Page 1


Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek? ........... 6 Del 1 LITTERATURENS ROLLE FOR LÆRING OG LESEGLEDE .............................. 15 Innledning ................................................................................................................. 17 Kapittel 1 Skolebiblioteket i framtidens skole .................................................................... 21 Joron Pihl Innledning ................................................................................................................. 21 Gode leseopplevelser skaper leseglede .............................................................. 23 Gode skolebibliotek, leseglede og læring ............................................................ 27 Bruk av skolebiblioteket – inkluderende og tilpasset opplæring ..................... 30 Leseengasjement og utjevning av sosiale forskjeller ........................................ 31 Samarbeid og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer ............................ 32 Hva kjennetegner godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer? ..... 33 Samarbeid om litteraturformidling og utvikling av en kultur for lesing 34 Samarbeid om litteraturbasert undervisning .............................................. 38 Regelmessig bruk av skolebibliotek og folkebibliotek i og utenfor skoletiden .................................................................................................................. 40 Elevens interesser i sentrum for skolebibliotekarens arbeid ........................... 41 Flerspråklig litteratur til flerspråklige barn .......................................................... 42 Skolen har ikke skolebibliotek – hva bør gjøres? ................................................ 43 Konklusjon ................................................................................................................ 45

9


innhold

Kapittel 2 Å lese litteratur – litteraturformidling og lesestimulering ........................... 49 Anne Håland Hva skjer når vi leser litteratur? ............................................................................ 51 Aktiv medskaper av tekst ............................................................................... 51 Å danne seg ulike forstillinger ........................................................................ 53 To lesemåter – estetisk og efferent ............................................................... 55 Hvordan arbeide med litteraturformidling? ........................................................ 56 Ulike typer spørsmål ........................................................................................ 57 Å lese med lesestopp ...................................................................................... 58 Sokratisk seminar ............................................................................................. 60 Hvordan arbeide med lesestimulering? .............................................................. 61 Valg av bøker ..................................................................................................... 62 Aktiv formidling ................................................................................................ 64 Miljø som innbyr til lesing .............................................................................. 64 Noen å dele leseopplevelsen med ................................................................ 65 Kvantitative eller kvalitative leseprosjekter ................................................. 66 Å lese litteratur – faglig og personlig utviklende ................................................ 67 Kapittel 3 Gutta som slutta – om gutter og lesing ............................................................. 69 Arne Svingen Del 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE FOR Å SKAPE LESEGLEDE ............................ 77 Kapittel 4 Leseglede og tidlig innsats ................................................................................... 79 Tidlig innsats for leseglede! ................................................................................... 80 Kapittel 5 Lesing i system ........................................................................................................ 81 Lokal leseplan ........................................................................................................... 82 En rektors handlingsrom ........................................................................................ 88 Kultur .................................................................................................................. 90 Struktur .............................................................................................................. 91 Ledelse ............................................................................................................... 92 Oppsummering fra en rektor ......................................................................... 93

10


innhold

Regionalt samarbeid om en helhetlig barnehage- og skoleutvikling .............. 93 Helhetlig barnehage- og skoleutvikling ........................................................ 94 Kollektiv kapasitetsbygging ............................................................................ 94 Kompetansesenter Sør – et regionalt samarbeid ....................................... 95 Kapittel 6 Nøkler til leseglede og lesekultur ....................................................................... 101 Slipp alt og les .......................................................................................................... 102 Finn rett bok til rett tid ............................................................................................ 105 Tilby ny og aktuell litteratur ................................................................................... 106 Bad i bøker ................................................................................................................ 108 Bad i bøker i barnehagen ................................................................................. 109 Bad i bøker på vei fra barnehage til skole ..................................................... 110 Bad i bøker på skolen ....................................................................................... 111 Bad i bøker i klasserommet ............................................................................ 112 På jakt etter lånere ........................................................................................... 113 På folkebiblioteket ............................................................................................ 113 Frist og smitt med bokformidling .......................................................................... 114 Aktiv litteraturformidling/bokpresentasjon ............................................... 114 Passiv litteraturformidling/bokpresentasjon kan være ............................ 118 Vis interesse og gi oppmerksomhet ..................................................................... 120 Lesesamtaler ..................................................................................................... 120 Leselogg ............................................................................................................. 120 Les selv ...................................................................................................................... 121 Vær raus og positiv .................................................................................................. 121 Fleksible utlånsregler ....................................................................................... 121 Antall bøker ....................................................................................................... 122 Utlånstid ............................................................................................................ 122 Utlånssystemer ................................................................................................. 122 Vennlige påminnelser ...................................................................................... 123 Erstatning ........................................................................................................... 124 Skaff deg samarbeidspartnere .............................................................................. 124 Skolens ledelse ................................................................................................. 124 Skolens ansatte ................................................................................................. 125 Skolens elever ................................................................................................... 126 Skolens foreldregruppe ................................................................................... 127 Barnehage .......................................................................................................... 129 Folkebiblioteket og folkebibliotekarer ........................................................... 130 Andre skolebibliotekarer ................................................................................. 133

