot sirkulære forretningsmodeller i varehandelen. Praktisk økonomi & finans, 35(1), 46–60.

Justesen, L. & Mouritsen, J. (2011). Effects of actor-network theory in accounting research. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 24(2), 161–193. https://doi.org/10.1108/09513571111100672

Korhonen, J., Honkasalo, A. & Seppälä, J. (2018). Circular economy: The concept and its limitations. Ecological Economics, 143, 37–46. https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2017.06.041

Larrinaga, C. & Garcia-Torea, N. (2021). An ecological critique of accounting: The circular economy and COVID-19. Critical Perspectives on Accounting, 82 https://doi.org/10.1016/j. cpa.2021.102320.

Latour, B.. (2005). Reassembling the social: An introduction to actor–network theory. Oxford University Press.

Latour, B. (2017). Facing Gaia. Eight lectures on the new climatic regime (C. Porter, Overs.). Polity Press. (Opprinnelig utgitt 2015)

Latour, B. (2018). Down to Earth: Politics in the new climatic regime (C. Porter, Overs.). Polity Press. (Opprinnelig utgitt 2017)

Lieder, M. & Rashid, A. (2016). Towards a circular economy implementation: A comprehensive review in context of manufacturing industry. Journal of Cleaner Production, 115, 36–51.

https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2015.12.042

O’Dwyer, B. & Unerman, J. (2020). Shifting the focus of sustainability accounting from impacts to risks and dependencies: Researching the transformative potential of TCFD reporting. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 33(5), 1113–1141.

Pontoppidan, C. A. & Haarman, N. K. (2020). ESG i den eksterne rapportering: Et komplekst landskab af standarder og ratingbureauer. Finans/Invest, 2, 14–19.

Reijonen, S. & Tryggestad, K. (2012). The dynamic signification of product qualities: On the possibility of «greening» markets. Consumption Markets & Culture, 15(2), 213–234.

Revellino, S. & Mouritsen, J. (2015). Accounting as an engine: The performativity of calculative practices and the dynamics of innovation. Management Accounting Research, 28, 31–49. https://doi.org/10.1016/j.mar.2015.04.005

Pollack, J. & Clegg, S. (2023). Uncovering the role of non-human actors in projects. I G. M. Winch, M. Brunet & D. Cao (Red.), Research handbook on complex project organizing (s. 117–126). Edward Elgard Publishing.

Pucci, R. & Skærbæk, P. (2020). The co-performation of financial economics in accounting standard-setting: A study of the translation of the expected credit loss model in IFRS 9. Accounting, Organizations and Society, 81. https://doi.org/10.1016/j.aos.2019.101076

Rognstad, H. (2016). Sirkulær økonomi – skape mer med mindre. Tankesmien Agenda.

Samuelson, P. A. & Nordhaus, W. D. (2001). Economics (17. utg.). McGraw-Hill.

Skærbæk, P. & Tryggestad, K. (2010). The role of accounting devices in performing corporate strategy. Accounting, Organizations and Society, 35(1), 108–124. https://doi.org/10.1016/j. aos.2009.01.003

Stål, H. I. & Corvellec, H. (2018). A decoupling perspective on circular business model implementation: Illustrations from Swedish apparel. Journal of Cleaner Production, 171, 630–643.

Thaler, R. (1999). Mental accounting matters. Journal of Behavioral Decision Making, 12(3), 183–206.

Tryggestad, K. (2005). Natural and political markets – organizing the transfer of technology and knowledge. Economy and Society, 34(4), 589–611.

United Nations Development Programme. (2020). Human development report. The next frontier human development and the Anthropocene. http://www.hdr.undp.org/sites/default/files/ hdr2020.pdf

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (1987). Vår felles framtid (O. Dahl., F. Hansen, B. Helle, B. Herstad, O. Odland & K. Røe, Overs.). Tiden Norsk Forlag.

Yong, R. (2007). The circular economy in China. Journal of Material Cycles and Waste Management, (9), 121–129. https://doi.org/10.1007/s10163-007-0183-z