farvel til normalarbeidsdagen?
Hvordan brukes tiden? Den som ikke er bevisst på hva tiden brukes til, har heller ikke de rette forutsetningene for å planlegge for effektive arbeidsdager. God kunnskap om bruk av arbeidstiden gir verdifull innsikt for å skape effektive arbeidsdager og om hva som bidrar til det motsatte. Det er mer komplisert å måle tidsbruk i forbindelse med kunnskapsbaserte arbeidsformer enn i produksjonsarbeid. Noe av årsaken er at kunnskapsbaserte arbeidsprosesser ofte er mindre rutinebasert, innehar flere samarbeidskontekster og bruker avanserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Dessuten er det gjerne mer fleksibilitet i arbeidshverdagene. Det er også et vesentlig poeng å kunne evaluere medarbeidernes tidsbruk og arbeidsformer uten at noen føler seg overvåket og mistenkeliggjort. Ved å ha god kunnskap om tidsbruksmønstre og arbeidsformene kan man lettere iverksette tiltak for å redusere tidstyvene i arbeidsdagen og hente ut tidsgevinster ut ifra perspektivet om vinn–vinn-gevinster for arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom det identifiseres en sammenheng mellom uhensiktsmessig tidsbruk og utfordringer i arbeidsdagen, kan det også finnes fram til løsninger som reduserer problemene og frigjør tid.
Tidsorganisering og arbeidstidsavtaler – utviklingstrekk Historisk sett har arbeidsgivere og bedriftseiere ønsket å føre kontroll med medarbeidernes tidsbruk og tilstedeværelse. Tradisjonelt har det vært ensbetydende med at arbeidsgiver vil at medarbeiderne skal være mest mulig fysisk til stede på arbeidsplassen, og gjerne organisert i døgnkontinuerlige skiftordninger, slik at produksjonen kan overvåkes og arbeidskapasiteten utnyttes maksimalt. Forståelsen av at jobben er tiden, og helst i bedriftens lokaler, henger fortsatt igjen i mange bedrifter. Presise tidssignaler og omforente retningslinjer for måter å måle tiden på har forenklet koordineringen av global aktivitet og banet vei for arbeidstidsordninger og effektivisering av arbeidsprosesser. I Norden, som i store deler av den industrialiserte verden, ble det jobbet tolvtimers arbeidsdag seks dager i uken til langt ut i andre halvdel av 1800-tallet. Tolvtimersdagen inneholdt vanligvis én og en halv time til pauser. Netto arbeidsdag var 27