11


innhold

Ha et ekstra fokus på guttene ............................................................................... 135 Holdning og kultur ........................................................................................... 135 Hva leser gutter? .............................................................................................. 136 Kapittel 7 Organisering og drift av skolebiblioteket ......................................................... 139 Friste til leselyst ....................................................................................................... 140 Tema-/sjangerorganisering .................................................................................... 141 Faglitteratur ....................................................................................................... 142 Skjønnlitteratur ................................................................................................. 143 Nivåorganisering ...................................................................................................... 146 Avdelinger på lese-/aldersnivå ...................................................................... 146 Nivåinndeling innenfor tema/sjanger ........................................................... 148 Bibliotekassistenter ................................................................................................. 148 Rollemodeller .................................................................................................... 149 Ansvar ................................................................................................................ 149 Arbeidsoppgaver .............................................................................................. 150 Kapittel 8 Bibliotektimen: et evig kaos eller en time med magi? ................................................................. 155 Målet med bibliotektimen ...................................................................................... 155 Hvem bør ha ansvaret for bibliotektimen? ......................................................... 156 Skolebibliotekaren som veileder og samarbeidspartner ........................... 157 Struktur på bibliotektimen ..................................................................................... 158 En time med magi ............................................................................................ 159 Magisk støtte og veiledning ........................................................................... 160 Kapittel 9 Leseprosjekter for 1.–10. trinn ............................................................................. 163 Hvorfor leseprosjekter på alle trinn? .................................................................... 163 Kollektiv lesekultur ........................................................................................... 163 Leseutvikling ..................................................................................................... 164 Litterær kompetanse ....................................................................................... 164 Utarbeidelse av leseprosjekter for 1.–10. trinn .................................................... 165 Kommunalt samarbeid om leseprosjekt ...................................................... 165 Skolebibliotekarenes ansvar ........................................................................... 168 I partnerskap med folkebiblioteket ....................................................................... 173

12


innhold

Kapittel 10 Lesekurs i skolebiblioteket ................................................................................... 175 Lesegledekurs ........................................................................................................... 176 Lesekurs i skolebibliotekrommet .......................................................................... 177 Lesekurstema ........................................................................................................... 178 Lesekurssmitte ......................................................................................................... 179 Lesekurs for hvem? .................................................................................................. 180

13


19


skolebiblioteket i framtidens skole

I gode skolebibliotek samarbeider skolebibliotekaren med læreren eller lærerteamet på klassetrinnet. Skolebibliotekaren skaffer litteratur til klasse­ bibliotek hvor elevene til enhver tid kan låne en bok og lese når hun har en ledig stund. Skolebibliotekaren samarbeider også med læreren/lærerteamet på trinnet om undervisningsplanlegging. Lærere informerer skolebibliotekaren om elevgruppen, deres interesser og varierende forutsetninger. Skole­ bibliotekaren skaffer i god tid relevant skjønnlitteratur og faglitteratur til elevene i fagundervisning eller temaundervisning. Dette tette samarbeidet mellom skolebibliotekaren og lærere gjør at utvalget av litteratur blir treffsikkert til elevgruppen.

