Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Elevbok by Cappelen Damm

SAMFUNNSFAG 6

fra CAPPELEN DAMM

Elevbok

Frøya Elisabeth Astrup

Emilie Forbes Holmen

Anne Marte Johnsen

Ingunn Langberg

Bokmål

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier

Design og sats: Bøk Oslo AS

Omslagsillustrasjon: Marthe Mourier Strand

Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS

ISBN 978-82-02-80631-6

Utgave 1

Opplag 1

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

1 Fakta, faktisk? 4 Undring og utforsking

2 Den gang da 34 Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3 Samer før og nå .................................................... 68 Demokratiforståelse og deltakelse

4 Rettferdig for hvem? ............................................ 94 Bærekraftige samfunn

5 Alle sammen sammen .......................................... 122 Identitetsutvikling og fellesskap

Fakta, faktisk?

Alle som bor i Norge, har rett til å si meningen sin. Likevel har vi noen lover og regler i samfunnet vårt som bestemmer hva vi har lov til å si og gjøre, og hva vi ikke har lov til. For eksempel kan ingen si eller skrive noe som er direkte løgn, for å lure andre.

Men ikke alt du ser, hører eller leser, er nødvendigvis sant, selv om noen sier eller skriver det. Hvordan kan vi vite om noe faktisk er fakta? Hvordan kan vi vite hva som er sant og ikke?

For å forstå hvor sant noe er, bør vi undersøke hva agendaen til avsenderen er. Hva er målet med informasjonen som blir gitt? Ønsker den som sier eller skriver noe, at den som leser eller ser det, skal gjøre, si eller mene noe spesielt? Hva, i så fall? Og hvorfor?

LÆR OM

G fakta og meninger

G kritisk bruk av kilder

G budskap og påvirkning

Hva er agendaen?

Se på tegningene. Hva tror du de viser?

Sett strek

kjøper en ny sjokolade

kjøper en bestemt balsam

ønsker seg kinobilletter

gir penger til veldedighet

Hvorfor gjør de som de gjør, tror du?

så en reklame hvor noen hadde ﬁnt hår

leste om barn i nød

så et fristende bilde av en sjokolade

hørte en venn fortelle om en spennende ﬁlm

Ytringsfrihet

Alle mennesker har rett til å si det de vil, og uttrykke tankene og meningene sine uten å bli straffet for det. Det er ytringsfrihet.

Menneskerettighetene sier at alle har ytringsfrihet, men rettigheten er begrenset.

på. Fordi du har ytringsfrihet, kan du si hva du liker. Fordi du har ytringsfrihet, kan du også si hva du ikke liker.

Retten til å ytre seg fritt er en rettighet som står i Norges lover og i menneskerettighetene. Ytringsfriheten gir oss mulighet til å dele tankene og følelsene våre med andre og være en del av debatten i samfunnet. Men ytringsfrihet er faktisk også retten til å velge å ikke si noe.

Selv om alle mennesker i Norge har ytringsfrihet, betyr det ikke at alle kan si akkurat hva de vil, når de vil det. Ytringsfrihet innebærer respekt for andres rettigheter og følelser. Det er for eksempel ikke lov å true noen, lyve om noe eller si ting som er diskriminerende eller rasistiske. Det betyr at du kan si hva du mener, men du må gjøre det på en måte som ikke skader andre eller bryter loven.

Skriv

Hva betyr det å ytre seg?

Hva er ytringsfrihet?

6 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Ord = makt

Norge er et demokrati. I demokratiske land gir ytringsfriheten oss mulighet til å si hva vi mener om politikk, og hvem vi vil ha som ledere. Hvis vi synes politikerne gjør en dårlig jobb, kan vi si ifra om det. Men sånn er det faktisk ikke i alle land.

Ord har makt. Ord er makt. Når vi deler tanker og meninger, lærer vi av hverandre og ser verden fra ulike perspektiver. Ytringsfriheten kan hjelpe

som er best for samfunnet vårt.

