Trygt og godt på SFO: Utdrag

Page 1


Kari Stamland Gusfre og Ida Risanger Sjursø

Trygt og godt på SFO


Forord Ideen om å skrive fagbøker rettet mot ledelse og ansatte på skolefritidsordningen (SFO) kom i forbindelse med at Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger fikk i oppdrag å utarbeide utdanning og kurs for ledere på aktivitetsskolene (AKS) i Oslo kommune. I planleggingsfasen ble det tydelig at det var lite litteratur som var spesifikt rettet mot SFO, og derfor bestemte vi oss for å igangsette et skriveprosjekt. Vi vil takke Oslo kommune for at vi fikk anledning til å utforske og utvikle litteratur til dette fagfeltet. Våre tekster har blitt inspirert av studenttekster fra AKS-utdanningene og av intervjuer av ledere og ansatte på SFO. Intervjuene ble gjennomført våren og høsten 2020, en travel periode på SFO på grunn av koronapandemien. Noen av perspektivene som kommer fram i bøkene, er preget av at pandemien stilte særskilte krav til ledere og ansatte på SFO. Vi vil takke for at dere satte av tid til å la oss intervjue dere og var villige til å dele erfaringer med oss. Vi vil også takke ledelsen på Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som hadde tro på skriveprosjektet og støttet oss underveis. Vi vil takke forlagsredaktør Inger Johanne Holth og de utvalgte fagkonsulentene for gode og kritiske tilbakemeldinger. Til slutt vil vi takke hverandre for gode diskusjoner, for viljen til å være kritiske venner og for sammen å bygge opp denne bokserien. Elin Ødegård På vegne av forfattergruppa ved Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret, UiS.

5


Innhold Introduksjon til bokserien........................................................ 11 Innledning. . . . . . . . . . . .................................................................... 17 Kapittel 1 En helhetlig tilnærming............................................................ Forutsetninger for et trygt og godt miljø....................................... Flere nivåer i skolemiljøarbeidet. . ........................................... Et felles kunnskapsgrunnlag.................................................. Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

21 22 23 24 28

Kapittel 2 En viktig arena.. . . . .................................................................... SFO – en viktig arena i samfunnet. . ............................................... SFO – en viktig arena i skolen.. ..................................................... SFO – en viktig arena i barns liv.................................................... Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

31 31 32 37 38

Kapittel 3 SFO kan fremme barns helse, trivsel og læring.. ......................... SFO og vennskap.. . .................................................................... Vennskap er godt i seg selv................................................... Vennskap lindrer og beskytter............................................... Vennskap fremmer læring. . ................................................... Støtte til utvikling av vennskap mellom barn............................ Voksne er rollemodeller....................................................... Inkluderende aktiviteter.. ...................................................... Veiledning i sosial kompetanse.. ............................................. Mestring og livsmestring på SFO.................................................. Mestring og stress............................................................... Sosial støtte. . . ....................................................................

41 42 42 43 43 44 44 45 45 46 48 48

7


innhold

SFO kan fremme læring.............................................................. 49 Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. .................................... 51 Kapittel 4 Årsaker til at barn ikke har det trygt og godt på SFO.................. Hva var det som skjedde nå?.. ...................................................... Negative hendelser.................................................................... Mobbing............................................. ............................... Hvordan barnas digitale liv påvirker om det oppleves trygt og godt på SFO.. . . . . ................................................ ............................... Barn i sårbare situasjoner.. ........................... ............................... Ny på SFO. . ......................................... ............................... Erfaringer fra barnehagen. . .................... ............................... Den frie leken...................................... ............................... Individuelle egenskaper......................... ............................... En trygg og god SFO-ansatt.. ....................................................... En omsorgsfull og trygg omsorgsperson................................. En voksen med forventninger. . ............... ............................... Voksne som krenker barn.. ........................... ............................... Risikofaktorer..................................................................... Konsekvenser...................................... ............................... Forebyggende tiltak.............................. ............................... Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ..... ............................... Kapittel 5 Regler for et trygt og godt skolemiljø........................................ Å fremme helse, trivsel og læring................................................. Forebygging og nulltoleranse. . ..................................................... Problemløsning.......................................... ............................... Å følge med.............................................................................. Hvordan skal de voksne følge med?........................................ Å gripe inn................................................................................ Sikre og usikre observasjoner................................................ Hvordan gripe inn?.............................................................. Å varsle.. . . . . ............................................... ............................... Å undersøke............................................................................. SFO sin rolle i undersøkelsesfasen. . ......... ...............................