Forskning viser at både skolebibliotekarer og lærere er enige om at når de samarbeider om planlegging av undervisningen med utgangspunkt i et forfatterskap eller tema i undervisningen, hever det kvaliteten på både det bibliotekfaglige arbeidet og undervisningen. Skolebibliotekaren får tid til 29

Bild


kapittel 1

å framskaffe litteratur som er relevant for det temaet elevene skal arbeide med, og litteratur som er relevant for den spesifikke elevgruppen som klassen utgjør. Klasser er ofte svært forskjellige. Når skolebibliotekaren deltar i planleggingen og får god informasjon om elevgruppen, kan hun velge ut litteratur som egner seg for den spesifikke klassen.

Bruk av skolebiblioteket – inkluderende og tilpasset opplæring Gjennom å gi alle elever tilgang til litteratur på skolebiblioteket og folkebiblioteket, blir det mulig å finne litteratur som interesserer den enkelte elev. Bruk av skolebiblioteket i undervisningen betyr å gi mangfoldige elever tilgang til et mangfoldig innhold innenfor et inkluderende pedagogisk og sosialt fellesskap. Dette er et alternativ til tradisjonell tilpasset opplæring, som ofte innebærer å ta elever ut av klassen for å gi individuelt tilpasset undervisning i egne grupper, eller for å gi spesialundervisning. Dette er metoder som skal differensiere lærebokens innhold og tilpasse det til den individuelle elev. Læreboken er et standardisert læremiddel. Det gjør at læreboken bare treffer et begrenset utvalg av elevene godt. Biblioteket, derimot, inneholder mangfoldig litteratur og er en differensiert læringsarena med hensyn til innhold og vanskelighetsgrad. Det gjør skolebiblioteket og folkebiblioteket spesielt godt egnet til å imøtekomme elevers ulike behov og forutsetninger. Hvis skoleledelsen bygger ut skolebibliotekets samling systematisk år for år, og etablerer et tett samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, kan bibliotekene tilby ny og spennende litteratur til elevene på alle alderstrinn, og på alle morsmålene som er representert blant elevene. Skoler som prioriterer dette med utgangspunkt i lærernes og skolebibliotekarens pedagogiske samarbeid, erfarer at de kan omdisponere ressurser fra lærebøker til biblioteksamling, og fra spesialundervisning til ordinær undervisning. Forskningen viser imidlertid at læreboken er styrende for undervisningen i mange, om ikke de fleste klasserom. En lærebok er et standardisert læreverk. Den er laget for en tenkt gjennomsnittselev på et gitt alderstrinn. Men som kjent finnes ikke «gjennomsnittseleven» i klasserommet. Læreboken fyller en funksjon som et felles læremiddel som retter seg mot alle 30


kapittel 1

samtaler om boken, de skriver for eksempel referat fra boken, diskuterer den, gir hverandre oppgaver med utgangspunkt i boken og arbeider med gjenfortelling. Til slutt presenterer lesegruppen en felles oppsummering av boken i klassen. Denne kollektive arbeidsprosessen med utgangspunkt i leseopplevelser viser seg å være vellykket, ifølge lærere og elever. Når lesegruppene settes sammen ut fra elevenes interesser og valg av bok, kan det imidlertid være en utfordring at elevene i gruppen kan ha ulik kompetanse i lesing. Da er det ikke like lett for alle å få gjort de avtalte oppgavene i tilknytning til lesingen, eller å bidra i gruppearbeidet. Et tiltak kan være at de elevene som raskt leser ferdig boken, leser en «ventebok» inntil alle har lest den felles boken, og alle kan bidra i gruppearbeidet. Elever opplever gjerne det kollektive arbeidet i lesegruppene som positivt. De har glede av å lese en felles bok som hver av dem har valgt og ønsket å lese, og å høre hvordan de andre opplever og leser boken. Samtidig lærer de å samarbeide når elevene har forskjellig kompetanse i lesing. Innenfor litteraturbasert undervisning spiller estetisk bearbeiding av leseopplevelsene en stor rolle. Elevene dramatiserer det de har lest, og lager arbeider innenfor kunst og håndverk og musikk som er inspirert av det de har lest. Leseopplevelsene engasjerer både følelser og intellekt, og litteraturbasert undervisning tar utgangspunkt i dette og gir elevene rom for estetisk bearbeiding av leseopplevelsene.

Regelmessig bruk av skolebibliotek og folkebibliotek i og utenfor skoletiden Barn og unge som bruker skolebiblioteket og folkebiblioteket jevnlig, oppdager at det på mange måter er et frirom. De kan bevege seg fritt omkring og finne litteratur som interesserer dem. De kan sette seg hvor de vil, og prate med venner om det de leser eller finner på internett. Skolebibliotekarer engasjerer «minibibliotekarer» som søker på denne stillingen. «Minibibliotekarene» bistår skolebibliotekaren med å registrere bøker, inn- og utlån og andre bibliotekfaglig oppgaver. Noen elever spiller sjakk på skole­ biblioteket i friminutter eller etter skoletid, og noen velger å gjøre lekser der eller på folkebiblioteket, hvis filialen ligger sentralt i bomiljøet. Skolebibliotekarer og folkebibliotekarer som er svært aktive, lager utstillinger 40


skolebiblioteket i framtidens skole

av elevarbeider eller organiserer andre arrangementer for foreldre og barn. Bokkafé for flerspråklige foreldre og barn på skolebiblioteket om ettermiddagen er ett eksempel på dette, hvor foreldre og barn leser bøker på barnas morsmål sammen. Skolebibliotekaren og folkebibliotekaren kan spille en viktig rolle for å styrke barnas leseglede og bruk av bibliotekene også i fritiden, og etablere tilknytning til lokalsamfunnet gjennom arrangementer på skolebiblioteket og folkebiblioteket. Forskning viser at dette skaper helhet og sammenheng i barnas liv og understøtter barnas leseengasjement, sosiale utvikling og læring.

Elevens interesser i sentrum for skolebibliotekarens arbeid Gode skolebibliotek gir alle elever tilgang til et rikt utvalg av litteratur i forskjellige sjangre og av varierende vanskelighetsgrad. Gode skolebibliotek har trivelige lokaler der elever kan sitte og lese en selvvalgt bok eller småprate med andre om bøker de leser. I gode skolebibliotek har skolebibliotekaren jevnlig bokprat med elevene om bøker hun formidler – og andre arrangementer som stimulerer lesegleden. Boksirkler, lyrikksamling, overnatting på biblioteket og forfatterbesøk er noen eksempler på slike arrangementer. I det gode skolebiblioteket er det elevens interesser og behov som står i sentrum. Skolebibliotekaren kjenner elevene og tar utgangspunkt i elevens nysgjerrighet, ønsker, behov og forutsetninger i forbindelse med lesing og læring. Hun er lydhør overfor elevens interesser og veileder ham/henne til lesing og nye leseopplevelser på bakgrunn av kjennskap til elevens tidligere lesing og forutsetninger. Eleven bestemmer i stor grad selv hva hun vil lese, hvor hun vil sitte eller bevege seg, og hvem hun vil sitte sammen med. Barn og unge opplever myndighet og mestring når de kan bestemme hva de vil lese og hvordan. Gjennom dette bygger de opp selvtillit og en trygg identitet som leser. Elevene er suverene når det gjelder å bestemme hva de synes er interessant. Forskning viser at frivillig lesing og valg av bok er en nøkkel til utvikling av leseengasjement. Tilgang til interessevekkende litteratur viser seg å være en fundamental forutsetning for utvikling av barn og unges leseengasjement. 41


å lese litteratur – litteraturformidling og lesestimulering

fra virkeligheten. Disse lesefasene kan gi noen hovedføringer for hvilke bøker som kan føre til lesestimulering hos elevene. Men Appleyards leseutviklingsstadier må ikke forstås som rigide utviklingsstadier, de må heller forstås som noen hovedtendenser. Det er ikke alle elever som liker helter og heltinner, og det er heller ikke alle elever som trenger en hovedperson de kan identifisere seg med selv om de er i ungdomsskolealder. Det viktigste er at et lesestimulerende klasserom har et vidt spekter av bøker. Flere leseundesøkelser som PIRLS, PISA og Nasjonale prøver i lesing konkluderer med at guttene er langt dårligere til å lese enn jentene. Derfor rettes det ofte oppmerksomhet mot guttenes manglende lesekompetanse både i media og i politiske styringsdokumenter (eksempelvis Melding til Stortinget nr. 22). I en studie gjennomført på ungdomstrinnet ble alle elevene i en kommune spurt om deres leseinteresser og hva som fikk dem til å velge de bøkene de valgte (Hoel, Håland & Begnum, 2008). Guttenes svar i denne undersøkelsen er ganske entydige, de liker bøker som inneholder

63


kapittel 2

action og spenning og humor (Hoel, Håland & Begnum, 2009). Er det da slik at de bare skal ha tilbud om én type bøker? Et dilemma når elever skal velge bøker selv, er at de har en tendens til å velge det kjente og kjære og ikke utfordre sine egne interesser. Læreren og litteraturdidaktikeren Jeffrey D. Wilhelm poengterer at elevene må hjelpes til å se bøkene nettopp fordi de vil ofte bare se det de kjenner (2008). Læreren må derfor hjelpe elevene til å oppdage bøker de kanskje ikke ville ha valgt ved første øyekast. Aktiv formidling av litteratur er derfor særs viktig, ikke minst for de som er minst interessert i litteratur og tekster.

Aktiv formidling Bøker vekker ofte større interesse og nysgjerrighet når de formidles på en eller annen måte. Slik er det for voksne, og slik er det for elever. I skolen kan bøkene formidles på forskjellige måter. Det å lese titlene høyt og fabulere rundt hva boka kan handle om, kan pirre noens nysgjerrighet, det å få lov til å bla i boka og se at den har akkurat passe stor skrift, kan vekke andres interesse, og det at læreren leser et lite avsnitt, kan få elever til å bli interessert i akkurat den boka. Vanligvis er det læreren som formidler bøker for elevene, men noen ganger kan det være bibliotekaren eller andre elever på skolen. Noen skoler har en ordning der eldre, leseglade elever formidler bøker til de andre elevene på skolen. Det er dessuten viktig at bøkene i klasserommet skiftes ut ved jevne mellomrom. Nye bøker skaper fornyet interesse for lesing.

Miljø som innbyr til lesing Når man skal lese for å leve seg inn i et eget tekstunivers og kose seg med ei bok, er det heller sjelden at man setter seg ved kjøkkenbordet på en vanlig kjøkkenstol. Det å lage et miljø rundt seg selv og egen lesing er med på å gjøre lesestunden til noe spesielt. Også for elevene kan det å få lov til å være i et rom som innbyr til å være i lesemodus lenge, ha en positiv verdi for lesestimuleringen. En gammel sofa, puter på golvet eller en egen lesehule kan gjøre lesingen til en særegen opplevelse og markere at nå leser vi for hyggens skyld. Noen skolebibliotek er også flinke til å lage lesestimulerende miljøer og har en slik plassering i skolebygget at man lett kan komme seg 64


gutta som slutta – om gutter og lesing

Kapittel 3

Gutta som slutta – om gutter og lesing Arne Svingen Det hender jeg går bort til hylla i skrivehulen min og drar ut mappa det står GUTTER på. Et lite arkiv der det ligger presseklipp, notater, foredrag og forskning fra de siste tjue årene omkring gutter og lesing. I samme periode har jeg besøkt et uendelig antall skoler og skrevet en haug skjønnlitterære bøker som jeg mener burde kunne bøte noe på det alle hele tiden prater om: at vi skal få guttene til å lese flere bøker. Men har det hjulpet? Det enkle svaret er nei. Min erfaring er at gutter ikke leser mer enn før. Ofte opplever jeg at de leser stadig mindre. Men spørsmålet er også hva som ville skjedd om vi ikke hadde hatt dette fokuset. Hadde gutter lest enda mindre? Ville karakterforskjellene mellom jenter og gutter vært enda større? Jeg tror ikke at gode karakterer er det eneste saliggjørende her i livet. Selv har jeg gått på skole med gutter som aldri skjønte noe som helst i timen, og likevel har klart seg utrolig godt seinere i livet. Noen av dem leder velrenommerte firmaer i dag. Samtidig blir jeg litt lei meg når gym er det eneste faget der vi gutter kan hevde oss. På ungdomsskolen er vi riktignok bare 0,2 i snitt bak jentene i matte. Men verst er det i norsk. Mitt fag. Der litteraturen hører hjemme. Der man skal lære det man vil trenge i så å si alle sammenhenger seinere i livet: å bli god til å lese og skrive. Der har jentene 4,2 i snitt, mens guttene er nede på 3,5. 69


kapittel 4

Tidlig innsats for leseglede! Tidlig innsats er et mye brukt begrep i skolen. I denne sammenhengen handler det om å vurdere om eleven er i en positiv leseutvikling, eller om eleven stagnerer eller henger etter, og reflektere over hvorfor og hva som må gjøres. Er det undervisningsopplegget som må justeres? Er teksten/boka for vanskelig? Kjedelig? Uinteressant? Trenger eleven ekstra utfordring eller ekstra trening? Tidlig innsats betyr å sette inn tiltak så raskt utfordringen oppdages, altså ikke å vente og se. Tidlig innsats for leseglede gjelder for alle elevene til enhver tid om det så er midt i november eller april, på første eller tiende trinn. Ofte handler det om å finne «rett bok til rett elev til rett tid». Her er skolebibliotekaren og skolebiblioteket viktige bidragsytere for tidlig innsats og leseglede. I høst ble jeg ringt opp av en frustrert far som har en sønn i første klasse på en skole noen mil unna. «Vi sliter med leseleksene hjemme! Hva skal vi gjøre? Tekstene er så kjedelige og intetsigende at verken jeg eller min sønn finner motivasjon eller interesse for å gjøre leksa. Så det blir kun en plikt for fars del og et ork for sønnens del.» Her må det gjøres noe raskt, altså tidlig innsats, var mitt svar til far. Hva kan far gjøre? Punkt 1: Gå i dialog med skolen, legge fram utfordringen og håpe at skolen er så profesjonell at leseopplæringen og leseleksene vurderes opp imot leseglede. Punkt 2: Finne ut hva sønnen interesserer seg for og liker å lese, og skaffe dette. Her kan man ikke «bare vente og se», her må det gjøres noe, ellers kan konsekvensen bli en negativ lesespiral allerede før gutten har startet skoleløpet. I denne saken gjennomførte far både punkt 1 og 2, og utfallet ble heldigvis positivt. Skolen endret leseleksene fra kjedelige og intetsigende tekster til interessante småbøker med både fag- og skjønnlitterære tekster, og far og sønn abonnerer på og leser Liverpool-blader sammen på fritiden.

Dette hverdagseksempelet viser hvor viktig det er for barnets motivasjon og læring at skolen vurderer undervisningen opp imot leseglede, tar foreldre og barn på alvor når barnet sliter med lysten til å lese, og justerer opplegg eller setter inn tiltak. Konsekvensene av det motsatte kan være uopprettelige. 80


lesing i system

som registrerer, rydder og ordner på biblioteket. Det er i praksis disse som holde hjulene i gang på skolebiblioteket. Det er mange tiltak man som skole kan gjøre for å utvikle en kultur for lesing og leseglede. Våre viktigste prioriteringer er nedfelt i leseplanen, men vi utvikler oss stadig og prøver ut nye og andre aktiviteter for å støtte opp skolens lesekultur og elevens leseglede.

Struktur For å gjennomføre flere av «kulturgrepene» er det viktig at det er en helhetlig struktur i bunn. Både når der gjelder arbeidet direkte inn mot elevene, og når det gjelder arbeidet med det pedagogiske personalet. Den kommunale leseplanen er et viktig styringsverktøy i dette arbeidet. For å få til et godt pedagogisk utviklingsarbeid, har vi en tydelig plan for hva det skal jobbes med, og når det skal jobbes med. For å lykkes slik at utviklingsarbeidet er relevant for skolens pedagogiske personale, tar vi utgangspunkt i egen skole. Hva viser tall fra ulike undersøkelser? Ser vi tendenser som forteller oss hva vi lykkes med, eller hva vi må jobbe mer med? Hvordan er vår praksis sett opp mot hva viktige forskningsfunn viser? Dette er spørsmål som må diskuteres og besvares i et samarbeid mellom alle ansatte. Derfor er det et 91

Bild


kapittel 5

helt essensielt grep å sikre god kvalitet på utviklingsarbeidet. For å få dette til, bruker vi metodikken fra lærende møter. Lærerne får en oppgave på forhånd som gjør at de er forberedt. Vi jobber etter IGP-metodikken (individuelt–gruppe–plenum). Løsninger sparres opp mot våre verdier. Å ha høy kvalitet på dette arbeidet er helt nødvendig for å få til høy kvalitet på undervisningen.

Ledelse Ledelse er mer enn bare skoleleder. Spørsmålet om hvordan en utøver ledelse, gjelder for alle som har ansvar for mer enn seg selv. I skolen betyr det alle. Hvilke holdninger og prioriteringer den enkelte tar med seg når en skal lede en elev eller en klasse, er med på å forme hvilke holdninger en får igjen i den andre enden. Som skoleleder er det viktig å være bevisst på at rektorrollen er en avgjørende kulturbærer for hvordan læringskulturen ved skolen blir. Skal en lykkes i skape en god skolekultur, mener jeg det er helt avgjørende at en rektor prioriterer det pedagogiske arbeidet. En rektor må være nysgjerrig på hvordan den pedagogiske praksisen er, og hva ulike indikatorer forteller om skolen. Det betyr at jeg som rektor må være tett på i det pedagogiske arbeidet, og delta aktivt i pedagogiske diskusjoner med personalet. Som rektor sitter jeg også på nøklene til hvordan ressurser skal fordeles. For å sikre «rett bok til rett elev til rett tid» prioriterer jeg penger til innkjøp av bøker. Videre prioriterer jeg ressurser til styrking av 1.–4.trinn for å sikre en god leseopplæring. Boka Helhetlig leseopplæring – leseglede og tidlig innsats (Hjellup, 2014) beskriver Spangereid skoles arbeid med begynneropplæringen i lesing. Det er viktig at jeg setter lesing høyt i de fora hvor jeg deltar, det være seg personalmøter, foreldremøter, rektormøter osv. I de siste årene har jeg også hatt flere eksterne oppdrag for å dele Spangereid skoles satsing på lesing med andre kommuner, skoler, skolebibliotek og folkebibliotek. Vi mottar også en del besøk på skolen vår.

92


nøkler til leseglede og lesekultur

Finn rett bok til rett tid Alle liker å lese dersom de får rett bok til rett tid! Dette påstår jeg, og dette minner jeg meg selv på når jeg treffer umotiverte barn eller ungdommer. Det er viktig å tro på leseglede som et prinsipp: «Å stimulere barn og unges leselyst og leseglede er derfor et grunnleggende og viktig prinsipp for både foreldre, barnehageansatte, lærere, skolebibliotekarer, bibliotekarer, skoleledere og skoleeiere.» (kap. 4 s. 77). Å tro på leseglede gjør noe med hvordan vi tilnærmer oss og tenker omkring barn, bøker og lesing. Det å finne og lese den rette boka fyller den daglige lesetiden i hjemmet, i barnehagen og på skolen med mening, slik at det ikke er lesetid bare for lesingens skyld, men for glede, opplevelse, utfordring og mestring.

Hvordan finne rett bok til rett tid? Boksamtale Å snakke med barnet eller ungdommen som trenger veiledning, er ofte den beste måten å finne rett bok til rett tid på. Vis oppriktig interesse og omtanke. Få til en god samtale der barnet er i sentrum, slik at barnet eller ungdommen forstår at det er viktig å finne ei bok som man selv ønsker, liker og mestrer. Fortell at alle barn og unge har ulike interesser og ulike behov, og at alle er i ulik utvikling, men at øvelse gjør mester – også med tanke på leseglede. • Finn ut hva barnet er interessert i – Hva liker du å lese om? – Hva er favorittboka di til nå? – Hva liker du å gjøre i fritiden? – Hva liker du å gjøre på skolen? – Hva interesserer deg? • Finn ut hva barnet kan mestre – Hva slags bok leste du sist? – Synes du det er best å lese bøker med bilder i? – Har skriftstørrelsen noen betydning? – Hvor tjukk tenker du at boka kan være? – Synes du det er best når boka er inndelt i kapitler?

105


kapittel 6

Dersom du kjenner barnets lesehastighet, er dette noe du kan legge til i vurderingen her. • Finn et utvalg av fristende bøker ut fra elevenes interesser og mestringsnivå – Vis de bøkene du har funnet, bla i dem, snakk om dem, … – Les gjerne fra baksiden av boka, første avsnitt/side/kapittel, … – Få fram barnets tanker. Hvilken bok tror du passer best for deg? Hvilken bok vil du prøve deg på?

