Strafferett eskeland utdrag

Page 1


Forord

Hovedtemaet i boken er gjeldende, alminnelig strafferett ved inngangen til det 21. århundre. Innenfor denne rammen behandler jeg straff som styringsmiddel, folkerettslige og kulturelle begrensninger som straff er underlagt og forholdet mellom rettssikkerhet og straff. Det overordnede formålet for det juridiske studium er at studentene skal tilegne seg juridisk metode, slik at de, når de senere skal arbeide som jurister, kan innta velbegrunnede standpunkter til innholdet i gjeldende rett. I juridiske fagbøker er gjerne en ren beskrivelse av gjeldende rett skjøvet i forgrunnen på bekostning av de resonnementene som ligger bak påstander om gjeldende rett. I denne boken er prioriteringen av stoffet nærmest omvendt: Hovedvekten er lagt på å beskrive og forklare problemstillinger og resonnementer som brukes, eller bør brukes, når man skal ta stilling til hva som er gjeldende strafferett. Begrunnelsen er enkel: Den som behersker metoden, kan ta stilling til de fleste strafferettslige problemer. Den som bare har lært seg hva reglene på et begrenset område går ut på, er ofte hjelpeløs når nye problemstillinger dukker opp. Og det gjør de til stadighet – i rettslivet og til eksamen. Den som behersker juridisk metode, har også mulighet for å forholde seg kritisk til metoden. Og han eller hun vil forstå at ethvert juridisk problem med krav på interesse har minst to løsninger som lar seg forsvare ut fra et juridisk resonnement. Bokens problemorientering har medført at spørsmål knyttet til rettskildene og sentrale begreper, har fått større plass enn det som er vanlig i juridiske fagbøker. Mitt håp er at boken derfor er blitt en bedre lærebok enn om den hadde vært skrevet med sikte på å være både lærebok og håndbok. Men jeg tror nok også at kolleger ved universiteter og høyskoler og praktiserende jurister i politi, påtalemyndighet og i domstolene vil finne atskillig stoff av interesse. 7

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 7

08.06.15 15.34


Forord

Hvordan en bok bør leses, avhenger av hva slags kunnskaper leseren har, og hvilke problemstillinger han eller hun er opptatt av. Jeg tror de fleste studenter vil ha størst glede av boken dersom de først leser den i sammenheng for å skaffe seg oversikt over bokens systematikk og hovedproblemstillinger. Deretter kan jeg anbefale dypdykk hvor som helst i boken. Praktiserende jurister kan gå direkte til avsnitt som behandler de problemstillinger de arbeider med. Den detaljerte innholdsfortegnelsen, krysshenvisninger i teksten og et omfattende stikkordregister vil da være til god hjelp. Jeg håper leseren vil oppdage at mange problemstillinger som jeg reiser i boken, kaller på egen tenkning og videre lesning. Hvis det skjer, er et vesentlig formål med boken oppnådd. Jeg har hatt svært god hjelp av de erfarne kollegene – i aldersrekkefølge – Johs. Andenæs, Anders Bratholm, Svein Slettan og Kjell V. Andorsen, som har lest deler av utkast til boken og gitt mange gode råd. Listen over andre kolleger i og utenfor universitetssamfunnet som har hjulpet meg med enkeltspørsmål, er for lang til å ta med her. Andre innspill har jeg fått fra juridiske studenter og yngre kandidater som har lest deler av utkast, særlig med studentens behov for øye. Det gjelder – i alfabetisk rekkefølge – Rasmus Asbjørnsen, Erik Børresen, Alf Petter Høgberg, Jon Øyvind Midthjell, Thomas Os, Trond Eirik Schea, Runar Torgersen og Morten Walløe Tvedt. Et stort antall justeringer og suppleringer underveis kan tilskrives deres entusiasme, innsikt og forslag til forbedringer. Jeg hadde gode arbeidsforhold ved William Richardson School of Law ved University of Hawaii 1995–1996. Kjølen til boken ble strukket der. Senere har jeg hatt gode, men ikke så skjermede, arbeidsforhold ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, som er min faste arbeidsplass. I innspurtfasen har jeg hatt god hjelp av – i tilfeldig rekkefølge – vit.ass. Øystein Horntvedt, vit.ass. Anders Huitfeldt, vit.ass. Øistein Aamodt, sekretær Solveig Strand, sekretær Margrethe Norseng, sekretær Marit Carlsen, bibliotekar Karen Danbolt og redaksjonssjef Per Christian Opsahl. Min nærmeste familie, kone og barn, har i hektiske perioder tålmodig funnet seg i at jeg har stjålet av tid vi ellers skulle hatt sammen, og inspirert meg til å fullføre nå. Takk til alle!

8

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 8

08.06.15 15.34


Forord

Jeg er også takknemlig for økonomisk reisestøtte som jeg har mottatt fra Det juridiske fakultets reisefond, Det juridiske fakultets lovsamlingsfond, Den Norske Banks Fond for Det juridiske fakultet, Nansenfondet og Norsk faglitterær forfatterforening. Jeg er selvsagt alene ansvarlig for sluttresultatet, men uten all den hjelp jeg har fått, hadde det kanskje ikke blitt noen bok, i hvert fall ikke nå og heller ikke slik den nå foreligger. Sitater fra eldre tekster (lovtekster, stortingsdokumenter, rettsavgjørelser og litteratur) er forsiktig modernisert der det ikke kan medføre misforståelser. Lovgivning og Høyesteretts praksis som er kommet til etter 1. januar 2000 har jeg av praktiske grunner stort sett ikke kunnet innarbeide. Oslo, 1. april 2000 Ståle Eskeland

Forord til 2. utgave Det er gått vel fem år siden boken kom ut første gang. I løpet av de fem årene har det skjedd mye av vidtrekkende betydning for den alminnelige strafferett. Jeg nevner: Atskillig ny lovgivning er kommet til (bl.a. når det gjelder seksualforbrytelser, økonomisk kriminalitet, terror, samfunnsstraff og forvaring, dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg og straffegjennomføring). Mange bestemmelser i straffelovens alminnelige del er endret (ofte uten at innholdet er vesentlig endret) og noen nye bestemmelser er kommet til. Det er vedtatt ny alminnelig del i en ny straffelov av 2005 (som skal tre i kraft om 2–3 år). I tillegg kommer et stort antall endringer og/eller nye straffebud i straffeloven og i spesiallovgivningen. De internasjonale menneskerettigheter har satt sitt preg på høyesterettspraksis i større grad enn tidligere, ikke minst når det gjelder begrepet straff og uskyldspresumsjonen. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet sin virksomhet 1. januar 2004. Den internasjonale straffedomstolen (International Criminal Court) startet sin virksomhet 1. juli 2002. Nyere forskning og utviklingen av DNA-teknologien har vist at bevisvurderingen i straffesaker hviler på et mer usikkert grunnlag enn vi liker å tro. Alt dette og mer til gjorde at det var nødvendig med en ny utgave. Hovedstrukturen i boken er beholdt. Det samme gjelder rettskildeperspektivet med særlig vekt på de mange verdispørsmål som reiser seg i 9

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 9

08.06.15 15.34


Forord

alminnelig strafferett, både ved tolkningen av enkeltbestemmelser og ved rettspolitiske avveininger. Når det gjelder positivt rettsstoff i form av ny lovgivning og rettsskapende avgjørelser av Høyesterett er fremstillingen søkt brakt à jour til 1. juli 2005, men noen avgjørelser av senere dato er også tatt med. Hovedmålgruppen for boken – juridiske studenter – har likevel gjort det nødvendig å begrense utvalget av problemstillinger og omfanget av drøftelser og stofftilfang. Jeg takker kolleger i strafferettsmiljøet ved Institutt for offentlig rett for faglig inspirasjon og gode samarbeidsforhold. Stor takk også til bibliotekarene ved fakultetet, som alltid er parat til å gi førsteklasses profesjonell hjelp. Førsteamanuensis Henrik Bull, professor Aslak Syse og forfatter og jurist Fredrik Heffermehl har gitt meg verdifull bistand når det gjelder spørsmål innenfor sine fagområder (EØS-rett, helserett og folkerett). Stud. jur. Knut-Fredrik Hustad har tilrettelagt mye av det nye stoffet for meg. Stud.jur. Marie Ljones Fjulsrud og Kristine Elisabeth Fremstad Moen har bistått med korrekturlesningen. Takk til dere også. Samarbeidet med Cappelen Akademisk Forlag har fungert knirkefritt. Oslo, 1. november 2005 Ståle Eskeland

Forord til 3. utgave Da jeg reviderte boken i 2005, var planen å komme med en 3. utgave omtrent samtidig med at gjeldende straffelov av 1902 blir erstattet av den nye straffeloven av 2005. Loven er vedtatt, men, med unntak av kapittel 16, er den ikke er trådt i kraft. Justis- og beredskapsdepartemenetet har opplyst at det tas sikte på at hele loven skal tre i kraft i 2017, altså om fire år. Også denne 3. utgaven er derfor basert på straffeloven av 1902. Det er vedtatt en rekke endringer i denne loven og andre relevante lover siden 2. utgave så dagens lys. Et stort antall nye avgjørelser av Høyesterett fram til 1. januar 2013, og noen få av senere dato, er innarbeidet. Litteraturhenvisninger er justert hvis bøker er kommet i nye utgaver. Jeg har også innarbeidet ny (men langt fra all) litteratur. Empiriske data, for eksempel om bruk av tortur, er de nyeste jeg har funnet. Noen avsnitt er skrevet om eller utvidet. Noen feil eller unøyaktigheter er rettet opp. Alt i alt inne10

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 10

08.06.15 15.34


Forord

bærer dette at revisjonen er blitt ganske omfattende, mye mer omfattende enn jeg forutså da jeg startet arbeidet. Hovedstrukturen i 1. og 2. utgave er beholdt. Det samme gjelder rettskildeperspektivet med særlig vekt på de mange verdispørsmål som reiser seg i strafferetten, både når det gjelder tolkning av tekster og rettspolitiske avveininger. Revisjonen har strukket seg over fire intense måneder. Jeg takker Institutt for offentlig rett, som er min faste arbeidsplass, for særdeles god tilrettelegging når det gjelder kontor og IT-tjenester og teknisk gjennomgang av manus. En særlig takk til vit.ass. Christoffer N. Mollestad for innsiktsfull hjelp til kildekontroll og til bibliotekarene ved Det juridiske fakultet for førsteklasses service. Takk også til Cappelen Damm Akademisk for knirkefritt samarbeid og til en rekke kolleger og venner som har inspirert og hjulpet meg på så mange måter. Ingen nevnt, men heller ingen glemt. Vær sikker! Oslo 15. april 2013 Ståle Eskeland

Forord til 4. utgave Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen kunngjorde 13. mars 2015 at straffe­loven 2005 skal tre i kraft 1. oktober 2015. Samtidig blir straffe­ loven 1902 opphevet (og en rekke bestemmelser i annen lovgivning blir enten opphevet eller innarbeidet i straffeloven 2005). Denne 4. utgaven av Strafferett er basert på straffe­loven 2005. Systematikken er den samme som i tidligere utgaver. Jeg har også, som i tidligere utgaver, lagt mye arbeid i å begrunne påstander om gjeldende rett ved å fremheve det rettskildemessige­ grunnlaget for dem. Det sier seg selv at forarbeidene til straffe­loven 2005 er av større betydning enn forarbeidene til straffeloven 1902 hadde i tidligere utgaver. Når det gjelder den alminnelige del i straffeloven 2005, som i hovedsak er gjenstand for analyse i denne 4. utgaven, er de viktigste fo­rarbeidet Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven). Betegnelsen straffeloven 2005 er innarbeidet terminologi (bl.a. i Lovdata), men er ikke særlig treffende. Første del Alminnelige bestemmelser ble vedtatt i 2005 mens Annen del De straffbare handlingene ble vedtatt i hhv. 2008 (kapittel 16–20) og 2009 (kapittel 21–31). 11