Forestill deg at du er på fotballbanen med vennene dine, og at det er noen barn der som blir holdt utenfor. Tenk deg at du sier at alle bør få være med. Hvis vennene dine hører på det du sier, og lar den andre gjengen få være med, har ordene dine faktisk gjort det bedre for andre. Kanskje har ordene dine gjort det bedre for alle? Det du sier og gjør, kan ha makt til å forandre noe, både nå og i framtiden.

Letekryss ytre snakke si fortelle rettighet ideer tanker meninger rett regel lov Norge samfunn ytring

Fant du ﬂere ord? Skriv dem her.

7 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

ytringfarm tgodonorge rtankeramn endrettuen snakkeesne ieflevlois firegelvnk leiideerge orettighet vsamfunnro

Samfunnets spilleregler

Samarbeidsleker, spill og sporter trenger regler for at de som deltar, har det bra, ikke krangler, og forstår hva som er forventet av dem. På samme måte trenger alle samfunn lover og regler for å fungere. Lovene hjelper oss å holde orden og sørger for at folk føler seg trygge. Dessuten forteller lovene hva som er konsekvensene av at noen bryter dem. Lovene er samfunnets spilleregler.

En som bryter lovene i Norge, kan få straff. Straff er en konsekvens av en ulovlig handling. Hva slags straff en får, avhenger av hvor stort lovbruddet er. Fengsel er den strengeste straffen i landet vårt. Å få bot er en annen straff. Den som får en bot, må betale for å gjøre opp for seg.

Noen blir dømt til samfunnsstraff for et lovbrudd. Samfunnsstraff betyr å jobbe for samfunnet uten å få betaling for det. Det kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner eller hjelpetjenester.

Lovene i Norge er landets spilleregler.

Sett R foran det som er riktig, og G foran det som er galt.

Alle samfunn trenger regler.

Lovene hjelper oss med å holde orden.

Alle samfunn har de samme reglene.

Straff er en konsekvens.

«Konsekvens» betyr «resultat av».

En lov og en regel er det samme.

En som parkerer feil, kan få bot.

Samfunnsstraff er lønnet arbeid.

8 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker.

egne regler også. Det er egne regler for hvordan en skal spille bandy eller badminton, og for hvordan medlemmene av et kor eller korps skal oppføre seg. Reglene sørger for at ting fungerer best mulig for

En som bryter en regel, kan også få straff. Men straffen for å bryte en regel er mildere enn straffen for å bryte en lov. Hvis du bryter reglene når du spiller håndball, kan du få gult eller rødt kort, eller en to minutters utvisning.

Normer er uskrevne regler som sier hva som er greit eller ikke greit å gjøre. Å si «tusen takk» når noen gjør noe hyggelig for deg, er et eksempel på en norm. Selv om normer ikke er lovpålagte, er det ofte forventet at du følger dem. Hvorfor det, tror du?

Sett kryss

Hva er hva, tror du?

Du skal ikke …normregellov

stjele

rape

slå

prompe

lyve

Skriv

Gi et eksempel på en lov du kjenner til.

Hva forteller denne håndballdommeren, tror du?

Gi et eksempel på en regel du kjenner til.

Gi et eksempel på en norm du kjenner til.

9 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hva er pressen?

«Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier. De som arbeider i pressen, er folk som jobber med å dele nyheter og historier i medier som radio, tv, trykte aviser og nettaviser. Gjennom mediene når pressen ut til mange mennesker på kort tid.

For å lage og publisere nyheter samler pressen informasjon fra ulike steder. Det er viktig for å sikre at informasjonen blir så sann og riktig som mulig. De som jobber i pressen, prøver

Pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Derfor forsøker pressen

hjelper pressen oss å forstå verden bedre. Men pressen skal også formidle debatter og ulike meninger. Hvorfor er det viktig, tror du?

