Page 1


i 2 VG3

nomi 2 VG3

Samfunnsøkonomi 2 2 VG3 Samfunnsøkonomi VG3 Steinar Holden & Robert G. Hansen

Steinar Holden & Robert G. Hansen


© CAPPELEN DAMM AS, 2018 ISBN 978-82-02-57570-0 3. utgave, 1. opplag, 2018 Omslagsdesign: Uventa Kreativitet Andreas Reutz Omslagsfoto: Underwood Archives/Getty Images Design, ombrekking og figurutarbeidelse: RenessanseMedia AS, Lierskogen Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Trykk og innbinding: UAB BALTO print, Litauen 2018 Forlagsredaktør: Aleksander Tysseng Reutz Bilderedaktør: Aleksander Tysseng Reutz Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.pareto.cdu.no


Til leseren Du som leser denne boka, kan sannsynligvis allerede en del om samfunnsøkonomi, og du vil nok kjenne igjen mange av emnene som tas opp. I denne boka bygger vi videre på det du lærte i samfunnsøkonomi 1. Boka starter med en repetisjon og utvidelse av den velkjente tilbuds- og etterspørselsmodellen. Denne modellen er så viktig at vi synes den fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Innledningen til hvert kapittel forteller hvilke kompetansemål som dekkes i kapitlet (med unntak av kapitlene 1 og 2, som er bakgrunnskapitler). Noen kompetansemål er dekket i flere kapitler. I innledningen til hvert kapittel er det også en kort tekst som gir en smakebit på det du skal lære om i kapitlet. Underveis i kapitlet finner du en rekke bokser med eksempler, som blant annet skal vise hvordan teoriene du lærer om, fungerer i virkeligheten. Til noen av kapitlene finner du et såkalt «dypdykk». Dette er tekster som går litt utover kjernestoffet i kapitlet, og som egner seg til fordypning. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet. Underveis i kapitlene finner du kontrollspørsmål du bør kunne besvare før du leser videre. Leter du i teksten, skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Etter hvert kapittel finnes det både arbeidsoppgaver og diskusjonsoppgaver. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeligere. Til en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka. Vi oppfordrer deg til å besøke nettsiden til boka. Der finner du mange ulike ressurser til hvert kapittel. På nettsiden kan du også lese mer om enkelte temaer, og du kan finne lenker til relevante kilder. Se www.pareto.cdu.no Helga Refsdal, Anne Chatrine Aarhus og Trine Skarholt har kommet med kritiske kommentarer og konstruktive forslag til hele boka og laget forslag til nye oppgaver. Anna Sandvig Brander (Norges Bank), Knut Einar Rosendal (NMBU), Arne Melchior (NUPI) og Anders Grøn Kjelsrud (UiO) har bidratt med faglige innspill til ulike kapitler. Sara Midtgaard har hjulpet til med figurer, og Aleksander Tysseng Reutz har håndtert det hele. Stor takk til dem alle. Mange lesere har sendt spørsmål og kommentarer til forlaget, som har vært til god nytte under revisjonen. Så fortsett med det. E-postadresse: pareto@cappelendamm.no Til den første utgaven hadde vi særlig hjelp av Magnus Bøckmann og Finn Holden. Oslo, juni 2018 Steinar Holden og Robert G. Hansen


Innhold KAPITTEL 1

Tilbud og etterspørsel 6 Etterspørsel 8 Etterspørselselastisiteten 10 Tilbud 14 Tilbudselastisiteten 15 Markedsløsningen under fullkommen konkurranse 16 Endringer i markedsforholdene 17 Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder? 19

KAPITTEL 2

Produsentenes profittmaksimering 24 Bedriftens tilbud 26 Bedriftens kostnader 26 Hvilken produksjon gir størst overskudd? 28 Er det lønnsomt å drive virksomheten? 31 Sammenhengen mellom profitt­maksimering og tilbudskurven 32 Produsentoverskudd 35

KAPITTEL 3

Konsum og samfunns­økonomisk overskudd 40 Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger 42 Konsumentoverskuddet 43 Samfunnsøkonomisk overskudd 44 Effektivitet og fordeling 49 Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd 51 Individer og nyttemaksimering 52

KAPITTEL 4

Monopol og prisdiskriminering 58 Monopol og markedsmakt 60 Årsaker til monopol og markedsmakt 61 Monopoltilpasningen 62 Virkemidler for å korrigere ­monopoltilpasningen 65 Naturlig monopol 68 Prisdiskriminering 70 Naturlig monopol 74

KAPITTEL 5

Konkurranseformer og konkurransepolitikk 80 Ufullkommen konkurranse 82 Oligopol 83 OPEC og oljemarkedet 85 Monopolistisk konkurranse 86 Konkurransepolitikk 90 Spillteori og fangens dilemma 97

KAPITTEL 6

Velferdsstaten og offentlige finanser 102 Offentlige finanser 104 Petroleumsinntekter og handlingsregelen 105 Befolkningsutviklingen og offentlige finanser 109 Pensjonsreformen 112 Høyere kostnadsvekst i tjenesteproduksjonen 115 Arbeidstilbudet 118

KAPITTEL 7

Konjunkturer og arbeidsledighet 126 Konjunkturer og arbeidsledighet 128 Sjokk og konjunktursvingninger 130 Ulike årsaker til konjunkturer 133 Likevektsledighet 138 Arbeidsledighet og konjunkturledighet 143 Arbeidsledighet og inflasjon 146 Virkemidler for å få ned ­arbeidsledigheten 149 Hvordan skape nye arbeidsplasser? 154 Langvarig høy arbeidsledighet 155

KAPITTEL 8

Finanspolitikken 160 Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk 162 Kan finanspolitikken stabilisere økonomien? 165 Finanspolitiske regler 169 Finanspolitikken i Norge 172 Keynes-modell 175


5 KAPITTEL 9

Konjunkturer og økonomisk politikk 182 AD-AS-modellen 184 AS-kurven 185 AD-kurven 187 Likevekt i AD-AS-modellen 188 Økonomisk politikk 189 Finanspolitikk 190 Pengepolitikk 192 Åpenhet i pengepolitikken 195 Hva blir renten? 200

KAPITTEL 13

Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 276 Bærekraftig utvikling 278 Ulike tolkninger av bærekraftig utvikling 279 Naturressurser 280 Fornybare ressurser 284 Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 286 Klimaendringer 289 FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen 293 Langsiktige klimautfordringer 297

KAPITTEL 14 KAPITTEL 10

Finansmarkeder og valuta 204 Internasjonale finansmarkeder 206 Sparing, investering og driftsbalansen 207 Avkastning og risiko ved kapitalbevegelser 212 Valuta og valutamarked 218 Sentrale begreper 220 Flytende valutakurs 221 Fast valutakurs 224 Virkninger av endringer i valutakursen 226 Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs? 229

KAPITTEL 11

Økonomisk vekst 234 Årsaker til økonomisk vekst 236 Produksjonsfaktorer – realkapital og humankapital 236 Produktivitet 238 De bakenforliggende årsakene 246

KAPITTEL 12

Vekst og fattigdom 254 Økte forskjeller 256 Befolkningsutviklingen 258 Vekst i verdensøkonomien  259 Vekst og fattigdom 263 Vekst og helse 264 Hva kan gjøres? 267

Virkemidler i miljøpolitikken 304 Store miljøproblemer 306 Allmenningens tragedie 306 Eksterne virkninger 308 Miljøpolitiske virkemidler 310 Er direkte regulering best for å sikre optimalt nivå på forurensningen? 315

KAPITTEL 15

Internasjonal handel og komparative fortrinn 324 Hvorfor land handler med hverandre 326 Absolutte og komparative fortrinn 328 Bakgrunn for komparative fortrinn 334 Spesialisering og stordriftsfordeler 335 Effekten av handel 336 Handel og inntektsfordeling 339

KAPITTEL 6

Handelspolitikk og handelsavtaler 344 Frihandel og proteksjonisme 346 Handelshindringer 347 Organisasjoner og handelsavtaler 352 EU 353 EFTA og EØS-avtalen 356 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 359 Virkning av importkvoter 363

Begreper 368 Kilder 375 Stikkordregister 376 Bildeliste 379


1

Tilbud og etterspørsel

Også i USA var det i 1920-årene alkoholforbud. Her ødelegger representanter for politiet tønner med øl.


I dette kapitlet skal du

lære:

• hvilke faktorer som forklarer etterspørsel og tilbud av varer og tjene ster • forskjellen mellom en bevegelse langs en tilbuds- eller etterspør selskurve og et skifte i kurvene • hvordan pris og kvan tum bestemmes ved fullkommen konkurrans e

Forbud mot brennevin I 1916 innførte Stortinget et forbud mot omsetning av brennevin, det såkalte «brennevinsforbudet». Bruk av brennevin medførte store helse­ skader og sosiale problemer, og Stortinget ønsket å redusere disse. Også en del andre land, som USA, Sverige, Finland og Island, innførte lignende forbud på denne tiden. Forbudet fungerte imidlertid ikke etter hensikten. Smugling og illegal omsetning florerte. Særlig var det utstrakt smugling med båt fra «smuglerhavner» langs kysten mot sør, med kort vei til Danmark og Sverige. I USA slo den velkjente gangsteren Al Capone seg opp på ulovlig spritsalg i Chicagos underverden. Forbudet førte trolig ikke til noen særlig reduksjon i brennevinsforbruket. I tillegg medførte forbudet mye kriminalitet. Et annet problem var at folk i noen tilfeller fikk tilgang på farlig sprit, som metanol, som kan føre til alvorlige helseskader eller død. Staten økte etter hvert kontrolltiltakene, med mer bruk av tollere og politi, men resultatet ble først og fremst at flere ble satt i fengsel. I en folkeavstemning i 1926 stemte et flertall på 56 prosent for å oppheve forbudet, og dette ble da gjort. Også de andre landene opphevet etter hvert sine forbud etter lignende erfaringer. Forbudet gjorde det ulovlig å selge brennevin i Norge. Hvorfor førte det likevel ikke til redusert forbruk?