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 11

08.06.15 15.34


Forord

Det er nærliggende å vente at straffeloven 2005 som erstatter en lov som har vært gjeldende i 110 år (i kraft fra 1. januar 1905) ville innebære store endringer i straffelovgivningens innhold. Men det er ikke tilfellet. I hovedsak har de alminelige bestemmelsene i straffeloven 2005 samme innhold som de tilsvarende bestemmelsene i straffeloven 1902 eller ulovfestet rett utviklet i høyesterettspraksis og juridisk teori. Slike ulovfestede regler er i stor grad videreført i straffeloven 2005, ved at bestemmelser med tilsvarende eller tilnærmet samme innhold er nedfelt i lovteksten i straffe­loven 2005. Overgangen fra straffeloven 1902 til straffeloven 2005 er derfor ikke et brudd med fortiden, men et nytt skritt på veien i en gradvis utvikling. Høyesterettspraksis forut for straffeloven 2005 er i stor grad fremdeles uttrykk for gjeldende rett. Dette skyldes dels at de grunnleggende prinsipper som straffeloven 1902 var basert på også ligger til grunn for straffeloven 2005. Dels skyldes det at straffeloven 1902 er endret en rekke ganger i løpet av dens mer enn 100-årige liv. Disse endringene er i stor grad videreført i straffeloven 2005. I det øyeblikk straffeloven 2005 trer i kraft, er Strafferett 3. utgave (2013) utdatert og derfor uegnet som læremiddel i det juridiske studiet. Umiddelbart etter kunngjøringen om at straffeloven 2005 skal tre i kraft 1. oktober 2015 begynte jeg arbeidet med en revisjon basert på straffe­loven 2005. Revisjonen er gjennomført før straffeloven 2005 er behandlet i Stortinget med grunnlag i den vedtatte lovteksten og noen få endringer i Prp. 64 L (2014–2015) (ikrafttredelsesproposisjonen). Eventuelle endringer i straffeloven 2005 som Stortinget måtte vedta, har det av tidsmessige grunner ikke vært mulig å innarbeide. De viktigste innholdsmessige endringer i straffeloven 2005 i forhold til straffeloven 1902 er: – Straffeloven 2005 bygger på skadefølgeprinsippet, dvs. at bare handlinger som ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade, skal være straffbare. Prinsippet er ikke konsekvent gjennomført. – Skillet mellom forbrytelser og forseelser er opphevet. – Medvirkning er alltid straffbart med mindre noe annet er bestemt. – Skyldkravet er forsett, med mindre det er bestemt at uaktsomhet er tilstrekkelig. – Skyldformen overlegg er opphevet som egen straffskjerpende omstendighet. 12

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 12

08.06.15 15.34


Forord

– Skyldformen culpa levissima (liten uaktsomhet) fører ikke lenger til øket strafferamme for uforsettlige følger. – Bestemmelsene om ærekrenkelser i straffeloven 1902 er ikke videreført i straffeloven 2005. Etter min mening ligger den vesentlige vinningen ved at man nå har fått en ny straffelov ikke i endringene i straffelovgivningens innhold, men i at redaksjonen av straffeloven 2005 er bedre enn redaksjonen av straffe­loven 1902, at lovteksten er skrevet i moderne språk, og at regler som tidligere var ulovfestet nå i i betydelig grad er forankret i lovtekst. Men langt fra alle spørsmål som var tvilsomme forut for straffeloven 2005 er løst i straffe­loven 2005. Bl.a. er rekkevidden av foretaksansvaret (§ 27) fremdeles uklart på vesentlige punkter og uaktsomhetsansvaret er langt fra uttømmende regulert i § 23. For jurister som til nå har arbeidet på grunnlag av straffeloven 1902 vil ikke overgangen by på store problemer når det gjelder innholdet i gjeldende strafferett. De må imidlertid «etterutdanne» seg siden alle paragrafnumre er andre i straffeloven 2005 enn de var for tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902. Denne 4. utgaven av Strafferett er først og fremst en revisjon basert på straffe­loven 2005. Noen fullstendig revisjon basert på rettsutviklingen etter 3. utgaven fra 2013 har ikke vært mulig. Jeg har imidlertid inn­arbei­ det ny lovgivning og relevante endringer i grunnloven som ble vedtatt våren 2014. Jeg har også i noen grad erstattet eksempler på rettskildemessige resonnementer basert på straffeloven 1902 med eksempler fra straffeloven 2005. En enkelt høyesterettsavgjørelse (Rt. 2013 s. 1015 – passiv medvirkning) er inn­arbei­det. Noen nyere litteraturhenvisninger er tilføyd og noen feil og uklarheter i 3. utgaven er rettet opp. Av pedagogiske grunner har jeg ved revisjonen lagt til grunn at straffe­ loven 2005 er uttrykk for gjeldende rett i dag, selv om den ikke trer i kraft før 1. oktober 2015, og tilsvarende at straffeloven 1902 ikke lenger gjelder. Jeg fratrådte mitt professorat i strafferett 31. desember 2013. Jeg har imidlertid beholdt kontor ved Institutt for offentlig rett med tilgang til bibliotek, IT-tjenester og andre støttefunksjoner. Det er jeg svært takknemlig for. Jeg vil spesielt takke bibliotekarene Sverre Bård Tuseth og Karen Danbolt for bistand til kildesøk og overingeniør Kjetil Kjørholt Frantzen for bistand med å løse IT-problemer. Jeg vil også takke Eirik Os Simonsen 13

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 13

08.06.15 15.34


Forord

som har hjulpet meg med å sette opp mitt hjemmekontor hvor det meste av revisjonen er gjort. Takk til Jon Sverdrup Efjestad, som har utarbeidet lovspeilet. Samarbeidet med Unn Kløve og Katia Stieglitz i Cappelen Damm Akademisk har, som tidligere, vært bare positivt. Og Kari og våre voksne barn har, også denne gangen, vært viktige støttespillere. Stor takk til dere også. Oslo 22. mai 2015 Ståle Eskeland

14

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 14

08.06.15 15.34


Innhold

Forord. . ..................................................................................... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger. . .......................... 33 Kapittel I Faget og boken. . .......................................................................... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett................................................. 35 2 Bokens innhold og systematikk.................................................. 35 3 Bokens hovedbudskap............................................................. 36 4 Kildehenvisninger. . ................................................................. 37 Kapittel II Generelt om straff. . ...................................................................... 39 1 Hva straff er.......................................................................... 39 2 Kriminaliteten....................................................................... 41 2.1 Registrert og faktisk kriminalitet........................................ 41 2.2 Kriminalitetsutviklingen.................................................. 43 2.3 Oppklaringsprosenter...................................................... 44 3 Årsaker til kriminalitet............................................................. 44 4 Straffelovgivningens og straffens formål. . ...................................... 48 5 Straffelovgivningens og straffens virkninger................................... 52 6 Straff og kulturelle verdier. . ....................................................... 56 6.1 Problemstilling.............................................................. 56 6.2 Kulturelle verdier. . .......................................................... 56 6.2.1 Hva jeg forstår ved kulturelle verdier.. ...................... 56 6.2.2 Straffverdige handlinger. . ...................................... 57 6.2.3 Umenneskelige straffer......................................... 58 6.2.4 Forholdsmessighetsprinsippet................................ 59 6.2.5 Likhetsprinsippet. . .............................................. 60 6.2.6 Rettssikkerhetshensyn.......................................... 61 6.2.7 Kulturelle verdier i tid og rom................................ 62 6.3 Viktige endringer i straffelovgivningen 1980–2015................. 64 15

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 15

08.06.15 15.34


Innhold

Kapittel III Generelt om straffelovgivningen..................................................... 70 1 Straffbarhetsbetingelsene.......................................................... 70 2 Noen sentrale ord og uttrykk..................................................... 72 2.1 Behovet for en klar terminologi. . ........................................ 72 2.2 Regler om straff, straffebestemmelser, straffebud. . ................... 73 2.3 Straffebestemmelsers ordlyd.............................................. 74 2.4 Atferd og handling. . ........................................................ 74 2.5 Ledsagende omstendigheter.............................................. 74 2.6 Gjerningsinnhold, gjerningsbeskrivelse og fullbyrdelse. . ........... 75 2.7 Gjerningsperson, hovedmann, medvirker og foretak. . .............. 75 2.8 Skyld og skyldig............................................................. 76 2.9 Straffbar/straffri, ulovlig/lovlig........................................... 76 2.10 Straffelovgivningen, straffeloven, spesiallovgivning. . ................ 77 2.11 Andre ord og uttrykk. . ..................................................... 78 3 Straffelovens systematikk og hovedinnhold.. .................................. 78 3.1 Oversikt....................................................................... 78 3.2 Straffelovens første del. Alminnelige bestemmelser.................. 79 3.2.1 Oversikt........................................................... 79 3.2.2 Straffelovgivningens virkeområde i tid. . .................... 80 3.2.3 Straffelovgivningens geografiske område (virkeområde i rom)............................................ 81 3.2.4 Straffeforfølgning av personer som er straffedømt eller under straffeforfølgning i utlandet.................... 82 3.2.5 Folkerettslige begrensninger.. ................................. 82 3.2.6 Bestemmelser om straffebudets vilkårsside, som supplerer det enkelte straffebud.............................. 83 (1) Straffbarhetsbetingelsene................................. 83 (2) Forsøk........................................................ 83 (3) Straffansvar for foretak. . .................................. 83 (4) Definisjoner av ord og uttrykk.......................... 83 (5) Opphør av straffansvar. . .................................. 84 (6) Prosessuelle vilkår for straffeforfølgning.............. 85 3.2.7 Bestemmelser om straffebudenes følgeside: straff og andre reaksjoner................................................. 85 (1) Straffarter og strafferammer.. ............................ 85 (2) Reaksjoner som ikke er straff............................ 86 (3) Reaksjonsfastsettelsen i den enkelte sak............... 87 3.3 Straffelovens annen del. De straffbare handlingene. . ................ 87 3.3.1 Terminologi...................................................... 87 3.3.2 Inndelingen i kapitler og deres systematiske oppbygning. 88 3.4 Forholdet mellom straffeloven og spesiallovgivningen.............. 88 3.4.1 Hovedregel. . ...................................................... 88 16

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 16

08.06.15 15.34


Innhold

3.4.2 Straffbarhetsbetingelsene...................................... 88 3.4.3 Straffetrusselen................................................... 88 3.5 Inndelinger av straffebud etter beskyttet interesse................... 89 4 Straff av spesielle persongrupper................................................. 89 Kapittel IV Rettskilder og strafferettslig metode. . ............................................... 91 1 Problemstillingen i dette kapitlet................................................ 91 2 Gjeldende strafferett................................................................ 93 3 Rettskildefaktorene................................................................. 97 3.1 Problemstilling.............................................................. 97 3.2 Grunnloven.................................................................. 99 3.2.1 Oversikt........................................................... 99 3.2.2 Lovkravet i grl. § 96............................................ 100 (1) Problemstilling............................................. 100 (2) Delegasjon til forvaltningen............................. 101 (3) Delegasjon til domstolene. Klarhetskravet........... 102 (4) Straffbarheten etter loven avhenger av forvaltningsvedtak, avtale e.l.. . .......................... 106 3.2.3 Forbudet mot tilbakevirkende lover i grl. § 97.. .......... 107 3.2.4 Grunnlovens forbud mot straff for visse handlinger..... 109 3.2.5 Domskravet i grl. § 96......................................... 111 3.3 Folkeretten................................................................... 112 3.3.1 Oversikt........................................................... 112 3.3.2 De internasjonale menneskerettighetene................... 112 3.3.3 EØS-avtalen...................................................... 119 3.4 Lovteksten.................................................................... 120 3.5 Forskrifter og enkeltvedtak.. .............................................. 130 3.6 Lovforarbeider............................................................... 130 3.7 Etterarbeider................................................................. 133 3.8 Høyesteretts avgjørelser.................................................... 134 3.8.1 Hovedregel: Høyesteretts avgjørelser er uttrykk for gjeldende rett. . ................................................... 134 3.8.2 Høyesteretts adgang til å fravike tidligere avgjørelser.... 134 3.8.3 Ratio decidendi, prejudikat og obiter dictum............. 136 3.8.4 Høyesteretts sammensetning. . ................................ 137 3.9 Reelle hensyn................................................................ 138 3.9.1 Oversikt........................................................... 138 3.9.2 Handlingens straffverdighet. . ................................. 140 3.9.3 Prevensjon........................................................ 142 3.9.4 Rettssikkerhetshensyn.......................................... 143 3.10 Handlingens rettsstridighet............................................... 145 3.10.1 Problemstilling. . ................................................. 145 17

