Religioner og livssyn i skolehverdagen. 2. utgave: Utdrag by Cappelen Damm

Religioner og livssyn i skolehverdagen

Helje Kringlebotn SĂ¸dal, Hans Hodne, PĂĽl Repstad og Inger Margrethe Tallaksen

Religioner og livssyn i skolehverdagen 2. utgave

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-67329-1 2. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Noen av de data som er benyttet i boken er hentet fra «Undersøkelse om religion, norsk del av ISSP». Data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Respons Analyse AS og NSD – Norsk senter for forskningsdata AS. Verken Respons Analyse AS eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkninger som er gjort her. Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, 2020, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Skolen er nå den eneste samfunnsinstitusjonen som samler nesten hele befolkningen om et gitt verdigrunnlag og et faglig innhold. Her møtes elever, lærere, andre ansatte og foreldre med forskjellige livssyn og verdi oppfatninger og skal arbeide sammen. Dette gjør skolen til en unik arena for å bygge toleranse og respekt for blant annet tro, livssyn og ulike verdiopp fatninger, og for å bygge ned fordommer og fiendebilder. Samtidig s kaper livssynsmangfoldet både utfordringer og positive muligheter, og lærere trenger fagkunnskap og holdninger for å kunne håndtere mangfoldet på en god måte. Denne boka bidrar med kunnskap om mange sider ved religioner og livssyn i skolen. Leseren kommer tett på konkrete problemstillinger fra klasserommet og skoledagen, og fra samarbeidet med elever og foresatte om fagene og den fagovergripende virksomheten. Religioner og livssyn i skolehverdagen er skrevet for mange aktører i skolen: lærerstudenter, lærere – uavhengig av hvilke fag de underviser i, skolens ledelse og dessuten for foresatte og alle som arbeider med og er interessert i barn, unge og livssynsspørsmål. Samtidig er den spesielt tilrettelagt for grunnskolelærerutdanningene og behandler alle kompetansemålene i modulen for religion, livssyn og etikk i Pedagogikk og elevkunnskap i de nasjonale retningslinjene på første syklus. Kapittel 1, 6 og 7 tar opp målsettingen om at kandidaten skal ha kunnskap om den norske skole i lys av kristen tradisjon, pluralisme og fundamentalisme. Kapittel 4 dekker kunnskapsmålet som sier at kandidaten skal kjenne til sentrale religioner og livssyn i Norge og den betydningen de har for elevene. Dette kapitlet behandler sju religioner og en sekulær livssynstradisjon og legger særlig vekt på temaer som barn, unge og oppdragelse – og dermed også mangfold, 5

forord

praksis og etikk og møtet med skolen. Ferdighetsmålet om at kandidaten skal kunne begrunne, formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter, er tematisert i kapittel 2 sammen med skolens eget regelverk. Målsettingen om at kandidaten skal kunne ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre, tas opp i kapitlene 3 og 5. Den generelle kompetansen som kandidaten skal tilegne seg i første syklus i modulen for religion, livssyn og etikk, handler om å ha kunnskap om og kunne drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold. Denne kompetansen kan en finne stoff til å oppøve i hele boka, og ikke minst i arbeidet med oppgavene fra skolehverdagen og læreryrket. Vi vil særlig takke representanter for religionene og livssynene som vi har snakket med, og som har uttalt seg i boka. Ellers vil vi takke alle som har gitt innspill og synspunkter på tekstene våre – grunnskolelærere, kolleger på universitetet og studenter. En stor takk går også til vår dyktige og oppmuntrende forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdal. Kristiansand, mai 2018 Helje Kringlebotn Sødal, Hans Hodne, Pål Repstad og Inger Margrethe Tallaksen

ANDRE UTGAVE Boken er revidert slik at hele fagfornyelsen ligger til grunn. Nye tall og noe ny forskning er lagt til. Forfatterne

Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Religion og livssyn i Norge – skolens kontekst ................................................ 13 Pål Repstad og Helje Kringlebotn Sødal Hva er religion? ........................................................................................................ 15 Livssyn eller religion? .............................................................................................. 17 Livstolkning ............................................................................................................... 18 Oversikt over religioner og livssyn i Norge ......................................................... 19 Sekularisering og religiøs individualisering ......................................................... 23 Ikke bare sekularisering .......................................................................................... 27 Religion og medier ................................................................................................... 31 Religion og region .................................................................................................... 33 Religion, klasse og utdanning ................................................................................ 35 Religion og alder ...................................................................................................... 36 Religion og kjønn ...................................................................................................... 38 Kompleksitet ............................................................................................................. 39 Kapittel 2 Religion, livssyn og regelverk .............................................................................. 41 Helje Kringlebotn Sødal og Inger Margrethe Tallaksen Menneskerettigheter og trosfrihet ....................................................................... 41 Oppdragermandat ................................................................................................... 44 Barn og trosfrihet ..................................................................................................... 46 Opplæringsloven ..................................................................................................... 50 Fritaksparagrafen ..................................................................................................... 59 Overordnet del av læreplanen ............................................................................... 69 Avveininger og skjønn ............................................................................................. 73

INNHOLD

Kapittel 3 Lærerens møte med religions- og livssynsmangfoldet ................................. 75 Hans Hodne Strategier i møte med religion og livssyn blant elevene ................................... 76 Lærerens holdninger ............................................................................................... 79 Lærerens egen livstolkning .................................................................................... 95 «Kjøreregler» ............................................................................................................ 97 Kapittel 4 Religioner og livssyn i skolehverdagen ............................................................. 100 Helje Kringlebotn Sødal Mange typer mangfold ........................................................................................... 101 Diasporareligion ....................................................................................................... 103 Innenfra eller utenfra? ............................................................................................ 105 Livsmestring, religion og livssyn ........................................................................... 106 Kristendommen ........................................................................................................ 110 Helje Kringlebotn Sødal Kristendom i Norge ................................................................................................. 111 Kristne og skolen ..................................................................................................... 112 Historie ...................................................................................................................... 115 Skrifter ....................................................................................................................... 116 Tro ............................................................................................................................... 117 Etikk ............................................................................................................................ 118 Retninger ................................................................................................................... 120 Hverdag og fest ........................................................................................................ 125 Barn og unge ............................................................................................................. 132 Å komme i kontakt .................................................................................................. 133 Islam ........................................................................................................................... 134 Hans Hodne Retninger ................................................................................................................... 134 Islam i Norge ............................................................................................................ 135 Muslimer og skolen ................................................................................................. 137 Historie ...................................................................................................................... 144 Skrifter ....................................................................................................................... 144 Tro ............................................................................................................................... 146 Etikk ............................................................................................................................ 149 Hverdag og fest ........................................................................................................ 150

INNHOLD

Barn og unge ............................................................................................................. 157 Å komme i kontakt .................................................................................................. 159 Jødedommen ............................................................................................................. 160 Helje Kringlebotn Sødal Jødedom i Norge ...................................................................................................... 161 Jøder og skolen ......................................................................................................... 162 Historie ...................................................................................................................... 163 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 164 Tro ............................................................................................................................... 165 Etikk ............................................................................................................................ 166 Hverdag og fest ........................................................................................................ 167 Retninger ................................................................................................................... 175 Barn og unge ............................................................................................................. 176 Antisemittisme ........................................................................................................ 178 Å komme i kontakt .................................................................................................. 180 Hinduismen ............................................................................................................... 181 Hans Hodne Retninger ................................................................................................................... 181 Hinduisme i Norge ................................................................................................... 182 Hinduer og skolen .................................................................................................... 183 Historie ...................................................................................................................... 184 Skrifter ....................................................................................................................... 185 Tro ............................................................................................................................... 186 Etikk ............................................................................................................................ 189 Hverdag og fest ........................................................................................................ 190 Barn og unge ............................................................................................................. 194 Å komme i kontakt .................................................................................................. 195 Buddhismen ............................................................................................................... 196 Helje Kringlebotn Sødal Buddhisme i Norge .................................................................................................. 196 Buddhister og skolen ............................................................................................... 198 Historie ...................................................................................................................... 199 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 200 Tro ............................................................................................................................... 202 Etikk ............................................................................................................................ 204 Hverdag og fest ........................................................................................................ 205

