Tribuner for dissens. Ungdoms møter med samtidskunst: Utdrag

Page 1


Forord «This is a book about voyages. Not so much to far off-isles or exotic vistas as to those much closer lands that offer the visitor the image of another world». Slik starter boka Short Voyages to the land of the People av Jacques Rancière. Denne boka er også en bok om reiser. Først og fremst er dette en bok om reiser inn i kunstens sfære og om hvordan møter med kunst kan bidra til nye blikk på verden og en selv. Videre representerer boka også min egen reise mot nye erkjennelser. Boka baserer seg på min PhD-avhandling Tribuner for dissens: En studie av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst i en skole- og kunstmuseums­ kontekst, som jeg forsvarte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo 23. juni 2016. For dem som har lest avhandlingen i sin opprinnelige form, er det ikke så veldig store endringer. Bestillingen fra forlaget var å ta hensyn til kommentarene fra kommisjonenen, som bestod av professor Anette Götlund, professor May Britt Postholm og professor Hansjörg Hohr. I sin innstilling skriver de blant annet: «Avhandlingen utgjør et velkomment bidrag til et lite utforsket område – empirisk godt forankret (samtids-)kunstdidaktisk forskning – et område som er aktuelt og viktig for både skole, det didaktiske fagfelt og for det kunstinstitusjonelle og profesjonelle kunstneriske fagfelt (jf. med «the educational turn»). Arbeidet kan også ses som et viktig innlegg i en aktuell diskusjon om kunstens verdi i utdanning og samfunn for øvrig». Kommisjonen anser hvordan jeg forbinder skolekonteksten og kunst­ institusjonskonteksten som særskilt viktig. I den forbindelse er det interessant å lese det Helga Eng skriver i forordet i Kunstpædagogik: Jeg har villet gi en fremstilling som skulde kunne tjene studiet av kunstpædagogikken, og som samtidig kunde læses av alle med interesse for opdragelsesspørsmaal […] det er her saa meget mere paa sin plads som kunstopdragelsen ikke bare er en retning i pædagogikken, men en kulturbevægelse, som gjør sig gjældende paa alle livsomraader (Eng, 1918, forord).

5

Tribuner for dissens.indd 5

13.02.2019 10:18:23


forord

På liknende måte som Eng her mener at kunstoppdragelsen kan anses som en «kulturbevægelse», og som derfor bør kunne få oppslutning fra alle som har interesse for oppdragelsesspørsmål, mener jeg denne boka kan leses av alle som driver med opplæring både i og utenfor skolen, uavhengig av faglig tilknytning. Den kan også være relevant lesing for dem som driver kunstdidaktisk aktivitet i kunstinstitusjonene, særlig de som orienterer seg mot skoleelever. Videre kan boka være relevant for dem som er opptatt av koblinger mellom estetikk, utdanning og politikk generelt. Ambisjonen med denne bokutgivelsen er å bidra til en plattform, en tribune, mellom skole- og kunstfeltet for diskusjoner og samarbeid – en tribune som uten tvil vil være preget av dissens, men som jeg mener det er behov for. Det er når vi brynes mot hverandre at vi blir skarpere. Hensikten er også i større grad å kunne gjøre mine tanker om kunstens potensial mer tilgjengelig for de ulike fagfeltene som boka retter seg mot, og å nå et større publikum enn det en doktoravhandling i et begrenset opplag kan. Mange velger å ta bort metode­ refleksjoner når PhD-avhandlinger skal tilgjengeliggøres for offentligheten. Jeg har valgt å la disse stå, i håp om at arbeidet kan inspirere andre forskere som ønker å samarbeide med et praksisfelt og som ønsker å bedrive intervenerende og aksjonistisk forskningsmetodikk. Jeg vil benytte anledningen til igjen å takke alle de involverte i undersøkelsen som beskrives i boka. Først og fremst takk til ungdomsskoleelevene som er grunnmuren i mitt forskningsarbeid. Jeg takker de involverte lærerne og museumsansatte ved Sørlandets Kunstmuseum og andre i skole- og kunstfeltet som gjorde forskningsarbeidet mulig. Kunstnerne takkes for uforglemmelige kunstopplevelser. Jeg takker mine faglige støttespillere i arbeidet med undersøkelsen; min hovedveileder Venke Aure, biveileder Ola Stafseng og min lokale veileder Helene Illeris, som også har kommet med kloke innspill til bokutgivelsen. Jeg vil videre takke øvrige kollegaer ved Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for kunstfag, og spesielt de jeg jobber nærmest sammen med. I de to siste årene har jeg fått mulighet til å videreføre og videreutvikle forskningsarbeidet med mye formidlingsvirksomhet i inn og utland. Jeg har fått bidra i opprettelsen av nye studier, emner og prosjekter hvor betydningen av kunstens rolle i skole og samfunn settes på agendaen. Jeg har også fått muligheten til å samarbeide med spennende mennesker som har samme engasjement for kunstens rolle. Fakultetes forskningsutvalg takkes for økonomisk støtte til bokutgivelsen. 6

