__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


SAMFUNNSFAG 8 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok

Liv Bredahl, Erik Dehle, Svein Hammer, Robert G. Hansen, Sølve Kuraas Karlsen, Vilde Kaasen Krogsrud, Abderrahim Mokhtari, Ella Mæhlumshagen, Marie Samuelsen og Bår Stenvik

Bokmål


Hei, elever som skal jobbe med denne boka! Samfunnsfag handler om å forstå samfunnet og verden – og oss selv i samfunnet og verden. Du er jo ikke bare en tenåring og elev, du er også en viktig medborger i det norske samfunnet. Du er en person som kan påvirke, handle og si ifra, gjerne ved å stille spørsmål av typen:

?

Er dette riktig? Må det være sånn? Kan vi endre dette? Hva kan vi gjøre?

Enten du diskuterer rasisme eller feminisme, ytringsfrihet eller klimaspørsmål, båtflyktninger eller sosiale medier, influensere eller falske nyheter, må du lære deg å argumentere godt. Og da må du ha kunnskaper. Det kan ofte være lettere å forstå hva som skjer i dag – og å se faresignaler – hvis du også har lært en del om fortiden.

Er dette riktig?

Må det være sånn?


I samfunnsfag øver vi oss på å se sammenhenger. Vi oppdager at saker ofte har flere sider enn vi først tror. Og vi lærer gjerne mest når de vi diskuterer med, ikke er enige med oss. Når du lytter til andres meninger, kan det skje at du endrer standpunkt – eller at du får dobbelt så gode argumenter for ditt eget syn på saken. Det er vanligvis et tegn på at du skal stå på ditt, om både hodet og hjertet ditt er enige. Her er noen tips til hvordan du best kan forstå og mestre faget: • Lær deg fagbegreper. • Lær deg sentrale fakta og noen årstall. Lag tidslinjer. • Reflekter alltid over årsak og konsekvens. • Reflekter over fortid, nåtid og framtid. • Tenk også på fordeling av makt og innflytelse i samfunnet. • Følg gjerne med på aktuelle saker og nyheter, og prøv å koble politikk, kriser og andre hendelser i dag til det du lærer på skolen. Sammenheng er stikkordet. Jeg håper samfunnsfag vekker og tenner deg. Jeg anbefaler deg å delta aktivt.

!

Husk alltid at din mening teller! Trude Ringheim, Samfunnsfaglærer og lærebokas konsulent

Kan vi endre dette?

Hva kan vi gjøre?


Innhold KAPITTEL 1

KAPITTEL 3

Jakten på informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Er kilden pålitelig – og relevant?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Tourist Guy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Er det sant, det som står i nyhetene? . . . . . . . . . . . . . 22 Personlige meninger og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . 24 Når maskinene bestemmer for deg . . . . . . . . . . . . . . . 26 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Alene eller sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Samfunnets spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Hvorfor overholder og verdsetter vi samfunnets lover? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Korona-pandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Samfunnets fellesoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Hvorfor er tillit så viktig for et samfunn? . . . . . . . . . 84 Medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 De tidligste samfunnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Overgangen til jordbrukssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . 95 På vei mot det moderne samfunnet – den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Industrien forandrer livene til folk . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Norges geografi og befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hvordan ser det norske samfunnet ut i 2020? . . . 105 Noen utfordringer framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Hva er kildekritikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

KAPITTEL 2

Hvem er jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Finn deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Behov for å høre til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Hva vi mener om oss selv, og hva andre mener om oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Rollene påvirker oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Vi bestemmer selv også . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Rollekonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Overgangsperiode og rolleforvirring . . . . . . . . . . . . . 50 Våre verdier styrer våre handlinger . . . . . . . . . . . . . . . 52 Sentrale verdier i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Trygghet og utfordringer for ungdom i dag . . . . . . 57 Å takle utfordringer og press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Velg hvem du vil være! v/Helsesista . . . . . . . . . . . . . . . 63 Vær snill med deg! v/Kathrine Aspaas . . . . . . . . . . . . . 64 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Hva er samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

KAPITTEL 4

Hva er mangfold?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likhet og ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utenforskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Majoritet og minoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samene – Norges urbefolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er mangfold viktig i samfunnet? . . . . . . . . Mangfold og kommunikasjonsproblemer . . . . . . . . Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

115 116 118 123 126 129 133 138 141 146


KAPITTEL 5

Hva er demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Hvem bestemmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideen om folkestyre blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tanker fra Opplysningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokratiet kommer til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maktfordelingsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alt er politikk – og politikken angår alle . . . . . . . . . . Hvordan kan du påvirke politikken? . . . . . . . . . . . . . . Ta vare på demokratiet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finnes det andre styreformer enn demokrati? . . Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150 152 157 162 165 168 173 180 184 188

KAPITTEL 6

Hva er økonomi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Et samfunn uten penger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avgifter og skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Penger = byttemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre typer økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Føre var-prinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Privat og offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnets økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

192 194 197 200 202 204 208 210 214

KAPITTEL 7

Hva er bærekraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Kraft nok til å bære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 En natur i balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

Mennesket og naturen – historisk utvikling . . . . . . 222 Koronaviruset og konsekvensene . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Bærekraftens tre deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Hvordan ble bærekraft et viktig tema? . . . . . . . . . . . 231 Bærekraftig mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Miljøproblemer som berører hele verden . . . . . . . . 235 Hva er viktigst – mennesket eller naturen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Bærekraftige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Hva kan vi gjøre for miljøet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

KAPITTEL 8

Hva er den digitale verden? . . . . . . . . 249 Alene, men sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg-et i den digitale verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale fotspor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kampen om oppmerksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . Hekta på skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internett er ikke likt for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virale saker og virale plattformer . . . . . . . . . . . . . . . . Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

250 252 254 258 260 262 262 264 266 268 270 274

Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278


6

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 1 Av Sølve Kuraas Karlsen, Marie Samuelsen og Vilde Kaasen Krogsrud

