Økonomisk kriminalitet Bla i bok

Kapittel 6

Samfunnsansvar mot kriminalitet

D

en organisatoriske forankringen av økonomisk kriminalitet gjør det mulig å begå hvitsnippforbrytelser.

Bekvemmelighetsteori og bekvemmelighetsempiri viser at det er i den organisatoriske konteksten at hvitsnippkriminalitet er mulig og blir begått. Virksomhetene er dermed delvis selv ansvarlige for at økonomisk kriminalitet finner sted.

Virksomhetene har et ansvar for at andre ikke blir rammet av deres egne hvitsnippforbrytere. Bekvemmelighetsempirien har vist at banker, kunder, skatteinnkrevere (stat og kommune) og andre rammes av virksomheters forbrytelser. Selv om det alltid er individer som begår kriminalitet, er det virksomhetene som har åpnet opp muligheter for å begå forbrytelser. Ved å vise tillit og utstyre personer med privilegier, makt og innflytelse, med liten eller ingen grad av kontroll, åpner virksomhetene opp for økonomisk kriminalitet.

Bekvemmelighetsempiri viser at det er arbeidsgiverne selv som er den største gruppen blant ofre ved hvitsnippkriminalitet. Underslag, bedrageri og andre former for økonomisk kriminalitet begås av betrodde ansatte slik at de beriker seg på virksomhetenes bekostning. Virksomhetene blir selv rammet, men det er virksomhetene ofte delvis selv skyld i. Virksomhetene har tilrettelagt – eller ihvertfall ikke lagt hindringer i veien – for hvitsnippkriminalitet.

Samfunnsansvar mot kriminalitet handler om at virksomhetene har et selvstendig ansvar for kriminalitetsbekjempelse. Samfunnsansvar – CSR («corporate social responsibility») – handler om alle sider ved virksomheters

198 Økonomisk kriminalitet

bidrag til miljø, mennesker og samfunn. I tillegg til økonomiske hensyn bør virksomheter ivareta både miljømessige og sosiale hensyn for å kunne opptre forsvarlig i samfunnet. Virksomheter viser samfunnsansvar når de har aktiviteter ut fra antatte forpliktelser i samfunnet. Aktiviteter ut fra antatte forpliktelser handler om å innfri forventninger. Virksomheter har relasjoner til ulike interessenter som kunder, ansatte, myndigheter og lokalsamfunn generelt. Virksomheter vil gjerne innfri forventningene til alle disse interessentene. Samfunnsansvar kan derfor defineres som bedrifters integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet eller i den regionen man opererer i.

Når egen arbeidsgiver blir offer Leif Marius Schatvet (født 1963) var finansdirektør i Aschehoug forlag, hvor han underslo til sammen 9 millioner kroner. I forbindelse med avviklingen av en bokhandlerkjede hadde Schatvet vide fullmakter. Noe av oppgjøret fra avviklingen overførte han til sin privatkonto. Schatvet hadde uflaks og ble avslørt fordi han ved en millionoverføring tastet feil kontonummer.

I politiavhør forklarte Schatvet at hans motiv for underslaget var å dekke opp annen gjeld. Gjelden hadde oppstått på grunn av høye private utgifter. Som Hegnar (2014) er inne på, bygget Schatvet en flott hytte i Nore og Uvdal som sto ferdig da underslaget ble oppdaget. KPMG ble engasjert av Aschehoug til å granske underslaget, og fant da flere beløp som bidro til at summen til slutt endte på 9 millioner.

Are Blomhoff (født 1952) var prest og daglig leder i Stiftelsen Betanien.

Han ble dømt til fengsel i 3 år for underslag. Blomhoff hadde vide fullmakter og kunne overføre penger fra stiftelsens konto i Norge til sin egen private konto i Spania, der stiftelsen også hadde virksomhet. Pengene brukte han blant annet på ville fester og prostituerte i Spania (Drammen tingrett, 2015).

BDO ble engasjert av stiftelsen til å granske Blomhoff, og granskingsrapporten ble senere delvis lagt til grunn i tingretten.

Bente Selvaag (født 1952) var soussjef i BNP Paribas, der hun underslo 13 millioner kroner gjennom ni år ved hjelp av 260 overføringer til egne og nærståendes konti. Etter å ha blitt ansatt som «ryddepike» under bankkrisen i 1980-årene, fikk Selvaag ansvar for inkasso og oppfølging av misligholdte lån. Gjennom overføringer til en interimskonto sluset hun millionene videre til seg selv. Selvaag ble dømt til 3 års fengsel. Hennes posisjon i banken gjorde det mulig å begå underslag, fordi banken ikke hadde innført kontroll av hennes aktiviteter (Kleppe, 2011b).

199 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

Jørn Bertheussen (født 1956) var administrerende direktør i Din Baker.

Han belastet urettmessig selskapets konti i Fokus Bank og i Voss Veksel og Landmandsbank med ulike fakturaer og betalingskrav utstedt av to svenske selskaper, Finshyttan Fastighet og Herrgården Finshyttan, som han helt eller delvis eide (Asker og Bærum tingrett, 2012b). I følge skattelisten for 2009 hadde Bertheussen en skattbar inntekt på 1,8 millioner kroner, så han led nok ingen nød. Hans posisjon i selskapet gjorde det mulig å begå underslag, fordi eierne ikke hadde innført kontroll av hans aktiviteter.

PwC ble engasjert av Din Baker til å granske underslag, men de fant ingen flere syndere.

Lars Brorson (født 1973) var økonomisjef i Hadeland og Ringerike Bredbånd. Der klarte han å underslå 18 millioner. Det var mulig fordi han hadde fullmakt til alene å overføre penger til og fra bedriftens konti. I en granskingsrapport levert av PwC (2014a, 2014b) kritiseres friheten og tilliten som Brorson ble vist. Det var virksomheten som la til rette for at Brorson kunne begå hvitsnippkriminalitet. Brorson ble i Gjøvik tingrett høsten 2014 dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder. Hadeland og Ringerike Bredbånd har dermed påført samfunnet en kostnad i form av domstolens og kriminalomsorgens arbeid.

