Andy Hargreaves og Michael T. O’Connor
Profesjonalitet gjennom samarbeid
Når undervisning i samarbeid gir læring for alle Oversatt av Ingvill Christina Goveia
Omtaler av Profesjonalitet gjennom samarbeid Profesjonalitet gjennom samarbeid er både tilgjengelig og dyp – og gir oss realistiske, kreative design for å satse på varig samarbeid. Dette er en bok som tiltrekker seg oppmerksomhet fra lærere, skoleledere og beslutningstakere over hele verden. Michael Fullan, professor emeritus ved OISE/University of Toronto I mange land er nådeløs konkurranse – mellom elever, lærere, skoler og skoledistrikter – den foretrukne politiske strategien for å heve standarden innenfor utdanning. Som oftest fungerer det ikke. Det finnes en bedre måte å gjøre det på – gjennom samarbeid. Mennesker er svært sosiale vesener, og mye av det vi kan oppnå og oppnår, er resultater av vår evne til å samarbeide. I denne utdypende og svært praktiske boken viser forfatterne hvorfor og hvordan samarbeid er den virkelige endringsdriveren innenfor utdanning for både elevene, lærerne og skolene våre. Sir Ken Robinson, lærer, skribent i New York Times og forfatter av bestselgeren You, Your Child, and School Profesjonalitet gjennom samarbeid er et imponerende bidrag til undervisning og skoleutvikling ved å understreke hvor viktig det er å investere i sosial kapital. Med utgangspunkt i sine mange erfaringer og levende casestudier
5
omtaler av profesjonalitet gjennom samarbeid
fra hele verden fremmer forfatterne profesjonalitet gjennom samarbeid som det neste store steget i den verdensomspennende bevegelsen for skoleutvikling. Dette er en meget velskrevet bok som må leses av lærere, ledere, beslutningstakere og alle som ønsker å lære seg profesjonelt samarbeid. Pasi Sahlberg, professor ved Gonski Institute for Education, UNSW Sydney, Australia Jeg anbefaler sterkt Profesjonalitet gjennom samarbeid for beslutningstakere innenfor utdanning, skoleledere og lærere. Den stimulerer til refleksjon over hvordan man kan styrke undervisningsprofesjonen i en tid med nye trusler fra teknologi, lærerfrafall og begrenset ansvarlighet. Boken kombinerer en lesbar stil med håndgripelige casestudier og klare anbefalinger for hva som bør gjøres nå for å bidra til en god fremtid for den viktigste av alle profesjoner – samarbeid, frihet under ansvar og en smidighet til å takle en tid med endringer vi aldri har sett før. Lord Jim Knight, tidligere utdanningsminister og skolesjef, Times Education Supplement, Storbritannia. Denne herlige boken innledes med å indikere at det sentrale spørsmålet ikke er om lærere kan gjøre en betydelig forskjell for elevenes trivsel, velvære og ferdigheter og for samfunnet der de bor, men om vi er villige til å gjøre det. Arbeidet vårt som lærere kan ikke vente; hvert minutt teller for skolebarna våre. Denne boken er en sterk påminnelse om at det å bli bedre er noe vi gjør sammen. Rebecca Holcombe, tidligere utdanningssekretær i Vermont, Canada Hargreaves og O’Connor har skrevet en helt spesiell bok som forklarer, utdyper og lærer oss hvordan vi kan endre undervisning og læring i skolen. I denne boken får vi kunnskap om hvordan mennesker samarbeider i fem ulike kontekster og kulturer over hele verden. Og til slutt forstår vi de viktige stegene mot å utvikle positiv, troverdig, gjennomtenkt og varig profesjonalitet gjennom samarbeid og alle de viktige detaljene som følger med. Ann Lieberman, seniorlærer ved Stanford University, California
6
Innhold Omtaler av Profesjonalitet gjennom samarbeid..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over forkortelser og akronymer. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om forfatterne. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk forord. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5 11 13 19 21 23
Del 1 UTVIKLING OG UTFORMING AV PROFESJONALITET GJENNOM SAMARBEID...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
27
Kapittel 1 Grunnlaget for profesjonalitet gjennom samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . . Fra profesjonelt samarbeid til profesjonalitet gjennom samarbeid. . . Utforming av profesjonalitet gjennom samarbeid. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonalitet gjennom samarbeid – kultur og kontekst.. . . . . . . . . . . . . Bevegelse mot profesjonalitet gjennom samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å få det til å skje. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29 29 31 34 35 35
Kapittel 2 Vi beveger oss mot profesjonalitet gjennom samarbeid.. . . . . . . . . . . Utvikling av profesjonalitet gjennom samarbeid...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utforming av samarbeid.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37 37 42 46
7
innhold
Kapittel 3 Åpent klasserom og lesson study............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisning i åpent klasserom. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakemeldinger i åpent klasserom. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegging for åpne klasserom.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesson study. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire faktorer som påvirker profesjonalitet gjennom samarbeid.. . . . . . 1. Før. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Samtidig...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Videre – utenfor skolen................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. I tillegg........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