Hva er

digital verden

økonomi

identitet

kildekritikk samfunn

?

bærekraft

mangfold

demokrati

HER K AN DU LESE OM: • ulike typer kilder – og hvordan du trygt kan bruke dem • propaganda og falske nyheter – og hvordan du kan bli lurt av informasjonen du finner • hvordan du styres på internett uten at du merker det • hvordan en uskyldig spøk blant et par venner ble en sensasjon over hele verden • hvordan influensere prøver å påvirke deg

7


Jakten på informasjon Mobilen gir fra seg et lite pip, og lyser opp. Du har mottatt en ny snap. Bildet som lyser mot deg, viser en Pepsi-flaske merket med 18+. Norge innfører altså 18 års aldersgrense på Pepsi. Hæ? Det er da ikke mulig! Hvorfor skal vi ha aldersgrense på brus? Vent nå litt. Kan dette virkelig stemme? Lynraskt skriver du tilbake til Snap-gruppa: «Er dette sant?» «Ja, det står i en norsk nettavis», får du til svar. Men når du sjekker vg.no og nrk. no, finner du ingenting om Pepsi. Du spør andre venner om de kan ha hørt noe. Når de ser bildet, blir de usikre. Kanskje like greit å dra til butikken og spørre om de har satt aldersgrense på Pepsi? Du rekker knapt å tenke tanken før en ny melding dukker opp i Snap-gruppa. Nyheten er faktisk fake. Den dukket opp på en humorside på nettet (nyhetshjulet.no). Du har blitt lurt. Enda godt du aldri dro til butikken. Hver eneste dag tar vi avgjørelser – og handler – ut ifra den informasjonen vi har. For eksempel tar du på deg litt ekstra klær om du vet at det er kaldt ute. En ambulansesjåfør som rykker ut for å redde liv, må vite at den oppgitte adressen er hundre prosent presis. Konsekvensen av feil informasjon kan særlig bli stor ved dramatiske ulykker.

?

Og hva skal du gjøre om du får informasjon som sier forskjellige ting samtidig? Hva er sant – og hva er ikke sant? Da er det viktig å vite hvordan man finner ut hva som er riktig – og hva som ikke stemmer. Noen ganger kan det å finne ut av hva som faktisk er sant ha betydning for et helt samfunn. Ikke minst har gal informasjon under krig og katastrofer lett for å skape farlige situasjoner. Det er mange som kan ønske å påvirke deg til å gjøre det som er best for dem. Derfor er det så viktig at du vet hvordan du kan avsløre usannheter – og at du vet hvor du finner informa­sjon du kan stole på. Vær særlig skeptisk til informasjon som gjør deg ekstra sint eller glad, eller som på andre måter vekker sterke følelser i deg. Det som alltid er lurt, er å søke informasjon hos mer enn bare én kilde. Kilder du ikke kjenner fra før, må du vurdere med et kritisk blikk. Sunn skepsis er viktig. Da kan du lettere klare å forstå det samfunnet du lever i. Og samfunnsfag handler om akkurat dette: Hvordan ting henger sammen og fungerer i samfunnet rundt deg.

Det er lett å bli overbevist når noen presenterer «fakta» på en overbevisende måte. Har du noen gang blitt overbevist av noe du har lest eller sett på nettet – og seinere forstått at det faktisk ikke stemte? Hva tenkte du da?

8

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


Sjekk her a!

Serr...

Er det mulig?

Puh!

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

9


10

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


Kritisk tenkning Når du åpner kjøleskapet og lukter på maten før du spiser den, er det én måte å tenke kritisk på. Du bruker luktesansen din og øynene dine for å sjekke om maten fortsatt er spiselig. Hvis maten lukter vondt eller ser dårlig ut, lar du nok være å spise den. For å ta dette valget, har du tenkt kritisk.

Søkemotor = programvare som leter fram nettsider på internett ved hjelp av søkeord du har skrevet inn i søkefeltet

Et annet eksempel på hvordan du tenker kritisk er når du søker på nett. Når du skal finne ut nøyaktig hvor mange mennesker som bor i Norge, kan du bruke Google eller en annen søkemotor. Du vet at det er et sted mellom 4 og 6 millioner, men du er ikke helt sikker på tallet. Dersom du finner en nettside som sier at det finnes 100 millioner mennesker i Norge, vil du nok synes det er rart, og sjekke det med noen andre før du er sikker. I skolen øver vi på kritisk tenkning i alle fag. Dette er en evne som trenger jevnlig øving, på samme måte som vi kan trene musklene våre for å holde oss sterke. Men merk én ting: Det er viktig å ikke tenke så kritisk at du ikke stoler på noen, eller på noe. Her må du finne den rette balansen mellom å være skeptisk til alt, og å stole blindt på alt du blir fortalt.

?

Hva kan du gjøre om du kommer over informasjon som du mener ikke stemmer?

Hvem sier dette – og hvorfor? Informasjon = opplysning, formidling av kunnskap Kilde = opphav til informasjon, for eksempel aviser, nettsteder og skolebøker

← Når du leter etter informasjon,

still kritiske spørsmål og vær bevisst på hvem som skriver dette – og på hvorfor de gjør det.

