Forord

De siste årene har endringer skjedd raskt. Det er denne boken et godt eksempel på. For et drøyt år siden ga jeg ut boken Digital transformasjon, som jeg avsluttet med et første utkast til en fremtidig Generasjon 5. Det siste året har mange av trendene jeg påpekte den gang, blitt forsterket, og i lys av den utviklingen og den nyeste forskningslitteraturen har jeg utviklet Generasjon 5 i min generasjonsmodell.

Du kan selvsagt lese om Generasjon 5 her i boken, men den nye generasjonen innebærer også en rekke endringer i hva din organisasjon og du som leder må mestre når det kommer til digital transformasjon. Derfor ble en ny utgave av boken nødvendig, og det er denne utgaven du nå sitter med. Sammenlignet med førsteutgaven er det en rekke endringer. Først og fremst er det lagt til tre nye kapitler som handler om ditt personlige lederskap i en tid hvor krav og forventninger fra kunder, innbyggere, samarbeidspartnere, ansatte og samfunnet som helhet endrer lederrollen på en rekke områder. Styrets arbeid er også tatt med i boken, fordi styret spiller en avgjørende rolle i digital transformasjon. Enten vi snakker styrer i selskaper eller politiske styrer, blir teknologisk kunnskap, innsikt og visjon nødvendige kompetanser.

Men også de ti evnene fra den første boken er oppdatert i lys av Generasjon 5. I flere av kapitlene har det vært nødvendig med betydelige omskrivninger for å gi rom for mer vekt på kompetanse, arbeidet med data og mulighetene som ligger i for eksempel kunstig

intelligens. Jeg vil påstå at du vil finne ny innsikt i denne utgaven, selv om du har lest den originale versjonen av Digital transformasjon. Og nye lesere kan selvsagt begynne her.

Det var litt tilfeldig at jeg fikk en interesse for digitalisering og digital transformasjon. Jeg har en cand.merc. i International Business og hadde en sosialkonstruktivistisk bakgrunn – med andre ord en bakgrunn hvor teorien og dermed vår måte å se og snakke om ting på er med på å forme virkeligheten vi lever i. Vi kastes ikke bare inn i en verden. Vi er aktivt med på å forme den gjennom vår måte å oppfatte den på, og vi finner egentlig mening i den først når vi har ord og begreper for den.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive en doktorgrad om samarbeidet mellom østeuropeere og vesteuropeere. Dette var på begynnelsen av 1990-tallet og bare noen år etter murens fall, som hadde delt øst og vest gjennom den kalde krigen. Men etter hvert som Internett begynte å bli utbredt, ble jeg nysgjerrig på hva det kom til å bety for vår måte å oppfatte verden og virksomheter på. Internett endret mye; vi ble forbundet med resten av verden på en ny måte, fysisk avstand og fysisk tilstedeværelse ble mindre avgjørende for kommunikasjon og utveksling av ideer, kunnskap og holdninger.

Samtidig betydde IT i kombinasjon med Internett at mange hittil arbeidskrevende oppgaver kunne automatiseres, at prosesser kunne integreres i større grad og koordineres bedre, og at kunder og innbyggere i større grad kunne betjene seg selv.

Alt dette var store endringer, og da jeg skrev min doktorgradsavhandling for over 20 år siden, var det med dette som utgangspunkt: Hva gjør internett og IT med oss? Hva gjør det med ledelse, hva gjør det med organisasjoner, virksomheter og institusjoner? Hvordan omstiller vi oss? Trenger vi nye begreper og nye måter å oppfatte verden på?

På en måte kan man si at førsteutgaven av denne boken fra 2018 var et svar 20 år senere. Denne boken er et slags oppfølgingssvar, hvor jeg dels på bakgrunn av utviklingen av Generasjon 5 av digital

modenhet samt på bakgrunn av mine kurs, workshops og møter i årene etter første utgave har fått en dypere innsikt i hva som er kjernepunktene, og hva som teknologisk venter rett rundt hjørnet. Men det er viktig å understreke at boken fortsatt ikke er et fasitsvar. Teknologiene utvikler seg, og vi utvikler oss med dem.

