Trygt og godt i barnehagen: Utdrag

Marianne Torve Martinsen (red.)

Trygt og godt i barnehagen

Barns rett til et godt psykososialt miljø

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-69956-7 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Lene Nyheim, Bardus Design Omslagsfoto: iStock©marcobir Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2021, Latvia Dette er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Prolog Forsidebildet viser støvler i forskjellige farger og størrelser og med forskjellige motiver. De fleste støvlene peker inn mot veggen, men det er også noen som står en helt annen vei. Støvlene skal fylles med barn, som hver har sin plass i barnegruppens fellesskap. Hva de har med seg hjemmefra, er forskjellig. Det er også det barna har med seg av erfaringer, ressurser og forventninger til barnehagedagen. På tross av barnas ulikheter, ressurser og forventninger, og om de noen ganger går en annen vei enn resten av gruppen de står på linje med, har personalet i barnehagen ansvar for å møte hver og en akkurat som de er. Personalet skal sikre at barna har et best mulig utgangspunkt for å ha det trygt og godt i barnehagen, og fremme et godt psykososialt miljø der barna opplever tilhørighet og fellesskap, lek og vennskap og får utviklet språk- og kommunikasjonsferdigheter og sin sosiale kompetanse i godt organiserte og stimulerende miljøer med god kvalitet. Støvlene i garderoben viser også møtestedet der barnas foreldre og personalet i barnehagen møtes, og hvor sam­ arbeidet skjer, som kjernen for barns utviklingsmuligheter. Vi håper denne boken vil være et bidrag på veien for å sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen.

På vegne av bokens bidragsytere, Ingrid Midteide Løkken

5

Forord Det å få være en del av fellesskapet og oppleve barnehagen som et trygt og godt sted er avgjørende for barns trivsel i barnehagen. Å få oppleve å høre til et felleskap har stor betydning for barnets liv her og nå, men vil også påvirke barnets trivsel på skolen og videre i livet. Å delta i lek er essensielt for barn, og det er godt dokumentert at i barnehagen vil barn leke, og de vil leke sammen med andre. Det å være en del av et lekende fellesskap gir barn en følelse av tilhørighet.

Fra 1. januar 2021 ble det gjennom nytt kapittel VIII i barnehage­ loven innført strengere og tydeligere regler som skal sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Det handler om at barn ikke skal oppleve å bli utsatt for krenkelser i barnehagen, og at personalet skal legge til rette for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer barns helse, trivsel, lek og læring.

Denne boken vil utdype barnehagelovens kapittel VIII, og løfte fram hvordan personalet kan ta i bruk forskningsbasert kunnskap i arbeidet med å fremme et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Bestemmelsene i kapittel VIII forutsetter at barnehagepersonalet har oppdatert og god kjennskap til regelverket og hva som kjenne­tegner et trygt og godt barnehagemiljø. Det er i den forbindelse nødvendig at personalet drøfter og reflekter over hva nulltoleranse og krenkelser som mobbing og utestenging innebærer, og hvilken rolle og betydning de har for å sikre barna et trygt og godt psyko­sosialt barne­ hagemiljø. Oppmerksomheten i kapitlene retter seg mot personalets

7

forord

ansvar, da det er deres samlede kapasitet av holdninger, handlinger og kunnskap som er avgjørende for barns opplevelse av barnehagen som et trygt og godt sted. Boken er inndelt i to deler, den første handler om lovverket, begrepene og forutsetninger for et trygt og godt barnehagemiljø. I kapittel 1 redegjøres det for barne­hagelovens nye kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø. Det gis en innføring og gjennomgang av lovens tre nye paragrafer, §§ 41–43. Kapittel 2 gir en historisk oversikt over hvordan mobbing og krenkelser som fenomen har utviklet seg i barnehagen, og hvordan krenkelser kan forstås i praksis. Dette kapitlet beskriver hvordan krenkelser som mobbing kan skje i barnehagen, og det gir et innblikk i hvordan mobbing og andre krenkelser kan sette spor i barns liv. I kapittel 3 skriver vi om hva som kjennetegner et trygt og godt barnehagemiljø.

Her vektlegges omsorgsfulle relasjoner og opplevelsen av tilhørighet, og sammen med betydningen av å fremme et autoritativt klima vil vi gi et innblikk i hvordan barnehagepersonalet kan legge til rette for en barnehagehverdag der alle barn kan oppleve trygghet og trivsel.

