Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 9
1. «Det er noe med den eleven, jeg har en dårlig magefølelse» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
2. Samarbeid med hjemmet – om å legge til rette for et best mulig samarbeid også etter å ha sendt en bekymringsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28
3. Barnevernets oppgaver og plikter . . . . . . . . . . . . . . . .
37
4. Egne reaksjoner og nødvendigheten av god støtte. . .
42
Kort om taushetsplikten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
46 49 50
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 5
01.12.2023 13:59
Forord
Som lærer og skoleansatt møter du daglig barn, og av og til også noen barn som av ulike årsaker er i kontakt med barneverntjenesten. Du kan også selv komme i situasjoner der du lurer på om det er grunnlag for å sende en bekymringsmelding, men er usikker på hvordan du går frem, og hvilke konsekvenser det eventuelt får for barnet, men også for deg selv, om du gjør det. I denne boken vil vi gjennom ulike eksempler gi en kort redegjørelse for hvordan du som ansatt kan gå frem hvis du er bekymret for et barn, og hva som skjer når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding fra skolen. Vi vil også si noe om hvordan man kan legge til rette for et best mulig samarbeid mellom de ulike partene som er berørt – hjem, skole og barneverntjeneste. Avslutningsvis vil vi si noe om betydningen av interne rutiner for å ivareta deg som ansatt. Vi har valgt å bruke begrepet barn, som i denne konteksten omhandler barn og unge i skolealder. Vårt ønske er at boken skal bidra til økt forståelse av barnevernets arbeid, og at de gangene du opplever at det gis lite informasjon, ikke handler om at man ikke vil, men om et lovverk som setter begrensninger. Vi har også et ønske om at du, etter å ha lest boken, er litt bedre kjent med bar7
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 7
01.12.2023 13:59
nevernets mandat og arbeid, og at du kjenner at du står litt tryggere i møte med det utrygge, at du tør eller orker å ta egen uro på alvor, og ikke minst at du har fått økt kunnskap om hvordan du kan håndtere situasjonen til beste for dem det gjelder. Oslo, november 2023 Grete Lillian Moen og Caroline Lund
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 8
01.12.2023 13:59
Innledning
Kim kommer for sent, igjen. Han har ikke med seg matpakke og er mørk under øynene. Den siste tiden har han gjentatte ganger vært i konflikt med andre barn, og han har store problemer med å følge med i undervisningen. Du har sendt flere innkallinger til foreldresamtale for å snakke om hvordan du opplever at Kim har det på skolen, men har ikke lykkes i å få kontakt med foreldrene. Du kjenner en blanding av irritasjon og oppgitthet, men ikke minst føler du omsorg og fortvilelse når Kim en sjelden gang møter blikket ditt. Situasjonen eller følelsen er kanskje gjenkjennbar? Det er noe som ikke stemmer, og du bærer på en uro du ikke klarer å sette ord på, ofte omtalt som en magefølelse. Som ansatt i skolen kan du bli usikker på hva du kan eller bør gjøre for å finne ut mer om hvordan det er å være Kim, hva er det som rører seg bak de mørke øynene og blikket som unngår ditt? Det kan komme tanker om at det ikke er ditt ansvar, at dette er utenfor det du kan ta ansvar for, har tid til eller har kompetanse til å håndtere. I denne boken vil vi gi et innblikk i hvordan barn som Kim, og andre barn som av ulike grunner strever i livet sitt, trenger voksne lærere som 9
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 9
01.12.2023 13:59
ser dem, og som kobler på barneverntjenesten der det vurderes å være nødvendig. Skolen er den instans som treffer barn og unge uavhengig av sosiale lag og kulturer, og som ansatt møter du daglig barn som er omsluttet av kjærlighet, trygghet og omsorg, men også de barna som men også de barna som lever under utrygge forhold, og som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt. Statistisk sett er det i hvert klasserom én eller to elever som lever i familier der det er vansker som går ut over barnets utvikling og trivsel. Det kan være at det er en alvorlig konflikt mellom foreldrene, eller at noen i familien har en psykisk lidelse eller misbruker alkohol, men det kan også være at barnet er fysisk eller psykisk utsatt for vold, seksuelle overgrep eller andre former for omsorgssvikt. Barn som lever med ulike smertefulle erfaringer, møter omverdenen med ulike smerteuttrykk som ikke alltid er like lett verken å se, forstå eller håndtere. Noen blir sinte, ødelegger eller reagerer impulsivt, og for omgivelsene kan det virke uforståelig eller voldsomt. På den måten kan barnet ofte bli misforstått. Reaksjonen kan også være vanskelig å forstå for barnet eller ungdommen selv, og spørsmål fra voksne om hvorfor de gjorde som de gjorde, kan bli besvart med at de ikke vet. Og faktum er at de faktisk ikke vet, og at det er vår oppgave som voksne å hjelpe dem med å forstå. Andre barn kan trekke seg inn i seg selv, virke usynlige eller bli påfallende medgjørlige. På den måten kan de ofte bli oversett av de voksne rundt seg. I møte med barn som strever, kan du som nevnt få en dårlig magefølelse som kan forklares som en uro, en fornemmelse av at noe ikke stemmer, en usikkerhet du ikke klarer å sette ord på, men som kan gnage og ikke gir deg 10
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 10
01.12.2023 13:59
fred. Det kan være det enkelte barns atferd, kroppsspråk, tonefall eller måten det sier ting på, som setter i gang tanker og følelser om at noe ikke er som det skal eller bør være. Av og til vekkes en bekymring som er så stor at man skjønner at man må gjøre noe, og kanskje kommer tanken om å melde bekymring til barneverntjenesten opp som et tema. Mange kan av ulike grunner oppleve et ubehag og kvie seg for å ta kontakt med barneverntjenesten. For eksempel på grunn av redsel for å ta feil, for å sette i gang noe som får store konsekvenser, for at foreldrene skal bli sinte, komme med klager tilbake eller i verste fall ta barnet ut av skolen. Videre kan det være at det der du jobber, ikke er kultur for å sende bekymringsmelding til barnevernet, eller at det har vært gjort tidligere uten at skolen har fått noen tilbakemelding eller på annen måte har fått en dårlig erfaring med det og derfor har gitt det opp. Etter mange år innenfor barnevernfeltet har vi erfart hvor viktig skolen er for mange barn og unge, og da særlig i det forebyggende arbeidet. Et eksempel på hvordan den enkelte lærer kan være den som representerer trygghet og stabilitet, er hentet fra en opplevelse for noen år siden. En kvinnelig lærer rakk opp hånden og fortalte at hun hadde møtt igjen en tidligere elev, og at dette møtet hadde gjort et sterkt inntrykk på henne. I samtalen hadde gutten takket for at hun alltid hadde smilt når de møttes på skolen, og hvor viktig nettopp smilet hadde vært. Læreren fikk høre hvordan det var tanken på lærerens smil, når de møttes i gangen mandag morgen, som hjalp han å holde ut bråket og kranglingen hjemme i helgene. Selv hadde hun blitt overrasket over tilbakemeldingen, men også berørt over å få høre hvilken betydning hun hadde hatt for denne eleven. 11
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 11
01.12.2023 13:59
I dette tilfellet fikk læreren en positiv tilbakemelding om skolens betydning, men det kunne også vært et møte med en sint ung mann som spurte hvordan de som skole kunne unngå å se eller forstå at han hadde det vanskelig. Hvordan kunne så mange voksne ikke få med seg at han vokste opp i en familie preget av vold og alkoholmisbruk? I en travel skolehverdag med mange krav og forventninger kan det enkleste være å snu blikket bort eller å tenke at det ikke er ditt ansvar. I bokens første kapittel vil vi si mer om de ulike følelsene og reaksjonene vi alle kan kjenne på i møte med barn som strever, og som vekker en uro eller en bekymring i oss. Vi vil også si noe om hvilket ansvar du har som offentlig ansatt. I kapittel 2 gir vi eksempler på hvordan du kan snakke med foreldre om din bekymring for barnet deres, og hvordan du kan formidle at det er besluttet å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Kapittel 3 presenterer det arbeidet barnevernet er pålagte når de mottar en bekymringsmelding. Dette har vi valgt å ta med ut fra ønske om at det vil kunne bidra til økt forståelse av barnevernets arbeid og mandat. I kapittel 4 retter vi blikket mot "hvilke reaksjoner som kan vekkes i deg i møte med barn som strever, men også i samarbeidet med foreldre og barneverntjenesten. I bokens siste kapittel gis det en kort orientering om taushetspliktens begrensninger og muligheter i samarbeidet mellom skole og barnevern.
62150 Samarbeid med barnevernet – s. 12
01.12.2023 13:59