Tribuner for dissens.indd 6

13.02.2019 10:18:23


forord

I en spennende jobb er det godt å ha et trygt ankerfeste. Tusen takk til familie og venner. Sara og Levin er fremdeles min største inspirasjonskilde til estetisk og kunstdidaktisk praksis. Og takk Kåre André, min adjunkt med henrykk, som nå også har fått opprykk. Denne boka er til dere tre. Kristiansand, oktober 2018

7

Tribuner for dissens.indd 7

13.02.2019 10:18:23


Tribuner for dissens.indd 8

13.02.2019 10:18:23


Innhold kapittel 1 En begynnelse ������������������������������������������������������������������������������������������������ 11 Tribuneblikket �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 12 Innganger ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 13 Kunst og kunstdidaktikk som potensialitet �������������������������������������������������������������������������� 24 Oversikt over kapitlene �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 32

kapittel 2 Kunstdidaktisk forankring ������������������������������������������������������������������ 35 Felttilhørighet �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 36 Kunstdidaktiske grunnlagstanker �������������������������������������������������������������������������������������������� 39 Fire kunstdidaktiske perspektiver ������������������������������������������������������������������������������������������� 41

kapittel 3 Tribune 1: Obscura �������������������������������������������������������������������������������������� 55 «Vi synes at det var litt spesielt og litt sært» ���������������������������������������������������������������������� 55 Visuelle samtaler �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 58 Utstillingen Obscura �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 60 På Obscura-utstillingen �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 63 Problematisk motstand? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 83

kapittel 4 Teoretisk intervensjon �������������������������������������������������������������������������� 87 Likhet som premiss ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 88 Estetikk mellom autonomi og anvendthet �������������������������������������������������������������������������� 92 Dissens �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 98 Politisk subjektivering �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 102 Visuelle samtaler i lys av Rancières tenkning ������������������������������������������������������������������ 104

kapittel 5 Det estetiske kunstdidaktiske regimet �������������������������������������� 107 Fra kunstdidaktiske diskurser til kunstdidaktiske regimer �������������������������������������������� 108 Premisser for det estetiske kunstdidaktiske regimet ������������������������������������������������������ 113 Dissensens ulike roller �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 123 Mulighetsrom og stram regi �������������������������������������������������������������������������������������������������� 131

9

Tribuner for dissens.indd 9

13.02.2019 10:18:23


innhold

kapittel 6 Forskningstilnærming �������������������������������������������������������������������������� 135 Konstruksjon �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 136 Aksjon �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 137 Utvalg og kvalitative tilnærminger ���������������������������������������������������������������������������������������� 144

kapittel 7 Tribune 2 ���������������������������������������������������������������������������������������������������������� 159 «Det er her det skal skje» �������������������������������������������������������������������������������������������������������� 159 Utstillingen Flegma �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 163 Før Flegma-utstillingen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 164 På Flegma-utstillingen �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 174 Etter Flegma-utstillingen �������������������������������������������������������������������������������������������������������� 192 Betraktninger om vurdering ���������������������������������������������������������������������������������������������������� 209 Elever i bevegelse ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 210 Mot Tribune 3 ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 217

kapittel 8 Tribune 3 ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� 219 «Hvorfor gjorde han det?» ������������������������������������������������������������������������������������������������������ 219 Utstillingen Morten Viskum ������������������������������������������������������������������������������������������������������ 222 Før Viskum-utstillingen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 226 På Viskum-utstillingen �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 230 Etter Viskum-utstillingen �������������������������������������������������������������������������������������������������������� 252 Individuelle refleksjoner og debattinnlegg ������������������������������������������������������������������������ 268 Utvidet likeverdig deltakelse �������������������������������������������������������������������������������������������������� 290 Oppsummering av tre års tribunedeltakelse �������������������������������������������������������������������� 292 Refleksjoner ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 296

