Fem vesentlige forandringer

med sammenkobling av data fra flere kilder kan veksles til en sømløs tjeneste, spesielt tilpasset hver enkelt.

Men i dette konkrete eksempelet kreves det en endring av tenkemåten i helsesystemet og en større forståelse for hva en god løsning er for innbyggeren. Som sagt: Digital transformasjon er også svært relevant for offentlig sektor. Den har et potensial til å skape bedre løsninger og større livskvalitet, samtidig som den kan spare ressurser slik at de kan brukes der behovet er størst. Vi trenger begge deler.

Heldigvis er min erfaring at danske ledere i stadig større omfang erkjenner at de står overfor en utfordring. Men de føler seg ikke alltid rustet til å lede sine ansatte inn i den nye digitale virkeligheten, og ofte mangler de et felles språk å snakke om utviklingen på. De ønsker å ta ansvar og bidra til den digitale transformasjonen av virksomheten eller organisasjonen, men ofte vet de ikke hvor de skal begynne.

De har et behov for nye lederegenskaper og å kunne tenke digitalt – med andre ord et digitalt tankesett. Eller slik flere ledere jeg opp gjennom årene har hatt på kurs, har sagt det: «Jeg erkjenner min begrensede innsikt i digitalisering. Det vil bare ikke gå dersom vi som ledere skal lede en virksomhet inn i den digitale tidsalderen.»

Det har de rett i, og det er oppmuntrende at så mange er oppmerksomme på det. Men selv om lederne altså erkjenner behovet, er den konkrete overgangen til et nytt tankesett vanskelig for de fleste. Som mennesker liker vi ikke å si farvel til noe vi har brukt mesteparten av livet på å lære, og som føles trygt og kjent. Dersom du som leder har fått opplæring i nøye planlegging, kontroll og hierarkier som gode redskaper, er det ikke enkelt å ta i bruk et tankesett hvor smidighet, evne til rask omstilling og stadig utprøving av nye produkter og tjenester er et bedre svar på de fleste utfordringer. Du

har trolig vært veldig god på det du har gjort frem til nå – men plutselig er det ikke lenger det du skal gjøre. Du skal lære noe som er annerledes på mange måter. Det er ikke rart at dette spranget er vanskelig å ta for mange. Det er menneskelig, men det første steget er bevisstheten om nødvendighet, og den er til stede, fornemmer jeg.

Et digitalt tankesett betyr ikke at du som leder må være en superbruker eller spesialist. Et viktig poeng med den nåværende digitale omstillingen er at den har gått bort fra å ha teknologien i sentrum – teknologi er nå bare forutsetningen for en langt mer omfattende omstilling, som først og fremst stiller krav til måten man tenker og leder på. Teknologi bør bli en motor for forbedringer for både kunder og ansatte, i stedet for en kvernstein av frustrasjon. Man må ikke se på teknologisk utvikling som en utfordring, men heller som svaret på en rekke utfordringer. Du må ha forståelse for de nødvendige forandringene den digitale og teknologiske utviklingen medfører i din organisasjon, og hvilke krav dette stiller til dine lederoppgaver.

Høsten 2017 hadde jeg gleden av å ha Joe Peppard fra Center for Information System Research, MIT, på besøk. Han fremhevet fem forhold som er nye, og som man som leder må være oppmerksom på.

• Hastighet. Nye teknologier utvikles og introduseres i økende takt, data har blitt tilgjengelig i sanntid, datamaskinkraft øker eksponentielt, og dette krever at organisasjoner kan reagere raskt, men de må også kunne innarbeide nye teknologier hyppigere. Endringer er nå et grunnvilkår, og man kan ikke forvente pusterom. • Data. Datamengden vokser eksplosivt, og de fleste organisasjoner er klar over at det er verdi å hente dersom man kan forstå hvordan man bruker dem riktig. Det er imidlertid en krevende oppgave som fordrer investering slik at data får en brukbar form, og at relevante data og dataanalyser er tilgjengelige for de menneskene som skal bearbeide informasjonen.

• Connectivity, konnektivitet. Utviklingen av lett tilgjengelige, brukbare enheter, som for eksempel wearables og sensorer som kan kobles til nettverk og teknologiske plattformer, skaper en ny æra hvor alt er mer tilkoblet. Vi snakker om tingenes internett, men det går utover det, fordi det også kobler sammen ting og mennesker. Det krever oppmerksomhet rundt måten vi kobler sammen interne og eksterne systemer og enheter på, samtidig som vi mestrer bruk og deling av data med andre relevante parter. • Skyløsninger. Utbredelsen av skyløsninger har demokratisert tilgangen til teknologi fordi «skyen» gjør det enkelt å skalere tjenester opp og ned, akkurat som programvarelisenser og lagringsplass har blitt en abonnementstjeneste, og ikke noe man må eie. • Prisen på teknologi. Prisen har falt så dramatisk at selv svært små virksomheter, nesten uavhengig av størrelse og budsjett, kan få tilgang til de samme funksjonene og mulighetene som større organisasjoner. Det skaper nye forretningsmuligheter, og samtidig gjør det at gamle antakelser om fordelen med å være stor ikke alltid gjelder. Dette er nå spesielt tydelig i fremskrittene som skjer eksponentielt innen AI (kunstig intelligens) og maskinlæring, hvor økt kapasitet og fallende priser har gjort det mulig å behandle store datamengder.

Disse forandringene gir ikke bare virksomheter nye muligheter, men også kunder og innbyggere nye forventninger. Og både kunder og innbyggere bruker sine egne erfaringer med digitale teknologier og sin kunnskap til å stille nye krav og forventninger – to ord jeg kommer til å bruke mye underveis.

I et senere kapittel kommer jeg inn på hvordan virksomheter fremover kan lære å involvere kunder – for det offentliges vedkommende innbyggere – på en annen og mer likeverdig måte enn tidligere, når de skaper løsninger.