Når vi samler inn informasjon i samfunnsfag, får vi det fra en kilde. En kilde kan være mange ting. Det kan være et menneske, en artikkel i en avis, et bilde eller en snap. Vi mottar enormt mye informasjon hver eneste dag fra mange ulike kilder. Derfor husker vi ofte ikke hvor vi har fått informasjonen fra. Ikke alt er like viktig. Likevel påvirkes valgene du tar av informasjon som strømmer mot deg, hele tiden. Dette tenker du kanskje ikke over – men når du skal ta større, avgjørende valg, bør du være nøye med hvilken informasjon og hvilke kilder du lytter til. Da kan det være lurt å spørre seg:

• Hvem sier dette? • Hvorfor sier de det?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

11


Vær kildebevisst I samfunnsfag snakker vi ofte om å ha en metode. Denne metoden fungerer som en slags oppskrift. Hvis du jobber med et regnestykke i matematikk, bruker du noen regnemetoder for å finne riktige svar. I samfunnsfag handler metodene mye om hvordan du finner gode kilder – og om at du tenker over hvilke kilder du velger å bruke. Dette kalles å være kildekritisk eller kildebevisst. Siden det sjelden finnes én kilde som har all informasjon, er det viktig i dette faget at du henter informasjon fra flere kilder. Når flere ulike kilder forteller om den samme situasjonen fra hver sin synsvinkel, kan vi danne oss mer helhetlige bilder. Vi skaffer oss et mer nyansert syn på saken.

Metode = framgangsmåte

Kildekritisk/kildebevisst = det å vurdere troverdigheten til og avsenderen av informasjon

Synsvinkel = oversikt man har fra sitt ståsted, altså det du ser fra der du står Nyansert = mangesidig, sammensatt

Et godt eksempel er om det har skjedd en stor ulykke. Da kan det oppstå mange spørsmål – og det kan finnes mange vitner. De ulike vitnene har gjerne lagt merke til forskjellige ting. De kan ha vært på litt forskjellige steder, hatt ganske forskjellige roller og blitt involvert i ulykken på litt ulike måter. En sykepleier vil muligens se etter skadde, mens en brannkonstabel vil være mer opptatt av om det brenner. Journalister vil kanskje fokusere på å beskrive det de ser, og prøve å komme i kontakt med vitner som kan ha sett hva som skjedde. Et vitne som er personlig berørt av ulykken vil gjerne uttrykke fortvilelse og kjenne smerte – mens andre vitner kanskje vil sende en snap om ulykken til vennene sine så fort de bare kan. De ulike vitnene vil altså ha ulike historier å fortelle om ulykken. Både under ulykken og i etterkant kan de bidra som kilder, med ulik informasjon som til sammen kan gi en nyansert forklaring på hva som gikk galt, og hvorfor det gikk galt.

Faktasjekk Visste du at det finnes folk som fakta­ sjekker nyheter og ting politikere sier? Over hele verden finnes det fakta­

Fem tips til kildebevissthet

sjekkere som leter etter pålitelige

1. Hvem er avsenderen, og hvor er det publisert?

om påstander er sanne eller usanne.

2. Stemmer nettadressen, bildene og tidslinjene? 3. Har du fått med deg hele budskapet? 4. Stemmer informasjonen overens med det du finner andre steder? 5. Vekker saken sterke følelser?

12

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

og relevante kilder – for å finne ut I Norge har vi redaksjonen Faktisk.no. De har også et eget skoleprosjekt som kalles Tenk, og det er de som har ut­arbeidet plakaten til høyre – med tips til hva du bør tenke på når du leser nyheter på nett og i sosiale medier.


KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

13


Påvirkning Også i politikken kan ulike mennesker fortelle helt ulike historier, selv om alle snakker om samme tema. Hva er det som gir et bedre samfunn? Noen partier sier det er lavere skatter, andre sier det er gratis skolemat. Hvilke kilder kan vi gå til for å sjekke hvem vi vil lytte til? Den viktigste regelen er at du både sjekker kilder som du er enig med og som du er uenig med.

Propaganda Hvis du følger politikere på sosiale medier, kan det hende du har opplevd å lese innlegg som har gjort deg veldig sint eller veldig redd. Når et budskap spiller på sterke følelser, bør du være ekstra på vakt. Propaganda kan brukes av politikere for å sverte politiske motstandere, og av selskaper for å få folk til å kjøpe produktet deres. Propaganda kan også brukes for å samle befolkningen om en sak. Det er lett å tenke på krig når en snakker om propaganda, og de tydeligste eksemplene vi har på propaganda kommer gjerne fra krig. Det blir ofte sagt at det første offeret i krig er sannheten. Begge sider i krigen mener at de har rett og sender derfor ut mye informasjon om det som støtter deres syn. Målet med propagandaen er at folket skal støtte krigen og sikre at de som startet krigen, vinner. Dermed er ofte slik krigspropaganda

14

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

Propaganda = bevisst styring eller påvirkning av folks tanker og opp­fatninger ved å spille på sterke følelser


knyttet til å vise hvor bra ens egne meninger er, hvor dårlig fienden er og ikke minst appellere til at vi må støtte dem for å ta vare på de svake. Informasjon eller kilder som spiller på sterke følelser, bør vi være ekstra forsiktig med. Dette finner du ikke bare i krig. Også i hverdagen finner du informasjon som ønsker å påvirke deg, selv om vi ikke vil kalle det for propaganda. Da det ble erklært pandemi over hele verden våren 2020, kunne man se mengder av artikler og bilder som kom med feilinformasjon om korona­viruset. Blant annet ble det påstått at en roman fra 1981 forutså pandemien – en påstand som viste seg å være feil. I slike tilfeller kan det være lurt å ha en sjekkliste – en god metode som gjør deg kildebevisst – for å sikre at du ikke blir lurt.

? ?