Pressen skal også passe på dem som bestemmer i landet vårt. Pressen skal stille spørsmål til politikere og andre mennesker med makt for å sørge for at de gjør det de har lovet, og det som er forventet av dem.

Sett kryss janei

De som arbeider i pressen, arbeider ofte med nyheter.

En nyhet er noe som er nytt.

Pressen holder nyheter for seg selv.

Pressen forsøker å fortelle det som er sant.

Trykte aviser og nettaviser er akkurat det samme.

Skriv

Forklar hva verbet «presse» kan bety.

Forklar hva substantivet «presse» kan bety.

publisere –offentliggjøre eller utgi

10 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvem er pressen?

Aviser, nettaviser og tv- og radionyheter består av fotografer og redaktører.

Redaktørene leser over og ser gjennom det journalistene har lagd eller skrevet. Redaktørene er ansvarlige for det som blir publisert og vist fram.

Sett strek

Hva er hva, tror du?

Journalister leter etter informasjon om samfunnet og verden rundt oss. De intervjuer folk og besøker ulike steder. De utforsker spørsmål og samler informasjon fra ulike kilder. Alt sammen samler journalistene i digitale eller trykte reportasjer.

Fotografene tar bilder

og underbygge det som journalistene forteller.

nyhetsartikkel en som leser over og ser gjennom anmeldelse en mening fra en leser

portrettintervju noe som forteller om en aktuell hendelse leserbrev en vurdering av for eksempel en bok eller en ﬁlm

redaktør et intervju med en spesiell person

11 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Mediene

Ordet «medium» betyr et middel som noe blir spredt gjennom. Mediene leverer og presenterer informasjon.

Medier

Redaksjonelle medier

Tv, aviser, nettaviser og radio er redaksjonelle medier som er styrt av en redaktør. Redaktøren vurderer, kontrollerer og godkjenner informasjonen.

Sett strek

Hvem gjør hva?

Sosiale medier

I sosiale medier kan hvem som helst opprette en proﬁl og lage og dele innhold. Det betyr at det ikke er noen som vurderer, kontrollerer eller godkjenner det som blir publisert der.

Pressen publiserer nyheter, informasjon og underholdning.

Mediene lager nyheter, informasjon og underholdning.

Skriv

Hva er det ekstra viktig at pressen informerer om, mener du?

Hvorfor er det viktig at pressen informerer om nyheter?

Hvilke redaktørstyrte medier kjenner du til?

Hvilke sosiale medier kjenner du til?

12 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Pressen påvirker

En av de største oppgavene til pressen er å formidle nyheter og informasjon om samfunnet og verdenen vi lever i. Siden pressen bestemmer hva de skal skrive om, og mediene bestemmer hva de vil fortelle, og hvordan de vil fortelle det, har både pressen og mediene stor makt. De kan påvirke hva vi tror og mener.

Det som blir presentert i aviser og andre medier, blir ofte det vi diskuterer og engasjerer oss i. Hvis pressen for eksempel lager mange saker om leksefrie skoler, er det naturlig at nettopp leksefri blir et samtaleemne blant både barn og voksne.

Pressen kan påvirke politikerne våre også. Ofte er det sånn at en sak som har vært omtalt i pressen, blir en sak politikerne velger å bruke tid og penger på. Dette betyr at mediene ikke bare gir oss informasjon, men at de også kan påvirke dem som tar viktige beslutninger og har makt i samfunnet vårt.

Løs kryssordet

Et annet ord for katt.

To pluss en.

Med kam kan du … håret.

Det vi tar suppe med.

Noe som blør.

«Ti» på engelsk. «Å kunne» i presens.

Dyr som liker banan.

Det du kan ro med.

Et annet ord for å trene.

Vei i skogen.

Et annet ord for å vokse.

Leddet mellom lår og legg.

Øynene gjør så du …

Ikke i dag, men i …

Skriv

Hva står nedover i de fargede rutene?

Gi et eksempel på når eller hvordan pressen kan påvirke deg.

