__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


Per Schultz Jørgensen

Oppdragelse til livsmestring og bærekraft Oversatt til bokmål av Arne Solli


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Originalens tittel: Opdragelse til livmod og bæredyktighed © Copyright Per Schultz Jørgensen og Kristeligt Dagblads Forlag 2020 www.k.dk/forlag ISBN 978-82-02-70107-9 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Lucas design v/Marte Fæhn Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2021, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Innhold Norsk forord. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Forord.. . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Introduksjon. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraft og danning. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Koronakrisen. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygning og hovedbudskap.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnefamilier med et redusert klimaavtrykk.. ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En appell til oss alle......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det lange perspektivet...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 16 17 19 20 21 22

Kapittel 1 Klimakrise og bærekraft................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny, men sen erkjennelse. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhistorien. . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny skillevei.. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraft.. . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 26 27 29 30

Kapittel 2 Bærekraftige tenkemåter. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig danning........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den etiske dimensjonen................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klimaangsten.. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsmot. . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 34 37 39 42

5


innhold

Kapittel 3 Forskning på familier og barn i krisetider.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns reaksjoner på kriser........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns angst under den kalde krigen............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns angst fra 1970-årene og fram til i dag... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn under den økonomiske depresjonen. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familien som beskyttelsessystem.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppdragelsens betydning......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 45 48 51 53 57 60

Kapittel 4 Familiefortellinger og det indre kompasset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den narrative tilnærmingen...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiefortellingen er et danningsrom......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det indre kompasset. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 64 66 68

Kapittel 5 Familier på vei mot større bærekraft.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontakten med familiene.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åtte familier i grønn retning. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiefortellinger om større bærekraft....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig hverdag............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytter det?. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 73 74 77 82 84

Kapittel 6 Rollene i familiefortellingen..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Foreldrene har ledertrøya på...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Barneperspektivet i familiefortellingen........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 7 Foreldrene som forbilder........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Et bærekraftig forbilde bygger på ærlighet.. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Er bærekraftige foreldre mer ansvarlige?. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Kapittel 8 Bærekraftig oppdragelse i hverdagen......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhandling som felles refleksjon............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det handler ikke om flere plikter................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som tviler mindre.. ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

101 102 103 105


innhold

Den nagende usikkerheten................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Klimatrusselen skaper en ny nødvendighet. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kapittel 9 På vei mot et bærekraftig indre kompass.. ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Barns perspektiver........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Handlingskompetanse..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kapittel 10 Perspektiver på moderne foreldreskap................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familierelasjonenes kvalitet................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Involveringen av barna..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiefortellingen.. .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektivene. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 122 123 126 127

Kapittel 11 Hvordan stake ut en grønn kurs for familien?........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er egentlig et godt liv?................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hent lett tilgjengelig informasjon om omlegging. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finn ut hva som er familiens klimaavtrykk.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begynn med maten......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Små ting med stor betydning.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjenbruk.. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . La bilen stå. . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fly mindre. . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renover boligen.. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . La omstilling bli hverdag................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortell om hvordan dere omstiller dere................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

128 129 129 130 130 130 131 131 131 132 132 132

Sluttnoter.. . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Litteratur.. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

7


Norsk forord Brått er den solvarme sanden forvandlet. Et kraftig regnskyll, og en formbar masse venter på barnehenders skapende kraft. I det ene ­hjørnet av sandkassen har to femåringer inntatt sitt faste tilholds­ sted. Når formiddagsmaten er spist opp, løper de hver dag i samme retning. Våt sand, spadetak for spadetak. Den ene lager bølger man vitterlig kan se skummet kruse på toppene av. Den andre forsvinner et øyeblikk, og kommer tilbake med noen pinner. I løpet av kort tid er det reist hyttelignende konstruksjoner tett i tett. – Vi må lage stranda her! – Ja, for der bodde de fattige! De nikker samstemt mot hverandre og fortsetter gravingen denne tåkete oktoberdagen. Iveren vokser i takt med landskapets utforming. Brått virvles sanden opp, den kastes rundt, og de to tilintetgjør sitt eget verk. – Se, nå kom tsunamien! Var det dét gravingen bygde opp til? At alt det de hadde skapt, hele samfunnet de hadde bygd opp, skulle kulminere i dette. Plutselig fikk den kuperte sanden og de spinkle pinnehusene en ny betydning. Det som så ut som en uskyldig lek med pinner og graving i sand, var nå blitt en naturkatastrofe. Hvordan havnet katastrofen i barnas fantasi og lek? Nyhetsstrømmen fylles opp, er lett tilgjengelig og kan fremstå flimrende, usortert og vilkårlig. Dette kan det være vanskelig å