8 01

Tilbud og etterspørsel

Etterspørsel I samfunnsøkonomi 1 lærte du om hvordan prisen på en vare bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen i markedet. Denne teorien er så grunnleggende og viktig at vi starter denne boka med å se på de viktigste sammenhengene mellom tilbud og etterspørsel. I tillegg ser vi mer detaljert på elastisiteter, som vi bruker til å måle hvor sterk virkning en endring i prisen har på etterspørselen og tilbudet. Vi starter med å se på hva som påvirker etterspørselen etter varer og tjenester.

Endring i prisen Flere forhold påvirker etterspørselen etter varer og tjenester. For det første er etterspørselen avhengig av prisen på produktet. Synker prisen på varen, vil etterspørselen vanligvis øke. Dette kalles ofte loven om avtakende etterspørsel. Denne sammenhengen skyldes for det første at prisreduksjonen vil gjøre varen billigere enn før, sammenlignet med andre varer. Hvis prisen på Pepsi-Cola går ned sammenlignet med prisen på Coca-Cola, vil en del velge å kjøpe Pepsi-Cola heller enn Coca-Cola. Dette kalles substitusjonseffekten. For det andre vil en prisreduksjon øke konsumentenes kjøpekraft. Når en vare blir billigere, har du råd til å kjøpe mer av den. Det fører vanligvis til økt etterspørsel etter varen og kalles inntektseffekten. Etterspørselen er også avhengig av prisen på andre varer. Noen varer henger nært sammen i forbruket, som potetgull og dipp, PC og printer osv. Slike varer eller goder kalles komplementære. For slike goder vil etterspørselen etter det ene godet synke når prisen på det andre øker. Hvis prisen på potetgull øker, vil etterspørselen etter dipp reduseres. Andre goder er alternativer, eller substitutter, som mer eller mindre kan erstatte hverandre i forbruket. Det kan være ulike tannkremer eller melk fra forskjellige produsenter. Hvis prisen på ett slikt gode øker, vil det føre til at etterspørselen etter alternative goder også øker. Hvis prisen på Xbox øker, vil etterspørselen etter PlayStation3 og Nintendo Wii øke.

Andre forhold som påvirker etterspørselen De fleste av oss øker forbruket når vi får høyere inntekt. Men det er ikke sikkert at etterspørselen etter en bestemt vare går opp eller ned når inntekten øker. Dersom etterspørselen øker når inntekten øker, kaller vi varen normal. Dersom etterspørselen synker når inntekten øker, kaller vi varen mindreverdig. Et eksempel kan være kneippbrød. Hvis inntekten din øker, vil du kanskje unne deg et dyrere brød? Endringer i etterspørselen kan også skyldes forhold som kan være vanskelige å påvise. Etterspørselen etter visse typer klær vil endre seg når moten forandrer seg. Endringer i holdninger og preferanser gjør også at etterspørselen endres. Økt oppmerksomhet rundt miljøspørsmål har ført til økt etterspørsel etter hybridbiler.


Tilbud og etterspørsel

9 01

Vi vet også at forventninger er med på å bestemme etterspørselen, i hvert fall for noen produkter. Hvis du forventer at prisen på jakka du har lyst på, vil gå ned om et par måneder, vil du kanskje vente med å kjøpe den. Etterspørselen etter en vare avhenger både av prisen på denne og andre varer. Som regel kjøper vi mer av en vare hvis prisen på den går ned. Etterspørselen avhenger også av inntekt, holdninger, preferanser og forventninger.

Etterspørselskurven Vanligvis er vi først og fremst interessert i å finne prisen og kvantumet for den varen vi ser på. Når vi skal illustrere dette i et diagram, tegner vi opp en etterspørselskurve. Den viser hva som skjer med etterspurt kvantum hvis prisen endres. Vanligvis fører økt pris til at etterspørselen faller, og etterspørselskurven viser hvor sterk denne effekten er. Det er vanlig å måle prisen langs den vertikale aksen og etterspurt kvantum langs den horisontale aksen. Da blir etterspørselskurven fallende i diagrammet, slik det er vist på figur 1.1 på neste side. Når prisen reduseres, øker etterspurt kvantum. Når prisen endres, beveger vi oss altså langs etterspørselskurven. Dersom en av de andre størrelsene som påvirker etterspørselen, endres, kan vi framstille dette ved å flytte på etterspørselskurven. Dette refereres til som et skifte i etterspørselskurven. Et skifte i etterspørselskurven innebærer dermed at etterspurt kvantum endres uten at prisen endres, det vil si at etterspørselskurven flyttes horisontalt i diagrammet.

Advarsel Ikke les videre hvis du ikke er sikker på hva som er forskjellen mellom en bevegelse langs en kurve og et skifte i kurven. På figur 1.1 er sammenhengen mellom etterspørselen etter en vare og prisen gitt ved etterspørselskurven E1. Etterspørselskurven er som regel fallende, slik at lavere pris gir større etterspørsel. Hvis inntekten øker, vil etterspørselen etter normale goder øke, selv om prisen er uendret. Dette er vist i diagrammet ved et positivt horisontalt skifte i etterspørselskurven fra E1 til E2, det vil si at etterspørselskurven flytter seg til høyre i diagrammet.

Hva skjer med etterspørselen etter reiser med Flytoget hvis prisen på Flybussen øker?


10 Figur 1.1  Skifte i etterspørselskurven Pris

01

Tilbud og etterspørsel

E1

E2 Kvantum

Etterspørselskurven viser hvor stor etterspørselen er, avhengig av prisen. Når etterspørsels­ kurven skifter mot høyre, betyr det at etterspørselen øker – uansett pris.

Etterspørselskurven er en grafisk framstilling av etterspørselen og viser hvordan denne avhenger av prisen på varen.

Etterspørselselastisiteten Vi har sett at etterspørselen avhenger av prisen. Ofte vil det være nyttig å vite hvor mye etterspørselen endres, når prisen endres. Dersom prisen på en vare reduseres med 10 kroner og etterspurt kvantum av den grunn øker med 100, er det mye eller lite? Du vil kanskje tenke at 100 er «mye». Men det kan vi ikke vite, for det kommer an på sammenhengen. Vi kan ikke si om en kvantumsøkning på 100 er mye uten at vi vet hva pris og kvantum var i utgangspunktet. Dersom prisen opprinnelig var 12 kroner (for en flaske brus), vil en prisreduksjon på 10 kroner være svært mye målt i prosent. Men om prisen i utgangspunktet var 1 000 000 kroner (for en SAAB med svært mye ekstrautstyr), vil en prisreduksjon på 10 kroner være helt ubetydelig. Tilsvarende vil 100 ekstra solgte flasker brus sannsynligvis utgjøre en liten del av det totale salget (selv om vi måler per dag), mens 100 ekstra solgte SAAB-er levert fra en bestemt lokal forhandler vil utgjøre en svært stor salgsøkning (selv om vi måler per år). Den absolutte endringen i pris og kvantum forteller altså ikke den mest interessante historien. Den relative endringen, som viser hvordan en endring i pris målt i prosent påvirker kvantum målt i prosent er et bedre mål for etterspørselens prisfølsomhet. Den finner vi med etterspørselselastisiteten, som defineres slik:


11

Tilbud og etterspørsel

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. Et annet ord for etterspørselselastisitet er priselastisitet. Disse begrepene brukes om hverandre, og de betyr nøyaktig det samme. Vi finner etterspørselselastisiteten ved å se hvor mye etterspurt kvantum endres når det skjer en endring i prisen. Hvis prisen endres mer eller mindre enn én prosent, beregnes etterspørselselastisiteten slik: prosentvis endring i kvantum Etterspørselselastisiteten = ____________________________ prosentvis endring i pris

Hvis prisen øker med to prosent og etterspurt kvantum synker med én prosent, får vi at etterspørselselastisiteten blir lik –1/2 = –0,5. Siden etterspørselen synker når prisen stiger, blir etterspørselselastisiteten vanligvis et negativt tall. For å gjøre det litt enklere er det vanlig å droppe det negative fortegnet og si at etterspørselselastisiteten i dette tilfellet er lik 0,5. Lar vi Δx være endring i kvantum og Δp endring i pris, kan vi skrive utregningen ovenfor slik (den greske bokstaven Δ, delta, betyr endring):

ε = etterspørselselastisiteten  =

Δx x Δp p

(x og p er kvantum og pris før endring). Hvis en prisøkning fra 100 til 120 kroner (slik at ∆p = 120 – 100 = 20 kroner) fører til en reduksjon i kvantum fra 10 til 9 (slik at ∆x = 9 – 10 = –1), gir denne formelen at etterspørselselastisiteten er

–1 –0,1 10 –0,5 ε = etterspørselselastisiteten =    =    =  0,2 20 100 Legg merke til at siden vi måler både endringen i etterspørselen og endringen i prisen i prosent, vil måleenheten for kvantum og pris være uten betydning for resultatet. Det spiller ingen rolle om kvantumet måles i kilo, hektoliter eller antall enheter, eller om prisen måles i kroner eller euro. Dersom kvantumsendringen er større enn prisendringen, målt i prosent, sier vi at etterspørselen er elastisk eller priselastisk. Hvis etterspør-

01


12 01

Tilbud og etterspørsel

Pris

Pris

Figur 1.2  Elastisk og uelastisk etterspørsel Uelastisk etterspørsel

Elastisk etterspørsel

p1 p1 p2

p2

x1

Kvantum

Kvantum

x2

x1

x2

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten reduksjon i prisen, fra p1 til p2, føre til en stor økning i etter­ spørselen fra x1 til x2. Ved uelastisk etterspørsel vil selv en stor endring i prisen gi liten endring i etterspørselen. Merk at når vi vanligvis sier at den bratte etterspørselskurven innebærer uelastisk etterspørsel, er ikke det helt presist. Det viser seg at etterspørselselastisiteten ikke er konstant langs en rett linje. Etterspørselselastisiteten er høy helt øverst til venstre på linjen, når kvantumet er nær null. Derimot er etterspørselselastisiteten lav helt nederst til høyre på linjen, der prisen er nær null. Hvis du vil forstå hvorfor det er slik, kan du gjøre arbeidsoppgave 1.10 bakerst i kapitlet. Når vi tegner en bratt kurve, viser vi bare den delen der etterspørselselastisiteten er lav, slik at den vanlige omtalen da er riktig.