13 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Lokale nyheter

Nasjonale medier forteller om det som skjer i landet

hendelser ute i verden også. De lokale mediene dekker mindre områder. En lokalavis kan for eksempel fortelle om arrangementer i kommunen, byen eller bygda der du bor.

Tom Erik Nilsen fra Alta lagde avisen Kronstadposten da han var bare elleve år gammel. Han ringte på dører i nabolaget for å spørre folk hvilke planer de hadde for dagen. Andre ganger spurte han for eksempel hva de skulle ha til middag.

Hva kunne navnet på en lokalavis der du bor, vært?

Først delte Tom Erik ut avisen gratis. Etter hvert begynte han å selge den. Folk i nærmiljøet likte å lese om hva som skjedde i lokalsamfunnet.

Tom Erik Nilsen

Nå er Tom Erik voksen, men han lager fortsatt avisen Kronstadposten. Nå er det jobben hans på fulltid. Avisen kommer ut både på papir og på nett, og har mange lesere. Selv om Tom Erik ikke ringer på dører lenger, er alle sakene i avisen fortsatt lokale.

Visste du at …

Norge er et av landene i verden med ﬂest aviser per innbygger.

Skriv

Velg én av oppgavene under.

1 Tenk deg at lokalavisen skal intervjue deg. Hva bør journalisten spørre deg om?

2 Tenk deg at du skal intervjue noen i nærmiljøet ditt. Hvem vil du intervjue? Hva kan du spørre om?

14 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Falske nyheter

Pressen formidler nyheter og informasjon. Men det er ikke alt pressen publiserer, som stemmer.

I 1874 skrev en journalist i avisen New York Herald at dyrene i en dyrepark hadde rømt. En hel avisside viste tegninger av ville dyr som gikk løs i byens gater. Folk ble redde.

Avisen skrev at nesten femti mennesker var drept, og at hundrevis var skadet. Helt til slutt i avisartikkelen sto det at ingenting var sant. Men bare de leserne som fullførte hele

Mange ble sinte på avisen og på journalisten som hadde skrevet artikkelen. De mente at artikkelen skremte dem unødvendig. Journalisten sa etterpå at han skrev saken fordi han ville fortelle om de farlige forholdene i dyreparken.

New York Herald 9. november 1874

Skriv

Hvorfor leser mange bare overskrifter og bildetekster når de leser nyheter, tror du?

Kan du tenke deg ﬂere grunner til at avisen publiserte artikkelen, selv om det bare var en bløff?

15 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Vær kritisk

På internett kan hvem som helst skrive og dele omtrent akkurat det de vil. Derfor er det viktig å være litt skeptisk når du er på nettet. Noen ganger prøver faktisk folk å lure deg, med vilje.

Både barn og voksne bør være kritiske til mediene de bruker, og bevisste på hva eller hvem som er kilden og avsenderen. En faktasjekk er ofte både lurt og viktig. Først da vet vi om ting stemmer.

Er du sikker på at det som står, er sant?

Virkelig?

100 % sikker?

Sjekk kilden: Hvor kommer informasjonen fra?

Noen ganger kan kilder som ikke er til å stole på, spre falske nyheter. Virker kilden pålitelig?

Har du lest hele artikkelen?

Gjør det! Virker det som står der, sant og ekte?

Har du sjekket ﬂere kilder?

Gjør det!

Står det noe som likner, ﬂere steder?

Forteller ﬂere kilder det samme?

Noen ganger kan gammelt innhold bli delt som om det er nytt. Sjekk datoen: Er innholdet nylig lagd og publisert?

Virker nyheten faktisk ny?

Det er vanskelig å være helt sikker, men nyheten kan være sann.

Finn ut

Kan det virke som om dette er publisert tidligere også?

Mest sannsynlig en ordentlig og ekte nyhet.

Finn fram til en nyhetssak. Undersøk saken ved hjelp av skjemaet over.

Trolig falske nyheter.

