Politikk og makt 2018 (utdrag)

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 1

18/05/2018 12:17

© CAPPELEN DAMM AS 2018 ISBN 978-82-02-54047-0 4. utgave, 1. opplag, 2018 Grafisk design og layout: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Anders Bergesen/Superultraplus Designstudio Omslagsillustrasjon: Getty images/Banar Fil Ardhi / EyeEm Forlagsredaktør: Inger Hilde Killerud Repro: Narayana Press, Danmark 2018 Trykk: Livonia Print Sia, Latvia 2018 www.cdu.no www.politikkogmakt.cappelendamm.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk, inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 2

18/05/2018 12:17

Forord Velkommen til Politikk og makt! Denne læreboka bygger på kompetanse­målene i programfaget Politikk og menneskerettigheter i videregående skole. Her blir du kjent med temaer som makt og styring, konflikt og samarbeid, ulikhet og rettigheter. Vi utforsker både den norske og den internasjonale politiske arenaen og ser hvordan de to henger sammen.

Verden er i endring – og vårt lille samfunn her langt mot nord er ikke skjermet.

Nye politiske krefter er i spill: Kommunikasjon kontrolleres av sosiale medier og deres mektige eiere, det er økende bekymring for mønstrene i verdenshandel og finansmarkeder, vi ser nye trusler mot vår frihet og trygghet, økende frustrasjon og skepsis mot eliten i store befolkningsgrupper og folkeforflyttinger verden knapt har sett maken til. Nye maktforhold og spenninger vokser fram, både innad og mellom stater. Da har vi ennå ikke nevnt det som trolig er vårt hundreårs aller største utfordring, nemlig overgangen til produksjon og forbruk som ikke truer klimaet og naturmiljøet rundt oss. Dette krever både mye av oss som innbyggere og mye av våre politiske ledere. En løsning forutsetter stor politisk vilje både til styring og samarbeid – og en gradvis omstilling av samfunnet.

Ungdom på terskelen til voksenlivet kan lett bli overmannet av frykt og avmakt i møte med vår tids utfordringer. Denne boka ønsker å bidra til det motsatte. Vi ønsker å gi et grunnlag for forståelse, refleksjon og, ikke minst, viktig bevisstgjøring rundt ideer om menneskeverd og demokrati. Læreboka ønsker også å formidle at det er mange lyspunkter. Historisk sett lever vi en svært fredelig tid, der levealderen øker og andelen ekstremt fattige synker over store deler av verden.

Tidligere brukere av boka vil kjenne seg igjen i denne nye utgaven av ­Politikk og makt, men oppdage at noen kapitler er strammet inn og slått sammen, noen temaer har byttet plass. Denne utgaven har også en del helt nyskrevet stoff: Sosiale medier har fått langt bredere behandling, vi har med et helt nytt kapittel om politisk ustabilitet og bakerst i boka finner du nå et kapittel om kildebruk og skriving av fagtekster. Alt som er beholdt fra tidligere utgaver, er gjennomgått og oppdatert.

Denne boka står på egne bein, men faget krever også at man følger med i nyhetsbildet og aktuell debatt. På www.politikkogmakt.­cappelen­damm.no finner du ekstrastoff, oppgaver, tekster og lenker knyttet til saker som er på dagsordenen akkurat nå.

Oslo, mai 2018 Karl-Eirik Kval Axel J. Mellbye

3

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 3

18/05/2018 12:17

Innhold DEL 1

INN I POLITIKKEN

1

Politikk – styring og prioritering — 10

2

Store kontraster: Norge og Sierra Leone — 11 Hva er politikk? — 12 Markedene — 15 Nivåer og systemer — 16 Politiske aktører — 17 FORUM: Hvor mye offentlig styring og makt? — 20 Oppgaver — 23

Makt, menneskerettigheter, demokrati — 24 Makt og maktbruk — 25 Menneskerettigheter — 29 Demokrati — 32 FORUM: Hvorfor er demokrati og menneskerettigheter viktig? — 40 Oppgaver — 43

DEL 2

PARTIER, VELGERMAKT OG STYRINGSORGANER I NORGE

3

Den politiske styrings­ kjeden — 46 Beslutningsprosessen og styringskjeden — 47 Politiske påvirkningsformer — 49 Statsforfatningen — 50 FORUM: Er Grunnloven viktig i den politiske hverdagen? — 54 Oppgaver — 57

4

Partiene og partisystemet — 58 Partienes rolle i offentlig politikk — 59 Det norske partisystemet i dag — 59 En politisk fargeskala — 61 Et partihistorisk tilbakeblikk — 63 Partiene som organisasjoner — 68 Fra masseparti til nettverksparti? — 70 FORUM: Er partiene styrket eller svekket? — 72 Oppgaver — 75

5

6

Velger­makt — 76 Stemmerett — 77 Valgatferd — 77 Valgdeltakelse — 83 Organiseringen av stortingsvalg — 84 Valgordningens uforenlige krav — 87 FORUM: En urettferdig valgordning? — 89 Oppgaver — 91

Stortinget — 92 Folkevalgte fra partier og fylker — 93 Stortingets organisering — 93 Stortingets funksjoner — 95 Gjenspeiler de folkevalgte velgerne sine? — 103 For mange forlik og kompromisser? — 106 Stortinget og domstolene — 106 FORUM: Rettssalen viktigere enn stortingssalen? — 108 Oppgaver — 111

4

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 4

18/05/2018 12:17

7

8

Regjeringen — 112 Regjeringsmaktens to sider — 113 Regjeringens funksjoner — 113 Arbeidet i regjeringen — 114 Regjeringstyper og muligheter for makt — 114 Parlamentarismen i praksis — 116 Presset hverdag for statsrådene — 118 FORUM: Er flertallsregjeringer best for demokratiet? — 120 Oppgaver — 123

Stats­forvaltningen — 124 De ikke-politiske fagpersonene — 125 Sentral og lokal statsforvaltning — 125 Omstilling og effektivisering — 127 FORUM: Mister politikerne makt til ekspertene? — 132 Oppgaver — 135

9

Lokale styringsorganer — 136 Grunnlaget for lokalstyret — 137 Staten og det lokale selvstyret — 138 Styringen av kommunene — 140 Styringen av fylkeskommunen — 142 Fylkesmannen – statens forlengede arm — 142 Lokalvalg — 142 En vellykket kommuneog regionreform? — 144 Lokal velferd gjennom konkurranse? — 146 FORUM: Likhet eller selvstyre? — 149 Oppgaver — 151

10 Makt og styring i

demokratiske stater — 152

Hvorfor er det forskjeller? — 153 Viktige skiller mellom demokratiske stater — 154 FORUM: USA, Storbritannia, Frankrike og Norge – likheter og ulikheter — 158 Oppgaver — 163

DEL 3

PRESS OG PÅVIRKNING I DEN NORSKE STYRINGSKJEDEN

11 Mediemakt — 166

Medienes funksjoner — 167 Medialisering – når mediene lager politikkens spilleregler — 169 Sosiale medier — 171 Fra partijournalistikk til kommersielle eiere — 172 Debatten om NRK — 173 FORUM: Er mediene en trussel mot demokratiet? — 174 Oppgaver — 177

12 Lobbyisme, aksjoner og kampanjer — 178

Direkte kontakt og lobbyvirksomhet — 179 Aksjoner — 180 Sivil ulydighet — 183

Hva slags ressurser har de politiske pressgruppene? — 186 Staten ønsker å samarbeide — 187 FORUM: PR-byråene – nøkkel til påvirkning? — 189 Oppgaver — 191

13 Mangfold og

medborgerskap — 192

Medborgerskap og politisk deltakelse — 193 Betingelser for medborgerskap — 200 Stortinget og de sterke særinteressene — 201 Den internasjonale utfordringen — 203 FORUM: Faller minoritetene utenfor det norske demokratiet? — 205 Oppgaver — 209

Innhold

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 5

5

18/05/2018 12:17

DEL 4

DEN INTERNASJONALE ARENAEN

14 Internasjonal politikk

– stater og strukturer — 212 En verden av stater — 213 Andre internasjonale aktører — 215 Det internasjonale systemet — 220 Globaliseringen endrer forholdet mellom statene — 223 FORUM: Er USAs dominans over? — 229 Oppgaver — 233

15 Statenes utenrikspolitikk — 234 Statenes mål i utenrikspolitikken — 235 Verdier og interesser i internasjonal politikk — 236 Makt og maktressurser — 236

Virkemidler i internasjonal politikk — 238 Utformingen av utenrikspolitikken — 240 Norsk utenrikspolitikk – tendenser, aktører og prosesser — 242 FORUM: Har militære virkemidler utspilt sin rolle? — 246 Oppgaver — 249

16 Mediene i internasjonal politikk — 250

En ny medietid — 251 Mektige bedrifter står bak — 255 FORUM: Økt statlig kontroll over digitale medier? — 256 Oppgaver — 259

DEL 5

SAMARBEID MELLOM STATER

17 De forente nasjoner (FN) — 262 FNs mål — 263 FNs oppbygning — 264 FORUM: FN uten handlekraft? — 269 Oppgaver — 273

18 Det internasjonale

menneske­rettighets­ systemet — 274

Globalt og regionalt samarbeid — 275 Grunnlaget: Verdenserklæringen (1948) — 275 Menneskerettighetene i FN — 276 Den europeiske ­menneskerettighets­ konvensjonen (EMK) — 280 Samarbeid om menneskerettigheter i Amerika, Afrika og Asia — 281 Politisk dragkamp om menneskerettigheter — 282

6

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 6

Historisk bakgrunn — 284 FORUM: Krise eller framskritt i samarbeidet om menneskerettigheter? — 288 Oppgaver — 291

19 Den europeiske union (EU) — 292 Den europeiske integrasjonsprosessen — 293 EUs viktigste institusjoner — 295 Samarbeidsområder — 297 Norge, EU og EØS — 299 FORUM: EU-samarbeidet i krise? — 302 Oppgaver — 305

Innhold

18/05/2018 12:17

DEL 6

INTERNASJONALE UTFORDRINGER

20 Fred og sikkerhet — 308

En fredeligere verden? — 309 Tradisjonell og utvidet sikkerhet — 310 Atomvåpen — 313 Kjemiske og biologiske våpen — 314 Terror — 314 Hacking, cyberkrig og hybrid krigføring — 316 Bakgrunnen for væpnede konflikter — 317 Norsk sikkerhetspolitikk — 318 FORUM: Hva slags framtid har NATO? — 321 Oppgaver — 325

21 Økonomi og fordeling — 326

Politikk og økonomi henger sammen — 327 Fra proteksjonisme til frihandel — 328 Former for økonomisk globalisering — 329 Debatten om global økonomi — 331 Vinnere og tapere i den globale økonomien — 332 WTO – kjernen i den globale handelssamarbeidet — 336 Andre organisasjoner i verdensøkonomien — 338 Regionalt og bilateralt samarbeid — 339 Handelskrig — 339 Olje og gass – viktig del av internasjonal politikk — 340 Oljelandet Norge – mellom frihandel og regulering — 341 FORUM: For mye makt til HM, Facebook og Nestlé? — 345 Oppgaver — 349

22 Utvikling og miljø — 350

Parisavtalen og FNs bærekraftmål — 351 Hundreårets politiske utfordring — 352

Noen viktige årsaker til miljø- og ressursproblemer — 355 Veier til utvikling — 357 Norsk utviklings- og klimapolitikk — 361 Norsk klimapolitikk — 364 FORUM: Hva er de største utfordringene i klimasamarbeidet? — 365 Oppgaver — 369

23 Brudd på ­menneske­ rettigheter — 370

Positive trekk — 371 Alvorlige brudd på menneskerettighetene — 372 Norge og menneskerettighetene – er vi i mål? — 379 Menneskerettighetenes drivkrefter — 383 FORUM: Hva slags framtid har menneskerettighetene? — 391 Oppgaver — 393

24 Statsmakt under press — 394

Moderne statsmakt — 395 Politisk ustabilitet – tre eksempler — 396 Fattige, sårbare stater – unge uten framtid — 397 Autoritære stater – mellom kaos og kontroll — 402 Liberale stater – frustrasjon og opprør mot eliten — 404 Statlig sårbarhet – forsøk på en rangering — 407 Sårbarhet og globalisering – en sammenheng? — 408 Ulike syn på globalisering og politisk stabilitet — 410 FORUM: Kulturell identitet – nøkkel til å forstå verden? — 413 Oppgaver — 417

HVORDAN SKRIVE FAGARTIKLER? — 419 BILDELISTE — 433 REGISTER — 434

Innhold

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 7

7

18/05/2018 12:17

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 8

18/05/2018 12:17

[START DEL]

DEL 1

[De B bild

INN I POLITIKKEN

Bli med inn i politikken! Politikk handler om å styre og forandre samfunnet – og legge grunn­ laget for framtiden vår. Politikk er derfor noe som angår oss alle. I del 1 i boka blir du kjent med de viktigste begrepene i faget. Dem må du kunne for å komme videre mot målet for faget: å forstå vik­ tige sider ved makt og medbestemmelse i samti­ den og diskutere utfordringene i samfunnet rundt deg. Først tar vi for oss begrepet politikk. Senere ser vi på hva vi mener med makt, menneske­ rettigheter og demokrati.

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 9

18/05/2018 12:17

1

Politikk – styring og prioritering  «Våkn opp fra oljedrømmen!»

Change­maker demonstrerer mot norsk oljeavhengighet­ med et søvngjengertog.

Change­maker er ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp.

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 10

«Fienden er følelsen av maktesløshet, at vi befinner oss i et system som er uforanderlig og som fortsetter i samme retning uansett hva vi gjør. Men det er en tankefeil, for systemet er oss.

Samfunnet er du og jeg. ­Makten er vår.»

Karl-Ove Knausgård, forfatter.

Alle har tanker om hvordan livet og samfunnet bør være. De fleste ønsker å leve i et samfunn som ivaretar behovet for både frihet og trygghet. Dessuten trenger vi å bli verdsatt og respektert. Og så vil vi gjerne ha et samfunn som fordeler godene på en måte som vi oppfatter som hensiktsmessig og rettferdig.

18/05/2018 12:17

For å få det livet og samfunnet vi ønsker, er vi avhengige av felles­skapet rundt oss. Derfor er det viktig hvordan dette fellesskapet blir styrt, og hvem som får være med på å forme det.

I dette kapitlet ser vi nærmere på begrepet politikk og politikkens rolle i samfunnet. Bak all politikk ligger ulike forestillinger og drømmer om hva som er et godt liv i et godt samfunn. I FORUM til slutt i kapitlet spør vi hvor grensen bør gå for hva politikerne skal engasjere seg i.

Store kontraster: Norge og Sierra Leone Sierra Leone er et ganske lite land langs kysten nordvest i Afrika. Tenk deg at du har vokst opp her og bor i et vanlig nabolag utenfor hovedstaden Freetown.

Da ville du hatt et helt annet liv enn i Norge. Den høye spedbarnsdødeligheten i Sierra Leone gjør at den gjennomsnittlige levealderen er bare rundt 50 år. Flere av søsknene dine har trolig ikke overlevd barndommen. Du kan ikke ta for gitt at du vil få skikkelig legehjelp om du blir syk. Selv om du snart er voksen, har du fått så mangelfull skolegang at du neppe kan lese, skrive og regne skikkelig.

Dagliglivet er preget av frykt for å mangle mat og av utrygghet for voldelige bander som plyndrer og skaper uro. I lange perioder av livet til foreldrene dine har det vært borgerkrig, diktatur og militærstyre med vilkårlig fengsling, portforbud og manglende ytringsfrihet.

FN rangerer hvert år alle statene etter hvor gode levekår de har. Norge og Sierra Leone har i mange år vært ytterpunktene. Norge framheves som verdens beste land å bo i, mens Sierra Leone har ligget blant de aller nederste på lista.

Bild hov (ligg (B

 I august 2017 ble hovedstaden Freetown i Sierra Leone rammet av flom og jordskred.

Over 1000 mennesker mistet livet. Kvinnen med barnet ble fotografert på en minnestund kort tid etter.

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 11

11

18/05/2018 12:17

Sammenliknet med Sierra Leone framstår Norge som et paradis med vår materielle overflod, vårt moderne helse- og skoletilbud, tryggheten i hver­ dagen og, ikke minst, innbyggernes mange muligheter til å skape et variert og meningsfullt liv.

Likevel er det liten tvil om at også vårt land har utfordringer. Økende sosiale og økonomiske forskjeller, ensomhet hos eldre og enslige og depresjon og selvmord blant unge har vært noen av temaene i samfunnsdebatten. Vi ser også at forventningene og kravene til videre materiell vekst fortsetter å øke. Den største utfordringen er likevel trolig at levemåten vår truer miljøet rundt oss. Bruken av ressurser og utslippene til atmosfæren er ikke tilpasset naturens tålegrense.

En annen stor utfordring er hvordan vi møter politisk og religiøs ekstremisme og hatretorikk for eksempel på sosiale medier.

Hva er politikk?

Sierra Leone og Norge er svært ulike samfunn, men i begge statene har unge mennesker drømmer og framtidshåp. De har en forestilling om hva slags samfunn de ønsker å leve i, hva slags «idealsamfunn» de ønsker seg, og hvordan de skal virkeliggjøre det. Skal man styre samfunnet i en bestemt retning, finner man fort ut at man må prioritere mellom ulike interesser og verdier. Dette er kjernen i det vi kaller politikk. Det finnes ulike oppfatninger av politikkbegrepet. I denne boka definerer vi politikk som beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet.

Offentlig og ikke-offentlig politikk Det kan være nyttig å skille mellom offentlig politikk og andre former for politisk beslutningsvirksomhet.

Offentlig politikk handler i første rekke om hvordan offentlige organer kommer fram til vedtak, og hvordan disse vedtakene blir satt ut i livet. Med offentlige organer mener vi i hovedsak de kommunale, fylkeskommunale og statlige styringsorganene. I internasjonal sammenheng foregår det offentlig politikk på alle arenaer der stater er med, for eksempel i internasjonale organisasjoner, som FN, EU og WTO. Den offentlige politikken står i en særstilling både nasjonalt og internasjonalt, ettersom den ofte legger rammene for den øvrige virksomheten i samfunnet.

Ikke-offentlig politikk foregår for eksempel i bedrifter, medier og organisasjoner. Det er stor enighet om at de største og mektigste av dem kan ha stor innflytelse over samfunnsutviklingen. Beslutninger hos den amerikanske bilprodusenten General Motors (GM) har betydning for økonomien i hundrevis av lokalsamfunn og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte over hele kloden. GM påvirker lokale og globale miljøforhold gjennom valg av teknologi

me.tif e)

12

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 12

18/05/2018 12:17

og produksjonsmåte. Dessuten er bilprodusenten en viktig samarbeidspartner for det amerikanske forsvaret. Mange har satt pengene sine i GM-aksjer, og GM har eierinteresser og investeringer verden over – også i Kina, et bilmarked i voldsom vekst.

Politikk omfatter ikke bare politiske vedtak, men også alle forsøk på å påvirke vedtakene og iverksettingen av dem. Store deler av samfunnet er i kortere eller lengre tidsrom engasjert i politisk virksomhet. Deltakerne i politikken kaller vi politiske aktører, enten de vedtar, iverksetter eller påvirker. Kanskje arbeider idrettslaget ditt for å få offentlig økonomisk støtte til en ny treningshall? Da er idrettslaget en politisk aktør.

Hva handler offentlig politikk om?

Den offentlige politikken handler om å fordele goder og byrder, velge regler og verdier for samfunnet og velge strategier for å nå felles mål. Det er viktige oppgaver både for kommunestyrer, nasjonalforsamlinger og FNs generalforsamling. I det følgende skal vi se nærmere på disse sidene ved den offentlige politikken.

Å fordele goder og byrder Knappe goder er goder det ikke er nok av til alle som ønsker seg dem. Eksempler på knappe goder som politikere og partier fordeler på den nasjonale arenaen, er pensjoner, trygder, legebehandling, skoleplasser og trygghet. For å kunne fordele slike goder må de politiske organene pålegge befolkningen byrder, for eksempel skatter, avgifter og verneplikt.