To spesialtilfeller Brusfabrikantens etterspørsel etter søtningsmid­ del vil da være fullkomment elastisk. Hvis en av søtningsmiddelprodusentene øker prisen, vil alle brusprodusentene velge den andre leverandøren. Til høyre på figuren har vi fullkomment uelastisk etterspørsel. Etterspørselen er lik kvantumet x0 uansett hvor høy prisen er. Dette kan for eksem­ pel gjelde ved en livsnødvendig medisin der det ikke finnes alternative medisiner, og der kjøperen har råd til å betale uansett hvor høy prisen er. Pris

Pris

Figuren nedenfor illustrerer to spesialtilfeller. I venstre del av figuren er etterspørselen fullkom­ ment elastisk, og her vil selv den minste prisøk­ ning fra nivået p0 føre til at etterspørselen faller til null – noe som gjelder der det finnes perfekte substitutter. Se for deg produksjon av sukkerfri brus. I brusen blir det tilsatt et kunstig søtnings­ middel som kjøpes fra en underleverandør. Det finnes to produsenter av søtningsmiddel, og søt­ stoffene har nøyaktig samme egenskaper.

p0

Kvantum

ε = ∞: Fullkomment elastisk etterspørsel

x0

Kvantum

ε = 0: Fullkomment uelastisk etterspørsel


13

Tilbud og etterspørsel

selen etter wienerpølser faller med to prosent når prisen stiger med én prosent, er altså etterspørselen etter wienerpølser elastisk. Tilsvarende sier vi at etterspørselen er uelastisk eller prisuelastisk dersom kvantumsendringen er mindre enn prisendringen målt i prosent. I spesialtilfellet der etterspørselen endrer seg like mange prosent som prisen, slik at etterspørselen stiger med én prosent hvis prisen reduseres med én prosent, sier vi at etterspørselen er prisnøytralelastisk.

01

Oppsummert har vi altså at ε > 1 : Priselastisk ε < 1 : Prisuelastisk ε = 1 : Prisnøytralelastisk Flere faktorer påvirker størrelsen på etterspørselselastisiteten. Dette er noen av de viktigste: • Substitusjonsmuligheter. Jo enklere det er å finne substitutter eller alternativer for den aktuelle varen, desto mer følsom vil etterspørselen etter varen vanligvis være for prisendringer, og desto større er pris­ elastisiteten. (Dobles prisen på Maarud potetgull, vil du nok vurdere å kjøpe chips av et annet merke som ikke har steget i pris.) • Budsjettandel. Varer som legger beslag på bare en liten andel av totalbudsjettet ditt, er vanligvis prisuelastiske. Et eksempel er vanlig bordsalt, som for øvrig også har få substitutter. • Tid. Vanligvis er etterspørselen mer elastisk på lang enn på kort sikt, blant annet fordi substitusjonsmulighetene ofte øker med tidsperspektivet. Øker for eksempel strømprisen kraftig, vil forbrukerne vurdere andre energikilder, men det tar gjerne litt tid å bytte ut komfyren, panel­ovnene, lysarmaturen osv.

Kontrollspørsmål 1. Hvilke forhold påvirker etterspørselen etter en vare? 2. Fører en endring i prisen til et skifte i etterspør­ selskurven eller en bevegelse langs kur­ ven? Hva skjer hvis inn­ tekten øker? 3. Hva menes med etter­ spørselselastisitet? 4. Hva vil det si at etter­ spørselen er uelastisk? 5. Nevn tre faktorer som påvirker etterspørselse­ lastisiteten. Til refleksjon

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent.

6. Er ungdommers etter­ spørsel etter Coca-Cola elastisk eller uelastisk?

Eksempler på etterspørselselastisiteter Grønne erter: 2,80 Restaurantmåltider: 1,63 Biler: 1,35 Elektrisitet: 1,20 Øl: 1,19

Kinobesøk: 0,87 Sko: 0,70 Kaffe: 0,25 Teater og opera: 0,18

Kilde: McDowell, Thom, Frank og Bernanke (2006).

Hvorfor tror du etterspørselselastisiteten er mye større for grønne erter enn for en tur i teatret eller operaen? Svaret er trolig at hvis erter blir dyrere, finnes det andre nære alternativer en kan kjøpe. Derimot er teater og opera mer spesielle produkter der en ikke så lett finner andre alternativer.


14 01

Tilbud og etterspørsel

Tilbud Til nå har vi fokusert på etterspørselssiden i økonomien. Men for at bildet skal bli komplett, må vi også ta hensyn til tilbudssiden. Vi starter med å se på hvordan tilbudet avhenger av prisen.

Endring i prisen På samme måte som for etterspørselen påvirker flere forhold tilbudet av varer og tjenester. For det første avhenger tilbudet av prisen. Øker prisen på varen, vil tilbudet vanligvis øke. Se for deg en liten bedrift som lager sko og vesker for hånd. Det er begrenset hvor mange sko og vesker bedriften klarer å lage i løpet av én dag. Den må derfor velge hvor mye tid den vil bruke på å lage sko, og hvor mye tid den vil bruke på å lage vesker. Hvis prisen på sko stiger, vil bedriften sannsynligvis velge å bruke mer tid på produksjon av sko og mindre på vesker. Dermed øker tilbudet av sko.

Andre faktorer som bestemmer tilbudet Tilbudet bestemmes også av prisen på innsatsfaktorene som brukes i produksjonen. Anta at prisen på skinnet som brukes til å lage sko, går ned. Da blir det mer lønnsomt for bedriften å produsere sko, og den velger å produsere flere sko og heller redusere antallet vesker. Igjen øker tilbudet av sko. På samme måte vil ny produksjonsteknikk også påvirke tilbudet. La oss si at bedriften har investert i en ny maskin som gjør at kostnadene ved produksjon av sko blir lavere. Tilbudet av sko vil da øke. Også andre faktorer kan påvirke tilbudet. Reduserte avgifter kan øke tilbudet. Hvis staten bestemmer å redusere avgiften på elbiler, vil produsentene av disse bilene øke tilbudet. Forventninger om framtidig pris vil også påvirke tilbudet. Hvis en bilprodusent forventer økt etterspørsel etter mer miljøvennlige biler neste år, vil den legge om produksjonen i denne retningen. Tilbudet av en vare avhenger av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen. Tilbudet av en vare avhenger også av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

Tilbudskurven På figur 1.3 på neste side viser tilbudskurven, T, hvor stort kvantum som blir tilbudt, avhengig av prisen. Tilbudskurven er som regel stigende fordi produsenten øker sitt tilbud når prisen øker. Dersom en av de andre størrelsene som påvirker tilbudet, endres, kan dette framstilles ved å flytte på tilbudskurven. Dette refereres til som et skifte i tilbudskurven. Hvis lønningene øker uten at produktiviteten øker


15

Tilbud og etterspørsel

01

Pris

Figur 1.3  Skifte i tilbudskurven T2

T1

Kvantum Tilbudet er større desto høyere prisen er. Derfor er tilbudskurven stigende. Hvis tilbudet reduseres av andre årsaker enn at prisen reduseres, viser vi det ved at tilbudskurven skifter til venstre. Det innebærer at tilbudet reduseres – uansett pris.

tilsvarende, vil produsentenes kostnader øke. For en hver pris vil bedriftennå tilby færre varer enn før. Dette er vist på figur 1.3 ved at tilbudskurven skifter til venstre i diagrammet, fra T1 til T2. Dette kalles også et negativt horisontalt skifte i tilbudskurven. Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet som avhengig av prisen på varen.

Tilbudselastisiteten På tilsvarende vis som vi definerte etterspørselens følsomhet for pris­ endringer ved hjelp av etterspørselselastisiteten, kan vi definere tilbudets prisfølsomhet slik: Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. Tilbudselastisiteten beregnes på tilsvarende måte som etterspørsels­ elastisiteten: prosentvis endring i kvantum Tilbudselastisiteten = ____________________________ prosentvis endring i pris

Et fullkomment elastisk tilbud, det vil si at tilbudselastisiteten er uendelig, innebærer at tilbudskurven er horisontal. Det betyr at vi har en fast pris, og at etterspørrerne kan kjøpe så mye de vil til den prisen. Til lavere pris vil de imid-


16 01

Kontrollspørsmål 1. Hva skjer som regel med tilbudet hvis prisen går opp? Hvorfor er det sånn? 2. Nevn tre faktorer utenom pris som kan påvirke tilbudet. 3. Hvordan defineres til­ budselastisiteten? Til refleksjon 4. Tror du tilbudet av råolje er elastisk eller uelastisk på kort sikt? Begrunn svaret ditt.

Tilbud og etterspørsel

lertid ikke få kjøpe noe. Et eksempel på fullkomment elastisk tilbud kan være når en bedrift kan importere så mye den vil av et produkt til fast pris per stykk. På samme måte definerer vi et fullkomment uelastisk tilbud som en situasjon der det er en vertikal tilbudskurve. Det betyr at tilbudselastisiteten er lik null. Dette kan også være realistisk i praksis, spesielt på kort sikt. En konsertsal har gjerne et bestemt antall plasser, og det er derfor ikke mulig å øke tilbudet utover dette. Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen øker med én prosent.

