25
og de som ikke er det, drives i stor grad etter bedriftsøkonomiske prinsip per. Offentlige og ideelle organisasjoner må ikke nødvendigvis forholde seg til krav om lønnsomhet, men de møtes likevel med krav om produk tivitet og ressurseffektivitet. Disse kravene medfører at også offentlige og ideelle organisasjoner i stor grad drives etter bedriftsøkonomiske prinsip per. Alle organisasjoner påvirker enten direkte eller indirekte omgivelsene på en måte som nødvendiggjør bevissthet og handling fra organisasjonens side. Det vil si at det oppstår problemer på grunn av driften, som organisa sjonen er nødt til å forholde seg til. I Vålerengas tilfelle var det grupperinger blant supporterne som var problemet. Vålerenga kunne slik sett lagt skylden på supporterne eller på manglende politi og regelverk. De kunne fortsatt som før og håpet på at rasismen og tribunevolden ville gå over av seg selv. I stedet valgte de å gjøre fundamentale endringer i måten de drev klubben på. I tillegg inngikk de samarbeid med andre klubber og med Norges Fotballforbund for å gjøre noe med problemet. På forskjellige måter vil de fleste organisasjoner – om ikke alle – oppleve at deres tilstedeværelse og aktiviteter har negative følger for samfunnet og miljøet. Disse konsekvensene kan organisasjonene ignorere, eller de kan ta ansvar for dem. Man blir ikke pålagt å ta ansvar – det er snarere et handlingsalternativ blant mange som organisasjonen kan velge. Og i konkurranse med andre viktige hensyn velger mange organisa sjoner å ignorere ansvaret overfor samfunn og miljø. Det er ikke uten grunn at mange organisasjoner lar ansvarlighet komme i andre rekke. Det finnes en rekke sterke insentiver som motvirker organi sasjoners tilbøyelighet til å ta ansvar. Uansett hvilke målsettinger bedrifts ledere måtte ha, forventes de å levere økonomiske resultater på relativt kort sikt. Oppmerksomheten vil dermed være rettet mot neste ytelses måling: Kvartalsvise rapporter, årsrapporter og så videre. For børsnoterte selskaper fungerer også aksjeprisen som et relativt umiddelbart barometer for hvorvidt finansmarkedene ser på ledernes disponeringer som lønn somhetsfremmende. Denne typen press for å levere økonomiske resultater er realiteten i samtidens markeder: Så lenge den rådende oppfatningen av samfunnsansvar er at det ikke lønner seg, vil det finnes sterke drivkrefter som motvirker ansvar. Dermed er det en reell fare for at oppmerksomhe ten til sosiale og miljømessige målsettinger fortrenges systematisk, på en slik måte at organisasjoner ikke evner å realisere intensjoner om ansvarlig eller bærekraftig forretningsdrift.1
[[ill. p
Vi refererer vekselsvis til ansvarlighet og bærekraft, da begge er relevante. Vi forstår bærekraft som en utviklingsprosess hvor sosiokulturelle, miljømessige og økonomiske ressurser ivaretas på en måte som muliggjør at både nåtidens og fremtidens behov kan dekkes. Vi forstår begrepet ansvarlighet som mer fundamentalt enn bærekraft, i den forstand at vi kan snakke om individers og organisasjoners ansvar for å opptre bærekraftig. For bedrifter benyttes begge med referanse til strategier og målsettinger for sosial og miljømessig ytelse. 1
103331 GRMAT Ansvarlig og lønnsom 130101.indd 25
25.06.13 17:43