16 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja nei

Vær varsom

Pressen har egne regler de må følge. Reglene står skrevet på Vær varsom-plakaten

Alt pressen publiserer i mediene, kan ha stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet. Derfor må journalister, fotografer og redaktører være varsomme.

Nederst på Vær varsom-plakaten står det: Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Hva betyr det, tror du?

VÆR VARSOM

Vær varsom-plakaten er en liste over regler for norsk presse.

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Skriv

Hva vil det si å være varsom?

Hva er Vær varsom-plakaten?

Hvordan kan ord være våpen?

varsom – forsiktig. Å være varsom med ord betyr å unngå å si eller skrive ting som kan såre eller gjøre andre triste.

17 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

ETISKE NORMER FOR PRESSEN (TRYKT PRESSE, RADIO, FJERNSYN OG NETTPUBLIKASJONER) Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. 2. Integritet og troverdighet 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk. 2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, føre til spekulasjoner om inhabilitet. 2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. 2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser. 2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. 2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon. 2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. 2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig 2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen. 4. Publiseringsregler 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke innhold og presentasjon. 4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. 4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier. 4.5. Unngå forhåndsdømming kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse saker som har vært omtalt tidligere. 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker sorg eller ubalanse. 4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, saker som berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som uberettiget mistanke. 4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. 4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å 4.10. Vær varsom med bruk av bilder annen sammenheng enn den opprinnelige. brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. 4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. 4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. 4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. 4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. 4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. 3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene tredjeperson. 3.2. Vær kritisk valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. 3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres. 3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. 3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. 3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. 3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. 3.9. Opptre hensynsfullt den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. 3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. 3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. 3.3. Det er god presseskikk å klargjøre premissene kontakten med kilder.fatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi Ingen kilder har krav på å bli gjengitt sin helhet. at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil. Ingen av redaksjonelt materiale. eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

Agenda

En agenda betyr en plan. For eksempel kan et klassemøte ha en agenda . Det betyr at noen har bestemt på forhånd hva dere skal snakke om på klassemøtet.

Noen ganger er agendaen å opplyse om noe eller å forklare noe. Andre ganger kan agendaen være å reklamere for noe.

En artikkel om et nytt spill kan ha som agenda å opplyse eller å forklare. Men artikkelen kan også ha som agenda å reklamere for spillet. Derfor er det viktig å se etter hvem som er forfatter og avsender. Mens en avis trolig skriver en spillartikkel for å informere, skriver spillutviklerne selv artikkelen for å reklamere. Spillutviklernes agenda er jo å selge spill!

Selv om du fortsatt er et barn, må du være kritisk til det du ser, leser og hører. Bare sånn kan du danne deg din egen mening og ta gode valg for deg selv. Hvis du er usikker på om det du har hørt eller lest, er sant eller ikke, kan du få voksne til å vurdere det sammen med deg.

Skriv en agenda for et klassemøte.

Skriv

Velg tre av ordene som er markert i teksten over. Forklar hva ordene betyr.

Velg tre andre ord blant ordene som er markert i teksten over. Bruk ordene i hver sin setning.

18 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Nyhetsbingo

Let i trykte eller digitale aviser. Sett kryss etter hvert som har funnet eksempelet, på streken i ruta. Får du tre på rad, har du nyhetsbingo. Klarer du å fylle ut hele brettet?

Vet du hvor snømenn leser nyheter?

en anmeldelse en overskrift som overdriver samme sak to steder

skrivefeil

reklame en nyhet om barn

en nyhet om dyr en nyhet fra et annet land en lokal nyhet

19 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

På vinternett.

Våkne opp

Arnulf Øverland var en norsk forfatter og dikter. I 1937 skrev han diktet «Du må ikke sove». I et av versene står det:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Øverland levde før, under og etter andre advarte mot nazismen. Øverland var opptatt av at folk skal engasjere seg og ikke bare sitte og se på når grusomme ting skjer. Budskapet i diktet er en advarsel mot likegyldighet.