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 17

08.06.15 15.34


Innhold

3.10.2 Ulike betydninger av ordet «rettsstridig»................... 145 3.10.3 Ordet «rettsstrid» inngår i teksten i straffebestemmelsen. 146 3.10.4 Den ulovfestede rettsstridsreservasjonen................... 146 (1) Problemstilling............................................. 146 (2) Handlingen anses ikke straffverdig..................... 147 (3) Handlingen anses straffverdig, men andre hensyn har større vekt.. ............................................. 148 3.10.5 Forholdet mellom rettsstrid inntatt i lovteksten og den ulovfestede rettsstridsreservasjon....................... 151 3.10.6 Oppsummering. . ................................................ 152 3.11 Riksadvokatens standpunkter til innholdet i straffelovgivningen. 155 3.12 Praksis i underordnede domstoler....................................... 155 3.13 Juridisk teori................................................................. 156 3.14 Rettsoppfatninger........................................................... 157 3.15 Rettskildefaktorer med tilknytning til utenlandske forhold....... 157 4 Avveining mellom rettskildefaktorene.......................................... 158 5 Særtrekk ved rettskildesituasjonen på strafferettens område?.............. 159 6 Min bruk av rettskildefaktorene................................................. 160 Kapittel V Gangen i en straffesak : fra mistanke om straffbart forhold til sakens avslutning.................................................................................. 161 1 Oversikt............................................................................... 161 2 Oppdagelse og anmeldelse av straffbare forhold. . ............................ 161 2.1 Rett og plikt til å etterforske.............................................. 161 2.2 Rett og plikt til å anmelde.. ............................................... 162 3 Fra etterforskning til sakens avslutning. . ....................................... 165 3.1 Politiet, påtalemyndigheten og deres oppgaver....................... 165 3.2 Resultatet av etterforskningen: Bevis for at en person er skyldig foreligger ikke...................................................... 165 3.3 Resultatet av etterforskningen: Bevis for at en person er skyldig foreligger............................................................ 166 3.3.1 Oversikt........................................................... 166 3.3.2 Henleggelse av saken av prosessuelle grunner............. 167 3.3.3 Påtaleunnlatelse. . ................................................ 167 3.3.4 Overføring av saken til mekling i konfliktråd............. 168 3.3.5 Forelegg........................................................... 169 3.3.6 Forenklet forelegg............................................... 171 3.3.7 Tiltale eller begjæring om tilståelsesdom................... 171 3.3.8 Dom............................................................... 172

18

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 18

08.06.15 15.34


Innhold

Kapittel VI Internasjonal strafferett. . ............................................................... 173 1 Begrepet internasjonal strafferett.. ............................................... 173 2 Norske domstolers internasjonale virkekrets.................................. 173 3 Krigens folkerett som straffrihetsgrunn etter norsk rett. . ................... 174 4 Internasjonale forbrytelser........................................................ 175 4.1 Begrepet internasjonal forbrytelse....................................... 175 4.2 Hjemler for personlig straffansvar i folkeretten. . ..................... 176 4.3 Aggresjonsforbrytelsen..................................................... 177 4.4 Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser. 181 5 Strafferettslige sider ved masseødeleggelsesvåpen. . ........................... 183 5.1 Kjemiske og biologiske våpen............................................ 183 5.2 Atomvåpen................................................................... 183 6 Internasjonale straffedomstoler.. ................................................. 185 DEL 2. Betingelser for straffbarhet.. ................................................ 187 Problemstillinger i Del 2............................................................... 188 Kapittel VII Den straffbare atferden................................................................. 191 1 Problemstilling.. ..................................................................... 191 2 Klassifisering av straffebud i forhold til gjerningsinnholdet. . .............. 191 2.1 Formålet med klassifisering............................................... 191 2.2 Atferdsdelikter og unnlatelsesdelikter.. ................................. 192 2.3 Handlingsdelikter og følgedelikter...................................... 192 2.4 Ekte og uekte unnlatelsesdelikter........................................ 192 2.5 Skadedelikter og faredelikter.. ............................................ 193 2.6 Medvirkningsdelikter...................................................... 193 3 Fullbyrdelse, medvirkning og forsøk............................................ 194 3.1 Oversikt....................................................................... 194 3.2 Den fullbyrdede handlingen (gjerningsbeskrivelsen). . .............. 194 3.2.1 Hva fullbyrdelse vil si. . ......................................... 194 3.2.2 Fullbyrdelse av følgedelikter.................................. 194 (1) Problemstilling............................................. 194 (2) Én gjerningsperson........................................ 195 (3) Flere gjerningspersoner eller medvirkere.............. 198 (4) Den rettslige betydningen av at det foreligger årsakssammenheng........................................ 200 3.2.3 Fullbyrdelse av unnlatelsesdelikter. . ......................... 200 3.3 Medvirkningshandlingen. . ................................................ 203 3.3.1 Generelt om når medvirkning er straffbart................ 203

19

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 19

08.06.15 15.34


Innhold

3.3.2

Medvirkning er straffbart ifølge straffebudet.............. 205 (1) Problemstilling............................................. 205 (2) Hva medvirkningshandlingen må bestå i............. 205 (3) Medvirkning i form av unnlatelse (passiv medvirkning)............................................... 209 (4) Medvirkerens tilbaketreden. . ............................ 212 (5) Medvirkningsansvaret når et samarbeid utvikler seg annerledes enn forutsatt............................. 212 (6) Medvirkning til straffri handling....................... 214 (7) Medvirkning etter at hovedmannens handling er fullbyrdet................................................. 214 (8) Grensen mellom forsøk på medvirkning og fullbyrdet medvirkning................................... 215 3.3.3 Medvirkning er ikke straffbart ifølge straffebudet........ 215 3.3.4 Medvirkningsansvaret for profesjonelle rådgivere........ 217 3.3.5 Strl. § 183 («oppviglerparagrafen»). . ........................ 218 3.3.6 Oppsummering og diskusjon. . ............................... 219 3.4 Forsøkshandlingen. . ........................................................ 221 3.4.1 Problemstilling. . ................................................. 221 3.4.2 Den nedre grensen for det straffbare forsøket............. 223 3.4.3 Forsøk i form av unnlatelse.. .................................. 228 3.4.4 Forsøk på medvirkning der medvirkning er straffbart ifølge straffebudet............................................... 229 3.4.5 Kvalifisert forsøk. . ............................................... 229 3.4.6 Straffebud der den fullbyrdede handlingen er en forberedelses- eller forsøkshandling......................... 229 3.4.7 Tilbaketreden fra forsøk....................................... 231 3.4.8 Oppsummering. . ................................................ 231 4 Konkurrens........................................................................... 232 4.1 Problemstilling og avgrensing............................................ 232 4.2 Generelt om grensedragningen mellom ett og flere straffbare forhold........................................................................ 233 4.3 Flere handlinger følger etter hverandre i tid. Realkonkurrens? .... 2 3 5 4.3.1 Hensyn ved grensedragningen. . .............................. 235 4.3.2 Gjeldende rett. . .................................................. 236 4.3.3 Det er én fornærmet eller én offentlig interesse er krenket......................................................... 236 (1) Samme type atferd......................................... 236 (2) Samme type atferd, men av ulik alvorlighetsgrad... 237 (3) Forskjellig type atferd..................................... 238 4.3.4 Flere fornærmede, eller flere offentlige interesser er krenket. . ........................................................... 239

20

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 20

08.06.15 15.34


Innhold

4.4 Én handling rammes av flere straffebud. Idealkonkurrens?........ 239 4.4.1 Hensyn ved grensedragningen. . .............................. 239 4.4.2 Gjeldende rett. . .................................................. 240 (1) Én fornærmet eller allmenne interesser er krenket.. 240 (2) Flere fornærmede.......................................... 242 (3) Én fornærmet og allmenne interesser er krenket.... 243 5 Det straffbare forholdets identitet............................................... 243 Kapittel VIII Straffrihetsgrunner...................................................................... 245 1 Problemstilling.. ..................................................................... 245 2 Nødssituasjoner som dekkes av strl. §§ 17 og 18............................ 246 2.1 Problemstilling og oversikt. . .............................................. 246 2.2 Nødrett. . ...................................................................... 247 2.2.1 Problemstilling. . ................................................. 247 2.2.2 Nødssituasjonen................................................. 247 (1) «fare for skade»............................................. 247 (2) «liv, helse, eiendom eller annen interesse»............ 248 (3) «ikke kan avverges på annen rimelig måte». . ......... 248 (4) Det som skal reddes må være «lovlig». . ................ 248 2.2.3 Redningshandlingen («handling som ellers ville være straffbar»)......................................................... 248 2.2.4 Interesseavveiningen: proporsjonalitetsregelen. . .......... 249 2.3 Nødverge.. .................................................................... 251 2.3.1 Problemstillingen. . .............................................. 251 2.3.2 Nødssituasjonen: «ulovlig angrep». . ......................... 252 (1) «angrep». . .................................................... 252 (2) «ulovlig». . .................................................... 254 (3) Angrepet må ikke være avsluttet........................ 255 2.3.3 Nødvergehandlingen........................................... 256 (1) Problemstilling............................................. 256 (2) bokstav a. «for å avverge». . ............................... 256 (3) bokstav b. Nødvendighetsregelen: «ikke går lenger enn nødvendig».................................... 256 (4) bokstav c. Forsvarlighetsregelen: «ikke går utenfor hva som er forsvarlig»..................................... 257 2.4 Særskilt om nødshandlinger der nødssituasjonen er fremkalt av gjerningspersonen selv. . ................................................ 258 2.5 Særskilt om motstand mot handlinger av offentlige myndigheter. . ................................................................ 259 2.6 Forholdet mellom strl. §§ 17 og 18 første og annet ledd. . ......... 261