48 49 52 55 58 60 61 62 66 67 69 70
Kapittel 4 Samarbeidsnettverk for læreplanutvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid i utkantstrøk. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faggruppesamarbeid............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokus på engasjement. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faggruppen for engelsklærere.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverksdesign..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverksprinsipper. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverksteknologi................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72 72 74 75 77 81 81 84 85 87
Kapittel 5 Samarbeidslæring og samarbeid.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsistens i samarbeidet.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidskontekst............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Før. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Samtidig...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. I tillegg........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Videre – utenfor skolen. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
89 90 93 94 95 97 99 99 99
8
innhold
Kapittel 6 Pedagogisk endring gjennom samarbeid............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Escuela Nuevas visjon....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring ved Escuela Nueva. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Escuela Nuevas lærere...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvirkning. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Design. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
101 102 103 107 111 112 115 117
Kapittel 7 Profesjonelle læringsfellesskap.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første generasjon............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre generasjon.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra andre til tredje generasjon............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det provinsielle systemet. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undersøkende samarbeid i Ontario...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
119 119 120 121 130 131 133 134
DEL II Å UTVIKLE DYPERE PROFESJONALITET GJENNOM SAMARBEID. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 8 Ti prinsipper for profesjonalitet gjennom samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . Kollektiv autonomi.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektiv effektivitet. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undersøkende samarbeid (CI)............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektivt ansvar. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektivt initiativ. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjensidig dialog.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid i fellesskap. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles mening og formål. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med elever.. .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helhetstenkning for alle. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
141 141 143 144 145 146 147 148 149 150 151 151 152
9
innhold
Kapittel 9 De fire faktorene i profesjonalitet gjennom samarbeid. . . . . . . . . . . . . . Før. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtidig. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I tillegg. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre – utenfor skolen. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gå fra profesjonelt samarbeid til profesjonalitet gjennom samarbeid. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
154 154 156 156 157 158 158 159
DEL III PROFESJONALITET GJENNOM SAMARBEID I PRAKSIS.. . . . . . . . . 161 Kapittel 10 Profesjonalitet gjennom samarbeid i praksis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva bør vi slutte med?............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva bør vi fortsette med?......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva bør vi begynne med?........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen ord til slutt. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
163 163 167 169 173 174
Liste over forkortelser og akronymer CBC CI CMO EQAO FNMI
– – – – –
NW RISE – OECD – PACT PISA PLF SRL TIMMS UNESCO
– – – – – –
Canadian Broadcasting Corporation collaborative inquiry (undersøkende samarbeid) Charter Management Organization Education Quality and Accountability Office i Ontario First Nations (opprinnelige stammer), métiser og inuitter Northwest Rural Innovation and Student Engagement Organisation for Economic Co-operation and Development Providence Alliance for Catholic Teachers Program for International Student Assessment profesjonelle læringsfellesskap selvregulert læring Third International Maths and Science Studies United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization
11
Forord Denne boken handler om hvordan lærere og andre fagpersoner innenfor utdanning kan samarbeide, og om måten de gjør det på. Sammen med ulike kollegaer har jeg studert og støttet samarbeid mellom lærere over en periode på 30 år. Vi har sett på om og hvorfor barneskolelærere bruker tiden sin utenfor klasserommene, både individuelt og til samarbeid. Vi har analysert hvordan lærere på videregående har en tendens til å samarbeide i separate undergrupper, ofte avgrenset av fagområdene deres. Vi har undersøkt hvilke faktorer som utløser positive og negative følelser i lærernes relasjoner med kollegaene sine. Vi har studert og bidratt til å utforme og utvikle lærernettverk i Canada, Storbritannia og USA. Vi har undersøkt hvordan skoledistrikter kan hjelpe hverandre i sin felles innsats for forbedring. Vi har også etablert et samarbeid mellom utdanningsministre og profesjonelle skoleledere i ni land, som kan fungere som kritiske venner for hverandre mens de gjør sitt beste for å skape større likeverd og inkludering for alle elevene sine. Jeg vet altså mye om samarbeid mellom lærere og om hvordan man utvikler samarbeid i praksis. Det var i hvert fall det jeg trodde da det dukket opp en mulighet via WISE Foundation til å gjennomføre et ettårig forskningsprosjekt i forbindelse med noen aspekter ved skoleutvikling. Siden jeg allerede visste så mye om dette, tenkte jeg at min kollega Michael O’Connor og undertegnede rett og slett kunne bruke noen av rammeverkene vi allerede hadde utviklet, og
13
forord
beskrive dem praktisk med et knippe internasjonale casestudier. Vi kunne ta den eksisterende kunnskapen vår og ta den i bruk i mange forskjellige systemer. Så feil kunne vi altså ta! Vi oppdaget for eksempel hvor forskjellig samarbeid kan være, avhengig av hvilket land eller hvilken kultur man befinner seg i. På bakgrunn av erfaringen jeg hadde med å flytte fra England til Canada i 1987, burde jeg ha visst dette. Som ung akademiker i England på den tiden hadde jeg blitt vant til at flere av seniorkollegaene mine sa at ideene mine ikke ville fungere eller få økonomisk støtte. Jeg levde mitt profesjonelle liv med å føle at jeg måtte argumentere for og forsvare alt for å ha en mulighet til å få aksept for noe i det hele tatt. Så snart jeg kom til Canada, responderte imidlertid kollegaene mine på universitetet og i skolesystemene på ideene og forslagene mine med å spørre meg hvordan de kunne støtte dem. De inviterte meg til nettverk, samarbeidsgrupper og andre former for samarbeid. De fleste av ideene mine (som nå var ideene våre) ble akseptert, og plutselig innså jeg at jeg hadde mye mer arbeid å gjøre! Etter et års tid slo det meg at jeg på noen måter hadde forandret meg. Da jeg underviste eller foreleste i England, hadde jeg hatt et engasjert, men ganske brått og ujevnt kroppsspråk – omtrent som hos tidligere statsminister Tony Blair. I Canada forandret imidlertid kroppsspråket mitt seg, og uten at jeg egentlig tenkte over det, begynte jeg å gjøre mykere, inviterende bevegelser med hendene. På en god måte kan samarbeid virkelig krype innunder huden på en person – og akkurat hvordan det skjer, varierer fra kultur til kultur. Dette er noe vi bør ha i bakhodet når vi vurderer hvordan vi kan ta et interessant design for lærersamarbeid – for eksempel det såkalte lesson study fra Asia eller profesjonelle læringsfellesskap (PLF) fra USA – i bruk i en annen kultur et annet sted. Noe annet vi har lært ved å studere forskjellige eksempler på samarbeid, er hvordan måten mennesker samarbeider på, også endrer
14
forord
seg over tid. De utvikler mer presise metoder, blir mer integrert i dypere profesjonelle relasjoner og mer vidtrekkende gjennom praksis i hverdagen. På sitt beste blir samarbeidet mer formelt og mer uformelt, mer presist og mer gjennomgripende. Ut fra eksemplene vi har studert, og litteraturen vi har lest for å finne informasjon, tror vi at profesjonelt samarbeid har utviklet seg gjennom fem evolusjonære stadier. Etter en lang periode der undervisningskulturen var preget av individualisme, og der profesjonelt samarbeid stort sett var fraværende, har det vært fire påfølgende stadier: Utvikling: Profesjonelt samarbeid er et alternativ til individualisme. Forskning viser at profesjonelt samarbeid har en positiv virkning på elevenes læring og prestasjoner. 2. Tvil: Noen former for profesjonelt samarbeid har vist seg å være for svake ved at man har altfor stor tiltro til prat fremfor handling. Andre former (kjent som falsk eller påtvunget kollegialitet) er for påtvunget når de blir benyttet for å implementere ovenfraog-ned-mandater. 3. Design: Spesifikke modeller for profesjonelt samarbeid blir utviklet i form av profesjonelle læringsfellesskap (PLF), datateam, samarbeidende aksjonsforskning og så videre. 4. Endring: Profesjonelt samarbeid går over til dypere former for profesjonalitet gjennom samarbeid som er mer presise når det gjelder strukturer og metoder, som er mer gjennomtrengende i alle aspekter ved lærernes praksis fremfor å ta form som ekstra møter, og som er mer forankret i positive og tillitsfulle relasjoner mellom menneskene som er involvert. 1.
