Page 1


Rett blikket mot Finland


Pasi Sahlberg

Rett blikket mot Finland

Fire store og kostnadseffektive ideer for skoleutvikling Oversatt av Ingvill Christina Goveia


© CAPPELEN DAMM AS 2018 © 2018, «FinnishED Leadership» by Pasi Sahlberg. «All rights reserved. This translation published under license by Corwin, a SAGE publishing Company». ISBN: 978-82-02-58034-6 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Lene Nyheim, Bardus Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2018 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Omtaler av FinnishED Leadership «Pasi Sahlberg, som presenterte det bemerkelsesverdige utdanningssystemet i Finland for verden, beskriver fire leksjoner som kan være nyttige for utdanningsledere over hele verden. Sahlbergs tydelige, overbevisende og uformelle presentasjon er både effektiv og tidsriktig.» – Howard Gardner, forfatter av Truth, Beauty, and Goodness Reframed «For omtrent 25 år siden hadde to av oss besøk av en skoleekspert fra Finland som ville vite mer om samarbeidslæring. Vel hjemme igjen inviterte han oss til å delta på arbeidsseminarer om lærernes roller i å strukturere samarbeidslæring og hvorfor det har god effekt med hensyn til å forbedre prestasjoner, bygge relasjoner i klasserommet og bidra til god mental helse. Flere år senere møtte en gruppe politikere fra Minnesota Pasi Sahlberg i Minneapolis, der Pasi også inviterte oss til å delta. Han henvendte seg til oss og sa at samarbeidslæring ble brukt på alle skoler i Finland, noe han skriver om i denne boken. Etter at vi nå har lest denne svært viktige boken, tenker vi at vi må dra tilbake til Finland for å se det med egne øyne.» – David W. og Roger T. Johnson, utdanningsprofessorer ved University of Minnesota


«Pasi Sahlberg er sannsynligvis verdens mest kunnskapsrike ekspert innenfor utdanning og undervisning. I denne boken skriver han om finsk utdanning, der han gjør det klart at importerte undervisnings- og læringspraksiser har forbedret opprinnelige praksiser i Finland betydelig. Den finske inkluderende ledelseskulturen vil ta bort presset på politikere i mange land for en stund. Finnene ga meg veiledning i ledelse som kultur, mens jeg hjalp dem med å ta i bruk kollegaveiledning – noe som var til varig fordel for meg.» – Bruce Joyce, forfatter av Models of Teaching «Denne korte, herlige boken fanger essensen i Finlands beste utdanningspraksiser. På en tydelig og overbevisende måte beskriver Sahlberg enkle trinn for å forbedre læringen og undervisningen for alle elever. Alle inspektører, skolestyremedlemmer, skoleledere og lærere bør lese denne boken og følge anbefalingene i den.» – Tony Wagner, konsulent ved Harvard University iLab og forfatter av The Global Achievement Gap og Creating Innovators «Pasi Sahlberg – en nytenkende og ivrig observatør av skoler over hele verden – har gjort det igjen. I Rett blikket mot Finland bygger han videre på bestselgeren Finnish Lessons og gir en tydelig forklaring på de virkelige lærdommene vi kan hente fra Finlands skoler når det gjelder ledelse. Denne boken inkluderer strategier som rektorer, lærere og skoleledere kan følge for å fremme friminutter som en av elevenes rettigheter, for å støtte likeverd som et grunnlag for læring, for å implementere de unike lærdommene fra finske skoler fremfor vandrehistoriene og for å oppmuntre til å benytte smådata som en motgift mot kvantifisering, korrelasjon og algoritmer. Den såkalte Comenius-eden, som begynner med «som lærer deltar jeg