21

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 21

08.06.15 15.34


Innhold

3 Straffrihet på grunn av nødssituasjoner som ikke dekkes av strl. §§ 17 og 18..................................................................... 262 3.1 Problemstilling.............................................................. 262 3.2 Straffrihet med hjemmel i egne lovbestemmelser.................... 262 3.2.1 Strl. § 18 annet ledd: Straffrihet ved pågripelse. . ......... 262 3.2.2 Selvtekt............................................................ 263 3.3 Straffrihet på ulovfestet grunnlag........................................ 264 3.3.1 Hypotetisk samtykke........................................... 264 3.3.2 Uanmodet forretningsførsel (negotiorum gestio).. ....... 265 4 Oppsummering om nødssituasjoner og beslektede situasjoner........... 265 5 Samtykke.. ............................................................................ 266 5.1 Problemstilling.............................................................. 266 5.2 Manglende samtykke er en del av gjerningsbeskrivelsens tekst. . .. 267 5.3 Manglende samtykke er ikke en del av gjerningsbeskrivelsens tekst............................................................................ 268 5.4 Kravene til et straffriende samtykke. . ................................... 269 6 Pliktkollisjoner.. ..................................................................... 270 7 Straffrihet på grunn av trekk ved etterforskningen. . ......................... 271 8 Andre rettsfølger enn straff for handlinger som er straffrie fordi det foreligger en straffrihetsgrunn.................................................... 273 Kapittel IX Skyld........................................................................................ 274 1 Begrepet skyld....................................................................... 274 2 Begrunnelser for skyldprinsippet................................................ 274 3 Problemstillingen i dette kapitlet................................................ 275 4 Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet.. .................. 277 5 Skyldgrader og skyldformer. . ..................................................... 279 5.1 Problemstillinger............................................................ 279 5.2 Den generelle forsettslæren............................................... 280 5.2.1 Problemstilling. . ................................................. 280 5.2.2 Strl. § 22 bokstav b: Visshetsforsett......................... 281 5.2.3 Strl. § 22 bokstav b: Sannsynlighetsforsett.. ............... 281 5.2.4 Strl. § 22 bokstav a: Hensiktsforsett.. ....................... 283 5.2.5 Strl. § 22 bokstav c: Forsett i form av dolus eventualis (positiv innvilgelse)............................................. 284 5.3 Særskilte forsettskrav....................................................... 285 5.3.1 Hva som ligger i forsettskravet i det enkelte straffebudet er et tolkningsspørsmål. . ....................... 285 5.3.2 Hensikt............................................................ 286 5.3.3 Overlegg. . ......................................................... 286 5.3.4 Kvalifisert sannsynlighetsforsett.............................. 287

22

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 22

08.06.15 15.34


Innhold

6 7

8

9

5.4 Uaktsomhet.................................................................. 287 5.4.1 Problemstilling. . ................................................. 287 5.4.2 Grensen nedover. . ............................................... 289 (1) Ubevisst uaktsomhet...................................... 289 (2) Bevisst uaktsomhet........................................ 292 (3) Oppsummering............................................ 293 5.4.3 Grensen oppover................................................ 293 5.4.4 Grader av uaktsomhet.......................................... 294 (1) Problemstilling............................................. 294 (2) Vanlig uaktsomhet. . ....................................... 296 (3) Grov uaktsomhet.. ......................................... 298 (4) Strl. § 24: Uforsettlig følge/liten uaktsomhet........ 298 5.4.5 Uaktsomhetskravet for leger.................................. 300 5.4.6 Skyldkravet i straffebud som krever «uforstand». . ........ 301 5.4.7 Skyldform og skyldgrad i idealkonkurrenstilfeller. . ...... 302 Hvilket skyldkrav gjelder i forhold til det enkelte straffebudet?. . ......... 303 Skyldkravet i relasjon til de enkelte elementene i gjerningsbeskrivelsen. 306 7.1 Hovedregelen: samme skyldform gjelder for alle elementene i gjerningsbeskrivelsen....................................................... 306 7.2 Unntak fra hovedregelen.................................................. 307 Hvilke elementer i gjerningsbeskrivelsen må skylden omfatte?........... 307 8.1 Hovedregel: Dekningsprinsippet........................................ 307 8.2 Dekningsprinsippets rekkevidde. . ....................................... 308 8.2.1 Problemstilling. . ................................................. 308 8.2.2 Uvitenhet eller feiltro uten betydning for straffverdigheten................................................. 309 8.2.3 Krav om subjektivt overskudd. . .............................. 309 8.2.4 Krav om objektivt overskudd eller objektive straffbarhetsbetingelser......................................... 310 (1) Vegtrafikkloven § 22 første ledd siste punktum..... 310 (2) Sjøloven § 143 første og annet ledd. . .................. 310 (3) Fritids- og småbåtloven § 33............................ 311 (4) Vurdering.................................................... 311 8.2.5 Objektivt straffansvar. . ......................................... 311 8.3 Skyldkravet for medvirkningshandlinger der medvirkning er eget straffalternativ. . ........................................................ 312 8.4 Skyldkravet for forsøkshandlinger. . ..................................... 313 8.5 Oppsummering............................................................. 314 Skyldkravet i relasjon til rettslige forhold. Rettsuvitenhet.................. 314 9.1 Problemstilling og oversikt. . .............................................. 314 9.2 Hovedregel: Skyldkravet med hensyn til handlingens ulovlighet er uaktsomhet. . .............................................................. 315

23

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 23

08.06.15 15.34


Innhold

9.3 Unntak........................................................................ 316 9.3.1 Problemstilling. . ................................................. 316 9.3.2 Krav om forsett følger av det enkelte straffebud.......... 316 9.3.3 Skyldkravet er forsett fordi rettsuvitenheten likestilles med faktisk uvitenhet.......................................... 317 9.3.4 Det kreves ikke skyld med hensyn til ulovligheten. . ..... 320 9.4 Hva ligger i skyldformen uaktsomhet med hensyn til ulovligheten?................................................................. 320 9.4.1 Problemstilling og oversikt.................................... 320 9.4.2 Graden av uaktsomhet i forhold til ulike typer straffebud. . ....................................................... 321 (1) Straffebudet retter seg mot en klar interessekrenkelse. 321 (2) Overtredelsen gjelder en offentligrettslig regulering. 322 9.4.3 Særskilt om bevisst, uaktsom rettsuvitenhet............... 325 9.5 Oppsummering og vurdering............................................ 326 10 Bevisene for skyld................................................................... 327 Kapittel X Tilregnelighet............................................................................. 329 1 Faktisk og rettslig tilregnelighet.................................................. 329 2 Utilregnelighet og skyld........................................................... 330 3 Grunner til utilregnelighet........................................................ 331 3.1 Oversikt....................................................................... 331 3.2 Gjerningspersonen hadde ikke fylt 15 år.. ............................. 331 3.3 Gjerningspersonen var psykotisk........................................ 332 3.4 Gjerningspersonen var psykisk utviklingshemmet i høy grad..... 332 3.5 Gjerningspersonen hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse.......... 333 3.6 Rettspsykiatrisk sakkyndiges rolle....................................... 334 Kapittel XI Straffansvar og beruselse............................................................... 336 1 Problemstilling.. ..................................................................... 336 2 Selvforskyldt rus..................................................................... 337 2.1 Inntak av rusmiddel........................................................ 337 2.2 Selvforskyldt inntak........................................................ 337 2.3 Selvforskyldt beruset....................................................... 337 2.4 Årsakskravet: «en følge av»................................................ 340 3 Selvforskyldt beruselse og tilregnelighet. . ...................................... 341 4 Selvforskyldt beruselse og skyld.................................................. 342 4.1 Rusen er uten betydning for gjerningspersonens virkelighetsoppfatning..................................................... 342 4.2 Rusen fører til bevissthetsforstyrrelse................................... 342 4.3 Rusen fører til nedsatt bevissthet........................................ 343 24

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 24

08.06.15 15.34


Innhold

4.4 Konsekvenser av at skyld skal fingeres.................................. 344 4.5 Unntak fra regelen om at selvforskyldt rus ikke fritar for straff... 344 5 Oppsummering og kritikk........................................................ 345 Kapittel XII Opphør av straffansvar................................................................. 348 1 Problemstilling.. ..................................................................... 348 2 Opphør på grunn av etterfølgende atferd. . .................................... 348 2.1 Hovedregel: ikke opphør.................................................. 348 2.2 Unntak........................................................................ 349 2.2.1 Tilbaketreden fra forsøk – strl. § 16 annet ledd.......... 349 (1) Problemstilling............................................. 349 (2) Krav om frivillighet. . ...................................... 349 (3) Tilbaketreden fra ufullendt forsøk..................... 350 (4) Tilbaketreden fra fullendt forsøk....................... 350 (5) Tilbaketreden når flere samarbeider.. .................. 350 (6) Unntak....................................................... 351 2.2.2 Opphør på grunn av samarbeid med politiet.. ............ 352 3 Opphør av andre grunner......................................................... 352 3.1 Ny lovgivning. . .............................................................. 352 3.2 Foreldelse..................................................................... 353 3.3 Dom på forvaring........................................................... 354 3.4 Gjerningspersonens død. . ................................................. 354 4 Straffeprosessuelle virkninger av at det foreligger en straffopphørsgrunn. 354 Kapittel XIII Foretaksansvar............................................................................ 356 1 Problemstillinger og oversikt..................................................... 356 2 Begrepet foretak..................................................................... 357 3 Generelt om vilkår for å straffe foretak......................................... 360 4 Hvilke handlinger foretatt av fysiske personer tilfredsstiller kravene for å straffe foretaket?.. ............................................................. 361 4.1 Gjerningsinnholdet. . ....................................................... 361 4.2 Skyldkravet................................................................... 362 4.3 Andre straffbarhetsbetingelser i forhold til gjerningspersonen.... 362 4.3.1 Problemstilling. . ................................................. 362 4.3.2 Gjerningspersonen kan straffes............................... 362 4.3.3 Gjerningspersonen kan ikke straffes. . ....................... 364 (1) Anonym gjerningsperson: Gjerningspersonen er ansvarlig, men ikke kjent................................. 364 (2) Kumulative feil: Flere gjerningspersoner har handlet med utilstrekkelig grad av skyld.............. 365

25

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 25

08.06.15 15.34


Innhold

(3) Gjerningspersonen har ikke utvist den skyld som straffebudet krever......................................... 366 (4) Det foreligger en straffrihetsgrunn..................... 367 (5) Gjerningspersonen er utilregnelig...................... 368 5 Tilknytningskravet: «på vegne av»............................................... 368 5.1 Problemstilling.............................................................. 368 5.2 Gjerningspersonens tilknytning......................................... 368 5.3 Handlingens tilknytning.................................................. 369 5.4 Gjerningspersonen har handlet på vegne av to eller flere foretak. 370 5.5 Straffansvaret ved eierskifte o.l........................................... 371 6 Strl. § 27 – innhold og kritikk................................................... 372 7 Kort om foretaksansvaret i medhold av EØS-avtalen....................... 373 DEL 3. Straff og andre reaksjoner................................................... 375 Problemstillinger i Del 3............................................................... 376 Kapittel XIV Oversikt over reaksjonene. Avgrensninger......................................... 377 Kapittel XV Rettskildespørsmål...................................................................... 379 Kapittel XVI Domstolenes valgmuligheter.......................................................... 382 1 Oversikt............................................................................... 382 2 Adgangen til å velge den enkelte reaksjon..................................... 382 2.1 Reaksjoner som formelt er straff......................................... 382 2.1.1 Fengselsstraff..................................................... 382 2.1.2 Betinget fengselsstraff – fullbyrdelsesutsettelse. . .......... 383 2.1.3 Forvaring.......................................................... 385 (1) Oversikt...................................................... 385 (2) Vilkår for forvaring........................................ 385 (3) Bare adgang, ikke plikt, til å idømme forvaring..... 389 (4) Varighet. Mulighet for livsvarig fengsel............... 389 (5) Kritikk.. ...................................................... 390 2.1.4 Bøtestraff.......................................................... 391 2.1.5 Betinget bøtestraff – fullbyrdelsesutsettelse................ 391 2.1.6 Subsidiær fengselsstraff. . ....................................... 392 2.1.7 Samfunnsstraff................................................... 392 (1) Oversikt...................................................... 392 (2) Vilkår for samfunnsstraff................................. 393 (3) Bruk av samfunnsstraff................................... 396 26