En avgjørende faktor i effektivt samarbeid er en spesiell kombinasjon av stolthet og ydmykhet. Stolthet handler om å anerkjenne sin egen ekspertkunnskap og ikke være tilbakeholden med å innrømme det og tilby den. Det å holde sin egen ekspertkunnskap tilbake på grunn av høflighet, eller fordi man ikke vil gjøre noen opprørt ved
15
forord
å virke brautende eller narsissistisk, er falsk ydmykhet; det holder dyrebar kunnskap og innsikt tilbake fra kollegaer og alle de barna de arbeider for. Ekte ydmykhet handler om å anerkjenne at selv om vi har viktige ting å bidra med som fagpersoner, er det ingen av oss som vet alt. Ekte ydmykhet setter kollegaer i stand til å samle alles ideer og innsikt – sine egne biter av ufullkommen og ufullstendig kunnskap – for å prøve å løse mysteriene med hvordan man kan hjelpe barn med å lære og utvikle seg. Det setter ledere i stand til å dele og fordele sitt lederarbeid og til å frigjøre andres kunnskap og ekspertise. Det å erkjenne at vi i starten ikke alltid vet hva en sak dreier seg om, er del av vår profesjonalitet. Det å undersøke saken sammen og handle ut fra dette er essensen i profesjonalitet gjennom samarbeid. Det ville vært feil av oss å si at vi ikke visste mye om profesjonelt samarbeid før vi satte i gang dette prosjektet og skrev denne rapporten. Etter tre tiårs erfaring med samarbeid og med å studere det visste vi ganske mye. Men vi visste ikke alt, og etter en stund innså vi at vi visste langt mindre enn vi trodde at vi gjorde. Vi har lært å anerkjenne hvordan mange aspekter ved samarbeid varierer på tvers av kulturer og systemer. Vi har lært at det mange steder vokser og utvikler seg til dypere former for det vi kaller profesjonelt samarbeid. Vi har lært mye av hverandre som forskerkollegaer, og vi innser også hvor mye vi skylder alle som har arbeidet innen fagfeltet, som startet med Willard Waller og hans bok The Sociology of Teaching fra 1932. Hans arbeid ryddet mange stier i dette terrenget før vi begynte på vårt. Det har også vært svært nyttig for oss ikke bare å studere hva lærere sier om hvordan de samarbeider, men også å se og lytte til hvordan de samarbeider i praksis – i alt fra fjellene i Colombia til høyblokkene i Hongkong og de avsidesliggende lokalsamfunnene i Canada og Pacific Northwest i USA. Vi har vært nødt til å lære hvordan vi kunne skrive om dette arbeidet på en annen måte enn med
16
forord
vår vanlige akademiske stil – altså måtte vi bli skribenter like mye som universitetsforskere, og vi har måttet behandle skrivearbeidet ikke bare som en presis form for rapportering, men også som engasjement gjennom undervisning. Vi skrev dårlig før vi skrev bedre. Vi prøver fortsatt å hjelpe hverandre med å forbedre oss, noe som vi vet at du også gjør. Samarbeid kan gjøre oss til bedre skribenter, lærere, forskere og alle slags profesjonelle kollegaer. Men ikke en hvilken som helst eller alle former for samarbeid vil være riktig for oppgaven eller tidspunktet. Vi håper denne boken vil levendegjøre ulike samarbeidsmåter for deg og hjelpe deg med å se noen av de utrolige samarbeidspraksisene vi har sett. Vi håper den vil hjelpe deg til å bli bedre kjent med designelementene i ulike måter å samarbeide bevisst på. Vi har forsøkt å grave dypere i kulturene, nettverkene og systemene som kommer forut for og omgir disse samarbeidsdesignene, slik at du kan bli mer oppmerksom på og flinkere til å overføre samarbeidspraksiser fra ett sted til et annet. Og ved hjelp av de inspirerende praksisene vi presenterer for deg, håper vi at du vil bli inspirert til å samarbeide mer effektivt med menneskene du har rundt deg, slik at alle elevene dine vil utvikle seg, vokse og lykkes. Andy Hargreaves, Boston College, desember 2017
