Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Støttende skriveundervisning ............................................................................. 13 May Olaug Horverak Historisk bakgrunn for sjangerpedagogikk ......................................................... 14 Skrivelæringssirkelen .............................................................................................. 15 Sjangre, teksttyper og skrivehandlinger .............................................................. 18 Bokas struktur .......................................................................................................... 20 Kapittel 2 Læringsteori, språklige koder og funksjonell grammatikk ........................... 22 May Olaug Horverak Vygotskys sosiokulturelle teori ............................................................................. 22 Bernsteins språklige koder ..................................................................................... 23 Hallidays systemisk-funksjonelle lingvistikk og grammatiske begreper ....... 25 Ideasjonell mening: språkvalg innen verbsystemet ................................... 26 Mellompersonlig mening: språkvalg for evaluering og presisering ........ 28 Tekstuell mening: språkvalg innen sammenbinding og struktur ............. 30 Avsluttende refleksjoner og videre bruk av grammatiske begreper ............... 32 Kapittel 3 Fortellende sjangre ................................................................................................ 34 Ann Sylvi Larsen Fortellingers formål ................................................................................................. 36 Fortellingers struktur ............................................................................................... 36 Fortellingers språklige trekk ................................................................................... 38 Fortellinger i skolen ................................................................................................. 40 Eksempler på arbeid med fortellende sjangre .................................................... 41
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 9
11/02/2020 13:56
Selvbiografi på første trinn ............................................................................. 41 Fantasy på fjerde trinn ..................................................................................... 51 Kapittel 4 Beskrivende sjangre .............................................................................................. 62 Anne Charlotte Torvatn Instruksjoner ............................................................................................................. 62 Instruksjoners formål ....................................................................................... 63 Instruksjoners struktur .................................................................................... 64 Instruksjoners språklige trekk ........................................................................ 64 Instruksjoner i skolen ....................................................................................... 65 Rapporter .................................................................................................................. 66 Rapporters formål ............................................................................................ 67 Rapporters struktur .......................................................................................... 67 Rapporters språklige trekk .............................................................................. 68 Rapporter i skolen ............................................................................................ 69 Forklaringer ............................................................................................................... 71 Forklaringers struktur ...................................................................................... 72 Forklaringers språklige trekk .......................................................................... 72 Forklaringer i skolen ......................................................................................... 72 Eksempler på arbeid med beskrivende sjangre .................................................. 73 Forklaringer på tredje trinn ............................................................................. 73 Beskrivende rapport i engelsk på femte trinn ............................................. 77 Kapittel 5 Evaluerende sjangre ............................................................................................... 88 Marit Opland Brujordet Argumentasjoner ..................................................................................................... 90 Argumenterende tekster ................................................................................ 90 Argumenterende teksters formål........................................................... 91 Argumenterende teksters struktur......................................................... 91 Argumenterende teksters språklige trekk............................................. 91 Argumenterende tekster i skolen........................................................... 93 Diskusjonstekster ............................................................................................. 94 Diskusjonsteksters formål........................................................................ 95 Diskusjonsteksters struktur..................................................................... 95 Diskusjonsteksters språklige trekk......................................................... 95 Diskusjonstekster i skolen........................................................................ 96 Responser .................................................................................................................. 96 Refleksjonstekster ............................................................................................ 97
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 10