Markedsløsningen under fullkommen konkurranse Møteplassen for tilbydere og etterspørrere kalles markedet. Vi har likevekt i markedet når prisen er slik at tilbudet er like stort som etterspørselen. Da får alle tilbyderne solgt så mye som de ønsker til prisen som gjelder i markedet, og etterspørrerne får kjøpt så mye de ønsker. Grafisk betyr dette at tilbuds- og etterspørselskurvene krysser hverandre. Likevektsprisen p0 og likevektskvantumet x0 kan da avleses på aksene på figur 1.4 på side 17. Vi ser at det er bare prisen p0 som gir likevekt i markedet. Hvis prisen er lavere enn p0, viser figuren at etterspurt kvantum er større enn tilbudt kvantum, og markedet er ikke i likevekt. I en slik situasjon vil noen av kjøp­ erne som ikke får tak i varen, by opp prisen. Økningen i prisen vil føre til at tilbudet stiger og etterspørselen synker. Først når prisen har steget til p0, er det igjen likevekt i markedet, og tilbudet er lik etterspørselen.

Vil du si at betingelsene for fullkommen konkurranse er oppfylt på dette markedet?


17

Tilbud og etterspørsel

01

Pris

Figur 1.4  Likevekt i markedet T

p0

E x0

Markedslikevekten (x0 og p0) oppstår i skjæ­ ringspunktet mellom tilbudskurven T og etter­ spørsels­kurven E.

Kvantum

Markedet er i likevekt når prisen er akkurat så høy at tilbudet er like stort som etterspørselen. Hvis etterspørselen er forskjellig fra tilbudet, er det ikke likevekt i markedet.

I framstillingen ovenfor tar vi utgangspunkt i at partene tar prisen for gitt, det vil si at verken kjøpere eller selgere forsøker å endre prisen på produktet. Dette er den sentrale forutsetningen for fullkommen konkurranse, eller frikonkurranse, som er det samme. Vi sier det er fullkommen konkurranse i et marked når følgende betingelser er oppfylt: • Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik at den enkelte selgeren eller kjøperen ikke kan påvirke prisen i markedet. • Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker produkter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere. • Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. • Alle kjøpere og selgere kjenner til prisen hos alle selgerne. • Det er fri etablering, fri avgang og ingen andre offentlige inngrep.

Endringer i markedsforholdene Hvis noen av forholdene som bestemmer etterspørselen eller tilbudet, endres, vil dette føre til en endring i markedslikevekten. På figur 1.5 ser vi hvordan et skifte i etterspørselskurven fører til økt pris og kvantum. Et slikt skifte i etterspørselskurven kan for eksempel komme av økt inntekt eller økt pris på alternative varer. Vi ser av figur 1.5 at skiftet i etterspørselskurven fører til mye større etterspørsel enn tilbudet er med den gamle prisen p0. Til den prisen kan altså ikke alle kjøperne få kjøpt det de ønsker. Kjøperne vil derfor by opp prisen for å få tak i varen. Slik figuren viser, vil dette føre til at markedsprisen blir høyere – på figuren blir den nye prisen p1. Også kvantumet øker, fra x0 til x1.


18 Figur 1.5  Ny markedslikevekt Pris

T B

p1 p0 A E1

E0 x0

x1

Kvantum

Endringer i andre forhold enn prisen fører til skifte i kurven(e). Økte inntekter eller økt pris på alternative varer fører til at etterspørselskurven flytter seg mot høyre i diagrammet, fra E0 til E1. Da øker prisen fra p0 til p1, og kvantumet øker fra x0 til x1.

Forbud mot brennevin Innledningsvis leste du om virkningene av brennevins­forbudet i Norge fra 1916 til 1927. Selv om forbudet gjorde det vanskeligere og mer risikabelt å selge brennevin, hadde det liten virkning på forbruket. Folk drakk omtrent like mye som før. Kan vi bruke det du har lært om tilbud og etterspørsel til å forklare dette? Figuren viser en mulig forklaring. Som et resultat av forbudet skiftet tilbudskurven kraf­ tig til venstre. Til den gamle prisen, før forbu­ det (p0), ville tilbudet nå ha vært svært lavt. Siden salg av brennevin var forbudt, ville svært få selge til så lav pris. Imidlertid var etter­ spørsels­kurven svært bratt, og det innebar en svært lav priselastisitet. I den nye likevekten ble prisen mye høyere enn før (p1). Høy pris førte til at flere ville selge ulovlig brennevin, og dermed ble omsatt kvantum, det vil si forbru­ ket av brennevin, nesten like stort som før.

Pris

01

Tilbud og etterspørsel

E

T1 p1 T0

p0

x1

x0

x Kvantum


Tilbud og etterspørsel

19

Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder?

01

Det finnes få markeder som helt oppfyller betingelsene for fullkommen konkurranse. Eksemplene med brennevin og barnehageplasser (se neste side) gjør ikke det. Produktet ikke helt standardisert fordi foreldrene vanligvis vil foretrekke noen barnehager framfor andre. Den foretrukne barnehagen kan ligge nærmere, eller den kan være bedre av andre årsaker. Det kan føre til at noen barnehager krever høyere pris enn andre, hvis de får lov til det. Hvis forskjellen mellom barnehagene ikke er så stor, blir denne virkningen heller ikke så sterk. Da vil modellen med fullkommen konkurranse gi en god beskrivelse av markedet. Men hvis forskjellen mellom barnehagene er større, vil barnehagene ha markedsmakt og kunne kreve betydelig høyere pris. Da vil det være bedre å bruke en modell for ufullkommen konkurranse, som du vil få lese om i kapittel 5.

Norge befinner seg i en heldig situasjon med lav arbeidsle­ dighet. Mange yrker har til og med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, for eksempel barnehagelærere.

Kontrollspørsmål 1. Hva kjennetegner et ­marked i likevekt? 2. Hvilke betingelser må være oppfylt for at vi skal ha fullkommen kon­kurranse? 3. Hva skjer hvis det innføres en maksimalpris som er lavere enn likevektsprisen under full­ kommen konkurranse? Til refleksjon 4. Hva tror du vil skje i markedet dersom prisen er høyere enn p0 i Figur 1.4? 5. Kan en bedrift under fullkommen konkurranse selge til høyere pris enn sine konkurren­ ter? Hvorfor eller hvorfor ikke?


20

Maksimalpris i barnehager

Etterspørselsoverskudd

Hvis det nå innføres en maksimalpris som settes lavere enn likevektsprisen, på figuren illus­ trert ved maksimalprisen pmaks, vil dette føre til at likevekten i markedet ikke gjelder lenger. Vi ser at til prisen pmaks øker etterspørselen etter barneha­ geplasser til xE, mens tilbudet synker til xT. Som følge av maksimalprisen pmaks oppstår det dermed et etterspørselsoverskudd som tilsvarer størrelsen xE–T. Noen foreldre finner ikke barne­ hage til sitt barn selv om de er villige til å betale den gjeldende prisen pmaks. Maksimalprisen fører dermed til mangel på barnehageplasser. Nå skjedde ikke dette ved barnehagerefor­ men i Norge i 2006–2007. Maksimalprisordnin­ gen ble kombinert med en kraftig offentlig sat­ sing på økt barnehageutbygging og store beløp i støtte til barnehagene. På figuren nedenfor ser vi at dersom tilbudskurven skifter kraftig til høyre, blir det ikke lenger noe etterspørselsoverskudd til tross for maksimalprisen. Men i dette tilfellet har økningen i tilbudet ført til at likevektsprisen har sunket ned til maksi­ malprisen. Dermed har ikke lenger maksimalprisen noen betydning i markedet. Pris

Vi har sett at prisen i et marked bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen. I dette eksemplet skal vi se på hva som skjer dersom det innføres en prisregulering gjør at prisen ikke blir lik markedsprisen. Mer presist skal vi se på hva som skjer dersom myndighetene har fastsatt en maksimalpris som er lavere enn mar­ kedsprisen. Tenk deg at markedet for barnehageplasser kan beskrives som et frikonkurransemarked. Til­ budskurven er stigende, for ved høyere pris blir det mer lønnsomt å etablere barnehager, og dermed øker tilbudet. Etterspørselskurven er fal­ lende, for ved svært høy pris vil flere foreldre velge alternative løsninger som praktikant eller dagmamma. Frikonkurranselikevekten oppstår i skjærings­ punktet mellom kurvene og gir en likevektspris pFK og et likevektskvantum xFK. I dette punktet får alle som ønsker det, barnehageplass til gjel­ dende markedspris, og alle som tilbyr barnehage­ plasser, får disse fylt til markedsprisen. Alle som vil ha plass, får det, og alle plassene blir fylt.

Pris

01

Tilbud og etterspørsel

T

T1

T2 pFK

pFK

pmaks

pmaks E

E

x1T

xFK

x1E

x Kvantum

x1T

xFK

xE

x Kvantum

Figuren viser at dersom tilbudet øker nok, vil ikke maksimal­ prisen ha betydning for likevektsøkningen.