9


norsk forord

skjerme barna mot, og kanskje skal man heller ikke det? De to barna i sandkassen fikk meg til å tenke på barns involvering i den voksne virkeligheten – dens ofte brutale rasjonale – og hvordan leken gav kraft til fremstillingen av denne. Verdensomspennende nyheter av omveltende karakter vil alltid gjøre inntrykk på barn. I denne boken følges åtte danske familier på deres vei mot en mer bærekraftig livsstil i lys av vår tids klimakrise. Blant de mange hendelsene underveis beskriver Per Schultz J­ ørgensen hvordan Kajsa på fire år, etter å ha vært med foreldrene på en demonstrasjon for miljøet, begynner å lage lekeflyere og -plakater på rommet sitt. Schultz Jørgensen utelukker ikke at hun, allerede der inne, er i ferd med å gjøre bærekraft til en del av sin måte å se verden på. De globale klimautfordringene krever alles deltakelse og om­stilling. Også barna må trekkes inn i dette arbeidet, hevder Schultz Jørgensen. Boken presenterer ingen revolusjonerende oppskrift på en mer bærekraftig oppdragelse, men trekker frem noen aktuelle problemstillinger i vår tid. En enkelt families større eller mindre grep for å redusere utslipp og eget forbruk kan ikke alene senke klodens temperatur – kampen for en mer bærekraftig verden må også føres på et strukturelt plan. I utdanningssystemet har barne­hagelærerne førstehåndskontakt med den neste generasjonen og gjennom leken får de innblikk i barns opplevelser og forståelse av virkeligheten slik den fremtrer for dem. Som når et pinnebygg må bukke under for oppvirvlet sand. I tsunami-leken kom flodbølgens voldsomme ødeleggelser for dagen. Den fremstilte en type katastrofe som, sammen med ­orkaner, ekstrem nedbør og stigende havnivåer, hetebølger og lange tørke­perioder, opptrer hyppigere og mer truende enn tidligere i menneske­hetens historie. Leken imiterte virkelighetens voldsomhet, uten bortforklaringene som noen ganger inntar det offentlige ord­ skiftet. «Retorikken kommer ofte til kort når vi skal snakke om klima, fordi det eneste formålstjenlige språket er av en type som en livsglad ­kultur av munter optimisme har lært oss å avvise kategorisk som

10


norsk forord

over­drivelse», skriver den amerikanske journalisten og forfatteren David Wallace-Wells i boken Den ubeboelige planeten fra 2019. Der ­retorikken kommer til kort, kan kanskje barns lekende uttrykk åpne dører? Slik verden ofte beskrives som et lunefullt sted, er også leken det. Dens uberegnelige og omskiftelige form krever smidighet og krea­ tivitet hos deltakerne, særlig om leken skal vare lenge. Om kloden skal det samme, er dette ferdigheter vi er avhengig av fremover. ­Kanskje bør vi se til leken i letingen etter nye språk? Lekens nyskapende ­krefter kan rive oss løs fra fastfrosne tankesett. Urokkelighet hemmer, og lekens betydning bør derfor ikke underspilles i våre voksenliv. Det gjør heller ikke Schultz Jørgensen i studien av familiene han presenterer i denne boken. I en tid hvor begreper som bærekraft, livsmestring og krise preger politiske taler og utgjør overskrifter i utdanningspolitiske dokumenter, kan det av og til være behov for å undersøke samfunnets mindre bestanddeler – i ønsket om å avstemme forholdet mellom det politiske og det personlige. Barnas fortellinger og språklige uttrykk får god plass, og involveringen av barna beskrives som en forutsetning for endringene i familienes hverdag. Leseren får ta del i familienes verdidiskusjoner, moralske vurderinger og sosiale utfordringer. Barna kan ikke stemme ved valg, men deres stemme må likevel bli hørt. Barn og unge er blitt synlige i kampen mot klimagassut­slippene, dyreutryddelsen og for et mer bærekraftig samfunn, med skolestreik på fredager og en sekstenåring på talerstolen under FNs klima­toppmøte. I disse dager behandles Norges første klimarettssak. Flere miljø­ organisasjoner har gått til sak mot staten for det de mener er brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Denne paragrafen skal sikre vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima. På rettssakens siste dag ba miljøorganisasjonenes advokat Høyesterett om å avsi en dom barne­ barna deres kunne være stolte av. Det er de fremtidige genera­sjonene som skal arve dagens miljøforvaltning, og hovedutfordringen vil kreve evne til å tenke nytt og annerledes. Vi kan ikke fortsette som før.

11


norsk forord

Plutselig har en av dem løpt inn i lekeskuret og hentet en stor, blå plasttallerken. – Så kom robotromskipet inn for å redde dem! Tallerkenen faller sakte ned fra himmelen. Når den lander, blir den straks et redskap til å gjenreise pinner, og overflødig sand skrapes vekk. Ødelagte hus rettes opp og stranden ryddes. – Også satte den seg opp sånn, den var et skjold for bølgene! Den andre responderer raskt, presser tallerkenen ned i strandkanten og demmer opp for det voldsomme havet. Leken bølger videre, sand­ haugen får nye, uante former. Ettermiddagslyset går over i mørkere toner. Spadene ryddes inn i skuret, sekker blir pakket, porten lukkes. I morgen er sanden kanskje noe helt annet. Birgitte Fjørtoft, Hamar, desember 2020

12


Forord Denne boken er skrevet midt under en krise – koronakrisen. Den er skrevet i visshet om at bak koronakrisen skjuler det seg en enda større og mer vedvarende krise: klimakrisen og opphetingen av planeten. Den krisen vil berøre oss så grunnleggende at vår måte å leve på vil bli endret for alltid. Denne vissheten legger et umåtelig stort ansvar på skuldrene våre, for det er vår oppgave å gi våre barn et ståsted i livet. Vi må hjelpe dem til aktivt å ta del i den omstillingen som kommer, og det med ansvar, kunnskap, livskraft og livsmot. Denne bakgrunnen for boken har gjort arbeidet med den til en lærings- og erkjennelsesprosess for meg selv. Ikke minst har arbeidet fått meg til å reflektere over de samfunnskrisene jeg selv har opplevd og vært en del av, fra min tidlige barndom i 1930-årene til dagens massive trusler i horisonten. Jeg har trukket veksler på kunnskaper fra flere fagområder, og derfor skylder jeg også å takke for mange gode og konstruktive kommentarer. Min familie har støttet meg med oppmuntring og tro på prosjektet. En særlig takk rettes til Søren Schultz Jørgensen, Bernhardt Hyhne og Martin Jørgensen for verdifulle kommentarer. En særlig takk skylder jeg Mikael Bellers Madsen fra tenketanken CONCITO, ikke bare for råd og støtte, men også for å formidle kontakt til de familiene jeg presenterer i boken. Samarbeidet med disse åtte familiene har vært av overmåte stor verdi. De har med stor

13


forord

åpenhet fortalt om sine erfaringer med omstilling og oppdragelse til større bærekraft. De har gitt boken et tilskudd av praktisk livsklokskap. En kjempestor takk til dem! Sist, men ikke minst, vil jeg få takke Pernille Follmann Ballebye i Kristeligt Dagblads Forlag for et konstruktivt samarbeid. Per Schultz Jørgensen, juni 2020

14


Introduksjon Ikke bare vil vi få oppleve hva klimaendringene vil gjøre med planeten, men også hva klimaendringene vil gjøre med oss, og hva vi vil gjøre med hverandre. (Langballe, 2019)

Vi vet det godt. Klimakrisen er en realitet. Andre kriser som henger sammen med den, er også realiteter: energikrisen, miljøkrisen og den biologiske mangfoldkrisen. For bare å nevne noen av de viktigste. Vi voksne vet det. De unge vet det. Barna vet det imidlertid også – som oss voksne har de helt aktuelle erfaringer med den verdensomspennende koronakrisen. Derfor er ikke barna uforberedte, de vet godt vi står ansikt til ansikt med en klimakrise, og ingen vet hvor alvorlig den vil bli. Vi står foran utfordringer så enorme at vi vanskelig kan forestille oss hva som er i vente. Dette forandrer alt er tittelen på den canadiske forfatteren og aktivisten Naomi Kleins bok om sammenhengen mellom klimakrisen og kapitalismen (Klein, 2015). Budskapet hennes er utvetydig: Frykt kan få oss til å fortrenge situasjonens alvor, men vi vil bli innhentet, og vi vil bli løpt over ende hvis vi ikke handler. Og politikerløfter uten handling er forræderi. Dagens barn og unge vet godt at de kommer til å befinne seg i frontlinjen. De kommer til å betale den høyeste prisen. Mange barn og unge er derfor redde for framtiden og det som kommer, og de er sinte fordi lite gjøres. Begrepet climate anxiety – klimaangst – kom inn i språket i 2007, det er her fortsatt, og det blir stadig mer aktuelt. Det er ingen offisiell «diagnose», men alle forstår det.

15


introduksjon

Det beste vi kan gjøre for å motvirke angst og frykt, er nettopp å gjøre noe. Vi må bestrebe oss på å leve med mindre klimaavtrykk, det vi si med større bærekraft. Det gjelder på alle plan og nivåer, også politisk. Barna har med seg i bagasjen at det er mulig å handle resolutt og samfunnsbevisst i krisetider. Barna har sett at vi kan stå sammen – på avstand. Barna ser imidlertid også, som oss andre, at det blir gjort for lite. Hos mange unge vokser derfor maktesløsheten og vreden. De ser at kampen mot krisen ikke blir prioritert høyt nok. Det danske Folketinget vedtok høsten 2019 en ambisiøs klimalov, men det er all grunn til skepsis: Vil den evne på en klar og tydelig måte å sette ut i livet en ny dagsorden for vår nye hverdag? Vil loven også omfatte barnas verden?1

Bærekraft og danning Dette er en bok om barn og foreldre i et bærekraftperspektiv. Den målbærer den oppfatning at når vi må omstille oss, må det også skje i barnehøyde, og omstillingen handler også om danning. Som foreldre er vår viktigste plikt å hjelpe barna til på best mulig vis å leve opp til de kravene som følger av den omstillingen vi står overfor, og det både helt konkret og i dypere forstand. Det er en oppgave som krever av oss at vi hjelper barna til å takle angst og frykt. Vi må sammen med våre barn ta aktivt del i omstillingen. Det vil bli stilt krav til oss voksne, som foreldre og som del av fellesskapet. Som foreldre skal vi gå i front og vise lederskap. Dét fordrer danning som et viktig perspektiv. Det dreier seg nemlig ikke bare om hva vi kan gjøre for å redusere våre klimaavtrykk. Det dreier seg også om, og ikke minst, hvordan den nye klimanødvendigheten, de nye kravene, kan hjelpe oss til å styrke barnas danning. Nødvendigheten av større bærekraft og klart reduserte klima­ avtrykk krever av oss at vi endrer levevanene våre. Det angår maten