8

53 54 55 56 64 66 66 68 69 70 72 76 76 78 79 79 80 82

85 88 89 93 96 98 99 99 99 101 103 104


innhold

Å sette inn tiltak. . . . .................................................................... Tiltak for å stoppe mobbing.................................................. Tiltak mot mobbing på gruppenivå......................................... Elevens stemme og elevens beste.......................................... Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

105 105 107 108 109

Kapittel 6 Det viktige samarbeidet........................................................... Samarbeid med foresatte. . .......................................................... Samarbeid med barnehagen........................................................ Samarbeid med skolen............................................................... Samarbeid med skoleledelsen...................................................... Samarbeid med lærere............................................................... Samarbeid med lokalmiljøet........................................................ Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

111 113 115 117 117 118 120 121

Kapittel 7 En sammenfatning................................................................... 123 Litteraturliste. . . . . . .................................................................... 127

9


Introduksjon til bokserien Denne bokserien er skrevet av åtte ansatte ved Universitetet i Stavanger som alle har erfaring med SFO, enten som forelder, som ansatt eller som skoleleder. Gjennom vårt arbeid ved Universitetet i Stavanger har vi gjennom mange år forsket på og samarbeidet med kommuner over hele landet om å skape trygge og gode læringsmiljøer i barnehager og på skoler. Denne kunnskapen er aktuell og overførbar til SFO. Teks­ tene i bøkene bygger på erfaringer fra etter- og videreutdanninger på SFO og AKS. Vi har tatt i bruk studentoppgaver, og vi har intervjuet ledere og ansatte ved SFO-ordninger i Rogaland og Telemark. Innledningsvis ble det utarbeidet en felles intervjuguide som var grunnlaget for forfatternes intervjuer. Hensikten med intervjuene var å få fram ledere og ansatte sine erfaringer og tanker om skolefritidsordningen ut fra et inkluderende leke- og læringsperspektiv. Barnas og foreldrenes perspektiver blir beskrevet gjennom de ansattes utsagn, men vi har også latt oss inspirere av andres forskning på SFO. Ved hjelp av sitater fra ledere og ansatte på SFO vil beskrivelsene og drøftingene bli mer konkrete og bedre tilpasset SFO-hverdagen. På den måten vil teorier og modeller bli enklere å ta i bruk. Bokserien henvender seg til personalet på SFO, og målet er at bøkene skal tas i bruk i arbeidet med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Bøkene er også aktuelle for skoleeiere, PPT, skoleledere og lærere fordi deres interesse for og kunnskap om SFO er en forutsetning for å bygge kvalitet på SFO. Andre aktører i barns oppvekstmiljø, som barnehagelærere, studenter, fritidsledere, politikere og andre som er interessert i SFO og AKS, vil også kunne ha glede av disse bøkene.