kapittel 9 Demokratiets tilsynekomst og politisk eksistens ������������ 303 Kampen om kunstdidaktikken ������������������������������������������������������������������������������������������������ 304 Muligheter for demokrati �������������������������������������������������������������������������������������������������������� 307 Dissens som premiss for politikk ������������������������������������������������������������������������������������������ 312 Fortidens relevans for fremtidens skole ������������������������������������������������������������������������������ 323

kapittel 10 Mot nye begynnelser ���������������������������������������������������������������������������� 329 Bekreftelser og nyanseringer �������������������������������������������������������������������������������������������������� 330 Kunstdidaktisk bidrag �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 333 Lysets tidsalder i sikte? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 344

Ettertanker ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 345 Litteratur �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 349 Bilde- og figurliste ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 363

10

Tribuner for dissens.indd 10

13.02.2019 10:18:23


kapittel 1

En begynnelse Ved sin betoning av livet har kunstopdragelsen dannet en gagnlig motvegt mot bøkenes herredømme i skolen. Naar det nu virkelig holder paa at komme et friskere og friere liv ind i vore skoler, skyldes det for en stor del kunstbevægelsen. Ved sin vending til livet og nutiden har den bidrat til at gjøre undervisningen praktisk, og git syn for at en av skolens vigtigste opgaver er at forberede elevene til at leve med i samtidens kulturliv (Eng, 1918, s. 327).

Hva skal vi med kunst? Hvilken plass har kunsten i skolen? Eller hvilken plass bør den ha? I boka Kunstpædagogik fra 1918, stiller den norske pedagogen og psykologen Helga Eng denne type spørsmål og skisserer et bilde av en betydningsfull kunstbevegelse, en kunstoppdragelse som betoner livet, og en skole som har sin viktigste oppgave å forberede elevene på å kunne leve i samtidens kulturliv. I den samme boka argumenterer hun for en undervisning hvor kunst er et overordnet prinsipp mer enn et fag. Dette kan synes både utopisk, og samtidig milevis fra den regjerende utdanningspolitikken som fokuserer på avgrensede kompetansemål og målbar kunnskap, og som over tid har viet liten oppmerksomhet til de estetiske fagene. I en tid hvor også utstillingsbesøk og kunstprosjekter i skolen er blitt omtalt som tidstyver, melder spørsmålet seg om kunstens og estetikkens verdi. Kunstens og estetikkens autonomi på den ene siden og nytteverdi på den andre siden utgjør et spenningsfelt som kan være problematisk å forholde seg til. Hvordan kan man argumentere for kunstens og estetikkens plass i skolen og i samfunnet generelt? Hva er meningen med kunst? Hva er kunstens potensial i livene våre?

