språkvansker hos førskolebarn 185
I dette kapitlet fokuseres det mest på språkvansker hos barnehagebarn eller førskolebarn i form av språklig forsinkelse, men spesifikke språkvansker blir også drøftet. Denne avgrensningen brukes her fordi forsinket språkutvikling oppfattes som den mest vanlige språkvansken hos førskolebarn og som en risikofaktor for senere utvikling av spesifikke språkvansker. Begge typer språkvansker må ses i en sammenheng og i tillegg til den nye inndelingen av språkvansker i DCM-5.
Språkforsinkelse Språkforsinkelse innebærer et sent utviklet talespråk i forhold til det som er forventet for barnets alder. Vanligvis oppdages forsinket språkutvikling hos barn når de er ca. to år gamle, det vil si når foreldrene rapporterer bekymring for barnets språkutvikling. Ifølge Chuang mfl. (2011) er språkforsinkelsen det vanligste utviklingsmessige problemet som oppstår i førskolealderen hvis vi tar foreldrenes rapportering som kriterium, og der et to år gammelt barn har mindre enn 50 ord og ikke bruker ordkombinasjoner. Når vi snakker om språkforsinkelse, tenker vi på småbarn og førskolebarn med sent utviklet talespråk og fram til seks-årsalderen, for det antas at de fleste barn kan nå igjen jevnaldrende i språkutviklingen. Det vil si den normale variasjonsbredden i utvikling er så stor at det forventes at de fleste barna vil ta inn forsinkelsen etter hvert (Ellis og Thal 2008; Jensen mfl. 2010). Og de barna som ikke klarer det, er de som har en mer alvorlig språkforstyrrelse, som for eksempel spesifikke språkvansker eller utviklingsforstyrrelse som for eksempel autismespekterforstyrrelse og/eller ADHD og andre ulike lærevansker (Ellis og Thal 2008). Det er likevel vanskelig å finne ut om førskolebarn med sent utviklet talespråk er innen den normale variasjonsbredden i utvikling, eller om de har en mer alvorlig språkforstyrrelser. Ifølge forskningen har barn med språkforsinkelse problemer med språklig atferd, noe som kan resultere i nedsatt evne til språklig interaksjon og sosial isolering. Noen har problemer med å forstå språk (reseptivt), mens andre har problemer med å produsere språk (ekspressivt), og noen har problemer med begge deler. Ellis og Thal (2008) nevner to typer barn med sent utviklet tale språk: a) barn med forsinket språkproduksjon («late producers»), og som har forsinket ekspressivt språk, men har en normal språkforståelse, og b) barn med forsinket språkforståelse («late comprehenders»), og som har forsinket både det ekspressive og det reseptive språket. Hulme og Snowling (2009) hevder at når
104276 GRMAT Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 140101.indd 185
30.04.14 16:06