INNHOLD

Retninger ................................................................................................................... 210 Barn og unge ............................................................................................................. 211 Å komme i kontakt .................................................................................................. 213 Sikhismen .................................................................................................................. 214 Inger Margrethe Tallaksen Sikhisme i Norge ...................................................................................................... 214 Sikher og skolen ....................................................................................................... 215 Historie ...................................................................................................................... 216 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 217 Tro ............................................................................................................................... 218 Etikk ............................................................................................................................ 219 Hverdag og fest ........................................................................................................ 221 Mangfold ................................................................................................................... 224 Barn og unge ............................................................................................................. 224 Å komme i kontakt .................................................................................................. 225 Jehovas vitner ........................................................................................................... 226 Helje Kringlebotn Sødal Jehovas vitner i Norge ............................................................................................. 227 Jehovas vitner og skolen ......................................................................................... 228 Historie ...................................................................................................................... 231 Skrifter ....................................................................................................................... 231 Tro ............................................................................................................................... 232 Etikk ............................................................................................................................ 233 Hverdag og fest ........................................................................................................ 237 Barn og unge ............................................................................................................. 243 Å komme i kontakt .................................................................................................. 244 Livssynshumanisme ................................................................................................. 245 Helje Kringlebotn Sødal Livssynshumanisme i Norge .................................................................................. 246 Livssynshumanister og skolen ............................................................................... 248 Historie ...................................................................................................................... 251 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 252 Standpunkter ............................................................................................................ 253 Etikk ............................................................................................................................ 256 Hverdag og fest ........................................................................................................ 257

INNHOLD

Barn og unge ............................................................................................................. 262 Å komme i kontakt .................................................................................................. 263 Uenighetsfellesskap ................................................................................................. 264 Helje Kringlebotn Sødal Kapittel 5 Skolemiljø, kultur og livssyn ................................................................................ 267 Helje Kringlebotn Sødal Religion i årshjulet ................................................................................................... 268 Høytidsmarkering og skolen .................................................................................. 269 Skolegudstjenester .................................................................................................. 272 Når noen dør ............................................................................................................. 276 Sanger med religiøst innhold ................................................................................. 280 Religiøse symboler .................................................................................................. 284 Lokaler til livssynsutøvelse ..................................................................................... 286 Informasjon om livssynsaktiviteter ...................................................................... 290 Viktige vurderinger .................................................................................................. 292 Kapittel 6 Religion og norsk skole, før og nå ....................................................................... 294 Helje Kringlebotn Sødal De lange linjene ........................................................................................................ 294 Før 1800: Kirkelig undervisningsmonopol .......................................................... 295 1800-tallet: Kirkeskolen møter moderniteten .................................................... 298 1900-tallet: Økende sekularisering og pluralisering ......................................... 304 Etter tusenårsskiftet: Mangfoldsskolen ............................................................... 312 Friskoler, sekularisering og menneskerettigheter .............................................. 313 Før og nå .................................................................................................................... 318 Kapittel 7 Religion, fundamentalisme og radikalisering – utfordringer for skolen .... 320 Helje Kringlebotn Sødal Fundamentalisme – flertydighet og definisjon ................................................... 321 Begrepshistorie ........................................................................................................ 323 Former for fundamentalisme ................................................................................. 324 Radikalisering – flertydighet og definisjon .......................................................... 325 Radikalisering og ekstremisme i skolen ............................................................... 327