11

Tribuner for dissens.indd 11

13.02.2019 10:18:23


kapittel 1

Tribuneblikket I denne boka rettes søkelyset mot disse store og brennende spørsmålene med utgangspunkt i mitt blikk. Dette blikket er farget av min allmennlærer­ bakgrunn med fordypning i skolefaget kunst og håndverk og en generell interesse for kunstmøters mulige potensial. Boka kan anses som min tribune. «Tribune» kan blant annet betegne en opphøyet plass og taletribune, et sted, en scene hvor man kan ytre sine tanker og meninger. Med utgangspunkt i dette kan tribune forstås som en talerstol, hvor det sentrale skjer på taletribunen. En mer etablert forståelse av tribuner betegner et sted der folk sitter eller står og betrakter noe, en tilskuertribune, hvor det sentrale som skjer er foran tribunen. I denne boka er blikket vendt mot de tribunene som er fylt av mennesker som aktivt handler og ytrer seg og som mener noe om de opplevelsene og det spillet de tar del i. Mer spesifikt er jeg opptatt av hva som kan skje når tribunerommet fylles av ungdomskolelever, og andre involverte, som er på tribunene i en skolesammenheng for å se og oppleve, diskutere, ytre seg om og arbeide i relasjon til samtidskunst. Her smeltes dermed forståelsen av talertribunen og tilskuertribunen sammen og danner en dynamisk, aktiv arena hvor både elevenes meninger, ytringer og estetiske praksis relatert til samtidskunsten de ser og opplever vies oppmerksomhet og ses i forbindelse med den kunstdidaktiske regien som er anvendt. Tittelen Tribuner for dissens gir et hint om hva som karakterisererer undersøkelsesmaterialet boka baserer seg på. 78 ungdomsskoleelevers møter med tre utstillinger ved Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) i Kristiansand og arbeidet elevene gjorde i relasjon til utstillingene på de to skolene de kom fra er undersøkelsens kjerne og utgjør det jeg omtaler som Tribune 1, 2 og 3. Kunsten som ble vist på utstillingene bestod av et mangfold av medier og uttrykk, hovedsakelig fra år 2000 og fremover. Den første var en utstilling med 21 norske og internasjonale kunstnere, mens de to siste var separatutstillinger med de norske kunstnerne Torbjørn Rødland og Morten Viskum. Besøkene på utstillingene og arbeidet på skolene foregikk i de tre årene da elevene gikk på 8., 9. og 10. trinn.1 Ved å utforske hva som karakteriserer disse ungdomsskoleelevenes møter med samtidskunst over tid, når møtene er regissert i et samarbeid mellom museum, lærere og forsker, og videre ved å undersøke hvilken betydning og 1

Besøkene på de tre utstillingene og arbeidet relatert til disse foregikk i perioden 2008–2010. På tross av avstand i tid, er problemstillingene som reises fremdeles aktuelle.

12

Tribuner for dissens.indd 12

13.02.2019 10:18:23


en begynnelse

relevans disse møtene har for de involverte, diskuteres hvilket potensial kunst generelt og samtidskunst spesielt kan ha hovedsakelig innenfor, men også utover skolens rammer. Ved å undersøke hvilken rolle den kunstdidaktiske regien kan spille i et tverrinstitusjonelt samarbeid utforskes også mulige kunstdidaktiske potensialer i slike sammenhenger. Både det å lytte til og å samarbeide med de som har vært involvert i undersøkelsen har vært sentralt i utarbeidingen, gjennomføringen og refleksjonen rundt den kunstdidaktiske praksisen på museet og på skolene. I tillegg til elevene har tre lærere fra de to skolene og to konservatorer med ansvar for formidling fra SKMU også vært involvert i undersøkelsen. De to siste av de tre tribunene som beskrives og analyseres har jeg selv vært med på å ta initiativet til. Dermed anvendes det intervenerende metodologiske tilnærmingsmåter som kan relateres til aksjonsforskning. Denne intervensjonen ble ikke bare et viktig metodisk premiss. Også teorien har fungert som en intervensjon. I boka blir teoretiske begreper diskutert, og undersøkelsesmaterialet ses i lys av det teoretiske fundamentet som er utviklet gjennom analyser av både teori og empiri. Samspillet mellom undersøkelsesmaterialet og bruk av teori kan bidra til ny kunnskap om kunstens og kunstdidaktikkens potensial. Videre kan den anvendte metodologiske tilnærmingsmåten inspirere til videre intervenerende og tverrinstitusjonell forskning på det kunstdidaktiske feltet. Mitt mål er at Engs radikale «tribunetale» fra 1918, gjennom denne teksten og min egen «tale», kan bidra til at det rettes oppmerksomhet mot kunstens og kunstdidaktikkens muligheter både i skolen og i livene våre generelt.

Innganger Den uforståelige og mangfoldige samtidskunsten Kunst er noe underlig, som jeg aldri tror noen vil helt skjønne hva er. Det er kanskje derfor det er så interessant, for det er noe uforståelig (Jente 10. trinn).

