Kapittel 1
økonomiske verdiene i konsernet, må konsernet presenteres som en økonomisk enhet. Regnskapsloven har derfor regler om at regnskapspliktige som har kontroll over en annen juridisk enhet, må utarbeide et konsernregnskap4.
1.5.2
Ulike regnskapsspråk
I Norge er det to regnskapsspråk: IFRS (International Financial Reporting Standards) og GRS (god regnskapsskikk). De virksomhetene som utarbeider regnskap etter GRS, følger regnskapsloven og den rettslige standarden god regnskapsskikk, som er gitt et nærmere definert innhold gjennom de norske regnskapsstandardene utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS). De foretakene som følger IFRS, har fortsatt regnskapsplikt etter regnskapsloven, men følger IFRS- og IAS-standardene utarbeidet av den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB (International Accounting Standards Board). Figur 1.4 gir en oversikt over regnskapsreguleringen. Figur 1.4 Oversikt over regnskapsreguleringen
Børsnoterte foretak
Benytter
e ytt ben n Ka Andre foretak
Benytter Sm åf ore tak ka nb en ytt e
IFRS • IFRS • IAS
IASB Rammen
GRS • Rskl • GRS
NRS rskl
GRS for små foretak • Rskl • NRS 8
Regnskapsloven tar utgangspunkt i de vi omtaler som øvrige foretak. Dette er foretak som verken er definert som store etter rskl. § 1-5 (børsnoterte foretak eller allmennaksjeselskaper) eller små etter rskl. § 1-6. Øvrige foretak følger hovedreglene i regnskapsloven så sant de ikke utarbeider regnskap etter IFRS eller forenklet IFRS. For store foretak er det enkelte tilleggskrav når det gjelder årsberetning (redegjørelse for samfunnsansvar) og noter. Disse tilleggskravene 4
Her finnes det noen unntak blant annet for små foretak og for morselskap som selv er datterselskap i et konsern (underkonsern).
34
00 105056 GRMAT Regnskapsteori 150101.indb 34
22.01.15 14.21