INNHOLD

Prosesser, typer og kjennetegn ............................................................................. 329 Forebygging og ressurser ....................................................................................... 334 Jeg er bekymret, hva gjĂ¸r jeg nĂĽ? .......................................................................... 337 Litteratur .................................................................................................................. 338 Stikkordregister ...................................................................................................... 351

Kapittel 1

Religion og livssyn i Norge – skolens kontekst Pål Repstad og Helje Kringlebotn Sødal

Som lærer vil du ofte stå overfor elever med forskjellig bakgrunn – for eksempel muslimer, buddhister, kristne og mange som ikke ser på seg selv som religiøse. Noen av de eldste elevene har gjort seg opp selvstendige meninger og tatt standpunkt for eller imot en religion eller et livssyn. De kan ha sluttet seg til det familien står for, eller de kan være i opposisjon til det de hører om religion hjemme. Mange av de yngste elevene er preget av foreldrenes livssyn uten å ha tenkt så mye over dette selv. Uavhengig av alder vil de som kommer fra religiøst aktive hjem, statistisk sett være i mindretall i skolen. Det betyr også at religion og religiøsitet vil virke fremmed for mange i skolesamfunnet. Statistisk er flertallet av elevene (og lærerne) sjelden eller aldri med på religiøse aktiviteter hjemme eller i en menighet, de er lite fortrolige med religiøse ritualer, og de kjenner seg kanskje heller ikke så godt igjen i noen av de store verdensreligionene. Samtidig er det slik at religion og livssyn kommer inn i skolen på flere måter gjennom elever og foresatte. For det mindretallet som aktivt utøver tro hjemme i hverdagen og sammen med andre i et religiøst fellesskap, er dette ikke bare en viktig del av livet, men den aller viktigste. Dette kan få konsekvenser for skolen. Selv om det er store geografiske variasjoner, er det på mange skoler ikke selvsagt at alle elevene kan spise hva som helst, gå med hvilke som helst klær, eller delta i hvilken som helst aktivitet på skolen – av livssynsmessige årsaker. Som følge av økt mangfold er religion 13

pål repstad og helje kringlebotn sødal

og livssyn på noen måter blitt et mer sentralt tema i skole og samfunn enn før, også blant barn og unge. Alle lærere trenger kunnskap om religioner og livssyn for å kunne realisere skolens formål og verdier, og for å kunne møte elever og foresatte med ulik livssynsbakgrunn med respekt, inkludering og tillit. Skolens formål er blant annet knyttet til verdier fra religiøse og livssynsmessige tradisjoner. Kristen og humanistisk arv og menneskerettighetene er nevnt spesielt (opplæringsloven § 1-1). Opplæringen skal ifølge samme paragraf skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Foreldresamarbeid om livssynsspørsmål er selvsagt inkludert i dette, og for noen foreldre er slike spørsmål viktigere enn alle andre spørsmål. Opplæringsloven pålegger skolen å møte elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger med respekt (§ 2-3a). I samsvar med dette understreker den overordnede delen av læreplanen skolens ansvar for å ivareta og inkludere alle elever uavhengig av kulturell og livssynsmessig bakgrunn. Skolen har spesielle muligheter for å samhandle og skape respekt på tvers av ulikheter, og for å bygge ned fordommer og fiendebilder. Her møtes elever og lærere som tenker og tror forskjellig, og som skal arbeide for å realisere felles mål. På fritiden velger vi venner, i skolen blir elevene satt sammen av andre. I media møter vi religiøse grupper, i skolen møter vi individer som er religiøse eller ikke-religiøse. De gir tro og livssyn et ansikt. Denne boken formidler kunnskap som forbereder lærere på å ivareta livssynsmangfoldet i samarbeid med elever og foreldre. Vi gir også konkretiseringer og oppgaver som kan gi hjelp til å oppøve ferdigheter i å drøfte valg, begrunnelser og konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av livssynsmangfold. Første kapittel omhandler livssynssituasjonen i Norge nå. Sentrale begreper blir definert, men vi starter med to eksempler som kan vise hvordan religion og livssyn kommer på agendaen i skolehverdagen. I slike situasjoner trenger alle lærere religions- og livssynskunnskap: En barneskole i Stavanger ønsket å arrangere en inkluderende juleavslutning og utløste en heftig mediedebatt om julemarkering med måten de la opp markeringen på: Ordet juleavslutning ble byttet ut med desembersamling, ordene jul og nisse ble byttet ut med såkalte nøytrale ord i de tradisjonelle julesangene, og