Arnulf Øverland (1889–1968)

Sett ring

Sett en rød ring rundt ordene som betyr omtrent det samme som «likegyldig». Sett en blå ring rundt ordene som betyr omtrent det motsatte av ordet «likegyldig».

likeglad

nøytral

uengasjert

likegyldig

lunken varm

engasjert aktiv passiv upåvirkelig

nøktern

ufølsom upartisk

kritisk

interessert viktig

20 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Budskap

Budskap er det avsenderen vil si til mottakeren. Et debattinnlegg skal overbevise. Et dikt skal berøre. En artikkel skal informere.

En journalist som er opptatt av klima og miljø, kan skrive en artikkel om søppelrydding langs kysten. Budskapet i teksten kan være at vi mennesker må engasjere oss mer for å redde jorda.

Sett kryss

Les setningene under. Hva er hva? Kan noen av setningene være ﬂere ting?

Ull klør.

Bruk handlenett.

Stockholm er hovedstaden i Sverige.

Det er mange aviser i Norge.

Det er for mange aviser i Norge.

Ikke gi opp!

Skriv tall

Hvem kan ha sagt eller skrevet hva? Skriv tall i snakkeboblene.

1: en lærer

2: en journalist

3: en elev

4: en fotograf

5: en forelder

6: en politiker

Disse skolene skiller seg ut.

Alle elever bør ha egne skolebøker!

Husk å se over det du har skrevet. Husk matpakka!

Et smil hever antrekket. La elva leve!

21 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

meningfaktabudskap

Fakta?

To mennesker som har vært akkurat samme sted til akkurat samme tid, kan fortelle to helt ulike historier. Det er fordi vi mennesker ser, sanser og opplever ting

Hvor mange stokker ser du?

som er involvert i saken, for å få et godt bilde av hva som har skjedd.

Noen ganger endrer en historie seg avhengig av hvem som forteller den. Derfor er det viktig å være nysgjerrig og kritisk og å undersøke grundig.

blir fortalt, er fakta.

Skriv

Hvilken av avisforsidene forteller en sann historie, mener du?

Hvilken tittel liker du best? Hvorfor?

22 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Faktisk?

I Norge er pressen fri og uavhengig. Det betyr at det ikke er noen som kan bestemme hva pressen skal skrive og fortelle om, eller hvordan de skal gjøre det. De som arbeider i pressen, skal og bør til enhver tid forsøke å fortelle sannheten. Det står på Vær varsom-plakaten.

Likevel er det av og til sånn at pressen publiserer noe som ikke er sant, eller som ikke stemmer. Det kan være en kilde som snakker usant, eller det kan være noen som forteller noe vondt eller dumt om andre for å framstå bedre selv.

Noen ganger er bilder manipulert for at ting skal virke verre eller bedre enn det de egentlig er. Andre ganger er det overskrifter som overdriver, eller reklame som mangler merking. Av og til kan en mening bli presentert som fakta. Hvorfor kan det være skummelt, tror du?

Letekryss presse nyhet artikkel journalist kilder fakta tv avis radio medier info makt skrive publisere

Velg minst tre av ordene fra letekrysset. Forklar hva ordet betyr.

Sett strek Sett strek mellom ordene i ordkjeden.

23 KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK? © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

erfaktaljs vnyhetviok afotovinur rempmasfri skoradionv

oireleseae mldsybørlm ndestmedia ienetisksk artikkeltt

demesserpei r

afaktiskfalskenyheter k i l d ynedellivedelievrentivre

f a k t

gtt a mmelteld reeldstbudsk a p gnirbdub mosnedre l e t erskalfinne

Reklame

Reklame er når noen prøver å overbevise deg om å kjøpe eller like noe. Reklame kan gi deg informasjon om nye produkter, tilbud eller arrangementer. Men reklame kan også bidra til at du føler du må kjøpe noe, selv om du egentlig ikke trenger det.