11/02/2020 13:56
Refleksjonsteksters formål....................................................................... 97 Refleksjonsteksters struktur.................................................................... 97 Refleksjonsteksters språklige trekk........................................................ 98 Refleksjonstekster i skolen....................................................................... 98 Anmeldende tekster ........................................................................................ 98 Anmeldende teksters formål................................................................... 99 Anmeldende teksters struktur................................................................ 99 Anmeldende teksters språklige trekk.................................................... 99 Anmeldende tekster i skolen................................................................... 100 Eksempler fra arbeid med evaluerende sjangre ................................................. 100 Argumenterende tekst på tredje trinn .......................................................... 100 Kommentar til opplegget......................................................................... 110 Filmanmeldelse på sjette trinn ...................................................................... 111 Kommentar til opplegget......................................................................... 121 Kapittel 6 Tabeller og hvordan de skal brukes .................................................................... 122 Anne Charlotte Torvatn, May Olaug Horverak, Ann Sylvi Larsen og Marit Opland Brujordet Oversikt over sjangre og sjangertrekk ................................................................. 123 Fortellende sjangre ........................................................................................... 123 Beskrivende sjangre ......................................................................................... 125 Evaluerende sjangre ......................................................................................... 127 Litteratur .................................................................................................................. 129 Stikkord ..................................................................................................................... 134
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 11
11/02/2020 13:56
støttende skriveundervisning 13
Kapittel 1
Støttende skriveundervisning May Olaug Horverak Når elever skal lære å skrive, skal de ikke bare lære å konstruere meningsfulle ytringer, de skal også lære å skrive innenfor normer og konvensjoner i ulike skrivesituasjoner. Tradisjonelt sett har vi i skolen hatt fokus på ulike tekstsjangre elevene skal lære å skrive, spesielt i norskfaget, som for eksempel novelle eller leserbrev. Med Læreplan for kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2006) ble skrivehandlinger innført som et alternativ til sjanger. Dette kan være for eksempel å overbevise, å utforske, å reflektere, og viser til ulike handlinger en kan gjennomføre ved å skrive. De nye læreplaner av Fagfornyelsen legger også vekt på skrivehandlinger, da elevene etter 7. trinn for eksempel skal «beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål» (Utdanningsdirektoratet, 2019, Kompetansemål og vurdering). Her ser vi at sjangerbegrepet er på vei inn igjen i læreplanene, da det presiseres at skrivehandlingene skal realiseres gjennom sjangre med ulike formål. Uavhengig av hvilket begrepsapparat en bruker om hva elevene skal skrive, om en definerer skrivehandlinger eller sjangre, så er det mange elever som opplever at det kan være vanskelig å skrive gode tekster. Det å ivareta elevers skriveutvikling er kanskje spesielt utfordrende i en elevgruppe hvor flere av elevene ikke har norsk som morsmål, noe som nå er tilfellet i mange norske klasserom. Den tilnærmingen som beskrives her er utviklet mellom annet med tanke på at enkelte elever har dårligere forutsetninger enn andre til å kunne mestre de diskurser som kreves i samfunnet, som for eksempel de som må lære et andrespråk for å kunne delta i samfunnsdiskursen. Samtidig er det en generell skriveundervisningsme-
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 13
11/02/2020 13:56
14 kapittel 1 todikk som kan anvendes overfor alle typer elever. Generelt er det et behov for eksplisitt skriveundervisning i norsk skole, da vi har sett at elever strever med enkelte typer skriving, som det å skrive argumenterende og det å bruke formelt språk (Berge, Evensen, Hertzberg & Vagle, 2005; Berge & Hertzberg, 2005; Hundahl, 2010). Ikke alle typer skrivehandlinger faller like naturlig for elever, og det er forskjell på i hvilken grad elever møter tekster av ulike slag utenfor skolekonteksten. Den tilnærmingen til skriveundervisning vi beskriver i denne boka eksemplifiserer hvordan en kan undervise i skriving for å imøtekomme dette behovet for en eksplisitt skriveundervisning. Vi kaller boka Støttende skriveundervisning fordi den tilnærmingen som presenteres forutsetter at læreren gir støtte til elevene underveis i skrivelæringsprosessen. Læreren bidrar aktivt i tekstkonstruksjon med elevene, noe vi mener det er behov for. Når en presenterer sjangertrekk for elever, kan en tenke at dette er veldig tydelig og klart. Men når elevene selv skal produsere tekst, er det ikke så enkelt for dem å vite akkurat hvordan de skal gripe det an. Gjennom en felles konstruksjon av tekst vil elevene få den ekstra støtten de kanskje trenger for å vite hvordan de skal håndtere de ulike sjangertrekkene når de skriver en tekst. Boka vår presenterer en sjangerpedagogisk tilnærming, da den støtten læreren gir relateres til hvordan en skal tilpasse tekst, språk og struktur til den type tekst en skriver. Vi har valgt å ta utgangspunkt i grunnopplæring i skriving på barneskoletrinn, da det ville blitt for omfattende å dekke alle nivåer i skolen i en bok. Prinsippene som presenteres her kan likevel ha overføringsverdi til eldre elever også.