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

elevene ble anbefalt å nynne «Deilig er jorden» istedenfor å synge den religiøse teksten. «Noen som ikke ønsker julebudskapet, ville oppfatte det som støtende at ordet jul inngår», uttalte rektor i en pressemelding (NTB 15.12.2016). På en barneskole i Narvik reagerte foreldre med læstadiansk bakgrunn mot en skoleopptreden med innslag av dans. Noen av elevene fra de læstadianske familiene hadde fritak for alle former for dans, andre bare for pardans. Disse elevene utgjorde knapt 19 prosent av skolens elever (Nordlys 4.2.2011). (Læstadianerne tilhører en konservativ, kristen kultur- og vekkelsesbevegelse som særlig er utbredt på Nordkalotten, se s. 121.)

Oppgaver Ta utgangspunkt i eksemplene ovenfor. 1. Hvordan vurderer dere Stavanger-skolens opplegg? Legg vekt på begrunnelser og drøfting av alternativer. 2. Hvordan ville dere ha arbeidet med læreplanens kompetansemål om dans i kroppsøving på en barneskole med mange elever fra læstadianske familier? 3. På ungdomstrinnet skal elevene ifølge læreplanen trene på og utøve danser fra ungdomskulturer, og de skal sammen skape enkle dansekomposisjoner. Hvordan ville dere ha lagt opp undervisningen om dette kompetansemålet hvis det var læstadianske elever eller elever med annen religiøs bakgrunn som var imot slike former for dans i klassen?

Hva er religion? Selv om mennesker til alle tider har diskutert religiøse spørsmål, er fagfolk uenige om hva religion er, og hvordan det bør defineres. Noen knytter religion til et trosinnhold og slår for eksempel fast at religion er tro på en eller flere guder, eller mer åpent, å tro på noe transcendent. Å transcendere betyr å overskride eller gå ut over. Religionen går ut over det menneskene kan erfare med sansene og gripe med fornuften. Andre definisjoner handler om hvordan religion fungerer. De sier for eksempel at religion er det som gir livet mening, gir trygghet eller hjelp til livsmestring, kanskje særlig i møte 15

pål repstad og helje kringlebotn sødal

med vanskelige utfordringer som lidelse eller død. Enkelt sagt handler noen definisjoner om hva religion er (substansielle definisjoner), andre om hva religion gjør (funksjonelle definisjoner). Når religion defineres substansielt som tro på noe transcendent, ligger vekten på trosinnholdet og det kognitive, men dette passer dårlig på noen religioner og kan bli for snevert. Religiøse forestillinger gjennomsyrer hele tilværelsen for mange, og praktiske anliggender som klær og mat kan være religiøst bestemt. Religion er altså mer enn et spørsmål om det er en eller flere guder, og hvordan menneskene bør behandle dem. Når religion defineres funksjonelt, ligger vekten på det religion gjør eller bidrar til. Dette kan lett bli for vidt, slik at det er vanskelig å trekke grensene for hva som er religiøst. Et sekulært (verdslig) livssyn eller en sterk fotballinteresse kan gi livet mening, men er det dermed religion? En så vid definisjon passer dårlig med hvordan vi bruker begrepet religion i dagligtalen og i forbindelse med skolen. Ingen definisjon er perfekt, og i denne boken har vi valgt en substansiell, men nokså vid definisjon: «Religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener» (Gilhus og Mikaelsson 2007: 10). Kommunikasjon omfatter både tro, fortellinger, etikk, praksis, symboler og andre materielle uttrykk. Overnaturlige vesener kan være guder, men også upersonlige makter og krefter fra en virkelighet som vitenskapen ikke kan verifisere. Annerledes sagt refererer religion i denne boken til tro på makter og ordninger som overskrider den sansbare virkeligheten, og som menneskene kjenner seg bundet til og forpliktet på å innrette livet etter (jf. Eidhamar 2004a: 12). Religioner er sammensatte størrelser, og noen religionsforskere beskriver dem med fire grunnleggende kjennetegn: Religion handler om tilslutning til et fellesskap og til en tro/lære, om å la denne troen få betydning for handlinger, og om å ha opplevelser (Kværne 2016). Religionen har også materielle uttrykk som hellige hus og steder, kunst, mat og klær. De religiøse fortellingene er ikke minst relevant for skolen.1 Religionene legger forskjellig vekt på de momentene vi nå har nevnt, men alle vil i større eller mindre grad være representert. I norsk sammenheng betyr de religiøse fellesskapene statistisk mindre enn før for mange som står tilsluttet kristne