Tilby ny og aktuell litteratur Dagens barn og unge trenger dagens litteratur. Hvordan kan vi tro at bøker er bøker for den oppvoksende generasjon som har den siste mobiltypen på markedet? Skolebiblioteket må følge med i tiden og alltid tilby det nyeste av det nye innen barne- og ungdomslitteratur. Sånn er det bare! Skolebiblioteket bør til enhver tid speile seg opp imot bokhandelen. Er det stort avvik mellom hva som tilbys i bokhandelen, og det som finnes på skolebiblioteket? Er svaret ja, bør man være bekymret for lesegledens framtid. Som sagt, 106


nøkler til leseglede og lesekultur

Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN) er en interesseorganisasjon som arbeider for å styrke skolebibliotekets plass i skolen. SiN utgir et eget medlemsblad, de har også en hjemmeside og en Facebook-side hvor man kan søke og lese om ulike emner innenfor skolebibliotek og lesing. Digitale skolebibliotekarkollegaer. Ved bruk av nettet, f.eks. Facebook, kan man samarbeide og kommunisere med andre skolebibliotekarer, få tips og ideer, inspirasjon og hjelp. Det kan enkelt opprettes nye grupper, eller man kan delta i allerede etablerte grupper som «Skolebibliotekarer i Norge» som er ei gruppe for skolebibliotekarer i grunnskolen, eller gruppa «Skolebibliotekarer i ungdomsskole og videregående skole».

Ha et ekstra fokus på guttene Gutter og lesing har vært et tema gjennom flere år i skole- og leseforskning, ofte med negativt fortegn. I tidlig alder ser vi at gutters språkutvikling går noe langsommere enn jenters, og flere gutter enn jenter har språk-, lese- og skrivevansker. I skolealder ser vi også kjønnsforskjeller; tall fra for eksempel leseundersøkelsene PISA og PIRLS og de nasjonale prøvene i lesing viser at jentene gjennomgående har bedre leseferdighet enn guttene. Flere gutter enn jenter faller fra i utdanningsløpet, og flere gutter enn jenter får stønad fra NAV. Dette er dystre tall som vi ikke kan være bekjente av. Det må arbeides målrettet fra flere hold for at guttene skal lykkes bedre i sin språk-, lese- og skriveutvikling slik at de fullfører og består videregående opplæring. Dette må være et langsiktig mål helt fra starten av barnets utdanningsløp, om gutten er i barnehagen eller på skolen.

Holdning og kultur Det er stor variasjon i holdninger og kultur for lesing fra landsdel til landsdel, men også stor variasjon innen landsdelene. Selv innen de fem kommunene i Region Sør-samarbeidet eksisterer det ulike holdninger og ulik kultur for gutter og lesing. I indre bygder, for eksempel, kan skolebibliotekaren møte på holdninger om at gutter ikke trenger å lese fordi de skal overta gården, kjøre lastebil eller arbeide i pappas firma. Kulturen preges av motor og jakt framfor lesing. Hvordan kan lesing inkluderes i den 135


organisering og drift av skolebiblioteket

Kapittel 7

Organisering og drift av skolebiblioteket På den store sofaen ligger fem jenter og leser, bortenfor sitter fire gutter og en lærer dypt konsentrert om hver sin bok. Det er sjuende klasse som har bibliotektime. På skolebiblioteket skal det være hyggelig, rolig og ryddig slik at alle kan kose seg med lesing og litteraturformidling. Hvordan man organiserer skolebiblioteket, påvirker atmosfæren i rommet. Hvordan møblerer man? Hvordan plasseres bøkene? Hva slags bøker kan friste? Hva gjør bokhandelen for å friste kundene til å kjøpe bøker? Man kan låne mange ideer fra bokhandelen. I tillegg kan man tenke litt som et spesialbibliotek som skal være skreddersydd for et spesielt marked; hvem er kundene, og hva er de ute etter? I dette kapitlet skal vi se på ulike måter å organisere skolebiblioteket på for å friste til leselyst og gjøre det lettest mulig å finne riktig bok til riktig tid for elever i grunnskolen. Vi skal også se på hvilken stor ressurs elevene kan være for å drifte et skolebibliotek.

139

Bild

Profile for Cappelen Damm

Skolebiblioteket  

Innholdsfortegnelse og utdrag

Skolebiblioteket  

Innholdsfortegnelse og utdrag