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 26

08.06.15 15.34


Innhold

2.1.8 Rettighetstap..................................................... 396 (1) Rettighetstap i form av fratakelse av stilling eller lignende...................................................... 396 (2) Rettighetstap i form av kontaktforbud................ 397 (3) Plikt til å idømme rettighetstap?. . ...................... 399 2.1.9 Straffutmålingsutsettelse....................................... 399 2.1.10 Ungdomsstraff................................................... 399 2.2 Reaksjoner som ikke er straff............................................. 400 2.2.1 Inndragning...................................................... 400 2.2.2 Strafferettslige særreaksjoner.................................. 403 (1) Oversikt...................................................... 403 (2) Vilkår for og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern..................................................... 404 (3) Vilkår for og gjennomføring av tvungen omsorg... 406 (4) Kritikk.. ...................................................... 407 2.2.3 Tap av arverett................................................... 407 2.2.4 Tap av førerrett.. ................................................. 408 3 Kombinasjoner av reaksjoner..................................................... 408 3.1 Oversikt....................................................................... 408 3.2 Kombinasjon av straff og administrative reaksjoner................. 410 Kapittel XVII Strafferammene. . ......................................................................... 412 1 Terminologi og oversikt.. .......................................................... 412 2 Hjemler for å gå utenfor nedre og øvre strafferamme....................... 413 2.1 Problemstilling og oversikt. . .............................................. 413 2.2 Avvik fra strafferammen i samme paragraf.. ........................... 413 2.2.1 Bestemte omstendigheter og/eller generelle omstendigheter.................................................. 413 2.2.2 Bestemte omstendigheter...................................... 413 2.2.3 «Særdeles skjerpende omstendigheter». . .................... 414 2.2.4 «Særdeles formildende omstendigheter». . .................. 415 2.3 Avvik fra strafferammen for bestemte straffebud i egen paragraf. . ...................................................................... 416 2.4 Avvik fra strafferammen som ikke gjelder bestemte straffebud. . .. 416 2.4.1 Oversikt........................................................... 416 2.4.2 Forebyggelse eller gjenopprettelse av skade og uforbeholden tilståelse (§ 80 bokstav a).................... 417 2.4.3 Forsøkshandlinger (§ 80 bokstav b)......................... 418 2.4.4 Avhengighetsforhold eller deltakelse i liten grad (§ 80 bokstav c). . ................................................ 418 2.4.5 Overskridelse av grensene for nødrett, nødverge og selvtekt (§ 80 bokstav d)................................... 418 27

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 27

08.06.15 15.34


Innhold

2.4.6

Handlinger foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare (§ 80 bokstav e)................... 418 2.4.7 Handlinger foretatt av personer med mentale avvik (§ 80 bokstav f, g og h).. ....................................... 419 2.4.8 Gjerningspersoner som er er under 18 år (§§ 33 og 80 bokstav i). . .................................................... 420 2.4.9 Uaktsom rettsuvitenhet (§ 80 bokstav j)................... 420 2.5 Fastsetting av straff utover lengstestraffen ved flere lovbrudd, gjentakelse og organisert kriminalitet (§ 79).......................... 420 3 Oppsummering.. .................................................................... 421 Kapittel XVIII Reaksjonsfastsettelsen.. ................................................................. 422 1 Oversikt............................................................................... 422 2 Straffutmåling.. ...................................................................... 422 2.1 Problemstillinger............................................................ 422 2.2 Kriterier for bedømming av reaksjoners relative strenghet......... 423 2.2.1 Problemstilling. . ................................................. 423 2.2.2 Straffartenes relative strenghet................................ 423 2.2.3 Straffens strenghet i den enkelte sak. . ....................... 424 2.3 Relevante hensyn ved straffutmålingen i den enkelte sak.. ......... 425 2.3.1 «Hundrevis av hensyn»......................................... 425 2.3.2 Overordnede hensyn........................................... 426 (1) Hva jeg forstår ved overordnede hensyn.............. 426 (2) Individual- og allmennprevensjon.. .................... 426 (3) Forholdsmessighetsprinsippet........................... 428 (4) Likhetsprinsippet.......................................... 429 2.3.3 Handlingens objektive grovhet............................... 432 2.3.4 Måten handlingen er utført på............................... 433 2.3.5 Domfeltes skyld.. ................................................ 434 (1) Domfeltes subjektive oppfatninger.. ................... 434 (2) Domfeltes motiv........................................... 436 2.3.6 Trekk ved handlingssituasjonen.............................. 437 2.3.7 Konkurrens....................................................... 438 2.3.8 Trekk ved domfelte.. ............................................ 438 (1) Problemstilling............................................. 438 (2) Lav alder..................................................... 439 (3) Høy alder.................................................... 440 (4) Dømmekraft................................................ 441 (5) Mentale avvik............................................... 441 (6) Rusavhengighet.. ........................................... 442 (7) Oppvekstvilkår............................................. 442 (8) Yrkesforhold................................................ 443 28

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 28

08.06.15 15.34


Innhold

(9) Kulturbakgrunn o.l........................................ 444 2.3.9 Tidligere atferd.. ................................................. 446 2.3.10 Etterfølgende forhold.. ......................................... 446 (1) Problemstilling............................................. 446 (2) Tidsforløpet................................................. 446 (3) Gjengjeldende handlinger eller hevn.................. 447 (4) Skadevirkninger for fornærmede på sikt.............. 447 (5) Etterfølgende atferd....................................... 448 (6) Sosiale og personlige konsekvenser for domfelte.... 449 (7) Varetektsopphold o.l...................................... 450 2.3.11 Fremtidige virkninger av straffen............................ 451 (1) Virkningen av ubetinget fengselsstraff for domfelte. 451 (2) Virkningen av ubetinget fengselsstraff for domfeltes nærmeste....................................... 452 (3) Utvisning av straffedømte................................ 452 (4) Virkningen av bøtestraff. . ................................ 455 2.3.12 Etterskuddsdom................................................. 455 2.3.13 Varetektsfradrag................................................. 455 3 Dom på reaksjoner som ikke er straff........................................... 455 4 Reaksjonsfastsettelsen i den enkelte sak........................................ 456 4.1 Domstolenes valgfrihet.................................................... 456 4.2 Noen hovedtrekk ved straffutmåling. . .................................. 458 4.2.1 Oversikt........................................................... 458 4.2.2 Straffenivået i noen sakstyper................................. 459 (1) Seksualforbrytelser og voldsforbrytelser. Generelt.. 459 (2) Voldtekt (strl. 1902 § 192).............................. 460 (3) Seksuell omgang med barn under 14 år (strl. 1902 § 195).......................................... 460 (4) Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år (strl. 1902 § 196).......................................... 460 (5) Legemsbeskadigelse (strl. 1902 § 229)................ 460 (6) Forsettlig drap (strl. 1902 § 233). . ..................... 461 (7) Uaktsomt drap (strl. 1902 § 239)...................... 461 (8) Underslag (strl. 1902 §§ 255 og 256), tyveri (strl. 1902 §§ 257 og 258), ran (strl. 1902 §§ 267 og 268), bedrageri (strl. 1902 §§ 270, 271 og 271 a) og heleri og hvitvasking (strl. 1902 § 317).. 462 (9) Narkotikaforbrytelser (legemiddelloven § 24, jf. § 31 og strl. 1902 § 162)............................. 463 4.3 Straffarters relative betydning for straffutmålingen.................. 465 4.4 Betydningen av at det idømmes inndragning sammen med straff..................................................................... 466 4.5 Betydningen av konkurrens. . ............................................. 466 29

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 29

08.06.15 15.34


Innhold

4.6 Ivaretakelse av forholdsmessighetsprinsippet og likhetsprinsippet over tid.................................................. 467 5 Reaksjonsfastsettelse for foretak. . ................................................ 471 6 Oppsummering.. .................................................................... 472 DEL 4. Fullbyrdelse av straff og andre reaksjoner............................... 475 Problemstillinger i Del 4............................................................... 476 Kapittel XIX Fullbyrdelse av fengselsstraff og forvaring i fengsel.............................. 477 1 Rettskildespørsmål.................................................................. 477 2 Plikt og rett til å sone straff i fengsel............................................ 478 3 Avbrytelse............................................................................. 480 4 Løslatelse på prøve eller ved straffetidens utløp. . ............................. 481 5 Vilkår for prøveløslatelse.. ......................................................... 482 6 Forholdet mellom straffutmåling og prøveløslatelse......................... 483 7 Bortfall av ubetinget fengselsstraff. . ............................................. 483 7.1 Problemstilling.............................................................. 483 7.2 Bortfall ved prøvetidens utløp. . .......................................... 483 7.3 Bortfall ved benådning. . ................................................... 484 7.4 Bortfall ved foreldelse...................................................... 485 8 Fangens rettsstilling under frihetsberøvelsen.................................. 485 8.1 Fengselsmyndighetenes kompetansegrunnlag........................ 485 8.2 Forholdet mellom rettssikkerhet og fengselsmessige hensyn. . ..... 487 8.3 Utøvelse av religion og livssyn. . .......................................... 487 8.4 Deltakelse i organisasjonsvirksomhet................................... 487 8.5 Disiplinærstraffer. . .......................................................... 488 8.6 Isolasjon som forebyggende tiltak eller som tvangstiltak........... 489 9 Tolkning av dommer som skal fullbyrdes...................................... 490

30

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 30

08.06.15 15.34


Innhold

DEL 5. Strafferettslig forståelse...................................................... 491 Problemstillinger i Del 5............................................................... 492 Kapittel XX Rettskildebildet i strafferetten........................................................ 493 1 Oversikt............................................................................... 493 2 Betydningen av reelle hensyn for grensen mellom straffbarhet og straffrihet. . ........................................................................ 493 2.1 Problemstilling.............................................................. 493 2.2 Reelle hensyn og gjerningsbeskrivelsens rekkevidde................. 494 2.3 Reelle hensyn og ansvar for medvirkning og unnlatelse............ 494 2.4 Reelle hensyn og ansvar for forsøk...................................... 495 2.5 Reelle hensyn og straffrihetsgrunnenes rekkevidde.................. 495 2.6 Reelle hensyn og skyldkravet............................................. 496 2.7 Reelle hensyn og rushandlinger.......................................... 497 2.8 Reelle hensyn og vilkårene for foretaksansvar......................... 497 2.9 Grunner til at reelle hensyn har betydning for grensen mellom straffbarhet og straffrihet.................................................. 498 3 Typer av tolkningsproblemer sett i forhold til lovtekstens utforming. . .. 499 3.1 Problemstilling.............................................................. 499 3.2 Ordlyden er klar. . ........................................................... 499 3.3 Ordlyden er uklar........................................................... 500 3.4 Lovteksten inviterer til bestemte slutninger........................... 501 4 Navn på tolkningsresultatet i forhold til ordlyden........................... 502 4.1 Utvidende tolkning. . ....................................................... 502 4.2 Analogisk tolkning. . ........................................................ 502 4.3 Innskrenkende tolkning................................................... 503 4.4 Antitetisk tolkning. . ........................................................ 503 5 Tolkningsresultater som ikke er begrunnet med bruk av rettskildefaktorer.................................................................... 505 5.1 Problemstilling.............................................................. 505 5.2 Tolkningsresultatet er «naturlig» o.l..................................... 506 5.2.1 «Naturlig» e.l. brukes som argument for å trekke grensen mellom straffbare og straffrie handlinger........ 506 5.2.2 «Naturlig» e.l. brukes som argument for å trekke grensen mellom ulike forbrytelseskategorier.. ............. 507 5.3 Tolkningsresultatet er ikke begrunnet.................................. 508 6 Tolkning av straffelovgivningen til skade for gjerningspersonen.......... 510 7 Oppsummering av rettskildebildet på strafferettens område.. ............. 512

31

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 31

08.06.15 15.34


Innhold

Kapittel XXI Rettssikkerhet og straff................................................................. 514 1 Rettssikkerhet, straffverdighet og prevensjon................................. 514 2 Ingen uskyldige skal dømmes til straff. . ........................................ 514 2.1 Beviskravet i straffesaker................................................... 514 2.2 Justismord.................................................................... 519 2.2.1 Hva justismord er, og forekomsten av justismord........ 519 2.2.2 Årsaker til justismord. . ......................................... 522 2.2.3 Gjenåpning (gjenopptakelse) av straffesaker. . ............. 527 3 Fengselsstraff......................................................................... 528 4 Avveininger mellom rettssikkerhet og effektivitet............................ 534 DEL 6. Registre.......................................................................... 539 Litteratur. . ................................................................................. 543 Gjeldende lover som det er henvist til uten datoangivelse..................... 557 Lovregister................................................................................. 559 Lovspeil.. ................................................................................... 571 Domsregister. . ............................................................................ 581 Dommer og uttalelser fra internasjonale domstoler............................. 595 Stikkord.................................................................................... 597

32

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 32

08.06.15 15.34


Kapit tel I

Faget og boken

1

Alminnelig og spesiell strafferett

Tradisjonelt blir strafferetten inndelt i en alminnelig del og en spesiell del. Den alminnelige strafferetten omfatter spørsmål som er mer eller mindre felles for alle regler om straff: – – – – –

hva straff er begrunnelser for straff straffens virkninger vilkårslæren: vilkårene for å straffe reaksjonslæren: straff og andre reaksjoner som følge av straffbare handlinger, og – fullbyrdelseslæren: innholdet av straff og andre reaksjoner I den spesielle strafferetten behandles innholdet i de enkelte straffebudene, med hovedvekt på deler av vilkårslæren (gjerningsinnhold og skyldkrav) og deler av reaksjonslæren (særlig straffutmålingsspørsmål).