11


introduksjon til bokserien

Serien har tittelen «Inkluderende leke- og læringsmiljø» og består av fem bøker med ulike temaer som til sammen belyser hva som kjennetegner et inkluderende leke- og læringsmiljø på SFO. Inkludering, lek og læringsmiljø er derfor sentrale begreper som drøftes og belyses fra ulike perspektiver i alle bøkene, men for å synliggjøre vår felles forståelse vil vi her i introduksjonen kort belyse begrepene som er grunnlaget for bokserien. De fleste er enige i at inkludering er en viktig verdi i samfunnet, og slik vi ser det, er SFO en arena som har særlige muligheter til å utvikle en inkluderende praksis. Barna som går på SFO, går også på skolen, og arbeidet med inkludering på SFO vil kunne ha betydning for skolens arbeid med å skape et trygt og godt skolemiljø, og det vil kunne ha betydning for arbeidet med å skape et inkluderende samfunn. Salamancaerklæringen (UNESCO, 1994) ble et viktig startpunkt for bevisstgjøringen av inkludering i norsk skole. I erklæringen ble det nedfelt prinsipper som Norge forpliktet seg til, og i 1997 ble inkluderingsbegrepet skrevet inn i læreplanen for skolen (LK06 Prinsipper for opplæringen). Etter den tid har vi fått flere nye læreplaner, men prinsippene om inkludering står fast, og de blir nå også nedfelt i nasjonal rammeplan for SFO. Her står det at SFO aktivt skal bidra til å danne fellesskap der alle barn kan delta og få en opplevelse av å høre til. SFO skal bidra til at barn opplever likeverd, sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med andre barn og med personalet (Utdanningsdirektoratet, 2021a). Dette er tydelige politiske signaler som viser hvilke krav og forventninger som stilles til ansatte på SFO. Det er skrevet mye om inkludering, og det er utarbeidet ulike teorier og modeller som kan hjelpe oss til å forstå begrepet. Vi vil trekke opp noen hovedlinjer som er vesentlige når det skal arbeides med kompetanse- og kvalitetsutvikling på SFO. Et viktig perspektiv er hvilket syn vi har på inkludering. Forstår vi begrepet ut fra et systemnivå, eller forstår vi det ut fra et individnivå? Vi har vist til den nasjonale rammeplanen for SFO som sier at alle barn skal ha en opplevelse av

12


introduksjon til bokserien

tilhørighet, men samtidig vet vi at ikke at alle barn opplever å høre til. Et planverk forandrer ikke praksis umiddelbart, men det kan være en start og en nødvendig drivkraft for å sette søkelyset på noen sentrale begreper og for å utvikle praksis. Teori kan hjelpe oss til å forstå ulike sider ved begrepet når vi skal arbeide for å utvikle et inkluderende leke- og læringsmiljø i SFO. Bachman og Haug (2006) skriver at vi kan forstå begrepet inkludering ut fra en smal eller en vid forståelsesramme. Dersom vi bruker en smal forståelsesramme, er vi først og fremst opptatt av enkeltindividet og hvilke behov barnet har for særskilt tilrettelegging, som utstyr, spe­ sial­rom og så videre. Dersom vi bruker en vid forståelsesramme, er det systemet og leke- og læringsmiljøet som står i sentrum. Ut fra en slik forståelse er det systemet og leke- og læringsmiljøet som må endres og tilpasses slik at alle barn har like stor opplevelse av å være inkludert. Dette er to ytterpunkter som kan hjelpe oss i arbeidet med å bli mer bevisst på vårt syn på inkludering. Er det barnet som skal tilpasses miljøet, eller skal miljøet tilpasses barnet? I praksis er det ofte ikke enten eller, men både og. Vår måte å tenke på kan ha en slagside som vi bør være bevisst på. Bevisstgjøringen er grunnlaget for endringer. SFO består av ansatte og barn som er ulike, og alle kan ha behov for tilrettelegging. Noen trenger tilrettelegging i en kort periode, andre trenger mer permanent tilrettelegging. Dette er sentralt i vårt syn på inkludering. Vi ser på mangfold og ulikhet som en styrke og ikke som en svakhet. Det vil derfor være vesentlig å kombinere en smal og en bred forståelsesramme. Forståelsesrammene må ikke bli motpoler, men må spille sammen. Vi ønsker å bidra til at inkluderingsbegrepet forstås ut fra et systemteoretisk perspektiv, der individ og system ses som sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Dette er vesentlig når vi setter søkelyset på hva som skal til for å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø på SFO. Vi beskriver SFO som en arena for lek og læring, og i nasjonal rammeplan for SFO har leken en sentral plass. Begrepet lek har vært