Aschehoug, Betanien, BNP Paribas, Din Baker, og Hadeland og Ringerike Bredbånd er bare fem eksempler på virksomheter som har gjort det mulig for betrodde nøkkelpersoner å begå hvitsnippkriminalitet for å berike seg selv. Andre eksempler fra databasen med 405 hvitsnippdømte er virksomheter som Agder Energi, Byggpartner, Bærum kommune, Fesil, ISS, Gard, Grammart, Ivaran, Kystverket, Marine Subsea, Nedre Romerike Vannverk, Nordland Maskin, Nor Lines, Onninen, Pratt & Whitney, Programbladet, Rheinhold & Mahla, Røde Kors, Røyksopp, Statoil, Store Norske Spitsbergen, Swaco, Swebygg, TSMarine, Tordenskjold, Troll Travel, Trucknor, Unibuss, Unicef, Undervisningsbygg, Vegårdshei Sparebank og Veidekke.

Alle disse virksomhetene har påført seg selv og samfunnet stor skade.

Bør virksomhetene stilles til ansvar for at de har påført samfunnet stor skade? Dersom disse virksomhetene ikke hadde overlatt personene til seg selv og gitt dem stor frihet, men heller begrenset handlingsrommet og kontrollert aktivitetene, ville trolig mange av hvitsnippene aldri ha begått økonomisk kriminalitet. Det er i tråd med bekvemmelighetsteori at når mulighetene reduseres og oppdagelsesrisikoen øker, da vil tilbøyeligheten til kriminalitet – kriminogeniteten – bli redusert. Samtidig må det påpekes at disse virksomhetene som overlater ansvar, ikke er noe annet enn andre personer som kan og skal kontrollere de førstnevnte personene. Hvis ingen i en virksomhet kan stole på noen andre, får de et problem. Problemet blir spesielt tydelig når hvitsnippkriminaliteten foregår på toppen, altså i styret og i konsernledelsen i store selskaper.

200 Økonomisk kriminalitet

Når eksterne aktører blir offer Blant 405 hvitsnippforbrytere var det 115 kriminelle som rammet egen arbeidsgiver, mens 300 kriminelle rammet eksterne aktører: 84 personer rammet skatteetaten, 68 personer rammet kunder, 57 personer rammet banker, 30 personer rammet aksjonærer, og 51 personer rammet diverse andre.

Når skatteetaten rammes, rammes samfunnet som fellesskap. De inntektene staten skal ha for myndighetsutøvelse og tjenesteyting kommer ikke inn til fellesskapet. Når skatteinntektene ikke kommer, kan fellesskapet enten rammes ved at tjenestetilbudet til innbyggerne reduseres eller ved at lovlydige skatteytere må betale enda mer i skatt. I drosjesvindelsaken ble flere hundre millioner kroner unndratt fra fellesskapet. Regnskapsfirmaet til Henry Amundsen sørget for at drosjeeierne fikk regnskaper som gjorde at de nesten ikke betalte skatt. Henry Amundsen ble dømt til fengsel i 8 år. Kunstmaler Odd Nerdrum ble dømt til fengsel i 2 år og 8 måneder for skatteunndragelse. Morten Stang Pølsemakeri drev med skatte- og avgiftsunndragelse i forbindelse med omsetning av kebabfarse (Borgarting, 2009).

Når kunder rammes, rammes uskyldige individer og virksomheter i samfunnet. Et eksempel er advokater som misbruker klientmidler. Advokat Odd Arild Drevland ble dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder for misbruk av klientmidler. Et annet eksempel er containerselskapet Uniteam som ble drevet av far og sønn Harald (født 1942) og Tommy Engh (født 1985).

De to ble i lagmannsretten dømt til henholdsvis tre og et halvt år og tre år for bedrageri av Forsvaret. Bedrageriet skjedde ved at far og sønn oppga uriktige materialkostnader og fortjeneste knyttet til levering av containere (Næss og Ravn, 2013).

Når banker rammes, rammes eiere, innskytere og låntakere. Banken blir mindre lønnsom, og bankens aksjonærer rammes ved at deres eierandeler faller i verdi. Innskytere rammes ved at de får betalt lavere innskuddsrente.

Låntakere rammes ved at de må betale høyre rente på lån. En bank er en virksomhet som i utgangspunktet kobler innskytere og låntakere. Dersom enkelte låntakere ikke gjør opp for seg, blir innskytere og andre låntakere skadelidende. Da Finance Credit gikk overende, tapte norske banker nesten en milliard kroner. Styreleder Torger Stensrud og konsernsjef Trond Kristoffersen ble dømt til fengsel i henholdsvis sju og ni år (Riisnæs, 2014).

Den siste offerkategorien er aksjonærer. Noen aksjonærer har solgt aksjer dyrt, eller kjøpt aksjer billig, basert på informasjon som andre ikke har.

Det kan være lovlig å ha informasjon som andre ikke har, det avhenger av informasjonskilden. Dersom informasjonskilden er intern i den bedriften aksjene gjelder, så er det straffbart å handle aksjene basert på informasjon som andre ikke har. Innsidehandel kalles dette. Innsidehandel gir gevinst på bekostning av andre aksjonærer. Innsidehandel er organisatorisk forankret

201 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

ved at noen på innsiden vet noe som er profitabelt for dem selv og for folk på utsiden. Acta-saken er et eksempel her (Stavanger tingrett, 2012a).

Det er betydelig forskjell på disse fire offerkategoriene. Skatteetaten har ikke gjort noe eller unnlatt å gjøre noe for at kriminelle skal kunne unndra skatt. Ligningskontoret har ingen mulighet til å vite at bedrifter har jukset med regnskaper eller at en kunstmaler selger kunstverk i utlandet uten å oppgi inntekten hjemme.

Kunder som neste offerkategori har noe større mulighet til å vite hva som foregår. Kunder har mulighet til å sjekke regninger og annen informasjon fra leverandøren. En klient hos advokatfirma har imidlertid liten eller ingen innsikt i advokatens klientkonto.

Banker derimot er delvis selv skyld i at de blir rammet. Bankene har foretatt en aktiv handling ved å låne ut penger som senere er gått tapt.