17
Om forfatterne Andy Hargreaves er forsker ved Lynch School of Education ved Boston College. Han er president for International Congress of School Effectiveness and Improvement, grunnlegger og sjefredaktør for Journal of Professional Capital and Community og utdanningsrådgiver for både førsteministeren i Ontario og førsteministeren i Skottland. Andy har rådført seg med Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), Verdensbanken, myndigheter, universiteter og fagforeninger for lærere over hele verden. For sine mer enn 30 bøker har Andy fått flere utmerkelser for fremragende skrivekunst – inkludert den prestisjefylte Grawemeyer Award in Education i 2015 for boken Professional Capital (sammen med Michael Fullan). I 2016 ble han tildelt både Horace Mann Award i USA og Robert Owen Award i Skottland for sine bidrag til offentlig utdanning. Andy har vært på tidskriftet Education Week sin «topp ti»-liste over akademikere med mest innflytelse på den utdanningspolitiske debatten i USA. I 2015 mottok han Excellence in Teaching With Technology Award fra Boston College. Han er medlem av Royal Society of Arts. Michael T. O’Connor er assisterende direktør for Providence Alliance for Catholic Teachers-programmet ved Providence College i Providence, Rhode Island i USA. I denne rollen underviser Michael på masternivå, tilbyr tilsyn og undervisningsveiledning til
21
om forfatterne
programmets lærere og støtte til de katolske programpartnerskolene i New England-regionen. Han er tidligere engelsklærer og veileder på mellomtrinnet, og han tok sin doktorgrad i læreplaner og undervisning med fokus på lese- og skriveferdigheter ved Lynch School of Education ved Boston College. Mens han arbeidet med doktorgraden, samarbeidet han med Andy Hargreaves og Dennis Shirley på nettverksprosjektet Northwest Rural Innovation and Student Engagement (NW RISE), som inkluderte å støtte arbeidet til engelsklærergruppen. I denne avhandlingen utforsket han videregående elevers språkvalg i autentiske, samfunnsbaserte skriveaktiviteter og hvordan lærere samarbeidet for å støtte elevenes skriveferdigheter i ulike utkantstrøk.
22
Norsk forord Andy Hargreaves er en av de toneangivende skoleutviklerne i verden, og jeg mener at han på en praktisk og nyttig måte evner å omskape resultater fra forskning til anvendelige modeller og teorier som kan bidra til å utvikle utdanningsfeltet. Hans medforfatter i denne boken, Michael T. O’Connor, forsket i sitt doktorgradsarbeid på læreplaner og undervisning med søkelys på lese- og skriveferdigheter. Med sine ulike erfaringer har de skrevet en tankevekkende bok om det de velger å kalle profesjonalitet gjennom samarbeid. Når lærere samarbeider slik, hevder forfatterne at det bidrar til å høyne kvaliteten på opplæringen fordi lærerne kontinuerlig må reflektere over og begrunne sin praksisutøvelse sammen med sine kolleger. Hargreaves innleder boken med å beskrive sin personlige læringsreise, fra han som ung og entusiastisk lærer opplevde å bli mistrodd i England («du skal ikke tro at du er noe»), til at han i Canada ble mottatt med åpne armer og fikk spillerom til å utvikle seg både som pedagog og som menneske. Hans kanadiske kolleger var åpne for hans ideer, samtidig som de ga konstruktive og kritiske tilbakemeldinger. Et viktig budskap hos Hargreaves er at man må stå opp for det man tror på. Han argumenterer for at vi må utvikle en skolekultur der det er akseptert at vi har ulik kompetanse, at noen kan mer på visse områder enn andre, og hvor det er naturlig at «ekspertene» får tid og rom til å dele sin kompetanse med kolleger.
