problembarn og programinvasjon
Konferansen ble presentert som et vitenskapelig arrangement, som skulle sette søkelys på evidensbasert praksis i barnehage og skole. Jeg satt igjen med en litt uklar opplevelse i etterkant. Hadde jeg vært på en vitenskapelig konferanse, eller på en innsalgskonferanse for evidensbaserte programmer? Det var påfallende i hvor stor grad de forskningsbaserte adferdsprogrammene som ble presentert på konferansen ble lansert som «det som virker». Det som skulle være vitenskapelige presentasjoner framsto for meg som rene salgsfremstøt, og det virket som om dette var konferansens egentlige mål. (Kjendsli, 2018)
Når pedagogikk blir en vare og velferdsordninger blir et marked, utfordres profesjonsutøverne og fagmiljøene til å skjelne mellom hva som er faglig holdbart, hva som i beste fall er gode intensjoner, og hva som er drevet ut fra andre interesser enn å tjene det egentlige formålet. De kommersielle aspektene gjør at det kan være vanskelig å få innsyn i hva programmene egentlig går ut på, noe som hindrer åpen debatt. Programmene trenger begeistring og bred oppslutning og tåler sjelden kritikk. En barnehagelærer som er intervjuet i forbindelse med en studie om vilkårene for barnehagelæreres profesjonsutøvelse, reflekterer slik rundt sammenhengen mellom bruk av programmer, økonomiske interesser og manglende åpenhet for kritikk: Jeg kom på en ting når det gjelder kritikk og hvordan kritikk blir møtt. Jeg tror at det økonomiske i det har betydning. Hvis man har bestemt noe, og man har utarbeidet noe som man kanskje har brukt lang tid på, hvor man har brukt mye penger, det er investert mye, så tror jeg noen ganger de kan sitte og kjenne «farsken, var nå det her egentlig så bra?» Men så er det så mye økonomi i det at de må bare kjøre på. Nå må vi stå løpet ut i de årene eller i den perioden en har bestemt. Nå har vi investert så mye at en tenker at, ja, en kjenner kanskje på magefølelsen at her har vi kanskje tråkka litt i baret, dette her var kanskje ikke så bra, men så er det sånn, nei, nå har vi brukt titusener eller hundretusener kroner på det her. Vi må fullføre. (Østrem, 2015, s. 283)
Dette sitatet illustrerer at det ikke bare er overfor utviklerne av programmer kritikk blir et problem. Når kommersielle interesser og økonomiske hensyn spiller inn, kan også kommunen som barnehageeier bli immun mot kritikk. 11
100893 GRMAT Problembarna 190101.indd 11
23/05/2019 07:46