i å utdanne neste generasjon, noe som er en av de viktigste menneskelige oppgavene», gjør denne boken umaken verdt i seg selv. Engasjerende, sterk og utmerket lesning.» – James Harvey, daglig leder ved National Superintendents Roundtable og medforfatter av The Superintendent’s Fieldbook «Ettersom vi i min delstat strever med stadig større økonomiske forskjeller og en aldrende befolkning, har det blitt en nødvendighet å utforme sterke skoler som støtter barns trivsel og ivaretar evnene til alle barna våre – ikke bare for menneskeverdets skyld, men også for varig økonomisk velstand. Denne boken handler i mindre grad om Finland og mer om hvordan utdanningssystemer generelt kan bidra til konsistent utvikling av menneskenes potensial. Sahlbergs vekt på trivsel og på den grunnleggende verdien som finnes i læreres profesjonelle kapital når det gjelder systemforbedringer, gir en lovende og forfriskende pause fra feilslåtte historier som har forverret utfordringer med likeverd og insentivbasert, smal, testrettet undervisning.» – Rebecca Holcombe, utdanningssekretær i Vermont i USA «Alle skolesystemer har sine unike styrker og svakheter som er formet av historiske, politiske og økonomiske krefter. Til tross for det finske systemets suksess er det et feilgrep å etterligne det i sin helhet. I stedet – som Pasi Sahlberg påpeker i Rett blikket mot Finland – gir det mer mening å plukke ut de sterke sidene ved det finske systemet – en forpliktelse til å bidra til økt likeverd, vektleggingen av fysisk aktivitet som en bidragsyter for å lykkes innenfor utdanning, samt bruken av smådata – og ta med deg disse målene inn i sitt eget unike system.» – Adrian Piccoli, parlamentmedlem og tidligere utdanningsminister i New South Wales i Australia


«Det jeg har fått ut av denne boken, er hvordan den avliver noen eksisterende myter om finske skoler. Barnesentrerte skoler som legger vekt på fysisk aktivitet i og utenfor klasserommene, likeverd og autentisk elevvurdering, som blir foreslått i denne boken, gir et godt grunnlag for å utvikle utdanning for det 21. århundre. Med inspirasjon fra finsk utdanningsledelse inneholder denne boken konkrete og anvendelige ideer for ledere som arbeider på ulike nivåer innenfor utdanningssystemene. Rett blikket mot Finland er som et utmerket måltid, krydret med forfatterens kunnskap om Finlands skoler og toppet med hans internasjonale erfaring.» – Dr.philos. Peter Johnson, utdanningsdirektør i Karleby, Finland «Pasi Sahlberg forstår at skolelederskap handler om mer enn bare å forbedre testresultater. Det handler også om å skape de betingelsene for undervisning og læring som kreves for å skape glede, nysgjerrighet, engasjement og samarbeid. Denne nye boken må leses av alle utdanningsledere.» – Jonathan Hasak, direktør for offentlig politikk og administrasjon i Year Up


Innhold Omtaler av FinnishED Leadership.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Takk. . . . . . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Om forfatteren..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Norsk forord......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Prolog.. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 1 Gi barna rett til friminutt......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Kapittel 2 Bruk smådata for å skape store endringer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 3 Økt likeverd i utdanning.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kapittel 4 Unngå vandrehistorier om finske skoler...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Epilog. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Konklusjon.. .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Referanser. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

9


Til Otto og Noah


Forord Alt har med utdanningsledelsens kultur å gjøre Gode ledere er også lærende ledere. Hvis ledere ikke lærer, er det heller ikke sannsynlig at læring vil utvikle seg i den organisasjonen de leder. De som er gode til å lære, tar risikoer når de lærer og tester ut nye måter å gjøre ting bedre på. Det innebærer at lærende ledere lærer hvordan de mislykkes, lærer fra feilene de gjør, og kontinuerlig forbedrer det de gjør, basert på tidligere erfaringer. Hva skoleledere gjør, reflekterer hvilke verdier og oppfatninger og hvilken kultur som finnes på skolene deres. Det er stor variasjon fra ett land til et annet når det gjelder skolenes ledelseskulturer. Helt siden tidlig på 2000-tallet har mesteparten av innsatsen som har blitt gjort for å forklare Finlands utdanningssuksess i internasjonale vurderinger, ignorert eller bare rettet ubetydelig oppmerksomhet mot utdanningsledelse. Jeg vil imidlertid påstå at Finland har en unik ledelseskultur generelt, og spesielt når det gjelder utdanningsledelse, noe som fortjener å bli lagt merke til. De fire forslagene som presenteres i denne boken, er hentet fra Finlands velkjente ledelseskultur innenfor utdanning.