23
norsk forord
På dette området mener jeg at vi har en vei å gå i Norge. Min erfaring er at mange lærere argumenterer sterkt for metodefrihet, og flere steder har jeg savnet kulturer hvor man etterspør, fremhever og legger til rette for å lære av ekspertisen til enkeltlærere. Kanskje kan den nylig etablerte norske lærerspesialistordningen representere et steg i riktig retning? Hargreaves og O’Connor definerer profesjonalitet gjennom samarbeid slik: «Profesjonalitet gjennom samarbeid handler om hvordan lærere og andre innenfor utdanningsprofesjonen endrer undervisning og læring i fellesskap. Formålet er å arbeide med alle elevene, slik at de kan skape seg et tilfredsstillende liv med mening, formål og suksess.»
Ifølge forfatterne er profesjonalitet gjennom samarbeid en integrert del av kulturen og livet ved skoler som arbeider i tråd med denne tenkningen: «Det er slik vi arbeider her.» Lærerne jobber tett sammen, føler solidaritet overfor oppgavene og elevene, og de våger å gi hverandre råd og konstruktive tilbakemeldinger. Hargreaves og O’Connor beskriver sin forståelse av profesjonalitet gjennom samarbeid med utgangspunkt i fem caser fra forskjellige kulturer i ulike deler av verden (Norge, Canada, Colombia, USA og Hongkong). Tilnærmingen til samarbeid i de ulike kulturene er svært forskjellig. Gjennom analyser av empirien utleder forfatterne ti prinsipper for profesjonalitet gjennom samarbeid som jeg mener kan være nyttige å anvende som utgangspunkt for å reflektere over egen praksis. Disse er: kollektiv autonomi, kollektiv effektivitet, undersøkende samarbeid (collaborative inquiry, CI), kollektivt ansvar, kollektivt initiativ, gjensidig dialog, arbeid i fellesskap, felles mening og formål, samarbeid med elever og helhetstenkning for alle. Forfatterne mener at de ti prinsippene er kulturovergripende, og at det er mye å lære av å studere caser fra forskjellige deler av verden.
24
norsk forord
De understreker likevel at det er viktig at ledere og pedagoger er kultursensitive, og at de evner å tilpasse eksemplene til den konteksten vi lever og jobber i. «Den rolige tilbakeholdenheten til norske lærere og kjærligheten til naturen som de deler med barna, den livlige samhandlingen og lidenskapen for undervisning og politikk blant colombianerne og det koordinerte samarbeidet i hierarkiene i Hongkong er tre eksempler på hvordan og hvorfor profesjonelle samarbeidssystemer ikke kan transplanteres som helhet på en kulturfri måte hvis de skal transformeres til profesjonalitet gjennom samarbeid» (s. 156).
Til tross for at lærersamarbeid mange steder har utviklet seg i en retning med et sterkere kollektivt søkelys og økt samarbeid om undervisningsplanlegging og gjennomføring, mener Hargreaves og O’Connor at mange fortsatt har en vei å gå. Med utgangspunkt i de fem casene eksemplifiserer de hvordan skoler kan bevege seg fra et profesjonelt samarbeid (som profesjonelle læringsfellesskap [PLF] og andre samarbeidsformer) mot den mer omfattende og gjennomgripende måten å arbeide på som de kaller profesjonalitet gjennom samarbeid. Nedenstående tabell illustrerer forskjellen i de to tilnærmingene: Fra
Til
Snakk eller handling
Snakk og handling
Snevre prestasjonsmål
Læring med mening og formål
Uregelmessige møter
Integrerte kulturer
Pålagt fra ledelsen
Lærerstyrt
Komfortabel eller kunstig
Ekte og basert på respekt
Samtale
Dialog
For elever
Med elever
Forfatterne har en interessant beskrivelse av utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap fra 1990-årene og frem til i dag. I begyn-
25
norsk forord