Bokens andre del inneholder fire kapitler som beskriver hvordan personalet kan fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Her har vi gjort et utvalg av betydningsfulle områder når det gjelder personalets ansvar i arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø. Sosial kompetanse er et sentralt område når det skal arbeides med trygge og gode barnehagemiljøer, og er derfor et gjennomgående i alle de fire kapitlene. I kapittel 4 vektlegges hvordan personalet kan arbeide med tilhørighet og fellesskap for å sikre at alle barn blir inkludert i barnehagens fellesskap. Det legges stor vekt på hvordan tilhørighet har betydning for barns opplevelse av å være inkludert. I kapittel 5 redegjøres det for hvordan arbeidet med språk og kommunikasjon kan fremme barns trivsel, og det gis konkrete eksempler på hvordan personalet kan fremme barns språk og kommunikasjon. Forutsetninger for at barn får delta i lek og oppleve vennskap, er omtalt i bokens kapittel 6, og der vektlegges det hvordan barnehagens organisering

8

forord

av tid og fysisk miljø kan ha betydning for barns lekemuligheter og for å opprettholde vennskap. I bokens siste kapittel diskuteres hvordan et godt foreldresamarbeid kan bidra til å fremme trygge og gode barnehagemiljøer, forebygge krenkelser som mobbing og håndtering dersom det er mistanke om barn ikke har det trygt og godt.

I arbeidet med boken har vi hatt som mål å konkretisere paragrafene i barnehagelovens kapittel VIII. Å forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø er sentralt i den nye loven, og derfor har vi satt søkelys hvordan vi kan fremme et trygt og godt barne­hagemiljø. Hensikten med boken er å bidra til refleksjoner, øke kunnskapen og støtte barnehageansatte og studenter i å legge til rette for et godt psykososialt barnehagemiljø.

Forfatterne bak boken er ansatte på Læringsmiljøsenterets avdelinger i Porsgrunn og i Stavanger, og vi har alle et stort engasjement for at barn skal oppleve å være en betydningsfull del av barnehagens fellesskap. Forfatterne har lang erfaring og kompetanse knyttet til trygge og gode barnehagemiljø, jobbe forebyggende og med håndtering av krenkelser og mobbing i barnehagen. Vi ønsker å dele av våre erfaringer som veiledere i det nasjonale læringsmiljøprosjektet (https://www.uis.no/nb/laringsmiljoprosjektet) for barnehager der målsettingen er å utvikle trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Siden 2016 har vi jobbet med barnehager over hele landet med vekt på det forebyggende arbeidet mot mobbing og andre krenkelser. Vi ønsker å belyse forskning og teori i sammenheng med lovverket. Å arbeide for et trygt og godt barnehagemiljø og på den måten h ­ indre at barn blir utsatt for mobbing og krenkelser, er viktig. Vi opplever at det er stor vilje hos barnehageansatte til å hindre at barn blir utestengt fra lek og aktiviteter, og at personalet er opptatt av å skape miljøer der barn får oppleve å høre til. Vi håper at denne boken vil bidra i dette arbeidet, og med på veien ønsker vi å dele et dikt av Jan-Magnus ­Bruheim som både inspirerer oss og uttrykker så godt hva dette arbeidet dreier seg om:

9

forord

Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka og trengd Men vondare å veta at du er utestengd.

Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil Men meir enn det å vera, er det å høyre til.

Jan-Magnus Bruheim

Porsgrunn, april 2021 Marianne Torve Martinsen (red.)

10

Innhold Prolog.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Forord.. . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Kapittel 1 Barnehagelovens ­kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø.. .

Marianne Torve Martinsen, Ellen Elvethon, Svanaug Lunde og Ingrid Midteide Løkken § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid............. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn for innføringen av § 41 om nulltoleranse og forebygging. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdet i § 41 ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn for innføringen av § 42 om aktivitetsplikt i barnehagen.

Hva kjennetegner et barnehagemiljø som ikke er trygt og godt?

Innholdet i § 42 ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem omfattes av aktivitetsplikten?.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når inntrer aktivitetsplikten?......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når er aktivitetsplikten oppfylt?..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn for innføringen av § 43 om skjerpet aktivitetsplikt.. .