2

Bokens innhold og systematikk

I boken tar jeg opp de spørsmål som tradisjonelt har vært behandlet i den alminnelige strafferett. Innenfor denne rammen er spørsmål som gjelder strafferettens rettskildelære og straffens betydning for styringen av samfunnet gitt bredere plass enn det som er vanlig. Bokens systematikk fremgår av den detaljerte innholdsfortegnelsen. Jeg skal likevel knytte noen kommentarer til den. Boken består av fem deler. I Del 1 Innføring i strafferettslige problemstillinger behandler jeg stoff som det er nyttig å ha kjennskap til for å forstå problemstillingene i bokens Del 2–5. Jeg vil særlig henlede oppmerksomheten på definisjoner av ord og uttrykk, prinsipielle synspunkter på 35

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 35

08.06.15 15.34


Kapit tel I

rettskildebruken og grunnleggende hensyn ved utformingen av straffelovgivningen. I Del 1 er også straffelovgivningens systematiske oppbygning forklart slik den nå er etter ikrafttredelsen av straffeloven 2005. I hovedsak er oppbygningen den samme som tidligere. Jeg har dessuten skissert noen overordnede problemstillinger av betydning for strafferetten som det ut fra bokens formål har vært nødvendig å avgrense mot. Skillet mellom Del 2 Betingelser for straffbarhet og Del 3 Straff og andre reaksjoner, er basert på at enhver regel om straff har en vilkårs- og en følge­ side: Straff (eller andre reaksjoner) kan bare ilegges dersom visse vilkår er oppfylt. Vilkårene er behandlet i Del 2 og følgene (reaksjonene) i Del 3. I Del 4 Fullbyrdelse av straff og andre reaksjoner behandles reglene om gjennomføringen av de(n) reaksjonen(e) det er truffet avgjørelse om. I bokens Del 1 og 2 er det bare straff i straffelovgivningens forstand jeg har i tankene, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen. Andre reaksjoner behandles i Del 3 og 4. I Del 5 Strafferettslig forståelse hever jeg blikket ved å foreta en oppsummerende analyse av rettskildebildet i strafferetten, ved å sette strafferetten inn i et rettssikkerhetsperspektiv, og til slutt ved å drøfte noen sider ved spørsmålet om straffen som styringsmiddel i en demokratisk rettsstat.

3

Bokens hovedbudskap

Enhver juridisk disiplin står i fare for å degenerere til en teknisk ferdighet. Strafferetten er intet unntak. For det første kan studiet av strafferetten lett bli dominert av innlæring av reglers innhold på bekostning av en dypere forståelse av hvilke argumenter som er relevante og som må veies i forhold til hverandre når reglenes innhold skal klarlegges. I denne boken er derfor rettskildespørsmål viet stor oppmerksomhet – både i egne avsnitt (kapittel IV, kapittel XV, kapittel XIX 1 og kapittel XX) og ved behandlingen av de enkelte temaer. Et hovedsynspunkt er at de reelle hensynene straffverdighet og prevensjon er av stor viktighet når reglenes innhold skal fastlegges. For det annet kan studiet av reglene om straff lett komme til å overskygge at straff representerer selve brennpunktet i det spenningsfeltet som alltid eksisterer mellom individer og mellom individ og stat. Straff oppfattes i vår kultur som et sterkt – for ikke å si det sterkeste – virkemiddel staten rår over i forhold til borgerne. Straffelovgivningen og straffeforfølgelsen er derfor undergitt en rekke begrensninger av kulturell og rettslig art, 36

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 36

08.06.15 15.34


Faget og boken

f.eks. kravet om at straff må ha hjemmel i lov, kravet om at straffesaker skal avgjøres av domstolene, at det ikke er hjemmel for å bruke umenneskelige straffer, at det gjelder prinsipper om forholdsmessighet og likhet, at det kreves sikkert bevis for å dømme til straff, at avgjørelser om straff kan overprøves m.m. Reglene er i stor utstrekning uttrykk for kompromisser mellom slike hensyn og hensynene til straffverdighet og prevensjon. Noen objektiv målestokk for hvordan slike avveininger skal foretas, finnes ikke. Dette perspektivet er løftet fram særlig i kapittel II 6 og kapittel XXI. Det har vært en viktig ledetråd under arbeidet å holde et høyt presisjonsnivå, både når det gjelder terminologi og problemstillinger. Man får ikke klarere svar på de spørsmål man stiller enn presisjonsnivået i terminologi og problemstillinger tillater. Derfor er innholdsfortegnelsen svært detaljert og noen sentrale ord og uttrykk er definert særskilt i kapittel III 2.

4

Kildehenvisninger

Utvalget av henvisninger til kilder bygger på avveining av flere hensyn. Det er ikke mulig å føre en kontrollerbar, faglig diskusjon uten å vise til kilder. Flere grunner taler likevel for å begrense kildehenvisningene: En utstrakt henvisning til kilder kan lett trekke oppmerksomheten bort fra det sentrale ved drøftelsene. Dessuten er det begrenset plass i en lærebok. De sentrale aktuelle fagbøkene i alminnelig strafferett er så velkjente i juridiske miljøer at jeg har funnet det unødvendig løpende å henvise til at mange av de samme spørsmål er behandlet også der. Jeg sikter til Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett, 5. utg. 2004,1 Anders Bratholm: ­Strafferett og samfunn, 1980, Henry John Mæland: Norsk alminnelig strafferett, 2012, Svein Slettan og Toril M. Øie: Forbrytelse og straff, 1997, Anders Bratholm og Magnus Matningsdal (red.): Straffeloven, Kommentarutgave. Første del. Almindelige Bestemmelser, 2. utg. 2003, Anden Del. Forbrydelser, 1995 og Tredje Del. Forseelser, 1998 og Norsk lovkommentar (nettversjon). Grundige redegjørelser for innholdet i den alminnelige strafferett forut for ikraft­ tredelsen av straffeloven 2005 finnes også i straffelovkommisjonens utredninger NOU 1983: 57 Straffelovgivningen under omforming, NOU 1992: 23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser, NOU 2002: 4 Ny straffelov og Ot.prp. nr. 90 (2003–2004). Magnus Matningsdal: Nytt i ny straffelov, 1

Ved Magnus Matningsdal og Georg Fredrik Rieber-Mohn.

37

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 37

08.06.15 15.34


Kapit tel I

2015, gir en kortfattet oversikt over endringer i straffeloven 2005 i forhold til straffeloven 1902. Jeg er blitt stående ved å henvise til denne standardlitteraturen bare i de tilfellene jeg mener det vil være nyttig for leseren å bli gjort spesielt oppmerksom på det som står der. Jeg har således ikke ytt forfatterne full rettferdighet gjennom litteraturhenvisningene. Men det er klart: Enhver lærebokforfatter står på sine forgjengeres skuldre. Jeg står i særlig stor gjeld til de mange bøkene, utredningene og artiklene som Johs. Andenæs og Anders Bratholm har skrevet de siste 50–60 årene. Det finnes et stort antall bøker, utredninger og artikler som behandler spesielle strafferettslige spørsmål. Det er henvist til en del av denne litteraturen, men henvisningene er selvsagt ikke uttømmende. Høyeste­ retts­avgjø­relser, som er av interesse for de spørsmålene jeg behandler, er referert eller henvist til i stor utstrekning. Dersom flere avgjørelser angår samme spørsmål, kan henvisningene være begrenset til å gjelde én eller noen få avgjørelser. Praksis i underordnede domstoler er av liten betydning når innholdet i gjeldende rett skal klarlegges. Underrettspraksis vil derfor bare bli brukt når den kan illustrere poenger som blir drøftet i teksten. Det samme gjelder annen praksis. Standard henvisning til bestemmelser i straffeloven 1902 var «strl. § x». I denne 4. utgaven av Strafferett vil jeg bruke betegnelsen «strl. 1902 § x», for å skille henvisninger til bestemmelser i strl. 1902 klart fra henvisninger til bestemmelser i straffeloven 2005 der det er hensiktsmessig. Henvisninger til bestemmelser i straffeloven 2005 vil som hovedregel bare bli angitt ved paragrafnummer, uten årstallet for loven, slik det tidligere var vanlig når det gjaldt paragrafer i straffeloven 1902. Henvisninger til paragrafer i straffeloven 2005 vil således bli angitt ved forkortelsen «strl. § x» eller bare «§ x». Henvisninger til «straffeloven» uten årstall gjelder straffeloven 2005, med mindre de gjelder uttalelser eller avgjørelser som åpenbart refererer seg til straffeloven 1902. Kildehenvisninger er gitt dels i den løpende teksten, dels i fotnoter. De er gitt i teksten der dette har vært mulig uten å forstyrre den løpende lesningen nevneverdig. Ellers er de gitt i fotnotene. I fotnotene vil man også noen ganger finne utsagn som supplerer teksten. Teksten kan imidlertid leses sammenhengende uten å lese fotnotene.

38

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 38

08.06.15 15.34


Kapit tel II

Generelt om straff

1

Hva straff er

Andenæs definerte i 19622 straff slik: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde.» Definisjonen er sitert av Høyesterett med tilslutning i Rt. 1977 s. 1207. Straffeloven 2005 har, i likhet med straffeloven 1902, ingen definisjon av hva straff er. I utgangspunktet gjelder derfor definisjonen i Rt. 1977 s. 1207 fremdeles. Det er imidlertid en utbredt oppfatning i dag at tilføyelsen av et onde ikke er noe formål i seg selv.3 Formålet med straff er å styre borgernes atferd i bestemte retninger. De skal følge påbud og respektere forbud. Dette søker lovgiveren å oppnå bl.a. ved å gjøre det straffbart å bryte reglene.4 Definisjonen av straff er ikke tilfeldig valgt. Straff er en eldgammel del av vår kultur. Dagens straffebegrep er et resultat av en arv gjennom utallige slektsledd. Vi finner det i dag i lovgivningen (f.eks. strl. § 29), i grunnloven (§ 96) og i de internasjonale menneskerettigheter (f.eks. EMK artikkel 6 og 7). Straff er således et sentralt rettslig begrep. Innholdet må fastlegges på grunnlag av juridisk metode, på samme måte som et hvilket som helst annet rettslig begrep. Den definisjonen som er gitt ovenfor kan sies å være kjernen i det rettslige begrepet straff. Hva som nærmere bestemt ligger i en lovbestemmelse som inneholder ordet straff, må fastlegges ved en tolk2 3 4

Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge, 3. utg. Oslo 1962 s. 352. Jf. Andenæs: Alminnelig strafferett s. 67 flg., Hauge, Ragnar: Straffens begrunnelser, Oslo 1996 s. 17–21. Rettighetstap, som ifølge strl. §§ 56 og 57 kan idømmes som straff, faller utenfor definisjonen. Formålet med rettighetstap er å avskjære den skyldige fra aktiviteter som han ved den straffbare handling har vist seg uskikket til, jf. SKM 1896, s. 45, og Innstilling fra Straffelovkomiteen om rettighetstap, Oslo 1950 s. 7.