Er det mulig å fortelle en historie objektivt? Hvorfor / hvorfor ikke? Objektiv betyr at man er nøytral og ikke lar egne meninger eller holdninger spille inn. Hvis du krangler med en venn, er det sannsynlig at dere vil fortelle nøyaktig den samme historien om hva dere krangler om? Hvorfor er det slik?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

15


Er kilden pålitelig – og relevant? Når du skal løse oppgaver på skolen, ber læreren din deg ofte om å lese en tekst. Der kan du finne den informasjonen du trenger. Læreren din sørger altså for å gi deg trening i kildebruk. Men når du ikke er på skolen, må du klare deg uten en lærer som deler ut tekster. Da må du skaffe deg informasjonen selv. Dersom sykkelen din har punktert, trenger du å finne ut hvordan man lapper et dekk eller en slange. På YouTube kan du nok finne gode kilder, men ikke alle videoene på YouTube forklarer ting like godt. Du må velge en video – altså en kilde – som viser deg dette så tydelig og så enkelt at du klarer å lappe dekket eller slangen selv. Andre ganger kan du erfare at forklaringen rett og slett er feil. Kanskje den som skal forklare deg det, egentlig bare tuller – eller ikke egentlig vet svaret. Derfor må du alltid vurdere kildene dine. Dersom du finner informasjon fra en kilde du har tillit til, kalles det en troverdig eller pålitelig kilde. Og hvis kilden kan gi svar på akkurat det du lurer på, kalles kilden relevant. Det samme gjelder når du søker etter informasjon på nettet. Hvis du skal finne antall innbyggere i Norge, kan du få opp et treff på dette i en artikkel som er flere år gammel. Da kan kilden være pålitelig, fordi du stoler på avsenderen, men den er ikke relevant, fordi informasjonen er utdatert. Hvordan kan du vite at en kilde er pålitelig? For å kunne ta stilling til det, er det nyttig å ha lært seg forskjellen på primærkilder og sekundærkilder. Men først et eksempel.

16

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

Relevant = dekkende, passende


↑ Se nøye på dette bildet.

Er det noe som ikke stemmer?

Terror = voldshandlinger mot en befolkning for å spre frykt, ofte politisk motivert

Tourist Guy 11. september 2001 styrtet to fly inn i World Trade Center i New York. Over 3000 mennesker døde – i det som var det største terrorangrepet på amerikansk jord noen gang. Kort tid etter terrorhandlingen begynte bildet du ser ovenfor å sirkulere på nettet: Bildet var koblet til en historie som fortalte at da brannmannskapene kom fram til World Trade Center, fant de et foto­kamera i ruinene. Ifølge historien valgte en brannkonstabel å ta vare på kameraet – og da filmen ble framkalt, så han dette bildet av mannen på toppen av World Trade Center. I bakgrunnen er et fly på vei inn mot bygningen. Kunne dette være riktig?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

17


Mange var i tvil, og svært mange mente at bildet var manipulert. Hvorfor tror du de mente det?

Manipulert bilde = et bilde som er fikset på, for eksempel i Photoshop

Å grave fram sannheten bak slike bilder, kan ofte ta tid. Du har gjerne en mistanke – men å vite sikkert, kan være vanskelig. Uansett er det viktig at du reagerer og blir nysgjerrig. Du tenker kritisk, og ønsker å se nærmere på saken. Det første du her bør spørre deg, er: Hvem er denne mystiske mannen? Historien om kameraet som ble funnet i ruinene, har ikke oppgitt noe navn på ham. Men om han døde i terrorangrepet, bør vel noen vite hvem han var?

Primærkilder Dersom du hadde klart å finne noen som kjente denne mannen – eller som kunne bekrefte at han faktisk var i New York 11. september 2001 – ville du hatt en solid kilde. Dersom mannen ikke døde, ville et intervju med ham være en enda bedre kilde. En slik kilde kalles gjerne en primærkilde, fordi vedkommende kan knyttes direkte til det som har skjedd. Hvis en primærkilde kan gi en beskrivelse av hendelsen, øker muligheten for å danne seg et komplett bilde av den. Samtidig må man møte informasjonen med litt sunn skepsis: Kan beskrivelsene være preget av primærkildens personlige meninger – og tolkning av situasjonen? For å sikre en best mulig oversikt over det som faktisk har skjedd, bør man ideelt sett få informasjon fra flere primærkilder. Det hender at informasjon fra en primærkilde med tiden viser seg å være overraskende mangelfull – som følge av at ny kunnskap om hendelsen har dukket opp.

Primærkilde = førstehåndskilde, altså en original kilde som ikke bygger på andre kilder. Eksempler på en primærkilde er foto, vitnebeskrivelse, dagbok, brev

→ Denne skjermdumpen viser et innlegg

på Twitter. «Hvis dette bildet er ekte, er det noe av det mest sjokkerende jeg har sett fra 9/11,» tvitret Laura så mye som elleve år etter terrorhandlingene i New York.

Sekundærkilder Du bør i tillegg til primærkilder, skaffe deg det vi kaller sekundærkilder. En sekundærkilde tolker det en primærkilde forteller, og kan også bruke informasjon fra flere primærkilder. Slik infor­ma­­sjon vil være farget av hvem sekundærkilden er, og hva kilden ønsker å fortelle. I tilfellet Tourist Guy var sekundærkildene nyttige.

18

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

Sekundærkilde = andrehåndskilde, altså en kilde som bygger på, gjengir eller tolker opplysninger fra andre kilder. Nyhetsartikler og lærebøker er eksempler på sekundærkilder


Sekundærkilder om Tourist Guy: ❶ 11. september 2001 var en varm dag i New York. Allerede klokka ni om morgenen, like før flyene slo inn i World Trade Center, var temperaturen nærmere 20 grader. Derfor virker det rart at «Turistfyren» har på seg så varme klær.

❸ Bildets datomerking har feil formatering sammenlignet med det som brukes i et kamera.

❹ Utsiktsplattformen til World Trade Center befant seg i det sørlige tårnet. Det var det nordligste tårnet som først ble truffet av et fly.

❷ Flyene som krasjet inn i World Trade Center,

Utsikts­plattformen åpnet ikke før klokka halv ti,

var begge av typen Boeing 767. Flyet på bildet er

og det første flyet krasjet omtrent klokka 08.45.

derimot en Boeing 757. Det virker også merkelig at

Det ville være tvilsomt at plattformen åpnet når

flyets skarphet i bildet er så god, siden Boeingen

nabotårnet for lengst var i flammer.

hadde ekstremt høy fart inn mot bygningen.

rt? For skarpt bilde av et fly i fa ❷

Feil flytype

Var plattformen åpe n?