13


introduksjon til bokserien

mye omdiskutert, og det er ulike syn på hvordan leken kan forstås. Lillemyr (Becker mfl., 2019, s. 60) sier at det er vanskelig å enes om en klar definisjon av lek. Dette fordi leken er mangefasettert og i liten grad lar seg fange i en definisjon. Lek er barnas egen væremåte, den har en verdi i seg selv, den kan føre til glede, spenning, engasjement og opplevelse av vennskap. Lek er vesentlig for å få en opplevelse av fellesskap og det å høre til. Samtidig vet vi at ikke alle barn får tilgang til leken, og at det i leken kan forekomme krenkelser og mobbing (Marthinsen, 2018; Martinsen, 2021). Den barnestyrte eller frie leken bidrar til positive opplevelser når den er god, men den kan bidra til negative opplevelser når noen blir stengt ute fordi lekemiljøet ikke er inkluderende. Vi er opptatt av personalets ansvar for å følge med, tilrettelegge for og ivareta et lekemiljø som er inkluderende, slik at alle barn på SFO blir en del av fellesskapet. Læringsbegrepet er i liten grad løftet fram i nasjonal rammeplan, men slik vi ser det, foregår det læring på SFO. Ofte blir læring forbundet med noe vi gjør på skolen, og i et utdanningsperspektiv har læringen en klar intensjon; det settes konkrete mål og læringsutbyttet evalueres. Den formen for læring vi tradisjonelt ser i skolen møter mye motstand i SFO, og mange tar til orde for at det ikke skal være læring på SFO. Dette kan være et uttrykk for at læring blir forstått ut fra en snever skolastisk definisjon, der læring og undervisning ofte blir sammenblandet, og ikke ut fra en bred definisjon, der læring og danning ligger tett på hverandre (Biesta, 2014). Slik vi ser det, kan vi ikke unngå at det foregår læring, men det vesentlig er at vi har kunnskap om, og forstår og støtter barna i deres egne læringsprosesser. Barn lærer mens de leker, og de leker mens de lærer, men hva de lærer mens de leker, er ikke alltid like lett å beskrive. Personalet på SFO, som er tett på, er i en særskilt posisjon for å få innsikt i barnas læringsprosesser, da disse ofte kommer til uttrykk gjennom lek. Gjennom leken gir barna uttrykk for sine verdier, sine kunnskaper og sine ferdigheter, og i leken bearbeider de både gode og vonde opplevelser. Det å være i stand til å

14


introduksjon til bokserien

observere og forstå lærings- og danningsprosesser krever kompetanse både om lek og om læring. Ifølge Greve og Løndahl (2012) er aktiv deltakelse og anerkjennelse sentrale begreper for at personalet på SFO kan fremme læring i lek. Personalet må ha kompetanse, og de må ha rammevilkår som gir dem anledning til å være sammen med barna i aktiviteter og lek. Oppsummert kan vi si at gode leke- og læringskulturer kjennetegnes av at personalet legger vekt på emosjonell læring, humor, spontanitet og intimitet (Evertsen mfl., 2015). I tittelen bruker vi begrepet SFO (skolefritidsordning), vel vitende om at enkelte kommuner bruker begrepet AKS (aktivitetsskoler). Begrunnelsen vår for å bruke SFO er at begrepet brukes i lovverket og i nasjonal rammeplan for SFO, men vi vil gjerne slå et slag for å endre navnet til SFF (skolefritidsfellesskap). Et slikt navn vil signalisere at fellesskap og arbeid med inkludering er en hovedoppgave, og at det er en kobling til skolens arbeid med å skape trygge og gode miljøer fri for krenkelser og mobbing. Målet med bokserien er å bidra med faglitteratur for kva­li­tets­ut­ vik­ling i aktivitetsskoler og skolefritidsordninger i hele landet. Bøkene i serien har ulike perspektiver, men de bygger på et felles verdi- og kunnskapsgrunnlag. De kan leses som en serie, eller de kan tas i bruk hver for seg. Hvordan de brukes, vil være avhengig av hvilke satsningsområder som velges i kvalitetsutviklingsarbeidet på SFO. Bøkene har følgende titler og forfattere: • • • • •

Helhet og sammenheng på SFO – Elin Ødegård Trygt og godt på SFO – Kari Stamland Gusfre og Ida Risanger Sjursø Relasjoner, lek og læring på SFO – Svanaug Lunde og Ellen Elvethon Språkhverdagen på SFO – Gunn Helen Ofstad Fysisk miljø på SFO – Thomas Moser og Marianne Torve Martinsen