Vi har en tendens til å snakke om digitalisering som om det er noe nytt, men det er en utvikling som for enkelte virksomheter har pågått lenge.

Noen virksomheter og organisasjoner har tilpasset seg fortløpende, andre kun delvis, mens enkelte dessverre knapt har begynt.

Selv om mange virksomheter tilpasser seg, mangler de ofte det siste steget, som også er det vanskeligste: Å endre hele tankesettet slik at det passer mulighetene og utfordringene som nye teknologier gir. Det handler ikke bare om å ansette folk som er flinke til å bruke teknologiene. De fleste virksomheter og organisasjoner vil ha behov for å tenke ledelse, rammer, samarbeid, teknologi og innovasjon på nye måter, og de vil ikke minst måtte venne seg til å betrakte kunder og innbyggere som individer med krav og forventninger om å få skreddersydde løsninger, der teknologiene brukes til å skape verdier for nettopp dem.

I flere hundre år har vi vært påvirket av industrisamfunnets lineære logikker og produksjonsformer. De digitale teknologiene er langt mer komplekse, potensielt disruptive og stiller andre krav. Nøye planlegging og størrelse er ingen garanti for overlevelse, for ikke å snakke om suksess. Tvert imot. Den teknologiske og digitale utviklingen krever en evne til hurtig omstilling og til å endre produkter og tjenester fortløpende, på samme måte som virksomheter og organisasjoner får mer ut av å være en del av gjensidig forpliktende og verdiskapende samarbeid sammenlignet med tradisjonelle, toppstyrte verdikjeder.

Man kan si at virksomheter og organisasjoner i store trekk har blitt flinke til å bruke teknologiene til å skape mer effektive arbeids-

flyter og spare på ressurser. Det bør de fortsette med. Men oppmerksomheten må i økende grad rettes mot hvordan teknologiene brukes til å skape nye forretningsmodeller ut fra hvordan de kan bidra til å løse kundenes behov på nye måter.

Det blir også aktuelt for virksomheten og organisasjonen å balansere mellom bruk av data, AI og kunnskap om kunden til å skape hyperindividuelle og proaktive tilbud og for å unngå å tråkke over grensen for hva kunden vil oppfatte som plaging eller utidig innblanding. Og de ansatte må ha rammer som gir mening i jobben de skal utføre overfor kunder og innbyggere. Digital transformasjon stiller nye og store krav til lederen. Dette gjelder overfor kunder og innbyggere, samarbeidspartnere og samfunnet generelt, hvor det stilles økende krav til virksomheter og organisasjoner om å opptre ansvarlig, bærekraftig og etisk. Og det gjelder overfor de ansatte, som forventer å få muligheten til å bruke og utvikle sine kompetanser i en jobb som gir mening.

Den danske filosofen Søren Kierkegaard sa at hvis man virkelig skal ta et menneske til et bestemt sted, må man først og fremst sørge for å finne ut hvor mennesket er, og starte derfra.

Forhåpentligvis vil du som leser føle at jeg finner deg der du er – uansett om du har kommet langt eller nettopp har begynt med digital transformasjon. Boken er ikke ment å være en tung, teoretisk bok, men en bruksbok som er enkel å følge, og som gir en bevissthet om hvor virksomheten eller organisasjonen er, og hva man må lære før man kan gå videre til neste trappetrinn i den digitale utviklingen.