21

Tilbud og etterspørsel

01

Oppsummering • Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og på andre varer. Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger, preferanser og forventninger. • Etterspørselskurven er en grafisk framstil­ ling av etterspørselen som viser hvordan denne er avhengig av prisen på varen. Når prisen endres, viser etterspørselskurven hvor­ dan dette påvirker etterspørselen, det vil si at vi beveger oss langs kurven. Hvis derimot en av de andre faktorene som påvirker etter­ spørselen, endres, får vi et skifte i etterspør­ selskurven. • Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. Etterspørselen er elas­ tisk hvis kvantumet endrer seg med mer enn én prosent, og uelastisk hvis kvantumet endrer seg med mindre enn én prosent. Etter­ spørselselastisiteten er blant annet avhengig av substitusjonsmuligheter, budsjettandelen og tidsperspektivet. • Tilbudet av en vare avhenger av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen. Tilbudet avhenger også av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

• Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet og avhenger av prisen på varen. Når prisen endres, beveger vi oss langs kurven. Tilbudskurven får et skifte hvis en av de andre faktorene som påvirker tilbudet, endres. • Tilbudselastisiteten er endringen i tilbudt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. • Under fullkommen konkurranse finner vi markedslikevekten der tilbudt kvantum er lik etterspurt kvantum til gjeldende priser. Betingelsene for fullkommen konkurranse er – mange kjøpere og selgere – et standardisert produkt – at selgeren forsøker å maksimere over­ skuddet – at alle har all informasjon om priser – fri etablering og avgang i markedet, ingen offentlige inngrep • Hvis andre forhold enn prisen endres og dette påvirker tilbudet eller etterspørselen, fører det til skifte i én eller begge kurvene. Det fører til endring i pris og kvantum.


22 01

Tilbud og etterspørsel

Arbeidsoppgaver 1.1 Gjør rede for hva som menes med substi­ tusjonseffekten og inntektseffekten. Gi eksempler. 1.2 Vis i et diagram hva som skjer med etter­ spørselskurven i følgende situasjoner: a Inntekten øker. b Prisen på en alternativ vare går ned. c Du tror at prisen vil synke om to uker. 1.3 Vi vet at endringer i holdninger og prefe­ ranser kan føre til endringer i etterspørse­ len. Gi tre dagsaktuelle eksempler på dette. 1.4 a Vis i et diagram hvordan en fullkom­ ment elastisk etterspørselskurve ser ut, og forklar i hvilke tilfeller dette kan gjelde. b Hvilken virkning vil det ha på etterspurt kvantum dersom prisen økes i et slikt tilfelle? 1.5 Vis i et diagram hva som skjer med tilbuds­ kurven i følgende situasjoner: a Prisen øker. b Prisen på en produksjonsfaktor halveres. c Prisen på en alternativ vare går opp. d Bedriften får en ny og bedre maskin. 1.6 a Vis i et diagram og forklar hvordan pris og kvantum blir bestemt i et marked med fullkommen konkurranse. b Vis i et diagram hva som skjer hvis pri­ sen er høyere enn likevektsprisen. Hva hvis den er lavere? Forklar hvorfor pris og kvantum vanligvis vil bevege seg mot likevekt i et slikt marked.

1.7 Vi tar utgangspunkt i markedet for utleie­ leiligheter i Oslo. Vi antar at det er full­ kommen konkurranse i markedet. Bruk en grafisk framstilling til å vise hva som skjer i følgende tilfeller: a Innflyttingen til Oslo øker. b Beskatningen av utleieinntekter øker. c Boligmassen i Oslo øker fordi en rekke igangsatte boligprosjekter blir ferdige. d Det gis skattefordeler til dem som vil investere i egen bolig. 1.8 a Hvilke forhold gjorde at innføring av maksimalpris for barnehager ikke førte til et etterspørselsoverskudd? Vis i et diagram og forklar. b På hvilken måte avviker barnehage­ markedet fra fullkommen konkurranse? c Hvorfor oppfyller få markeder betingel­ sene for fullkommen konkurranse? Oppgaver med høy vanskelighetsgrad 1.9 En undersøkelse av takstene til NSB viser at for reiser opptil 60 km er elastisiteten av trafikkvolumet i henhold til prisen ca. 0,4. a Anta at 100 000 reiser er under 60 km. Hva blir antallet reiser hvis takstene øker med 10 prosent? b Den tilsvarende elastisiteten for reiser over 300 km er beregnet til ca. 0,9.

Hva kan være grunnen til at denne elasti­ siteten er større i tallverdi enn den først­ nevnte? Hvis det også her er 100 000 reiser, og takstene så øker med 10 pro­ sent, hva blir antallet reiser da?


23

Tilbud og etterspørsel

1.10 Anta at etterspørselen etter et bestemt konsumgode er gitt ved x = 100 – 2p, der x er etterspørselen og p er prisen per enhet i kroner. a Regn ut etterspurt kvantum i følgende tilfeller: i) p = 40 ii) p = 25 iii) p = 10 Tegn opp etterspørselskurven i et rute­ diagram og kontroller at du har regnet riktig. b Regn ut etterspurt kvantum etter en prisreduksjon på to kroner for hvert av de tre tilfellene i oppgave a.

c Regn ut etterspørselselastisiteten ved hver av prisendringene i oppgave b, og avgjør om etterspørselen er priselas­ tisk, prisnøytralelastisk eller prisuelas­ tisk i de enkelte tilfellene. Illustrer i et diagram. Er etterspørselselastisiteten konstant langs en rettlinjet etterspør­ selskurve? 1.11 Tenk deg at prisen på kokosboller blir bestemt i et marked med fullkommen kon­ kurranse. Hva blir virkningene hvis det innføres en minimumspris på kokosboller? Forklar og vis i et diagram.

Diskusjon Nevn ulike tilfeller der dere vet at det offentlige griper inn i markedet på ulike måter. Synes dere det er riktig at det offentlige regulerer markedet på denne måten? Diskuter fordeler og ulemper med dette i klassen.

01


2

Produsentenes profittmaksimering


I dette kapitlet skal du

lære:

• hvilken produksjon som er mest lønnsom for bedriften • hvordan vi finner be driftens tilbudskurve • hva produsentoversk uddet er • hvorfor det kan lønne seg for en bedrift å fortsette produksjone n selv om den taper penger

Norske Skog konkurs I desember 2017 ble Norske Skog slått konkurs. Selv om flere av selskapets fabrikker går med overskudd, hadde Norske Skog svært høy gjeld etter omfattende oppkjøp i utlandet fra 1992 til 2005. Den høye gjelden innebar store utgifter til renter og avdrag som selska­ pet ikke greidde å finansiere med inntekter fra driften. En viktig årsak til problemene var overkapasitet i marke­ det for avispapir, fordi sviktende salg av papiraviser førte til lav etterspørsel etter det. Det førte til fallende priser og inntekter, slik at Norske Skogs kjøp av fabrik­ ker i utlandet ble ulønnsomme. Flere fabrikker ble lagt ned eller fikk redusert kapasitet, men Norske Skog måtte likevel betale for lånene som ble tatt opp for å finansiere kjøpene. Konkursen innebærer at eierne av Norske Skog taper sine verdier i selskapet. Men siden de gjenværende fabrikkene tjener penger, er det betydelig interesse for å eie dem. De som kjøper fabrikkene, vil trolig drive dem videre, slik at arbeidstakerne i fabrikkene neppe mister jobben. I dette kapitlet skal vi se nærmere på de bedrift­ søkonomiske vurderingene som ligger til grunn for dette utfallet.


26

Produsentenes profittmaksimering

Bedriftens tilbud 02

I forrige kapittel så vi på tilbudssiden i markedet, og vi sa at økt pris fører til økt tilbud. Du leste også at bedriftens tilbud avhenger av kostnadene den har. I dette kapitlet skal vi se nærmere på disse sammenhengene. Vi skal se på hvilket tilbud eller produksjonsnivå som er mest lønnsomt for bedriften, og hvordan dette endres hvis kostnadene endres. I kapittel 1 så vi at prisen på varen blir bestemt i markedet, og derfor skal vi anta at bedriften tar prisen som gitt. Bedriften kan selge så mye den vil, men den kan ikke påvirke prisen. Dette er et sentralt kjennetegn ved fullkommen konkurranse. Da kan ingen aktør i markedet påvirke prisen, verken på etterspørselssiden eller tilbudssiden. Vi sier at aktørene er pristakere eller prisfaste kvantumstilpassere. Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, det vil si at de ikke kan påvirke markedsprisen.

Bedriftens kostnader La oss se på en bedrift som produserer kjøkkenbord. Produksjonen innebærer mange ulike kostnader: råvarer, lønn, maskiner, verktøy, husleie, oppvarming av lokale osv. Vi kan dele kostnadene i to typer. Noen kostnader er like store uansett hvor mange bord bedriften produserer. De kaller vi faste kostnader. De kan være knyttet til fabrikklokalet (husleie, oppvarming, belysning o.l.) og til maskiner og verktøy. Vår bedrift har faste kostnader på 3300 kroner per dag. Andre kostnader avhenger av hvor mange kjøkkenbord som produseres. Jo flere kjøkkenbord bedriften produserer, desto større utgifter vil den ha til råvarer (trevarer), elektrisk strøm o.l. og til lønn til ansatte. Vi omtaler dette som variable kostnader siden de varierer med størrelsen på produksjonen. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. I mange sammenhenger er det mest interessant å se kostnadene i sammenheng med hvor mange kjøkkenbord som blir produsert. Kostnadene per enhet, det vil si gjennomsnittskostnadene eller enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall kjøkkenbord. Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader. variable kostnader Variable enhetskostnader  =  ____________________ antall enheter


27

Produsentenes profittmaksimering

totale kostnader Totale enhetskostnader  =  ____________________ antall enheter

02 Figur 2.1 viser hvordan enhetskostnadene avhenger av størrelsen på produksjonen, og tabell 2.1 viser de tilhørende tallene. Vi ser at i vårt eksempel er enhetskostnadene lavest dersom bedriften produserer 6 kjøkkenbord per dag. Enhetskostnadene er gjerne lavest når det er normal drift i bedriften. Bedriftens produksjonsutstyr er dermed beregnet for at den skal produsere 6 bord. De variable kostnadene ved å produsere dette antallet er 12 000 kroner, det vil si 2000 kroner per bord. Hvorfor er enhetskostnadene høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enn seks bord? Dersom bedriften produserer færre kjøkkenbord, blir de variable kostnadene lavere. Men kostnadene vil neppe gå ned i samme takt som produksjonen reduseres. Det kan være vanskelig for bedriften å redusere lønnsutgiftene selv om arbeiderne ikke behøver å arbeide like mange timer når de skal lage færre bord. Dersom arbeidstakerne får full lønn selv om de ikke arbeider hele arbeidsdager, blir kostnadene per bord, det vil si enhetskostnadene, høyere. Bedriften kan produsere flere bord ved å holde produksjonen i gang utover en vanlig arbeidsdag, men dette innebærer ekstra kostnader fordi de ansatte har krav på høyere lønn hvis de arbeider overtid. Igjen blir enhetskostnaden høyere.

Kostnad per kjøkkenbord

Figur 2.1  Kostnader per kjøkkenbord 8000

  Totale enhetskostnader (TEK)   Variable enhetskostnader (VEK)

7000 6000 5000 4000 3000

TEK

VEK

2000 1000 0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Antall kjøkkenbord

Enhetskostnadene er lavest dersom bedriften produserer 6 bord per dag. Da er de variable enhetskostnadene 2000 kroner og de totale enhetskostnadene 2550 kroner.


28

Produsentenes profittmaksimering

Tabell 2.1 02

• Variable  enhetskostnader er variable kostnader delt på antall bord.

Antall bord

Variable ­kostnader

Variable enhets­kostnader

Totale enhets­kostnader

 1

4000

4000

7300

 2

6200

3100

4750

 3

7600

2533

3633

• De  totale kostnadene er variable kostnader pluss faste kostnader.

 4

8800

2200

3025

• De faste kostnadene er 3300 kroner.

 5

10200

2040

2700

 6

12000

2000

2550

 7

14700

2100

2571

 8

18400

2300

2713

 9

23400

2600

2967

10

31000

3100

3430

Kontrollspørsmål 1. Forklar begrepene: a Faste kostnader b Variable kostnader c Totale kostnader d Variable enhets­ kostnader e Totale enhets­ kostnader 2. Ved hvilket produk­ sjonsnivå vil enhets­ kostnadene normalt være lavest? Hvorfor? Til refleksjon 3. Hvilke variable og faste kostnader tror du en ­frisør har? Hva med en videregående skole?

• Totale  enhetskostnader er totale kostnader delt på antall bord.

De faste kostnadene er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er. Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen. Variable enhetskostnader finner vi ved å dele variable kostnader på antall produserte enheter. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. Totale enhetskostnader finner vi ved å dele totale kostnader på antall produserte enheter.

Hvilken produksjon gir størst overskudd? Bedriften ønsker å produsere det antallet kjøkkenbord som gir det største overskuddet. Overskuddet eller profitten er salgsinntektene minus de totale kostnadene. Salgsinntektene (eller omsetningen) er prisen per bord multiplisert med antall bord. Overskuddet = salgsinntekter minus totale kostnader. Salgsinntektene = prisen per bord multiplisert med antall bord.

Hvordan skal vi finne ut hvor mange bord det er mest lønnsomt å produsere? La oss anta at prisen per bord er 2800 kroner. Bedriften kan selge så mange bord den vil til den prisen. Vi forstår at bedriften vil gå med overskudd dersom prisen er høyere enn de totale enhetskostnadene. I så fall er jo inntekten per bord (det vil si prisen) høyere enn utgiftene per bord (totale enhetskostnader), og bedriften tjener penger. Vi ser fra tabell 2.1 at


Produsentenes profittmaksimering

de totale enhetskostnadene er lavere enn prisen på 2800 kroner dersom bedriften produserer 5, 6, 7 eller 8 bord, slik at bedriften dermed får et overskudd. Vi kan imidlertid ikke se av tabellen hvilket antall bord som gir størst overskudd. Umiddelbart skulle vi kanskje tro at 6 bord er mest lønnsomt, siden de totale enhetskostnadene er lavest da. Siden kostnaden per bord er lavest, blir jo fortjenesten per bord høyest. Dette taler for at 6 bord gir størst overskudd. Det er også mulig at 7 bord er mest lønnsomt. Riktignok er fortjenesten per bord noe mindre, men samtidig øker antall bord. Kanskje økningen i antall bord mer enn veier opp for at fortjenesten per bord blir lavere? For å svare på dette må vi finne ut hvordan salgsinntektene og kostnadene endres dersom bedriften øker produksjonen fra 6 til 7 bord. Økningen i salgsinntektene er lett – den er jo lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene er litt vanskeligere, for her må vi se på hvordan de variable kostnadene endres når produksjonen øker. Vi ser av tabell 2.1 at de variable kostnadene øker med 2700 kroner, fra 12 000 kroner ved 6 bord til 14 700 kroner ved 7 bord. Økningen i de totale kostnadene er også 2700 kroner, for de faste kostnadene jo er like store uansett hvor stor produksjonen er. Økningen i kostnadene når produksjonen øker med én enhet, kaller vi bedriftens grensekostnad. Vi ser at prisen på 2800 kroner er høyere enn grensekostnaden på 2700 kroner. Dette betyr at salgsinntektene øker mer enn kostnadene dersom produksjonen øker fra 6 til 7 enheter. Dermed øker overskuddet – det er mer lønnsomt å produsere 7 bord enn 6 bord. Bør produksjonen økes ytterligere? Kanskje bedriften kan tjene mer på å produsere 8 bord? Vi kan regne på samme måte. Økningen i salgsinntektene er lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene, grensekostnaden, er lik 3700 kroner, fra 14 700 kroner ved 7 bord til 18 400 kroner ved 8 bord. Nå er grensekostnaden høyere enn prisen. Dermed vil salgsinntektene øke mindre enn kostnadene når produksjonen øker, slik at overskuddet reduseres. Produksjonen bør derfor ikke økes til 8 bord. I tabell 2.2 har vi utvidet tabell 2.1. I femte kolonne har vi regnet ut grensekostnaden til bedriften for hvert antall bord. Hvis for eksempel bedriften øker produksjonen fra 3 til 4 bord, øker de variable kostnadene med 1200 kroner, fra 7600 kroner til 8800 kroner. Grensekostnaden er altså 1200 kroner. Vi ser at grensekostnaden avhenger av størrelsen på produksjonen. I siste kolonne har vi regnet ut bedriftens overskudd. Overskuddet er størst, 1600 kroner, dersom bedriften lager 7 bord. La oss nå se på hva bedriften vil gjøre dersom prisen på bord faller, for eksempel til 2600 kroner. Prisen ved å produsere bord nummer 7 blir nå lavere enn grensekostnaden, som jo er 2700 kroner. Med den lavere prisen taper bedriften altså 100 kroner på å produsere bord nummer 7. Bedriften vil derfor velge å redusere produksjonen til 6 bord. Ytterligere

29

02


30

Produsentenes profittmaksimering

Bør produsenten øke produk­ sjonen hvis prisen er høyere enn grensekostnaden?

02

reduksjon i produksjonen vil ikke lønne seg siden grensekostnaden for bord nummer 6 er 1800 kroner. Ut fra dette kan vi fastslå en generell regel for hvilken produksjon som er mest lønnsom: • Så lenge prisen er høyere enn grensekostnaden, vil bedriftens overskudd øke når produksjonen øker. • Dersom prisen er lavere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke dersom produksjonen reduseres. • Overskuddet er dermed størst når grensekostnaden er lik prisen.

Tabell 2.2 Antall bord

Variable kostnader

Variable enhetskostnader

Totale enhetskostnader

Grensekostnad

Overskudd ved pris = 2800 kr

1

4000

4000

7300

4000

–4500

2

6200

3100

4750

2200

–3900

3

7600

2533

3633

1400

–2500

4

8800

2200

3025

1200

–900

5

10200

2040

2700

1400

500

6

12000

2000

2550

1800

1500

7

14700

2100

2571

2700

1600

8

18400

2300

2713

3700

700

9

23400

2600

2967

5000

–1500

10

31000

3100

3430

7600

–6300

Grensekostnaden er økningen i kostnader ved å produsere ett bord til. Vi finner grensekostnaden for tre bord ved å ta variable kostnader for tre bord minus variable kostnader for to bord. Overskuddet er salgsinntektene (antall bord ganger pris per bord) minus de totale kostnadene.


31

Produsentenes profittmaksimering

Kostnad per kjøkkenbord

Figur 2.2  Kostnader per kjøkkenbord 8000

GK

7000 6000 5000 TEK

4000 3000

VEK

2000 1000 0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10   Totale enhetskostnader (TEK)   Variable enhetskostnader (VEK)   Grensekostnad (GK)

Antall kjøkken­ bord

Vi ser at grensekostnadskurven ligger under enhets­ kostnadskurven når produksjonen er lav. Det betyr at dersom bedriften øker produksjonen fra fire til fem bord, vil økningen i kostnadene ved å gjøre dette (det vil si grensekostnaden) være lavere enn den gjennom­ snittlige kostnaden for å produsere fire bord (det vil si enhetskostnaden). Dermed reduseres enhetskostna­ dene hvis produksjonen øker fra fire til fem bord. Dette gjelder på samme måte som at gjennomsnittshøyden i klassen faller hvis det kommer inn en ny elev som er lavere enn gjennomsnittet. Når produksjonen er høy, ligger grensekost­ nadskurven over enhetskostnadskurven. Hvis produk­ sjonen øker fra åtte til ni bord, vil altså økningen i kostnadene være større enn enhetskostnadene. Da vil enhetskostnadene stige når produksjonen øker, akku­ rat som gjennomsnittshøyden i klassen stiger hvis det begynner en høy elev. Dette betyr at enhetskostnade­ ne er på det laveste – enhetskostnadskurven har sitt minimumspunkt – når de tilsvarer grensekostnaden. Dette innebærer at grensekostnadskurven skjærer gjennom minimum til enhetskostnadskurvene.

Hvorfor er overskuddet størst når grensekostnaden er lik prisen? Jo, hvis prisen er større enn grensekostnaden, vil bedriften tjene på å øke produksjonen siden økningen i inntekt (som er lik prisen) er større enn økningen i kostnadene (som er lik grensekostnaden). Tilsvarende, hvis prisen er lavere enn grensekostnaden, lønner det seg å redusere produksjonen, fordi dette gir en mindre reduksjon i salgsinntektene enn det kostnadene faller med. Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet. Dersom prisen er høyere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke når produksjonen øker. Overskuddet er størst dersom bedriften produserer det antallet enheter som gjør at grensekostnaden = prisen.

Er det lønnsomt å drive virksomheten? Hva bør bedriften gjøre hvis prisen på kjøkkenbord faller ytterligere, for eksempel ned til 2400 kroner per bord? Ut fra det vi nettopp har lært, bør bedriften fortsette å produsere 6 bord, siden grensekostnaden er lavere enn prisen. Vi ser imidlertid av tabell 2.2 at de totale enhetskostnadene for 6 bord er 2550 kroner, og dermed høyere enn prisen. Bedriften vil dermed gå med underskudd.

02


32 Kontrollspørsmål

02

1. Hvordan defineres over­ skuddet til en bedrift? 2. Hva menes med grense­ kostnad? 3. Hva skjer med overskud­ det hvis produksjonen øker når prisen er høyere enn grensekostnaden? Begrunn svaret ditt! 4. Hva skjer med overskud­ det hvis produksjonen øker når grensekostna­ den er høyere enn pri­ sen? Begrunn svaret ditt! 5. Hva er den generelle regelen for hvilken pro­ duksjon som er mest lønnsom? Til refleksjon 6. Hvilke næringer i Norge tror du har de største overskuddene?

Produsentenes profittmaksimering

For å svare på hva som ville vært mest lønnsomt, er det hensiktsmessig å definere begrepet dekningsbidrag. Det er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Dekningsbidraget viser om det på kort sikt er lønnsomt å stoppe driften eller ikke. Dersom driften stoppes, vil bedriften tape sine salgsinntekter, men også spare de variable kostnadene. Så lenge dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften tape penger på å stoppe driften. De faste kostnadene er ikke med i dekningsbidraget. Vi antar nemlig at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om den stopper driften. Det kan for eksempel tenkes at bedriften har en langsiktig leieavtale på produksjonslokalene. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere, kalles driftsuavhengige faste kostnader. (Vi ser altså bort fra faste kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel til belysning av lokalene. Slike kostnader kalles driftsavhengige faste kostnader. De skal trekkes fra ved beregning av dekningsbidraget.) I vårt tilfelle er dekningsbidraget ved produksjon av 6 bord lik 2400 kroner. Vi regner slik: Salgsinntektene er 2400 kroner • 6 = 14 400 kroner, og variable kostnader er 2000 kroner • 6 = 12 000, slik at dekningsbidraget = 14 400 kroner – 12 000 kroner = 2400 kroner. Bedriften slipper imidlertid ikke unna de faste kostnadene på 3300 kroner. Overskuddet totalt blir dekningsbidraget minus de faste kostnadene, det vil si 2400 koner – 3300 kroner = –700 kroner, det vil si et underskudd på 700 kroner. Men dersom driften var blitt stoppet, ville underskuddet vært større, lik de faste kostnadene på 3300 kroner. Vi ser altså at det lønner seg å produsere kjøkkenbord dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene, selv om bedriften da går med underskudd, det vil si selv om salgsinntektene er lavere enn de totale kostnadene. Dette skyldes at de faste kostnadene må betales uansett, slik at underskuddet i slike tilfeller blir enda større dersom bedriften velger å stoppe produksjonen. Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Når dekningsbidraget er større enn null, er det mest lønnsomt å fortsette driften. Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet. Men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskuddet blir mindre enn det ellers ville blitt.

Sammenhengen mellom profitt­ maksimering og tilbudskurven La oss oppsummere bedriftens produksjonsbeslutning. Dersom prisen ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, det vil si de laveste variable enhetskostnadene som det er mulig å oppnå, er det ikke


33

Produsentenes profittmaksimering

Pris

Figur 2.3  Bedriftens tilbudskurve 8000

  Tilbudskurven   Pris = 2800

7000

  Pris = 4500

6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Antall kjøkkenbord

Bedriften vil produsere det antallet bord som ligger i punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Produksjonen blir null dersom prisen er lavere enn 2000 kroner, fordi prisen i så fall ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene. Dersom prisen er 2800 kroner, vil bedriften produsere 7 bord siden grensekostnaden ved å produsere inntil 7 bord, er lavere enn 2800 kroner. Dersom prisen øker til 4500 kroner, vil bedriften produsere 8 bord fordi økningen i kostnadene ved å produsere 1 bord til (grensekostnaden), er mindre enn prisen. Men det er ikke lønnsomt å øke produksjonen ytterligere til 9 bord, for da er grense­ kostnaden høyere enn prisen.

lønnsomt å produsere. Da bør produksjonen stoppe. Men dersom prisen ligger over minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, er det lønnsomt å produsere. Det mest lønnsomme er da å produsere det antallet enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen. Dette innebærer at bedriftens tilbudskurve, som viser hvor mange enheter bedriften vil tilby til de forskjellige prisene, tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Skjæringspunktet for de to kurvene vil være i det punktet der de variable enhetskostnadene er lavest. Dette er illustrert på figur 2.4 på neste side. Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene.

Markedets tilbud La oss nå anta at det finnes flere produsenter av kjøkkenbord. Noen av disse har lavere kostnader enn vår produsent og vil produsere kjøkkenbord selv om prisen er lavere enn 2600 kroner. Andre har høyere kostnader enn vår produsent og må ha høyere pris enn 2600 kroner for at det skal lønne seg for dem å selge kjøkkenbord. Markedets tilbudskurve tilsvarer summen av tilbudskurvene til alle bedriftene som vil produsere til den prisen. Siden

02


34

Produsentenes profittmaksimering

Dekningsbidrag og overskudd Det kan være nyttig å gjennomgå resonnemen­ tene én gang til uten å knytte framstillingen til det konkrete talleksemplet. I diagrammet har vi tegnet de ulike kostnadskurvene. Legg merke til at grensekostnadskurven skjærer kurvene for totale enhetskostnader og for variable enhets­ kostnader i minimumspunktene for disse. Hvis prisen er større enn p3, det vil si større enn minimum for de variable enhetskostnadene, er det mest lønnsomt å produsere det kvantumet som gjør at grensekostnadskurven skjærer prisen. Hvis prisen er lavere enn p3, bør produsenten stoppe produksjonen fordi de variable kostna­ dene er høyere enn salgsinntektene, slik at pro­ dusenten taper på produksjonen. Tilbudskurven til bedriften består derfor av den delen av grensekostnadskurven som ligger over p3, markert ved tykkere kurve. På figuren ser vi at hvis prisen er p1, vil pro­ dusenten dermed maksimere overskuddet ved å produsere x1. Overskuddet er differansen mellom

Figur 2.4 Pris

02

p1

GK Overskudd ved pris p og produksjon x1.

p2

salgsprisen og de totale enhetskostnadene, mul­ tiplisert med antall enheter, og det vises i det lyseblå arealet på figuren. Større produksjon vil gi mindre overskudd fordi grensekostnadene er høyere enn prisen, slik at overskuddet i så fall blir mindre. Lavere produksjon vil også gi mindre overskudd fordi grensekostnadene nå er lavere enn prisen. Hvis prisen er p2, er det mest lønnsomt å pro­ dusere x2. I dette tilfellet blir overskuddet null, men produsenten får dekket alle sine faste kost­ nader. Dersom prisen er mellom p2 og p3, vil det også være mest lønnsomt å produsere det antal­ let enheter der pris er lik grensekostnad. Siden prisen er høyere enn de variable kostnadene, vil dekningsbidraget (som er lik totale salgsinntek­ ter minus de variable kostnadene) være større enn null selv om overskuddet er mindre enn null. Produsenten vil da få dekket i alle fall noen av de faste kostnadene, slik at underskuddet blir mindre enn hvis han stoppet produksjonen. Hvis prisen er p3, vil det være likegyldig for produsenten om han velger x = x3 eller x = 0. Ved å velge x = x3 vil han få dekket de variable kostnadene, men ikke mer. Både for x = 0 og for x = x3 vil dermed tapet være det samme og lik de faste kostnadene.

TEK

VEK

p3

  Totale enhetskostnader (TEK)   Variable enhetskostnader (VEK)   Grensekostnad (GK)

x3

x2

x1 Kvantum


35

Produsentenes profittmaksimering

Butikker som selger liknende varer.

02

T1

Pris

Pris

Figur 2.5  Markedets tilbud T2

p

x1

Kvantum

T1

T2

T

p

x2

Kvantum

x1

x2

x3

Kvantum

Her består markedet av to bedrifter, og markedets tilbudskurve blir dermed summen av tilbudet til bedriftene. Til prisen p vil bedrift 1 produsere x1 og bedrift 2 x2, slik at markedets tilbud blir x3 = x1 + x2.

tilbudskurvene til bedriftene er lik bedriftenes grensekostnadskurver, vil markedets tilbudskurve være summen av bedriftenes grensekostnadskurver. På figur 2.5 har vi tegnet et eksempel med to bedrifter.

Produsentoverskudd Hvor mye tjener bedriften på å tilby varen? Dersom bedriften stopper produksjonen, vil den miste salgsinntektene, men samtidig også spare de variable kostnadene. De faste kostnadene må bedriften derimot betale uansett, også dersom den slutter å produsere. Derfor gir dekningsbidraget, det vil si salgsinntekter minus variable kostnader, det riktige uttrykket for bedriftens gevinst ved å tilby varen. Dekningsbidraget blir også kalt produsentoverskuddet. Produsentoverskuddet er altså ikke helt det samme som bedriftens profitt (eller bedriftens overskudd, som er det samme som profitt), for ved beregning av profitten trekker en fra de faste kostnadene. Dette gjør vi ikke ved beregning av produsentoverskuddet.


36

Produsentenes profittmaksimering

Pris

02

Pris

Figur 2.6 Produsentoverskudd

T

Produsentoverskudd p

pFK

E 0

xFK

Kvantum

Produsentoverskuddet er arealet mellom tilbudskurven og linjen for prisen.

Figur 2.6 illustrerer produsentoverskuddet ved fullkommen konkurranse. Vi ser at produsentoverskuddet er gitt ved arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen. (Forstår du hvorfor? Salgsinntektene er pris ganget med kvantum, det vil si arealet av hele firkanten under prisen pFK og fra O til produksjonen xFK. De variable kostnadene er arealet under tilbudskurven fram til produksjonen xFK. Produsentoverskuddet blir differansen mellom disse to arealene, vist ved det lyseblå arealet.) Produsentoverskuddet er lik summen av produsentens dekningsbidrag.

Kontrollspørsmål 1. 2. 3. 4.

Hva menes med dekningsbidrag? Forklar sammenhengen mellom bedriftens grensekostnad og tilbudskurven. Hva er produsentoverskuddet? Hvordan kan en bedrift gå konkurs, og hva skjer hvis den gjør det?

Til refleksjon 5. Kjenner du til noen bransjer eller bedrifter som strever med å gå med overskudd? Hva vet du om årsakene?


Produsentenes profittmaksimering

37

Kamp om Norske Skog I innledningen til kapitlet kunne du lese om Norske Skog-konkursen. Til tross for selskapets økonomiske problemer var det frem til våren 2018 stor interesse for å kjøpe Norske Skog, en av verdens største produsenter av avispapir. Både finansielle investorer og flere av selskapets kreditorer ønsket å sikre seg eierskapet til papir­ fabrikkene. Til slutt var det investeringsfondet Oceanwood som bød høyest og dermed fikk kjøpe selskapet. Selskapet ble solgt fordi morselskapet i Norske Skog hadde gått konkurs. Selskapet kunne ikke lenger betjene gjelden, og styret hadde lenge forsøkt å forhandle fram en løsning mellom aksjonærene og kreditorene. Til slutt ga styret opp og begjærte selskapet konkurs. Dette innebærer at selskapet mister rådigheten over sine egne eiendeler, som blir overtatt av kredito­ rene. Et konkursbo opprettes, og boet kartlegger hvordan verdiene i selskapet skal fordeles mellom dem som har interesser i selskapet.

For å skaffe penger, solgte konkursboet blant annet datterselskapet i Norske Skog, der papirfa­ brikkene lå. Dermed kunne papirfabrikkene fort­ sette å produsere som normalt. Hvorfor ønsket så mange å gå inn i et sel­ skap som opererer i et marked der etterspørselen er fallende? I takt med at etterspørselen har falt, har selskaper i utlandet lagt ned mange av sine fabrikker. Det har bidratt til at de fabrikkene som er igjen har kunnet opprettholde sin produksjon. Da Norske Skog gikk konkurs, var faktisk samt­ lige av de syv papirfabrikkene lønnsomme. Kon­ kursen førte til at selskapet var langt mindre hemmet av gjeld enn før; investorene tapte det meste av pengene sine, og gjelden ble redusert fra 9 til om lag 1,4 milliarder kroner. Det gir større rom for nye investeringer, slik at selskapet får bedre muligheter til å omstille seg og starte ­produksjon det er større etterspørsel etter i ­fremtiden.

02


38

Produsentenes profittmaksimering

Oppsummering 02 • Faste kostnader er uavhengige av hvor stor produksjonen er. Det kan være kostnader til husleie eller oppvarming av lokaler. • Variable kostnader varierer med størrelsen på produksjonen. Jo flere enheter som pro­ duseres, desto høyere blir de variable kost­ nadene. Dette kan være kostnader til råvarer som b ­ rukes i produksjonen. • Totale kostnader er summen av faste og vari­ able kostnader. • I mange sammenhenger kan det være nyttig å se på kostnadene i forhold til antall enheter som blir produsert. Enhetskostnadene er kost­ nadene delt på antall enheter. Vi skiller mel­ lom variable og totale enhetskostnader. • Enhetskostnadene er gjerne lavest ved nor­ mal drift i bedriften. • Overskuddet eller profitten er lik salgsinntek­ ter minus totale kostnader. Salgsinntektene eller omsetningen er lik prisen per enhet mul­ tiplisert med antall enheter.

• Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet. Der­ som prisen er høyere enn grensekost­naden, vil overskuddet øke når produksjonen øker. • Overskuddet er størst dersom bedriften ­produserer det antallet enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen. • Dekningsbidraget utgjør de totale salgsinn­ tektene fratrukket de variable kostnadene. • Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn pri­ sen per enhet. Men dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene, slik at dekningsbidraget er større enn null, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskud­ det da blir mindre enn det ellers ville blitt. • Tilbudskurven er den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over k­ urven for de variable enhetskostnadene. • Produsentoverskuddet er lik summen av ­produsentens dekningsbidrag.

Arbeidsoppgaver 2.1 Prisen på en smarttelefon er 7000 kroner, og den selges i 200 eksemplarer. De totale kostnadene er 200 000 kroner. Hva blir overskuddet? 2.2 Forklar hvorfor overskuddet maksimeres når grensekostnaden er lik prisen. 2.3 Hvilken del av grensekostnadskurven til en bedrift utgjør bedriftens tilbudskurve? For­ klar!? 2.4 Gjør rede for hvorfor markedets produsent­ overskudd er det samme som summen av dekningsbidragene til alle produsentene.

2.5 a Forklar forskjellen mellom variable kost­ nader, driftsavhengige faste kostnader og driftsuavhengige faste kostnader. Gi gjerne eksempler. b Er det alltid lønnsomt å stenge bedriften hvis den går med underskudd? Forklar. 2.6 Vi ser på bordprodusenten fra kapitlet. Regn ut bedriftens overskudd dersom den produserer henholdsvis 6 og 7 bord og pri­ sen er 2600 kroner per bord. Kontroller at 6 bord gir størst overskudd. Bruk tallene i tabell 2.2.


39

Produsentenes profittmaksimering

2.7 En bedrift har tatt opp et lån på 20 millio­ ner kroner for å kjøpe maskiner. Lånet for­ faller etter 1 år. For enkelhets skyld antar vi at renten er 0. Maskinene er verdiløse etter 2 år. Etter 1 år kan de selges for 5 millioner kroner. Etter at det første året har gått, viser det seg at bedriften bare har tjent 8 millioner kroner. Forventet inntekt det andre året er 6 millioner kroner. Bedriften har i tillegg 15 millioner kroner på bank­ konto og kan betale lånet med dette. a Er det økonomisk lønnsomt å fortsette driften det andre året, eller er det mer lønnsomt å selge maskinene og ned­ legge driften etter at det første året er gått? b Hva ville svaret på spørsmålet være der­ som lånet var på 30 millioner kroner? c Hva hvis forventet inntekt det andre året var på 4 millioner kroner? d Hva ville skje hvis bedriften ikke hadde penger i banken? Oppgaver med høy vanskelighetsgrad 2.8 I denne og noen av de senere oppgavene må du bruke litt matematikk, som å løse to ligninger med to ukjente. Husk at arealet til en trekant er lik grunnlinjen ganger høyden delt på 2. Anta at tilbudet og etterspørselen etter et bestemt gode er gitt ved henholdsvis (1) x = 20 + 2p (tilbud) (2) x = 220 – 2p (etterspørsel) der p er prisen på varen og x er kvantum.

a Finn markedslikevekten under fullkom­ men konkurranse, og illustrer i en figur. b Illustrer produsentoverskuddet i samme figur som i oppgave a, og regn ut hvor stort det blir. 2.9 Anta at grensekostnaden til en bedrift er gitt ved GK = 10 + x, der x er antallet pro­ duserte enheter. Bedriften kan selge varen til en fast pris på 60 kroner per enhet. a Lag et diagram med pris og mengde på aksene, og illustrer situasjonen som er beskrevet foran. b Avgjør hvilken mengde bedriften bør produsere for å maksimere overskuddet. Begrunn hvorfor en mindre mengde ikke vil være den mest lønnsomme og hvor­ for en større mengde heller ikke vil være det. c Anta at de faste kostnadene er på 500 kroner. Hvor stort blir overskuddet og dekningsbidraget hvis bedriften produ­ serer det antallet enheter som maksime­ rer overskuddet? d Anta at de faste kostnadene øker til 1000 kroner. Hvor mange enheter bør bedriften produsere i dette tilfellet for å maksimere overskuddet? Hva blir over­ skuddet og dekningsbidraget i dette til­ fellet? e Vil svaret i oppgave d endres hvis de faste kostnadene øker til 1500 kroner?

Diskusjon Diskuter i klassen hvordan store lønnsøkninger vil påvirke en bedrifts økonomiske situasjon. Hva vil skje med kostnadene? Hvordan kan det gå med bedriften dersom den skal selge til eksport? Hva skjer hvis bedriften selger på det innenlandske markedet, slik at også konkurrentene har hatt omtrent den samme lønnsøkningen?

02

Profile for Cappelen Damm

Pareto 2 (2018) kap. 1 og 2  

Pareto 2 (2018) kap. 1 og 2