Fire ideer med inspirasjon fra Finland De siste årene har jeg hatt mange muligheter til å være vert for delegasjoner av lærere som har besøkt Finland, både fra USA og andre

13


forord

deler av verden. De fleste gjestene reiser hjem med en idé om at de kan tenke seg å teste ut de finskinspirerte ideene på sine egne skoler. Likevel er det noen som tenker at Finland er for annerledes til å kunne fungere som modelland. Refleksjoner over disse tilbakemeldingene inspirerte meg til å skrive denne boken. Jeg har ofte hørt spørsmålet «Hva kan jeg gjøre for å inkludere noen av elementene fra finsk utdanning i mitt eget ledelsesarbeid?» Jeg har også sett mange eksempler på at finsk kunnskap har blitt benyttet i andre land. I Japan besøkte jeg en barneskole som hadde tatt til seg den finske metoden for leseundervisning (som ble kalt PISA-metoden). I Italia så jeg skoler som brukte matematikkbøker fra Finland (på finsk!) for å undervise barneskoleelever i matematikk (og finsk). I De forente arabiske emirater besøkte jeg to skoler som brukte finsk pedagogikk- og skolelederstil. I Dallas–Fort Worth, som er en flerkjernebyregion i Texas i USA, så jeg skoledistrikter som omstrukturerte timeplanene for å gi alle barna mer tid til å leke utendørs og delta i fysiske aktiviteter i løpet av skoledagen. Disse tiltakene har lykkes på ulike nivåer. Basert på egne observasjoner og forskning har jeg kommet frem til at lærere som vil oppnå det samme utdanningsmessige suksessnivået som de har hatt i Finland, må fokusere på spesielt fire strategier. I tillegg til de fire strategiene som presenteres i de fire kapitlene i denne boken, er det viktig å forstå at boken er basert på to viktige argumenter. For det første ble mange av teoriene, modellene og ideene som ble brukt i finske skoler, opprinnelig utformet av amerikanske lærere og skoleeksperter i USA. For det andre er det mange gode praksiser og retningslinjer i Finland som, hvis de implementeres på en god måte, ville bidra til betydelig og permanent økt kvalitet og likeverd innenfor utdanning i andre land. Hvis denne logikken er riktig, må nødvendigvis strategiene endre seg fundamentalt fra reform via innovasjon til utvikling gjennom bedre implementering.

14


forord

De fire ideene som presenteres i denne boken, er følgende: 1. Regelmessige friminutt og fysisk aktivitet er avgjørende for god læring. 2. Smådata kan ofte ha mer effekt enn stordata når det gjelder å oppnå store endringer. 3. Det å skape økt likeverd er en grunnleggende komponent i det å forbedre kvaliteten på utdanningsresultater. 4. Det å følge myter om finsk utdanning kan avlede deg fra veien mot å gjøre din skole bedre. Denne boken er skrevet for å tilby praktiske ideer og forslag til retningslinjer for skoleledere som arbeider på region-, skole- og klassenivå. Selv om det er mange referanser til praksiser og retningslinjer i USA, kan ideene og strategiene i denne boken være nyttige i utdanningssystemer rundt omkring i verden. Hvem du enn er, og hvor du enn tester ut disse ideene – husk at det å påskynde endring innenfor utdanning er det samme som å hindre utviklingen.

15


Takk Det er herlig å være del av Corwin’s Impact Leadership Series. Først vil jeg takke redaktøren min for å ha gjort denne boken mulig. Arnis Burvikovs, Desiree Bartlett og Katilyn Iwrin, dere gjorde en utrolig jobb – takk. Jeg er også takknemlig for at serieredaktør Peter DeWitt spurte meg om å bli med i gruppen av skribenter og deretter veiledet meg gjennom skriveprosessen for å få fullført denne boken. Jeg har fått kommentarer og støtte for denne boken fra mange mennesker. Jeg setter pris på alle sammen. En spesiell takk til Sam Abrams, Jean-Claude Couture og Sam Sellar for å ha lest hele manuset og for deres gjennomtenkte kommentarer og forslag. Dere gjorde boken bedre og meg til en bedre forfatter. Jonathan Hasak arbeidet sammen med meg om den opprinnelige versjonen av denne boken. Jeg vil takke Jonathan for bidraget hans til delen om smådata. Jeg satte også virkelig pris å spise lunsj med George Pataki – takk for at du ga meg grunn til å skrive denne boken. Til slutt vil jeg takke familien min for forståelsen, støtten og kjærligheten – spesielt da jeg var borte fra dem for å teste ut ideene mine til denne boken i praksis. Dere inspirerer meg, og dere gir meg grunn til å skrive og snakke om å gjøre utdanningssystemer bedre. Jeg tilegner denne boken til de yngste sønnene mine, Otto og Noah. Måtte dere få et langt og godt liv.