For varme klæ ❶

r?

at Feil datoform KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

19


20

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


Mem

Hvem var egentlig Tourist Guy?

Mem (meme, på engelsk) er en

Det ble raskt oppklart at bildet måtte være en forfalsk­ning. Fotografiet hadde så mange detaljfeil at det ble stemplet som manipulert. Avsløringen førte med seg en strøm av tøysete memer der Tourist Guy ble manipulert inn i andre motiver – eller der andre personer ble plassert sammen med Tourist Guy.

gjenstand, et fenomen eller et annet kulturelt uttrykk som har spredt seg ved at mange har kopiert det, gjerne med en morsom vri. I vår digitale tidsalder har fenomenet blitt popu­ lært, særlig i form av manipulerte bilder og videoer som spres på internett. Men et mem kan også være en vits, en oppfatning (eller vrangforestilling), et slagord, en

«Tourist Guy» ble plutselig en kjendis. Hvem var han egentlig? Flere personer sto fram offentlig og hevdet å være mannen på bildet. De gjorde det sikkert for å skaffe seg berømmelse. Én av dem – en brasilianer – fikk til og med tilbud om å være med i en reklame for Volkswagen. Men de viste seg alle å være bløffmakere.

måte å utføre et arbeid på, en mote … alt mulig som kan karakteriseres som en «idé».

20. november 2001 trykte Wired Magazine fra USA en artikkel med et intervju av en ungarer som het Peter Guzli. Guzli kunne fortelle at han hadde besøkt World Trade Center i november 1997, og der fikk han noen til å ta bilde av seg, helt øverst i et av tårnene. Etter terrorhendelsen i New York fant han fram dette bildet – og manipulerte det ved å skanne inn et foto av et fly. Peter Guzli gjorde dette som en spøk. Han delte bildet med noen venner på nettet, og noen av vennene delte bildet videre. Plutselig hadde det spredt seg over hele verden. Da fikk Peter Guzli panikk. Han ble redd for at noen skulle finne ut at det var ham. Derfor meldte han seg ikke. Det er ikke uvanlig at falske saker egentlig starter som en spøk mellom venner. Dersom du skulle oppleve at en spøk kommer ut av kontroll, er det lurt å si ifra! Selv om det ikke er ulovlig å spre slike saker, er det viktig å avsløre dem. En usannhet sprer seg fort – og den kan få konsekvenser for andre.

? ? ?

Hadde du trodd på historien om Tourist Guy om du hadde kommet over den? Hvorfor / hvorfor ikke? Hva er det med bildet som kan få oss til å tro på denne historien?

← Åtte ulike eksempler på mem

med Tourist Guy. Kjenner du igjen noen av disse bildene?

Hva er det med historien som gjør at den vekker mistanke?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

21


Er det sant, det som står i nyhetene? I vår tid blir nyheter spredt mye raskere enn før. I tillegg har vi fått mange flere nyhetskilder. Man behøver ikke lenger være ansatt i en avis, tv-kanal eller radiostasjon for å formidle en nyhet. Sosiale medier har gjort hvem som helst i stand til å spre nyheter enkelt på nettet – og hvem kan vite om det som står der, egentlig stemmer?

Vær Varsom-plakaten Journalistene som jobber med nyheter i Norge har lagd noen felles regler for hva de har lov til å skrive – og spre. De må blant annet prøve å se enhver sak fra flere sider. Alle seriøse aviser og nettsteder forplikter seg til å følge disse reglene, som har fått navnet Vær Varsom-plakaten. Dersom en avis bryter disse reglene, kan journalisten eller avisa bli dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU), som pressen selv står bak. PFU skal «overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse». Vi kan stort sett stole på det vi leser i norske lokalaviser og riksaviser. Likevel kan det oppstå feil og uheldige vinklinger som hindrer oss i å få hele bildet av historien.

? ?

Hvis du skulle lagd en slik plakat selv, hvilke regler ville du tatt med? Hvilke saker blir meldt inn og felt i PFU? Gå inn på pfu.no og finn eksempler.

Nyhetsredaksjoner Både store nyhetshus og små lokalaviser har en eller kanskje flere redaksjoner. En redaksjon består av flere journalister som både skriver saker selv og leser over hverandres saker før de blir publisert. I tillegg har redaksjonen en ansvarlig redaktør som må godkjenne det som publiseres – for å sikre at alt er sant og riktig. Medier som har en slik redaksjon, blir kalt redaktørstyrte medier. Når du finner informasjon og leser nyheter, er det viktig at du bruker det du har lært om å være kritisk til kildene. Lag deg gjerne en sjekkliste – og bruk den! Her er et forslag:

22

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

Vær Varsom-plakaten finner du på www.presse.no/pfu/etiske-regler/ vaer-varsom-plakaten


• Er nettstedet redaktørstyrt? • Følger nettstedet Vær Varsom-plakaten? • Hvem har skrevet saken? • Hva sier andre om dette nettstedet? For å unngå å bli lurt av falske kilder kan du sjekke hva troverdige kilder på nettet skriver om samme tema. Store Norske Leksikon – www.snl.no – er en slik troverdig kilde.

Oi se her!

Mange bruker også Wikipedia, som er en database der alle brukere samarbeider om innhold. Der finner du det aller, aller meste, men husk at Wikipedia ikke er redaktørstyrt. Selv om det meste du leser der er sant, hender det også at folk har lagt inn informasjon som ikke helt stemmer med virkeligheten. Du må altså bruke kilden Wikipedia med et kritisk blikk.

Desinformasjon og falske nyheter Falske nyheter er et eksempel på desinformasjon – altså at noen med viten og vilje deler uriktig informasjon. Når desinformasjon kommer som falske nyheter, er det pakket inn i en tekst eller video som ser ut som nyheter – kanskje noen har forfalsket et kjent nyhetsnettsted for å få deg til å tro at det er seriøst og redaktørstyrt innhold. Eller kanskje det er ment som humor, slik som Pepsi-eksempelet i starten av dette kapittelet. Vi skiller mellom desinformasjon og feilinformasjon. Når en redaktørstyrt avis skriver noe feil i en sak – kanskje journalisten ikke har sjekket kilden godt nok – kaller vi dette feilinformasjon.