Boken vil ikke veilede deg steg for steg gjennom digital transformasjon. Hver virksomhet og hver organisasjon må finne sin egen vei som er tilpasset den konkrete omstendigheten. Men den beskriver konkrete, nødvendige evner og gir noen refleksjoner og råd til transformasjonen. For å komme tilbake til min bakgrunn som sosialkonstruktivist er jeg overbevist om at refleksjoner og bevissthet er avgjørende når vi skal bruke digitale teknologier. Først når

vi har dem på plass, kan vi skape mening i en stadig mer kompleks virkelighet med utallige endringer, men også utallige muligheter.

Selv om boken ikke er en teoribok, er den basert på solid teoretisk kunnskap, som jeg har tilegnet meg gjennom flere tiår som ansatt ved danske universiteter. Jeg står på skuldrene til mange menneskers forskning, som er inkludert i boken i tillegg til min egen. Den er også basert på like mange år som praktiker. Jeg har nemlig alltid jobbet for å forene teori og praksis, og jeg har stor tro på at dette gir størst verdi og innsikt. Jeg har avholdt hundrevis av kurs og foredrag, jeg har undervist, og jeg har gitt råd til virksomheter og driver i dag min egen virksomhet på heltid. Og nå synes jeg at jeg har fått en erfaring og kunnskap som jeg gjerne vil gi videre i et større omfang.

I forbindelse med arbeidet med denne utgaven har jeg, sammen med Anja Reinwald og Peter Søndergaard, utviklet online-verktøyer, hvor du har mulighet til å kartlegge og teste hhv. din egen organisasjons digitale modenhet og deres evner til digital transformasjon, jf. de 10+3 evnene som jeg beskriver i denne boken. Du finner en lenke til verktøyene og testene her: https://di2x.com/tools.

De ti utvalgte organisatoriske og de tre personlige evnene som boken tar for seg, krever som alle andre evner øvelse, vedlikehold og bevissthet om hva de skal brukes til. Her som i resten av boken er ikke evnene i seg selv det viktige. Det er evner som vil hjelpe oss til å skape større verdi for kunder og innbyggere, og som vil være en styrke i det stadig foranderlige og konkurransemessige landskapet. Teknologiene er for så vidt heller ikke spesielt interessante i seg selv. Det er deres potensial til å skape endringer og bedre løsninger som er det viktige. Den dagen det kommer en ny evne eller en ny teknologi som kan løse en oppgave enda bedre, er det på tide å supplere eller bytte ut.

Sagt litt høytidelig er det dette boken dreier seg om: Hvordan gjør vi, virksomheter og organisasjoner, verden til et bedre sted ved

å ta i bruk de nye teknologiene og mestre evnene som skal til for å bringe dem i spill og transformere nåværende praksis?

De evnene jeg har utviklet opp gjennom årene, og som har gjort meg i stand til å skrive boken, skylder jeg veldig mange mennesker en stor takk for. Kollegene i mitt universitetsvirke, Michael Fast, Jette Lundin, Peter Axel Nielsen, Jan Damsgaard, Reimer Ivang, Lars Mathiassen, Omar El-Sawy, Olivia B. Nielsen og Joe Peppard for å nevne noen.

Mine kolleger og ansatte, og spesielt Anja Reinwald, for diskusjoner opp gjennom årene og for å ha bidratt med egen forskning til utvikling av flere av evnene. Jeg skylder også en stor takk til Eirin Folde og de mange studentene, kursdeltakerne og lederne som jeg har hatt gleden av å undervise, holde foredrag og workshops for, og ikke minst gå i dialog med opp gjennom årene.

Og tusen takk til Susanne Sayers for dine gode og relevante spørsmål og ikke minst for måten du har klart å formulere og skrive ned mine tanker og ideer på. Uten deg hadde ikke boken blitt til. Og takk til mine to barn, Helene og Hans Christian, som opp gjennom årene har lært meg om hvordan barn og unge bruker teknologi uten problemer, hvordan generasjonen deres tenker om den digitale verdenen de vokser opp i, og hva den betyr for dem som mennesker, men også for å hele tiden utfordre min egen vanetenkning. Uten dere hadde ikke min virkelighet blitt som den er.