16


Om forfatteren Dr.philos. Pasi Sahlberg startet karrieren med å undervise i matematikk og fysikk i seks år ved Helsinki Normal Lyceum, en skole for lærerutdanning ved Helsingfors universitet i Finland. Han omtaler ofte dette som den mest interessante og viktigste perioden i hans lange og omfattende karriere som lærer. Senere underviste han i naturfag og matematikk ved Helsingfors universitet, satt nesten ti år i Utbildningsstyrelsen (National Board of Education) i Finland, der han ledet den nasjonale læreplangruppen for naturfag, enheten for utvikling av undervisningsmetoder, og han var rådgiver for utdanningspolitikk og forskning i forbindelse med implementeringen av Finlands skolereformer. Han startet sin internasjonale karriere i 1990-årene som konsulent for Verdensbanken, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Europakommisjonen. Tidlig på 2000-tallet flyttet han til Washington, D.C. for å bli med i Verdensbankens utdanningsteam. Han fortsatte den internasjonale karrieren i European Training Foundation i Torino i Italia før han ble generaldirektør for Center for International Mobility and Cooperation (CIMO) i Finland i 2009. Fra 2013 til 2016 var han gjesteprofessor ved Harvard Graduate School of Education der han underviste i internasjonal utdanningspolitikk og ledelse. I 2011 ga Pasi ut sin første internasjonale bok, Finnish Lessons: What the World Can Learn from Educational Change in Finland

17


om forfatteren

(Teacher College Press), som umiddelbart ble en global bestselger. Den andre utgaven av Finnish Lessons fikk Gravemeyer-prisen i 2013 og har blitt oversatt til 26 språk. Pasi har bidratt med kapitler til flere utdanningsbøker og har publisert over 100 forskningsartikler og fagartikler om emner som tar for seg alt fra klasseromundervisning og læring til skoleledelse og internasjonale utdanningsreformer. Hans nyeste bøker er Hard Questions on Global Education Change (Teacher College Press), som han skrev sammen med studenter og lærerkollegaer ved Harvard, og Empowered Educators in Finland (Jossey-Bass), som han skrev sammen med Karen Hammerness og Raisa Ahtiainen, og som er del av et stort forskningsprosjekt kalt International Teacher Policy Study, under ledelse av professor Linda Darling-Hammond ved Stanford University. Pasi foreleser over hele verden om utdanningsendring, ledelse og skoleutvikling. Han har besøkt de nasjonale parlamentene i England, Skottland, Australia og New Zealand og har snakket foran Europaparlamentet og kongressen i USA. Han har hatt mer enn 500 keynote-presentasjoner ved store arrangementer (som International Confederation of Principals-konferansen, International Baccalaureates lederkonferanse og TEDxNewYork). Han har også vært gjesteforeleser ved Columbia-, Vanderbilt-, Stanford- og Harvard-universitetene og ved King’s College London, University of Melbourne, National Institute of Education i Singapore og University of Toronto. Pasis arbeid innenfor global utdanning har blitt anerkjent med ulike priser og utmerkelser. Han vant den finske utdanningsprisen i 2012, Robert Owen Award i Skottland i 2014 og LEGO-prisen i Danmark i 2016. I 2017 ble han tildelt Rockefeller-stiftelsens skrivestue i Bellagio i Italia. For tiden er han rådgiver for flere styresmakter og utdanningssystemer og ekspertrådgiver for internasjonale organisasjoner. Du kan lese mer om hans arbeid på pasisahlberg.com.