Historisk bakgrunn for sjangerpedagogikk Tilnærmingen støttende skriveundervisning bygger på den australske sjangerpedagogikken utviklet i Sydney på 80-tallet. Selve begrepet ble etablert gjennom avhandlingsarbeid (Horverak, 2016), og presenterer en litt annen variant for sjangerpedagogisk tilnærming enn det vi finner i mye sjangerpedagogisk litteratur. I vår variant er det noe mer vekt på forberedelse av skriving med tema og grammatikk enn i den tradisjonelle modellen, og dette er en tilpasning som er gjort både i avhandlingsarbeidet og i trondheimsprosjektet. Vi har synliggjort denne justeringen i modellen vår presentert under, hvor vi har en fase vi kaller «Arbeid
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 14
11/02/2020 13:56
støttende skriveundervisning 15
med sjangerens språk og tema til skriving», en fase som ikke finnes i den opprinnelige modellen. I den sjangerpedagogiske tradisjonen blir sjangre forstått som målorienterte sosiale prosesser med ulike stadier (Martin, 2009). Denne forståelsen viser både til at tekster har en bestemt, intern struktur, og at de har en sosial hensikt. Det at tekster har en sosial hensikt betyr at de ikke produseres i et vakum, men er sosiale handlinger som er ment å påvirke bestemte målgrupper. Sjangerpedagogikken jobber med både de interne og de eksterne sidene ved en sjanger. Pedagogikken går i hovedsak ut på at en først studerer modelltekster fra ulike sjangre – hvilken situasjon tekstene er skrevet i, og hvilke ulike elementer de består av. Deretter skriver man en fellestekst i klassen, og til slutt skriver man en tekst individuelt med tilbakemelding fra andre rundt. Sjangerpedagogikken har spredd seg fra Australia rundt i verden, også til våre skandinaviske naboer, Sverige og Danmark. I Danmark har boka Genreskriving i skolen (Mailand 2007) vært mye anvendt i lærerutdanninger, og det har vært flere større prosjekter basert på en sjangerpedagogisk tilnærming. I Sverige er boka Låt språket bära: genrepedagogik i praktiken (Johansson & Ring, 2012) utbredt, og denne boka brukes også noe i norske kontekster i og med at det ikke har fantes et norsk alternativ. Et større sjangerpedagogisk prosjekt kalt Knutbyprojektet har vært gjennomført i Stockholm med gode resultater (Kuyumcu, 2011), og det er med utgangspunkt i erfaringer fra dette prosjektet at metodikken ble prøvd ut i tre trondheimsskoler, som beskrevet i forordet. Siden boka bygger på dette arbeidet, er sjangerinndelingen vår inspirert av inndelingen presentert innen svensk sjangerpedagogikk (Johansson & Ring, 2012, s. 23).
Skrivelæringssirkelen Innen sjangerpedagogikken kalles skrivelæringsprosessen med elevene for the teaching-learning cycle og fremstilles som en sirkelmodell (Cope & Kalantzis, 2012) – en skrivelæringssirkel. Det finnes ulike varianter av denne sirkelen. I de opprinnelige modellene er det tre sentrale faser: modellering eller dekonstruksjon, felles konstruksjon og selvstendig konstruksjon (Cope & Kalantzis, 2012, s. 11; Rose, 2009, s. 154, egen overs.). I en senere, mer nyansert versjon, er det lagt til en første fase som handler om å definere konteksten, og en siste
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 15
11/02/2020 13:56
16 kapittel 1 fase hvor en sammenligner med andre tekster og sjangre (Feez, 1999; Hyland, 2004). Denne modellen er utgangspunktet for skrivelæringssirkelen vi bygger på i denne boka, men vi har også lagt inn en tredje fase hvor vi arbeider med sjangerens språk og tema til skriving. Dette ble i utgangspunktet foreslått som en tilpasning av metoden i en norsk kontekst for engelskundervisning, hvor det er behov for forberedelse gjennom for eksempel å jobbe med kildetekster og hvordan en kan tilpasse språk til formelle kontekster (Horverak, 2016, 2017, 2019). Også i trondheimsprosjektet ble en slik fase inkludert, og derfor har vi også valgt å ha med denne fasen i modellen som presenteres i denne boka. Skrivelæringssirkelen i denne boka har følgende fem faser: 1) Kontekstualisering av sjangers hensikt og anvendelse 2) Modellering og dekonstruksjon av modelltekst 3) Arbeid med sjangerens språk og tema til skriving 4) Felles konstruksjon av tekst 5) Selvstendig konstruksjon av tekst med tilbakemelding (figur 1.1). Kontekstualisering av sjangers hensikt og anvendelse
Selvstendig konstruksjon av tekst med tilbakemelding
Felles konstruksjon av tekst
Modellering og dekonstruksjon av modelltekst
Arbeid med sjangerens språk og tema til skriving
Figur 1.1. Skrivelæringssirkelen
Fase 1: Kontekstualisering av sjangerens hensikt og anvendelse I første fase er fokuset på hva slags type sjanger eller teksttype elevene skal skrive, og hvilken kontekst de er gitt for skriveoppgaven. I denne fasen er det viktig at elevene får en forståelse for hensikten med sjangeren. Er hensikten for eksempel å underholde, å skape forståelse for noe, å organisere kunnskap, eller å overbevise?