What??

Det der er fake ass Fake news

Den viktigste forskjellen på desinformasjon og feilinformasjon er altså om forfatter/avsender mener å komme med feilaktig informasjon eller ikke. Når du kommer over falske nyheter, bør du spørre deg selv om hvorfor noen ønsker å gi denne gale informasjonen. Desinformasjon er problematisk. Viralnettsteder er nettsider som produserer saker som gir mange klikk –­men de bryr seg ikke om det som står der er sant eller ikke. Det viktigste for dem er at folk klikker seg inn og ser reklamene som noen har betalt for å ha der.

?

Hva er forskjellen på falske nyheter og ekte nyheter?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

23


Personlige meninger og påvirkning Tidligere i kapittelet har vi skrevet om informasjon som er kvalitetssikret av en redaksjon og publisert på en kjent nettside eller kanal. Men du kan få informasjon på andre måter enn gjennom medier som du stoler på. Når du følger en youtuber eller en blogger over tid, bygger du opp tillit til denne personen. Da kan det være litt vanskelig å skille mellom hva som er denne personens personlige meninger, hva som er ren underholdning og hva som er troverdig informasjon. Det samme gjelder når du leser deg nedover en forumtråd om et tema du er interessert i. Vi blir påvirket av det vi leser og ser, men det er viktig å være klar over at noen kan bruke dette bevisst for å oppnå fordeler.

Reklame og influensere Er det noen kontoer eller influensere du liker å følge? De mest kjente influenserne kan tjene flere millioner kroner i året på å omtale ulike produkter. I mange tilfeller kan det være vanskelig å forstå om det de sier er produktreklame eller ikke. En ettermiddag du sitter og sveiper gjennom Instagram, kommer du over et flott bilde av Tina, som er influenser. Hun sitter på fjellet og smiler ut i luften. Det er flotte farger på bildet, og Tina har på seg en skikkelig fin genser. Bildet har fått masse likes og jublende kommentarer. Tenk etter: Kan du være kildebevisst i dette tilfellet? Det er viktig å huske på at influensere kan få betalt for å fronte ting – ikke bare produkter, men også meninger. Dette kalles produktplassering. Et annet navn er innholdsmarkedsføring.

Produktplassering = en reklametype i filmer og tv-serier der for eksempel logoen til en bil eller en mobiltelefon er godt synlig gjentatte ganger

Influensere og andre bloggere er ofte forbilder vi ser opp til. Når vi ser opp til noen, stoler vi mer på anbefalingene de kommer med. Mange mener at dette gir influenseren et ekstra ansvar – et etisk ansvar for å tenke over hva de påvirker folk til å gjøre eller mene. Skjønnhetsoperasjoner er et eksempel som det har vært mye debatt om.

Innholdsmarkedsføring = annonse for et produkt eller en tjeneste som skal ligne mest mulig på en artikkel i en (nett-)avis

24

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


↑ Det er ikke alltid like lett å oppdage innholdsmarkedsføring som den man ser på dette bildet.

Heldigvis er det ofte tydelig at influenseren har fått betalt for å skrive om det bestemte produktet. Alle influensere er nemlig pålagt av norske myndigheter å merke hvert eneste innlegg som er sponset. Likevel hender det at noen ikke klarer å følge denne regelen. Kildebevissthet innebærer å være bevisst på hva som påvirker deg – og hvordan. Når en klesprodusent velger å betale en influenser for å bli fotografert i deres plagg, gjør de det fordi de har erfart at det virker. Det fører til at mange av følgerne kjøper genseren. Det er ikke ulovlig å påvirke og å bli påvirket, men det er viktig å være bevisst på at det er det som skjer. Tilbake til Tina. Hvor tilfeldig var det at hun hadde på seg akkurat denne genseren? Om du gikk inn på profilen hennes, kunne du sett at hun hadde et samarbeid med en produsent av strikkeprodukter. Innlegget på Instagram var ikke merket, men genseren hadde samme merke som produsenten hun samarbeidet med. Endrer det ditt syn på Instagram-innlegget til Tina?

?

Tenk deg at en venn anbefaler deg å laste ned en app du må betale for. Spiller det en rolle for deg om vennen din får betalt for å anbefale deg denne appen?

?

Hva mener du om at en influenser med mange unge følgere anbefaler skjønnhetsoperasjoner?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

25


Når maskinene bestemmer for deg

↑ Vær bevisst på hvilke digitale spor du legger igjen på nettet.

Når du besøker en blogg, er innholdet du leser bestemt av forfatteren bak bloggen. Når du besøker en nettavis, er nyhetssakene bestemt av avisas redaksjon. Men hva tenker du om TikTok, Instagram og andre sosiale medier, der er det vel du som styrer hva som dukker opp i feeden din? Vel, ikke helt.

Styrt av algoritmer Når du følger folk på sosiale medier, er du på en måte din egen redaktør. Du bestemmer selv hvem du vil følge, men her jobber du ikke alene. Du får hjelp av algoritmer – kanskje uten at du merker det. Derfor er det også vanskelig å være bevisst på dem. Algoritmene analyserer deg. Hvilke interesser du har, hva du selv har lagt ut, hva du har søkt etter, hvor du befinner deg i verden. All denne informasjonen bruker algoritmene til å bestemme

26

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

Algoritme = nøyaktig beskrivelse av et sett operasjoner som en datamaskin skal utføre for å løse et problem eller en oppgave


↑ Programmerernes algoritmer

styrer deg mer enn du kanskje tror. Bak alt du ser på nettet ligger det kompliserte kodeprogrammer.

rekkefølgen på det du får se i feeden din – og til å beregne hvilke annonser du lettest kan bli nysgjerrig på. En algoritme er egentlig bare en oppskrift som en datamaskin trenger for å utføre en oppgave. Algoritmer kan ha mange ulike mål og jobber sammen for å skape en helhet og sorterer innholdet du ser. Det blir litt som med en middag – den skal smake godt, være mettende og helst ha grønnsaker. De kravene du stiller til en god middag, kan sammenlignes med kravene du har til algoritmene på internett – der de sorterer alt innholdet du ser.

selv synes at du er interessert i?