Deres risikovurdering og deres bakgrunnssjekk av låntakere har sviktet. De stolte blindt på Stensrud og Kristoffersen i Finance Credit, uten å kontrollere. De stolte blindt på Terje Bogen i Sponsorservice, uten å kontrollere, noe som medførte banktap på fire hundre millioner kroner. Her er det ikke bare organisatorisk svikt hos svindlerne, det er også organisatorisk svikt hos de svindlete.

Andre aksjonærer er ikke skyld i at de blir lurt av innsidehandlere. De hadde ikke innsideinformasjon. Dersom de hadde hatt innsideinformasjon, er det ikke sikkert at de ville handlet likevel. Et aksjeselskap er et nullsumspill når selskapets verdi på et gitt tidspunkt er konstant. Når noen skaffer seg den samme eierandelen som andre har, men til lavere pris, får de de samme verdiene til lavere kostnad.

Gjensidige Forsikring og Hells Angels Eksemplene i denne boken dreier seg om økonomisk kriminalitet generelt og hvitsnippkriminalitet spesielt. I dette kapitlet har vi hittil drøftet hvordan virksomheter selv kan ha et visst ansvar for kriminaliteten, til tross for at de i utgangspunktet oppfattes som offer for hvitsnippforbrytere.

Her skal vi se på helt annen kriminalitet, nemlig det som vanligvis kalles organisert kriminalitet. Eksemplet er hentet fra Gjensidige Forsikring og deres ansvar i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet. Historien er interessant ved at forsikringsselskapet havnet i en veldig spesiell situasjon etter et skadeoppgjør.

En kvinne ble drept i en eksplosjon i Drammen i juni 1997 da hovedkvarteret til Bandidos ble sprengt i luften. Fem menn ble i 2003 dømt for ugjerningen. Noen av de dømte var medlemmer i Hells Angels MC Norway. Bygningen i Drammen var forsikret i Gjensidige Forsikring.

202 Økonomisk kriminalitet

Forsikringsselskapet forsøkte å få erstattet sine tap ved å inndrive penger fra HA-medlemmene. Blant annet skaffet Gjensidige seg pant i HA-klubbhuset i Ringsaker utenfor Hamar. Ved forfall har forsikringsselskapet fornyet sin pant. Gjensidige har dermed fortsatt pant i klubbhuset (Gottschalk, 2012).

Gjensidige vil ikke kaste ut Hells Angels. Ved å begjære tvangssalg av fem nideler av eiendommen, kan en ideell andel av eiendommen tvangsselges. Eiendommen Nederløkken på Bergshøgda i Ringsaker har i følge grunnboken en tomt på 2,2 mål, og rommer blant annet et svømmebasseng.

Gjensidige hevder at forsikringsselskapets samfunnsoppdrag er å sikre liv og verdier og avlaste kundene for risiko. Selskapet skal drive skadeforebygging. Skadeforebygging kan tolkes snevert ved å avgrense skadeforebygging bare til dem som har tegnet forsikring hos Gjensidige. Skadeforebygging kan også tolkes vidt ved å inkludere all skadeforebygging som Gjensidige kan bidra til i samfunnet. Da inkluderes også den skadeforebyggingen i form av forventet redusert kriminalitet som vil kunne følge av et tvangssalg av HA-eiendommen på Ringsaker.

Gjensidige har brukt mye tid og ressurser på å følge opp med krav overfor de ansvarlige for bombeattentatet? i Drammen i 1997. Gjensidige har hatt et økonomisk motiv som utgangspunkt, men konsernets engasjement er nok også et uttrykk for Gjensidiges rolle som en sentral samfunnsaktør. Når Gjensidige bruker mye tid og ressurser på å finne frem til formuesobjekter som tilhører de ansvarlige, til tross for at det opplagt er lite å hente i forhold til kravet på 360 millioner kroner, mener Gjensidige som bedrift at deres engasjement må sees på som et tegn på deres vilje til å ta samfunnsansvar (Gottschalk, 2012).

Selve kriminalitetsbekjempelsen og bekjempelsen av et kriminelt belastet miljø som Hells Angels mener Gjensidige er politiets og kommunens ansvar. Møtet mellom politi, kommune og forsikringsselskap fredag 13. mai 2011 skal ha hatt en positiv tone preget av felles interesser. Gjensidige ga uttrykk for at de avventet kommunens eventuelle tiltak. Gjensidige vurderte på denne tiden hvilken fremgangsmåte som var mest tjenlig for selskapet uten at de tråkket over streken for myndighetsutøvelse. I vurderingen tok de hensyn til selskapets posisjon som ledende forsikringsselskap og til bedriftens samfunnsansvar (Gottschalk, 2012).

En annen bedrift i tillegg til Gjensidige kan også nevnes når det gjelder samfunnsansvar i forhold til bekjempelse av det kriminelt belastede miljøet i Hells Angels. Bedriften er Rica hotell på Helsfyr i Oslo, som leiet ut møtelokaler og rom til HA-medlemmer fra hele Europa. Det var i forbindelse med en HA-fest i september 2011. Spørsmålet er om Rica skulle ha takket nei til disse gjestene, fordi oppholdet på hotellet også handlet om planlegging av organisert kriminalitet og styrking av den kriminelle

203 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

siden ved HA-virksomheten. Rica-ledelsen uttalte i etterkant at hvis de hadde fått vite dette lang tid i forveien, ville de nok ha sett annerledes på situasjonen (Gottschalk, 2012).

Gjensidige fremmet et krav på 300 millioner kroner mot medlemmer av Hells Angels MC Norway etter bombingen av Bandidos i 1997. Våren 2015 klarte Gjensidige å drive inn de to første millionene. Samtidig hadde Gjensidige fornyet sitt pant i klubbhuset. Dette vitner om samfunnsansvar (Rostad og Sletmoen, 2015):

Bombingen av klubblokalet til Bandidos i Drammen i 1997, førte til store materielle ødeleggelser og at en tilfeldig forbipasserende kvinne ble drept.

Sju medlemmer av Hells Angels ble dømt til strenge straffer etter angrepet.

Forsikringsselskapet Gjensidige fremmet et krav på 300 millioner kroner i erstatning. Nå har de lykkes med å kreve inn to millioner kroner.

– Pengene har kommet inn gjennom verdigjenstander som biler og båter og ble hentet inn i vår. Dette har skjedd gjennom en utleggspant, sier Bjarne Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige.

Rysstad og Gjensidige regner ikke med å få inn alle de 300 millionene, men vil fortsette å prøve. Gjensidige har derfor tatt pant i en rekke eiendeler hos medlemmer i Hells Angels for å sikre seg størst mulig del av kravet. Den kanskje viktigste posten er en panterett på 55,5 prosent av klubbhuset til Hells Angels i Ringsaker. En del av strategien for å få inn penger, er å sørge for at panten ikke blir foreldet. Et tvangssalg av huset er et av alternativene forsikringsselskapet ser på.

– Vi tenker langsiktig og ser hele veien på hvordan vi kan få innfridd kravet. Når det gjelder huset er ikke et tvangssalg aktuelt per i dag, men dette er noe som kan endre seg, sier Rysstad.

Professor Petter Gottschalk på Handelshøyskolen BI har skrevet flere bøker om organisert kriminalitet. I boka «Hvitsnippkriminalitet og samfunnsansvar» har han viet over 100 sider til bombeangrepet i Drammen og det økonomiske etterspillet.

– For meg er Hells Angels en kriminell organisasjon, og de innrømmer selv at de består av personer med kriminell bakgrunn. Derfor er det positivt at Gjensidige har klart å få ut deler av kravet. Jeg har lenge ment at dette er en viktig del av Gjensidiges samfunnsansvar, slår Gottschalk fast.

Han ser ikke bort fra at betalingen kan være del av en strategi der HA prøver å ta avstand fra stempelet som en kriminell organisasjon.

– Slik jeg kjenner saken er jeg overrasket over innbetalingen. Det stiller mange spørsmål og man kan jo spekulere i om dette er en bevisst strategi fra HA. De har i lengre tid jobbet aktivt for å forbedre sitt omdømme og dette kan være ledd i en større tankegang.

204 Økonomisk kriminalitet

Talsmann for Hells Angels, Rune Olsgaard, sier til NRK at han ikke kjenner til innbetalingen til Gjensidige og at hovedmennene fra bombeaksjonen for lengst er ute av klubben.

Hva menes med samfunnsansvar Dette kapitlet drøfter hvordan bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et samfunnsansvar for alle virksomheter der kriminaliteten har sitt utspring og forankring. Hvitsnippkriminalitet skjer fordi organisasjoner inneholder muligheter for økonomisk kriminalitet. Organisasjoner må selv ta ansvar for å rydde opp. De må selv ta belastningen når de blir rammet. Nedenfor følger en definisjon på hva bedrifters samfunnsansvar innebærer. Å ta samfunnsansvar er å gi noe tilbake til samfunnet. Samfunnsansvar handler i videste forstand om alt alle i bedriften gjør er av hensyn til mennesker, miljø og samfunn. Det kan være behov for endringer i struktur, kultur og prosess for å lykkes. Struktur handler om hvordan arbeidsdeling og beslutningsprosess er organisert. Kultur handler om verdier og holdninger. Prosess handler om hvordan arbeidsoppgaver blir utført. Samfunnet er ikke til for bedriftene. Bedriftene er til for samfunnet. Samfunnet legger til rette for at bedriftene skal kunne tjene penger, men det skal skje innenfor bedriftenes samfunnsansvar.

Bedrifter snakker stadig oftere om å ta samfunnsansvar. Samfunnsansvar har blitt en motesak innenfor næringslivet. Det handler om bedrifters bidrag til miljø, mennesker og samfunn. I tillegg til økonomiske hensyn skal bedrifter ivareta både miljømessige og sosiale hensyn for å kunne opptre bærekraftig og nå sine mål. Med samfunnsansvar menes virksomhetens samspill med samfunnets verdier og holdninger. Dette kan omfatte samhandling på avgrensede områder eller tilslutning til mer overordnede ideer.

Menneskerettigheter, arbeidsmiljø, miljøvern og antikorrupsjon defineres som kjerneområder for samfunnsansvar på global basis. Samfunnsansvar handler om gode verdier og det å ha fokus på en ansvarlig og etisk riktig atferd.

Samfunnsansvar demonstreres gjennom aktiviteter knyttet til antatte forpliktelser overfor samfunnet, og disse aktivitetene går ut på å innfri interessentenes forventninger. Bedrifter har relasjoner til ulike interessenter som kunder, leverandører, ansatte, myndigheter og lokalsamfunn generelt.

Bedrifter vil gjerne innfri forventningene alle disse interessentene måtte ha (Ditlev-Simonsen og Wenstøp, 2013). Også myndighetene har markert næringslivets samfunnsansvar, blant annet i en egen stortingsmelding.

Virksomhetens motivasjon for samfunnsansvar kan forklares med en rekke faktorer eller motiver (Ditlev-Simonsen og Midttun, 2011). Motiver

205 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

kan for eksempel være profittmaksimering, verdimaksimering, interessenthensyn, partnerskap, markedsføring, innovasjon, imitasjon, etikk, moral og bærekraftig utvikling. Markedsføring av produkter kan for eksempel innebære nøkkelhullprodukter, grønt drivstoff, kortreist mat, elektrifisering eller naturkraft. Her understrekes samfunnsansvaret som en del av produktets egenskaper og leverandørens eller brukerens holdninger. Kunden inviteres inn til å ta del i et felles ansvar gjennom å velge forbruk av nettopp virksomhetens produkter. Disse produktene kan ofte være råstoffbasert, men kan også gis verdi ved å ha andre egenskaper: forurenser mindre, er produsert mer miljøvennlig og skaper mindre avfall enn konkurrentenes produkter. Dette kan bidra til økt lønnsomhet.

Interessenthensyn kan for eksempel dreie seg om tilsatte i virksomheten.

Gjennom å ivareta sosiale og økonomiske rammer som gir fleksibilitet for samfunnsdeltakelse, familieliv og fysiske aktiviteter, kan virksomheten oppnå et konkurransefortrinn ved å sikre seg de beste talentene og beholde de beste medarbeiderne. Gjennom fokus på felles verdier bygges en sterkere bedriftsidentitet, som fører til større bedriftslojalitet. Ved å fremme virksomhetens felles interesser formes en profil og et engasjement som bidrar til økt lønnsomhet. Å ta samfunnsansvar er basert på en erkjennelse av at verden er mer enn den enkelte virksomhet. Samfunnet er mer enn summen av virksomheter. Samfunnet er et fellesskap. Samfunnet er ikke primært til for den enkelte bedrift. Den enkelte bedrift er derimot primært til for samfunnet.

Fellesskapet/samfunnet har valgt å organisere verdiskapning i private og offentlige bedrifter. At det er konkurranse mellom bedrifter er en ordning fellesskapet har bestemt seg for, fordi man mener det fører til best verdiskapning (Gottschalk, 2012).

Samfunnsansvar handler om vekselvirkninger mellom bedrifter og samfunn. Et samfunn defineres som en gruppe individer som lever sammen og deler institusjoner, og som ofte har en felles kultur, felles tradisjoner og interesser. Et samfunn er et sosialt system, der individer er forventet å forholde seg positivt til samfunnets normer og regler. For en virksomhet er samfunnet de omgivelsene den må forholde seg til. En liten lokal bedrift forholder seg til kommunen som samfunn, mens en stor global bedrift forholder seg til verdenssamfunnet.

Kriminell svikt i samfunnsansvaret Samfunnsansvar er helt klart definert som et lederansvar. Det er et ansvar som personer skal ivareta i kraft av sin stilling, sin innflytelse, sitt nettverk, sin kompetanse og tilliten andre viser dem. Det handler om toppledere i

206 Økonomisk kriminalitet

bedrifter og ressurspersoner som advokater og revisorer tilknyttet bedrifter som skal utøve skjønn og ta samfunnsmessige hensyn i sine analyser, beslutninger og handlinger.

Men hva skjer når slike personer i viktige lederposisjoner i bedrifter og andre organisasjoner misbruker stillingene sine til egen vinning og/eller bedriftens vinning? Det er det hvitsnippkriminalitet handler om, og det er det stikk motsatte av å ta samfunnsansvar. Det er å misbruke den posisjonen man har fått, til alt annet enn samfunnsansvar. Hvitsnippkriminalitet er økonomisk kriminalitet i regi av de privilegerte.

En grunn til at bedrifter er bekymret for å bli rammet av hvitsnipp­ kriminalitet og dermed viser mangel på samfunnsansvar med hensyn til kriminalitet, er tap av omdømme (Nygaard 2011: 40):

Iveren etter å gjøre bot for ansattes tvilsomme handlinger preger topp­ ledelsen i norske selskaper som Veidekke og Yara. Det kan få betydning for straffereaksjonen mot selskapene, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

– Hvorfor kommer store selskaper løpende til Økokrim, Konkurransetilsynet eller andre myndigheter for å bekjenne sine synder uoppfordret?

– Jeg tror det vanligvis er en kombinasjon av ledelsens behov for å vise at lovbrudd ikke tolereres, og en erkjennelse av risiko for at omdømmet svekkes om de ikke står frem selv.

– Hjelper det?

I tillegg til det omdømmemessige, kan det ha betydning for utmåling av en eventuell straff.

Hva bedrifter sier, og hva de gjør, er et klassisk dilemma. Hva toppledere sier, og hva de gjør, er et klassisk dilemma. I publikasjonene deres står det, og i møteinnleggene deres sier de hvor viktig CSR – corporate social responsibility – er for dem som rettledning for hvordan de opererer. Men når man leser i media om de samme bedriftene, kommer det ofte frem at de – bedriftene med sine ledere – slett ikke oppfører seg i tråd med sine egne retningslinjer og løfter. Derfor blir ofte samfunnsansvar bare håndtert som et verktøy for å bygge omdømme. Derfor blir bedrifter som rammes av hvitsnippkriminalitet, mindre opptatt av å oppklare kriminaliteten og mer opptatt av å redde og bygge opp igjen sitt eget omdømme.

Initiering av gransking innad i bedriften kan dreie seg om ta samfunnsansvar, men behøver ikke gjøre det. Motivet for granskingen er avgjørende.

Er motivet å avdekke mulige misligheter og mulig økonomisk kriminalitet – uavhengig av hvem, hva, hvor, når og hvorfor – kan det innebære samfunnsansvar i praksis. Bekreftes mistanker og mistenkte, innebærer

207 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

samfunnsansvar at man går til myndighetene med de opplysingene man har. Ved å risikere omdømmetap, staffeforfølging og eksponering for å sikre et rettferdig oppgjør mellom samfunnet og lovbryteren, demonstrerer virksomheten sitt samfunnsansvar. Ved å holde opplysinger tilbake og ved generelt hemmelighold overfor politiet, demonstrerer virksomheten derimot sitt sviktende samfunnsansvar.

Utviklingsmodell for samfunnsansvar Det er denne virkeligheten som er temaet i utviklingsmodellen for sviktende samfunnsansvar. De fem stadiene i utviklingsmodellen kan beskrives på følgende måte: • Steg 1 Bidragstrinnet. Bidragstrinnet handler om aktivisering av bedriftens ressurser for samfunnsnytte. Dette trinnet er basert på et omfattende og aktivt samfunnsansvar, der ledere og medarbeidere oppsøker muligheter for at bedriften kan bidra til et bedre samfunn. Den kortsiktige forretningsdriften kan bli skadelidende, men det er akseptabelt. Det handler om å oppnå og sikre seg myndighetenes og samfunnets tillit gjennom virksomhetens samfunnsansvar. Det moderne innholdet i begrepet samfunnsansvar utviklet seg som en reaksjon på de klassiske og neoklassiske anbefalingene i samfunnsøkonomi. Det klassiske perspektivet avgrenset virksomhetens ansvar til å maksimere sin egen profitt ved å ta optimale beslutninger i frie og uavhengige markeder. Dette snevre økonomiske perspektivet har det lenge blitt stilt spørsmålstegn ved, blant annet fordi rendyrket kapitalisme har vist seg å føre til samfunnsskader og uetisk forretningspraksis. Derfor er oppfatningen i dag at organisasjoner skal ta ansvar, og stilles til ansvar for ringvirkninger av egen virksomhet og negative bidrag til samfunnsutviklingen (Mostovicz mfl.

2009). Det har vist seg at en slik langsiktig forpliktelse til å ta samfunnsansvar slett ikke behøver å gå på bekostning av langsiktig lønnsomhet, fordi det å ha et langsiktig perspektiv på det å skape noe kan være bedre enn å ha et kortsiktig perspektiv på lønnsomhet. Dette trinnet kan være basert på et omfattende, men passivt samfunnsansvar, der alle ledd i organisasjonen er forberedt på krisehåndtering. Her vil man også finne opportunistisk atferd der bedriften viser samfunnsansvar i den grad det virker formålstjenlig for forretningsdriften på kort sikt.

Samfunnsansvar er her et konsept som innebærer at virksomheter integrerer prinsipper om sosialt og miljømessig ansvar og engasjement i aktivitetene sine både internt og eksternt. Med denne definisjonen blir to perspektiver

208 Økonomisk kriminalitet

tydelige. Det første perspektivet er at samfunnsansvaret innebærer forankring i interne virksomhetsprosesser.

Det andre perspektivet er at interaksjon med interessenter og samfunnet generelt forutsetter engasjement også fra interessentene og samfunnet overfor virksomheten. Intern gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet er forankret i interne virksomhetsprosesser, og bekreftet mistanke er forankret i interaksjon med myndighetene. Bedriften legger til rette for dette ved å ha intern struktur, intern kultur og interne prosesser som samvirker med omgivelsene. Bedriften har integrert en bred forståelse av det ansvaret virksomheten har for sine omgivelser og interessenter, som sørger for at den satser på bærekraft i sine forretningsstrategier. Hemmelighold overfor politiet av eventuelle granskingsrapporter er ikke aktuelt, fordi selskapet ønsker å gi et størst mulig bidrag til myndighetenes arbeid. Om nødvendig er bedriften villig til å avsløre korrupsjon i ledelsen og korrupsjon i lønnsomme markeder og land. Bedriften er villig til å avsløre økonomisk kriminalitet i egne rekker og i andres rekker. Bedriften er villig til å ta aktivt del i bekjempelse av kriminalitet, der bedriften kan gjøre en forskjell.

På bidragstrinnet tar virksomheter samfunnsansvar også i form av politisk ansvar (Carson, 2015: 22): «Store bedrifter har betydelig økonomisk og politisk makt. At slike virksomheter har en politisk rolle i samfunnet, er med andre ord åpenbart, men har de også et politisk ansvar?» Ja, svarer Carson, fordi bedrifters politiske samfunnsansvar følger av deres rolle i samfunnet.

Gjensidige Forsikring kunne tatt politisk ansvar ved å engasjere seg i kriminalitetsbekjempelse mot Hells Angels ved aktivt å benytte sin pant i klubbhuset utenfor Hamar. Forsikringsselskapet kunne bidratt til bærekraftig utvikling i samfunnet med hensyn til kriminalitetsbekjempelse og lovlydighet (Gulbrandsen, 2015; Jørgensen og Pedersen, 2015; Thornam, 2015).

• Steg 2 Forretningstrinnet. Forretningstrinnet handler om profittmaksimering for eierne innen samfunnsoppdraget. Her er bedriften seg selv nok. Den ser på rollen sin som det å sikre overskudd til eierne. Den er også opptatt av samfunnsoppgaven sin, som er å forsyne kundene med varer og tjenester som er etterspurt i markedet. Her finner vi tankegangen til Milton Friedman. Bedriftslederes samfunnsansvar ivaretas best ved at de maksimerer eiernes avkastning. Her kan bedriften ha forstått at den må håndtere samfunnsansvaret sitt, og den etablerer derfor en funksjon eller avdeling i organisasjonen. Funksjonen skal kartlegge mulige ringvirkninger av bedriftens virksomhet og foreta risikovurderinger med hensyn til skade på omdømmet. Det handler om at ledelsen skal kunne ta grep for å redusere risikoen for at det skal skje noe som kan skade virksomhetens anseelse. Derfor prøver ledelsen for eksempel å forhindre miljøutslipp, eller avskaffe barnearbeid i datterselskaper i

209 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

utlandet. Noen definerer bedriftens samfunnsansvar som en prosess.

Prosessen går ut på at ledere i organisasjonen reflekterer over og diskuterer relasjoner med interessenter og parter. Prosessen går videre ut på at ledere identifiserer sine og organisasjonens roller ut fra samfunnsforhold og samfunnsnytte. Slik refleksjon og diskusjon skal føre til at de fyller rollene sine med relevant innhold og relevante handlinger. Det er en intern prosess i organisasjonen som fører til bevisst atferd eksternt, og som vil skille seg fra tilsvarende prosesser i andre organisasjoner, fordi slike prosesser har sitt utspring internt i hver enkelt organisasjon. På forretningstrinnet finner vi bedrifter som «grønnvasker» seg gjennom å donere penger til miljøorganisasjoner, men som i praksis ikke følger opp samfunnsansvaret sitt.

Et eksempel på dette nivået er Gjensidige Forsikring i forhold til selskapets pant i eiendommen til Hells Angels MC Norway. Gjensidige vil ikke kaste ut Hells Angels. MC-klubben skylder forsikringsselskapet 360 millioner kroner etter bombeattentatet i Drammen (Gottschalk, 2012).

Det er ikke forretningsmessig forsvarlig, og Gjensidige mener det ikke er deres oppgave å bekjempe kriminelle på vegne av samfunnet.

Nivå på bedriftens samfunnsansvar

Steg I Bidragstrinnet

Aktivisering av bedriftens y ressurser for samfunnsnytte

Steg II Forretningstrinnet

Profittmaksimering for eierne pp g innen samfunnsoppdraget

Steg III Misbrukstrinnet

Tar seg til rette til tross for protester fra omverdenen

Steg IV Glidningstrinnet

Tilfeldige brudd på lover og regler for å sikre driften

Steg V Kriminalitetstrinnet

Bevisste brudd på lover og regler for profittmaksimering

Utvikling over tid Figur 6.1 Utvikling for bedrifters sviktende samfunnsansvar

210 Økonomisk kriminalitet

I den grad man bidrar noe til samfunnet på dette forretningstrinnet handler det gjerne om filantropi. Filantropi betyr egentlig å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. Men bedrifter er filantropiske ved å gi penger til gode formål, uten noe engasjement for samfunns­sakene i seg selv. De bidrar i nærmiljøet og samfunnet med pengegaver til veldedige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Redd Barna eller Røde Kors. Utover det føler de ikke at de har noe ansvar.

En filantrop gir av sine finansielle midler, slik at de svake i samfunnet (frivilligheten) lever av de sterke i samfunnet (bedriftene). For øvrig gjør bedriften bare det som må gjøres for å få mest mulig fortjeneste.

Et filantropisk eksempel kan man finne hos Gjensidige Forsikring, der de i A-magasinet nr. 22, 1. juni 2012, på side 9 har rykket inn en annonse med følgende tekst: «Gjensidigestiftelsen gir også til samfunnsnyttige formål. Ett av dem er Sykehusklovnene, som har fått 1,1 millioner kroner.

Vi tror nemlig at et godt forsikringsselskap også skal bidra til å spre glede der det ellers er lite å le av.»

Mange rike personer i norsk næringsliv har stått frem i Kapital (2013c) som filantroper: Trond Mohn, Fred Kavli, Aud Jebsen, Kjell Inge Røkke, Rune Gjelsten, Stein Erik Hagen, Christian Ringnes, Tore Lærdal, Christen Sveaas, John Fredriksen, Jørn Lyseggen, Jens Ulltveit-Moe, Olav Thon, Johan H. Andresen og Olav Nils Sunde. Hemmelighold av eventuelle granskingsrapporter overfor politiet, er på forretningstrinnet avhengig av om selskapet vil sikre seg fortsatt kontroll over opplysningene.

• Steg 3 Misbrukstrinnet. På dette trinnet er det gjengs oppfatning at samfunnet er til for bedriftene, snarere enn at bedriftene er til for samfunnet.

Samfunnet skal ikke bare tilrettelegge for bedriftene, samfunnet skal også akseptere at bedriftene tar seg til rette i samfunnet for å lykkes. Regelbrudd og miljøforurensing er akseptable virkemidler for at bedrifter skal kunne bestå, hvor bidraget til samfunnet blant annet er arbeidsplasser.

Et eksempel her er Tschudi Shipping. Felix Tschudi eier Sydvaranger Gruve. Tschudis Sydvaranger beskyldes for å kutte miljøsvinger og grise til fjorden. Tschudis steintransport midt i byen til langt på natt avler rasende debattinnlegg, hytteeiere sår tvil om de offisielle støymålingene til Sydvaranger, det stilles spørsmål ved miljømålingene i fjorden, og nå beskyldes Tschudi for å ha kuppet trasévalg til en ny innfartsvei via sine mektige nasjonale politikervenner, blant dem skal daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ha vært. I følge oppslag i media tar Tschudi Shipping seg til rette til, tross for protester fra omgivelsene (Endresen, 2012). Sydvaranger Gruve ble senere stengt.

Misbrukstrinnet kan være kjennetegnet av hykleri i forhold til påstått samfunnsansvar. Mens man på lavere trinn – glidningstrinnet (steg 4) og

211 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

kriminalitetstrinnet (steg 5) – synder uten å bry seg, gjør man det her med dårlig samvittighet (Midttun og Witoszek, 2013). CSR (Corporate Social Responsibility) kan her være «grønnvasking», der bedrifters samfunnsansvar tilslører uverdige arbeidsforhold og dekker over ødeleggelse av naturmiljøet og korrupsjon med etisk tomsnakk og selektiv rapportering.

Et eksempel på misbrukstrinnet kan være snusprodusenten Swedish Match som hevdet de viste samfunnsansvar da de reklamerte for egne produkter. Det var i 2013 at Helsedirektoratet stoppet Swedish Match, som under påskudd av drive en informasjonskampanje hadde drevet markedsføring av snus. Administrerende direktør Geir Hammer i Swedish Match Norge hevdet i Finansavisen at bedriften drev saklig faktainformasjon, som ikke er det samme som å reklamere for et produkt. Under overskriften «Nei til samfunnsansvar» skrev Hammer i sitt debattinnlegg at «vi tok oppfordringen fra norske politikere om å ta samfunnsansvar og gjøre aktive grep for å hindre ulovlig salg av snus» (Hammer, 2013: 35). På misbrukstrinnet gjøres gransking av mistanke om økonomisk kriminalitet til et spørsmål om hvorfor granskingen er nyttig for bedriften, ikke samfunnet. Hemmelighold overfor politiet av eventuelle granskingsrapporter er avhengig av om man forventer at gevinsten for selskapet er større enn den potensielle kostnaden.

• Steg 4 Glidningstrinnet. Her foregår det tilfeldige brudd på lover og regler for å sikre driften. Ofte er det enkelte ansatte som på vegne av bedriften begår kriminaliteten. Det handler gjerne om bedriftskriminalitet, til forskjell fra annen hvitsnippkriminalitet. Det handler gjerne om råtne epler, til forskjell fra kurver med råtne epler og eplehager med råtne epler (se side XXX). Det handler om at ansatte vil bedriften vel, og derfor begår kriminelle handlinger.

Et eksempel her kan være Norconsult-saken. Tre ansatte i Norconsult ble dømt for korrupsjon i Tanzania: Stein Røed, Egil Svien og Øyvind Lier. Senere ble Egil Svien frikjent i lagmannsretten (Høyesterett, 2013).

Saken ble avslørt av Verdensbanken. Norconsult som selskap var også siktet i saken, men ble frikjent av retten. Forløpet for saken var at to av firmaene (Parkman Plc og Gibb Africa) som tapte anbudet på kontrakten som ble gitt til et felles selskap (joint venture) hvor Norconsult var deltaker, klagde til Verdensbanken fordi de mente det var uregelmessigheter ved anbudsprosessen. Prosjektet var hovedsakelig finansiert av Verdensbanken. Vinteren 2006 startet Verdensbanken undersøkelser primært rettet mot anbudsprosessen. Det heftet en rekke forhold til anbudsprosessen, blant annet kvaliteten på referansene til Norconsults to partnere. I motsetning til norsk Høyesterett ville ikke Verdensbanken frikjenne Norconsult. Verdensbanken svartelistet Norconsult og stengte

212 Økonomisk kriminalitet

det rådgivende ingeniørfirmaet ute fra sine prosjekter. Selskapet skal ha mistet kontrakter for flere hundre millioner kroner på grunn av utestengelsen fra Verdensbankens prosjekter (Gedde-Dahl, 2013).

På glidningstrinnet er gransking av mistanke om økonomisk kriminalitet et spørsmål om hvorvidt den mistenkte kriminaliteten er nyttig eller skadelig for virksomheten og de berørte topplederne. Dersom toppledelsen, styret og/eller selskapet profiterer på hvitsnippkriminaliteten, er det ingen grunn til å iverksette gransking. Hemmelighold overfor politiet av eventuelle granskingsrapporter er avhengig av om man ser muligheter for å skade konkurrenter eller andre man ønsker å ramme. Man går bare til politiet med en granskingsrapport dersom man er sikker på at det vil medføre gevinst for selskapet på bunnlinjen.

• Steg 5 Kriminalitetstrinnet. Her foregår det bevisste brudd på lover og regler for profittmaksimeringens skyld. Et eksempel kan være Vest Tanksaken. Styreleder Trond Emblem og daglig leder Jostein Oddvar Berland, ble avslørt av en eksplosjon på anlegget, og begge ble dømt til fengsel i 1 år og 6 måneder (Solem, 2011; Svanes mfl., 2011). Høyesterett skjerpet straffen for Berland til 2 års fengsel (Siverts, 2012).

På kriminalitetstrinnet begås økonomisk kriminalitet i den grad den er lønnsom. Det er rasjonelt å begå økonomisk kriminalitet så lenge gevinsten er større enn den mulige kostnaden (Cain, 2009). Rasjonalitetsteori innebærer som tidligere nevnt at personer begår økonomisk kriminalitet dersom gevinsten er stor nok og risikoen for å bli oppdaget er liten nok.

Med rasjonell menes fornuftig og planlagt. Økonomisk kriminalitet blir begått etter systematisk avveining av fordeler og ulemper, risiko og kostnytte vurderinger. En rasjonell beslutningstaker skaffer seg full oversikt over, og komplett informasjon om, de alternativer man kan velge mellom.

Når politiet bruker denne teorien, innebærer den at jo større sjansen for å bli oppdaget er og jo strengere straff man får, desto mindre attraktivt blir det å begå kriminelle handlinger. Noen vil derfor avstå fra kriminelle handlinger (Lyman og Potter, 2007), selv om de i utgangspunktet er villige til å begå dem. Den generelle teorien om rasjonell atferd innebærer at et individ velger det handlingsalternativet som best tilfredsstiller de behov individet måtte ha (Eide, 1999).

Lovbrudd på kriminalitetstrinnet begås fordi det blir oppfattet som nødvendig og uten offer. Den kriminelle ledelsen benytter nøytraliseringsteknikker for å unngå skyldfølelse. Nøytraliseringsteori handler om hvordan den kriminelle bagatelliserer sin kriminalitet (Heath, 2008; Siponen og Vance, 2010). Hemmelighold overfor politiet av eventuelle granskingsrapporter er her på kriminalitetstrinnet en selvfølge, såfremt ikke rapporten kan virke avledende på politiets etterforsking.

213 Kapittel 6 Samfunnsansvar mot kriminalitet 

Kjennetegn ved stegene i utviklingsmodellen Tabell 6.1 viser utviklingsmodellen for sviktende samfunnsansvar fra bidrag og forretning via misbruk til glidning og kriminalitet. Det er ikke lett å reversere en utvikling som vist i denne modellen. Det aller første som må skje, er at man erkjenner at man har et fundamentalt problem. Siden det er mennesker som har skapt problemene, er det også mennesker som må løse problemene. Men det er neppe snakk om de samme menneskene.

Det vil være naturlig å starte på toppen med å skifte ut hele styret og hele ledelsen. Det nye styret og den nye ledelsen kan ikke bare fokusere på å legge det negative bak seg, fordi kriminaliteten er blitt en del av virksomhetens historiske arv. Styret i Yara ble skiftet ut våren 2014 (Risbakken og Sveen, 2014).

Tabell 6.1 Karakteristiske trekk i utviklingsmodellen Bidrag Holdning Omdømme Hensyn Ledelse

Forretning

Misbruk

Glidning

Krim

Aktiv

Passiv

Destruktiv

Opportunistisk

Skadelig

Positivt

Nøytralt

Negativt

Negativt

Negativt

Samfunn

Eiere

Profitt

Vekst

Spenning

Profitør

Kollaboratør

Sabotør

Entreprenør Ambassadør

Økt samfunnsbevissthet kan vokse frem som en reaksjon på det man avdekker og oppdager når man graver i den kriminelle historien. Negative reaksjoner på tidligere forsømmelser, overtramp og overgrep kan utløse positivt samfunnsengasjement blant ansatte. På den måten kan bedriftskulturen endre seg, nedenfra og oppover, sakte men sikkert. Parallelt med erkjennelse må det iverksettes et kunnskapsløft for innsikt i samfunns­ ansvarets konstruktive rolle og kriminalitetens destruktive rolle.

Bekvemmelighet og samfunnsansvar I utgangspunktet skulle man tro at bekvemmeligheten er økende i utvik­ lingsmodellen for sviktende samfunnsansvar. Mens det skulle være ubekvemt å begå hvitsnippkriminalitet i en bedrift som er på bidragstrinnet, skulle det være bekvemt å begå hvitsnippkriminalitet i en bedrift som er på kriminalitetstrinnet. Dette synet støttes av sosial tilpasningsteori og læringsteori (Lyman og Potter, 2007), som hevder at ethvert individ tilpasser seg sine omgivelser og lærer av sine kollegaer.