39

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 39

08.06.15 15.34


Kapit tel II

ning av vedkommende bestemmelse. Det er ikke gitt at ordet straff har nøyaktig samme meningsinnhold i alle bestemmelser. Det er f.eks. klart at ordet straff i grl. § 96 ikke nødvendigvis har helt samme innhold som ordet straff i strl. § 29, som regner opp de reaksjoner som etter straffe­ loven regnes som straff. I de senere år har Høyesterett i en rekke avgjørelser kommet til at reaksjoner som ikke har vært ansett som straff etter norsk rett (f.eks. tilleggsskatt) er straff ifølge EMK og at dette derfor må legges til grunn, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Se nærmere kapittel IV 3.3.2. Atferd i strid med straffesanksjonerte påbud og forbud omtales ofte i dagligtale, sjeldnere i juridiske tekster, som kriminalitet e.l.5 Dette kriminalitetsbegrepet omfatter handlinger av svært ulik karakter – alt fra baga­tell­ mes­sige overtredelser av trafikklovgivningen til drap. Samtidig har begrepet en sterk negativ klang. Dette utnyttes ofte i omtale av atferd som noen misliker, også når atferden ikke er straffbar. En person sier f.eks. at NN oppfører seg «kriminelt», uten tanke på om atferden er straffbar eller ikke.67 Straff er nært knyttet til en forutsetning om at den som straffes er ansvarlig for det han har gjort i den forstand at han kan bebreides for det. Kravet om bebreidelse ligger i bunnen av alle de fire straffbarhetsbetingelsene (Del 2): Bare den som har handlet i strid med straffelovgivningen (kravet om straffbar atferd), har utvist skyld (skyldkravet), ikke kan bebreides fordi det forelå en straffrihetsgrunn (kravet om fravær av straffriende omstendigheter) og har skyldevne (kravet om tilregnelighet), kan straffes. Straffbar atferd oppfattes noen ganger som klanderverdig uavhengig av at den er straffbar (latin: mala per se). Det gjelder f.eks. vold og seksuelt misbruk av mindreårige. Men også atferd som vi ikke oppfatter som klanderverdig når vi ser bort fra at den er ulovlig, faller inn under dette kriminalitetsbegrepet. Å kjøre noen meter på venstre side av en øde landsens vei med god sikt i begge retninger, er f.eks. bare klanderverdig fordi det er forbudt, ikke fordi kjøringen krenker noens interesse (latin: mala quia prohibita). Skillet mellom de to kategoriene er imidlertid ikke skarpt: 5

6 7

I straffeloven omtales den atferd som er gjenstand for straff som «straffbare handlinger», jf. § 1. I straffeloven forekommer kriminalitetsbegrepet i betydningen straffbar handling bare i sammensetningen «kriminell gruppe», se for eksempel § 79 nest siste ledd. Synspunkter på bruk av kriminalitetsbegrepet er gitt i Giertsen, Hedda: Trenger vi kriminalitetsbegrepet?, Lov og Rett 1999 s. 283–297. Noen ganger brukes ordet kriminell i positiv forstand. Et eksempel er at anmelderen av 3. utgave av Strafferett (2013) i Stud. Jur. nr. 5/2013 skrev at boken var «kriminelt god».

40

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 40

08.06.15 15.34


Generelt om straff

Å kjøre på venstre side av veien kan være klanderverdig fordi det utsetter andre for fare. Grunnen til dette er imidlertid at det er lovbestemt at i Norge skal trafikken følge høyre side av veien. Straffen er, som nevnt, ett av mange styringsmidler som staten bruker for å få borgerne til å oppføre seg på bestemte måter. Eksempler på andre styringsmidler er opplysningskampanjer (f.eks. mot bruk av rusmidler), økonomiske tiltak (f.eks. skattelettelser for akademikere som flytter til Nord-Norge eller kontantstøtte til småbarnsfamilier) og krav om offentlig godkjenning for å utøve bestemte yrker (f.eks. krav om bevilling for å drive advokatvirksomhet).8 Felles for alle styringsmidler er formålet: å fremme visse typer atferd og motvirke andre typer. Det som skiller straffen fra andre styringsmidler er derfor ikke formålet, men nettopp den bevisste tilføyelsen av et onde for å styre borgerens atferd. Nils Christie omtaler straffen som påført pine med hensikt, for å understreke dette mest sentrale kjennetegn ved straffen.9

2 2.1

Kriminaliteten Registrert og faktisk kriminalitet

Med registrert kriminalitet forstår man i dag straffbare forhold som kommer til politiets kunnskap fordi et forhold blir anmeldt, eller fordi politiet på annen måte blir koplet inn, f.eks. i forbindelse med ulykker eller trafikkkontroll. Den registrerte kriminalitet er mye lavere enn den faktiske kriminalitet. Hvor mye lavere er det ikke mulig å gi eksakte tall for. Straffbare handlinger som ikke blir anmeldt blir selvsagt ikke rutinemessig statistikkført. Når det gjelder forsettlig drap, kan man nok regne med at registrert og faktisk kriminalitet ligger nokså nær hverandre.10 For seksuelle overgrep, som ofte skjer overfor nærstående personer, må man regne med store mør8 9 10

En generell innføring i de styringsmuligheter staten har til disposisjon finnes i Eckhoff, Torstein: Statens styringsmuligheter, Oslo 1983. Christie, Nils: Pinens begrensning, Oslo 1982. For såkalte barmhjertighetsdrap er det nok ikke ubetydelige mørketall, se Førde, Reidun, Olaf Gjerløw Aasland og Erik Falkum: The Ethics of Euthanasia – Attitudes and Practice Among Norwegian Physicians, Social Science & Medicine 1997 vol. 45 no. 6 s. 887–892. I en spørreundersøkelse blant leger svarte 6 % at de minst én gang hadde «performed an action intended to hasten a patient’s death».

41

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 41

08.06.15 15.34


Kapit tel II

ketall. Det samme gjelder for narkotikaforbrytelser og trafikkforseelser, der det ofte ikke er noen fornærmet med interesse i å anmelde. Også for skatteunndragelser og andre økonomiske forbrytelser som foregår innenfor en ellers lovlig virksomhet, er mørketallene store.11 Man regner med at den såkalte svarte økonomien, dvs. den del av økonomien der disposisjonene ikke rapporteres noe sted, og som derfor innebærer straffbar unndragelse av skatter og avgifter, utgjør 4–6 % av BNP. Dette tilsvarer 30–40 milliarder kroner pr. år, som innebærer et inntektsbortfall for det offentlige på 15–20 milliarder kroner. I tillegg kommer skatte- og avgiftsunndragelser i den «hvite økonomien», som beløper seg til et ukjent antall milliarder kroner pr. år.12 ØKOKRIM anslår at det årlig unndras ca. 130 milliarder kroner fra beskatning. Skatteetatens kontrollarbeid i 2011 førte til at det ble etterberegnet ca. 29 milliarder i inntekt i Norge og avdekket avgiftsunndragelser for ca. 2 milliarder kroner. Tollvesenet avdekket unndragelser for omkring 1 millard kroner.13 Vender vi blikket utenfor Norges grenser, blir de beløp som sirkulerer i den svarte økonomien, astronomiske. En omfattende analyse i regi av den ideelle organisasjonen Tax Justice Network14 publisert i 2012 konkluderer med at minst 126 trillioner15 kroner (21 trillioner dollars) holdes skjult i skatteparadiser som Cayman Islands, Cook Islands og ca. 50 andre steder rundt om i verden. Dette tallet tilsvarer størrelsen på økonomien i USA og Japan sett under ett.16 11

12

13

14 15 16

Den vanlige definisjonen av begrepet økonomisk kriminalitet er «kriminalitet begått i tilknytning til en organisert økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig». Se Broch, Lars Oftedal: Den økonomiske kriminalitetens karakter og omfang, i Eskeland, Ståle og Einar Høgetveit (red.): Økonomiske forbrytelser og straff, Oslo 1994 s. 25. S.st. s. 27. I Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) (hvitvaskingsloven) sies det at «reduserte inntekter til staten på grunn av skatte- og avgiftskriminaliteten alene beløper seg sannsynligvis til mangfoldige milliarder kroner hvert år» (s. 15). ØKOKRIMs trusselvurdering 2013–2014: Sårbar velferd, s. 24 og 25. Se http://www. okokrim.no/oekokrims-trusselvurdering-2013-2014-saarbar-velferd. Sist besøkt 2. april 2013. Organisasjonen har også en avdeling I Norge, se http://www.taxjustice.no. Sist besøkt 2. april 2013. En trillion kroner er en million million million kroner. Henry, J.S. The Price of Offshore Revisited, London 2012, se http://www.taxjustice.net/ cms/front_content.php?idcat=148. Sist besøkt 2. april 2013.

42

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 42

08.06.15 15.34


Generelt om straff

Økonomisk kriminalitet er meget vanskelig å bekjempe, bl.a. fordi personer og selskaper med stor makt har sterke interesser i at den fortsetter.17 I boken Er det en slik verden vi vil ha?18 gir tidligere forhørsdommer i Frankrike, Eva Joly, en skremmende beretning om bl.a. arbeidet med å etterforske omfattende korrupsjon med utgangspunkt i oljeselskapet Elf.19 I 2003 ble det vedtatt nye bestemmelser mot korrupsjon (strl. 1902 §§ 276 a, 276 b og 276 c). FN vedtok i 2003 Convention against Corruption, som trådte i kraft 14. desember 2005. Den ble i 2006 fulgt opp ved endring av i strl. 1902 § 317 som gjelder heleri og hvitvasking og ny strl. 1902 § 318 som gjør det straffbart å inngå avtale om heleri eller hvitvasking. Bestemmelsene er videreført i strl. 2005 §§ 332–341. Hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 har omfattende regler som tar sikte på å «forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger» (§ 1).

2.2

Kriminalitetsutviklingen

Kurvene for kriminalitetsutviklingen i Norge var stort sett stigende fra 1960 til ca. 2000. Etter årtusenskiftet har det vært en jevn nedgang for nesten alle typer lovbrudd, også narkotikaforbrytelser, målt med antall anmeldelser pr. 1000 innbyggere. I 2011 ble det anmeldt 380 000 lovbrudd, 264 000 forbrytelser og 116 000 forseelser. Det var 3,6 % færre enn i 2010. For seksualforbrytelser var det en økning med 7 % flere anmeldelser i 2011 enn i 2010. Antallet drap har vært stabilt de senere årene, rundt 30 pr. år. Da er de 77 drapene som Anders Behring Breivik begikk i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 holdt utenfor (22. juli-saken).20

17

18 19 20

Se grundige leksikalske opplysninger om enkeltpersoner og nettverk involvert i internasjonal organisert kriminalitet i De Vito, Carlo: The Encyclopedia of International Organized Crime, New York 2005. Se omtale i http://www.infobasepublishing.com/ Bookdetail.aspx?ISBN=0816048487&Ebooks=0. Sist besøkt 2. april 2013. Joly, Eva: Er det en slik verden vi vil ha?. Oslo 2003. Se også Joly, Eva: «Kampen mot korrupsjon – fra utopi til virkelighet», Kristofer Lehmkuhl forelesning 2004 ved Norges Handelshøyskole. Kilde: Statistisk sentralbyrå: Anmeldte lovbrudd, 2011. Se http://www.ssb.no/lovbrudda/. Sist besøkt 2. april 2013.