På YouTube har folk lagt ut milliarder av videoer. Du har ikke tid til å se igjennom alle for å bestemme hva du synes er bra. Det du vet, er at du vil ha filmer som du liker – og som handler om ting du er interessert i. Jo mer du bruker YouTube, dess større er sjansen for at YouTubes neste forslag til en video du kan se, viser deg noe du virkelig er opptatt av.

Les mer om algoritmer i kapittelet «Hva er den digitale verden?», s. 256.

Men selv om dette kan være hjelpsomt for deg, er det viktig å være kritisk, også her. For hvis du ikke har kontroll på hva som sorteres til deg – hvordan vet du da hva YouTube har sortert bort?

Neste gang du er på YouTube, se på lista over videoene som er anbefalt til deg. Hvilke interesser viser disse anbefalingene at du har? Stemmer det med det du

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

27


Filterbobler Tenk deg at du sitter og slapper av med mobilen. Plutselig dukker det opp noe på Instagram som du aldri har lest før, og som du ikke er interessert i. For eksempel at det nå er det tilbud på … baderoms­ fliser?! Hvorfor i all verden dukker det plutselig opp i feeden din? Det er en grunn til at du reagerer på dette, for du er jo vant til å få innhold som er tilpasset deg. Når algoritmene kun gir deg én type informasjon, kalles det en filter­boble. Da blir du kanskje overrasket over hvor enig du er i nesten alt du får servert. Men det er ikke så rart, for vi følger jo gjerne folk på sosiale medier som vi er enige med, eller ser opp til.

Ekkokammer Dersom vi bare engasjerer oss i meninger som vi allerede er enig i, kan vi fort ha havnet i et ekkokammer. Et ekko gjentar det samme man hoier

Vi har en tendens til å høre mest på dem som mener det samme som oss. Og algoritmene hjelper oss med å sortere. Etter hvert blir det innholdet du ikke liker sortert helt bort, og alt du ser er innlegg som støtter ditt syn på verden. Men det er også viktig å lytte til folk som har andre meninger og interesser enn vi selv har.

28

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

ut, igjen og igjen. Et ekkokammer er derfor et bilde på når mennesker bare er interessert i de samme meningene som de selv har – og som gjentar disse meningene.


Det er med meninger som med fotball eller shopping: Noe som virker helt innlysende for deg i ett øyeblikk, kan plutselig oppfattes helt annerledes i et annet øyeblikk. Hvis en fotballdommer blåser for straffe, og du ikke skjønner hvorfor, kan du først bli rasende. Men så viser reprisen, fra en annen vinkel, at en spiller fra favorittlaget ditt faktisk var borti ballen med hånda. Noe lignende skjer om du er på shopping og ser verdens stiligste jakke i utstillings­ vinduet. Du er helt sikker på at den jakka må du bare ha. Men når du prøver den et par minutter seinere, innser du at den ser rar ut bakfra. Det kan altså ofte være nyttig å se en sak fra ulike sider. Jo flere ulike meninger vi lytter til og tenker over, dess bedre kan vi forstå det som foregår rundt oss. Og det er viktig at vi ikke bare tenker på oss selv.

?

Hvorfor tror du det er så viktig at vi også hører på mennesker som har andre synspunkter enn oss selv?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

29


30

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM


K APITTEL 1

KORT FORTALT

Hva er kildekritikk? I samfunnsfag har vi fokus på hvordan vi kan utvikle et samfunn som fungerer best mulig for alle. For å finne svar på dette må vi vite hva alle trenger, ikke bare vennene våre. Og hvis det aller største målet er at alle skal ha det bra og ikke være redde, kan det være at noen av ønskene våre kommer i konflikt med andres ønsker. Sett at skolen din bare har penger til én av to ting: nye stoler eller nye datamaskiner. Hva er det rette valget? Meninger er ikke fakta. Og vi kan godt mene ulike ting. Men grunnlaget for meningene våre må vi bygge på fakta. Fakta bygger på beviser. Disse bevisene kan det av og til kreve litt arbeid – og kritisk tenkning – for å finne. Da er det ekstra viktig å ha gode strategier for å få avdekket hva som er sant, og hva som er usant. Så snart vi er blitt enige om hva som er sant, kan vi lettere forstå andres meninger. Selv om vi er uenige. Du selv og algoritmene kan altså lure deg til å tro at alle tenker som deg. Det kan være farlig, fordi det kan føre til at du begynner å se verden i svart/hvitt. Det kan igjen føre til at du blir mer mottakelig for falske nyheter og konspirasjonsteorier. Derfor er det så viktig at du alltid er på jakt etter informasjon som du vet du kan stole på. Når du møter informasjon i hverdagen – eller søker etter informasjon i skolesammenheng – er det opp til deg å vurdere om denne informasjonen er til å stole på, eller ikke. • Hvem sier det? / Hvem har kommet med informasjonen? • Hvorfor sier de det? / Hvilken interesse har de av å dele informasjonen med deg? • Er det brukt primærkilder eller sekundærkilder? • Er kildene troverdige? • Er kildene relevante? • Kommer kildene med meninger eller fakta? • Har kildene gode beviser?