15


Innledning Denne boka bærer tittelen Trygt og godt på SFO. Vårt ønske er å bidra til økt forståelse av hvordan et inkluderende leke- og læringsmiljø på SFO forutsetter at barn opplever skolen og SFO som trygge og gode steder å være, slik det også er lovfestet gjennom opplæringslovens kapittel 9 A «Elevane sitt skolemiljø» (Opplæringslova, 1998). I arbeidet med å etablere og vedlikeholde et trygt og godt miljø på SFO knyttes SFO og skole uløselig sammen. Alle barn som har plass på SFO, har samtidig en plass på skolen. Barnas opplevelse av sitt miljø på disse to arenaene påvirkes gjensidig, og de voksne må derfor jevnlig snakke sammen og samarbeide om enkeltbarn og grupper av barn. Det er også helt avgjørende at skolen og SFO samarbeider godt med de foresatte, som har et grunnleggende behov for å få informasjon som gjør at de føler seg helt trygge på at barnet blir godt ivaretatt mens det er på SFO og på skolen. Foresatte er den viktigste ressursen i barnas liv, og det vil være gunstig om SFO og skolen både opp­munt­ rer foresatte og slipper dem til i arbeidet med å fremme barnas helse, trivsel og læring. De fleste barn som starter på SFO, har gått flere år i barnehagen, og for å sikre en trygg og god overgang til SFO og skole bør samarbeid mellom disse institusjonene være høyt prioritert. Mange skolefritidsordninger har gode erfaringer med å samarbeide med lokalmiljøet, blant annet for å kunne tilby et bredt spekter av aktiviteter som ivaretar mangfold og inkludering. Vi tar også til orde for at alle voksne har en lederrolle i barns oppvekstmiljø, og at de tilstreber å fylle rollen med utgangspunkt i felles forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til gode oppvekstsvilkår.

17


innledning

Boka er ment å formidle kunnskap om hvilke faktorer som er betydningsfulle i arbeidet med å etablere og vedlikeholde et trygt og godt miljø på SFO, hva som kan skape utrygghet, og hva de ansatte kan gjøre i situasjoner der barnets rettigheter ikke er innfridd. Vi ønsker å komme med innspill til hvordan lovverket kan forstås og omsettes til god praksis på SFO. Vi henvender oss dermed til ledere og ansatte i både SFO og skole. I teksten benytter vi begrepet skolemiljø slik det anvendes i lovverket, men presiserer at skolens plikter og krav knyttet til skolemiljø også gjelder for SFO. Kapittel 1 presenterer en modell som er ment å illustrere hvordan en helhetlig tilnærming er en helt nødvendig forutsetning for arbeidet med å skape trygge og gode leke- og læringsmiljøer på SFO og skole. Modellen skal synliggjøre hvilke aktører som må samhandle godt, og at ulike strategier i det systematiske arbeidet må ta utgangspunkt i et etablert og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Kapitlet gir også en oversikt over hvordan regelverket om skolemiljø er bygd opp, hvilket kunnskapsgrunnlag dette hviler på, og som bør ligge til grunn for god praksis. Vi beskriver hvordan utvikling og endring av praksis forutsetter gode implementeringsprosesser på SFO og skole. I kapittel 2 ser vi nærmere på hva som kjennetegner SFO, og hvordan SFO utgjør en viktig arena i samfunnet, i skolen og i barns liv i lys av et mer inkluderende oppvekstmiljø for barn. I kapittel 3 går vi inn på hvordan SFO kan ivareta barns grunnleggende behov for tilhørighet, mestring og utvikling. I kapittel 4 ser vi nærmere på hvilke faktorer som har betydning for at barn skal oppleve det trygt og godt på SFO, og hvilke faktorer som kan utgjøre en risiko. Kapittel 5 tar for seg regelverket om skolemiljø og utdyper hvordan dette kan omsettes til god praksis. Kapittel 6 handler om hvordan SFO kan samarbeide med barnehagen, skolen og foresatte for å skape og vedlikeholde et helhetlig og trygt miljø for barna. Kapittel 7 fungerer som et kort sammendrag der målet er å gi leseren en sammenfatning av hovedbudskapet i de foregående kapitlene.

18


innledning

Boka er skrevet med utgangspunkt i gjeldende regelverk om skolemiljø, nasjonal rammeplan for SFO, erfaringer med videreutdanning for AKS-ledere i Oslo kommune og intervjuer med ledere og andre ansatte på SFO i Rogaland og Telemark.

19


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.