Jf. N. Smarts sju dimensjoner (Smart 1985).

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

trossamfunn, og forskere snakker om religiøs individualisering som gir seg utslag i mindre kirkegang. Mange mener at det er mulig å være en god kristen uten å gå til kirke eller på religiøse møter. Samtidig er fellesskap veldig viktig for andre: Det er nesten utenkelig at et Jehovas vitne ikke vil bry seg om å gå i Rikets sal, eller at en praktiserende katolikk aldri vil gå til messe (gudstjeneste). Lærere kan ha nytte av å kjenne til disse trekkene ved religion for å forstå det sammensatte i religionene og variasjonen innenfor og mellom dem, og for å kunne snakke om religion på en mer presis måte. Elevene vil på sin side ha forskjellige forutsetninger for å forholde seg til dem. Dette vil være avhengig av alder og modenhet, og om hvordan elevene har møtt religion. Mens alle uavhengig av alder kan være med i et fellesskap og gjøre erfaringer der, er det læremessige mer krevende for de yngste elevene som ofte er mer opptatt av det narrative, religionenes fortellinger, enn av spørsmål om hva som er rett lære. Kunnskap om hva religion er, har en plass i skolen og KRLE-faget, men elevene skal ikke utføre ritualer, og klassen er ikke et trosfellesskap der elevene gjør religiøse erfaringer.

Livssyn eller religion? Livssyn er et nyere begrep enn religion, men begge dreier seg om meningssøking. Religioner og livssyn svarer på mange av de samme spørsmålene, men religion er mest omfattende. Livssynene handler om virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk, som ofte kalles livssynskomponentene. Et livssyn svarer på hva som er virkelig, hva et menneske er, og hvordan det bør leve. Det gjør også religionene, men de retter seg mot flere sider ved livet slik de sju dimensjonene ovenfor viste. Livssyn svarer på spørsmål om livssynskomponentene uten å gi transcendente forklaringer og begrunnelser. De har en tydelig kognitiv orientering og er gjerne mer individuelt enn kollektivt orienterte. Religionene svarer på spørsmål om livssynskomponentene med henvisninger til både det menneskelige erfaringsområdet og til forhold som går ut over det, og de har gjerne en sterkere fellesskapstendens enn sekulære livssyn. Derfor er det ofte hensiktsmessig å skille mellom sekulære (verdslige, ikke-religiøse) livssyn på den ene siden og religioner på den andre siden. I denne boken skiller vi 17

pål repstad og helje kringlebotn sødal

mellom religioner og livssyn når det er hensiktsmessig å fremheve forskjeller mellom dem. Ellers brukes livssyn som en samlebetegnelse for sekulære livssyn og religioner.