Politikk på den internasjonale arenaen handler ofte om staters kamp om goder som økonomisk velferd, trygghet og selvstendighet. Byrder kan i denne sammenhengen være blant annet tollmurer, boikott, pålegg om nedrustning eller rensing av utslipp.

Mar av b xxx

Å velge regler og verdier for samfunnet Politiske ledere staker ut kursen for samfunnet ved å slå fast hvilke prinsipper og verdier som skal prioriteres. Lovverket er i praksis et resultat av politiske lederes holdninger og verdisyn gjennom tidene og i hvilken grad de har fått støtte av velgerne i valg. Lovene kan bli endret fordi nye generasjoner av velgere og politikere har andre grunnholdninger. Stortinget vedtok i 1970-årene for eksempel likestillingsloven for å verne kvinner mot diskriminering i arbeidslivet og i 2004 satte røykeloven en stopper for røyking på utesteder.

Lovendringer er også et resultat av at nye typer problemer dukker opp. I vår tid må politikere for eksempel holde følge med utviklingen i gen- og bioteknologien. Denne utviklingen har ført til en rekke etiske dilemmaer som krever at politikerne må vurdere ulike hensyn. Spørsmålet om å tillate eggdonasjon

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 13

13

18/05/2018 12:17

og surrogati er noen aktuelle temaer. En annen nyere politisk utfordring er hensynet til personvern i en tid der digitaliseringen skyter fart.

Også på det internasjonale området handler politikk om å etablere klare, anerkjente lover, regler og verdier. FN har siden andre verdenskrig arbeidet for å lage regler som skal gjelde mellom stater (folkeretten) og få internasjonal aksept for tanken om at mennesket har medfødte rettigheter som må respekteres.

Å velge strategier for å nå felles mål Innbyggerne har mange felles mål, ønsker og behov. Offentlig politikk handler blant annet om hvordan en skal nå disse målene. De fleste politikere deler idealet om at skolen skal preges av trivsel og læring, men de er uenige om hvordan dette skal realiseres. Det er også diskusjon om hvordan en skal løse viktige felles­oppgaver, som forsvar, politi, veibygging og forvaltning av naturressursene.

Internasjonalt er det ofte enighet om en rekke behov. De fleste mener at det trengs effektive organer for konfliktløsning, godt internasjonalt samarbeid om miljø og helse og felles regler for alt fra flytrafikk til handel og våpenutvikling.

Men hvordan en skal få dette til i praksis, kan det være stor uenighet om.

Privat og offentlig sektor Den offentlige politikken legger rammene for hele samfunnet. Alle innbyggere, bedrifter og organisasjoner er pålagt å respektere lover og reguleringer.

De fleste moderne demokratiske stater er samtidig opptatt av at det bør gå et skille mellom den offentlige og den private sektoren i samfunnet.

Den offentlige sektoren er den delen av samfunnet som er direkte knyttet til styringsapparatet i stat, fylker og kommuner og til tjenestene som de forvalter, for eksempel helse og undervisning. Den private sektoren omfatter blant annet det private næringslivet og markedene for private varer og tjenester.

Det sivile samfunnet: Åpen debatt, frie medier og organisasjoner Idealet om et levende sivilsamfunn innebærer at borgerne fritt skal kunne søke kunnskap, diskutere, kritisere og organisere seg uten at offentlige organer griper inn på en forstyrrende måte. Vi kan forestille oss dette sivile samfunnet som en arena mellom staten på den ene siden og folks privatliv på den andre.

I moderne liberale demokratier finner vi her et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner.

Politikere er i stor grad avhengige av den frie og åpne samfunnsdebatten.

Den gjør det lettere for dem å fange opp viktige problemstillinger og komme fram til gode løsninger. En viktig forutsetning for et levende sivilt samfunn og en fri samfunnsdebatt er et mangfold av frie og kritiske medier.

14

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 14

18/05/2018 12:17

Markedene Markeder er møteplasser mellom tilbydere (selgere) og etterspørrere (kjøpere) av knappe goder. I utgangspunktet blir prisen på godet avgjort av hvor mye som blir tilbudt, og hvor stor etterspørselen er. I et markedsøkonomisk system er tilbyderne av varer og tjenester først og fremst private bedrifter som konkurrerer seg imellom.

Vi er hver dag i kontakt med en rekke markeder og undermarkeder: matvaremarkedet (med undermarkeder for brus, kjøtt, vaskemidler osv.), arbeidsmarkedet (med undermarkeder for sykepleiere, økonomer, dataeksperter osv.), finansmarkedet (med markeder for lån, innskudd og valuta) og transportmarkedet (med undermarkeder for biler, fly- og togreiser osv.) – for bare å nevne noen. Mange markeder går på tvers av landegrensene.

Markedene og den offentlige politikken Moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder: • Fordeling gjennom offentlig politikk. Lokale, nasjonale og internasjonale styringsorganer gjør viktige prioriteringer og vedtak. Vedtakene gjøres av politikere og partier som har ulike interesser og verdier. I Norge ser vi for eksempel tydelig at partiene har ulike syn på hva som er en rettferdig og hensiktsmessig fordeling når de forhandler om statsbudsjettet.

• Fordeling gjennom markeder. Det vil si mer eller mindre fri konkurranse mellom privatpersoner eller private bedrifter. De som tilbyr godene, har vanligvis økonomisk gevinst som hovedmål.

Både på markedene og i den offentlige politikken skjer mye av fordelingen gjennom forhandlinger. Det kan for eksempel være forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår eller fordeling av territorium og viktige naturressurser.

Samspill mellom markedene og den offentlige politikken I vår tid er de aller fleste større stater og samfunn kjennetegnet av et nært samspill mellom offentlig politikk og markedene i privat sektor. Hvor balansepunktet skal ligge mellom private markeder eller offentlig regulering, står sentralt i den politiske debatten. De fleste ser likevel ut til å være enige om at en viss grad av offentlig politisk regulering er nødvendig for en stabil og bærekraftig markedsøkonomi: • Uten reguleringer kan markedet bli dominert av noen få, store aktører med tilnærmet monopol på sine områder.

• En rent markedsstyrt fordeling av goder kan øke spenningene og de økonomiske ulikhetene mellom grupper i samfunnet.

• Markedet vil ikke alltid utnytte og fordele ressurser på en måte som samfunnet har nytte av på lang sikt. Mange mener at markedets ønske om kortsiktig

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 15

15

18/05/2018 12:17

lønnsomhet går på tvers av kravet om miljøvennlig utvikling. Politikerne må gripe inn og kreve lav forurensning og god ressursbruk, blir det hevdet.

• Det er behov for standarder, sikkerhetskrav, garantier osv. som gir trygghet for forbrukerne.

• Markedet trenger lover og reguleringer som sikrer eiendomsretten, motvirker kriminalitet og gir muligheter til å løse konflikter på en ryddig måte.

Arbeidsmarkedet – marked og offentlig regulering Det norske arbeidsmarkedet er et godt eksempel på samspillet mellom offentlig regulering og markedets konkurranse. Arbeidsgiverne konkurrerer seg imellom om å ansette arbeidstakere som har den rette erfaringen, kunnskapen og motivasjonen for en stilling. Hvis mange arbeidsgivere konkurrerer om relativt få kandidater, blir lønnstilbudet presset opp. Andre ganger trenger de folk til enklere oppgaver som ikke krever høy utdanning. Her er det mange å velge mellom, og arbeidsgiverne behøver ikke å betale spesielt høye lønninger. Også jobbsøkerne konkurrerer med hverandre om de ledige stillingene. Mange tar ekstra utdanning for å styrke stillingen sin på arbeidsmarkedet.

Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad påvirket av offentlige politiske vedtak. Lovverket setter rammer for hvordan arbeidsgivere kan opptre overfor de ansatte, gjennom for eksempel arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) sørger for at syke og funksjonshemmede får utdanning og overgangsordninger som kan få dem i arbeid.

NAV gjør det lettere for arbeidsledige å oppnå kontakt med mulige arbeidsgivere gjennom arbeidsformidling og jobbsøkerkurs. I enkelte tilfeller gir staten midler til omstilling og etablering av nye arbeidsplasser når lokalsamfunn rammes av store bedriftsnedleggelser. Arbeidsgiveravgiften i de nordligste fylkene er lavere enn sørpå for å stimulere til å opprettholde sysselsettingen her. Hele det offentlige utdanningssystemet er et virkemiddel for at befolkningen skal få kunnskap og ferdigheter som styrker mulighetene deres på arbeidsmarkedet.

Folk flest ønsker meningsfullt arbeid og gode arbeidsvilkår – og bedriftene trenger kompetente arbeidere. Mange hevder at offentlige politiske tiltak gjør sitt til at begge deler blir mulig. Slik ivaretar de både menneskelige, bedrifts­ økonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn.

Nivåer og systemer Fordelingen av goder blir ofte avgjort i et samspill mellom ulike nivåer i den offentlige politikken: det lokale nivået (kommunen, eventuelt med underliggende bydeler), det regionale nivået (fylkeskommunen), det statlige, rikspolitiske nivået (hele landet) og det internasjonale nivået. Et tydelig trekk er at det internasjonale nivået har fått stadig større betydning de siste tiårene.

16

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 16

18/05/2018 12:17

 EØS-avtalen mellom EU og den norske staten (på det internasjonale nivået) innebærer at alle politiske nivåer må tilpasse seg EUs regelverk, blant annet regler for luftkvalitet og utslipp i storbyer. Mange norske byer, som for eksempel Bergen, har problemer med forurensning fra trafikk og industri.

EU krever derfor at lokalpolitikerne i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune gjør noe for å bedre bylufta og oppfylle målene organisasjonen har satt. Det øverste ansvaret for at Norges forpliktelser overfor EU blir oppfylt, ligger på det statlige nivået, hos regjeringen. Forurensningen i vestlandsbyen involverer dermed alle de fire politiske nivåene: kommunen, fylket, riksnivået og det internasjonale nivået.

De politiske nivåene er til dels svært ulikt organisert. Et viktig skille går mellom det nasjonale politiske systemet og det internasjonale politiske systemet. Det nasjonale systemet, som rommer lokale, regionale og nasjonale styringsorganer, er mye bedre ordnet og mer stabilt og oversiktlig enn det internasjonale. Det kommer vi tilbake til i kapittel 3.

«Giftlokket» over ­Bergen er verst på kalde og vindstille vinterdager.

Bild map ning bild (B

Politiske aktører

Staten og andre offentlige aktører I denne boka studerer vi dem som deltar i offentlig politikk, de politiske aktørene. Alle aktørene i dette spillet har interesser og verdier som de ønsker skal vinne fram. Den mest sentrale aktøren, både i nasjonal og internasjonal politikk, er staten.

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 17

17

18/05/2018 12:17

Begrepet stat blir brukt i forskjellige betydninger, noe du også vil oppdage i denne boka: • Stat som fellesbetegnelse på statsorganene som skal stå for styringen av et land. I Norge innebærer det i første rekke regjeringen, statsforvaltningen, Stortinget og domstolene.

• Stat som politisk enhet i det internasjonale samfunnet, ofte kalt «riker» og «land». Eksempler er staten Norge og staten USA. Staten USA er imidlertid sammensatt av en rekke understater, delstater.

Du finner mer om begrepet stat på side 213.

Blant de andre offentlige aktørene finner vi underliggende politiske enheter og deres politiske institusjoner. I Norge vil det si blant annet fylkeskommunale og kommunale styringsorganer.

Andre aktører En stat befinner seg ikke i et tomrom. Den blir presset og påvirket av et mylder av nasjonale og internasjonale politiske aktører: • Andre stater. Stater og myndighetene deres må forholde seg til andre stater, ikke minst naboland og regionale stormakter som kan ha stor betydning for landets sikkerhet og økonomi.

• Kulturelle og religiøse fellesskap. Eksempler på det er nasjoner og etniske grupper. I Norge skiller vi ofte mellom etniske nordmenn, samer (som er et urfolk) og kulturelle og etniske minoriteter, som pakistanere og irakere. Noen kulturelle fellesskap med stor internasjonal betydning er kurdere og palestinere. Den katolske kirken, med paven i spissen, og sjia- og sunni­muslimene i Midtøsten er eksempler på store internasjonale, religiøse fellesskap som også har viktig politisk betydning.

 Bryllup i Karasjok.

Bruden Eli-Anne Karina Guttorm Eira i drakt fra Karasjok og brudgommen Aslak Tore Eira i samedrakt fra Kautokeino.

18

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 18

18/05/2018 12:17

• Medier og nyhetsbyråer. Viktige medier i Norge er VG, Aftenposten, NRK og TV2, mens CNN og BBC har globalt nedslagsfelt. Facebook og Alphabet/ Google, Twitter og Snapchat er giganter innenfor sosiale medier. Nyhetsbyråer som Reuter og Associated Press leverer nyheter til medier over hele verden.

• Politiske partier. I vårt land er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre de største partiene. I global sammenheng er trolig det kinesiske kommunistpartiet blant dem som har størst betydning både for Kina og for resten av verden.

• Det er ulike grupper av velgere som gir partiene legitimitet og handlekraft, iallfall i demokratisk styrte stater.

• Organisasjonene i arbeidslivet og andre nasjonale organisasjoner spiller en viktig politisk rolle i mange samfunn.

• Internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Røde Kors og Amnesty International er viktige organisasjoner med internasjonale forgreininger. De har enkeltpersoner som medlemmer.

• Internasjonale statlige organisasjoner. FN og WTO er viktige organisasjoner for de fleste av verdens stater.

• Ansatte i forvaltningen. Det gjelder ansatte både i en stat, som Norge, og i internasjonale statlige organisasjoner.

• Nasjonale bedrifter. Her skiller vi ofte mellom konkurranseutsatte bedrifter og bedrifter som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse om kunder og markedsandeler.

• Flernasjonale selskaper, ofte kalt trans- eller multinasjonale selskaper.

Dette er store bedrifter med datterselskaper, investeringer og produksjon i mange land. I Norge er Statoil det fremste eksemplet. Internasjonalt er Apple, Shell, Toyota og Nestlé kjente eksempler.

• Uformelle elitegrupper. Det fremste eksemplet er kanskje det økonomiske toppmøtet som i mange år har funnet sted i Davos. Her møtes framtredende personer innenfor offentlig politikk, næringsliv og forskning fra hele verden, til seminarer og diskusjoner. G7/8 og G20, der politiske toppledere møtes, er andre grupper som vi kommer tilbake til senere i boka.

• Militante grupper og terrorgrupper bruker trusler og vold i sin politiske virksomhet.

• Andre pressgrupper. Aksjonsgrupper, forbrukergrupper og andre mer eller mindre spontane interessegrupper kan raskt få stor betydning, vel å merke om de lykkes i å få oppmerksomhet i mediene.

TIPS TIL VIDERE LESING

Malnes, R. (2016). Velkommen til statsvitenskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Østerud, Ø. (2014). Statsvitenskap – innføring i politisk analyse.

Oslo: Universitetsforlaget. hh Årebrot, F. og Evjen, K. (2014). Land, makt og følelser. Bergen: Fagbokforlaget. hh hh

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 19

19

18/05/2018 12:17

FORUM

Hvor mye offentlig styring og makt?

Nedenfor ser vi nærmere på hvordan offentlig politikk griper inn i nordmenns liv.

Spørsmålet blir hvor omfattende den offentlige reguleringen bør være. Hvor mener du selv at grensene skal gå for politikernes ansvar og kontroll?

g-

• Kjærlighetslivet og seksualiteten er den mest private delen av livet til et menneske.

Har politikerne noe de skulle ha sagt på dette området? I vår tid får ungdom gratis prevensjon hos legen, i tråd med politiske vedtak og offentlige budsjetter. Bør det være slik? Politikerne har også vedtatt at selvbestemt abort skal være tillatt innen utgangen av 12. svangerskapsuke, og at den seksuelle lavalderen skal være 16 år.

• For dem som får barn, venter fødselspenger fra den offentlige folketrygden. Det offentlige støtter barnehagene økonomisk og yter månedlig barnetrygd fram til barna er 18 år gamle. Hvis det oppstår mistanke om at de ikke får nødvendig trygghet og stell av foreldrene, kan det offentlige barnevernet gripe inn. I ytterste fall kan barnevernet overta omsorgen for barnet.

• Offentlige organer setter grenser for hva slags ytringer som skal være tillatt i mediene. Det siste hundreåret har politikerne gjennom lover ønsket å beskytte lesere og seere mot blasfemi, grov pornografi og rasisme. Dette målet veies opp mot ytringsfriheten, som politikerne også forvalter. Offentlige organer er dessuten ansvarlige for at det blir satt aldersgrenser på filmer og tv-spill.

• Når du kjøper en mobiltelefon, er også politikerne innblandet. De har for det første sørget for at du må betale merverdiavgift (moms) til staten. For det andre har de vedtatt rettigheter du har som forbruker og kunde. Dessuten har politikerne sørget for at internasjonale produktstandarder stiller krav til produktet før det kan omsettes på markedet.

• For noen tiår siden mente mange at røyking var en privatsak. I 2004 ble det klart at stortingsflertallet ikke var enige i det. De slo fast at røyking rammer uskyldige.

Den nye tobakksskadeloven («røykeloven») forbød derfor all røyking i offentlige lokaler. Enkelte politikere vil nå gå videre. De vil forby røyking i private hjem der barn er til stede. Vi er vant til at offentlige kampanjer advarer mot skadene ved røyking og alkoholbruk, og at de vil få oss til å trene mer og spise sunt.

• De siste årene har vi hatt en debatt om bruken av religiøse plagg, for eksempel heldekkende nikab. Kan og bør stat og kommune i enkelte sammenhenger begrense friheten til å ha på oss visse typer klær? Et beslektet spørsmål er når og hvordan myndighetene bør gripe inn om de oppfatter at minoritetsjenter utsettes for et utidig kulturelt og religiøst press i sine nærmiljøer.

20

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 20

18/05/2018 12:17

HVOR MYE AV GODEFORDELINGEN ER ET OFFENTLIG ANSVAR? Er det offentlige eller private institusjoner som bør levere viktige tjenester og goder til befolkningen, for eksempel helsestell, utdanning og eldreomsorg? Mange mener svaret avhenger av hva som er best for de svakeste blant oss. Andre legger vekt på betydningen av konkurranse og at befolkningen skal ha frihet til å velge mellom ulike alternativer.

Hver høst tar partiene på Stortinget stilling til planene for statens bruk av penger det kommende året når de vedtar statsbudsjettet. Alle partiene på Stortinget er enige om at vi skal ha en nokså aktiv stat som omfordeler goder og sørger for et økonomisk sikkerhetsnett og godt helsetilbud for alle. Men det er forskjeller i vektleggingen av offentlige og private løsninger: • Partiet Høyre vil vanligvis ønske å redusere statens utgifter og dermed minke behovet for høye skatter og avgifter. For Høyre er det et mål at markedet fordeler mye av de økonomiske verdiene. Mange viktige tjenester, også innenfor helse, omsorg og utdanning, kan i større grad overlates til private, mener de. De viser til at konkurranse mellom private bedrifter kan gi lavere priser og bedre kvalitet på varer og tjenester. Dessuten gir markedsløsninger mer valgfrihet for den enkelte, påpeker de.

• Mot dette synet står Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. De hevder at mer av fordelingen må skje gjennom offentlig politikk, fordi markedet har en tendens til å fordele svært skjevt og dermed skape tapere. Staten må sikre at alle får like muligheter, uansett bakgrunn. Derfor må staten i stor grad omfordele og gjerne ta fra de rikeste og gi til dem som er dårligere stilt. Dessuten må det offentlige ha hovedansvaret for undervisning og helsetjenester, slik at alle kan få dekket grunnleggende behov. De frykter at økt privatisering vil ende med private supersykehus og superskoler for de rike, mens de med dårligere betalingsevne må ta til takke med helsetjenester og undervisning av lavere kvalitet.