Uttalelsen over synliggjør et aspekt ved kunstens mulige potensial. Samtidig viser ytringen noe nærmest paradoksalt, idet den antyder et syn på kunsten som meningsfull selv om den er uforståelig, eller kanskje nettopp fordi den oppleves som uforståelig. Her fremstår det underlige og uforståelige som interessant. Dette er tankevekkende fordi det nok er mer vanlig å kople det å ikke forstå samtidskunst med holdninger som tilskriver denne kunstformen meningsløshet. 13

Tribuner for dissens.indd 13

13.02.2019 10:18:23


kapittel 1

I denne boka er fokuset på den «uforståelige samtidskunsten». SKMU har omtalt de utstillingene som refereres til her for «samtidskunstutstillinger». Derfor brukes begrepet «samtidskunst» om den kunsten ungdomsskoleelevene møter, ytrer seg om, diskuterer og arbeider i relasjon til. I omtaler av «dagens kunst» eller «samtidskunst» er forståelsen av «dagens» og «samtid» gjerne flytende og ubestemmelig. Snakker man om en avgrenset tidsperiode eller er det karakteristikker som skal bestemme hva som er samtidskunst og hva som ikke er det? Å forsøke å danne seg en oversikt over samtidens kunstfelt er utfordrende fordi det hele tiden er i forandring. Det er likevel enkelte som tidsavgrenser samtidskunsten og presenterer mangfoldet i den. I boka Frå modernisme til det kontemporære. Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990 bruker for eksempel Gunnar Danbolt begrepet «samtidskunst» og «kontemporær kunst» om kunst fra de siste 20 årene (Danbolt, 2014). Øystein Ustvedt behandler samme tidsperiode i sin bok Ny norsk kunst: etter 1990 (Ustvedt, 2011). I Estetikk og samfunn: Tekster mellom samtidskunst og didaktikk avgrenser ikke Venke Aure og Kristin Berghaust begrepet til en bestemt tid, men i innledningen av boka gjør de rede for det de omtaler som «egenskaper ved samtidskunsten» (Aure & Berghaust, 2015, s. 11). De nevnte bøkene viser at i dag er kunst svært mangefasettert. Kunstfeltet kan ses på som en «dynamisk amøbe», hvor skillene mellom virkeligheten og kunsten stadig er i bevegelse (Gotfredsen, 1999, s. 215). Den konseptuelle kunsten ble introdusert på kunstfeltet for over 100 år siden, med verk som for eksempel Marcel Duchamps Fountain fra 1917.2 Her blir ideen om verket og konseptet gjerne vektlagt mer enn form og teknisk utførelse, noe som har bidratt til at kunst oppleves som problematisk å forholde seg til for enkelte. De flytende skillelinjene mellom kunst og liv er også grunnen til at samtidskunsten ofte beskrives som «vanskelig» (Sveen, 1995, s. 7). Hvordan blir det så når grupper av ungdomsskoleelever utsettes for denne «vanskelige» samtidskunsten?

2 Duchamps Fountain fra 1917 var et fabrikkprodusert urinal signert «R. Mutt», og er blitt tilegnet stor betydning på 1900-tallets kunstscene. Verket omtales også som et brudd i kunsthistorien. For en utførlig diskusjon om verkets betydning se for eksempel Lars Fr. H. Svendsens Kunst: en begrepsavvikling (Svendsen, 2000).