Livstolkning Livstolkning er et enda nyere beslektet begrep, men er ikke er knyttet til ett bestemt livssyn. Betydningen ligger i selve ordet, livstolkning handler om å tolke livet, finne mening og forstå erfaringer. Begrepet forutsetter at mennesket er opptatt av livsspørsmål, det vil si spørsmål om grunnleggende vilkår for mennesket og tilværelsen. De kan dreie seg om liv og død, ansvar og skyld, lidelse, kjærlighet, redsel, trygghet, ensomhet og fellesskap, sannhet og så videre. Denne boken bygger på en slik forutsetning, og vi mener at livstolkning er et fellesmenneskelig anliggende. Alle har en livstolkning, uavhengig av livssynstilhørighet, men religioner og livssyn er meningssammenhenger som livstolkningen ofte foregår innenfor. Livstolkning er en prosess som starter tidlig, og som ingen blir ferdig med. Elevene er kommet et stykke på vei med livstolkningen sin. De foresatte og lærerne har flere erfaringer, noe som virker inn på livstolkningen deres. Når mennesker gjør nye erfaringer, tilegner seg ny kunnskap og utvikler nye relasjoner, kan innholdet i livstolkningen bli justert eller korrigert. Livstolkningen kan være mer eller mindre systematisk, mer eller mindre gjennomtenkt, og følgelig mer eller mindre åpen for endring. Hvis noen forlater et livssyn til fordel for et annet, skjer det et brudd i livstolkningen. En hindu som blir humanetiker, skifter for eksempel ut den meningssammenhengen livstolkningen skjer innenfor. Mange forblir innenfor det samme livssynet livet ut, men justerer og nyanserer svar på livsspørsmålene. Når skolen bygger på visse verdier og formidler kunnskap om flere livssyn, er den med på å gi elevene «input» til livstolkningsprosessen. Samtidig er det foreldrene som har rett til å bestemme over barnas livssynsmessige oppdragelse frem til den religiøse myndighetsalderen som i Norge er 15 år. Skolen skal ikke fremme livstolkning knyttet til ett livssyn slik den skulle tidligere. Da sa loven at skolen skulle være med på å gi elevene «en kristen oppdragelse» (se videre kapittel 2). 18

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

Oppgave Hvordan kan elevenes tro og livstolkning komme til uttrykk på skolen?

Oversikt over religioner og livssyn i Norge Historisk har én religion vært så godt som enerådende i Norge: først norrøn religion, så katolsk kristendom og til sist luthersk kristendom. I nordområdene dominerte tradisjonell samisk religion frem til 1700-tallet da lutherske misjonærer gradvis kristnet Sameland. Det har selvsagt vært lokale variasjoner og andre forskjeller innen den hegemoniske religionen, men Norge kunne uansett regnes som et homogent eller enhetlig land religiøst sett. Den første formen for religiøst mangfold i stort omfang oppsto på midten av 1800-tallet og skjedde på to plan innenfor kristendommen. For det første etablerte flere frikirker seg da, og for det andre vokste det omtrent samtidig frem sterke lekmannsbevegelser innenfor statskirken. En annen form for religiøst mangfold oppsto da det ble lovlig for flere enn kristne å etablere menigheter, og representanter fra flere religioner kom til landet i så stort antall at de hadde kapasitet til å starte egne menigheter. Først ute var jødene som stiftet Det Mosaiske Trossamfund i Oslo på slutten av 1800-tallet. Denne formen for religiøs pluralisme fikk likevel først stor utbredelse fra omkring 1970 da innvandringen fra land utenfor Vesten skjøt fart. Etter dette etablerte flere verdensreligioner seg, særlig i Oslo og andre store byer. Norge fikk sitt første sekulære livssynssamfunn, Human-Etisk Forbund, i 1956. Utviklingen frem mot dagens livssynspluralistiske samfunn har gått raskt og har fått store konsekvenser for samfunnet og dermed også for skolen. Den har gått fra å være en kristen institusjon til å bli en mangfoldsskole, slik kapittel 6 viser. En egen paragraf om religionsfrihet ble tatt inn i Grunnloven i 1964. Få år senere fikk registrerte religions- og livssynssamfunn lovfestet rett til økonomisk støtte fra staten omtrent på linje med Den norske kirke. Kombinert med muligheten for å gi skattefrie gaver inntil et visst beløp er dette en ordning som viser at staten støtter og verdsetter forskjellige former for livssynsvirksomhet. Skolens verdigrunnlag reflekterer det samme. 19