 Får du barn, har du rett til foreldrepenger eller engangsstønad.

FRA POLITISERING TIL LIBERALISERING På 1800-tallet mente mange at den statlige innblandingen i samfunnet burde være så liten som mulig. Tilhengerne av den såkalte nattvekterstaten så for seg at staten hadde som hovedoppgave å verne om liv og eiendom og ellers gjøre så lite som mulig. I velferdsstaten, som i Europa vokste fram i siste halvdel av 1900-tallet, er staten langt mer aktiv. Den trekker inn penger fra markedet (skatter og avgifter) for å finansiere offentlige velferdsordninger, som trygder, sykelønn og utdanning.

Dessuten regulerer og overvåker staten markedet på ulike måter.

Fram til 1800-tallet, på dine tippoldeforeldres tid, holdt en seg gjerne til slektsgården og bygda hele livet, og transporten foregikk stort sett med hest og vogn. Da var behovet for offentlig regulering begrenset. Industrialisering, folkevekst og flytting til byene har skapt nye behov for offentlig samordning og kontroll. Samtidig har det

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 21

21

18/05/2018 12:17

etter andre verdenskrig vært økende politisk enighet om at staten skal ha betydelig ansvar for befolkningens levekår gjennom livet. Offentlige myndigheter har dermed gradvis blandet seg mer inn i den enkeltes liv gjennom regulering og fordeling. Slik sett har det funnet sted en politisering av samfunnet. Velferdsstaten er et av resultatene av denne prosessen. I dag er vi alle påvirket av offentlige politiske vedtak fra vugge til grav: barnetrygd, undervisning, arbeidsmiljø, ledighetstrygd, sykepenger, trafikkregler, kollektivtransport, avgifter, fartsgrenser, pensjoner og sykehjem.

Politiseringen er også knyttet til økende demokratisering. Samtidig som den offentlige politikkens betydning i samfunnet har økt, har en stadig større del av befolkningen fått delta i valg til folkevalgte organer, som Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene.

De siste tiårene har imidlertid privatisering og liberalisering kommet på dagsordenen. I 1980-årene gikk flertallet av politikerne inn for å redusere den offentlige reguleringen på en rekke områder. Det ble endringer når det gjaldt både åpningstider i butikkene, antall tv- og radiokanaler, boligmarkedet, bankenes utlånsmuligheter og ikke minst handelen med andre land. For dagens ungdom er det kanskje vanskelig å fatte at Norge i 1970-årene hadde én tv-kanal, at alle butikkene stengte klokka 17, og at billige utenlandske klær ble møtt med høy toll på grensen.

Privatisering, liberalisering og konkurranse har forandret det norske samfunnet de siste 30–40 årene. Mange mener at utviklingen har gått for langt og peker på sosial ulikhet og økt makt til bedriftene. Andre mener utviklingen har gitt økt valgfrihet og levestandard.

BØR POLITIKERNE REGULERE DET GLOBALE MARKEDET? Internasjonal handel og produksjon har også gjennomgått liberalisering siden 1970årene. Den offentlige kontrollen med markedet er gradvis blitt redusert. De store internasjonale bedriftene som styrer produksjon og handel, får stadig større betydning.

Liberaliseringen og globaliseringen har gjort det stadig tydeligere at flertallet av de politiske lederne enten ikke kan eller ikke ønsker å regulere det internasjonale mark­ edet, slik de gjorde i tiårene etter andre verdenskrig. Mange håper at liberalisering legger til rette for økt handel, mer effektiv produksjon og friere flyt av investeringer over landegrensene. Dette kan gi bedre og billigere varer og samtidig bidra til vekst og utvikling i fattige stater. Samtidig blir det debattert om denne utviklingen har gått for langt, og om det er behov for strammere politisk regulering av det internasjonale markedet.

22

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 22

18/05/2018 12:17

Oppgaver

Oppgaver Kapittel 1

REPETISJONSOPPGAVER 1. Hva er forskjellen mellom offentlig og ikke-offentlig politikk?

2. Gi et eksempel på et gode og en byrde som fordeles gjennom offentlig politikk.

3. Hvordan kan vi si at offentlig politikk handler om mer enn å fordele goder og byrder?

4. Hva er offentlig sektor, og hva er privat sektor?

5. Hvilken rolle spiller frie og kritiske medier for det såkalte sivilsamfunnet?

6. Hva er forskjellen mellom markedets og den offentlige politikkens fordeling av goder?

7. Hvordan kan vi hevde at private markeder er avhengige av en viss grad av offentlig politisk regulering?

8. Hvordan er samspillet mellom marked og offentlig regulering i arbeidsmarkedet?

9. Presenter kort nivåene i politisk aktivitet.

10. Hva er en politisk aktør?

11. Presenter kort staten og andre viktige politiske aktører.

12. Presenter kort noen ulike syn på den offentlige politikkens rolle og omfang i samfunnet.

13. Hva vil det si at samfunnet politiseres?

14. Hva mener vi med begrepene privatisering og liberalisering?

ARBEIDSOPPGAVER 1. Hva er et godt samfunn, slik du ser det?

2. Hvilke politiske aktører har stor eller mindre betydning for ditt liv i dag?

3. Lag en liste over ti av de viktigste behovene og ønskene dine for de nærmeste årene, for eksempel utdanning, bolig og jobb. Hvor mange av disse behovene tror du vil bli oppfylt gjennom offentlig politikk, og hvor mange gjennom markedet? Er det noen tvilstilfeller?

4. Bør røyking forbys i hjem der det er barn til stede? Finn fram til argumenter både for et forbud og imot et slikt forbud.

5. Bør stat og kommune kunne begrense friheten til at vi kan ha på oss visse typer klær, for eksempel religiøse plagg og symboler? Finn fram til argumenter både for og imot.

6. I dag mottar alle foreldre barnetrygd på samme vilkår, uansett hvor velstående de er. Er det rimelig? Skriv et innlegg med tittelen «Like mye barnetrygd til alle?», der du begrunner hvordan barnetrygden bør fordeles.

7. Kan behovet for vennskap og kjærlighet knyttes til politikk og marked?

8. Bør staten gjøre noe med et boligmarked der det er svært vanskelig for unge mennesker å etablere seg? På hvilken måte bør staten gripe inn? Hvilke negative effekter kan det få?

Diskuter.

1 Politikk – styring og prioritering

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 23

23

18/05/2018 12:17

2

Makt, menneskerettigheter, demokrati

gs-

 Fra en filmatisering av «Animal Farm» (1999).

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 24

«Grisene arbeidet ikke egentlig, men de dirigerte og holdt oppsyn med de andre. Med deres overlegne kunnskaper var det naturlig at de tok ledelsen.» Sitatet er hentet fra den satiriske romanen Kamerat Napoleon (engelsk tittel: Animal Farm). I boka har grisene jaget bonden av gårde og holder de andre dyrene på gården i et jerngrep ved bruk av vold, trusler og manipulasjon.­Grisene mener at de er satt til å styre fordi de vet hva som er best for alle dyr, hvordan de skal oppnå sine mål og bekjempe sine indre og ytre fiender. Det er ikke rom for åpen motstand og kritikk på Manor Farm. Forfatteren George Orwell skrev romanen i 1945 som en advarsel om hva som kan skje hvis den politiske makten samles hos en hensynsløs elite.

18/05/2018 12:17

I faget Politikk og menneskerettigheter står begrepet makt helt sentralt. Hvem har makt til å gjennomføre sine ideer og ønsker for samfunnsutviklingen – nasjonalt og internasjonalt? Hvilke maktmidler kan de ta i bruk? I dette kapitlet ser vi på begrepene makt og maktressurser og hvordan demokrati og menneskerettigheter kan være med på å regulere maktforholdene i samfunnet. I FORUM til slutt tar vi for oss sterke og svake sider ved demokratiet.

Makt og maktbruk Makt blir ofte forklart som evne til å få sin vilje igjennom, selv om andre gjør motstand (sosiologen Max Weber). Noen understreker at makt forutsetter at man får noen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort (statsviteren Robert A. Dahl). En mer utvidet maktdefinisjon møter vi hos sosiologen Steven Lukes: Man har makt over andre om man kan bestemme noe som går på tvers av den andres interesser.

I alle maktdefinisjonene ovenfor ser vi at makt ikke er noe en person, en gruppe eller en institusjon har i seg selv. Makt utøves i et forhold mellom flere parter, der den ene partens ønsker og vilje vinner fram på bekostning av andres.

Press, manipulasjon, vold, trusler og løfter om belønning er offensive måter å presse ønskene sine igjennom på. En mer forsiktig form for maktbruk skjer gjennom diskusjon og overtalelse. Denne mykere formen for maktbruk vil noen kalle innflytelse, men her i boka bruker vi begrepene makt og innflytelse om hverandre.

Bild form (B

 Steven Lukes (f. 1941), britisk sosiolog.

Vilkårlig og regulert makt I vårt fag er vi interessert i spenningen mellom det vi kan kalle vilkårlig «uregulert» maktbruk og makt som er kontrollert og regulert gjennom lover og prinsipper. Vilkårlig makt innebærer at aktørene bruker alle tilgjengelige virkemidler for å få gjennomført sin vilje – det blir den sterkestes rett i tråd med «jungelens lov», kanskje i form av brutal voldsmakt.

Historien om utviklingen av offentlig styring og politikk har i stor grad handlet om å regulere og redusere vilkårlig maktbruk.

• Gjennom offentlig politikk får man fastsatt formelle og uformelle normer som regulerer maktforholdene i samfunnet. De formelle normene utgjør samfunnets lover, statsforfatning etc. På internasjonalt nivå kaller vi gjerne avtalene og normene for konvensjoner og traktater.

• Politisk autoritet handler om at viktig makt samles hos sentrale politiske myndigheter enten det er en konge, en diktator, en president eller politiske institusjoner som en folkevalgt forsamling.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 25

25

18/05/2018 12:17

• Er normene og autoriteten anerkjent av viktige samfunnsgrupper, snakker vi om legitim makt.

Maktens tre dimensjoner Ofte formes samfunnet av et maktspill mellom ulike samfunnsgrupper, men mye av denne maktbruken er lite synlig. Det er derfor viktig å være klar over at makt kan brukes både på åpne og skjulte måter.

Makt i åpne konflikter Makt kommer til syne når motstridende interesser møtes i åpen konflikt om interesser og verdier. To barn slåss om det samme kakestykket – hvem vinner?

I den offentlige politikken møter vi slik makt blant annet når to partier kappes om å få forslaget sitt vedtatt i Stortinget, eller når en stat invaderer en annen.

Uenighet i politiske spørsmål kan ende med at den ene parten til slutt gir seg som følge av den andres tvang, press, trusler eller overtalelse – eller at man i en fastlagt beslutningsprosess kommer fram til en avgjørelse gjennom en avstemning.

Andre ganger blir resultatet av maktkampen kaos og stadig mer vilkårlig brutalitet.

I moderne samfunn foregår mye av denne åpne politiske rivaliseringen i mediene.

Usynlig makt over dagsordenen Det er sjelden at konkurrentene Coca-Cola og Pepsi finnes på samme brusautomat. Eieren av automaten har makt til å bestemme hvilke typer brus som skal tilbys, og hvilke som ikke slipper til. Valgmulighetene er altså avgjort på forhånd av folk med andre interesser enn dine. Noe liknende kan skje i samfunnet ellers: Hvilke politiske temaer og alternativer som skal vurderes, kan være avgjort på forhånd. Noen kan altså ha en form for skjult dagsordenmakt.

Når mektige grupper i samfunnet samhandler over tid, dannes det mønstre eller strukturer som de selv har fordeler av. Derfor kaller noen dette strukturell makt. Det har for eksempel blitt hevdet at sentrale politikere og deler av olje- og bilindustrien lenge bremset utviklingen av mer miljøvennlige biler ved hjelp av skjult makt, for eksempel makt over budsjettene til forskning og utvikling.

I diktaturer blir krav om menneskerettigheter og medbestemmelse ofte holdt unna dagsordenen gjennom strukturell maktbruk. Når staten kontrollerer alle mediene, er det vanskelig for opposisjonen å få fram sitt syn.

Makt over tenkemåter Ovenfor så vi at noen kan påvirke valget vårt av brusmerke ved å bestemme hvilke sorter som skal være tilgjengelige på en automat. Men brusprodusentene kan også bruke markedsføring til å påvirke valgene våre. Gjennom annonser, plakater og filmer ønsker de å forme oppfatningene vi har av ulike brusmerker, og få oss til å velge ett merke framfor et annet. Denne formen for makt dreier

26

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 26

18/05/2018 12:17

seg om evnen til å påvirke andres holdninger og tenkemåte, og den finnes på alle samfunnsområder, også i politikken.

Vi antar altså at noen har makt til å forme og nærmest «programmere» andres oppfatninger. Resultatet kan bli at mange mennesker ikke handler til beste for seg selv. De har rett og slett blitt påvirket til å tenke på måter som andre enn de selv har fordeler av.

Det finnes mange eksempler på at mennesker ser ut til å akseptere ulike former for underlegenhet. Er kvinner i mannsdominerte samfunn undertrykte selv om de sier at de er fornøyde? Hvorfor var for eksempel kvinner i Sveits lenge imot innføringen av kvinnelig stemmerett (innført i hele landet først i 1971)? Mange er bekymret over at fattige mennesker mange steder er opplært til å tenke slik de bedrestilte ønsker at de skal tenke. India er et demokratisk land med flere hundre millioner svært fattige. Fattigdommen går i arv fra generasjon til generasjon. Hvorfor gjør de ikke opprør? Marxismens samfunnskritikk forklarer slike tilfeller med at «de herskende tanker er de herskendes tanker».

Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makt over måten store samfunnsgrupper tenker på. Det blir ofte omtalt som ideologisk hegemoni.

Maktressurser – kilder til makt Hva er det som gir enkelte mennesker, grupper og stater mer makt enn andre?

Ofte brukes uttrykk som maktressurser eller politiske ressurser om de evnene og forutsetningene man har til å nå fram med sine interesser og verdier.

Individuelle maktressurser Faktorer som kan forklare hvorfor noen personer har lettere for å hevde seg, er selvtillit, penger, utseende og utstråling, kunnskap, språklige evner osv. Kjønn, sosial status, gode kontakter og nettverk kan også ha betydning. Mange har påvirkningskraft fordi de har en viktig formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling som gir dem legitim autoritet. Disse egenskapene kan gjøre det lettere å vinne fram i diskusjoner og dragkamper.

Maktressurser hos grupper Grupper som deltar i politiske prosesser, er blant annet stater, institusjoner, bedrifter, politiske partier, organisasjoner og mer frittstående grupper og nettverk. De kan ha makt ved at de har én eller flere av følgende maktressurser: • Stor oppslutning, mange medlemmer.

• En viktig posisjon nasjonalt eller internasjonalt. En gruppe kan ha makt fordi de har fått en viktig rolle for eksempel gjennom lovverket eller ved valg. Dommere og regjeringer er eksempler på det.

• Et godt forhold til mediene: kontakter, medietekke hos enkeltpersoner, popularitet og sympati blant lesere og journalister.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 27

27

18/05/2018 12:17

Økonomiske ressurser: Havnen i Hong Kong er en av verdens travleste havner.



• Kontroll over informasjon. Medienes presentasjon av saker og personer har stor betydning. Det gir dem som er i stand til å hente fram, sile eller holde tilbake informasjon, et viktig maktmiddel.

• Tilhørighet i et nettverk av personer og grupper med store ressurser. Mulighetene til effektiv og skjermet kommunikasjon med nettverket, for eksempel over internett, er også en viktig maktressurs.

• Kunnskap og kompetanse. Både offentlig politikk og privat næringsliv er avhengige av oppdatert og korrekt kunnskap for å kunne ta riktige avgjørelser.

• Moderne teknologi. I en tid med raske teknologiske endringer har de som ligger langt framme i utviklingen, klare fortrinn.

• Militære ressurser handler gjerne om hvor avanserte våpen staten har. Også ressurser som sprengkraft og antall fly, stridsvogner og soldater gir militær styrke.

• Kontroll over økonomiske ressurser, for eksempel fabrikker, kapital, markeder, investeringer, råvarer eller naturressurser.

• Religiøs og politisk påvirkningsevne. Ofte dreier det seg om en form for ideologisk eller religiøs makt, der makten utøves av grupper som nyter spesiell respekt når det gjelder ideologier og religion.

• Et land som er et forbilde i arbeidet for fred, demokrati og menneskerettigheter vil kunne ha stor innflytelse over andre.

r-

Maktressurser er ikke makt Å ha maktressurser innebærer ikke at man nødvendigvis bruker dem til å utøve makt. Mange stater, samfunn og grupper er tilsynelatende rike på maktressurser, men velger samarbeid, kompromissvilje og tilbakeholdenhet i politiske oppgjør. Det kommer av at man ofte i det lange løp får mer igjen for å være smidig enn konfronterende. Vi må derfor alltid se en aktørs maktressurser og maktbruk i sammenheng med kortsiktige og langsiktige mål. Pakistan og India har i rundt 70 år vært i strid om fjellområdene ved Kashmir. Begge landene har atomvåpen, men har foreløpig unnlatt å bruke disse selv når striden har vært på sitt heteste. De to landene innser nok at de har mye å tape på lang sikt om de skulle ta i bruk sitt sterkeste militære maktmiddel.

28

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 28

18/05/2018 12:17

Menneskerettigheter Moderne menneskerettigheter skal regulere maktutøvelsen i et samfunn.

Menneskerettighetene skal sørge for at alle individer er beskyttet mot vilkårlig, krenkende maktbruk fra andre, og at de selv får makt til å forme sin hverdag og leve et verdig liv. Idealet er alle individers likeverd, frihet og rett til å få oppfylt grunnleggende menneskelige behov.

Hva er menneskerettigheter?

Menneskerettighetene er slått fast både i mange staters egne lover og i en rekke internasjonale tekster og avtaler. Et felles utgangspunkt er synet på alle mennesker som likeverdige, med medfødte rettigheter til viktige goder og friheter.

Den historiske bakgrunnen for disse ideene er opplysningstiden og de politiske revolusjonene i USA og Frankrike på 1700-tallet. Grunnlaget for det internasjonale samarbeidet finner vi i FNs verdenserklæring (1948).

Forskeren Njål Høstmælingen, som er ekspert på internasjonal juss, definerer menneskerettigheter som «grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter, og som følger av internasjonale overenskomster og praksis» (Høstmælingen 2012, s. 33). La oss se på hva dette egentlig innebærer.

Kjennetegn ved menneskerettigheter • Som hovedregel er det enkeltindividene i et land som har menneskerettigheter, og de statlige myndighetene som har plikt til å oppfylle dem. Rettighetene sier noe om hva myndighetene må gjøre, og hva de må unngå å gjøre.

• Menneskerettighetene er forankret i internasjonale dokumenter og avtaler mellom stater.

• Menneskerettighetene er universelle, det vil si at de gjelder for absolutt alle mennesker, uansett hudfarge, kultur, religion, statsborgerskap, kjønn, stilling og økonomisk posisjon. Ingen trenger å gjøre seg fortjent til å nyte godt av menneskerettigheter.

• Menneskerettigheter er normer med høy prioritet. De skal normalt ha forrang foran andre hensyn. Det skal være svært gode grunner for å sette én eller flere rettigheter til side i en periode. Diskriminering og brudd på retten til liv, retten til tanke- og trosfrihet og forbudet mot tortur og slaveri kan aldri aksepteres. Å oppheve rettigheter permanent er uakseptabelt.

• Menneskerettighetene er minimumsstandarder. Det er lov å gå lenger enn det menneskerettighetene sier, og det er tillatt å gjennomføre dem på ulike måter i ulike samfunn og kulturer. Menneskerettighetene er dynamiske, det vil si at de blir tolket og brukt på ulike måter etter hvert som samfunnet møter nye utfordringer, for eksempel miljøproblemer.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 29

29

18/05/2018 12:17

• Det er viktig å merke seg at menneskerettighetene også gjelder for innbyggerne i stater der myndighetene avviser og bryter viktige rettigheter. Det er bred internasjonal enighet om at systematiske brudd på menneskerettigheter i en stat angår hele det internasjonale samfunnet.