Innholdet i § 43 ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Håndtering av § 43..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansatte som krenker barn............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning.. . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

16 17 17 27 28 29 32 44 45 47 48 49 50 51 53 57

11

innhold

Kapittel 2 Mobbing og andre krenkelser.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marianne Torve Martinsen og Thomas Moser Et historisk tilbakeblikk. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mobbing som forskningsfelt.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mobbing i barnehagen. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krenkelser............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krenkelse som begrep og fenomen........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mobbing.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forståelsen av mobbing i barnehagen. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikling av mobbing og krenkelser i barnehagen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøets betydning for utvikling av mobbing og andre krenkelser............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mobbing setter spor i barns liv................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Trygt og godt i barnehagen.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svanaug Lunde og Pål Roland Hva kjennetegner gode og trygge barnehagemiljøer?. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alle barn i barnehagen har rett til et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barns rettigheter, noen grunnleggende hensyn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barns vilkår for medvirkning i barnehagefellesskapet.. . . . . . . . . . .

Omsorgsfulle relasjoner og opplevelse av tilhørighet.. . . . . . . . . . .

Hvordan fremme et godt og trygt barnehagemiljø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek og vennskap. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emosjonell støtte og sosial utvikling. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av et positivt klima og gode forbilder.. . . . . . . . . . . . . . .

Autoritativt barnehageklima................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Tilhørighet og fellesskap......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marianne Torve Martinsen og Henning Plischewski «Kan jeg få bli med?». . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av tilhørighet og fellesskap....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personalet som støttespillere for tilhørighet og fellesskap i barnehagen............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12

62 63 64 65 70 71 74 76 79 80 81

89 90 90 92 92 94 96 96 98 100 101 106

111 112 115 119

innhold

Formelle og uformelle strukturer som fremmer (eller hemmer) tilhørighet og fellesskap.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Avslutning.. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kapittel 5 Språk og kommunikasjon................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ellen Elvethon og Ingrid Midteide Løkken Språk og kommunikasjon i barnehagen.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydning av gode språk- og k­ ommunika­sjonsferdigheter.. . . . . . . . . . .

Avdekking gjennom å følge med og fange opp barns språk- og kommunikasjonsuttrykk.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å støtte barns språk og kommunikasjon................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personalet som rollemodeller....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtale- og lekestøtte. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dialogisk lesing ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompetanseutvikling........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning.. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Vennskap og lek.. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marianne Torve Martinsen og Ingrid Midteide Løkken Betydningen av vennskap og lek for et trygt og godt barnehagemiljø......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vennskap. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek. . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging for vennskap og lek i barnehagen..... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Støtte til barnas sosiale kompetanse.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging av fysisk lekemiljø.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagens organisering av tid.. ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning.. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Foreldresamarbeid.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingrid Midteide Løkken Barnehagens rolle og ansvar............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foreldresamarbeid som fremmer trygge og gode barnehagemiljøer............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning av foreldre...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138 139 140 142 144 144 145 146 147 148

154

156 157 158 161 162 164 166 168

175 176 180 182

13

innhold

Foreldresamarbeid ved bekymring om et barn har det trygt og godt. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Forventninger til samarbeidet................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Avslutning.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Forfatteromtaler.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

14

Kapittel 1

Barnehagelovens ­kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø Marianne Torve Martinsen, Ellen Elvethon, Svanaug Lunde og Ingrid Midteide Løkken Innføringen av kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø i barne­hageloven har av flere blitt omtalt som innføring av en mobbe­ lov i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2019; Sandgrind, 2019).

Mobbing er bare én av flere krenkelser som kan være årsak til at barn ikke opplever at barnehagemiljøet er trygt og godt. Kapittel VIII omfatter imidlertid mer enn mobbing, og vi ønsker derfor å formidle at denne tilføyelsen ikke bør omtales som en ny mobbelov i barnehagen. Ved innføringen av det nye kapitlet flyttes oppmerksomheten fra å sette spesielt søkelys på mobbing og krenkelser slik dette er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopp­ levelse av trygghet og trivsel.

Denne endringen i barnehageloven trådte i kraft 1. januar 2021, og de nye paragrafene er som følger: § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid § 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

15

kapittel 1

§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn I dette kapitlet vil vi redegjøre for disse nye paragrafene i barnehage­ loven. Vi vil belyse hvilke forhold som kan påvirke opplevelsen av et trygt og godt barnehagemiljø, og avslutningsvis vil vi utdype den skjerpede aktivitetsplikten som omhandler ansatte som krenker barn.

§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid Den første lovparagrafen i kapittel VIII krever at det skal være nulltoleranse for krenkelser, og at barnehagen har plikt til å forebygge tilfeller som bidrar til at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Lovteksten i § 41: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser. Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barna ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

Sett i sammenheng med rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017a) fremhever denne paragrafen også at barnehagen skal forbygge mobbing og krenkelser, og den viser til at personalet skal håndtere og stoppe krenkelser eller mobbing dersom det forekommer i barne­ hagen. Dette følges opp i rammeplanens kapittel om vennskap og fellesskap, der det påpekes at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. I begge dokumentene blir det understreket at barnehagene skal forebygge mobbing og andre krenkelser og samtidig fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Når forebygging og stopping av mobbing og andre krenkelser løftes fra lovens forskrift

16

barnehagelovens k­ apittel viii om psykososialt barnehagemiljø

og blir nedfelt i barnehageloven, understreker det barnets rettigheter ytterligere, og barnehagens plikt til å utforme et trygt og godt barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser skjerpes.

Bakgrunn for innføringen av § 41 om nulltoleranse og forebygging Rammeplan for barnehagen fremhever at barnehagepersonalet ikke skal godta krenkelser, men for å sikre en mer tydelig forpliktelse med hensyn til krenkelser ble begrepet nulltoleranse lovfestet. Formålet er å understreke betydningen av at personalet gjennom sine holdninger og handlinger ikke godtar ulike krenkelser. Rammeplanen gir også føringer om krav til å fremme et godt psykososialt barnehagemiljø. I lov­proposisjonen (Prop. 96 L (2019–2020)) løftes det fram at det er et mål å unngå situasjoner der personalet må ta i bruk § 42 om aktivitets­ plikten, og for å oppnå dette må barnehagen jobbe ­fore­byggende. § 41 inne­holder krav om at barnehagen skal arbeide forebyggende for å sikre at alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø.

Innholdet i § 41 I lovparagrafens tittel brukes begrepene nulltoleranse og forebyggende arbeid, og i utformingen av teksten stilles tre krav, der det første innebærer at barnehagen ikke skal godta ulike krenkelser. Videre presiseres det at alle ansatte har en plikt til å gripe inn dersom et barn utsettes for krenkelser, og lovparagrafens tredje krav presiserer barnehagens plikt til å arbeide forebyggende slik at alle barn skal oppleve et trygt og godt barnehagemiljø. For personalet er det særlig begrepet null­ toleranse som er nytt i barnehagesammenheng. Gjennom innføringen av § 41 fremheves barnehagepersonalets plikt til å gripe inn om et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Begrepet krenkelser er fremhevet i lovteksten, noe som innebærer at barnehageansatte skal

17

kapittel 1

forstå hva krenkelser kan innebære. I den videre teksten reflekterer vi over begrepene nulltoleranse, krenkelse, gripe inn og forebygging.

Nulltoleranse Begrepet nulltoleranse ble først innført i skolen gjennom en ny versjon av opplæringsloven i 2017, der det presiseres at skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Innføringen av nulltoleranse i barnehage og skole gir et viktig signal om at ingen barn eller elever skal bli utsatt for krenkelser eller oppleve å ikke bli tatt på alvor. Barnehagene skal ha nulltoleranse for krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det presiseres i lovproposisjonen (Prop. 96 L (2019–2020), s. 54) at barnehagen skal ha lav terskel for hva som kan vurderes som krenkelser, og dermed også en lav terskel for hva barnehagen ikke skal godta. Det vil likevel ikke være slik at enhver handling eller ytring som det enkelt barn opplever som negativ, skal omfattes av begrepet nulltoleranse. I barnehagen opplever barn konflikter og uenighet med andre barn og ansatte, de må innordne seg fellesskapets normer og regler. Dette kan oppleves negativt, men uten at det kommer under definisjonen krenkelse.

Nulltoleransen inntrer der personalet objektivt kan fastslå at det foreligger en krenkelse mot ett eller flere barn, men aktivitetsplikten etter § 42 skal likevel alltid bli utløst når barnehagen blir gjort oppmerksom på et barn som subjektivt opplever seg krenket (Prop. 96 L (2019–2020), s. 55). Det blir videre, i lovproposisjonen, presisert at om årsaken til en enkelt negativ handling oppleves diskriminerende eller trakasserende eller på andre måter nedverdigende, vil hendelsen umiddelbart omfattes av kravet om nulltoleranse.

Gjennom en barnehagehverdag vil det dukke opp utallige små og store situasjoner der barn blir uenige, at noen ikke får være med i leken eller blir lei seg fordi de blir fratatt leker eller avvist av jevnaldrende. Det kan være en gruppe barn som allerede er i

18