pål repstad og helje kringlebotn sødal

Mer enn 18 prosent i Norge er innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og for tiden er det innvandrerne som står for nesten hele befolkningsveksten. Innvandringen påvirker også religionssituasjonen, men det er en feilslutning å tro at nesten alle som kommer hit, er muslimer slik mediebildet av og til kan gi inntrykk av. Innvandrerne har en sammensatt livssynsbakgrunn. Omkring halvparten kommer fra land der kristendommen er majoritetsreligion. Enkelte av dem er aktive kristne, andre er sekulariserte. Polakkene, som utgjør den største innvandrergruppen til Norge, er vanligvis katolikker. Mange innvandrere fra Afrika og Asia er muslimer, noen er kristne eller tilhører andre religioner. Sammenlignet med de europeiske innvandrerne er færre innvandrere fra disse verdensdelene sekulariserte. Lærere bør tenke nyansert om livssynsbakgrunnen til elever med innvandrerbakgrunn. Den vil være mangfoldig. Det er heller ikke mulig å slutte fra geografi til religion. I land med en sterk majoritetsreligion er det også religiøse minoriteter. Syrerne har for eksempel utgjort en stor innvandrergruppe siden borgerkrigen startet i 2011. De fleste syrere er sunnimuslimer, men noen syriske flyktninger tilhører andre religioner, deriblant kristendommen. Kristendommen er fremdeles den store majoritetsreligionen i Norge. Mer enn tre av fire nordmenn er medlemmer i et kristent trossamfunn. Knapt 70 prosent av befolkningen står tilsluttet Den norske kirke, og noe under 7 prosent er medlemmer i andre kristne trossamfunn. Over 5 prosent av befolkningen er tilsluttet andre religioner enn kristendommen eller et sekulært livssyn. Sistnevnte teller ca. 1,8 prosent. Andelen av befolkningen som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn har økt, og utgjør nå omkring 16 prosent.2

Tall fra Prop. 130L (2018–2019). Lov om tros- og livssynssamfunn, kap. 3, www.regjeringen.no, lest 23.3.20.

kapittel 1: religion og livssyn i norge â&#x20AC;&#x201C; skolens kontekst

Kristendom

Uten medlemskap

Andre religioner enn kristendommen

SekulĂŚre livssyn

Figur 1.1 Gruppeinndeling etter medlemskap.

pål repstad og helje kringlebotn sødal

Figur 1.2 gir en noe mer detaljert oversikt over det kristne mangfoldet og viser trossamfunn utenfor Den norske kirke som har mer enn 3000 medlemmer. Det er særlig Den romersk-katolske kirke og Den ortodokse kirke som har vokst de siste årene på grunn av innvandring. Samtidig er det mange kristne innvandrere som ikke registrerer seg. Dermed er antall nordmenn med kristen bakgrunn i Norge, ikke minst katolsk, i realiteten høyere enn figuren viser.

nig

het er

rge

No ni

tod istk irke

Pin se

r itne

org e

Jeh ova sv

nsk irke

am Mis jo

tist s

rsk e

bap

rke De

t no

ke k i

fun

n fun sam

kirk e lske

ers

k-lu th

me De

t ev ang elis

n ro

kat o

rsk -

rto

dok se k

irke

Chu rch

tian

no De

Bru n

sta

dC hris

the rsk e

Frik i

ling er

nE van gel is

k Lu

rsa m

net

ke f o

mfu n tsa

eva nge lis

ntis frie

Ad ve

rke

170 000 160 000 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0

Figur 1.2 Tilhørighet i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke som har mer enn 3000 medlemmer (SSB 2020), og som ikke er en luthersk kirke fra andre nordiske land.