Ulike typer rettigheter Det er vanlig å dele menneskerettighetene inn i to hovedkategorier. Sivile og politiske rettigheter gjelder retten til liv, frihet fra tortur, trosfrihet og ytringsfrihet og politiske rettigheter, som retten til å delta i valg. Økonomiske og sosiale rettigheter omfatter retten til eiendom, retten til arbeid og anstendige arbeidsvilkår og retten til sosiale sikkerhetsgarantier, som sosial trygghet, helsetilbud, utdanning og beskyttelse mot sult.

Blant andre typer rettigheter kan vi trekke fram kulturelle rettigheter. Det kan gjelde retten til å ha en kulturell identitet og retten til å snakke sitt eget språk. Disse rettighetene kan være knyttet til individer som medlemmer av ulike grupper, som barn, kvinner, urfolk og kulturelle minoriteter.

g-

Statens forpliktelser Internasjonale avtaler slår altså fast at det er regjeringen i en stat som har hovedansvaret for at borgernes grunnleggende rettigheter blir respektert og oppfylt.

Regjeringen og andre statlige myndigheter skal også sørge for at andre, for eksempel private bedrifter og organisasjoner, handler i tråd med menneskerettighetene.

Hva kreves av staten?

De sivile og politiske rettighetene skal blant annet beskytte individet mot en for sterk, egenrådig stat. De handler derfor delvis om hva staten ikke må gjøre, hvilke friheter den ikke kan ta fra individene, for eksempel ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Vilkårlig fengsling, tortur, sensur og religiøs forfølgelse er former for styring og kontroll som en stat ikke kan ta i bruk.

Men det er ikke nok at staten avstår fra visse handlinger. Ytringsfriheten er eksempel på en sivil rettighet som kan holdes levende ved aktiv statlig politikk.

Staten kan for eksempel begrense hvor mange medier en bedrift får eie, og dermed hindre monopoler. Den kan også gi økonomisk støtte til små aviser, organisasjoner og religiøse samfunn. En stat kan altså oppfylle kravene til ytringsfriheten både passivt, ved at den avstår fra sensur, og aktivt, ved at den sørger for at mange ytringer kommer fram – også ytringer som innebærer kritikk av myndighetene.

De økonomiske og sosiale rettighetene krever langt mer innsats og ressurser fra de statlige myndighetene. Disse rettighetene slår fast at staten må legge til rette for et minimum av grunnleggende goder for den enkelte, for eksempel mat, bolig og utdanning. Vi ser her at mangel på handling kan være i strid med menneskerettighetene. Å la folk dø av sult eller la dem bo eller arbeide under uverdige forhold er klare brudd på menneskers økonomiske og sosiale rettigheter.

30

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 30

18/05/2018 12:17

 Forhør med tortur i middelalderen ­(maleri fra 1813).

Også retten til liv og personlig sikkerhet krever at staten avstår fra visse handlinger og iverksetter andre. Retten til liv innebærer selvsagt at staten ikke selv skal drepe innbyggerne. I tillegg er staten pålagt å beskytte den enkelte mot trusler og vold fra andre. Men menneskerettighetene går enda lenger.

Staten skal også hjelpe innbyggerne til å overleve ved at den bidrar til en viss levestandard (mat, bolig, legehjelp osv.) gjennom aktive politiske tiltak.

Statens ansvar gjelder i hele territoriet der den har myndighet. Regjeringen skal sørge for at alle som befinner seg innenfor grensene, enten det er statsborgere, rike turister eller enslige asylsøkere, blir behandlet likeverdig og i tråd med menneskerettighetene.

Moralsk, politisk og juridisk ansvar I alle kulturer tar innbyggerne ulike former for moralsk ansvar for andre medlemmer i samfunnet. Dette moralske ansvaret kan være formet av tradisjoner, religiøs praksis og familiestrukturer. Ofte er følelsen av ansvar spesielt knyttet til mennesker i nød, de minste barna, fattige, syke og gamle.

I mange samfunn bygger disse moralske normene på de samme grunnleggende verdiene som menneskerettighetene, blant annet troen på gjensidig respekt, likeverd, toleranse og solidaritet med de svakeste. Men det er en viktig forskjell på moral og menneskerettigheter. Moralnormene regulerer forholdet mellom medlemmene i samfunnet, mens menneskerettighetene gjelder i forholdet mellom alle individene og myndighetene i en stat. Når du velger å hjelpe en

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 31

31

18/05/2018 12:17

funksjonshemmet nabo eller griper inn for å beskytte en klassekamerat som blir mobbet, kan det være fordi du mener det er riktig ut fra din egen moral og samvittighet. Menneskerettighetene, derimot, pålegger staten å verne om rettighetene til den funksjonshemmede naboen og den mobbede skoleeleven.

Statene har både politisk og juridisk ansvar. Politiske forpliktelser innebærer at regjeringer som sier at de verdsetter menneskerettighetene og slutter seg til internasjonale erklæringer, tar hensyn til menneskerettighetene i praktisk politikk. Men det er først når staten slutter seg til internasjonale konvensjoner og traktater, at rettighetene er juridisk forpliktende for en stat. Da kan de bli møtt med reaksjoner og påtale fra andre stater og internasjonale organisasjoner om det blir avdekket brudd på viktige rettigheter. Myndighetene i en stat er dessuten alltid juridisk bundet av landets egne bestemmelser om menneskerettigheter i statsforfatningen og annet lovverk.

Statene er både politisk og juridisk ansvarlige for å rette seg etter pålegg og kritikk som måtte komme fra organer som skal forvalte for eksempel en konvensjon. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er et slikt organ.

Det er dessuten et politisk mål i internasjonalt menneskerettighetsarbeid at alle stater innlemmer rettighetene både i sin statsforfatning, som i en grunnlov, og i andre nasjonale lover. Idealet er at menneskerettighetene skal ha forrang dersom det blir konflikt mellom lover.

Ansvaret for dem som er annerledes Gjennom historien og i samtiden vår er det mange eksempler på at politisk makt er blitt brukt til å sikre regjeringen og regjeringens støttespillere politiske og økonomiske fordeler. Andre grupper i samfunnet blir oversett eller utnyttet.

Ifølge menneskerettighetene er slik forskjellsbehandling forbudt. De pålegger regjeringer å ivareta rettighetene til meningsmotstandere og alle medlemmer av kulturelle og politiske minoriteter: opposisjonelle, kritikere, syke, svake og sårbare mennesker og personer med en fremmedartet religion, levemåte og kultur.

Dette er mennesker som regjeringen kan oppleve som en politisk, økonomisk eller kulturell belastning, men de har likevel krav på fulle menneskerettigheter.

En av regjeringens viktigste oppgaver er altså å beskytte andre enn dem som kanskje sikrer regjeringen gjenvalg og fortsatt makt. Det stiller store krav til politisk lederskap.

Demokrati Moderne menneskerettigheter legger vekt på individets rett til å være med og bestemme over samfunnsutviklingen. Folket skal altså ha makt i en eller annen form. Men oppfatningen om hva som ligger i begreper som folkestyre og demokrati, varierer sterkt. I avsnittene nedenfor skal vi i hovedsak

32

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 32

18/05/2018 12:17

se nærmere på hva som ligger i begrepet demokrati i den vestlige, liberale tradisjonen. For å forstå denne demokrati-tradisjonen må vi starte med kontrasten, nemlig diktaturet.

Diktatur og demokrati Er det rimelig at myndighetene skal bestemme hva du skal få lese og se på tv, hva du skal eie, og om du skal få lov til å si hva du mener om dem som styrer?

I noen stater har makthaverne nesten fullstendig makt over innbyggernes liv.

I slike diktaturer, også ofte omtalt som autokratier, er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken.

Et mer eller mindre diktatorisk fåmannsstyre kaller vi gjerne oligarki. Når én gruppe dominerer samfunnet på denne måten, sier vi ofte at de har politisk hegemoni. Eneherskerne i slike samfunn styrer ut fra sine egne interesser og tar gjerne i bruk vold og tvang for å få viljen sin igjennom.

Vi skiller mellom ulike former for diktatur. I et totalitært diktatur har lederne total makt over samfunnet. Skillet mellom det offentlige og det private er visket ut, og statens mening blir tvunget på borgerne gjennom sensur, propaganda og forfølgelse av politiske avvikere. En slik innsnevring av individenes handle- og tankefrihet kaller vi ensretting. Historiske eksempler er Sovjetunionen i 1930årene og under den kalde krigen, Nazi-Tyskland i perioden 1933–1945 og Kina etter revolusjonen i 1949. Nord-Korea er et slikt samfunn i dag. Autoritære diktaturer, som det har vært flere av i Latin-Amerika og Afrika, lar til en viss grad tankene og privatlivet til folk være i fred, men slår brutalt ned på åpen kritikk av staten og lederne.

Demokrati er en gammel gresk betegnelse på folkestyre. Det innebærer at folket har innflytelse over offentlige styringsorganer i en eller annen form.

Demokratiske styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender.

I demokratiets historie møter vi demokratiet i to hovedformer:

Bild dem gen (B

• Direkte demokrati. Folket stemmer over politiske forslag, slik borgerne gjorde i oldtidens Aten. Vår tids folkeavstemninger minner om denne typen demokrati.

• Indirekte demokrati, også kalt representativt demokrati. Folket velger en gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av innbyggerne.

Den norske styreformen i dag bygger på dette prinsippet.

Vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske. Pluralisme er på mange måter det motsatte av ensretting. Et pluralistisk demokrati kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner. Slik sikres innbyggerne at ulike syn, interesser og verdier slipper til, og at de får mulighet til å bli hørt i det politiske systemet. De mange partiene, mediene og organisasjonene motvirker også for sterk maktkonsentrasjon i samfunnet.

Misbruk og overtramp kan lettere bli avdekket når vakthundene er mange og får operere fritt.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 33

33

18/05/2018 12:17

Representativt demokrati i praksis – noen minstekrav Den amerikanske statsviteren Robert A. Dahl (1915–2014) var i tiårene etter andre verdenskrig lei av alt snakket om hva demokratiet burde være. Mange idealer om folkestyre er hentet fra en annen tid og er umulige å realisere i dag, hevdet han. Han ønsket å lage noen kriterier for en demokratisk styreform som kunne fungere i større, moderne samfunn, og som bygde på noen grunnleggende verdier og rettigheter. Ifølge Dahl (1989) må demokratiet oppfylle følgende minstekrav: 1. Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle. Samfunnet må slippe til et mangfold av meninger for å motvirke fåmannsstyre (oligarki­) og sikre at velgerne har mange alternativer når de skal stemme. Her understreker han også prinsippet om demokratisk likhet. Bare ved å sikre at alle får de samme rettighetene, kan en si at de har de samme politiske påvirkningsmulighetene.

2. Mangfold av informasjonskilder. Det er viktig at velgerne kan skaffe seg korrekt informasjon om viktige problemer og samfunnsforhold og dermed få et godt grunnlag for å vurdere kandidatene som stiller til valg.

3. Fri konkurranse om stemmene. Partiene må kunne kjempe om velgerne uten hindringer og på like vilkår.

4. Frie og rettferdige valg. Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger.

5. Folkevalgt innflytelse. Det må være ordninger som sikrer at valgene faktisk får følger for politikken som blir ført. De folkevalgte organene må ha reell innflytelse på statsstyringen. Ellers blir demokratiet bare meningsløst teater.

Ulike syn på folkestyrets innhold Robert A. Dahls krav til folkestyre er i dag anerkjent både av FN og de fleste demokratiske stater. Det er bred internasjonal oppslutning om ideen om representative demokratier som bygger på likeverd, grunnleggende friheter og pluralisme, altså et mangfold av frie partier, medier og organisasjoner.

Mange har likevel kritisert Dahl for å sette den liberale, vestlige demokrati­formen opp som et ideal som skal gjelde for alle. Enkelte steder utenfor Vesten søker man etter egne demokratiske røtter. Men også innad i vestlige samfunn har det lenge vært debatt om hvordan folkestyret bør utformes.

.

Konkurransedemokrati Økonomen Joseph A. Schumpeter (1883–1950) hevdet at demokratiet er en ordning der de politiske lederne «får makt til å bestemme gjennom konkurransen om folks stemmer» (Schumpeter 2010,

 Robert A. Dahl (1915–2014), ­amerikansk statsviter.

34

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 34

18/05/2018 12:17

s. 241). Han framhever med andre ord en rendyrket form for representativt demokrati som sitt ideal.

Tilhengere av konkurransedemokrati krever langt mindre av befolkningen.

De hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å velge mellom konkurrerende eliter. Folket velger hvilke partier som skal styre for dem – og skifter dem eventuelt ut ved neste valg. Å veksle mellom ulike eliter er demokratiets kjerne, slik de ser det. Etter deres oppfatning har ikke innbyggerne kapasitet eller kunnskap til å sette seg inn i kompliserte samfunnsproblemer.

Direkte demokrati kan derfor føre til en uforutsigbar og kortsiktig styring av samfunnet. Befolkningen blir lett et bytte for ivrige folkeforførere og populister med lettvinte løsninger, påstår de. Tilhengerne av et rendyrket konkurransedemokrati misliker folkelig engasjement, som politiske aksjoner, kampanjer og markeringer. De mener at valgte politikere må få nødvendig arbeidsro til å forvalte det oppdraget velgerne har gitt dem.

Deltakerdemokrati Filosofen Carl J. Cohen (f. 1931) mener at «demokratiet er den styreformen der medlemmene i et fellesskap deltar, eller kan delta, direkte eller indirekte i beslutninger som angår dem alle» (Cohen 1971, s. 7). Han mener at man må legge stor vekt på verdien av folkets politiske deltakelse og medbestemmelse – ikke bare utskiftingen av de politiske lederne.

Tilhengere av deltakerdemokrati hevder at rendyrket representativt demokrati kan føre til at velgerne blir for passive. Det er uheldig fordi politisk deltakelse har en verdi i seg selv og ikke bør reduseres til et oppmøte i valglokalet annethvert år, hevder de. Politisk engasjement gir for det første verdifulle kunnskaper og erfaringer, en slags politisk sosialisering. Dessuten er det å få forme sin egen hverdag viktig for utviklingen av selvtillit og identitet. «All makt til folket» var et vanlig slagord blant mange unge radikale i 1960- og 1970-årene. I dag er det særlig innenfor miljøbevegelsen at disse tankene har størst gjennomslagskraft. Her lever tanken om direkte folkelig engasjement gjennom demonstrasjoner og aksjoner.

Andre syn på det representative demokratiet Tilhengere av dialogdemokratiet hevder at det representative demokratiet er for mye preget av motsetninger og maktkamp mellom elitene. Man finner ikke fram til løsninger som er gode for hele samfunnet på lang sikt. De er ikke imot representativt demokrati, men kritiserer ofte dagens demokratiske systemer for å legge for mye vekt på elitenes kortsiktige interesser, som det å vinne neste valg. Demokratiets kjerne er så mye mer enn å kjempe om velgere. Man må arbeide for å finne fram til gode argumenter som legger grunnlaget for enighet og kompromisser, hevder de. Deltakerne må framføre synspunktene sine, lytte til andres meninger og være villige til å la det beste argumentet avgjøre – til beste for samfunnet og fellesskapet. En slik kontinuerlig samfunnsdiskusjon

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 35

35

18/05/2018 12:17

forutsetter at det finnes gode møtesteder for alle slags mennesker og meninger, det vi med en samlebetegnelse kaller offentlighet.

Sosialister og andre som står i en mer såkalt kritisk demokratitradisjon, hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir befolkningen en falsk følelse av å styre. I virkeligheten er det bare de rikeste og mektigste som tjener på denne styreformen. Dagens demokratier er med på å opprettholde den urettferdige fordelingen av goder i det markedsøkonomiske systemet, påstår de.

De mener at det ikke blir tatt nok hensyn til skjulte maktforhold i samfunnet.

Folket må derfor gjøre opprør og sette inn et mer ekte folkestyre som kan gjøre endringer, ikke minst i de økonomiske maktforholdene i samfunnet.

Folkets vilje?

Mange har pekt på at demokratiske prosedyrer som klarlegger flertallets vilje, også får fram folkets vilje. Men finnes det en slik «folkevilje»? Statsviteren Bjørn Erik Rasch (f. 1953) er blant dem som går imot forestillingen om at demokrati synliggjør folkets vilje. Den eksisterer ikke, hevder han og viser til at «folket» ikke er en entydig størrelse (Rasch 2000). Tvert imot tilhører vi alle forskjellige undergrupper og har ulike sosiale kjennetegn. Dessuten lar det seg vanskelig gjøre å snakke om «folkets» vilje når velgerne deler seg i to nesten like store leirer, som i folke­avstemningene om EF/EU i 1972 og 1994.

Fortsatt langt igjen De fleste av verdens stater styres av eliter som i ulik grad bryter med demokratiske prinsipper. Ifølge den anerkjente The Economist Intelligence Units demokratiindeks (2016) bor bare rundt 5 prosent av verdens befolkning i det de kaller «fullverdige» demokratier. Omtrent 45 prosent lever i «ufullstendige» demokratier. Øvrige stater er halvdemokratiske hybridsystemer eller autoritære.

Mye tyder på at demokratiseringen av verdens stater har stoppet opp de siste årene. Mange steder blir ønsket om politisk frihet og demokrati møtt med trakassering, tåregass, fengsling og tortur. Dette kommer vi tilbake til senere i boka.

enes ter

Menneskerettighetenes og demokratiets røtter Nedenfor følger en sammenfatning av menneskerettighetenes og demokratiets historie, sett fra et vestlig ståsted.

På 400-tallet før Kristus hadde flere greske bystater, såkalte poliser, en form for direkte demokrati. Mest kjent er Aten. Byens borgere, det vil si alle voksne, frie menn, hadde møterett i folkeforsamlingen. Der diskuterte de politiske forslag, gjorde viktige vedtak og pekte ut samfunnets ledere. Kjernen i atenernes styreform var tanken om politisk likeverd for borgerne. Men majoriteten i samfunnet, det vil si kvinner, slaver og innflyttere, hadde ingen politiske rettigheter.

36

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 36

18/05/2018 12:17

Roma hadde også en form for direkte demokrati ca. 500–50 f.Kr. De kalte styreformen sin republikk (av latin res publica = stat). Frie menn kunne møtes i folkeforsamlinger, men de fikk aldri slik innflytelse som i de greske polisene.

Mange finner også en forløper for demokrati i det nordiske vikingsamfunnet. Det blir fortalt at en frankisk budbringer spurte vikingfølget: «Hvem er lederen deres?»

Vikingene svarte: «Ingen! Her er alle like!» Det var nok et stykke unna virkeligheten.

Historikere mener likevel at bygdeting, der alle frie bønder hadde møterett, ga det nordiske vikingsamfunnet et demokratisk islett. På tingene ble lover diskutert og vedtatt og dommer avsagt.

Det europeiske middelaldersamfunnet var langt unna idealet om politisk likeverd. Men i byer i Nederland og Flandern vokste det fram et byborgerskap som fikk politisk innflytelse gjennom byråd og andre lokale styringsorganer.

Utviklingen i England har en spesiell plass i demokrati- og rettighets­historien. I 1215 ble kongen presset til å skrive under på et frihetsbrev, Magna Carta. Det begrenset kongens makt og la grunnlaget for et parlament med representanter fra ulike samfunnsgrupper. Magna Carta innebar også at innbyggerne fikk vern mot vilkårlig statlig maktbruk. Borgerkrig og uro førte på 1600-tallet til en styreform der kongens makt ble ytterligere svekket. Kongen måtte til slutt akseptere Bill of Rights i 1689, som slo fast at Parlamentet hadde makt over statsstyret. England, Wales og Skottland ble Storbritannia med unionsavtalen i 1707.