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 16
11/02/2020 13:56
støttende skriveundervisning 17
Fase 2: Modellering og dekonstruksjon av modelltekst I andre fase vil læreren gi elevene en eller flere modelltekster, det vil si eksempeltekster, som illustrerer den typen tekst elevene skal skrive. Elevene utforsker tekstene for å identifisere hvilke stadier en tekst består av, og hva som er typiske trekk i språket. For eksempel vil en ofte finne de tre hovedstadiene innledning, hoveddel og avslutning. I tillegg kan en finne en struktur i enkeltavsnitt med temasetning, utdypende setninger og en avsluttende setning. Typiske trekk i språket kan være at det brukes setningsbindere som beskriver årsak, som for eksempel «på grunn av», «fordi». Fase 3: Arbeid med sjangerens språk og tema til skriving Den tredje fasen består i å forberede skrivingen ved å undersøke nærmere hva slags språk som forventes i den aktuelle typen sjanger og kontekst. Læreren bistår ved å presentere grammatisk kunnskap som er aktuell for sjangeren, og viser ulike valgmuligheter elevene har i språket. Ulike valgmuligheter for ulike sjangre presenteres i de videre kapitlene i boka. I denne fasen inngår også å jobbe med det temaet som elevene skal skrive om, for eksempel med utgangspunkt i tekster som står i elevenes lærebok. Fase 4: Felles konstruksjon av tekst I fase fire skriver læreren og elevene en tekst sammen. Dette skjer ved at elevene kommer med innspill til hva teksten kan inneholde, og at læreren bygger dette sammen til en felles tekst som skrives på tavla. Det som skjer i denne fasen er det som kanskje skiller en sjangerpedagogisk tilnærming fra annen skriveundervisning i skolen. Tradisjonelt sett har spesielt norsk lærere hatt mye fokus på sjangre og sjangertrekk, slik som i en sjangerpedagogisk tilnærming, men det å skrive en fellestekst med elevene er ikke en like etablert praksis. Dette er kanskje kjernen i en sjangerpedagogisk tilnærming. Elevene får støtte ved at de modellerer en tekst sammen med læreren, som de i neste omgang kan ta utgangspunkt i når de skal skrive en egen tekst. Fase 5: Selvstendig konstruksjon av tekst med tilbakemelding I fase fem skriver elevene en tekst på egen hånd, og får så en type respons på denne i form av tilbakemeldinger på utkastene sine. Dette kan være fra lære-
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 17
11/02/2020 13:56
18 kapittel 1 ren og eventuelt fra andre elever. De vurderer også sin egen tekst basert på de kriterier som de allerede har etablert gjennom tidligere faser. De reviderer så teksten sin til et ferdig utkast som leveres inn. Elementene i fase fem inngår i det som tradisjonelt sett kalles prosessorientert skriving eller prosesskriving. Forskjellen på prosesskriving og en sjangerpedagogisk tilnærming er at i prosesskrivingen er læreren i hovedsak en fasilitator som legger til rette for at elevene skal skrive gode tekster (Pritchard & Honeycutt, 2008), mellom annet gjennom å gi tilbakemeldinger, mens sjangerpedagogikken vektlegger at læreren instruerer elevene i hvordan tekster skal skrives før de setter i gang med skrivingen. Generelt har læreren en mer aktiv, veiledende rolle gjennom skriveprosessen i sjangerpedagogikken enn i prosesskriving. Selv om det ikke finnes en bok som eksplisitt omhandler sjangerpedagogikk på norsk, finnes det litteratur hvor en annen modell for skriveopplæring er presentert (Håland, 2016; Lorentzen & Kringstad, 2014). Disse to bøkene presenterer samme modell, men denne skiller seg noe fra vår skrivelæringssirkel, da den har en første fase hvor en bygger opp kunnskap, før dekonstruksjon av modelltekst følger i fase to. Med utgangspunkt i erfaring fra avhandlingsarbeid (Horverak, 2016) har vi valgt en annen løsning på dette, hvor første fase introduserer sjangeren en skal jobbe med. Denne etterfølges av dekonstruksjon og arbeid med kunnskapsgrunnlag og språklige trekk i sjangeren. Årsaken til at vi har valgt en annen rekkefølge, er at modellteksten en dekonstruerer gjerne har et annet tema enn det elevene skal skrive om, og da er det mer naturlig at de gjør seg ferdig med modellteksten før de jobber med å bygge kunnskap om temaet de skal i gang å produsere tekst om i fase fire og fem.
Sjangre, teksttyper og skrivehandlinger Sjangerpedagogikktradisjonen skiller ikke mellom teksttyper og sjangre, noe vi heller ikke gjør i denne boka, men vår overordnede sjangerkategori tilsvarer det som ofte kalles teksttyper, . Disse sjangerkategoriene gjenspeiler også skrivehandlinger som ofte brukes i norsk kontekst. Slik prøver vi å bygge en bro mellom skrivehandlingene som ble innført med Læreplan for Kunnskapsløftet og tidligere sjangerbegreper som er etablert i den norske skolekulturen. I noen tradisjoner blir sjangre definert ut fra eksterne krite-
101266 GRMAT Stoettende skriveundervisning 200101.indd 18
11/02/2020 13:56