All reklame er lagd for å påvirke hva du tenker, føler og gjør. De som lager reklame, bruker ulike virkemidler for å påvirke deg. Noen virkemidler kan være lette å legge merke til. Andre kan være vanskelig å få øye på.

Utseende: Sterke farger som rød, turkis og gul kan få deg til å legge merke til det som blir vist fram. Grønt blir ofte brukt for å få deg til å tenke at noe er miljøvennlig.

Innhold: Humor kan få deg til å like en reklame bedre. Musikk i en reklame kan gi deg en god følelse. Og nettopp ved å «spille på følelsene dine» kan det være lettere å friste deg til å kjøpe noe.

Budskap: Ord kan friste. Positive ord blir ofte gjentatt mange ganger, for at du skal huske dem. Stor skrift og gjentatte budskap gjør det lett å få øye på, og huske, de viktigste ordene i en reklame.

Skriv og tegn

Lag din helt egen reklame. Bruk virkemidler fra lista over.

24 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Skriv

Hvilke steder ser eller hører du reklame?

Frister det?

Hva kan dette være reklame for?

Skriv

Hvilke reklamer ﬁnner du i denne nettavisen?

Påvirkere

En påvirker er en person som jobber med å påvirke oss. Påvirkerne deler ting de liker, gjør og mener, og ønsker å inspirere andre til å like, gjøre og mene det samme som dem. Av og til kan en påvirker få deg til å kjøpe noe. Andre ganger kan en påvirker få deg til å gjøre eller mene noe.

Noen påvirkere deler mye fra livet sitt. Da kan det være lett å tenke at en kjenner dem «på ordentlig». Av og til kan påvirkerne nesten virke som om de er vennene dine. Det er ikke så rart hvis du blir inspirert til å leve som en påvirker, dersom det eneste påvirkeren viser fram fra livet sitt, er det som er gøy og bra.

gi deg nye ideer. Noen ganger kan de også lære deg noe nytt! Men det er lurt å huske på at mange påvirkere tjener penger på å reklamere for produkter eller tjenester. Det som kan virke som om det er påvirkerens genuine mening eller initiativ, kan i virkeligheten bare være en reklame for noe påvirkeren selv har fått betaling for å vise fram og fortelle om.

Sett kryss

Hva er en påvirker? en som prøver å påvirke noen en som er ensom en idrettsutøver

Sett ring

Hva er det engelske ordet for påvirker?

inﬂuensa

inﬂuencer onworker

Hvilke av utsagnene under kan komme fra en påvirker, tror du?

Det smaker bare så digg! Alt er bedre med …

Den sjette bokstaven i alfabetet er f.

Jeg hadde ikke klart meg uten … Finland ligger øst for Norge.

… reddet livet mitt.

Første pakke er gratis!

Buddhisme er en religion.

«Bok» heter «Buch» på tysk.

26 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Retusjering

Retusjering er å endre eller justere bilder eller videoer for å få noe til å se annerledes ut.

Retusjering kan være å gjøre farger lysere eller mørkere, fjerne noe eller endre hvordan steder, ting eller mennesker ser ut.

Retusjering er ofte brukt i reklamer, magasiner og sosiale medier for å få bildene til å se «perfekte» ut.

I Norge må all reklame som er retusjert sånn at kroppsfasong, størrelse eller hudtone er endret, merkes. Hvorfor det, tror du?

Skriv

Hvorfor tror du at bilder ofte blir retusjert i reklamer og sosiale medier?

Hvordan kan retusjerte bilder påvirke hvordan folk ser på seg selv og andre?

Hva kan være problemet med retusjerte bilder?

Kan en maskin hjelpe?

En robot er en maskin som er lagd for å hjelpe oss mennesker med ulike oppgaver. Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Mange fjøs i Norge har melkeroboter. Robotene vasker og melker kuene. Melken blir automatisk riktig oppbevart.

På noen sykehus er det roboter som frakter og leverer mat, medisiner og sengetøy. Robotene kan jobbe døgnet rundt og er aldri syke eller borte fra jobben.

Mange mennesker tror at roboter vil hjelpe oss enda mer i framtiden. Kanskje kan roboter lage mat, rydde eller vaske klær for deg når du er voksen?

Selv om roboter kan være gode hjelpere, er det viktig at det er mennesker som styrer dem og lærer dem hvordan de skal oppføre seg. Da kan roboter kanskje gjøre verden enklere, bedre og mer interessant.

Tegn og fortell

Spør minst tre personer: Hva skulle du gjerne hatt en robot til?

28 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Denne kua blir melket av en melkerobot.

Kan en maskin tenke?

Hjernen din er en superkraft som hjelper deg å tenke, forstå og løse gåter.

Hva har tolv bein og sier «mø»?

forstå ting og løse problemer. Kunstig intelligens (KI) er når maskiner lærer å tenke og ta beslutninger som normalt krever menneskelig intelligens.

KI bruker informasjon og mønstre for å forutse og forstå. For eksempel kan

og musikk du har lyttet til. Kunstig intelligens kan gjøre livet enklere på spørsmål omtrent umiddelbart.

Men noen ganger gjør KI direkte feil, eller misforstår noe, fordi KI ikke forstår alt på samme måte som mennesker gjør. Hva mener du: Kan vi stole på KI?

Sett kryss

Hva står KI for?

kunstig intelligens

kunstig intelligent

kunstig integrering

Hva er det motsatte av kunstig? fake

naturlig

unaturlig

Skriv

Hva bruker du kunstig intelligens til?

Hva tror du KI kan hjelpe deg med?

anbefale sanger

lese en tekst

steke pannekaker

foreslå middag plastre et sår

forklare hvordan du bør plastre et sår

anbefale lydbøker

klø på et myggestikk

Tre kuer.

Mennesker og maskiner, sammen!

Selja elsker å hoppe på trampolinen. Hun øver på ulike triks. Men i dag lander hun feil. Veldig feil.

Armen gjør vondt. Selja og mamma reiser til «sjukestugu» i sentrum.

Inne på behandlingsrommet får Selja hjelp av en radiograf. En maskin tar bilde av armen hennes.

Fordi mennesker og maskiner samarbeidet, gikk behandlingen raskere enn om mennesker hadde gjort vurderingen alene.

30 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Ett minutt og ti sekunder senere er resultatet klart. Maskinen fant ut at Selja har et brudd i armen. En lege gipser armen til Selja.

Puslespill

Legg puslespillet ved å sette sidene som hører sammen, inntil hverandre.

VIL FÅ DEG TIL Å KJØPE

Å YTRE =VILENNOE OPPNÅ AGENDA

FAKTA PÅVIRKER VILENHVASIKUNNEÅ

RETUSJERE

YTRINGSFRIHET LOVENE PRESSEN

MEDIENE

TELEVISJON

JOBBERMEDNYHETER REKLAME

SYNSPUNKT

Klipp ut trekantene.

ENDREOGFORANDRE

SIÅ SPILLEREGLERSAMFUNNETSMENING

EN SOM VIL INSPIRERE RADIO, TV, AVISER

DET SOM ER

TV=

SANT

Klipp ut trekantene.

32 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM rekfakt-frihet

-enda

-rmasjon

ta-

-isk

sam-

kil- -lame pre–sse ny-heter budmen-skap ytrings- agfak-

-funn -der på-virker info-

-ing

Du kan påvirke!

Gjør

Tenk deg at du er journalist et sted hvor det skal åpnes en ny dyrepark. Skriv to ulike forslag til titler

Tegn et forsidebilde på hver av avisene, som illustrerer tittelen din.

Skriv

På hvilken måte er dine ord makt i avistitlene? kal titler

På hvilken måte trenger de ulike titlene ulike bilder?

Forteller begge titlene dine en sann historie? Hvorfor eller hvorfor ikke?