1776–1814: USA, Frankrike og Norge – gjennombrudd for frihet og likeverd På 1600- og 1700-tallet vokste det fram en sterkere og eneveldig kongemakt blant annet i Frankrike. Omtrent samtidig la opplysningsfilosofene fram sine tanker om frihet, toleranse og folkelig makt. John Locke, Hugo Grotius, Jean-Jacques Rousseau og andre bygde videre på ideene fra antikken om menneskets fornuft og naturgitte rettigheter. Nye prinsipper skulle begrense statens maktutøvelse og gi folket økt makt gjennom folkesuverenitet. En forestilte seg at staten hadde fått delegert sin myndighet fra innbyggerne i landet. Charles de Montesquieu lanserte ideen om maktfordeling som et middel mot maktmisbruk og enevelde.

Den amerikanske uavhengighetskampen og uavhengighetserklæringen fra 1776 markerer starten på utviklingen av sivile og politiske rettigheter i moderne tid. For første gang ble en stat grunnlagt på prinsippet om moralsk og politisk likeverd mellom innbyggerne. Ideene ble ført videre gjennom den franske revolusjonen like etter.

I begge revolusjonene sto ideen om det nasjonale fellesskapet sterkt.

Grunnlovene i USA, Frankrike og Norge, som alle ble til rundt 1800, hadde mye til felles.

De bygde på de tre hovedprinsippene fra opplysningsfilosofene: folkets politiske innflytelse, maktfordeling mellom statsorganene og umistelige rettigheter for alle borgere.

Nå var det ikke slik at alle innbyggerne i USA og Europa nøt godt av disse «borgerrettighetene» da de kom. Kvinner hadde ikke stemmerett. Storbritannia og Frankrike hadde kolonier der innbyggerne ikke fikk de samme rettighetene som innbyggerne hjemme, og USA hadde ikke opphevet slaveriet i sørstatene. I en rekke stater ble den framvoksende arbeiderklassen en ny underklasse uten fulle politiske rettigheter.

Etter første verdenskrig mistet den gamle overklassen i Europa sine posisjoner i en rekke stater. Prinsippet om innbyggernes rett til å styre seg selv fikk et gjennombrudd, i form av dannelsen av en rekke nye nasjonalstater der innbyggerne hadde

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 37

37

18/05/2018 12:17

politisk medbestemmelse, iallfall på papiret. Økonomiske kriser, klassekamp og autoritære regimer satte imidlertid en stopper for demokratiseringsoptimismen. I stedet for demokrati fikk store deler av Europa nazisme, fascisme, kommunisme og andre former for diktatur.

1945–1970: Vestlig demokratisering, FN, avkolonisering i sør

Andre verdenskrig satte dype spor i hele verden, spesielt i Europa. Den blodige krigføringen og den systematiske utryddingen av jøder, politiske avvikere, sigøynere, funksjonshemmede og homofile sjokkerte. Politiske ledere over hele verden engasjerte seg i et omfattende internasjonalt arbeid for å finne ut hvordan en kunne unngå slike brutale massedrap og grove menneskerettighetsbrudd i framtiden.

USA og Sovjetunionen hadde vært allierte under andre verdenskrig. Mot krigens slutt ble de ideologiske motsetningene tydelige. Under den kalde krigen sto supermaktene USA og Sovjetunionen mot hverandre. Ved å konkurrere om innflytelse og bygge allianser delte de på et vis verden mellom seg.

Samtidig spurte mange i de afrikanske og asiatiske koloniene om tiden var inne for at folket også her skulle få overta makten i sitt eget land.

Langsomt og motvillig ga koloniherrene – stater som Storbritannia og Frankrike – etter og løsnet grepet om koloniene sine i Asia og Afrika, ofte etter en væpnet løsrivningskamp. Under avkoloniseringen i 1950- og 1960-årene ble det etablert flere titalls nye selvstendige stater. Mange bygde på europeiske konstitusjoner basert på demokrati og menneskerettigheter. Men optimismen varte ikke lenge. I mange stater førte korrupsjon, maktmisbruk, økonomisk kollaps og indre stridigheter til at det politiske systemet raknet, eller at demokratiseringen stanset opp. Snart satt det autoritære partier og diktatorer på toppen i de fleste av de tidligere koloniene.

Mange av disse statene hentet inspirasjon og støtte fra det kommunistiske diktaturet i Sovjetunionen.

1990-årene: Ny optimisme – nye tilbakeslag

I 1990 var det slutt på den kalde krigen. I årene som fulgte, gikk de fleste statene som hadde vært underlagt Sovjetunionen, over til styreformer basert på folkestyre og menneske­rettigheter.

Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Styreformen i det nye Russland bygger på demokratiske prinsipper, men mange mener at landet ikke har brutt med den autoritære fortiden sin. Også for flere av delrepublikkene i det gamle Sovjetunionen har overgangen vært langsom og smertefull. Det gjelder ikke minst Georgia, Ukraina og Hviterussland.

Mange mener at de viktigste følgene av at den kalde krigen tok slutt, kom i Afrika og Asia. Makthavere og opprørsbevegelser med autoritære idealer kom på defensiven etter Sovjetunionens kollaps. I Sør-Afrika brøt det hvite, rasistiske apartheidstyret sammen tidlig i 1990-årene, og den fengslede frihetshelten Nelson Mandela ble president. Det ble starten på en ny giv for forsoning, menneskerettigheter og demokrati på hele kontinentet.

I 1990-årene ble imidlertid Afrika rammet av svært opprivende og blodige borgerkriger, ikke minst i Somalia og Rwanda. Også i Europa ble veien mot demokrati og menneskerettigheter vanskelig. Da Jugoslavia gikk i oppløsning fra 1991, begynte en blodig borgerkrig mellom forskjellige etniske og religiøse grupperinger.

38

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 38

18/05/2018 12:17

Etter tusenårsskiftet: Den vestlige modellen under press

De USA-ledede invasjonene i Afghanistan (2001) og Irak (2003) førte til at det autoritære lederskapet i de to landene kollapset. Men årene som fulgte, viste hvor vanskelig det er å etablere demokrati utenfra i land som er splittet av religiøse og etniske spenninger. Troen på at vestlige stater sitter på en oppskrift som andre stater kan ta i bruk, er svekket.

Den arabiske våren (2011) startet som et sosialt opprør der mange av de opposisjonelle gruppene hadde demokrati og liberale verdier på dagsordenen. For første gang så verden hvordan sosiale medier ble brukt for å spre informasjon og mobilisere til motstandskamp. Troen på at man kunne bli kvitt autoritære politiske ledere, spredte seg raskt fra Tunisia til land som Libya, Egypt og Syria. Demokratiforkjemperne måtte imidlertid etter kort tid erkjenne at motstanden ble for stor. Resultatet ble nye borgerkriger eller at de tradisjonelle politiske og militære elitene slo tilbake med voldsom kraft.

Et annet viktig trekk etter årtusenskiftet er ettpartistaten Kinas økonomiske suksess og deres samarbeid med hel- og halvautoritære stater. Mange mener det har gjort det vanskeligere for demokratiet å få fotfeste. For mange land har Kina blitt et eksempel på at et autoritært fåmannsstyre kan ha suksess i den internasjonale markedsøkonomien.

I dag frykter noen at også vestlige stater er truet av demokratisk forfall. De viser til framveksten av mer eller mindre ekstreme politiske og religiøse bevegelser, ledet av medievante populistiske ledere med en konfronterende stil. Mye tyder dessuten på at vi i mange vestlige land finner mange frustrerte velgere med stor mistillit til politikerne.

Det finnes lyspunkter i form av bloggere, demokratiforkjempere og aktivister som kjemper for demokratiske verdier verden over. De løftes fram av organisasjoner, partier og medier som våger å utfordre autoritære og korrupte maktstrukturer.

I internasjonale organisasjoner som FN står idealene om demokrati og menneskerettigheter fortsatt sterkt.

KILDELISTE

Cohen, Carl J. (1971). Democracy. Georgia: University of Georgia Press.

Dahl, Robert A. (1989). Democracy and its critics. New Haven: Yale University Press. hh Høstmælingen, N (2012). Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget. hh Rasch, B.E. (2000). Demokrati – ideer og organisering. Bergen: Fagbokforlaget. hh Schumpeter, J. A. (2010). Capitalism, socialism and democracy. London: Routledge. hh hh

TIPS TIL VIDERE LESING

Malnes, R. og Thorsen, D.E. (red.) (2015). Demokrati, historien og ideene. Oslo: Dreyer. hh Østerud, Ø. og Baldersheim, H. (2014). Det norske demokratiet i det 21. århundre.

Bergen: Fagbokforlaget. hh

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 39

39

18/05/2018 12:17

FORUM

Hvorfor er demokrati og menneskerettigheter viktig?

Rundt om i verden utsetter grupper og enkeltpersoner seg for fare i kampen for folkestyre og menneskerettigheter. I diktaturer sitter tusenvis fengslet på grunn av sine meninger. Hva er det som holder liv i idealene om likeverd og demokrati?

SLUTT PÅ UNDERTRYKKING For mange framstår menneskerettigheter og demokrati først og fremst som en vei bort fra diktatur og vilkårlighet. De ønsker å få slutt på årelang undertrykking og voldelig ensretting. Gamle herskerklasser skal ryddes unna, og nye krefter skal få slippe til.

Mange demokratiforkjempere legger stor vekt på muligheten til å ansvarliggjøre lederskapet. De politiske lederne må stå til rette for sine handlinger og være forberedt på å fratre dersom de er udugelige eller misbruker makten sin. Eliten kan ikke bruke styringsapparatet som en privat bedrift som bare har til hensikt å utvide egen makt og formue.

En viktig side ved dette er at demokrati innebærer at politiske vedtak og domstolenes dommer bygger på legitime lover og forfatninger. Kanskje er det ønsket om rettsstat og rettssikkerhet som i første omgang får mange opposisjonelle grupper i hele verden til å gå inn for demokrati og menneske­rettigheter.

:

ØKT RETTFERDIGHET Mange ser det slik at demokrati kan bidra til en rettferdig utvikling. Demokrati­ forkjempere i mange fattige stater mener at demokrati kan skape grunnlag for økonomisk vekst som vil komme alle til gode. Når de fattige får stemmerett, vil de peke ut politikere som taler deres sak og sørger for at verdiene skapes og fordeles på en rettferdig måte, blir det hevdet. Et stabilt demokrati tuftet på rettsstatens prinsipper vil dessuten kunne lokke til seg investorer og styrke handelsforbindelsene med utlandet. Handel, produksjon og investeringer trenger forutsigbarhet og stabile betingelser for å kunne skape økonomisk vekst i et samfunn.

FRED OG GJENSIDIG TILLIT Bidrar demokrati og menneskerettigheter til konfliktløsning og fred? Demokratier går aldri til krig mot hverandre, blir det påstått. I hovedtrekk er denne påstanden historisk korrekt, men årsakene er uklare. Noen har pekt på at kriger ofte forårsakes av grådige diktatorer, og at folket sjelden velger krig utenom i selvforsvar. Andre har pekt på at de etablerte demokratiene i siste halvdel av 1900-tallet var så sterkt

40

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 40

18/05/2018 12:17

 Raif Badawi ble dømt til langvarig fengselsstraff og pisking for å ha blogget kritisk om islam i hjemlandet Saudi-Arabia. Han sitter fremdeles fengslet (2018). Kona Ensaf Hayder (bildet) lever i asyl i Canada og kjemper for at han skal bli løslatt.

knyttet sammen gjennom tradisjoner, verdier og økonomisk og politisk kontakt at de unngikk konfrontasjoner.

I dag er mangfoldet blant demokratiske stater, og trolig også spenningene mellom dem, langt større. Dessuten har vi de siste tiårene sett en rekke eksempler på at både stater med kort og lang tids erfaring med demokrati sprenges innenfra gjennom etnisk uro og borgerkrig. I India har spenningene lenge vært store, men likevel under en viss kontroll. Lenger sør, i Sri Lanka, har uroen og volden truet med å rive landet fra hverandre. Demokrati er derfor ingen garanti mot krigsliknende tilstander. Som vi har sett i Bosnia, Kosovo, Rwanda, Palestina, Afghanistan og Irak, kan overgangen til demokrati vekke minoriteter og politiske grupper til kamp hvis de frykter å bli undertrykt av et etnisk eller religiøst flertall.

Mange legger vekt på at prinsippene om menneskerettigheter og demokrati først og fremst styrker innbyggernes fellesskapsfølelse. Demokrati er med på å bryte ned gamle sosiale skiller og hierarkier og er derfor uforenlig med tradisjonelle stender- og kastesamfunn. Det gir grunnlag for å redusere urettferdighet, mistro og spenninger, hevder de.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 41

41

18/05/2018 12:17

DEMOKRATIETS SVAKHETER Representativt demokrati har også noen klare svakheter og vanskelige dilemmaer.

Svekker folkestyret den politiske handlekraften?

Et demokratisk system går ofte på tvers av ønsket om maksimal handlekraft. De mange små og mellomstore partiene som finnes i mange demokratier, kan gjøre det vanskelig å få til enighet om en stabil politisk kurs for landet. Mange mener dessuten at det er mest demokratisk at avgjørelser blir tatt nærmest mulig velgerne, gjerne i lokalmiljøet. Men slike lokale eller regionale vedtak kan sjelden løse de viktigste utfordringene i samfunnet. Slike tiltak krever bredt, internasjonalt politisk samarbeid på høyt nivå. Er vi i det hele tatt i stand til å løse for eksempel klimaproblemene på en demokratisk måte? Slike problemer krever betydelig handlekraft. Mulighetene for å lykkes kan bli svekket om befolkningen hele tiden skal kunne motsette seg tiltak som er smertefulle på kort sikt, men viktige på lang sikt.

Har folket egentlig kontroll med de folkevalgte?

I et demokrati peker befolkningen ut sine folkevalgte, men mellom valgene kan det være vanskelig å hindre at de folkevalgte går på tvers av det flertallet i befolkningen ønsker. Hvem skal vokte de folkevalgte mellom valgene? Er domstolene, mediene eller organisasjonene i stand til det?

Kan demokratiet lykkes i sterkt oppsplittede stater?

Det har vist seg å være svært vanskelig å etablere demokratiske styreformer i stater med dype etniske, politiske og religiøse skiller i befolkningen. Spørsmålet er om demokrati av den vestlige typen overhodet kan etableres i en del av disse statene.

Noen hevder at befolkningen er for utålmodig. Demokratiet må få vokse fram gradvis over flere tiår, kanskje hundreår, slik det gjorde i Europa, påstår de.

42

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 42

18/05/2018 12:17

Oppgaver

Oppgaver Kapittel 2

REPETISJONSOPPGAVER 1. Hvordan kan vi definere begrepet makt?

2. Hvilke tre dimensjoner av politisk makt blir presentert her i læreboka?

3. Hva vil det si å ha makt over samfunnets dagsorden?

4. Hva mener vi med begrepet ideologisk hegemoni?

5. Hva er maktressurser?

6. Presenter kort noen viktige maktressurser i politikken.

7. Hva er menneskerettigheter, og hvilke viktige kjennetegn har slike rettigheter i vår tid?

8. Hvordan skiller vi ofte mellom ulike typer menneskerettigheter?

9. Hvilket ansvar har staten i vår tids menneskerettigheter?

10. Hvordan kan vi skille mellom et moralsk, et politisk og et juridisk ansvar for menneskerettigheter?

11. Hva er forskjellen mellom totalitære diktaturer og autoritære diktaturer?

12. Hva er forskjellen mellom direkte og indirekte (representativt) demokrati?

13. Hva vil det si at en demokratisk styreform er pluralistisk?

14. Hvilke minstekrav må demokratiet oppfylle, ifølge professor Robert A. Dahl?

15. Hva er forskjellen mellom konkurransedemokrati og deltakerdemokrati?

16. Gi eksempler på kritikk av det liberale, representative demokratiet.

17. Presenter kort den historiske bakgrunnen for dagens demokrati-ideer.

18. Når begynte ideene om folkets politiske innflytelse, maktfordeling og borgerrettigheter å ta form? Hvordan kom disse ideene til uttrykk?

19. Gi eksempler på framskritt og tilbakeslag for demokratiske ideer etter Berlinmurens fall i 1989.

20. Presenter noen viktige sterke og svake sider ved en demokratisk styreform.

ARBEIDSOPPGAVER 1. Finn eksempler på at maktens tre dimensjoner kommer til uttrykk i samfunnet rundt oss for eksempel i familien, i skolen, i arbeidslivet eller på håndballaget.

2. Vurdere hvilke grupper og personer som har størst mulighet til å få viljen sin igjennom i det norske samfunnet.

3. Hvilke maktressurser har de statlige styringsorganene overfor innbyggerne?

4. Hvem burde hatt mer makt, og hvem burde hatt mindre makt i samfunnet, slik du ser det? Begrunn synspunktet ditt.

5. Gå til nettsidene til Amnesty International eller Human Rights Watch, og presenter noen aktuelle saker som organisasjonen er opptatt av akkurat nå.

6. Diskuter denne påstanden: «Det er viktig at også grupper har menneskerettigheter.»

7. Skriv et innlegg med denne tittelen: «Trenger vi menneskerettigheter?»

8. Hvor bør grensene for ytringsfriheten gå? Bør det for eksempel være lov til å komme med rasistiske ytringer? Finn andre eksempler på ytringsfrihetens grenser.

9. Gå igjennom Robert A. Dahls kriterier for demokrati, og vurder om det norske styringssystemet oppfyller kravene.

10. Drøft om en styreform basert på demokrati og menneskerettigheter bidrar til fred og stabilitet.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 43

43

18/05/2018 12:17

24

t,

Statsmakt under press

 Lykkelige sørsudanere jubler for selvstendigheten i Juba, 9. juli.

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 394

– Dette er vår dag! Endelig er vi fri, jublet titusener av sør­ sudanesere da flagget til den nye staten ble heist i hovedstaden Juba en glovarm julidag i 2011. Det var jubel og dans i gatene da SørSudan markerte at de endelig var en selvstendig stat etter tiår med borgerkrig og løsrivelseskamp mot sin nabo i nord, Sudan. Norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner hadde bidratt for å få på plass fredsavtalen som la grunnlaget for delingen av landet. Derfor var kronprins Haakon til stede under den nye statens fødsel.­– Norge skal hjelpe til med å bygge et fredelig, demokratisk og velstående Sør-Sudan, sa den norske kronprinsen under sin tale.

Få år senere var Sør-Sudan herjet av korrupsjon, borgerkrig og sult. En hel verden ønsket at den nye staten skulle lykkes, men den beveget seg i stedet mot et totalt sammenbrudd. Årsakene var

18/05/2018 12:20

mange, men flere pekte på mangelen på en anerkjent, handlekraftig statsmakt.

Den nye presidenten ble beskyldt for korrupsjon, maktmisbruk og autoritære ambisjoner.

I vår tid ser vi at både nye og gamle stater utsettes for press som utfordrer og svekker myndighetenes handlekraft og legitimitet. Stater som Sør-Sudan har spesielle utfordringer på grunn av svak økonomi, men vi ser at den politiske stabiliteten er under press også i rike, velstående stater. USA ble i 2016 for første gang karakterisert som et «ufullstendig» demokrati på den anerkjente demokratiindeksen til EIU. (The Economist Intelligence Unit).

Ustabile politiske institusjoner er ikke bare et problem for innbyggerne selv, men blir av mange sett på som en av alvorligste internasjonale utfordringene i vår tid. I slike stater finner vi ofte vold og alvorlige menneskerettighetsbrudd, noe som igjen kan true både økonomiske utviklingsmuligheter og regional og global sikkerhet. Disse utfordringene ser vi nærmere på i dette kapittelet.

Til slutt diskuterer vi i FORUM om kulturell identitet er en nøkkel til å forstå internasjonale forhold.

Moderne statsmakt I vår tid står idealet om et moderne lovregulert statsapparat sterkt. Selv om under halvparten av verdens stater kan kalles demokratiske (se også kapittel 2), bygger de fleste stater iallfall på papiret på forestillinger om en lovregulert, sentralisert og suveren statsmakt med profesjonell statsforvaltning i en eller annen form. Også ikke-liberale stater kan ha varianter av maktfordeling og rettsstat, iallfall i prinsippet. En avgjørende forskjell mellom demokratiske og ikke-demokratiske stater blir graden av åpen debatt, rettssikkerhet og reell konkurranse om politiske verv.

Tidligere var det en utbredt oppfatning at de fattige landene, deriblant tidligere kolonier, gradvis ville utvikle seg til moderne, lovstyrte stater med et liberalt og pluralistisk demokrati. De siste tiårene har denne optimismen blitt dempet. Den demokratiske utviklingen i verden har til en viss grad stoppet opp eller blitt reversert. I noen land ser vi autoritære strømninger få fotfeste.

Andre områder er preget av økende politisk ustabilitet.

Figu (T

Legitimitet og handlekraft Både indre og ytre suverenitet er viktig for at en stat skal fungere, enten den er demokratisk eller ikke (se side 104 og 214). En levedyktig statlig myndighet forutsetter følgende: • Legitimitet, det vil si aksept iallfall hos viktige grupper i samfunnet. Det krever et system for ansvarliggjøring der politiske ledere må stå til rette for sine handlinger og at de kan byttes ut.

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 395

395

18/05/2018 12:20

• Handlekraft. Det politiske lederskapet og forvaltningen må ha reell styringsevne og makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Det forutsetter blant annet sterke politiske institusjoner.

Om de statlige myndighetene ikke oppfattes som legitime og handlekraftige, kan de havne i en ond sirkel som forsterker den politiske avmakten og ustabiliteten: Har myndighetene et svakt maktgrunnlag, blir hele staten raskt sårbar for både indre og ytre press – enten det er politisk opposisjon eller internasjonale aktører.

Statsmakt under press – alltid et problem?

Noen stater framstår som enten svake og splittede eller på vei mot mer autoritære styreformer. Det er lett å se svekkede statlige institusjoner eller tendenser til autokrati som uttrykk for «kriser» man må forhindre. Men er det alltid slik?

En svak eller svekket sentral statsmakt behøver ikke være et problem i seg selv. Det som på utsiden virker som en statsmakt i oppløsning, kan være uttrykk for at viktig demokratisk endring er i emning, som at makt desentraliseres, eller at nye grupper og interesser får innflytelse i styringssystemet. «Svakheten» er da egentlig en nedbygging av autoritære strukturer som har stengt samfunnsgrupper ute fra politisk innflytelse.

Perioder med ustabilitet kan også være uttrykk for at statsmakt flyttes fra politiske til juridiske organer, som en del av et gjennombrudd for en ny maktfordeling eller statsforfatning. For mange som har levd under autoritære ledere og lukkede politiske eliter, kan rett og slett «svekket statsmakt» innebære håp om et mer demokratisk, inkluderende og rettighetsbasert styringssystem.

Det er også viktig å understreke at svakere statlig makt er et uttalt politisk mål innenfor en økonomisk liberalistisk tradisjon. Her ønsker man en mindre aktiv stat der flere samfunnsoppgaver overlates til private bedrifter og innbyggernes valgfrihet.

Heller ikke en overgang mot mer sentralisert makt behøver å være uttrykk for politisk forfall: Den kan være ønsket av store samfunnsgrupper som håper på økt forutsigbarhet og trygghet. Kanskje har landet vært herjet av kriser og krig, intern strid og voldelig maktkamp. Da kan store velgergrupper prioritere stabilitet og orden framfor demokratiske reformer.

Uansett er det nyttig å skille mellom stater der en svakere statsmakt er resultat av en ordnet, planlagt og en helt eller delvis legitim politisk prosess, og der den er en følge av avmakt, vilkårlighet og konflikter.

Politisk ustabilitet – tre eksempler Nå skal vi se nærmere på ulike former for politisk sårbarhet og ustabilitet.

Vi velger oss tre hovedtyper av stater og ser på hvordan deres legitimitet og handlekraft er under press:

396

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 396

18/05/2018 12:20

• Ustabile og sårbare utviklingsland: Noen stater mangler helt grunnleggende politiske institusjoner og prosesser. Kanskje har de knapt vært fullverdige suverene stater i det hele tatt – de holdes bare sammen av et vaklende samarbeid mellom ulike lokale ledere. Sør-Sudan kan tjene som et eksempel her.

• Ustabile og sårbare autokratier: Andre av disse statene har kanskje framstått som autoritære og «sterke» utad, men har bygd på et ustabilt maktgrunnlag. Kanskje har de bare blitt holdt sammen av sterk dominans fra et familiedynasti eller en militær elite. De har ikke funnet fram til en stabil styringsform og pendler kanskje mellom perioder med oppløsning, avmakt og kaos og perioder med autokratisk styre (se side 33). Noen aktuelle eksempler kan være Russland, Tyrkia og Egypt.

• Ustabilitet og sårbarhet i etablerte liberale stater: Enkelte stater som i dag er utfordret, har lenge vært stabile og robuste, men opplever at styringssystemet nå utsettes for indre og ytre press som bringer det ut av balanse.

Resultatet kan bli at styringssystemet mister handlekraft, det går «i lås», og det som måtte være av demokratiske prosesser, mister betydning. Det kan gi grobunn for frustrasjon og autoritære strømninger både i elitene og blant store velgergrupper. Her kan vi bruke USA og strømningene innad i en rekke europeiske stater som eksempler.

Denne tredelingen er en forenkling. Mange stater som India, Kina, Brasil og Saudi-Arabia har trolig kjennetegn fra flere av kategoriene ovenfor.

Vi skal se nærmere på de tre hovedtypene vi har presentert. Først skal vi ta for oss fattige utviklingsland der en sårbar statsmakt forsterker problemene.

Fattige, sårbare stater – unge uten framtid I mange av verdens stater har unge mennesker mistet troen på at statlige institusjoner kan legge til rette for en framtid med utdanning, arbeid, bolig og grunnleggende trygghet for liv og helse. Den materielle levestandarden har riktignok økt for millioner av mennesker de siste årene. Men i mange stater eksisterer rikdom og ekstrem fattigdom side om side, og store samfunnsgrupper sitter fast i en hverdag av sult, vold og brutale levekår. Rikdommen kan være samlet på svært få hender og gamle maktstrukturer virke urokkelige. Det statlige maktapparatet mangler kanskje både vilje og evne til effektiv politisk styring av samfunnsutviklingen.

Bild Sen B

Fattige, ustabile stater som internasjonal utfordring Tidligere var verdens fattige ikke alltid klar over de andres rikdom. Men innvandring, turisme og ikke minst internasjonale nyhetsmedier, sosiale medier og nettsteder,

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 397

397

18/05/2018 12:20

filmer og tv-serier har vist de fattige hvordan de rikes verden er – og omvendt.

Globaliseringen har slik sett gjort urettferdighet og skjev fordeling til et felles problemområde. Det er ikke lenger vi rike på den ene siden og de fattige andre langt der borte. Handel, bistand, flyktningstrømmer og medier binder oss sammen.

Fattigdommen er en utfordring for oss som medmennesker. For mange er det umulig å akseptere at små barn dør av mangel på rent drikkevann en kort flyreise unna, mens de selv lever i overflod. Dette er et dypt moralsk problem, hevder de. Men det er også mer praktiske økonomiske og politiske grunner til at fattigdommen berører oss alle: • Fattigdom innebærer grove brudd på de internasjonale menneskerettighetene.

Viktige sosiale og økonomiske rettigheter blir krenket.

• Fattigdom kan føre til krig. Nasjonale konflikter om ressurser og goder kan gi utrygghet og ustabilitet mellom stater og i hele regioner. Det siste tiårets voldelige konflikter i Sentral-Afrika er et eksempel på det.

• Fattigdom er en årsak til internasjonal kriminalitet, som smugling av våpen og narkotika, menneskesmugling, prostitusjon og moderne slaveri.

• Fattigdom skaper helse- og miljøproblemer, gir ekstra press på naturressursene og hindrer overgang til miljøvennlig teknologi. Smittsomme sykdommer sprer seg raskere i fattige samfunn.

• Fattigdom skaper flyktninger. Fattige stater tappes for arbeidskraft og utdannede mennesker, mens rike stater strever med å gi flyktningene et trygt og verdig liv.

• Fattigdom hindrer oppbygging av stabile stater og velfungerende økonomier – noe det internasjonale samfunnet taper på: Faren for terror øker, investeringsmulighetene for bedrifter svekkes, osv.

Onde sirkler bremser utvikling De svakeste statene har ulike problemer som ofte forsterker hverandre og gjør det vanskelig å etablere stabile, legitime og effektive styringssystemer som kan gi grunnlag for vekst og framtidshåp.

Kolonitidens lange skygger De fleste fattige stater er merket av fortiden sin som koloni og rollen de ble pålagt som råvareprodusenter da de vestlige landene trakk dem inn i verdensøkonomien på 1800-tallet. Den internasjonale arbeidsdelingen gikk ut på at koloniene skulle skaffe råvarer som koloniherrene trengte til forbruk og videreforedling i hjemlige bedrifter.

De nye selvstendige statene som ble dannet i forbindelse med avkoloniseringen etter andre verdenskrig, hadde svært få utdannede innbyggere til å ta over styre og stell. Det nye lederskapet strevde med å omstille økonomien til beste for innbyggerne. Dette svekket deres handlekraft og legitimitet.

398

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 398

18/05/2018 12:20

 Kongolesiske flyktninger står i busskø for å bli kjørt til en leir i Uganda. DR Kongo er herjet av vold og matmangel, og ingen steder i verden har så mange måttet flykte fra sine hjem de siste årene.

I tillegg vet vi at mange grenser ble trukket mer eller mindre vilkårlig av koloniherrene, stort sett uten deltakelse av innbyggerne i områdene. Dette har ført til konflikter mellom folkegrupper og bidratt til å gjøre de politiske institusjonene svake.

Handelsvilkår og internasjonale aktører Mange fattige stater strever med å hevde seg i den internasjonale økonomien.

Vi har tidligere sett hvordan dette kan skyldes hvem som har makten over internasjonal handel. Mange retter også et kritisk blikk mot de fattige statenes politiske eliter og deres manglende evne til å gjøre noe med de skjeve maktforholdene i den globale økonomien. Kanskje mangler de også vilje, hevder noen. De viser til at eliten kan ha fordeler av handelen, selv om lokalsamfunn lever i ytterste fattigdom.

Mye av handelen mellom fattige og rike land er kontrollert av store flernasjonale selskaper med base i de rike landene. Bak merkenavn som Nescafé og Dole bananer står store vestlige selskaper som har omfattende kontroll med både produksjon og salg av jordbruksvarer. Fattige stater kan miste kontrollen over sine egne naturressurser, med de følgene det får for både økonomi, arbeidsplasser og mulighetene for langsiktig planlegging.

Også innenfor industrisektoren er flernasjonale selskaper mektige aktører. De er ofte ute etter å utnytte fordelene med billig arbeidskraft og lavere skatter og avgifter. Den økonomiske makten og handlefriheten som disse selskapene har på det internasjonale markedet, kan presse fattige stater inn i en utvikling de

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 399

399

18/05/2018 12:20

selv ikke har kontroll over. Kanskje vil de ikke få den kapitalen og teknologien de trenger for å få varig vekst.

Ofte bygges det allianser mellom flernasjonale selskaper og økonomiske, politiske og militære eliter i de fattige statene. Selskapene sørger for at disse elitene får andel i verdiskapingen, slik at de fortsetter å gi selskapene gode betingelser.

Stater kan også miste kontroll på grunn av økende spenninger og konflikter i regionen. Ofte er det konflikt om utnyttingen av naturressurser, som fisk og rent drikkevann eller mineral- og oljeforekomster. Konfliktene kan også være knyttet til religion og etnisitet. Når væpnede grupper kan krysse grensene fra naboland som de vil, slik mange afrikanske land opplever, øker statens utfordringer med å håndtere indre konflikter og legge til rette for en stabil samfunnsutvikling.

Politisk praksis Enkelte stater i for eksempel Afrika er rike på naturressurser, produserer råvarer som det er etterspørsel etter på verdensmarkedet, og har gunstige handelsbetingelser med rike land. Likevel kan de sitte fast i en hengemyr av økonomiske problemer, kanskje fordi statsapparatet er preget av vilkårlighet og manglende handlekraft.

Mange fattige land har vært regjert av brutale og lite kompetente ledere som har brukt sin posisjon til å vinne rikdom og makt for seg selv og sine nærmeste.

Noen har kalt dette kleptokrati (av det greske kleptein = stjele). For mange egenmektige ledere i fattige land eksisterer det ikke noe skille mellom privat og offentlig. Ikke sjelden har venner og familie gått inn i offentlige stillinger, samtidig som uformelle nettverk rundt presidenten har sikret ham fortsatt makt og rikdom. Slike regimer praktiserer brutale undertrykkingsmetoder innad og gjerne opprustning og aggressiv opptreden overfor omverdenen. Eksempler på det er Zaïre (i dag Den demokratiske republikken Kongo) under Mobuto Sese Seko (1965–1897) og Libya under Muammar al-Gaddafi (1969–2011).

I slike stater har ikke de politiske institusjonene vi tar for gitt, slått rot. Det er uformelle, personlige bånd som holder statsmakten oppe. Ytelser og gjenytelser blir viktigere enn å praktisere de formelle reglene. Korrupsjon – det at politikere og byråkrater lar seg kjøpe for penger – får gjerne utvikle seg fritt.

Det gjør det enda vanskeligere å skape stabilitet og forutsigbarhet.

Økonomisk politikk Fram til rundt 1980 forsøkte en rekke fattige stater ulike former for planøkonomi, altså at staten tar betydelig direkte kontroll over det økonomiske livet.

Store statlige investeringer i lokal industri skulle begrense behovet for kostbar import fra de rike landene. I dag er det stor enighet om at denne økonomiske politikken ikke ga den veksten og framgangen mange håpet på.

De siste tiårene har de fleste fattige land gått inn for å tilpasse økonomien sin til en mer vestlig, markedsøkonomisk praksis, med vekt på liberalisering og

400

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 400

18/05/2018 12:20

frihandel. De forsøker å redusere statlige subsidier, bremse veksten i byråkratiet og innføre tiltak som gjør det lettere å investere i produksjon for eksport.

Samtidig forsøker en del av landene å foreta en viss omfordeling for å bidra til framveksten av en middelklasse som kan skape varig vekst i økonomien.

Noen stater oppfatter likevel disse økonomiske reformene som en form for utpressing fra vestlige stater, bedrifter og internasjonale långivere, som Verdensbanken. Likevel: En del ledere i fattige stater våger ikke å skjære ned på de offentlige utgiftene selv om internasjonale långivere krever det, i frykt for omfattende sosiale protester.

Hjerneflukt Når fattigdommen rår og tilliten til statsmakten svikter, velger mange å flytte fra fattige land og regioner. Noe av migrasjonen er det vi kaller hjerneflukt.

Med det mener vi at de høyest utdannede flytter fra det fattige hjemlandet sitt til et rikt land. Hjerneflukten i dag har mange dramatiske utslag. 85 prosent av alle filippinske sykepleiere arbeider utenlands. Legemangelen i Afrika er stor, tusenvis av nigerianske leger arbeider nå i USA. Når de med best utdanning forlater landet, blir det vanskelig å skaffe kompetente ledere og fagfolk både til bedriftene og den offentlige forvaltningen i landet.

Bild (B

Utenlandsgjeld Mange fattige land lånte i 1970-årene store beløp i vestlige banker. Det ble fort klart at lite av lånene ble brukt til viktige investeringer, som utdanning, bedriftsetablering og infrastruktur. Svak statlig planlegging og styring bidro til at milliarder forsvant uten å bidra til veksten man håpet på. Mange land fikk nye lån i Verdensbanken

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 401

401

18/05/2018 12:20

5

Asia Afrika

4 3 2

Latin-Amerika og Karibia

1

Europa Nord-Amerika Oseania

2100

2090

2080

2070

2060

2050

2040

2030

2020

2010

2000

1990

1980

1970

1960

0 1950

Anslag over befolkningsvekst fram mot 2100. Kilde: FN.

Befolkning per 100 000 000 innbyggere



og Pengefondet for å betjene gamle lån da rentene steg. Det førte en rekke stater enda lenger ned i gjeldsproblemer. Mange land i Afrika sør for Sahara har de siste tiårene brukt mer på å betjene gjeld enn på barns utdanning og helse.

Andre forhold: Folkevekst, sykdom, konflikt og miljøbelastninger I tillegg til problemene vi omtaler ovenfor, kan overbefolkning, miljøproblemer, indre strid og sosial uro og sykdommer som aids og malaria være med på å føre stater inn i en alvorlig krisetilstand. Mye av dette er nær knyttet til kombinasjonen sterk økning i folketallet og fattigdom.

Barnedødeligheten har stupt overalt i verden, blant annet takket være massevaksinasjoner, i tillegg til at forventet levealder blant voksne øker i mange fattige stater. Siden fødselstallene fortsatt er høye i det sentrale Asia, Midtøsten og Afrika, blir resultatet en enorm folkevekst. Folketallet vil fortsette å øke i mange tiår framover, først og fremst i Afrika sør for Sahara.

Stor folkevekst kombinert med fattigdom, svak infrastruktur og manglende utdannings- og jobbmuligheter skaper frustrasjon hos millioner av unge. Faren øker for voldelig konflikt og borgerkrig.

x

Autoritære stater – mellom kaos og kontroll Blant verdens ikke-demokratiske, autoritære stater finner vi både fattige land og stater som har relativt høy økonomisk verdiskaping og moderne industri og samferdsel.

Da borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011, var det mange som så det som første skritt bort fra den autokratiske styreformen som hadde dominert siden Assad-familien fikk makten i 1970. Håpet om rask overgang til et mer demokratisk og inklude-

402

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 402

18/05/2018 12:20

rende styringssystem forsvant imidlertid raskt. En liknende utvikling så vi etter at diktaturet kollapset i Libya i 2011. Diktaturet ble erstattet med kaos og borgerkrig, ikke frihet, rettsstat og demokrati. Vestlige ambisjoner om å støtte demokratiske krefter – med og uten militære midler – har slått feil. Noen hevder til og med at innblandingen utenfra bare har styrket borgerkrigs- og oppløsningstendensene og dermed kan bidra til å legitimere nye tiår med autokrati og fåmannsstyre.

Blant autoritære stater finner vi mange typer økonomier, kulturer og politiske tradisjoner, både stater som har slitt med å få til økonomisk utvikling, som Zimbabwe, og relativt økonomisk utviklede stater med en ikke-demokratisk historie, som Iran. Enkelte av dagens autokratier har hatt korte perioder med tilløp til liberalt demokrati, men disse har blitt motarbeidet av sterke krefter som raskt har dreid de statlige institusjonene i retning av fåmannsstyre.

Den politiske ledelsen i slike autokratiske stater hevder likevel ofte at den er «demokratisk» fordi den – etter egen oppfatning – styrer til det nasjonale fellesskapets beste. Hva kjennetegner ellers disse statene?

Bild veld skol (B

Eksternt press og store indre motsetninger I en del autoritære stater ser vi at press utenfra utløser og forsterker indre motsetninger som virker ødeleggende for oppbyggingen av bærekraftige politiske institusjoner. Det finnes eksempler på at flernasjonale selskaper har bidratt til ustabilitet og svekket nasjonal styringsevne – som igjen har resultert i motreaksjoner og etablering av autokrati. Iran var på 1970-tallet dominert av vestlige oljeselskaper alliert med sjahen (kongen), noe mange mener bidro til revolusjonen og sjahens fall i 1979.

Pakistan er et eksempel på en stat som strever med å få på plass stabile politiske institusjoner. Mange peker på at grunnen er indre motsetninger mellom en moderne orientert middel- og overklasse, konservative religiøse krefter og den øverste ledelsen i de militære styrkene. De siste tiårene er disse motsetningene forsterket av forhold i nabolandene, som borgerkrigen i Afghanistan og en mer nasjonalistisk orientering i India. I 2014 angrep pakistansk Taliban en barneskole knyttet til de militære. Over 140 barn og voksne ble mer eller mindre henrettet i det som trolig var en hevn for krigføringen mot islamister på grensen mellom Pakistan og Afghanistan.

I 2017 så vi hvordan president Recep Tayyip Erdoğ an samlet stadig mer makt rundt seg og sitt parti og begrunnet dette med frykt for uro, terror og kuppforsøk.

Regjeringen i landet ligger i konflikt både med kurdere som ønsker selvstyre, politiske motstandere og grupper involvert i borgerkrigen i nabolandet Syria.

Religiøs og nasjonal nostalgi som motreaksjon Vestlige medier, reklame og forbruksvaner har de siste tiårene spredd seg raskt over landegrensene og snudd opp ned på nasjonale og lokale tradisjoner og maktforhold. I noen land har konservative politiske og religiøse krefter mobilisert

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 403

403

18/05/2018 12:20

til en motreaksjon. Disse ønsker å bevare sin stilling i samfunnet ved å spille på religiøse og nasjonale verdier. I Nigeria tar Boko Haram i bruk terror i sin kamp mot vestlig innflytelse. Navnet Boko Haram betyr «vestlig utdanning er synd».

Liberale stater – frustrasjon og opprør mot eliten Også i Europa og Nord-Amerika er det politiske systemet under press. I de vestlige, liberale demokratiene finner vi maktfordeling, folkesuverenitet, rettsstat og menneskerettigheter – og et mangfold av partier, organisasjoner og medier.

Ytringsfriheten står sterkt. Dette gir i utgangspunktet mange muligheter for politisk påvirkning.

Disse liberale samfunnene er ikke perfekte eller fullstendige «folkestyrer», og debatten om hvem som sitter med den reelle makten, er like gammel som statene selv. Men nå utfordres mange av disse statene på nye måter.

Eliteskepsis og nasjonal kontroll En tydelig tendens i mange vestlige stater på 2010-tallet er at store befolkningsgrupper i mange land uttrykker en ny form for misnøye med den politiske eliten. Denne misnøyen viser seg blant annet som økende oppslutning om alternative partier og politiske bevegelser. Disse kan være svært ulike – noen er klart inspirert av marxisme og sosialisme, andre har et tydelig høyreorientert, konservativt og nasjonalistisk ståsted som Sverigedemokraterna, Front National (Frankrike) og Alternativ for Tyskland? (Tyskland). Det er likevel mulig å peke på noen fellestrekk ved en del av disse «nye» politiske bevegelsene: • Ønske om politisk handlekraft: Et klart fellestrekk er at det spørres etter politikere med økt vilje til å regulere samfunnsutvikling som man mener har gått i feil retning. Politiske bevegelser både på høyre- og venstresiden ønsker å rette opp skjevheter som blir forbundet med de siste tiårenes økonomiske globalisering. Mange mener det er på tide å beskytte egen industri og egne arbeidsplasser mot utenlandsk konkurranse, begrense arbeidsinnvandringen og regulere de store bedriftenes makt.

• Økt vekt på nasjonale verdier og interesser: I mange land er ønsket om økt nasjonal kontroll over økonomien koblet til nasjonale og konservative strømninger. Det handler om å begrense alle former for innvandring og legge mer vekt på tradisjoner og religiøse verdier. Det kan dreie seg om abortmotstand og tradisjonelle oppfatninger av familie og kjønnsroller.

• Skepsis til mangfold og kulturpåvirkning: De nasjonalistiske bevegelsene frykter at økende innvandring gir uheldig islamsk kulturpåvirkning, økende arbeidsledighet, polarisering, kriminalitet og press på offentlige budsjetter.

404

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 404

18/05/2018 12:20

 Nordiska motståndsrörelsen stiller til demonstrasjon med skjold og faner i Gøteborg.

• Skepsis til internasjonal samarbeid: I en del land ser vi også en økende skepsis til internasjonalt samarbeid og institusjoner i for eksempel EU, FN eller WTO, som man mener svekker statens suverenitet og selvstendighet.

• Mistillit til tradisjonelle partier og eliter: Det er en klar skepsis til de tradisjonelle politiske partiene og deres ledere, som blir beskyldt for å svekke landets suverenitet, oppløse kulturelle, nasjonale verdier og ikke lytte til vanlige menneskers ønsker og behov når de utformer sin politikk og inngår avtaler med andre land.

• Skepsis til medier: Mange etablerte medier blir beskyldt for å beskytte den tradisjonelle politiske eliten og vise forakt for «vanlige folk». De blir også kritisert for å tjene penger på løgnaktige skandaleoppslag.

• Populisme: En del av disse nyere strømningene blir kalt populistiske, blant annet fordi de ofte ledes av en karismatisk frontperson som blir beskyldt for å utnytte store velgergruppers følelse av frustrasjon og avmakt. Medievennlige slagord, en sterkt forenklet og ensidig virkelighetsbeskrivelse og oppsiktsvekkende politiske utspill er viktige kjennetegn ved populistiske bevegelser.

Bild Mot (B

Økonomisk ustabilitet og forventningskrise Den nye skepsisen i vestlige demokratier har ulike røtter, men knyttes blant annet til tap av arbeidsplasser og økende økonomisk usikkerhet for deler av befolkningen. De økonomiske utfordringene har vokst fram siden 1970-tallet da industrien møtte økt konkurranse fra Øst-Asia. Ny teknologi, omstillingsevne og utdanningsnivå fikk større betydning. Økonomi og arbeidsmarked opplevde dramatiske endringer, og veksten i BNP sank i mange land. Samtidig fortsatte utgiftene til kostbare statlige velferdstilbud som trygder og helsetjenester å øke.

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 405

405

18/05/2018 12:20

I samme periode har jordbruksnæringen i Europa og Nord-Amerika vært under sterkt press. Antall sysselsatte har stupt, og næringen er stadig mer preget av store enheter og masseproduksjon.

Da finanskrisen slo til i 2008, var de fleste statene uforberedt, og mange måtte i gang med store omstillinger i den økonomiske politikken. Skatteinntektene sank, arbeidsledigheten økte, og store summer ble brukt til å redde vaklende banker. Mange stater som allerede hadde høy statsgjeld, måtte ta opp ytterligere lån.

Britiske velgeres støtte til Brexit under folkeavstemningen i 2016 ble av mange oppfattet som et opprør mot statlige innsparingstiltak, økonomisk usikkerhet og økende arbeidsinnvandring fra andre EU-land. Senere samme år vant Donald Trump presidentvalget i USA blant annet på grunn av velgerfrustrasjon i det såkalte rustbeltet i nordøstlige USA. Her er hundretusenvis av arbeidsplasser i industri og gruvevirksomhet forsvunnet de siste tiårene. I byer som Detroit finner man store velgergrupper som lengter tilbake til tiden da skinnende Forder rullet ut av samlebåndet og skapte arbeid, inntekt og nasjonal stolthet – da USA framsto som verdens ubetingede økonomisk stormakt.

Den økonomiske utviklingen i mange vestlige demokratier har utløst det man kan kalle en forventningskrise i deler av befolkningen, det vil si at myndighetene ikke klarer å leve opp til de voksende forventningene blant velgerne. For mens ustabiliteten og usikkerheten preger økonomien, fortsetter velgernes ønske både om forbruksgoder og offentlige velferdstjenester av høy kvalitet. Frustrasjonen er kanskje særlig tydelig hos grupper som mener de har blitt satt på sidelinjen med jobbusikkerhet og stagnerte lønninger: De har ikke tilgang til den framgangen de ser andre i samfunnet ta del i (Piketty 2014, s. 222, s. 309–313 og s. 369–371).

Kortsiktig populisme eller nødvendig endring?

Noen av de nye politiske bevegelsene er drevet fram av karismatiske ledere med stor evne til å vekke begeistring gjennom bruk av moderne medier, velregisserte folkemøter og nasjonalistisk orienterte slagord. Kritikere beskylder derfor disse for å være kyniske populister som utnytter folks frustrasjon og misnøye til egen vinning. De mener utviklingen er farlig, ettersom disse nye bevegelsene spiller på folks følelser og lover raske, enkle løsninger på kompliserte problemer. Dette vil kunne øke motsetningene mellom ulike samfunnsgrupper. Enkelte påpeker at de nye populistiske politikerne ofte legger opp til en oss-og-dem-retorikk, der de framstår som landets redningsmenn og -kvinner som kjemper mot de tradisjonelle politiske elitene som har sviktet «vanlige folk».

Det er for tidlig si hvor stor betydning disse strømningene vil ha for politikken i det lange løp. Noen mener de kan være en nyttig vekker for landets tradisjonelle politiske partier og ledere, andre frykter at misnøyen vil åpne for økende støtte til ikke-demokratiske strømninger – og dermed på sikt true de liberale politiske institusjonene i Nord-Amerika og Europa.

406

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 406

18/05/2018 12:20

 Sårbare stater.

Kilde: Fund for Peace.

Svært lite sårbarhet

Bærekraftige

Stabile

Advarsel

0,0

Alarm

120,0

Svært høy sårbarhet

Statlig sårbarhet – forsøk på en rangering «Sårbare stater» (fragile states) har blitt et begrep i samfunnsdebatten de senere årene, og flere har forsøkt å rangere stater etter graden av sårbarhet.

Mest oppmerksomhet har det vært rundt indeksen til FFP (The Fund for Peace) og tidsskriftet Foreign Policy, den såkalte Fragile States Index. Merk at fragile ikke er helt enkelt å oversette til norsk. Vi velger her å kalle det sårbare stater, men mer dekkende norske ord er trolig skjøre, usolide, vaklende osv.

Hvordan måle statlig sårbarhet?

FFP rangerer over 170 av verdens stater etter blant annet følgende kriterier: befolkningspress, internt fordrevne flyktninger, strid mellom grupper, utvandring/ hjerneflukt, ubalansert økonomisk vekst og fordeling, fattigdom og økonomisk nedgang. Men også viktige forhold knyttet til den statlige styringsevnen, som statens legitimitet og legitimitet, graden av korrupsjon og konfliktnivå mellom elitene, er vektlagt. Videre omfatter indeksen sentrale menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper og om alle har tilgang til offentlige tjenester som sikkerhet, helse, utdanning og viktig infrastruktur. Og sist, men ikke minst: statens evne til å stå imot press fra utenlandske aktører.

Statene rangeres mellom ytterpunktene «bærekraftige» (svært liten sårbarhet) og «alarmerende» (svært høy sårbarhet). Mellom disse finner vi merkelappene «stabile» (noe sårbarhet) og «advarsel» (en del sårbarhet).

Bild jent vær gres (B

Kritikk Mye av kritikken mot Fragile States Index har handlet om at de har et temmelig tradisjonelt og «vestlig» bilde av hvordan en stat bør være. En annen

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 407

407

18/05/2018 12:20

kritikk går ut på at den ikke legger vekt på strukturelle forhold, for eksempel maktforhold i det internasjonale handelssystemet som gjør det vanskelig for fattige stater redusere sin sårbarhet.

Sårbarhet og globalisering – en sammenheng?

Globalisering – integrasjon og fragmentering

De siste tiårenes økonomiske svingninger i mange land er nær knyttet til globalisering. Varer, tjenester, kapital, investeringer og store internasjonale bedrifter opererer på kryss og tvers av landegrensene uten omfattende statlig regulering.

Dette kan gi grunnlag for vekst og framgang, men gjør også statene både mer avhengige av utenverden og dermed sårbare for at problemer et annet sted raskere sprer seg til deres økonomier.

Skal vi forstå sårbarheten i vår tid, kommer vi neppe utenom to sider av globaliseringen, nemlig de motstridende tendensene integrasjon og fragmentering.

Integrasjon (sammenveving) og nye muligheter Vi har tidligere i boka sett hvordan verdens stater er blitt knyttet sammen gjennom handel og finans og en ny global arbeidsdeling. Dette har ført til at landene har en ny form for gjensidig avhengighet av hverandre. Globalisering innebærer også migrasjon, økt bevegelse av mennesker på tvers av grenser – enten det er flyktninger, turister eller arbeidsinnvandrere. Innenfor politikk og juss har vi sett hvordan internasjonale standarder og samarbeidsformer har kommet på plass. Mediene gir oss mer informasjon om internasjonale forhold, og vi ser framveksten av en internasjonal «forbrukerkultur» med mange felles idealer innenfor mote, livsstil, musikk osv. Internasjonal samferdsel og kommunikasjonsteknologi (internett) setter fart i det vi kan kalle sammenvevingen av verdens stater og folk. Stater samarbeider tettere enn før og blir i stand til å møte felles utfordringer på nye måter.

Fragmentering (oppsplitting) og avmakt Politiske ledere har gjennom mange tiår redusert reguleringene av internasjonal handel og liberalisert de nasjonale økonomiene. En følge er at både økonomisk vekst og alvorlige kriser sprer seg raskt fra land til land. Stadig flere samfunnsproblemer har både sin årsak og sin løsning utenfor landets grenser. Men når krisene kommer, forventer nok mange velgere fortsatt politisk «styring» som nå er umulig for den enkelte regjering: Krisene kan kanskje bare håndteres gjennom internasjonalt samarbeid. Dette kan velgergrupper tolke som at den politiske makten er fragmentert og uten handlekraft. Politikerne kan framstå som maktesløse.

408

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 408

18/05/2018 12:20

 Funksjonærer på jobb under Nasjonalkongressen for det kinesiske kommunistpartiet høsten 2017 kaster hattene i været til ære for fotografen.

Inntrykket av politikere uten handlekraft kan bli forsterket av den økende betydningen mektige internasjonale bedrifter har innad i mange stater. Mange mener at de store flernasjonale selskapene har vokst på bekostning av statlige institusjoner og autoriteter (se side 345). Børser, banker og flernasjonale selskaper dominerer i dag mye av både nasjonal og internasjonal økonomi.

Sosiale medier kan også innebære en form for politisk fragmentering. Når samfunnsdebatten flytter fra åpent tilgjengelige aviser og tv-kanaler til digitale, ofte internasjonale sosiale nettverk og fora, blir den raskt mer uoversiktlig og oppsplittet. Disse mediene gir både innbyggere og politiske ledere muligheter for å dele fakta, skandaler, rykter – og usannheter – på måter som kan utfordre tradisjonelle maktforhold. Mange ser tendenser til at ekstreme synspunkter deles blant likesinnede uten at de møtes av motforestillinger i felles offentlig debatt.

Migrasjon innebærer berikende kulturmøter, men også utfordringer knyttet til toleranse og identitet. Det økende kulturelle mangfoldet kan sette i gang intense debatter om hvilke verdier som skal styre samfunnsutviklingen. Mange stater opplever økende motsetninger mellom dem som ønsker og dem som motsetter seg innvandring og kulturelt mangfold. Alt dette kan gi inntrykk av økende konflikt, polarisering og fragmentering i samfunnet.

Over hele kloden ser vi hvordan en voksende middelklasse i økende grad identifiserer seg som forbrukere, ikke først og fremst som borgere og politiske aktører. Idealer om materiell overflod, selvrealisering og individualisme vinner fram. Gamle fellesskap, verdier og idealer splittes opp og erstattes av nye.

Vi har også sett hvordan internasjonale maktforhold er i bevegelse: Vesten med USA i spissen har ikke lenger samme dominerende stilling internasjonalt. Ulike regionale stormakter har fått stadig større betydning både kulturelt, økonomisk,

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 409

409

18/05/2018 12:20

politisk og militært. Folketallet vokser i Asia og Afrika, mens fødselstallene i Vesten stuper. For enkelte velgergrupper i USA og Europa innebærer det en krevende omstilling i tenkemåte når flere hundreår med vestlig dominans er i endring og verden for dem framstår som stadig mer uforutsigbar og truende.

Ulike syn på globalisering og politisk stabilitet Når vi skal prøve å forstå det som skjer, kan det være nyttig gå til de ulike teoriene innenfor internasjonale relasjoner (se side 223). Nedenfor ser vi nærmere på hvordan disse – sterkt forenklet – vil vurdere statens rolle i en tid preget både av globalisering og fragmentering.

Realistene: Ny runde i statenes rivalisering Hos realistene innenfor internasjonale studier er staten selve kjernen i nesten all politisk virksomhet. De indre politiske prosessene er mindre viktige, staten må alltid være forberedt på å hevde seg overfor andre stater på den internasjonale arenaen. Perioder med indre og ytre ustabilitet vil mange realister tolke som en advarsel og sette i verk tiltak for å forsvare statens territorium og politiske institusjoner. Verdier og idealer må aldri gå foran behovet for å styrke og opprettholde sterk statlig suverenitet. En stat som ikke ivaretar sin indre og ytre suverenitet, vil med tid og stunder bli underkuet, kanskje til og med underlagt andre stater og imperier. Realister vil dermed kunne tolke den tiden vi nå er inne i, som en brytningstid: Vesten er presset av nye stormakter i øst og sør.

Derfor er det viktigere enn på lenge at USA og Europa framstår som samlet og sterke utad – økonomisk og militært – for å ikke komme tapende ut når den «nye» verdensordenen skal etableres. Om enigheten og den felles fronten uteblir, vil noen realister si at det skyldes at rivaliserende stater allerede er i gang med å undergrave dem utenfra.

Idealistene: Humper på veien mot en mer samlet og moderne verden Idealistene (også omtalt som «liberalistene») mener at verden har utviklet seg bort fra tanken om en evig maktkamp mellom egenrådige stater. De vektlegger mulighetene for internasjonalt fellesskap som kommer alle til gode, enten det er snakk om økonomi og handel, teknologi eller andre former for samarbeid.

Idealistene er i utgangspunktet optimister, og mange vil tenke at dagens ustabilitet er en litt smertefull overgang til en verden med mer harmoni, fellesskap og globalisering i ulike varianter. Framskritt og globalisering kan ikke stoppes, men vi må ha institusjoner, normer og systemer som gjør veien mot en mer moderne, opplyst og rikere verden så god som mulig, hevder de. Framtiden må bygges på

410

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 410

18/05/2018 12:20

internasjonale ikke-statlige fellesskap som makter å bryte ned tilløp til nasjonalisme, rivalisering mellom stormaktene og overdreven statlig regulering av samfunnet.

Avhengighetsteoretikerne: De økonomiske elitenes kamp for å opprettholde sin makt Avhengighetsteoretikerne ser i likhet med realistene verden som en «evig konflikt», men ikke mellom stater, men mellom undertrykkere og de undertrykte.

De bygger på teorier fra Karl Marx (1818–1883) og mener undertrykkere utøver makt på tvers av landegrensene for å opprettholde sin dominans over fattige og ufrie rundt om i verden. Innenfor denne retningen vil man kunne se dagens stater som arenaer for maktkamp mellom dem som er plassert øverst og nederst på den økonomiske rangstigen. Fattige stater forblir fattige fordi den styrende eliten tilpasser den økonomiske politikken til egne behov og inngår allianser med andre eliter for å holde underklassen nede. Autoritære stater er ikke annet enn uttrykk for at eliten samler all makt for å holde massene nede – enten gjennom fengsling og undertrykking eller gjennom hjernevask og kulturell ensretting. Disse vil se behovet for et «brudd» der de undertrykte, altså de økonomisk og politisk ufrie, vil gjøre opprør og inngå nye fellesskap på tvers av landegrensene.

Dagens stater er på mange måter «undertrykkingsmaskiner» fra tidligere århundrer, og de må endres radikalt eller avskaffes i dagens form, mener de.

Dagens markedsstyrte, globaliserte internasjonale orden og maktforhold virker undertrykkende og lager et system der de undertrykte aldri kan vinne fram.

Avhengighetsteoretikerne kan altså se på det som skjer med statene i vår tid, som en pinefull, men nødvendig prosess som med tiden vil utløse et «opprør» og en motreaksjon – og på sikt en mer rettferdig verden. Men prosessen vil ta tid, og elitene vil gjøre mange forsøk på å holde fast på de gamle maktstrukturene som har gitt dem så mange fordeler. De vil for eksempel se de tette forbindelsene mellom de flernasjonale selskapene og den politiske eliten i fattige stater som en del av denne undertrykkingen.

Sosial konstruktivisme: Kultur og identitet stadig viktigere Etter at globaliseringsdebatten for alvor kom på dagsordenen på 1990-tallet, har en fjerde retning etablert seg i internasjonale studier, nemlig teorien om sosial konstruktivisme. Den tar utgangspunkt i det globale mangfoldet av kulturer og politiske tradisjoner: Hva som er «virkelig» og «sant», varierer fra gruppe til gruppe. Konflikter, handlinger og ytringer tolkes svært ulikt i ulike deler av verden. Dette kan skape nye konflikter og gjør det vanskelig å løse gamle.

Det er i kulturelle fellesskap mennesker finner sin sosiale trygghet, sin identitet og sine arenaer for sosial utfoldelse og fortolkning av verden. Og alle kulturelle fellesskap har måter å opprettholde og videreføre disse fellesskapenes normer og oppfatninger på. Det skjer gjennom den daglige sosialiseringen og

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 411

411

18/05/2018 12:20

sosiale kontrollen i familie, skole, arbeidsliv og politikk.

Kulturelle fellesskap er likevel alltid i endring, og de blir utfordret enten av grupper innenfor eller utenfra.

Hvordan elitene eller majoriteten i disse kulturelle fellesskapene møter «det nye», avhenger trolig av om de føler seg truet eller ikke.

For tilhengerne av sosial konstruktivisme virker mye av det som skjer med dagens stater, forståelig: Globaliseringen har på relativt få år utfordret tradisjonelle kulturelle og politiske fellesskap på så mange måter nærmest overalt. Alle de nye arenaene for møter mellom politiske, økonomiske og kulturelle aktører – og vanlige mennesker som turister og migranter – har på ulike måter ført til økt bevissthet rundt kultur, tilhørighet og identitet hos mange. Vi kan se tilløp til at befolkningen deler seg i to: på den ene siden «globalistene» som verdsetter nye former for politisk og kulturelt mangfold, på den andre siden «tradisjonalistene» og «nasjonalistene» som frykter for at tradisjonelle samfunnsverdier og fellesskap går tapt.

 Iran har en svært ung befolkning. Over 70 prosent er under 30 år. Mange av de unge har god utdanning, men problemer med å få seg jobb. Kan det tvinge fram reformer i landet?

Hvem har rett?

Sosial konstruktivisme har hatt økende oppslutning som forklaring på hvordan globaliseringsprosesser endrer verden. Men både i faglitteraturen og i praktisk politikk ser vi at realisme, avhengighetsteori og idealisme fortsatt har stor betydning. De ulike retningene utfyller hverandre ved å peke på ulike sider av virkeligheten vi lever i. Og så må vi ikke glemme at de alle former tankegangen hos vår tids politiske ledere og bevegelser. Mange vil si at dagens statsledere snakker som idealister, men handler som realister, og at mange av dem i økende grad spiller på velgernes kulturelle identitet og tilhørighet for å vinne oppslutning og politiske posisjoner.

KILDELISTE hh

Piketty, T. (2014) Kapitalen i det 21. århundret. Oslo: Cappelen Damm.

TIPS TIL VIDERE LESING

Ekern, S. (2017). Folket, det er meg: den europeiske høyrepopulismens vekst og framtid. Oslo: Cappelen Damm. hh Saikal, A. (2015). Weak States, Strong Societies: Power and Authority in the New World Order. I.B. Tauris. hh Øyen, S.A. og Mouffe, C. (2015). Om det politiske. Oslo: Cappelen Damm. hh

412

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 412

18/05/2018 12:20

FORUM

Kulturell identitet – nøkkel til å forstå verden?

I dette kapitlet har vi sett at det kan være vanskelig å etablere robuste og demokratiske stater. Mange har forsøkt å forklare vanskene med økonomiske, militære og andre maktpolitiske forhold. Nå ser det ut til at flere legger vekt på kultur, religion og identitet som viktige nøkler til forståelse av problemene statene opplever i vår tid. Er dette fruktbart – eller kan det rett og slett være farlig å trekke inn kulturell identitet i forklaringene?

KULTURER GÅR PÅ TVERS AV STATSGRENSER I mange ikke-vestlige stater ser vi at politisk og økonomisk ustabilitet blir forsterket av store etniske motsetninger innenfor landegrensene. Statens ytre grenser følger ikke de kulturelle fellesskapene som har vokst fram gjennom århundrer – og ulike folkegrupper opererer på kryss og tvers mellom statene. I Midtøsten går det religiøse skillet mellom sunni- og sjia på tvers av landegrenser, i Afrika ser vi folkegrupper med tilhørighet i flere stater. Begge steder finner vi eksempler på at kulturelle skiller skaper voldelige politiske konflikter.

KULTURELL POLARISERING OG FRYKT I VESTLIGE STATER Innvandringsmotstand, integreringsdebatt og politisk-religiøs ekstremisme har blitt en viktig faktor både i USA og en rekke europeiske stater. En økende polarisering i debatten om innvandring og samfunnsverdier i flerkulturelle samfunn har vokst fram.

Motsetningene bygger trolig både på frykt for tap av arbeidsplasser og behovet for å forsvare rettigheter, verdier og kontroll over eget liv. Vi finner også mer generelle spørsmål knyttet til finansieringen av offentlige velferdstjenester og hvilke grunnverdier samfunnet skal styres etter.

I dag er mange mest bekymret for de mer ekstreme religiøse og nasjonalistiske bevegelsene vi finner som ytterfløyer i den politiske debatten. I Europa står konservative islamister mot ekstreme nasjonalister, en del av dem med et konservativt kristent verdigrunnlag. I USA ser vi grupper som fremmer «den hvite rases overlegenhet» i konfrontasjon både med afroamerikanske miljøer og grupperinger langt ut på venstresiden. En rekke trusler og terrorangrep regissert av ekstreme grupperinger har bidratt til å øke frykten og skjerpe frontene både i Europa og USA.

MODERNISERING UTFORDRER TRADISJONELL KULTUR Over hele verden ser vi dyptgående endringer i økonomi, teknologi og levemåte. Den industrielle revolusjonen som begynte rundt 1800 i Storbritannia, bidrar fortsatt til å snu opp ned på mange samfunn i vår tid. De økonomiske og teknologiske endringene

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 413

413

18/05/2018 12:20

fører med seg store endringer for dem som har levd mer tradisjonelt av jordbruk, jakt og fiske. Men også bygdesamfunn og primærnæringer i allerede «moderniserte» regioner som Nord-Amerika og Europa er under press om markedstilpasning og effektivisering. Flyttingen fra perifere til sentrale strøk skyter fart. Dette skaper og forsterker politiske skillelinjer som berører tradisjoner, normer og leve- og tenkemåter.

I både vestlige og ikke-vestlige stater står nå «bygdekultur» med vekt på tradisjonelle verdier og religiøsitet opp mot «bykulturer» preget av modernitet og sekularisme. Mange spår at dette skillet får økende politisk betydning mange steder i tiårene framover.

KAMP MELLOM «SIVILISASJONER»?

Ovenfor så vi hvordan kulturell identitet kan være et nyttig begrep når vi studerer forhold innad i mange stater. Men hva med forholdet mellom stater og regioner?

Statsviteren Samuel Huntington (1927–2008) bruker kultur til å forklare og forutsi kommende internasjonale konflikter, blant annet i det kjente essayet «The Clash of Civilizations?» (Sivilisasjonenes sammenstøt?) fra 1993. «Sivilisasjoner» er kulturelle og religiøse særtrekk som deles av en større gruppe av stater og mennesker. Han mener noen av de viktigste sivilisasjonene i nyere tid er den vestlige, den ortodokse, den muslimske, den buddhistiske og den hinduistiske, den latinamerikanske og den kinesiske.

Hans spådom var at sivilisasjonene nesten uunngåelig vil komme i konflikt, ettersom det er så stor avstand i synet på samfunnsverdier, religion og menneskets plass i fellesskapet. Den neste store konfrontasjonen mente han at ville komme mellom den vestlige og den muslimske verden.

Den palestinsk-amerikanske professoren Edvard Said (1935-2003) var en av Huntingtons fremste kritikere. Han mente Huntington overdrev forskjellene mellom det han kaller sivilisasjoner. Mange kritikere la vekt på at kulturer alltid er i endring, ikke minst i vår tid. For eksempel kan man spørre om tyske voldshandlinger under andre verdenskrig kan knyttes til en kristen-vestlig sivilisasjon. Eller hva med endringene i synet på kvinner og likestilling? Den britiske historikeren Timothy Garton Ash (f. 1955) advarte mot kulturell determinisme, når man påsto at vestlige kulturer unngåelig gikk mot demokrati, mens de østlige var «dømt» til en autoritær utvikling.

Huntingtons kritikere minner om at det ikke er selvsagt at kristen-vestlig sivilisasjon alltid fremmer individualisme og menneskerettigheter. I vestlige stater med økende nasjonalisme og politisk populisme finner vi «ikke-liberale» holdninger i samfunnsdebatten, både rene rasistiske strømninger og ønsker om å forby ytringer og kulturuttrykk fra enkelte minoriteter. Og vi må ikke glemme alle menneskene som utenfor Vesten ofrer livet for kampen for individers medbestemmelse, ytringsfrihet og likeverd. Da blir det for enkelt å lage fronter mellom sivilisasjoner og kontinenter, hevder de som har utfordret Huntingtons tanker. Enkelte advarer også mot at hans overdrevne fokus på kulturelle forskjeller i seg selv kan være med på å utløse og forlenge konflikter.

Selv om kulturbegrepet kan være nyttig, advarer mange i vår tid mot at begreper som kultur, sivilisasjon, identitet misbrukes av politiske og religiøse ledere som

414

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 414

18/05/2018 12:20

streber etter makt. Historien er full av eksempler på ledere som utnytter såkalte kulturelle forskjeller for å mobilisere masser mot sårbare minoriteter.

Selv om mange nå avviser tanken på en kommende sivilisasjonskrig, var Huntington med på å starte en viktig debatt om den politiske betydningen av kulturelle forskjeller, for eksempel i synet på moderne menneskerettigheter. Har individer umistelige, universelle rettigheter – eller må de tilpasses «samfunnets behov», slik de blir formulert av de politiske og religiøse lederne? Her ser vi at det fortsatt er ulike syn i forskjellige deler av verden.

Kulturer og samfunn har i årtusener levd i tett kontakt, ikke minst gjennom arbeid og handel. Vi har eksempler på byer kjennetegnet av et levende og ofte fredelig mangfold av kulturer og religioner, som Jerusalem, Konstantinopel/ Istanbul og Roma. I dag viser storbyer som New York og Singapore oss hvordan svært forskjellige mennesker og kulturelle identiteter kan leve fredelig side om side.

FLERKULTURELLE TERRITORIALSTATER – ET NYTT IDEAL? Mange stater strever med finne måter å håndtere konflikter på som tilsynelatende er utløst eller forsterket av kulturelle motsetninger. Ofte finner vi en dyp mistillit og frykt hos deler av befolkningen, nemlig frykten for å bli undertrykt av «de andre».

Kanskje er noe av problemet at de politiske lederne i disse landene streber etter helt urealistiske mål, nemlig et enhetlig, nasjonalt fellesskap. Minoriteter kan dermed se alle forsøk på å forsterke en nasjonal felleskultur som en trussel mot deres egenart og sikkerhet – kanskje med god grunn.

Kanskje har ideen om at bare ett sterkt kulturelt fellesskap skal dominere staten, gått ut på dato. De færreste land har så homogene befolkninger som for eksempel Norge og Finland. Å utvikle sterke nasjonale fellesskap krever tid – og tillit. Historien har vist oss at forsøk på å bygge sterkere nasjonalfellesskap med tvang og pålegg ofte ender med diskriminering og overgrep.

Man kan hevde at det er langt mer realistisk å fremme ulike modeller for multietniske territorialstater, også omtalt som borgerrettslig nasjonalisme. I slike stater legger man til rette for et rikt kulturelt mangfold. Det som gjør deg til borger, er at du oppholder deg innenfor statens grenser og slutter opp om statens grunnleggende rettigheter og verdier som likeverd, medbestemmelse, ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Ellers kan du delta fritt i de kulturelle fellesskapene du måtte ønske – uten press og forestillinger knyttet til en overordnet «nasjonal» felleskultur. Dette forutsetter trolig en grunnleggende gjensidig tillit og utbredt vilje til å leve i et slikt mangfold, der man respekterer andre, uavhengig av kjønn, legning og kulturell identitet, og der alle opplever at de har de samme mulighetene til å søke et verdig liv.

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 415

Bild jøde gen (B

 I Williamsburg, New York, finnes det et stort miljø med ultraortodokse jøder som lever etter strenge religiøse retningslinjer.

Bild (B

415

18/05/2018 12:20

MALALAS KAMP I 2014 mottok den 17 år gamle muslimske jenta Malala ­ ousafzais fra Pakistan Nobels fredspris. Hun ble forsøkt Y drept av Taliban, religiøse ekstremister som blant annet kjemper for å hindre jenter i å ta utdanning. Malala framstår som en påminnelse om at kampen for rettigheter og et verdig liv kanskje ikke foregår mellom «sivilisasjonene», men innad og på tvers av dem. Hun avsluttet talen sin i Oslo Rådhus på følgende måte: Så la oss skape likhet, rettferdighet og fred for alle. Vi må alle bidra, ikke bare politikerne og verdens ledere, men også du og jeg. Det er vår plikt.

Kjære søstre og brødre, la oss bli den første generasjonen som bestemmer seg for å bli den siste.

De tomme klasserommene, den tapte barndommen, det bortkastede potensialet – måtte disse tingene ta slutt med oss.

La dette bli siste gangen en gutt eller jente tilbringer barndommen sin på en fabrikk.

La dette bli siste gangen en jente tvinges inn i et barneekteskap.

La dette bli siste gangen et uskyldig barn mister livet i en krig.

La dette bli siste gangen et klasserom står tomt.

La dette bli siste gangen en jente får høre at utdanning er en forbrytelse og ikke en rettighet.

La dette bli siste gangen et barns ikke går på skole. (…)

La dette ta slutt med oss.

Og la oss bygge en bedre framtid her og nå.

Takk.

416

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 416

18/05/2018 12:20

Oppgaver

Oppgaver Kapittel 24

REPETISJONSOPPGAVER 1. Hva mener vi med at en levedyktig statsmakt må bygge på legitimitet og handlekraft?

2. Hvordan kan vi hevde at en svekket statsmakt ikke alltid er negativt?

3. Hvordan kan vi hevde at politisk ustabilitet og sårbarhet er en aktuell utfordring både for utviklingsland, autokratier og etablerte liberale stater?

4. På hvilke måter er ustabile fattige stater en internasjonal utfordring?

5. Hvilke faktorer er det som bremser utviklingen mot økonomisk vekst og økt politisk stabilitet i fattige stater?

6. Hvilken betydning har korrupsjon i mange fattige stater?

7. Hvilke kjennetegn ved autoritære stater kan gjøre dem sårbare for ustabilitet?

8. På hvilke måter utfordres liberale staters stabilitet i vår tid av økende eliteskepsis og ønske om nasjonal kontroll?

9. På hvilken måte er forventningskrise og økende politisk populisme utfordringer i dagens demokratiske stater?

10. Hvordan måler Fragile States Index staters sårbarhet – og hvilken kritikk har den blitt møtt med?

11. Hvordan bidrar tendensene til både integrering og fragmentering i vår tid til å gjøre stater mer sårbare?

12. Hvordan vil en realist, en idealist, en avhengighetsteoretiker og en sosialkonstruktivist vurdere den økende statlige ustabiliteten og sårbarheten vi ser i vår tid?

13. Hvordan kan økende vektlegging av kultur og identitet føre til politiske spenninger?

14. Hva går Huntingtons spådom om konflikt mellom sivilisasjonene ut på?

15. Hvordan er Huntington blitt kritisert?

16. Forklar hva som menes med «multietniske territorialstater» og «borgerrettslig nasjonalisme».

ARBEIDSOPPGAVER 1. Finn fram til en eller flere stater med store interne etniske og kulturelle forskjeller. Gi en beskrivelse av de politiske forholdene og vurder mulighetene for politisk stabilitet i årene framover.

2. Lag en presentasjon av den politiske utviklingen i Tyrkia. Vurder om vilkårene for demokrati og stabilitet i landet er gode eller mindre gode.

3. Gå til statistikksidene på fn.no og finn fram til rangeringen av verdens stater etter HDI (Human Development Index). Velg en asiatisk og en afrikansk stat med lave tall (under 0,6). Finn ut mer om de to statene og hva som kan være årsakene til manglende vekst og utvikling. Vurder hvilken av statene som har størst muligheter til økonomisk vekst, bedre levekår og økt politisk stabilitet.

4. Drøft påstanden: «Populisme er en av vår tids største trusler mot stabiliteten i demokratiske stater!» Formuler grundige argumenter for ulike syn og vei dem opp mot hverandre før du avslutter med en begrunnet konklusjon.

5. Drøft påstanden: «Politisk ustabilitet og sårbarhet er den største trusselen mot menneskerettighetene i vår tid!» Formuler grundige argumenter for ulike syn og vei dem opp mot hverandre før du avslutter med en begrunnet konklusjon.

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 417

417

18/05/2018 12:20

Oppgaver Kapittel 24

6. Gi eksempler på politiske ledere på den internasjonale arenaen som har en typisk realistisk tilnærming til internasjonal politikk.

7. Gi eksempler på politiske aktører (ledere, organisasjoner osv.) som har et idealistisk grunnsyn på internasjonal politikk.

8. Finn ut mer om Andre Gunder Frank (1929–2005) og Immanuel Wallerstein (f. 1930) og redegjør kort for deres syn på internasjonale maktforhold.

9. Finn ut mer om den norske statsviteren Stein Rokkan (1921–1979) og redegjør for hans syn på staters politiske utvikling. Drøft kort om Rokkans teorier er relevante i vår tid.

10. Finn ut mer om boka «Why Nations Fail – The Origins of Power, Prosperity and Poverty» av Daron Acemoglu og James A. Robinson (Profile Books Ltd, 2013). a) Hvordan beskriver forfatterne problemene for dagens ustabile stater? b) Hva mener de er viktige forutsetninger for stabil statsmakt i vår tid?

11. Undersøk hva den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama (f. 1952) mener må til for at stater skal utvikle og/eller opprettholde et levedyktig, stabilt demokrati.

12. Francis Fukuyama har omtalt USA som en «failed state». Finn ut mer om hvordan han begrunner sitt standpunkt. Hva mener du selv om argumentene hans?

13. Drøft om ideen om et sterkt nasjonalt fellesskap bidrar positivt eller negativt til politisk stabilitet.

14. Drøft påstanden: «Det er en nær sammenheng mellom globaliseringen og den økende betydningen av kultur og identitet i politikken!»

15. Finn aktuelle eksempler på at kulturell tilhørighet og identitet spiller en viktig rolle i konflikter i og utenfor Europa.

16. Vurder mulige politiske følger av at kultur og identitet får økende betydning i vår tid.

17. Finn ut mer om Huntingtons tese om en forestående kamp mellom verdens sivilisasjoner. Diskuter om Huntingtons tanker er nyttige og relevante i vår tid.

18. Lag en grundig presentasjon av eksempler på at globaliseringen bidrar både til integrasjon og fragmentering.

19. Formuler argumenter for og imot påstanden: «Kultur og identitet er viktig for å forstå internasjonal politikk i vår tid!»

418

24 Statsmakt under press

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 418

18/05/2018 12:20