14

Tribuner for dissens.indd 14

13.02.2019 10:18:23


en begynnelse

Ungdom som perfekt publikum i møter med samtidskunst? I hovedfagsoppgaven «Det var ganske gøy faktisk»: en undersøkelse om formidling av samtidskunst rettet mot ungdomsskoleelever ble det argumentert for hvorfor man burde beskjeftige seg med kunst generelt og samtidskunst spesielt i skolen. Samtidskunstens åpenhet, dens demokratiske potensial og og hvordan dens invitasjon til filosofisk aktivitet kunne fungere som innfallsvinkler til en refleksjon om oss selv og samfunnet rundt oss ble løftet frem (Skregelid, 2005). Viktor Sjklovskijs artikkel «Kunsten som grep» fra 1916 (Sjklovskij, 1991) og John Deweys bok Art as experience fra 1934 (Dewey, 1980) var her sentrale referanser. Samtidskunstens aktualitet ble drøftet siden den er en del av vår tid og hevdet at en beskjeftigelse med den vil kunne både speile og problematisere livene våre. Liknende argumenter har fått støtte av andres forskning på området, og spesielt ungdoms måter å forholde seg til samtidskunst på er blitt fremhevet, gjerne i en undervisningssammenheng (Adams et al., 2008; Atkinson, 2011, 2012; Atkinson & Dash, 2005; Aure, 2011; Eeg & Sørheim, 2006; Illeris, 2005; Illeris & Arvedsen, 2000; Taylor, 2006). Helene Illeris påpeker for eksempel sammenhenger mellom ungdoms måter å agere aktivt i samfunnet på og samtidskunstens ønske om interaksjon med publikum, og hun omtaler ungdom som «the perfect audience» (Illeris, 2005, s. 232). Antakelsen om at ungdom «[…] forholder sig mer åbent end andre grupper til samtidens kunstuttryk «var også utgangspunktet for å velge ungdom som målgruppe i prosjektet Konsten som läranderesurs: syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusion på nordiska konstmuseer, der kunstpedagogisk virksomhet ved utvalgte nordiske museer presenteres og analyseres (Aure, Örtegren & Illeris, 2009, s. 14).3 Det er antakelsen om at ungdom er et «perfekt publikum» i møte med samtidskunst som har motivert dette forskningsarbeidet. I denne sammenhengen fokuseres det på ungdom i ungdomsskolen: ungdomsskoleelevene. Betegnelsen «ungdomsskoleelever» blir ikke definert eller problematisert, da ungdomsskole­ elever her blir ansett som en heterogen gruppe mennesker hvor fellestrekkene er at de er i alderen 13–16 år og at de går på norsk skole. Det er likevel relevant å se på hvordan denne gruppen elever omtales i media og i forskningsrapporter. Medieoppslag og undersøkelser som beskriver situasjonen blant norske

3

Boka omtales videre kun som Konsten som läranderesurs.

15

Tribuner for dissens.indd 15

13.02.2019 10:18:23


kapittel 1

ungdomsskoleelever og disse elevenes egne berettelser fra skolen har også bidratt til interessen for å se på hvilken rolle kunsten kan spille i ungdomsskoletiden.

En ungdomsskoletid preget av kjedsomhet, meningsløshet og stress? I flere sammenhenger er det blitt påpekt at mange norske ungdomsskoleelever kjeder seg på skolen. Det hevdes at ungdomsskoleelever ikke ser verdien av det de skal lære og at de ikke opplever skoledagen som meningsfylt (Grepperud, 2000; Meld. St. 22, 2011). Utfordringene knyttet til ungdommenes opplevelse av kjedsomhet og meningsløshet resulterte i en utdanningspolitisk diskusjon om hvordan man kan gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer relevant, motiverende, utford­ rende og variert. I 2011 kom Ungdomstrinnsmeldingen: Motivasjon, mestring og muligheter (Meld. St. 22, 2011). Målsettingen var at elevene skulle få større utbytte av skolen og at de skulle oppleve den «relevant og givende» (ibid. s. 5). Når man ser hva enkelte ungdommer selv både sier og skriver om sin egen skolehverdag, kan det se ut som om målsettingene ikke har ført helt frem: «Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi ungdom vurdert og evaluert av lærerne», skriver 15 år gamle Frida Almåsstø Syrstad i en kronikk hvor hun skildrer sin opplevelse av hva en testorientert skole har gjort med henne (Almåsstø Syrstad, 2015). Hun skriver at hun er utslitt og lei og stiller spørsmålet om det er slik det skal være «Skal tenåringer bli skolelei allerede på ungdomsskolen?» (ibid.). Samtidig med oppslag om kjedsomhet og spesielt prestasjonspress, er det i den siste tiden offentliggjort undersøkelser, for eksempel NOVA- rapportene Ungdata: Nasjonale resultater 2010–2012 og 2017, som peker på hvordan ungdom utsettes for et stort press hvor det som gjelder er å være flink (NOVA, 2013, NOVA, 2017). Det har vist seg at ungdom strever med å leve opp til andres forventninger, inkludert lærernes forventninger. I NOVA-rapporten fra 2013 kan man lese at selv om flere gir uttrykk for å trives på skolen, er det spesielt mange jenter som har det vanskelig: «Særlig er det mange jenter som sliter med å få hverdagen til å gå i hop» (ibid. s. 2). Psykiske helseplager blant ungdom er økende og foruroligende. Den siste rapporten viser også at særlig jenter opplever skolen som stressende (NOVA, 2017). Det er mange reaksjoner på vendingen mot en mer økonomisk motivert utdanningspolitikk som i de siste årene har preget den norske skolen. En av de 16

Tribuner for dissens.indd 16

13.02.2019 10:18:23


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.