16


introduksjon

vi spiser, forbruket vårt, transport – ja, ned til å slukke lyset når vi som den siste for­later rommet. Bærekraft vil si å tenke ressurser og klima i alt vi gjør i hverdagen. Boken beskriver åtte familier som hver på sin måte er i gang med å omstille seg til større bærekraft, noen av dem ganske så radikalt, andre i mer beskjeden grad. Alle åtte gjør det imidlertid med utgangspunkt i en familiefortelling om at vi kan gjøre noe, fordi vi har et ansvar, og vi kan stå sammen. Det er i familiens felles innsats vi formidler verdier til våre barn, det er slik vi hjelper barna til å tilegne seg sitt indre kompass som viser vei til det bærekraftige livet. Bærekraft er et begrep også på det eksistensielle plan. Det er snakk om å kunne se virkeligheten og frykten i øynene. Det er å handle og våge tro på det vi gjør – eller til å ha mot til å gjøre enda litt mer, så det vi har, rekker lenger. Det er på det eksistensielle planet vi kan gi barna livsmot og kraft, og det skjer i et fellesskap hvor de får ta del i den grønne omstillingen. Dermed får barna betydning sammen med menneskene for øvrig. Livskraft og bærekraft er hverandres forutsetninger. Denne boken handler om dette, med utgangspunkt i de familiene som er med på å vise vei, og som stiller sine erfaringer til vår rådighet. Disse familienes perspektiver på bærekraft og livsmot angår oss alle, alle oss som leter etter veier å gå. De representerer også en skjult oppfordring til oss alle om å komme i gang.

Koronakrisen De nordiske landene, som store deler av verden for øvrig, ble senvinteren 2020 rammet av covid-19-pandemien. Denne pandemien kuer oss fortsatt, og ingen vet med sikkerhet hvor lenge dette vil vare. Den setter grenser for vårt sosiale liv og vår bevegelsesfrihet. Alle land rammes økonomisk. Mange yrkesgrupper rammes hardt. Hvor lang tid det vil ta å gjenvinne «normaliteten», kan knapt noen si.

17


introduksjon

Koronakrisen er blitt kalt samfunnets største utfordring etter den andre verdenskrig. Den påvirker alle samfunnsfunksjoner. I løpet av kort tid kreves det av oss at vi omstiller oss, til dels ganske radikalt, sosialt, psykologisk, økonomisk, atferdsmessig – og så videre. Familier og enkeltpersoner må utholde karanteneperioder, vi må finne nye måter å omgås på, og vi må finne beskyttelsesmekanismer mot utrygghet og frykt. Vi må prøve å lære av tidligere kriser, som den store økonomiske depresjonen i 1930-årene (som jeg kommer tilbake til senere i denne boken). Vi kan også lære av erfaringene fra krigs- og okkupasjons­årene 1940–1945 (Vestergaard, 2020), noe jeg også vil komme tilbake til. Uansett er denne koronatiden en enorm læretid. Vi oppdager at vi er i stand til å omstille oss, og det hurtig. Vi må se i øynene at ting vi før tok for gitt, kan nedprioriteres. Vi utvikler nye former for fellesskap. Vi lærer noe om å være beredt, noe som vi kan få bruk for når neste krise melder seg. Mange har påpekt det. Forfatteren Carsten Jensen (2020) sier det slik: Midt i isolasjonen gjenoppdager vi viktigheten av samhold og fellesskap. Vi befinner oss i generalprøven på de utfordringene de kommende tiårenes klimaendringer vil stille oss overfor. Se på dagens krigstilstand som en åndelig beredskapsøvelse. Frivilligheten blomst­ rer sammen med hjelpsomhet, uegennytte og omsorg. Sammen finner vi en felles mening som ikke handler om selvtilstrekkelighet. Dét er den velgjørende verdioppvåkningen midt i koronakrisen; denne store, stille oppfordringen til å slutte opp om fellesskapsfølelsen.

Den viktigste erfaringen er kanskje den store evnen til å delta i kampen mot en truende fare. Alle, både store og små, tar del. En samfunnsånd utfolder seg, samtidig som landets ledelse framstår som tydelige. Dette er erfaringene vi står tilbake med, sammen med en stor regning og et langt etterslep. Det dreier seg om viktige erfaringer som kan komme godt med når vi må takle den neste store, ja, fun-

18


introduksjon

damentale krisen som vil ramme samfunnet: klimakrisen, klimaendringene. Den vil føre til at vi trolig må slutte med visse ting, og uansett må vi legge om livene våre og stake ut en ny kurs for samfunnet. Med Carsten Jensens ord: La oss bruke isolasjonen til selvransakelse og politisk ettertanke, til en åndelig øvelse i store kommende samfunnsendringer. La oss nå omsider innse at vi har kun én verden, og at det er vårt felles ansvar å ta vare på den.

Jeg slutter meg til Carsten Jensens oppfordring. Derfor har jeg forsøkt å gjøre denne boken så konkret som mulig, og ikke minst å la den presentere barneperspektivet. Vi må oppdra våre barn til handle­ kraft og livsmot – ut fra et indre kompass.

Bokens oppbygning og hovedbudskap Boken er delt i fire. Første del handler om klimakrise og bærekraft, inkludert den etiske dimensjonen. Andre del tar for seg barn under tidligere kriser: Hva påvirket dem? Hva var viktig for at de skulle komme seg gjennom krisen? Tredje del er en kortfattet presentasjon av viktige begreper, som «familiefortellinger» og «det indre kompasset». Her forekommer drøftinger det er mulig å fare over med harelabb, ettersom bokens begreper stort sett er hverdagsbegreper. Den fjerde og største delen handler om de åtte familiene som forteller om sin egen innsats for større bærekraft. De forteller om hvordan det er å leve liv som avsetter reduserte klimaavtrykk, og om hvordan barna deltar. Du, leseren, vil finne forslag til hvordan en helt vanlig familie kan finne sin egen vei i mer grønn retning. Forslagene springer ut av erfaringene til de åtte familiene. Hovedbudskapet er at bærekraft i et barneperspektiv dreier seg om barns indre styrke til å takle det presset de blir utsatt for, og barns mot til å handle. Den klimakrisen som konfronterer oss, truer hele

19


introduksjon

vår sivilisasjon og livsform, og derfor må vi handle nå! Barna vil særlig lett kunne rammes av framtidsfrykt, frykten for en framtid uten håp. Derfor må vi involvere barna i familiens bestrebelser for en mer bærekraftig framtid. Barna må få sin plass i familiefortellingen om bærekraft, den fortellingen familien er i full gang med, den fortellingen som er rammen om en oppdragelse som skal styrke utviklingen av barnas indre kompass. Barna trenger den livskraften og motet som springer ut av å kunne navigere og handle med ansvar og dømmekraft. Dette budskapet uttrykkes godt av foreldrene i en av familiene: Vi tenker på at vi er rollemodeller for barna våre … Det er med på å forsterke og holde oss fast i et ønske om å leve klimavennlig. Da kan vi ikke si én ting og gjøre noe annet. Når vi velger å leve klimavennlig, skyldes det jo at vi ønsker en best mulig framtid for barna.2

Krisen, den bærekraftige fortellingen, involveringen, ansvaret og den felles familieinnsatsen kan skape en sammenheng som er med på å styrke barnas livsmot og kraft, og deres tro på framtiden.

Barnefamilier med et redusert klimaavtrykk De åtte familiene som deltar i denne boken, kan sies å være pionerer. De er ikke pionerer i akkurat like stor grad, og ikke på akkurat samme måte, men de har alle tatt steg i retning av en mer bærekraftig levemåte. Slikt forplikter, også når det gjelder oppdragelsen av barna. Familiene blir dermed en slags veivisere som vi andre kan lære noe av. Dette er bokens premiss. Familiene har også i en annen sammenheng bidratt med er­faringer om hvordan leve mer bærekraftig (Madsen & Nygaard, 2017; Madsen, 2019). Dette forteller jeg om i kapittel 8. I denne boken forteller de om hvordan de personlig opplever det å leve i en barne-

20

Profile for Cappelen Damm

Oppdragelse til livsmestring og bærekraft: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken

Oppdragelse til livsmestring og bærekraft: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded