Generasjon 3

IT og digitaliseringen skal effektivisere de interne prosessene. Dette er tiden da Lean-konsulenter er knyttet til praktisk talt enhver virksomhet, og det finnes utallige prosjekter rundt å analysere og optimalisere arbeidsflyter.

Det blir klart at systemene i større grad må kunne snakke sammen, og de skreddersydde lokale systemene erstattes av standardiserte systemer. Det er ikke bare et spørsmål om å kjøpe standardsystemer; det stilles også krav om større enhetlighet på tvers av organisasjonen slik at systemene kan snakke sammen. De økende kravene til standardiseringer gjør at prosesser og arbeidsflyter i større grad må tilpasses systemene enn omvendt. Av og til betyr dette noe forringelse og gjør det mer tungvint sammenlignet med tidligere måter å løse oppgavene på. Til gjengjeld bidrar det til å effektivisere interne prosedyrer og muliggjøre bedre koordinering og sammenheng.

Det utarbeides sentrale digitaliseringsstrategier med særlig vekt på effektivisering av de administrative prosessene og sentralt forankrede prosjekter. Og ledelsen er opptatt av å oppmuntre til effektivitet og få implementert IT-systemene.

Det hele er ofte prosjektorientert med styre- og følgegrupper og hyppig oppfølging. Og IT- og/eller digitaliseringsavdelingen – dette oppstår typisk her – får større innflytelse og betydning, og blir betraktet som en leverandør av infrastruktur og effektiviseringer.

Etter hvert som prosessene modnes og forståelsen av de digitale teknologiene blir større, begynner oppmerksomheten og innholdet rundt digitalisering å endre seg og bli mer omfattende. Det er trinnet fra Generasjon 2 til 3 som er det høyeste, for på det trinnet fungerer ikke lenger den gamle tankegangen dersom mulighetene skal utnyttes for alvor.

Virksomhetene opplever at de blir presset av nye aktører som endrer markedet og tvinger dem til nytenkning i form av løsninger og produkter, og de begynner å involvere kundene mer i utviklingen for å sikre at kundens krav og forventninger innfris. Standardprodukter er ikke lenger tilstrekkelig, og virksomheter trenger nye evner til å skape verdier og omsetning på tvers av avdelinger, sektorer, sammen med kunder og andre samarbeidspartnere, og her spiller teknologiene også en skapende rolle.

I offentlig sektor skjer noe tilsvarende. Her hjelpes utviklingen på vei av den fellesoffentlige og den felleskommunale digitaliseringsstrategien, og det rettes større oppmerksomhet mot å involvere innbyggerne.

I denne generasjonen blir det digitale en del av selve tjenesten eller produktet. Det kommer til å handle om hvordan vi kan utnytte teknologien til å revurdere kjernetjenesten vår og måten vi utfører den på. Det krever en nysgjerrig og åpen tilnærming til digitale teknologier og hvordan de kan brukes til å levere tjenester på nye måter, som bedre imøtekommer kundenes forventninger og krav.

Dette krever økt samarbeid med kunden, og det krever eksperimenter hvor ting prøves ut sammen med kunden og gjerne hurtig, slik at det raskt blir avklart om forsøket fører til riktig sted eller ikke.

Det krever at organisasjonen erkjenner at forkastede eksperimenter ikke er feil, men resultatet av en nødvendig prosess med å prøve til man står igjen med det riktige. Og det krever evnen til å kunne se en suksess og raskt skalere den opp fra pilot til full skala.

Magefølelsen blir viktig – i denne generasjonen kan ikke alt gjennomarbeides etter grundige businesscaser. I beslutninger er det viktig å tro på digitale teknologiers evne til å levere tjenester på nye måter til fordel for kunden, men også for virksomheten eller organisasjonen, enten i form av besparelser eller nye inntekter … eller begge deler.

Kunden og innbyggeren kommer i større grad i sentrum enn i Generasjon 1 og 2. Deres ønsker må imøtekommes, ofte på nye måter, og de er aktive medskapere av løsningene og tjenestene.