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

31


KAPITTEL 1 OPPGAVE 1

OPPGAVE 3

1 Hva er falske nyheter? Lag en liste over hva du

Jobb sammen med læringspartneren din og finn et eksempel på en nyhet som er falsk. Lag en snapfilm eller en annen form for digital presentasjon der dere legger fram «bevisene» for at denne nyheten er falsk. I besvarelsen må dere få med dette:

Kritisk tenkning (s. 11–13) kan gjøre for å sjekke om en kilde er troverdig. Jobb sammen med læringspartneren din. Dere kan lage et tankekart (gjerne digitalt) eller en kort presentasjon. Del lista med de andre i klassen. Har dere de samme tipsene?

2 Hva er årsakene til at det blir lagd falske nyheter (se s. 22–23)?

3 Hva er konsekvensene av å spre falske nyheter? Bruk gjerne faktisk.no, medietilsynet.no, «Skolen» fra Cappelen Damm som tilleggskilder.

Kritisk tenkning (s. 11–13)

1 En begrunnelse på hvorfor dere valgte denne saken.

2 Hvilke bevis fant dere for at den er usann? 3 Hvilket bevis synes dere var det avgjørende for at dere ikke stoler på nyheten?

Husk å begrunne meningene deres og vis eksempler. Dere kan bruke faktisk.no som kilde til å finne nyheter.

OPPGAVE 2

Kritisk tenkning (s. 11–13)

1 Finn ut av hva en konspirasjonsteori er.

Hva er forskjellen på en konspirasjon og en konspirasjonsteori?

2 Velg en av konspirasjonsteoriene under, eller en du

allerede kjenner til, og forklar hva den går ut på. • Jorda er flat. • Månelandingen i 1969 skjedde ikke. • Verden styres av en hemmelig elite – Illuminati. • Area 51 – USA skjuler aliens på jorda. • Tupac / Elvis /John Lennon er fortsatt i live.

3 Kommer du på andre konspirasjonsteorier? 4 Hvorfor tror du folk tror på slike teorier? 5 Hvorfor er den påstanden du har funnet en konspirasjonsteori?

6 Lag en digital presentasjon for dine medelever

der du presenterer det du har funnet ut. Bruk bilder, tekst og tale. Pass på at du bruker fagbegreper aktivt. «Skolen» fra Cappelen Damm, for eksempel, kan være en nyttig sekundærkilde.

OPPGAVE 4

Kritisk tenkning (s. 11–13) Tren på å vurdere om kilder er troverdige. T.O.N.E står for fire viktige kjennetegn når du skal vurdere om en kilde er troverdig. T = troverdig, O = objektiv, N = nøytral, E = egnet (til bruk).

1 Lag en tabell Søkeord

T

O

N

Månelandingen skjedde ikke Jorda er flat

2 Skriv inn søkeordene «Månelandingen skjedde

ikke», «Jorda er flat». Velg gjerne flere om du har tid.

3 Hva slags sider kommer opp når du søker på disse søkeordene?

4 Før inn i tabellen de kildene som du tenker at du kan bruke, det vil si de som oppfyller T.O.N.E.

5 Hvilke kilder fikk dere opp som ikke oppfyller T.O.N.E?

Presenter funnene for klassen. Husk å bruke fagbegreper aktivt.

32

SAMFUNNSFAG 8  FRA CAPPELEN DAMM

E


FORDYPNINGSOPPGAVER OPPGAVE 5

Påvirkning og Er det sant, det som står i nyhetene – begrepsoppgave (s. 14–15 og s. 22–23)

1 Forklar hva som ligger i begrepene under, og hva som er forskjellen mellom dem: • Falske nyheter • Propaganda • Feilinformasjon • Desinformasjon

2 Jobb sammen med læringspartneren din og lag en plakat dere henger opp i klasserommet.

OPPGAVE 6

Personlige meninger og påvirkning (s. 24–25) Det finnes mange influensere i sosiale medier som prøver å påvirke deg.

1 Tavleprat: Hvilke influensere vet dere om? 2 Velg deg en influenser. Hvilket tema snakker denne influenseren mest om?

3 På hvilke måter ønsker denne influenseren å påvirke deg?

4 Opplever du at du blir påvirket? Begrunn svaret.

5 I utlandet gjelder andre regler for merking av reklame enn i Norge. Hvordan merker denne influenseren innleggene sine?

6 Lag en digital presentasjon for dine medelever der du presenterer det du har funnet ut. Bruk bilder, tekst og tale. Pass på at du bruker fagbegreper aktivt.

OPPGAVE 7

Når maskinene bestemmer for deg (s. 26–29)

1 Lag et tankekart over deg selv: Hva slags

informasjon gir du om deg selv? Hva liker du? Hvem følger du? Hva slags nettsøk gjør du? Hvem er vennene dine?

2 Basert på den informasjonen du nå du gir fra deg: Hva slags reklame og forslag til ting å se på / like / følge tror du at du får?

3 Gå inn på YouTube og sjekk hva slags søke­resultat du får.

4 Hva tenker du om det du har funnet ut?

Er det positivt, negativt – eller begge deler? Synes du det er viktig å være klar over dette? Kan informasjonen du gir om deg selv brukes til noe som er verre enn å få tilpasset reklame?

5 Lag en digital presentasjon for dine medelever der du presenterer det du har funnet ut. Bruk bilder, tekst og tale. Pass på at du bruker fagbegreper aktivt.

OPPGAVE 8 Hva husker du?

1 Jobb sammen i læringspar og lag spørsmål fra

kapittel 1, skriv inn i et skjema som eksempelet under. Spørsmål

Svar + Signatur

Hva betyr kritisk tenkning? Hva vil det si å bli påvirket?

2 Gå rundt i klasserommet og still spørsmålene

dere har lagd til medelevene. Skriv ned svaret du får fra dem du spør. Læreren godkjenner svaret, og signerer.

KAPITTEL 1  HVA ER KILDEKRITIKK?

33

Profile for Cappelen Damm

Samfunnsfag 8 fra Cappelen Damm Grunnbok blaibok  

Samfunnsfag 8 fra Cappelen Damm Grunnbok blaibok  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded