Sårbare småbarn: Utdrag

Page 1


May Britt Drugli og Ragnhild Onsøien

Sårbare småbarn

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 3

10/05/2021 09:08


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-66905-8 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Inger Johanne Holth Omslagsdesign: Lene Nyheim, Bardus Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS May Britt Drugli har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Dette er en fagfellevurdert, vitenskapelig monografi. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 4

10/05/2021 09:08


Forord Sårbare småbarn er den femte boken i serien «De yngste i barne­ hagen – fra forskning til praksis». Målet med bokserien er å formidle forskningsbasert kunnskap på en måte som inspirerer til refleksjon og god praksis i arbeidet med de yngste barnehagebarna. Denne boken handler om småbarn som av ulike årsaker trenger ekstra støtte i barnehagen når det gjelder følelser og sosialt samspill. Tidlig sosioemosjonell utvikling legger et grunnlag for all annen utvikling, og vi ønsker å rette søkelyset mot barnehagens rolle som tidlig innsats på dette området. Boken består av tre deler. Den første delen omhandler bokens teoretiske grunnlag og utviklingsteori. For å kunne hjelpe sårbare barn må barnehageansatte kunne mye om barns normalutvikling. Del 2 formidler kunnskap om hvordan sårbarheter hos barn kan forstås, hvordan man kan oppdage og forholde seg til bekymring for et barn, beskrivelse av ulike tiltak som benyttes i barnehagen, og kunnskap om samarbeid med foreldre og andre fagpersoner. I del 3 har vi søkelys på barnehagehverdagen og hvordan noe av teorien og kunnskapen i del 1 og 2 kan omsettes i praksis. Her presenteres det en rekke tips, refleksjonsoppgaver og øvinger som kan bidra til økt bevissthet i det daglige arbeidet med sårbarheter hos barn. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen. Den er også aktuell for alle andre som er opptatt av barnehagekvalitet for de yngste barna og av at barnehagen kan bidra til at små barn får en god start i livet.

5

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 5

10/05/2021 09:08


forord

Vi takker fagkonsulent Kirsten Flaten for hennes gode kommentarer til manus i en periode der vi stod litt fast. De var til svært god hjelp. Vi takker også forlagsredaktør Inger Johanne Holth hos Cappelen Damm Akademisk for at hun tålmodig har støttet arbeidet med denne boken, og for at hun er opptatt av formidling av kunnskap om de yngste barnehagebarna. Trondheim, april 2021 May Britt Drugli og Ragnhild Onsøien

6

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 6

10/05/2021 09:08


Innhold Forord. . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 5 Innledning og avklaring av begrepet sårbare barn.................... 13 Del 1 TIDLIG INNSATS OG TIDLIG UTVIKLING............................. 17 Kapittel 1 Tidlig innsats.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tidlig innsats og forebygging.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tidlig innsats og barnehagekvalitet.. . . . ............................ Hvorfor tidlig innsats?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tidlig innsats i styringsdokumenter.. . . . . . . . . ............................

18 18 20 22 23

Kapittel 2 Systemperspektiv på utvikling.. . . . . . . . . . . . . . ............................ Transaksjonsmodellen og Bronfenbrenners modell. . .................. Arv og miljø.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Risikofaktorer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Beskyttelsesfaktorer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Motstandskraft (resiliens).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Positivt stress og motstandskraft. . . . . . . . ............................ Salutogenese.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

26 26 30 31 32 33 34 35

Kapittel 3 Tidlig utvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Barns temperament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tidlig hjerneutvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Negativt stress.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

37 37 39 40

7

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 7

10/05/2021 09:08


innhold

Tilknytning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Ulike tilknytningsstrategier.. . . . . ..................................... Tilknytning i barnehagen.. . . . . . . . ..................................... Emosjonell utvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Ulike følelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Å lære om følelser.. . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Fra samregulering til selvregulering................................. Toleransevindumodellen.. . . . . . . . ..................................... Emosjonell kompetanse.. . . . . . . . . ..................................... Psykiske vansker hos små barn – følelser på avveie.............. Sosial utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Sammenheng mellom emosjonell og sosial utvikling............ Lek og relasjoner barn imellom...................................... Sosiale vansker og mobbing.. . . . ..................................... Tidlig læring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Læring i samspill.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Formidlet læring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... «Serve and return».. . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Lek og læring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Læring av språk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Utviklingsfremmende samspill.. . . . . . ..................................... Elementer i utviklingsfremmende samspill........................

41 43 45 47 48 48 50 52 54 54 56 57 58 60 62 62 62 63 64 65 66 68

Del 2 Å FORSTÅ, OPPDAGE OG STØTTE SÅRBARE BARN I BARNEHAGEN.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... 71 Kapittel 4 Barnas «bagasje» ved barnehagestart................................. Medfødte eller påførte sårbarheter?..................................... Foreldrerollen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Manglende følelsesmessig inntoning.................................... Vansker knyttet til søvn, mat eller gråt. . ................................. Søvn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Mat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Gråt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Når barnet trekker seg tilbake.. . . . . . . ..................................... Tvingende samspill.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .....................................

72 72 73 74 77 78 78 79 80 81

8

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 8

10/05/2021 09:08


innhold

Kapittel 5 Omsorgssvikt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Hva er omsorgssvikt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Ulike former for omsorgssvikt.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Vanskjøtsel.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Fysiske overgrep.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Psykiske overgrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Seksuelle overgrep.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Sviktende foreldrefunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Barns strategier for å møte omsorgssvikt.. . ............................ Effekter av omsorgssvikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ ACE-studien.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Barnehagens rolle ved omsorgssvikt.. . . . . . . . ............................

84 84 85 85 85 86 86 87 87 88 88 89

Kapittel 6 Å oppdage sårbarheter hos små barn.. . . . . ............................ Ansattes «magefølelse».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Observasjon i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Generelt om observasjoner.. . . . . . . . . . . . . . ............................ Tips i forbindelse med observasjon.. . . . ............................ Screening – hjelp til å sortere.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Skjemaene ASQ og ASQ-SE.. . . . . . . . . . . . . ............................ Videre undersøkelse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

93 93 95 95 97 98 99 100

Kapittel 7 Støtte til sårbare barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Gode rammer – ytre trygghet.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ De viktige voksen–barn-relasjonene. . . . . . . . . . ............................ Bruk av kontaktperson.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Felles kompetanseheving.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tiltak i barnehagen som kan fremme sosioemosjonell utvikling.... Trygghetssirkelen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tuning in to Kids.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Trygg før 3.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

103 103 104 105 105 106 107 107 108

Kapittel 8 Samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 110 Foreldresamarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 110

9

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 9

10/05/2021 09:08


innhold

Legge til rette for foreldresamarbeid................................ Foreldresamarbeid når det er bekymring knyttet til et barn.... Veiledning av foreldre. . . . . . . . . . . . . ..................................... Tverrfaglig samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Hva kjennetegner et godt tverrfaglig samarbeid?................

110 112 113 114 115

Del 3 EN GUIDE FOR ARBEID MED SÅRBARE BARN...................... 117 Kapittel 9 Å undersøke egen bekymring.. . . . . . . ..................................... Felles kunnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Stole på magefølelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Enkel vurdering av risikofaktorer i og rundt barnet.................... Noen observasjonsmetoder. . . . . . . . . . . ..................................... Observasjon av følelser eller atferd som vekker bekymring.... Observasjon av barns selvregulering............................... Observasjon av ansattes emosjonelle tilgjengelighet.. .......... Observasjon av samspill med bruk av Marte Meo-elementene.. . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Samspillsobservasjonen «Et levende blikk» – en litt annerledes observasjon.. . . . . . . . . ..................................... Screening av barnets fungering.. . . . . . ..................................... Bruk av ASQ.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Bruk av ASQ-SE.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Kapittel 10 Å støtte sårbare barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Å være i forkant.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Støtte til utrygge barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Å møte barn som gråter mye.. . . . . . . . ..................................... Å støtte barns følelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Støtte til selvregulering.. . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Å møte barns sinne eller utagering. . ................................ Å møte barns engstelse og/eller tristhet. . ......................... Støtte til samspill barn imellom.. . . . . ..................................... Å støtte barns utforskning og læring..................................... Turtaking og utvidelse.. . . . . . . . . . . .....................................

118 118 119 121 123 123 127 128 130 131 133 134 135

137 137 138 141 142 147 148 154 159 163 164

10

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 10

10/05/2021 09:08


innhold

Kapittel 11 Å jobbe med seg selv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Forutsetninger for å endre seg selv.. . . . . . . . . . ............................ Tanker og forestillinger om barnet.. . . . . . . . . . . ............................ Å registrere barns følelsesuttrykk. . . . . . . . . . . . . ............................ Egen reaksjon på barns følelsesuttrykk.. . . . . ............................ Egne følelser – en vei til utvidet forståelse av barnet. . ................ Søkelys på eget samspill.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Eget toleransevindu. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Kollegial refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

167 167 168 169 169 170 171 174 175

Kapittel 12 Foreldresamarbeid i praksis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Gode møter mellom mennesker.. . . . . . . . . . . . . . ............................ Å legge til rette for samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................ En god start.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Å vise interesse for foreldres kunnskap om eget barn........... Å formidle informasjon til foreldre.. . . . . ............................ Den daglige kontakten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Hjemmebesøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Foreldresamtaler om bekymring for barnet............................. Konkretisering av bekymringen.. . . . . . . . . ............................ Tidlig involvering av foreldrene.. . . . . . . . . . ............................ Presentasjon av bekymring.. . . . . . . . . . . . . . ............................ Felles utforskning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Aktiv lytting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Utfordringer som kan oppstå underveis............................ Avslutning av samtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Eksempel på å ta opp bekymring med foreldrene..................... Invitasjon til samtale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Øving på forhånd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Gjennomføring av samtalen.. . . . . . . . . . . . . ............................ Veiledning av foreldre.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

177 177 178 178 179 180 180 181 182 183 183 183 184 185 185 186 187 188 188 188 190

Kapittel 13 Samarbeid på tvers.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 195 Vurdering av samarbeid i egen kommune.. . ............................ 195 Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) – en mulig samarbeidsmodell...... 196

11

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 11

10/05/2021 09:08


innhold

Samarbeid med barneverntjenesten.. .................................... Når meldeplikten utløses.. . . . . . . . ..................................... Melding til barneverntjenesten...................................... Hva gjør barneverntjenesten etter å ha mottatt melding?. . .... Når omsorgssvikten krever akutt handling. . ....................... Trinnvis tilnærming i arbeidet med sårbare barn.. .....................

198 198 199 200 201 202

Avslutning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... 207 Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... 209

12

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 12

10/05/2021 09:08


Innledning og avklaring av begrepet sårbare barn Det antas at 15–20 % av norske barn er i risiko for å utvikle psyko­ sosiale vansker (Skogen mfl., 2014). Denne boken handler om mange av disse barna når de er i småbarnsalderen. Vi har her valgt å bruke begrepet sårbare barn om barn i aldersgruppen 1–3 år som av ulike årsaker strever med følelser og sosiale relasjoner, men bruker også barn med sårbarheter og barn som strever. Vi legger til grunn at barns utvikling foregår i et komplekst samspill mellom arv og miljø over tid, og at sårbarheter hos barn kan ha en rekke ulike årsaker. Noen sårbarheter er medfødt, for eksempel genetiske eller nevrobiologiske sårbarheter, sårbarheter som har oppstått etter eksponering for rus i fosterlivet eller barnets temperament. Slike medfødte sårbarheter kan bidra til å vanskeliggjøre barnets samspill med foreldre, barne­ hageansatte og andre barn, for eksempel ved at barnet er urolig, strever med oppmerksomhet, ofte uttrykker sterke og vanskelige følelser (frustrasjon, sinne, engstelse osv.). For at medfødte sårbarheter ikke skal utvikle seg til mer alvorlige vansker, trenger disse barna spe­ sielt god og tilpasset omsorg og stimulering. I andre tilfeller utvikles ­sårbarheter hos barn over tid, for eksempel som følge av problemer i barnets tidlige samspill med foreldrene, belastede hjemmeforhold,

13

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 13

10/05/2021 09:08


innledning og avklaring av begrepet sårbare barn

uheldige livshendelser eller omsorgssvikt. Forhold i barnehagen kan også bidra til å fremme eller opprettholde sårbarheter hos barn, blant annet uheldige relasjoner til ansatte eller manglende inkludering i det sosiale fellesskapet med andre barn. I mange tilfeller er det en kombinasjon av medfødte sårbarheter og belastninger i barnets miljø som fører til at barn er i risiko for å utvikle vansker. Uansett årsak til sårbarhetene, vil disse barna ha behov for et spesielt godt og stimulerende omsorgsmiljø i barnehagen. I vår bok har vi valgt å ha søkelyset på hvordan barnehagen kan støtte sårbare barns sosioemosjonelle utvikling i barnehagehverdagen gjennom universalforebyggende arbeid. Sosioemosjonell utvikling er helt sentral de første leveårene fordi den legger et grunnlag som all senere utvikling bygger på. Ved å fremme små barns sosioemosjonelle utvikling, kan barnehagen bidra til å legge til rette for positive «snøballeffekter» i barnas utviklingsprosess. Vi ønsker å bidra til at flere små barn skal få tidlig og god hjelp. Mange av de barna som vi i boken beskriver som sårbare småbarn, vil ha behov for at det også iverksettes tiltak i barnets hjemmemiljø, for eksempel ved at foreldrene får veiledning. Noe av denne støtten kan gis av barnehageansatte, i andre tilfeller kreves mer systematisk innsats fra andre fagpersoner i kommunen og i spesialisttjenesten. For noen barn vil også omsorgssituasjonen kreve nærmere undersøkelser fra barneverntjenestens side, og kanskje trenger disse barna en annen omsorgsbase. Men uansett hva som skjer av tiltak overfor foreldrene og i barnas hjemmemiljø, vil barna alltid ha behov for god oppfølging i barnehagen. Bokens del 1 handler om teori knyttet til tidlig innsats, tidlig utvikling og tidlig samspill. Denne delen danner en ramme for de to andre delene. I del 2 retter vi søkelyset mot det vi kaller barnas «bagasje» ved barnehagestart, hvordan oppdage sårbarheter hos barn, samt ulike tiltak som er aktuelle i arbeidet med sårbare barn i barnehagen. I del 2 beskriver vi også foreldresamarbeid og tverrfag-

14

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 14

10/05/2021 09:08


innledning og avklaring av begrepet sårbare barn

lig samarbeid. Bokens del 3 er en praktisk del der vi gjentar mange av temaene fra del 1 og 2, men nå med søkelys på hva barnehageansatte kan gjøre i praksis for å fremme sosioemosjonell utvikling hos sårbare barn. Her er det også beskrevet en rekke tips, øvinger og refleksjoner. I boken bruker vi begrepene sårbare barn, barn med sårbarheter og barn som strever om hverandre. Det samme gjør vi med begrepene sosioemosjonell utvikling og emosjonell- og sosial utvikling.

15

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 15

10/05/2021 09:08


DEL 1 TIDLIG INNSATS OG TIDLIG UTVIKLING Små barn utvikler seg i nære relasjoner, og deres fungering kan derfor ikke forstås uten også å forstå relasjonene de inngår i. Relasjoner og samspill mellom barn og omsorgspersonene, både hjemme og i barnehagen, er sentralt for en positiv utvikling. Småbarnsperioden er en svært viktig periode i barns liv. Små barn lever i nuet, og de trenger å ha det bra her og nå. I tillegg legger det som skjer de første årene, også et grunnlag for videre utvikling. Tidlige erfaringer bygges, ifølge hjerneforskerne, inn i barnehjernens arkitektur og kan sies å fungere som en grunnmur for senere utvikling. Barnehagen har store muligheter til å gi sårbare barn en god start i livet, blant annet gjennom gode relasjoner, lek, sosial inkludering, mestringsopplevelser og læring.

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 17

10/05/2021 09:08


Kapittel 1

Tidlig innsats Tidlig innsats, eller tidlig intervensjon, brukes både om tiltak som iverksettes tidlig i et barns liv, altså i småbarnsalder, og tiltak som iverksettes med en gang det er behov for det, uavhengig av alder (tidliginnsats.no). Tidlig innsats handler både om å forebygge at barn i risiko utvikler problemer, og å sikre at barn får rask og riktig hjelp for problemer som de allerede har, slik at vanskene ikke utvikler seg videre.

Tidlig innsats og forebygging Begrepet tidlig innsats er nær knyttet til forebygging. Forebygging handler om å fjerne eller begrense en uønsket utvikling (forebygging.no) og kan sies å ha som mål å komme en negativ utvikling i forkjøpet. Det er vanlig å beskrive forebygging på tre nivåer: 1) universell eller primær forebygging, som handler om tiltak rettet mot alle i en gruppe, 2) selektiv eller sekundær forebygging, som omhandler tiltak rettet mot de som er i risiko eller har en begynnende skjevutvikling, samt 3) indikativ eller tertiær forebygging, som er rettet mot de som allerede har utviklet større problemer (Fox mfl., 2010a). I barnehagen vil tidlig innsats handle om hvordan ansatte støtter alle barns utvikling i hverdagssamspillet (universell forebygging), samt å oppdage behov for og raskt gi tilpasset hjelp til de barna som trenger noe ekstra (sekundær forebygging). Tertiær forebygging vil som oftest dreie seg om tiltak utført i samarbeid med ulike spe-

18

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 18

10/05/2021 09:08


tidlig innsats

sialiserte tjenester, som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), sykehus eller habiliteringstjenesten. Pyramidemodellen som er utviklet av Fox med kollegaer (2010a), illustrerer på en enkel måte de ulike nivåene i forebyggende arbeid med særlig vekt på hvordan man kan støtte barns sosioemosjonelle utvikling. Den er derfor en god ramme for innholdet i denne boken.

Nivå 4 Tilpasset hjelp til enkeltbarn Nivå 3 Fremme sosioemosjonell utvikling hos barn i risiko Nivå 2 Støttende og stimulerende miljø Nivå 1 Gode relasjoner Figur 1 Pyramidemodellen (tilpasset etter Fox mfl., 2010a)

I pyramidemodellen er gode relasjoner den første komponenten i alt arbeid med barns emosjonelle og sosiale utvikling og beskrives som nivå 1. I barnehagen er det relasjonen mellom barn og ansatte som danner selve grunnlaget for barns sosioemosjonelle utvikling. Men også barn–barn-relasjonene har stor betydning, det samme har samarbeidsrelasjonen med foreldrene. Nivå 2 omhandler det daglige omsorgsmiljøet og behovet for at dette har kvaliteter som fremmer barns læring og mestring på ulike områder. Disse to nederste nivåene i pyramidemodellen er universalforebyggende og gjelder for arbeidet med å fremme sosioemosjonell utvikling hos alle barn. Nivå 3 (selektiv forebygging) omhandler å støtte barn som er i risiko for å utvikle emosjonelle og sosiale vansker. Noen barn vil trenge ansatte i barnehagen som systematisk har søkelys på hvordan de kan gi

19

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 19

10/05/2021 09:08


kapittel 1

barna hjelp med å uttrykke, forstå og utvikle følelser, støtte barnas sosiale problemløsningsferdigheter, deres fungering i lek eller deres regulering av vanskelige følelser. Veiledning til foreldre med fokus på å støtte barnas sosioemosjonelle utvikling hjemme kan også være et viktig tiltak på dette nivået. Nivå 4 (indikert forebygging) omhandler mer omfattende og spesialiserte tiltak for enkeltbarn som allerede har utviklet sosioemosjonelle vansker. Før det iverksettes tiltak på nivå 4, er tiltak på de tidligere trinnene forsøkt gjennomført, men uten at barnet har hatt tilstrekkelig nytte av dem. Ofte kreves det her innsats som er tilpasset det enkelte barn, i tillegg til et generelt godt omsorgs- og utviklingsmiljø i barnegruppen. Alle barn trenger at nivå 1 og 2 fungerer godt, mens nivå 3 og 4 er ment å supplere de første nivåene for barn som trenger det (Edwards, 2018).

Tidlig innsats og barnehagekvalitet Barnehagens rolle i universalforebyggende arbeid og tidlig innsats blir ofte fremhevet, både av politikere og fagpersoner. Studier fra flere land har vist at barnehagen på dette området kan ha stor betydning for sårbare barn, men også at det da kreves høy barnehage­ kvalitet (Burchinal mfl., 2014; Taggart, 2019). I den store engelske EPPSE-studien ble høy barnehagekvalitet definert som barnehager der barn fra belastede hjemmemiljøer hadde en bedre utvikling på flere utviklingsområder (for ­eksempel sosial kompetanse og selvregulering) både på kort og lang sikt enn andre barn med samme sosiodemografiske bakgrunn (Taggart, 2019). I EPPSE-studien ble barn fulgt fra barnehagealder til ungdoms­alder, og de fant at blant annet god kunnskap om barns utvikling, aktiv bruk av læreplanen (rammeplanen hos oss), ansatte som involverte seg aktivt i utviklingsfremmende samspill med barna, og et godt foreldresamarbeid som bidro til at også foreldrene involverte seg mer i samspillet med barna, var forhold som skilte barnehager med

20

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 20

10/05/2021 09:08


tidlig innsats

høy kvalitet fra andre barnehager. Det var et fåtall av barne­hagene som kunne plasseres i denne høykvalitetskategorien. Ringsmose og Svinth (2019) har lagt funnene fra EPPSE-studien til grunn når de har undersøkt det de kaller virkningsfullt arbeid med barn i utsatte livssituasjoner i danske barnehager. Også de fant at barnehager som lyktes i arbeidet med denne gruppen barn, noe ikke alle barnehager gjorde, hadde noen særlige kjennetegn: • De ansatte hadde et tydelig barnefokus som preget organisering, hverdagen og pedagogikken. • Samspillet med barna hadde høy prioritet, og barnas perspektiv ble sterkt vektlagt. • De ansatte hadde en felles faglig plattform som utgangspunkt for praksis og forbedringsarbeid. • Refleksjon over egen praksis ble vektlagt. • Ledelsen var involvert i faglige refleksjoner og uttrykte stor tro på sine medarbeidere. I Norge har det i de senere årene blitt gjennomført flere studier av barnehagekvalitet, blant annet GoBaN-studien. Noe som overrasket mange, var at denne studien viste at de fleste barnehager i Norge hadde middels skår på samspillskvalitet mellom ansatte og barn, det som kalles barnehagens prosesskvalitet (Bjørnestad & Os, 2018; ­Bjørnestad mfl., 2018; Løkken mfl., 2018). Det er be­nyttet ulike metoder for å måle barnehagekvalitet i GoBaN-studien, og samlet viser funnene at kvaliteten på voksen–barn-relasjonen ligger i det øvre sjiktet av middels, mens samspill som gir støtte til læring, språk­ utvikling og barn–barn-samspill, ligger i lavt område. De samme funnene er også gjort i en annen norsk studie (Drugli & Berg-­Nielsen, 2019). Funnene indikerer at ikke alle norske småbarns­avdelinger har god nok kvalitet når det gjelder universalforebygging og tidlig innsats for sårbare barn, noe som er bekymringsfullt. For å fungere som god, tidlig innsats for små barn må barnehagene ha høy kvalitet.

21

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 21

10/05/2021 09:08


kapittel 1

Hvorfor tidlig innsats? Det er nå mye mer søkelys på betydningen av de første leveårene enn før. En bidragsyter på dette området er økonomen James Heckman. Han har fått nobelprisen i økonomi for utviklingen av den såkalte Heckmans kurve (se figur 2) som viser at å investere i barnehager og andre tilbud med god kvalitet til barn i barnehagealder, vil bety mye for sårbare barns videre fungering og utvikling (Heckman, 2019). ­Heckmans beregninger viser at det er økonomisk lønnsomt for samfunnet å sørge for gode tiltak til barn i risiko så tidlig i livet som mulig, helst allerede før fødselen. En viktig årsak til dette er at barn er mest mottagelige for påvirkning de første leveårene, noe vi kommer tilbake til i kapitlet om tidlig hjerneutvikling. Tidlige tiltak vil derfor ofte føre til endring hos barnet og gi positiv effekt. For det enkelte barn kan tidlige, gode tiltak bety en stor forskjell i deres utviklingsprosess, ved at utviklingen tidlig kommer inn i et positivt spor.

Avkast på investering

Innsatser før fødslen

Innsatser i de første leveår Innsatser i førskolealderen Skolegang Jobbtrening

Før 0–3 år 4–5 år fødsel

6–18 år

Fra 18 år

Figur 2 Heckmans kurve – tidlig innsats lønner seg (tilpasset etter https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/)

22

200264 GRMAT Sårbare småbarn 210101.indd 22

10/05/2021 09:08