43

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 43

08.06.15 15.34


Kapit tel II

2.3

Oppklaringsprosenter

Langt fra alle straffbare forhold som kommer til politiets kunnskap, blir oppklart. For alle typer lovbrudd har oppklaringsprosenten de senere årene ligget rundt 45 %. For forbrytelser har den ligget i overkant av 30 %. Men variasjonen mellom lovbruddstyper er betydelig. For forsettlig drap har oppklaringsprosenten ligget i rundt 90 %, for tyveri i overkant av 10 %, for grovt ran rundt 30 %.21

3

Årsaker til kriminalitet

I et moderne samfunn er det svært mange forskjellige handlinger som er straffbare. Ser man alle handlingene under ett, har de bare én ting til felles som skiller dem fra andre handlinger: De er straffbare. For øvrig er de vidt forskjellige med hensyn til art og alvorlighetsgrad. Det er f.eks. ikke store likheten mellom et overlagt drap og en bagatellmessig fartsoverskridelse, eller mellom et naskeri og et underslag i millionklassen. Bare av denne grunn er det lite trolig at det er én felles årsak til all kriminalitet. Dessuten er det stor variasjon mellom personers intellektuelle og følelsesmessige forutsetninger for å treffe valg, deres verdioppfatninger og økonomiske og sosiale kår. Også slike forhold gjør det lite trolig at det er én årsak til alle kriminelle handlinger. Med årsaker til kriminalitet forstår jeg forhold som gir oss en rimelig forklaring på at personer blir kriminelle og at det kriminelle bildet varierer fra tid til tid og fra sted til sted. Spørsmålet om årsaker har både en teoretisk og en empirisk side, der teoriene er en nødvendig forutsetning for å kunne gjøre gode empiriske undersøkelser. Det eksisterer en rekke forskjellige teorier om årsaker til kriminalitet. Kriminologene snakker f.eks. om «delkulturteorier», «kontrollteorier», «stemplingsteorier» og «konfliktteorier» som dominerer i forskjellige tidsperioder,22 men hittil har vel ingen teori kunnet gi oss gode svar på årsaksspørsmålet. Men noe vet vi: Én måte å nærme seg spørsmålet om årsaker til kriminalitet på, er å undersøke om det er samvariasjon mellom f.eks. personers oppvekstvilkår og kriminalitet, mellom arveanlegg og kriminalitet, mellom religiøse inn21 22

Kriminalstatistikk 2005, Statistisk sentralbyrå, Oslo 2008 s. 442. For en oversikt over teori og empiri om kriminalitetens årsaker, se Hauge, Ragnar: Kriminalitetens årsaker, Oslo 1990.

44

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 44

08.06.15 15.34


Generelt om straff

stillinger og kriminalitet, mellom samfunnsstruktur og kriminalitet osv. Om vi finner samvariasjon mellom kriminalitet og et eller annet forhold, er det imidlertid ikke dermed sagt at vi har funnet en årsak til kriminalitet. F.eks. gir det ikke mening å si at ung alder er årsak til kriminalitet, selv om vi har grunn til å tro at unge er atskillig mer kriminelt aktive enn eldre. Vi kan heller ikke uten videre si at organisering av samfunnet i store byer er en viktig årsak til kriminalitet, selv om det er god grunn til å anta at kriminaliteten er høyere i byer enn på landsbygda. Vi må omformulere problemstillingen: Hva er det ved personers alder og lokalsamfunnsstruktur som gjør at vi finner samvariasjon mellom alder og samfunnsstruktur? Og er samvariasjonen uttrykk for at a (f.eks. ung alder, samfunnsstruktur) påvirker b (kriminaliteten), eller skyldes samvariasjonen andre faktorer som er årsak både til a og b? Disse problemstillingene kan illustreres gjennom diskusjonen mellom kriminologene Nils Christie og Håkon Lorentzen på 1980-tallet. I boken Hvor tett et samfunn?23 påviste Christie nokså detaljert den sterke sam­varia­ sjonen det er mellom kriminalitet i hhv. tettbygde og grisgrendte strøk: Kriminaliteten er markert høyere i byer enn på landsbygda. Christie mente at den svakere sosiale kontrollen i byene er årsak til den høye kriminaliteten her, at svak sosial kontroll er et nødvendig trekk ved bysamfunnet og følgelig at bysamfunnet er en vesentlig årsak til kriminalitet. Han argumenterte videre for at siden det er slik, kan vi bare ha håp om å redusere kriminaliteten hvis vi organiserer lokalsamfunnene i mindre enheter i tråd med sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre som vi finner på landsbygda. Håkon Lorentzen mente i artikkelen «Kan ‘sosial kontroll’ forklare ungdomskriminalitet i bysamfunn?» at den siste slutningen ikke er holdbar.24 Hvis det er den svake sosiale kontrollen i byene som er årsak til den relativt høye kriminaliteten her, må vi undersøke om det er mulig å organisere bysamfunn med sterkere sosial kontroll enn det som synes å være vanlig. I så fall er det ikke bysamfunnet, men organisering av sosialt liv mer allment, som er årsak til kriminalitet. Lorentzen påviste at det finnes lokalsamfunn innenfor byer der kriminaliteten er relativt lav. Det er derfor, ifølge Lorentzen, ikke riktig å si at bysamfunnene nødvendigvis er mer kriminalitetsfremmende enn mindre lokalsamfunn på landsbygda. 23 24

1. utg. København – Oslo 1975. Sosiologi i dag nr. 3–4/1981 s. 77–94.

45

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 45

08.06.15 15.34


Kapit tel II

En beslektet måte å nærme seg årsaksspørsmålet på, er å undersøke om de som begår kriminelle handlinger har personlighetstrekk som atskiller seg fra personlighetstrekk hos dem som (stort sett) er lovlydige. Den mest berømte undersøkelsen med en slik dimensjon er italieneren Cécar Lombrosos Forbrytermennesket.25 Lombroso mente å kunne påvise at forbryteren er født til en skjebne som forbryter og at dette kan observeres i det ytre, særlig i trekk ved hodefasongen. Senere forskning har forkastet Lombrosos resultater. Tvillingstudier kan være egnet til å kaste lys over om arveanlegg har betydning for personers tilbøyelighet til å begå straffbare handlinger, fordi eneggede tvillinger har identiske arveanlegg. Enkelte studier av eneggede tvillingers kriminalitet kan tyde på at arveanlegg har betydning, men resultatene er usikre fordi eneggede tvillinger også ofte vil være utsatt for de samme eller nokså like miljøfaktorer.26 Noen undersøkelser peker nokså klart i retning av at personers oppvekstvilkår har vesentlig betydning for tilbøyelighet til å begå alvorlig volds- og vinningskriminalitet. Undersøkelser av domfelte for ran, grov vold, seksuallovbrudd og salg av narkotika, har f.eks. vist at det i stor grad er personer med lav utdanning og rusproblemer som er uten arbeid. De har manglet kjærlighet og omsorg fra tidlig barndom, de er skoletapere, de kommer tidlig i kontakt med miljøer der rusmiddelmisbruk og kriminalitet er vanlig osv.27 Undersøkelser viser også at de fleste som begår tradisjonelle vinningsog voldsforbrytelser i ungdom og tidlig voksenalder slutter med det før de er fylt 30 år. Noen få fortsetter etter at de er blitt eldre. Denne relativt lille gruppen består først og fremst av personer som i tidlig barndom – før fylte fem år – viser klare tegn på mistilpasning. Denne mistilpasningen forekommer særlig ofte hos barn av foreldre med svak arbeids- og 25 26

27

Fransk oversettelse: Lombroso, Cécar: L’Homme Criminel, Paris 1887. Se nærmere Hurwitz, Stephan og Karl O. Christiansen: Kriminologi, København 1968– 1971, Dalgard, Odd Steffen og Einar Kringlen: A Norwegian Twin Study of Criminality, British Journal of Criminology 1976 s. 213–232. Se Otnes, Berit: Straffbares sosiale bakgrunn, Statistisk sentralbyrå, Rapport 86/21, Oslo 1986 og Bødal, Kåre: I det lange løp. En etterundersøkelse av langtidsdømte i Norge 1980– 89, Justisdepartementet, Oslo 1999. Bødals rapport inneholder henvisninger til en rekke delstudier av tilbakefall blant domfelte for ulike typer lovbrudd, utført i samarbeid med Inger-Marie Fridhov.

46

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 46

08.06.15 15.34


Generelt om straff

omsorgsevne, noe som igjen forekommer hyppigst hos foreldre med svak økonomi.28 Basert på disse undersøkelsene er det berettiget å si at dårlige oppvekstvilkår er en vesentlig årsak til den mest alvorlige kriminaliteten som retter seg mot andre personers liv, helse og privatøkonomi. Mange undersøkelser viser at voldsforbrytelser på offentlig sted svært ofte begås av berusede personer. Ofte er også offeret beruset. Økningen i visse former for voldskriminalitet i norske byer de senere årene er skjedd i en periode med sterk økning av antallet skjenkesteder og utvidede åpningstider om natten. Det er derfor grunnlag for å si at bruk av rusmidler er en viktig årsak til voldskriminalitet på offentlig sted.29 En nokså vanlig oppfatning er at den økende kriminaliteten er uttrykk for at folks moral – i betydningen hemninger mot å begå straffbare handlinger – gradvis svekkes. Omfattende intervjuundersøkelser av endringer i folks moralske hemninger mot å begå lovbrudd i tiårsperioden 1985–1995, gir en viss støtte for et slikt syn: Aksepten for å begå visse typer lovbrudd (mindre alvorlige økonomiske lovbrudd, hjemmebrenning, hasjrøyking, lavpromillekjøring) steg i tiårsperioden, særlig blant yngre mennesker. Årsakene til dette er det vanskeligere å si noe sikkert om. Ottar Hellevik, som har analysert materialet, antyder at både det «antiautoritære opprør» blant en del som sogner til den politiske venstrefløyen og det at «egeninteressen settes i høysetet» på høyresiden, kan forklare det han kaller «forvitringen av moralnormer», som igjen gir seg utslag i økende kriminalitet.30 Bak dette ligger antakelig faktorer som endringene i familiemønster, svekket sosial kontroll, endringer i bosettings- og næringsstruktur, som igjen henger sammen med den teknologiske utviklingen, osv. Å lete etter årsaker til kriminalitet kan sammenlignes med å skrelle seg inn til midten av en løk: Når man kommer dit, finner man ingen kjerne. Dette er noe av grunnen til at man i praktisk politikk finner temmelig ulike oppfatninger av hvilke tiltak det er rimelig å sette inn for å bekjempe krimi28 29

30

Barn og unge med alvorlige atferdsvansker, Ekspertgruppeuttalelse, Norges forskningsråd, Oslo 1998. Olaussen, Leif Petter: Beruselse, utelivsdeltakelse og utsatthet for vold, PHS-forskning, Politihøgskolen i Oslo 1995 og Pernanen, Kai: Sammenhengen alkohol – vold, SIFA-rapport nr. 3/1996, Statens institutt for alkoholforskning, Oslo. Hellevik, Ottar: Nordmenn og det gode liv, Oslo 1996 s. 118.

47

0000 105469 GRMAT Strafferett 150401.indb 47

08.06.15 15.34