18


Norsk forord Hvilke faktorer spiller inn for å utvikle skoler og skolesystemer med suksess? I 2015 arrangerte International Confederation of Principals (ICP) sin 12. verdenskonferanse for skoleledere, denne gangen i Helsinki. Pasi Sahlberg holdt et foredrag med tittelen «Invisible Learning».1 En sentral problemstilling i forbindelse med «Invisible Learning» er: Hvilke skjulte faktorer har betydning for å skape et godt skolesystem? Det dreier seg blant annet om forhold som likeverd, likestilling, demokrati og lek. I sitt foredrag oppsummerer Sahlberg mye av tankegodset fra sin bok Finnish Lessons. Han peker på forskjellene mellom det finske idégrunnlaget og det rådende «Global Educational Reform Movement» (GERM), og på at skoler og skolesystemer som holder på strategier som konkurranse, standardisering, testbasert ansvarliggjøring og fritt skolevalg, er systemer som i mindre grad har mulighet til å utvikle seg. En skole og et skolesystem som har elevens behov i sentrum, har betydelig større muligheter for å lykkes. I Finland er det viktig for lærerne å undervise i de kunnskapene og ferdighetene som unge mennesker trenger for å bli gode samfunnsborgere. Dette er ikke alltid målbare størrelser eller størrelser det er

1

https://pasisahlberg.com/wp-content/uploads/2013/07/ICP-Talk-2015.pdf (besøkt 20.01.2018)

19


norsk forord

mulig å finne korrelasjoner mellom, men strategier som samarbeid, likeverd, problemløsning, lek og kreativitet. Denne boken, Rett blikket mot Finland, utdyper mye av denne tematikken. Her presenterer Sahlberg praktiske ideer og forslag til videreutvikling for både skoleeiere, skoleledere og lærere. Det er ikke en målsetting at andre utdanningssystemer skal kopiere det som skjer i den finske skolen, men heller bli inspirert til å fokusere på elevens behov innenfor sitt eget utdanningssystem. Innenfor ethvert utdanningssystem vil det være relevant å stille spørsmålet: Hvordan skapes de beste forutsetningene for læring? At denne boken nå kommer i norsk utgave, er betimelig med tanke på de fornyelsesprosessene det norske skolesystemet er inne i. Norsk utdanningspolitikk har siden «PISA-sjokket» i 2001 i stor grad vært preget av GERM-strategier som testbasert ansvarliggjøring, større vekt på konkurranseaspektet samt andre internasjonale trender. For eksempel har reaksjonen på svakere matematikkferdigheter enn ventet utløst mer matematikkundervisning på bekostning av tid til andre aktiviteter. En instrumentell tankegang der elevene skal jobbe mer med det de ikke lykkes så godt med. Kunnskapsløftet innførte flere kvantitetskrav med større fokus på minste årstimetall og innføring av nasjonale prøver. De siste årene har både resultater fra nasjonale prøver, utvalgte resultater fra elevundersøkelsen og, de siste to årene, skolebidragsindikatorene for videregående skole fått medieoppslag. Disse oppslagene har som hovedhensikt å identifisere de «beste» og «verste» skolekommunene og de «beste» og «verste» skolene. I Finnish Lessons, og også i denne boken, skriver Sahlberg at det er større sannsynlighet for at et slikt fokus bidrar til stagnasjon enn til utvikling av skoler. Et for stort fokus på denne typen resultater av standardiserte prøver og kvantitative undersøkelser er ofte et resultat av mistillit mot lærerstanden. Sahlberg advarer mot det han kaller en ond mistillitssirkel i opplæringssektoren. Dersom skoleeier ikke har tillit til skolene, er det lett at dette forplanter seg nedover

20


norsk forord

gjennom skoleledere og lærere, og får konsekvenser for synet på elevene. Større eierskap til og oppmerksomhet mot smådata, der mennesker er mennesker og ikke tallstørrelser, er sammen med tillitsbasert ledelse både fra skoleleder og i klasserommet viktig for å lede læringskulturen i riktig retning. Et eksempel her er hvordan vi bruker elevundersøkelsen, som elevene fra 5. trinn til og med Vg3 besvarer. Et spørsmål som får lite oppmerksomhet, er spørsmålet om det er kultur for at elevene kan feile uten at dette får negative konsekvenser. Dette spørsmålet kan gi verdifull informasjon om holdninger, tillitsforhold og læringsmiljø, spesielt hvis det på klasseromnivå brukes tid på å identifisere ikke bare hva som skal til for å bygge tillit og en kultur der man ikke bare anerkjenner perfeksjon, men også at erfaringer med å gjøre feil, er viktige i læringsprosessen. I boken oppfordrer Sahlberg skoleledere i andre land til å innføre en årlig «feiledag» etter mønster av det man har i Finland. Med stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Fornyelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015–2016)) har Kunnskapsdepartementet i Norge hentet inspirasjon fra land der skolesystemer lykkes, slik som Finland og Canada. Det er satt i gang et storstilt arbeid med å revidere læreplanverket. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre.2 Kunnskapsdepartementet har allerede fastsatt et verdigrunnlag og prinsipper for opplæringen, nå er arbeidet med de fagspesifikke læreplanene i gang. De norske læreplanene skal utarbeides med stor involvering av lærerne. De norske læreplanene skal knyttes til nettopp de kunnskapene og ferdighetene som barn og unge trenger for å bli gode borgere i det norske velferdssamfunnet. Temaer som tverrfaglig arbeid med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring skal inkluderes i