nelsen var profesjonelle læringsfellesskap en filosofi og et sett med prinsipper (1. generasjon), før det i en periode utviklet seg mer til (pålagte) prosedyrer for planlegging og administrasjon (2. generasjon). I dag fokuserer man mer på helhetlige aspekter ved elevenes læring og utvikling (3. generasjon). Hargreaves og O’Connor mener at profesjonelle læringsfellesskap, hvor man bruker evidensbasert kunnskap på en gjennomtenkt måte, og hvor man engasjerer lærere og ledere i dype diskusjoner og refleksjoner omkring sitt eget arbeid og elevenes læring, har beveget seg mot det de i denne boken kaller profesjonalitet gjennom samarbeid. I det siste kapitlet får leseren gode råd med på veien mot å etablere en gjennomgripende samarbeidskultur. Forfatterne gir innspill til hva pedagoger bør slutte å gjøre, hvilken praksis de bør fortsette med og videreutvikle, og ikke minst hvilken ny praksis de bør etablere for å skape en skole og et utdanningssystem til beste for alle elever. Lykke til med viktig arbeid! God lesing! Omar Mekki, Mekki Education
26
DEL 1 UTVIKLING OG UTFORMING AV PROFESJONALITET GJENNOM SAMARBEID
Kapittel 1
Grunnlaget for profesjonalitet gjennom samarbeid Fra profesjonelt samarbeid til profesjonalitet gjennom samarbeid Samarbeid er det nye refrenget for innovasjon og forbedring. Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) oppfordrer sterkt til det, mange fagforeninger for lærere stiller seg bak det, og myndighetene i flere og flere land ser poenget med det. Bevisene for at profesjonelt samarbeid generelt er til fordel for både elever og lærere, har blitt nesten ugjendrivelige. Profesjonelt samarbeid styrker elevenes prestasjoner, øker sjansene for at lærerne blir værende i yrket, og øker implementeringen av innovasjon og endring. De store spørsmålene handler ikke lenger om hvorvidt lærere bør samarbeide. Ingen profesjon kan tjene andre mennesker på en god måte hvis de som arbeider der, ikke deler og utveksler kunnskap om sin egen ekspertise, eller om de klientene, pasientene eller elevene de har felles. De store spørsmålene handler snarere om hvordan og hvor godt lærere og andre innenfor skole og undervisning samarbeider. Ikke alle former for samarbeid er ønskelige eller effektive, og ikke alle former passer for de menneskene som skal samarbeide, eller for den oppgaven de står ovenfor.
29
kapittel 1
Profesjonalitet gjennom samarbeid er en dypere og mer grundig form for profesjonelt samarbeid. Profesjonelt samarbeid henviser til hvordan mennesker samarbeider innenfor en profesjon. Dette samIngen profesjon kan tjene andre mennesarbeidet kan være sterkt eller svakt, ker på en god måte hvis de som arbeider der, ikke deler og utveksler kunnskap om effektivt eller ineffektivt og gjensin egen ekspertise, eller om de klientene, nomført på den ene eller den andre pasientene eller elevene de har felles. måten. Profesjonalitet gjennom samarbeid handler om hvordan mennesker samarbeider mer profesjonelt, og også om hvordan de utfører arbeidet som en profesjon på en mer samarbeidende måte. Profesjonelt samarbeid er beskrivende. Det beskriver hvordan mennesker arbeider sammen i en profesjon. Profesjonalitet gjennom samarbeid er normativt. Det handler om å skape en sterkere og bedre profesjonell praksis sammen. Det profesjonelle aspektet ved samarbeid handler om å utvise godt skjønn, om å føle en forpliktelse til å skape forbedringer, om å utveksle og fordype ekspertkunnskap og om å komme verken for nær eller for langt fra menneskene i profesjonens målgruppe. Samarbeidsaspektet ved profesjonalitet refererer til hvordan medlemmer av en profesjon arbeider sammen, i stedet for at de bare snakker, utveksler erfaringer og reflekterer sammen. I et nøtteskall kan vi definere profesjonalitet gjennom samarbeid slik: Profesjonalitet gjennom samarbeid handler om hvordan lærere og andre innenfor utdanningsprofesjonen endrer undervisning og læring i fellesskap. Formålet er å arbeide med alle elevene, slik at de kan skape seg et tilfredsstillende liv med mening, formål og suksess. Profesjonalitet gjennom samarbeid er organisert på en evidensbasert, men ikke datadrevet måte, med presis planlegging, dype og noen ganger krevende samtaler, direkte og ærlige, men konstruktive tilbakemeldinger og kontinuerlig undersøkende samarbeid.
30