2 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/ (besøkt 20.01.2018)

21


norsk forord

læreplanverket. Styrking av de praktisk-estetiske fagene og stimulering til mer kreativitet i skolen står også på dagsordenen i denne prosessen. Her kan denne boken fungere som en «sparringpartner» og bidra til refleksjon om vi faktisk får til å operasjonalisere intensjonene til fagfornyelsen. På slutten av hvert av bokens kapitler finnes anbefalinger om hvordan både skoleeiere (systemledere), skoleledere og lærere kan utvikle seg videre for å skape bedre skoler og et bedre skolesystem. Eksempelvis avsluttes det første kapitlet med anbefalinger om hvordan vi kan organisere skolehverdagen slik at elevene får et best mulig læringsutbytte samlet sett. Bakteppet for disse anbefalingene er det samme som trekkes frem i den norske skolens nye «grunnlov» – Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Her legges det vekt på følgende: «For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.»3 I boken fremgår det at det kan benyttes ulike innsatsfaktorer på ulike nivåer for å fremme dette. Skoleledere kan sørge for god timeplanlegging og tilgang til gode utearealer, mens lærere kan bidra til at friminuttene både kan være læringstid og restitusjonstid for elevene. Boken bidrar med konkrete og nyttige tips til organisering for læring på ulike nivåer, blant annet knyttet til forholdet mellom læringsaktiviteter, fysisk aktivitet og restitusjon. Organisering for læring er et stort og viktig tema, og tematiseringen i boken trekker opp strategier som er relevante også for norske forhold. Sahlberg er også opptatt av hva slags kunnskapsgrunnlag vi har for å forbedre undervisningen. Han peker på at vi må avlive mytene om den finske skolen, og at vi i større grad må bruke smådata enn stordata for å identifisere hva som bidrar til bedre læring for elevene 3 https://www.regjeringen.no/contentassets/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da 93e/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf (besøkt 20.01.2018)

22


norsk forord

i relasjon til læringskultur, elevgrunnlag, elevenes evne til selvregulering og så videre. Bevissthet og refleksjon omkring hva som skjer i undervisnings- og læringsprosesser på skolen, er kanskje den viktigste kilden for kontinuerlig forbedring av læringsarbeidet, ikke minst hvis det legges til rette for kollegaveiledning, samarbeidslæring og involvering av elevene i refleksjon over eget læringsarbeid. Det siste er også omtalt i Overordnet del – verdier og prinsipper, der vi på side 12 kan lese: «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.» Boken legger stor vekt på samarbeidskulturer, hvordan lærere på en skole kan lære av hverandre, og hvordan skoler med samme skoleeier kan lære av hverandre. Gjennom å utvikle betingelsene for elevenes læring og finne nye innfallsvinkler gjennom bruk av riktig datagrunnlag, refleksjon og samarbeid kan man bidra til at elevene får mest mulig relevant læringsutbytte ut fra hva som er både samfunnets og elevenes behov. Sahlberg anbefaler at vi bygger en helhetlig læringssituasjon for elevene ved å integrere læringsaktiviteter og lek, ved å stimulere til nysgjerrighet og det å ta risiko. Dette er høyst relevante temaer å ta med seg i den fornyelsestiden som norsk skole nå er inne i. Stange, februar 2018. Alf B. Aschim, rektor Stange videregående skole

23

Profile for Cappelen Damm

Rett blikket mot Finland: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Rett blikket mot Finland: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka