Norsk start 8-10 KRLE (utdrag)

Page 1



RAGNHILD BAKKE WAALE · HANNE DØLPLADS · PÅL WIIK

8–10 KRLE BOKMÅL

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 1

14.07.17 14.29


INNHOLD HVORFOR KRLE? De store spørsmålene Hva er religion? Verdensreligionene Religioner fra Midtøsten Abrahams barn Østens religioner Hva er et livssyn? Hva er etikk? Religioner og livssyn i Norge Mangfold Kritisk tenkning Livsmestring og identitet

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 2

8 8 9 9 10 11 11 12 12 12 14 15

FILOSOFI OG ETIKK HVEM ER DU? Arv Miljø Samspillet med andre Filosofi

17 17 18 18 19 20

FAMILIE OG VENNER Hva er en familie? Religioner, livssyn og synet på familien Familier under press Venner

21 21 22 23 24

MENNESKEVERD Hva er menneskeverd? Den gylne regelen Menneskerettighetene Menneskerettigheter i Norge

25 25 26 27 29

LIKEVERD OG LIKESTILLING Hva er likeverd og likestilling? Likestilling og diskriminering Vold Hvorfor bruker noen vold? Kjønnsidentitet og seksualitet Ytringsfrihet og rasisme Diskriminering i arbeidslivet

30 30 32 33 35 35 36 37

RETT OG GALT Vi velger hver dag Tre etikkteorier Ditt liv er ditt ansvar

38 39 40 43

14.07.17 14.29


SAMLIV OG SEKSUALITET Forelskelse Kjærlighet Grenser Ekteskap Incest Omskjæring Hva mener religioner og livssyn? Heterofil, homofil og bifil Samlivsformer Når par flytter fra hverandre

44 45 46 46 48 49 49 49 50 51 52

LIVET OG DØDEN Hvorfor er mennesket til? Meningen med livet Det gode liv Har mennesker frie valg? Abort Medisiner og behandling Når ingen kan hjelpe Rett til å dø? Hva skjer etter døden?

53 53 54 55 56 57 58 58 59 59

DEMOKRATI OG FREDSARBEID Demokrati Ungdom og demokrati Pressefrihet «Mer åpenhet. Mer demokrati.» Verden blir et bedre sted Krig og konflikter Det umulige er mulig Arbeid for fred

61 61 63 64 65 65 66 67 68

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 3

RELIGIONS- OG LIVSSYNSKRITIKK Hva er kritikk av religioner og livssyn? Religion og vitenskap Hvordan ble verden til? Darwins tanker Noen kritikere Mange menn Ekstreme holdninger og handlinger Human-Etisk Forbund Kritikk innenfra Reaksjoner på kritikk Kritikk er viktig

LIVSSYNSHUMANISME

81

LIVSSYNSHUMANISMEN I VERDEN OG I NORGE Hva er humanisme? Hva er et livssyn? Human-Etisk Forbund Det viktigste i Human-Etisk Forbund Ansvar, respekt og toleranse Human-Etisk Forbund i verden Human-Etisk Forbund i Norge Human-Etisk Forbund og høytidene Fire seremonier MENNESKET HAR STOR VERDI Menneskets beste Å ta ansvar Likeverd og likestilling Amnesty International

70 70 71 72 72 73 73 75 77 77 78 79

81 81 82 82 83 84 84 85 85 86 88 89 89 90 91

14.07.17 14.29


KRISTENDOM

HVEM ER KRISTEN? Det viktigste i kristendommen Kristendommen kom til Norge Kristendommen i verden Kristendom i hjemmet Søndagen Kristne høytider Dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd BIBELEN Bibelen Bibelen, Guds ord

DET GAMLE TESTAMENTET Mosebøkene Historiske bøker Poetiske bøker Profetiske bøker Gud skapte verden Det onde kom inn i verden Abraham Moses Debora og Rut Kongene David og Salomo Det gamle testamentet i tre religioner DET NYE TESTAMENTET Jesus ble født På flukt Tempelgutten Forberedelsen Disiplene Guds oppgave til Jesus

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 4

93 93 94 94 95 95 95 96 101

104 104 106 107 107 108 108 108 109 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 118 119 119

Sønnen som kom hjem Jesus gjorde under Jesus og barna Jesus og kvinnene Hvem var Jesus? Til Jerusalem Korsfestelsen Oppstandelsen Avskjed og oppgave Jesus i Koranen Ny kraft Peter og Paulus En viktig kvinne Johannes’ åpenbaring

119 120 120 121 122 122 123 123 124 124 124 124 126 127

TRO OG MENNESKESYN Gud i kristendommen Menneskesyn i kristendommen Frelse Livet etter døden Bønn Trosartiklene De ti bud Sakramentene

128 129 129 129 130 130 132 133 133

135 136 136 137 138 138 139 139 140

KIRKER Kirketreet Mange kirkesamfunn Kirkens historie i Norge Kirkens enhet Likt for alle kirker Misjon Hjelpearbeid Kristendommens hellige hus

14.07.17 14.29


140 141 143

144 144 146 150

KRISTENDOM OG KULTURARV Hva er kulturarv? Året Kirker og kors Flagg og nasjonalsang Kongen og Stortinget Hva heter du? Navn på noen blomster og dyr Noen ord og uttrykk Helgener og legender Flere spor fra kristendommen

154 155 156 156 157 157 158 159 160 161 162

JØDEDOM

165 165 165 166 166 167 169 170 172 172 172

Hellige steder i kristendommen Arkitektur Kunst i kristendommen TRE KRISTNE KIRKER Den norske kirke Den katolske kirke Den ortodokse kirke

JØDEDOM I PRAKSIS Hvem er jøde? Det viktigste i jødedommen Jødedommen i hjemmet Høytider i jødedommen Jødedommen i Norge Jødenes historie i Norge Jødisk arkitektur – synagogen Hellige steder i jødedommen Jødisk kunst

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 5

HELLIGE TEKSTER OG JØDEDOMMEN I DAG De hellige tekstene Jødene får på nytt sitt eget land Retninger innenfor jødedommen HVA JØDER TROR PÅ Gud i jødedommen Menneskesyn i jødedommen Jødedommens syn på frelse og livet etter døden Bønn i jødedommen Troen på Messias Overgangsritualer i jødedommen

ISLAM

ISLAM I PRAKSIS Hvem er muslim? Det viktigste i islam Islam i hjemmet Høytider Islam i Norge Islamske organisasjoner Islamsk arkitektur Hellige steder i islam Kunst i islam

174 175 176 176

179 179 180

180 180 181 181

185 185 185 186 187 187 188 189 189 190 190

DE HELLIGE TEKSTENE OG ISLAM I DAG 192 193 Hellige tekster i islam 193 Islams utbredelse Forskjeller mellom sunniislam og 194 sjiaislam 196 Hva muslimer tror på

14.07.17 14.29


Gud i islam Troen på Guds profeter Troen på Guds engler Troen på Guds bøker Frelse og livet etter døden Menneskesyn i islam Overgangsseremonier i islam

HINDUISME

HINDUISME I PRAKSIS Hvem er hindu? Det viktigste i hinduismen Hinduisme i hjemmet Høytider i hinduismen Hinduismen i Norge Hinduistisk arkitektur Hellige steder Kunst i hinduismen

DE HELLIGE TEKSTENE OG HINDUISMEN I DAG Hellige tekster Mangfoldet i hinduismen HVA HINDUER TROR PÅ Gud i hinduismen Menneskesyn i hinduismen Hinduismens syn på frelse og livet etter døden Bønn og tilbedelse i hinduismen Overgangsritualer i hinduismen

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 6

196 196 197 197 197 198 199

203 203 203 204 204 204 206 207 208 209

210 211 212

214 214 215

217 217 218

BUDDHISME

BUDDHISME I PRAKSIS Hvem er buddhist? Det viktigste i buddhismen Buddhismen i hjemmet Høytider i buddhismen Buddhismen i Norge Buddhistisk arkitektur Kunst i buddhismen

221 221 221 222 224 224 225 226 229

DE HELLIGE TEKSTENE OG BUDDHISMEN I DAG Hellige tekster Mangfoldet i buddhismen HVA BUDDHISTER TROR PÅ Gud i buddhismen Menneskesyn i buddhismen Livet etter døden Bønn og meditasjon Overgangsseremonier

LIKHETER OG FORSKJELLER Hvordan skal vi leve godt sammen? Dialog og respekt Når vi sammenlikner Dette kan du sammenlikne

230 231 231

234 235 235 236 236 237

241 241 242 243 244

 Flere temaer finner du på krle-nett.cdu.no

14.07.17 14.29


HVORFOR KRLE?

Stortinget har bestemt at vi skal ha et KRLE-fag i skolen. KRLE betyr kristendom, religion, livssyn og etikk. I KRLE-faget lærer vi om de fem store religionene i verden. Det er mer om kristendommen enn om de andre religionene, fordi kristendommen har vært den største religionen i Norge fra 800-tallet. Da Olav den hellige var konge (1015–1028), ble kristendommen landets religion. Fram til 2012 var Den norske kirke en statskirke. Nå kalles Den norske kirke en folkekirke. Kristendommen har satt store spor i det norske samfunnet: i lovene, i språket, i litteraturen, i kunsten – og i menneskers måte å leve på. I KRLE-faget skal du også lære om livssyn som er uten religiøs tro. Human-Etisk Forbund er den største organisasjonen for mennesker med et slikt livssyn i Norge. Etikk er en viktig del av KRLE-faget. Etikk handler om hvordan vi skal velge for å leve et godt liv selv og sammen med andre. Ved å lære om religioner, livssyn og etikk i skolen får alle mer kunnskap om hverandres livssyn og tro. Det gir muligheter til å forstå hverandre bedre, til å respektere hverandre og til å kunne snakke sammen om viktige spørsmål. Faget gir kunnskap slik at vi bedre kan tenke gjennom egne valg. Og kanskje gjør denne kunn­ skapen oss tryggere på oss selv og vår egen identitet. I Norge er det religionsfrihet. Det betyr at alle fritt kan velge hvilken religion de vil tilhøre, eller om de ikke vil ha noen religiøs tro.

En religion er en måte å forstå livet på med troen på en eller flere guder. Et livssyn er her en måte å forstå livet på uten å tro på en gud. Etikk er morallære med tanker og teorier om hvordan vi bør leve. Å respektere betyr å ta hensyn til, å godta. Menneskerettigheter er de grunn­ leggende rettighetene som FN har bestemt at alle mennesker skal ha.

? Religionsfrihet er en viktig menneskerettighet. Hvorfor er religionsfrihet så viktig? ? Hva slags religions- og livssynsundervisning er du vant til i det landet du kommer fra?

HVORFOR KRLE? 7

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 7

14.07.17 10.48


De store spørsmålene ? Hvordan er det å leve i et samfunn der alle kan tro og mene det de vil? Forskjellig betyr ulikt, ikke likt, variert.

De fle te mener forskjellig om hva religion og livssyn betyr i livet deres. For noen er det trygt og godt å tilhøre en religion eller et livssyn. For andre betyr ikke dette noe. Men hva er viktig i livet? De fle te vil si at det er å ha noen å være glad i. Det er også viktig å bli sett, forstått og å få kjærlighet fra foreldre og andre vi lever sammen med. Men hva er rett, og hva er galt? Hvorfor lever vi? Hvor kommer vi fra? Hva skjer når vi dør? Finnes det en gud eller fle e guder? Dette kalles de store spørsmålene i livet. Religioner og livssyn mener forskjellig om dette. Slike spørsmål skal vi arbeide med i KRLE-faget.

Hva er religion? Ordet religion betyr å være knyttet til noe. Det betyr å tro på noe som er større enn en selv. Det kan være å tro på en eller fle e guder. Gjennom religionen opplever mange at de får svar på de store spørsmålene i livet. Religionen kan gi livet mening og innhold. Å høre til i en religion betyr en måte å leve på. Kristne går i kirken, jøder går i synagogen, muslimer i moskeen, hinduer og buddhister i tempelet. Høytidene blir feiret både i de hellige husene og i hjemmene.

8 NORSK START · KRLE

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 8

14.07.17 10.49


Mange ber og mediterer. Noen pynter hjemme med religiøse symboler og figu er, og noen bruker smykker og klær som viser at de hører til i en religion. Religionene har også regler som forteller hvordan man bør leve.

Å meditere betyr å sitte stille og la tankene komme og gå. Det gir ro og tilstedeværelse.

? Hvilke smykker, klær og pynteting vet du om som har med religion å gjøre? ? Synagoger, kirker, moskeer og templer blir kalt hellige hus. Hvilke hellige hus er det der du bor?

Verdensreligionene Det er fem store religioner i verden. Det er jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Dette er felles for dem som hører til i en religion: • De tror på en eller fle e guder, en vilje eller en kraft • Det er noe som er hellig. • De tror at det er et liv etter døden, eller en form for gjenfødelse. • De gjør noe likt, for eksempel å feire høytider. • Mange hører til i et fellesskap, for eksempel i en menighet.

Hellig er noe som har med en eller flere guder å gjøre, noe guddommelig. Gjenfødelse betyr å bli født på nytt. En menighet er flere personer som er sammen om noe de tror på.

Religioner fra Midtøsten Religionene jødedom, kristendom og islam ble grunnlagt i landene i Midtøsten. De tre religionene har noe som er likt, men noe er også forskjellig. Jødedommen er eldst. Kristendommen bygger på jødedommen. Islam har noe både fra jødedom og kristendom og er den yngste religionen av disse tre. Dette er viktig for jøder, kristne og muslimer: • De tror på én Gud. Det er ingen andre guder enn denne ene. Men hvordan de forstår den ene Gud, er forskjellig i hver av de tre religionene. • De har hellige bøker. Jødenes hellige bok er Tanach. De kristnes hellige bok er Bibelen, og muslimenes hellige bok er Koranen. Det som står i de tre hellige bøkene, er forskjellig. • Gud åpenbarer seg i de hellige bøkene. Å åpenbare betyr at mennesker kan se og forstå noe som tidligere var skjult eller gjemt,

Grunnlagt kommer fra ordet å grunn­ legge som betyr å starte eller begynne.

HVORFOR KRLE? 9

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 9

14.07.17 10.49


Jerusalem er sentral i jødenes historie og grunnleggende i den jødiske tradisjonen. For kristne er Jerusalem viktig fordi Jesus døde og stod opp igjen her. Det arabiske navnet på Jerusalem er al-Quds, som betyr den hellige byen. Den er den tredje helligste byen for muslimer etter Mekka og Medina. Muhammeds nattreise var fra Medina til al- Quds (Jerusalem).

eller som de ikke forsto. Det er Gud som viser sin vilje og plan med verden og med menneskene. I de tre hellige bøkene står det forskjellig om Gud og forskjellig om hvem som forteller menneskene om Gud. Det er Moses som forteller om Gud i jødedommen, det er Jesus i kristen­dommen og Muhammed i islam. • Synet på historien. Kristne, jøder og muslimer mener at Gud har skapt verden. Den har en begynnelse og en slutt. Hva mennesker har tenkt, trodd og gjort mens de levde, betyr noe for livet etter døden.

Abrahams barn Jøder, kristne og muslimer blir kalt Abrahams barn fordi Abraham er viktig i alle tre religionene. I jødedommen blir Abraham regnet som folkets stamfar, altså den første mannen i en stor slekt. Kristen­ dommen begynte med jødedommen. Abraham er viktig for kristne fordi han trodde på Gud. Abraham hadde to sønner, Isak og Ismael. Isak er den andre stamfaren i jødedommen. Ismael er stamfar til araberne, og Muhammed var araber. Det står om Abraham i de tre religionenes hellige bøker Tanach, Bibelen og Koranen.

? Hva vet du om Abraham?

10 NORSK START · KRLE

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 10

14.07.17 10.49


Østens religioner Hinduisme og buddhisme ble grunnlagt i landene i Asia. De blir derfor kalt Østens religioner. Dette er viktig i hinduisme og buddhisme: • Synet på verden. Hinduer og buddhister mener at verden ikke har noen begynnelse eller slutt. Verden slutter og blir skapt på nytt om igjen og om igjen. Det er som en sirkel, og dette blir kalt et evig kretsløp. • Samsara. Samsara betyr å bli født om igjen til et nytt liv på jorda. På samme måte som verden slutter og blir skapt om igjen, lever og dør menneskene om igjen og om igjen i en evig sirkel. De som er hinduer og buddhister, ønsker ikke å være i denne sirkelen. Det er viktig å komme ut av den og bli fri. Hinduer og buddhister tenker forskjellig om hvordan dette kan skje.

? Hva tror du om verdens begynnelse og slutt?

Symbol for samsara. Evig er noe som aldri slutter. Et kretsløp er noe som skjer om igjen og om igjen uten begynnelse og slutt – som i en sirkel. En sirkel er en ring, en krets.

Hva er et livssyn? Et livssyn er en måte å forstå livet på uten å tro på en eller fle e guder. Human-Etisk Forbund er en organisasjon med et slikt livssyn i Norge. Medlemmene blir kalt humanetikere. Humanetikere mener dette: • Mennesket er det viktigste. • Livet her og nå betyr mest. • Alle mennesker har rett til å være frie og bestemme over livet sitt selv. • Alle har et spesielt ansvar for å ta gode valg for seg selv og for dem som de lever sammen med. • Det er viktig å ta godt vare på mennesker, jorda og miljøet.

En organisasjon er en forening eller sammenslutning. De som er med i en organisasjon, kalles medlemmer og jobber sammen for noe de mener er viktig.

HVORFOR KRLE? 11

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 11

14.07.17 10.49


Hva er etikk? Etikk er læren om hvordan vi mennesker bør leve, hva som er rett og galt. Etikk kalles også moralfilosofi ller morallære. Vi lærer dette hjemme, på skolen og blant venner. Hvert enkelt menneske har ansvar for å gjøre gode valg for seg selv og for dem de lever sammen med.

Moral er leveregler.

Den norske kirke Den katolske kirke Den ortodokse kirke Jødedom Islam

3 758 070 144 856 20 207 770 148 189

Hinduisme

8 882

Buddhisme

18 817

Human-Etisk Forbund

88 000

Medlemmer i de største tros- og livssyn­sam­­funnene i Norge som får økonomisk støtte av den norske staten. Tallene er fra 2016.

Et mangfold betyr variasjon, at noe er sammensatt av mye forskjellig, for eksempel et samfunn som har mennesker med forskjellige religioner og livssyn. Det kan også være et mangfold innenfor en enkelt religion eller livssyn.

Religioner og livssyn i Norge Alle som bor i Norge, har rett til å ha den religionen de selv ønsker, eller det livssynet de selv velger – eller ikke å tilhøre noe som helst. Ifølge norsk lov har alle rett til å skifte religion, ikke å tilhøre en religion eller ikke å ha et spesielt livssyn. Det betyr at det er full religionsfrihet i landet. Alle som er over 16 år, har selv rett til å skifte religion eller velge å ikke ha noen religion eller noe livssyn. Alle som bor i Norge, må følge norske lover. Det er ikke lov å mobbe, plage eller forfølge noen på grunn av deres tro, religion eller livssyn. Alle skal tåle og respektere at andre tror noe annet enn det de gjør selv, og kanskje lever annerledes. Det kalles toleranse. Alle har ansvar for at vi har et godt liv hjemme, på skolen og der vi bor. Dersom vi vet om at noe galt skjer, har vi plikt til å si ifra til noen som kan gjøre noe med dette. Det kan være voksne vi stoler på, lærere, helsesøster eller politi. Plikt i denne sammenheng betyr at norsk lov sier at vi skal gjøre dette.

Mangfold Det er store forskjeller mellom religionene, og mellom religioner og livssyn. Dette skaper det mangfoldet vi har både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å huske på at det også er store forskjeller innenfor samme religion eller innenfor samme livssyn. I denne boka

12 NORSK START · KRLE

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 12

14.07.17 10.49


viser vi noen av disse ulikhetene, men virkeligheten er mye mer sammensatt. Når du for eksempel leser om spiseregler i jødedom og islam, er det viktig å huske at mange jøder og muslimer ikke følger disse reglene. De er likevel jøder og muslimer. Det samme gjelder for eksempel Buddhas lære eller hinduismens hellige tekster. Det fin es mange hinduer og buddhister som ikke kjenner de hellige tekstene så veldig godt. For dem kan troen, ritualene eller høytidene være det viktigste. Innenfor Human-Etisk Forbund er det for eksempel uenighet om hvilken plass religiøse symboler skal få ha i samfunnet. I kristen­ dommen er man blant annet uenige om man må være døpt for å være kristen, eller om troen alene er nok. Religioner og livssyn handler om det livet mennesker lever. Det handler for eksempel ikke bare om hellige tekster og å følge bestemte spiseregler. Mennesker forstår verden ulikt. Derfor vil det alltid være feil å oppfatte alle innenfor en gruppe som like. Det kan føre til at vi forstår andre mennesker feil. Det er viktig å huske på dette når vi hører eller leser om andre mennesker. I det mangfoldige klasserommet, der du hver dag møter mennesker som er annerledes enn deg selv, er det viktig å huske: • du er én blant mange • se deg selv og andre fra utsiden

Tariq Ramadan (1962–) er en sveitsisk professor i islamstudier. Han er opptatt av å bygge bro mellom islamsk religion og vestlig kultur. På en konferanse i Oslo i 2015 sa Ramadan: «Dere er heldige som har et fag som KRLE i den norske skolen. Kunnskap om religioner og livssyn er helt nødvendig i et pluralistisk samfunn.» Pluralistisk betyr mangfoldig, med mange religioner og livssyn.

HVORFOR KRLE? 13

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 13

14.07.17 10.49


Kritisk tenkning I alle fag og i alle sammenhenger er det nødvendig å stille kritiske spørsmål. • Hvorfor mener du det du gjør? • Er kildene til det du har lest eller hørt, til å stole på? Å være kritisk betyr ikke å være ufin ller frekk i en samtale. Når du stiller kritiske spørsmål, skal du alltid være saklig. Det betyr å være rolig, nøktern og holde deg til den saken det snakkes om. I tillegg er det viktig å lytte til den du snakker med. La den andre forklare hva han eller hun mener uten å bli avbrutt, mens du hører godt etter. Filosofen Sokrates (469–399) er et forbilde når det gjelder kritisk tenkning. Han var en modig mann som stilte kritiske spørsmål. Det er viktig at vi tør å være kritiske til våre egne meninger og til andres meninger. Jaques Louis David (1787): «Sokrates død». Sokrates ble dømt til døden fordi han stilte så mange ubehagelig spørsmål. Her drikker han giftbegeret med vennene sine rundt seg.

? Hvorfor er det viktig å stille kritiske spørsmål? ? Mange mener at Sokrates var en svært modig mann. Vet du om noen i vår tid som er like modig?

14 NORSK START · KRLE

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 14

14.07.17 10.49


Livsmestring og identitet For å mestre livet er forståelse av egen identitet viktig: • Hvem er jeg? • Hva slags bilde har jeg av meg selv? • Hvem ønsker jeg å være? • Hva slags forbilder har jeg? • Hvordan skal jeg leve livet mitt slik at det stemmer med identiteten min? Identitet er hvordan vi er som mennesker, vår personlighet. Identitet er det bildet eller den oppfatningen vi har av oss selv. Vi er barn av våre foreldre og har arvet noen måter å være på fra dem. Alle har vokst opp i en sammenheng som har vært med på å bestemme hvem vi er. Barnehage, skole, venner og miljøet vi er en del av, er med på å gjøre oss til den vi er i dag. Identitet handler om det vi er født med, hvordan vi har utviklet oss videre i livet, og hvordan vi forstår oss selv. Vår identitet utvikler seg hele tiden. Vi blir påvirket av det vi opp­ lever hver dag. Det norske samfunnet er bygd på kristne og humanistiske verdier. Vi møter også et mangfold av tanker, tro og måter å leve på. Vi lever i et variert og mangfoldig samfunn – vi kaller det også et pluralistisk samfunn. Dette gjør noe med oss. På skolen og i KRLE-faget arbeider vi med å forstå og utvikle oss slik at vi kan ta egne, gode valg til beste for oss selv og verden omkring. Derfor er det viktig å lære om ulike religioner og livssyn, og om respekt, toleranse og kritisk tenkning. Vi skal øve oss på å snakke om følelser, tanker og meninger slik at vi kan utvikle en trygg identitet.

? Hva tror du er viktigst for å kunne utvikle deg til den personen du ønsker å bli? Hva skal til for å mestre livet med de problemene de fle te møter?

HVORFOR KRLE? 15

0.KRLE I SKOLEN_4.korr.indd 15

14.07.17 10.49


16 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 16

14.07.17 10.52


FILOSOFI OG ETIKK

HVEM ER DU? HER SKAL DU LÆRE OM ·· identitet ·· det som påvirker oss ·· hvorfor vi har forskjellig syn på verden ·· filosofi ·· Sokrates

Kort om «Hvem er du?» ·· Det finnes ingen mennesker som er akkurat som deg. ·· Vi får gener eller arveanlegg fra foreldrene våre. ·· Vi blir påvirket av det miljøet vi vokser opp i. ·· De fleste har samme religion eller livssyn som foreldrene. ·· Mange ungdommer har foreldrene sine som forbilder. ·· Filosofi handler om å stille spørsmål til livet. ·· Et filosofisk spørsmål har ikke et fasitsvar. ·· Sokrates var en gresk filosof som levde i Aten.

Gener er arveanlegg, det som ligger i kromosomene. Kromosom er det som ligger inne i cellene i kroppen. Et forbilde er person vi ser opp til og lærer noe av. Filosofi betyr kjærlighet til visdom.

? Identitet er alt det som gjør deg til den du er. Du har et bestemt utseende og mange forskjellige evner og interesser. Du er en av 7 milliarder mennesker i verden i dag, og det fin es ingen som er lik deg. Forsøk å beskrive din egen identitet, det vil si å svare på spørsmålet «Hvem er du?» Hva har gjort at du er den du er?

FILOSOFI OG ETIKK 17

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 17

14.07.17 10.52


Arv En person er resultatet av arv og miljø. Arv er det vi har arvet fra mor og far. Dette kaller vi gener eller DNA. Det er ikke bare utseendet vi arver, men også egenskaper som for eksempel humor, intelligens, anlegg for sport eller musikk. Det som kalles arveanlegg, ligger altså i genene våre. Forskere diskuterer hvor mye arv betyr, men alle er enige om at arv er viktig.

Miljø Miljøet rundt oss er også viktig for hvordan vi er. Med miljø mener vi det stedet vi vokser opp, og de menneskene vi er sammen med. Om vi vokser opp i en by, på landet eller ved kysten, påvirker hvem vi er. Men menneskene rundt oss er viktigere. Foreldre, søsken og venner påvirker oss. De første årene vi lever, betyr mye for hvordan vi skal bli. Vi blir ikke bare påvirket av andre. Vi er også selv aktive. Vi gjør selvstendige valg, prøver ut nye ting og meningene våre på dem vi er sammen med. De reaksjonene vi får fra andre, er viktige for hvordan vi opplever oss selv. Vi kan si at det er et samspill mellom oss og de andre som påvirker hvem vi er og hvem vi blir. I familien eller hos dem vi vokser opp med, lærer vi om rett og galt, hvordan vi skal leve, og hvordan vi skal være mot andre. Foreldre som tilhører en religion eller et bestemt livssyn, oppdrar barna i sin tro eller i sitt livssyn. Når vi kommer i tenårene, får vi ofte egne meninger om hvordan vi skal leve. De fle te mennesker har den samme troen eller livssynet gjennom hele livet. Men det er også noen som skifter tro eller livssyn. Ungdom som har fylt 15 år, kan ifølge norsk lov selv bestemme hvilken religion eller hvilket livssyn de vil tilhøre. For de fle te kan det være vanskelig å bytte religion eller livssyn fordi det bryter med familiens tradisjon.

? Hva betyr foreldrene for at du har blitt den du er? Hvem andre enn foreldrene dine har betydd noe for hvem du er?

18 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 18

14.07.17 10.52


Samspillet med andre Familien påvirker mye, men venner og ungdommer blir viktigere i ungdomstiden. Mange ungdommer kan forandre klesstil, musikksmak og oppførsel for å ta avstand fra foreldrene. Klesstilen er ofte knyttet til ungdomsgrupper som de vil identifisere seg med. Det er også viktig for mange å følge med på hvilke artister som er populære, og høre på den musikken som vennene hører på. Forbilder er andre mennesker som vi ser opp til. Det er mennesker vi kanskje vil likne fordi de har gjort noe bra. Mange tror at filmog popstjerner kommer høyt opp hos ungdom når vi snakker om forbilder. Men slik er det ikke alltid. De vanligste forbildene er mennesker vi kjenner og har rundt oss. Undersøkelser har vist at mange ungdommer har foreldrene som forbilder. Deretter kommer søsken og venner.

I tv-serien «Skam» er Sana en av hovedpersonene. Sana spilles av Iman Meskini som har norsk mor og tunisisk far. Sana i tv-serien er en sterk og selvstendig muslim med egne meninger, og har blitt et forbilde for mange muslimske jenter. Her er Iman Meskini, nummer to fra høyre, sammen med venninnene sine i tv-serien.

? Hvilke tre gode egenskaper vil du beskrive deg selv med?

FILOSOFI OG ETIKK 19

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 19

14.07.17 10.52


Filosofi

Sokrates

Å oppfordre er å be om eller foreslå noe. Et opprør er sterk motstand mot den eller dem som sitter med makten.

Mennesker har evne til å tenke fornuftig. Når vi filosoferer, stiller vi spørsmål til livet og det vi ser på som sannheter. Filosofi andler også om å stille spørsmål til hva som er rett og galt, og det vi ikke kan vite noe sikkert om. Sokrates er en kjent filosof som ble født omkring 470 f.Kr i Aten i Hellas. Han var veldig opptatt av mennesket og menneskets problemer. Derfor gikk han rundt i Atens gater og snakket med folk. Han ville få dem til å tenke over sine egne meninger. Han diskuterte med dem og stilte spørsmål, som for eksempel «Hva er rettferdighet?» og «Hva er det å være modig?». Mange ganger klarte ikke de han snakket med, å svare på spørsmålene hans. De følte seg dumme. Derfor ble de sinte og irriterte på Sokrates. Sokrates ble dømt til døden for å ha oppfordret ungdommen til opprør. Han ville at de unge skulle leve slik de selv mente var riktig. Filosofiske spørsmål kan handle om de store spørsmålene eller om det som skjer i hverdagslivet. Filosofiske spørsmål har ikke et fasitsvar, slik som for eksempel spørsmålet «Hvor mye er 2 + 2?» har. Filosofiske spørsmål kan for eksempel være: «Hvem er jeg?», «Hva er meningen med livet?», «Hva skal jeg bruke livet mitt til?», eller «Hva er lykke?» Den filosofiske samtalen er forskjellig fra vanlige samtaler eller diskusjoner i klasserommet. I en filosofisk samtale kan vi aldri komme fram til et fasitsvar. Men vi kan nærme oss et svar sammen og få bedre forståelse. I en slik samtale bruker vi tankene og erfaringene våre. Det er også viktig å være en god lytter. Det betyr å høre på hva de andre har å si. Alle kan delta i en filosofisk samtale fordi alle har gjort erfaringer og har evne til å tenke. I en filosofisk samtale må alle forklare hvorfor de mener det de gjør. Det kaller vi å begrunne meningene sine.

OPPGAVER 1 Hva er arv? 2 Hva er miljø? 3 Hva betyr filosofi? 4 Hvem var Sokrates? 5 Hva er et filosofisk spørsmål? 6 Hvorfor ble Sokrates dømt til døden? 7 Hva vil det si å være en god lytter?

20 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 20

14.07.17 10.52


FAMILIE OG VENNER HER SKAL DU LÆRE OM ·· familie og familietyper ·· religionenes syn på familie ·· vennskap

Kort om familie og venner ·· En familie består av voksne og barn. ·· Det er forskjellige familietyper i Norge. ·· De fleste religioner mener at en familie består av foreldre som er gift og barna deres. ·· Det er viktig å ha gode venner.

Hva er en familie? Familien i Norge har forandret seg mye. Før var en familie mor og far som var gift med hverandre, og barna deres. Denne familie­typen kaller vi kjernefamilie. Kjernefamilien er fremdeles den vanligste familietypen i Norge. Men de siste tiårene har også andre familietyper blitt vanlig. Over 70 % av unge som har kjæreste i dag, er samboere før de gifter seg. Mange fortsetter å bo sammen uten å være gift elv om de får barn. Det er også fle e familier der mor eller far er aleneforsørger. Det betyr at en voksen bor alene sammen med ett eller fle e barn.

Å være gift betyr å leve i et ekteskap. En samboer er en person som bor sammen med en annen uten å være gift. Et samboerpar er to partnere som bor sammen uten å være gift.

FILOSOFI OG ETIKK 21

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 21

14.07.17 10.52


Et ekteskap er samlivet mellom to voksne personer som har en offentlig avtale. Kunstig befruktning betyr at barnet har blitt til ved medisinsk hjelp. Adopsjon er det at noen har tatt til seg et barn som om det var deres eget. De har adoptert et barn.

Mange foreldre som skiller seg, fin er nye partnere som de inngår ekteskap med. Den nye partneren kan også ha barn fra før. Noen barn bor i fosterhjem for en kort eller lengre periode. Et fosterhjem er en familie som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. En annen familietype er når to voksne som lever sammen, er lesbiske eller homofile. Noen av dem kan ha barn fra tiden før de flyttet sammen med en person av samme kjønn, eller at de har fått barn ved hjelp av kunstig befruktning eller adopsjon. ULIKE FAMILIETYPER I PROSENT Samboere

Mor (alene) Far (alene)

Mor og stefar

Far og stemor

1989

100

78

5

12

2

3

0

1997

100

67

12

16

2

3

0

2004

100

60

15

17

3

4

1

2014

100

56,2

18,4

14,5

2,9

6,6

1,3

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Gifte I alt foreldre

Religioner, livssyn og synet på familien I mange religioner er familie noe som er gitt av Gud. Det betyr at Gud vil de skal leve som en familie med barn. Mor og far som er gift med hverandre, skal leve sammen hele livet. I en del religioner og kulturer er det også vanlig med storfamilier.

22 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 22

14.07.17 10.52


Humanetikere sier at partnere i et ekteskap eller samboerforhold skal være likeverdige uansett hvilken familietype de velger. Det fin es også religiøse samfunn som aksepterer de forskjellige familietypene vi har i dag.

? Hva kan være fordeler og ulemper ved å bo i en kjernefamilie? Hva er fordeler og ulemper med en storfamilie?

Familier under press I Norge er det mange gifte par som skiller seg i løpet av ekteskapet. Rundt 50 prosent av alle ekteskap ender i skilsmisse. Det kan være at paret mister interessen for hverandre og velger å leve hver for seg. Men det kan også være problemer i familien som gjør at de ikke kan bo sammen. Det er mange årsaker til en skilsmisse, men det er aldri barnas skyld at foreldre flytter fra hverandre. Årsaken fin er vi alltid hos de voksne. Det er lover som bestemmer hvordan en skilsmisse skal foregå. Paret må først leve hver for seg i ett år, være separert, før de får skilsmisse. Men en person som har vært tvangsgiftet, eller opplevd vold i ekteskapet, kan bli skilt uten å være separert først. 30 000

25 000 EKTESKAP 20 000

35 000

SEPARASJONER

10 000 SKILSMISSER 5 000

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

? Hva forteller diagrammet deg om antall ekteskap, separasjoner og skilsmisser i perioden 1975 til 2015?

FILOSOFI OG ETIKK 23

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 23

14.07.17 10.52


Å ha dyr gir god helse både fysisk og psykisk. Mange ungdommer sier at de blir gladere av å være sammen med hunden sin.

Venner Vennskap er viktig for de fle te. Men hva er vennskap? Hva er en god venn? Her er ord som vi ofte hører når elever skal beskrive hvordan en god venn er: • En som er ærlig. • En som jeg kan fortelle hemmeligheter til. • En som aldri forteller videre. • En som trøster. • En som er snill og grei. • En som er der når du trenger hjelp.

? Er det forskjell på vennskap blant jenter og gutter? Hva mener du? Er du venner med alle vennene dine på Facebook?

OPPGAVER 1 Hva er en familie? 2 Hvor mange familietyper leste du om i teksten? Hva heter disse familietypene? 3 Hva kan være grunner til at noen skiller seg? 4 Hva kjennetegner en god venn? 5 Lag en to-kolonne med familieord på venstresiden. La en annen elev forklare ordene. 6 Bli enige om en god forklaring til alle ordene i oppgave 5.

24 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 24

14.07.17 10.52


MENNESKEVERD HER SKAL DU LÆRE OM ·· menneskeverd ·· menneskerettigheter

Kort om menneskeverd ·· Menneskeverd er den verdien et menneske har fordi det er et menneske. ·· De forente nasjoner (FN) ble dannet i 1948. ·· Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1945. ·· Hver dag bryter noen land menneskerettighetene. ·· Den gylne regel handler om hvordan mennesker skal være mot hverandre. Denne regelen finnes i alle religioner. ·· Amnesty International er en organisasjon som jobber med menneskerettigheter over hele verden.

Hva er menneskeverd? Mennesket er forskjellig fra alt annet som lever. Tanken på at mennesket har en egen verdi fordi det er et menneske, er over 2000 år gammel. De greske filosofene Platon og Aristoteles snakket om like rettigheter for mennesker. Ordet egenverd ble brukt første gang i renessansen. Siden utviklet tanken om menneskets egenverd seg videre, og noen begynte å snakke om at mennesker har naturlige rettigheter fordi de er mennesker. Menneskerettigheter er altså noe som alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet.

Egenverd er den indre verdien noe eller noen har. Renessansen var en periode i Vestens historie fra ca. 1400 til ca. 1600.

FN-flagget

FILOSOFI OG ETIKK 25

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 25

14.07.17 10.52


Takmaleri i en kirke i Østerrike, malt i den perioden vi kaller renessansen. Renessansen er en viktig periode i europeisk historie. Den startet i Italia i begynnelsen av 1400-tallet, og spredte seg til store deler av Europa. Enkeltmennesket ble viktig både i kunst, litteratur og filosofi.

Menneskets rettigheter var med i disse viktige lovene: • Magna Carta i England 1215 • den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 • erklæringen om menneskerettigheter under den franske revolusjonen i 1789 • Norges grunnlov fra 1814

? Hva kan skje i et samfunn hvis en gruppe mennesker mener de er mer verdt enn andre? ? Kjenner du til land hvor ikke alle mennesker har de samme rettighetene? Hvorfor tror du det er slik?

Den gylne regelen Gjensidighetsprinsippet er etikkens gylne regel: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Nestekjærlighet er å bry seg om andre mennesker.

De fle te religioner og livssyn har tanker om menneskets verdi gjennom gjensidighetsprinsippet som også kalles den gylne regelen eller prinsippet om nestekjærlighet. Den betyr at mennesker fra alle religioner og livsynshumanister kan arbeide sammen for menneskerettighetene.

26 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 26

14.07.17 10.52


Kristendommen Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Bibelen, Matt 7,12) Jødedommen Du skal elske din neste som deg selv. (Bibelen, 3 Mos 19,18) Islam Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig. (Koranen, sure 2:279) Hinduismen Dette er pliktens sum: Gjør aldri mot andre som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg. (Mahabharata 5:1517) Buddhismen Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret. (Udana Varga 5:18) Livssynshumanismen Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.

Menneskerettighetene Under andre verdenskrig (1939–1945) ble ca. seks millioner jøder drept av nazister i Tyskland. Det er den største forbrytelsen mot menneskeheten verden har sett noen gang. En forbrytelse betyr en handling som er straffbar. Også andre folkegrupper som sigøynere og tatere ble arrestert og drept av nazistene. Homofile, politiske motstandere og funksjonshemmede ble også drept. Folkemordene under andre verdenskrig blir kalt holocaust.

Menneskeheten er alle mennesker på jorda. Å være funksjonshemmet betyr å være handikappet, enten fysisk eller psykisk, slik at han eller hun ikke kan jobbe eller klare seg selv som de fleste andre mennesker. Et folkemord er når et helt folk blir drept og på den måten utryddet.

Jøder som kom med tog til døds­ leiren Auschwitz i Polen under den andre verdenskrigen.

FILOSOFI OG ETIKK 27

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 27

14.07.17 10.52


Et overgrep er når rettighetene til et annet menneske blir krenket.

Etter disse overgrepene mot menneskeverdet ble mange land enige om at det aldri skulle skje igjen. De forente nasjoner (FN) ble dannet, og i 1948 skrev 140 land under på verdenserklæringen om menneskerettigheter. De fle te land i verden i dag har lover som bygger på menneskerettighetene. Likevel brytes menneskerettighetene hver dag over hele verden. Myndighetene i hvert land har ansvaret for at menneskerettighetene følges. I noen land står lederne selv bak brudd på menneskerettighetene. Amnesty International er en stor organisasjon som arbeider over hele verden med å undersøke om det er brudd på menneskerettighetene. Organisasjonen ble stiftet i 1961.

Barnearbeidere plukker bomull i Tyrkia nær grensen til Syria. Barna får ingen skolegang fordi de må jobbe.

Noen tall fra 2015: • I 89 land var det brudd på ytringsfriheten – det vil si retten til å si sin mening. • I 48 land var mennesker fengslet på grunn av meningene sine. • I 114 land ble mennesker torturert av sikkerhetsstyrker eller politi og andre statlige tjenestemenn. • Nesten to tredjedeler av alle mennesker i verden får ikke en rettferdig rettssak i det landet de bor. • I 54 land ble mennesker arrestert og satt i fengsel uten lov og dom.

Amnesty International deltok i pride-paraden i Stockholm i 2015. Det var over 10 000 deltakere.

28 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 28

14.07.17 10.52


Hvert år deles Nobels fredspris ut i Rådhuset i Oslo. I 2014 fikk Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi freds­prisen for sitt arbeide i India. De kjemper mot barnearbeid og for at alle skal få skolegang og utdannelse.

Mange mennesker over hele verden arbeider for å hindre brudd på menneskerettighetene. Noen av dem har fått Nobels fredspris, som nobelprisvinnerne Martin Luther King, Nelson Mandela, Shirin Ebadi, Liu Xiaobo, Malala Yousafzai og Kalilash Satyarthi.

Menneskerettigheter i Norge Menneskerettighetene er en del av de norske lovene. I Norge har vi det vi kaller ombud. Et ombud er en person som skal beskytte inn­byggerne mot urett. Et av ombudene er Barneombudet. Barneombudets viktigste oppgave er å passe på barn og unges rettigheter. Med barn menes alle som er under 18 år. Hvis noen opplever at de er urettferdig behandlet, kan de kontakte Barneombudet.

Et ombud er en person som skal sikre folk mot urettferdig behandling. Norge har for eksempel et barne­ ombud, et likestillingsombud og et pasientombud. På barneombudet.no kan barn og ungdom få hjelp hvis de mener at de eller andre blir urett­ ferdig behandlet.

OPPGAVER 1 Hva betyr menneskeverd? 2 Hva er verdenserklæringen om menneskerettighetene? 3 Hva er den gylne regelen? 4 Hva var holocaust? 5 Hva er Amnesty International? 6 Hva gjør Barneombudet? 7 Hvorfor tror du menneskerettighetene blir brutt i mange land?

FILOSOFI OG ETIKK 29

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 29

14.07.17 10.52


LIKEVERD OG LIKESTILLING HER SKAL DU LÆRE OM ·· likeverd ·· likestilling ·· diskriminering ·· vold

Kort om likeverd og likestilling Likeverd betyr at alle mennesker har like stor verdi.

·· Likeverd handler om menneskets verdi som menneske. ·· Likestilling handler om at menn og kvinner skal ha like rettigheter og plikter. ·· Diskriminering er å behandle mennesker urettferdig. ·· Mange med innvandrerbakgrunn føler seg diskriminert i arbeidslivet. ·· Det meste av vold skjer innenfor hjemmet.

Hva er likeverd og likestilling? Menneskerettighetene sier at alle mennesker er like mye verdt. Likeverd betyr at alle er like verdifulle uansett hvilken tro de har, hvilket kjønn de har, hvilken nasjonalitet de tilhører, hvilket kjønn de forelsker seg i, eller hva slags jobb de har. Likestilling handler om at kvinner og menn har samme rettigheter,

30 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 30

14.07.17 10.52


Før var det vanlig at kvinnen i familien var hjemme for å passe barna, lage mat og stelle huset.

Pappaperm ble innført i 1993. Da var den bare tre uker.

plikter og muligheter i samfunnet. De skal ha samme muligheter til for eksempel utdanning, arbeid og til å være med i samfunnslivet. Slik har det ikke alltid vært. Før var Norge et samfunn dominert av menn, og mange har kjempet for at kvinner skulle få samme rettigheter som menn. For ca. 150 år siden arvet brødre dobbelt så mye som søstre, for slik var arveloven i Norge. Kvinner fikk stemmerett i 1913, mens menn hadde hatt stemmerett i mange år. Fram til 1939 kunne kvinner miste jobben hvis de giftet seg. Først i 1959 fikk jenter og gutter gå i samme klasse på skolen. I 1972 fikk jenter odelsrett. Det betyr at jenter kunne arve en gård eller eiendom etter foreldrene. Inntil da var det bare gutter som kunne arve en gård etter foreldrene. Også menn har fått rettigheter som bare kvinner hadde tidligere. I Norge er det permisjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. Det betyr at foreldrene får fri fra jobben med lønn for å ta seg av barnet. Foreldrepermisjonen er 49 uker som mor og far kan dele mellom seg, men 10 uker er det minste en far må ta. Dette kaller vi «fedrekvoten» eller «pappaperm». En mor må ta permisjon i minst tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen.

Å arve er å få noe etter at en person er død. For eksempel arver barn det som er igjen etter foreldrene når de dør.

FILOSOFI OG ETIKK 31

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 31

14.07.17 10.52


? Hva mener du om den norske ordningen med foreldrepermisjon? Hvorfor tror du at det i loven om foreldrepermisjon står at en far må ta minst 10 uker? ? Hva mener du om likestilling mellom gutter og jenter? ? Hva mener du er likt og ulikt mellom gutter og jenter?

Likestilling og diskriminering

Funksjonshemmede har krav på tilrettelegging i skole og arbeids­liv. De har også krav på tilrettelegging slik at de kan leve frie og selv­ stendige liv.

I 1979 fikk Norge et likestillingsombud som skulle passe på at kvinner og menn var likestilte i samfunnet. I 2006 ble likestillings­ombudet også et diskrimineringsombud. Likestilling- og diskrimineringsombudet skal passe på at ingen behandles dårligere enn andre på grunn av: • • • •

kjønn religion livssyn hudfarge

• • • •

nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk tilhørighet seksuell orientering funksjonshemming alder

? Simone de Beauvoir (1908–1986), fransk forfatter og filosof, skrev i en av bøkene sine: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det.» Hva tror du hun mente med det? Hva mener du?

Ca. 9 % av ansatte i barnehager er menn. Hvorfor er det viktig at flere menn jobber i barnehager?

32 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 32

14.07.17 10.52


Vold Bruk av vold er et problem i alle samfunn. Vold betyr alt fra krig mellom land og folkegrupper til det å true enkeltmennesker. Den vanligste volden er at en mann er voldelig mot en kvinne han lever sammen med, men kvinner kan også være voldelige mot menn. Både kvinner og menn kan oppleve vold fra personer med samme kjønn. Å true er å plage eller skremme en annen person med å ville skade han eller henne fysisk eller psykisk. En skade er når en person for eksempel får et sår eller brekker en arm, eller at en ting blir ødelagt. Et slag er når en person slår en annen person slik at den andre blir skadet. Et spark er når en person bruker foten for å skade en annen person.

Å lugge er når en person river en annen hardt i håret slik at det gjør vondt.

Fra en markering for likestilling, mang­­fold og inkludering i Oslo i januar 2017.

En trussel er når en person truer eller skremmer en annen.

Å ha kontroll er når en person eller Å dytte er å støte eller puffe en annen noe blir overvåket, passet på eller undersøkt. Det kan skje ved at en person slik at den andre faller. person tar makten over en annen. En knivstikking er når en person bruker en kniv og stikker en annen En krenkelse er når en person blir person med kniven. krenket, ydmyket, fornærmet eller såret. Den som opplever en krenkelse, Å bli isolert er når en person ikke får blir også veldig lei seg. muligheten til å være sammen med andre.

FILOSOFI OG ETIKK 33

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 33

14.07.17 10.52


Vi skiller mellom ulike former for vold: FYSISK VOLD er den volden som synes på kroppen. Fysisk vold kan

gi merker og skader, og det gjør vondt. Fysisk vold kan være slag, spark, lugging, dytting og knivstikking.

PSYKISK VOLD er den volden som gjør at man får vondt inni seg.

Man kan bli lei seg, redd eller sint. Psykisk vold kan for eksempel være isolering, trusler, kontroll, krenkelser og tvangsekteskap. Mange ungdommer blir krenket fordi sårende bilder eller omtale legges ut på sosiale medier. SEKSUELL VOLD er at en person har sex med en annen uten at den

andre vil. Det er seksuell vold uansett hvem det er som sier nei, også kjæreste og ektefelle. MATERIELL VOLD kan for eksempel være å knuse ting i sinne som å

sparke til dører og møbler for å skremme noen.

Hvis du trenger å snakke med noen voksne om vold, kan du kontakte Røde Kors 800 33 321 eller Alarm­telefonen for barn og unge 116 111.

I Norge har synet på vold endret seg de siste femti årene. Før etterforsket politiet sjelden vold i familien. I dag blir vold i familien ofte meldt til politiet. Den som utfører vold mot ektefelle eller barn, kan bli straffet. Barn og unge som opplever vold, kan ta kontakt med Barneombudet eller barnevernet.

? Hva slags bilder eller omtale mener du er skadelig å publisere på for eksempel Facebook eller Instagram? På hvilken måte kan det oppleves som psykisk vold?

34 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 34

14.07.17 10.52


Juristen Fakhira Salimi og MiRAsenteret fikk Rettssikkerhetsprisen i 2015 for sitt arbeid med rettssikker­­ het for innvandrer- og flyktning­ kvinner i Norge.

Hvorfor bruker noen vold? Det er fle e grunner til at noen bruker vold, og det er fle e menn enn kvinner som er voldelige. • 80 % av menn som slår sine partnere, har vokst opp i familier der faren har vært voldelig. Også noen kvinner slår, klorer eller skader partneren sin. • Mange voldshandlinger er knyttet til alkohol eller narkotika. Også kvinner kan være voldelige når de er beruset eller ruset.

En partner er den ene i et par. Å være beruset betyr at en person er ruset på alkohol, narkotika eller medisin.

MiRA-senteret er et senter for innvandrer- og flyktning­kvinner. Senteret jobber spesielt med innvandrerkvinners rettigheter og likestilling i det norske samfunnet. Alle innvandrerkvinner og kvinnelige flyktninger kan bruke MiRA-senteret. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) jobber for likestilling og kvinners rettigheter. De tilbyr gratis hjelp til alle kvinner over hele landet. De informerer om rettigheter i forhold til barn, familie, arv, arbeid, diskriminering, trygd, bolig, utlendingssaker, gjeld og vold.

Kjønnsidentitet og seksualitet I 2013 kom loven «Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Denne loven handler

FILOSOFI OG ETIKK 35

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 35

14.07.17 10.52


om både homofile, lesbiske, bifile og heterofile. Loven gjelder både seksuell legning og seksuell praksis. Seksuell orientering handler om både seksuell legning og seksuell praksis, blant annet hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot. Kjønnsidentitet handler om hvilket kjønn en person selv føler at han eller hun har, enten det stemmer med det biologiske kjønnet eller ikke. Kjønnsuttrykk handler om hvordan en person viser sin kjønnsidentitet gjennom oppførsel, klær, utseende osv.

Ytringsfrihet og rasisme

Fra en demonstrasjon utenfor et offentlig toilett i Ashville USA i 2016. En ytring er at vi sier, skriver, tegner eller på andre måter viser hva vi mener.

Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet. Ytringsfriheten er viktig fordi alle skal ha lov til å dele tanker og meninger. Et demokrati kan ikke fungere uten at det er ytringsfrihet og fri informasjon. Men ytringsfriheten har også noen grenser. Det er ikke lov å komme med trusler. Det er heller ikke lov å si noe som er alvorlig krenkende, hatefullt eller diskriminerende.

? Hva mener du om ytringsfrihet? Hvilke begrensninger mener du ytringsfriheten bør ha? ? Har du opplevd at noen har sagt noe krenkende eller hatefullt til deg? Hvordan reagerte eller svarte du i så fall på dette? Hvordan bør man svare eller reagere?

Norsk-pakistanske Deeyja Khan fikk ytringsfrihetsprisen i 2015 som organisasjonen Fritt ord deler ut hvert år. Hun ble født i Norge i 1977, men flyttet til London fordi hun ble truet av konservative muslimer for det hun sa og gjorde. Deeyja Khan er filmregissør og sanger.

36 NORSK START · KRLE

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 36

14.07.17 10.52


Diskriminering i arbeidslivet Diskriminering i arbeidslivet kan skje på fle e måter. I noen yrker er det mange fle e menn enn kvinner, og i noen yrker mange fle e kvinner enn menn. En del innvandrere har problemer med å få jobb, særlig de som kommer fra ikke-vestlige land. Når innvandrere har problemer med å få jobb, kan det ha fle e årsaker. Noen har ikke den utdannelsen som kreves, andre kan ikke norsk godt nok. Men det kan også være at innvandrere ikke blir ansatt i en jobb fordi de er innvandrere, selv om de har både riktig utdannelse og snakker godt norsk. Lovene i Norge sier at denne type diskriminering i arbeidslivet er forbudt.

Det er færre kvinner enn menn i politiet og i Forsvaret. Hvorfor er det slik, tror du?

Det er over 200 kvinnelige offiserer i Forsvaret. Det arbeides for å få flere kvinner i de væpnede styrkene.

OPPGAVER 1 Forklar ordene likeverd og likestilling. 2 Hva sier likestillingsloven? 3 Hvilken betydning har foreldrepermisjon for likestilling i Norge? 4 Hvem kan barn og unge kontakte hvis de opplever vold? 5 Hva er MiRA-senteret, og hva er JURK? 6 Hvorfor er noen voldelige? 7 Hvorfor er menn mer voldelige enn kvinner? 8 Hvorfor er ytringsfrihet viktig i et demokrati?

FILOSOFI OG ETIKK 37

1a.KRLE_Filosofi del 1_7.korr.indd 37

14.07.17 10.52


RETT OG GALT HER SKAL DU LÆRE OM ·· noen filosofer ·· noen etiske teorier ·· å velge mellom rett og galt

Kort om rett og galt

En filosof er en tenker, en som mener noe om hvordan vi bør tenke, velge og leve. Fornuft er evnen til å tenke logiske, kloke tanker.

·· Noen valg tenker vi mer over enn andre valg. ·· Noen ganger må vi velge noe annet enn det vi har lyst til. ·· Mennesker har alltid tenkt på hva som skal til for å få et godt liv. ·· Filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles hadde mange tanker om hvordan mennesker skulle tenke og velge. ·· Dydsetikk handler om hvordan vi kan tenke og arbeide med oss selv for å få det godt. ·· Filosofen Aristoteles mente at mennesker fikk et godt liv når de ikke gjorde for mye og ikke for lite, men akkurat passe. Dette kalte han den gylne middelvei. ·· Pliktetikk er tanker og teorier om alltid å gjøre det som er riktig. ·· Filosofen Immanuel Kant mente at alle mennesker har kloke tanker inni seg som de kan leve etter. Det kalte han fornuft. ·· Kant mente at vi alltid skal gjøre slik at den regelen vi velger etter, kan bli en lov som gjelder for alle mennesker. ·· Filosofen Mill mente at vi fikk et godt liv og ble lykkelige dersom vi tok slike valg at mange ble lykkelige. ·· Alle har ansvar for å ta valg slik at livet blir godt for oss selv og for dem vi lever sammen med.

Skulpturer av Platon til venstre og Sokrates til høyre foran universitetet i Aten.

38 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 38

14.07.17 10.53


Vi velger hver dag Vi mennesker gjør valg hver dag. De fle te valgene tenker vi lite over, som for eksempel å dusje, spise frokost, pusse tenner og gå til skolen. Andre ganger tenker vi oss mer om før vi tar valgene. Det kan for eksempel være hvor mye tid vi skal bruke på å gjøre lekser, når vi skal rydde på rommet, når vi skal være sammen med venner, og hvor mye tid vi skal bruke med mobilen. Vi må tenke nøye gjennom valgene våre. Skal vi for eksempel legge ut bilder av vennene våre på Instagram, selv om vi vet at de ikke vil like det? Hva skriver vi om vennene våre på Face­book? Hva skriver vi om dem vi ikke kjenner så godt? I sosiale medier er det mange muligheter til å legge ut noe som gjør vondt for andre, selv om det kan også brukes til hyggelige ting. Hvilke valg tar vi? Noen ganger har vi har lyst til å gjøre en ting, men må velge noe annet. Det kan for eksempel være at vi helst vil være sammen med venner, men må velge å gjøre lekser fordi det er en prøve dagen etter. Noen ganger må vi tenke raskt gjennom hva vi vil velge. Du har kanskje lagt ut noen bilder fra garderoben etter gym-timen på Instagram. Klassekameratene dine er ikke helt påkledd. Du synes det er litt morsomt, samtidig som du tenker at noen av klassekameratene vil bli lei seg. Hva gjør du? Håper du at de ikke oppdager bildene? Håper du at de fle te vennene dine synes det er morsomt, eller kanskje at du er modig? Hvor viktig er det å tenke gjennom de små og store valgene du tar? Vil du være en som andre kan stole på? Hvilke valg er best for deg og for dem du lever sammen med?

FILOSOFI OG ETIKK 39

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 39

14.07.17 10.53


Etikk er tankene eller teoriene om hva som er rett og galt. Etikken styrer moralen vår. Den bestemmer hvordan vi velger å leve hver dag. En egenskap er et trekk ved personlig­heten. En egenskap for­ teller noe om hvordan et menneske er. En egenskap kan være god eller dårlig. Gavmild beskriver et menneske som liker å gi gaver og som deler med andre.

Hvor mye tid mener du det er riktig for deg å bruke på lekser?

Mennesker har alltid vært opptatt av å ha et godt liv. De har tenkt gjennom hva som skal til for at vi selv skal ha det godt, og hvordan andre skal ha det godt. Slike tanker har mange filosofer brukt mye tid på. Noen filosofer har samlet tankene sine i teorier. Disse teoriene kaller vi etikk. Moral er hvordan hvert enkelt menneske velger å leve.

Tre etikkteorier DYDSETIKK En dyd er en verdifull egenskap hos et menneske, en

måte å leve på som er god for en selv og for andre. En dyd er for eksempel det å være ærlig, modig, gavmild og ansvarlig. Dyds­etikk handler om hvordan hver enkelt kan tenke og arbeide med seg selv for å bli et best mulig menneske med gode egenskaper. Filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles hadde mange tanker om hvordan mennesker skulle tenke og velge. De var opptatt av dydsetikk. Disse filosofene levde i Hellas på 400–300-tallet f.Kr. Det var særlig Aristoteles som utviklet tanker og teorier om dydsetikk. Aristoteles mente det var viktig at alle mennesker skulle ha et godt liv og være lykkelige. Men hva vil det si å ha et godt liv? Han mente det var å bruke alle evner og alle gode egenskaper mennesker har. Det vil si å gjøre alt så godt som hvert menneske kan få til. Men dette går ikke av seg selv. Hvert menneske må arbeide med seg selv for å gjøre gode valg. Det er for eksempel viktig å gjøre leksene for å lære mye. Når vi velger å gjøre lekser på en ordentlig måte, arbeider vi med oss selv. Slik lærer vi mer, får gode resultater og kjenner det er godt for oss.

40 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 40

14.07.17 10.53


Da blir vi lykkeligere, mente Aristoteles. Det betyr at det ikke er nok å vite at det er klokt å arbeide med lekser. Vi må velge å gjøre det også. Slik tar vi ansvar og utvikler dyden ansvarlighet. Men skal vi arbeide så mye med leksene at vi ikke får tid til noe annet? Aristoteles mente at det skulle vi ikke. Det er best å ikke gjøre for mye og ikke for lite, men akkurat passe. Dette kalte Aristoteles den gylne middelvei. Slik tenkte han om mye annet i livet også. Det er for eksempel best for mennesker å være fli ke til å dele med andre. Men vi skal ikke gi bort alt det vi selv har, og vi skal heller ikke la være å gi noe, men gi bort passe mye. Når mennesker lever etter den gylne middelvei, får de et godt liv, mente Aristoteles.

? Hva betyr det å leve etter den gylne middelvei? ? Hva synes du er gode egenskaper, og hva er dårlige egenskaper? PLIKTETIKK En annen etisk teori kaller vi pliktetikk. Plikt er noe

mennesker føler at de må gjøre. Pliktetikk er å handle etter de reglene vi vil følge. Hvis vi for eksempel mener det er galt å lyve, har alle en plikt til aldri å lyve, men alltid snakke sant. Det var den tyske filosofen Immanuel Kant som grunnla plikt­ etikken. Han levde på slutten av 1700-tallet. Kant mente at alle mennesker er frie til å ta sine egne valg. Menneskets evne til å tenke forteller hva som er rett og galt. Immanuel Kant mente at alle mennesker har denne evnen til fornuft. ornuften styrer valgene våre. Kant mente også at alle mennesker er født med en morallov inni seg. Det betyr at vi er født med en fornuft om forteller oss hva som er rett og galt. Når vi vokser opp, forstår vi av oss selv hva som er rett og galt å gjøre. Vi har en lov inni oss som forteller dette. Den loven gjelder for alle mennesker. En av Kants regler var at vi alltid skal gjøre slik at den loven eller regelen vi handler etter, kan bli en lov eller regel som skal gjelde for alle mennesker. Kant mente for eksempel at det er et godt prinsipp eller en god regel at vi aldri skal lyve. Når vi alltid snakker sant, kan andre mennesker alltid stole på oss. Hvis det er en gang vi tenker at det er greit å lyve, skal vi likevel ikke gjøre det. Å lyve er ingen god regel som alle bør leve etter. Derfor er det vår plikt alltid å snakke sant. Fornuften inni oss sier at det er best sånn. Å snakke sant er en regel som kan bli en lov for alle mennesker. Derfor er det vår plikt å følge denne regelen.

Hva mener du om å lyve? Er det noen ganger lov å lyve?

? Hva mener du om at vi alltid har plikt til å snakke sant?

FILOSOFI OG ETIKK 41

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 41

14.07.17 10.53


En konsekvens er en følge eller et resultat av det vi gjør.

KONSEKVENSETIKK En konsekvens er det som skjer etter at vi har

gjort noe. Hvis vi for eksempel leser mye før vi skal ha en prøve på skolen, er konsekvensen eller resultatet at vi får en bedre karakter enn om vi ikke hadde lest. Konsekvensetikk legger vekt på at det er følgen eller resultatet av det vi gjør, som er viktig. Filosofen Johan Stuart Mill var fra England og levde på 1800-tallet. Han mente at alle mennesker ønsket å ha det godt og være lykkelige. Hvis vi mennesker kjenner glede over lang tid, er vi lykkelige. Hvis en handling fører til at mange blir lykkelige, er handlingen god. Det er for eksempel best at en som spiller fotball, tenker på hele laget og ikke bare på seg selv. Da blir det best for mange, ikke bare for den ene fotballspilleren. Da blir mange glade, og det forballspilleren gjorde, var derfor godt. Det motsatte av å være glad og lykkelig er å ha det vondt, mente Mill. Ingen mennesker vil ha det vondt. Derfor er det galt hvis resultatet av det vi gjør, blir noe vondt for andre. Å kjøre for fort er for eksempel galt fordi resultatet kan bli en ulykke som gjør at mange skader seg og får det vondt. Mill mente at det var godt at mennesker var frie. Ingen andre skal bestemme hva hvert enkelt menneske skal tenke, velge og gjøre. Mennesker har rett til å leve et fritt liv, bestemme over seg selv og få det godt. Sånn skal det være for alle, mente Mill.

42 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 42

14.07.17 10.53


? Hva mener du er et lykkelig liv? ? Hva mener du om å leve etter konsekvensetikken? ? Kan konsekvensetikken komme i konfl kt med pliktetikken? Forklar.

Ditt liv er ditt ansvar I dette kapitlet har vi lært om hva noen filosofer mener er viktig for å få et godt liv. Det fin es også mange andre tanker og teorier om hva som er rett og galt. Alle mennesker har rett til å velge selv hvordan de skal tenke og leve, men må likevel følge reglene på skolen og lovene i landet. Alle har ansvar for å ta valg slik at livet blir godt for oss selv og dem vi lever sammen med.

? Hvilke valg kan du ta for at ditt liv skal bli godt for deg og for dem du lever sammen med? ? Hvordan vil du beskrive et godt menneske?

OPPGAVER 1 Forklar ordene etikk og moral. 2 Forklar ordet filosofi. 3 Hva gjør en filosof? 4 Hva mente Aristoteles med den gylne middelvei? 5 Hva er et menneskes plikt, slik Kant forstår det? 6 Hvilke plikter mener du at du skal ha? 7 Hva mente Mill skulle til for å bli lykkelig? 8 Hva mener du er viktig for at du skal gjøre de riktige valgene? 9 Hvorfor har vi ansvar for dem vi lever sammen med? 10 Norge har ifølge en FN-rapport verdens lykkeligste befolkning i 2017. Skriv ned fem årsaker til at du tror det er slik. Sammenlikn og diskuter. Du kan lese mer om denne FN-rapporten på side 60.

FILOSOFI OG ETIKK 43

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 43

14.07.17 10.53


SAMLIV OG SEKSUALITET HER SKAL DU LÆRE OM ·· etiske temaer ·· forelskelse ·· kjærlighet ·· seksualitet ·· heterofili, homofili og bifili ·· måter å bo sammen på

Kort om samliv og seksualitet ·· Forelskelse er en helt spesielt god følelse vi har overfor et annet menneske. ·· Kjærester er når to som er forelsket i hverandre, blir sammen. ·· Omsorg og respekt er viktig mellom kjærester. ·· Kjærlighet varer lenger enn forelskelse. Kjærlighet er sterkere og dypere. ·· Gjensidighet er viktig for å holde kjærligheten varm og levende. ·· Gjensidighet er når to personer forstår hverandre og finner løsninger ved å snakke sammen. ·· Å presse eller tvinge seg til samleie er voldtekt. Det er ikke lov og straffes med fengsel. ·· Det er heller ikke lov å ha samleie med noen som er under 16 år. ·· Det er viktig å respektere andres grenser. ·· Den som skal gifte seg, må være over 18 år. ·· Alle har rett til å bestemme selv hvem de vil gifte seg med. ·· Mange som hører til de store religionene, mener at seksuelt samliv bør skje i ekteskapet. ·· De som ikke er religiøse, og noen som er religiøse, mener at alle kan velge selv. ·· Å være heterofil betyr å forelske seg i en av det andre kjønnet. ·· Å være homofil er å forelske seg i en av samme kjønn. ·· Å være bifil betyr å kunne forelske seg i begge kjønn. ·· En firedel av alle par i Norge bor sammen uten å være gift.

44 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 44

14.07.17 10.53


Forelskelse ? Hvordan vil du beskrive forelskelse? Forelskelser opplever vi forskjellig. Noen tenker ikke på annet enn den de er forelsket i. Forelskelsen kan komme plutselig og sterkt. Andre ganger kommer den stille og rolig. Det er også noen som ikke blir forelsket, og noen som er forelsket i fle e på samme tid. Slik som vi mennesker er forskjellige, opplever vi også forelskelse forskjellig. Noen ganger er det slik at den vi er forelsket i, ikke føler det samme. Det kan gjøre vondt. Ekstra vondt kan det være dersom den andre er forelsket i en annen. Noen ser lett på dette, andre tar det tungt. Å opp­ leve fortvilelse, skuffelse og sorg er en del av det å være menneske. I noen kulturer er det foreldrene eller familien som bestemmer hvem de unge skal gifte seg med. Da kan det være vondt å være for­ elsket i en annen enn den familien har valgt. To som er forelsket i hverandre, blir ofte kjærester. Det er fi t å være sammen med en kjæreste. Mange kjærester er mye sammen, snakker om alt, er åpne mot hverandre og opplever god nærhet. De er opptatt av hva den andre synes er morsomt, interessant og spennende.

Forelskelse er en helt spesielt god følelse vi har overfor et annet menneske.

FILOSOFI OG ETIKK 45

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 45

14.07.17 10.53


De kan også snakke sammen om det som er trist, leit og vanskelig. Kjærester liker vanligvis å ha fysisk nærhet, de klemmer og kysser hverandre. Etter hvert vil de også fin e ut hva slags fysisk nærhet som er riktig for dem. Noen velger å ligge sammen selv om de ikke er forlovet eller gift. jærester har det fi t når de har omsorg for hver­ andre og viser hverandre respekt.

? Hvordan kan kjærester vise omsorg for hverandre?

Omsorg er å tenke på andre, forstå andre og ha vilje til å passe på andre.

Når to forskjellige mennesker blir kjærester, kjenner de hverandre ikke alltid så godt. Noen har sagt at kjærlighet gjør blind. Det betyr at til å begynne med ser kjærester bare det gode og det positive hos hver­andre. Etter hvert forstår de at også kjærester er mennesker med både gode og mindre gode sider. Kanskje er ikke kjæresten den gutten eller den jenta de drømte om likevel? Noen ganger blir det slutt mellom kjærester, kanskje fordi forelskelsen går over. Det er mulig å snakke sammen om det som ikke fungerer i et forhold. Da kan man lettere forstå hverandre og kanskje forandre på noe. Slik kan kjærester vise respekt for hverandre og få et bedre forhold.

? Hvordan mener du kjærester kan vise respekt for hverandre?

Kjærlighet

Gjensidighet er at to forstår hverandre, har omsorg og respekt for hverandre og finner løsninger som er gode for begge.

Noen ganger blir forelskelse til kjærlighet. Kjærlighet er noe som varer lenger enn forelskelse. Den er sterkere og dypere. Kjærlighet utvikler seg ikke av seg selv. Det må være to for å holde kjærligheten varm og la den vokse. Det er ikke bare en av kjærestene som skal bestemme for begge to. Gjensidighet er viktig og nødvendig. Gjensidighet handler om to mennesker med to viljer som ikke alltid vil det samme, men som klarer å fin e gode løsninger for begge to. Det handler om å snakke sammen, forstå hverandre og respektere hverandre. Kjærlighet handler også om trofasthet. Det betyr å holde seg til kjæresten sin, og å være ærlig og åpen overfor hver­andre. Kjærlighet mellom to kan vare et helt liv.

? Hvordan vil du forklare hva kjærlighet er?

Grenser Mellom mennesker kan alltid noe bli vanskelig. Slik er det mellom kjærester også. Da er det viktig å snakke sammen, høre på hverandre

46 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 46

14.07.17 10.53


og fin e løsninger sammen. Det er mye to kjærester må bli enige om. Det kan for eksempel være hvor mye tid de skal være sammen, være alene hver for seg og være sammen med venner eller familie. Noen ganger kan det være slik at en av kjærestene vil ha samleie, mens den andre vil vente. Å presse eller tvinge seg til samleie er voldtekt. Det er ikke lov i Norge. Det er heller ikke lov å ligge med noen som er under 16 år. Forelskelse og kjærlighet handler også om å respektere hverandres grenser. Derfor er det viktig at begge forteller hvordan de vil ha det når de er kjærester. De fle te mennesker har klare grenser for hva de kan godta av intimitet eller nærhet med andre. Dette kaller vi intimitetsgrenser. Det er viktig å være tydelig på hvor ens egne intimitetsgrenser går.

? Alle har rett til å bestemme over sin egen kropp og å sette grenser for andres berøring. Det er ikke lov å bryte andres intimitets­ grenser. Tenk gjennom: Hva er dine intimitetsgrenser? Hvordan respekterer du andres grenser?

På kvinnedagen 8. mars 2017 var det mange som bar plakater med tekster som: «Stopp vold mot kvinner!», «Et nei er et nei!»

FILOSOFI OG ETIKK 47

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 47

14.07.17 10.53


Ekteskap I Norge er det en lov som heter ekteskapsloven. Den har regler om hvem som kan gifte seg med hvem. Her er noe av det som denne loven sier: 1. Den som skal gifte seg, må være over 18 år. 2. Alle har rett til selv å velge om de vil gifte seg eller la være å gifte seg. Det er ikke lov å tvinge noen til å gifte seg. 3. Det er ikke lov å gifte seg med søster, bror, foreldre eller barn. 4. Fettere og kusiner kan gifte seg. Men de skal vite at barna deres kan få noen sykdommer fordi foreldrene er i nær familie. 5. Den som skal gifte seg i Norge, kan ikke være gift i et nnet land. 6. De som skal gifte seg i Norge, må ha lovlig opphold i landet. Dersom noen bryter ekteskapsloven, blir de straffet med fengsel. Ekte­ skapet blir ugyldig.

? Hvorfor tror du det er en slik lov om ekteskap i Norge?

Skam er en sterkt ubehagelig følelse. Et menneske kan for eksempel føle skam når en selv eller noen i familien har oppført seg dumt eller galt. Skam blir påført av andre, for eksempel foreldre, ved kritikk og fordømmelse. Skam kan påvirke selvfølelsen. Selvfølelse handler om opplevelsen av å være verdt noe.

I Norge og mange andre land er det vanlig at unge mennesker blir kjærester når de selv ønsker det. I en del andre kulturer er det ikke vanlig å ha kjæreste. Noen mener det er en skam for familien dersom ungdommene deres blir kjærester. Det er også skam dersom unge kjærester har et seksuelt samliv før de er gift. e mener det er foreldrene og familien som skal velge hvem barna deres skal gifte seg med. Dette kalles arrangert ekteskap. I Norge kunne det være slik noen steder på 1800-tallet. Foreldrene ville helst bestemme hvem sønnen eller datteren skulle gifte seg med. I noen kulturer er det lov for en mann å gifte seg med fle e kvinner. I Norge er dette forbudt, selv om bare det første ekteskapet er offentlig inngått, mens de andre er inngått i religiøse sammenhenger. Det hender i noen kulturer at jenta i en familie blir drept dersom hun har en kjæreste som familien ikke vil godta. Det kalles æresdrap når en jente blir drept fordi hun bryter med familien og skader familiens ære. Både kvinner og menn kan utsettes for æresdrap når de på en eller annen måte har gjort noe mot familiens ønske. I Norge er æresdrap en kriminell handling som straffes med mange år i fengsel.

? Hva kan være bra med at foreldre velger hvem barna skal gifte seg med? ? Hva er bra med å velge kjæreste selv?

48 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 48

14.07.17 10.53


Incest Incest er når nære familiemedlemmer har seksuell omgang. Med nær familie menes barn, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søsken. Incest er ikke lov i Norge og blir straffet med fengsel. Det er fle e organisasjoner i Norge som hjelper mennesker som har det vanskelig fordi de blir truet med å bli drept, eller fordi de er utsatt for incest. Hvis det er ugreit å snakke med foreldrene, er lærer, helsesøster, lege eller politi noen man kan henvende seg til.

Omskjæring Å omskjære gutter betyr å skjære bort den ytterste huden på guttens kjønnsorgan. Jødiske og muslimske gutter blir vanligvis omskåret. Omskjæring av gutter er også vanlig av hygieniske grunner, for eksempel i USA. Omskjæring av gutter blir gjort i Norge. Å omskjære jenter betyr å skjære bort eller sy sammen deler av jentas kjønnsorganer. Å omskjære jenter har ikke med religion, men med kultur å gjøre. Det er skadelig for jenter å bli omskåret. I 2016 ble ca. 3 millioner jenter i verden omskåret. I Norge er omskjæring av jenter ikke lov. Det er heller ikke lov å ta jenta til et annet land og omskjære henne der. De som har ansvar for at en jente blir omskåret, blir straffet med fengsel. Mange organisasjoner arbeider for å få slutt på omskjæring av jenter.

En person som vil snakke med noen om tvangsekte­skap, kjønnslemlestelse eller æres­ relatert vold, kan ringe telefon nummer 815 55 201.

Den som trenger hjelp: Alarmtelefonen 116 111 – gratis og åpen for alle barn og ungdom­ mer som vil snakke med noen. Politiet 02800 – gir hjelp til den som har blitt voldtatt. Helsesøster på skolen – gir hjelp til alle elever. Ung.no – nettsted hvor man kan spørre om alt man lurer på. Slettmeg.no – gir hjelp når noen har lagt ut bilder eller tekst om deg som du ikke ønsker.

Hva mener religioner og livssyn? Kjærlighet handler om våre innerste og dypeste følelser. Kyss, kjær­tegn og sex er noe av det fi este som kan skje mellom to som elsker hver­ andre. Mange som hører til de store religionene, mener at kjærester skal vente med å ligge sammen til de har giftet seg. De mener at det er når kjærester er gift, t de kan kjenne seg trygge på hver­andre slik at de kan ha et godt seksual­liv. Mange mener at et par må velge selv når de vil begynne et seksualt samliv. De fle te mener likevel at det er viktig for unge å tenke seg godt om før de ligger sammen. Det må være slik at begge kjenner at det er riktig for dem. Også noen av dem som tilhører en religion, kan mene at det viktigste er å gjøre det som kjennes riktig for begge to, selv om det er før de har giftet seg. Alle religioner og livssyn mener at det er galt å tvinge noen til å gifte seg. Det samme gjelder incest og æresdrap. I noen tradisjoner og kulturer skjer dette likevel. I Norge og i andre land er det mange som arbeider for at tvangsekteskap, incest og æresdrap ikke skal skje.

? Hva mener du om å ha sex før ekteskapet?

FILOSOFI OG ETIKK 49

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 49

14.07.17 10.53


I Norge kan også homofile par adoptere barn, men enkelte land aksepterer ikke at norske homofile par adopterer barn fra deres land. Hva mener du om dette?

Heterofil, homofil og bifil

En lesbisk person er en kvinne som er homofil. En transperson er en person som opplever seg som verken kvinne eller mann, eller som begge deler – altså noen ganger mann og andre ganger kvinne. Noen transpersoner oppfatter seg som et tredje kjønn.

De fle te ungdommer blir kjæreste med en av et annet kjønn. Det vil si at en jente og en gutt blir kjærester. Det kalles å være heterofil. Noen forelsker seg i en av det samme kjønnet. Da blir en gutt kjæreste med en gutt, eller en jente blir kjæreste med en jente. Når en jente blir kjæreste med en jente, kalles det å være lesbisk. Både gutter og jenter som er kjæreste med en av samme kjønn, kalles homofile. Noen mennesker kan bli kjæreste både med gutter og jenter. Det er å være bifil. De mener at det er personen, ikke kjønnet, som er viktig. I Norge er det lov å være homofil og gifte seg med en av det samme kjønnet. I noen land er dette forbudt. I 79 land i verden er det ulovlig å være homofil. Noen land har dødsstraff or dette. I Norge er det en lov som sier at det er forbudt å diskriminere lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Alle skal behandles likt.

50 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 50

14.07.17 10.54


Samlivsformer Samlivsformer betyr måter å ordne seg på når kjærester bor sammen. De fle te kjærester velger å gifte seg når de har bestemt seg for å leve sammen, men mange bor sammen noen år før de gifter seg. Kjærester som bor sammen, kalles samboere. I dag er en fi edel av alle par i Norge samboere. Samboere har ikke de samme rettighetene som de som er gift. Derfor er det klokt for samboere å lage avtaler som er gode for dem selv og for de barna de får. Mange mennesker lever alene. Det kan være fordi de synes det er best, eller fordi de ikke fin er noen kjæreste de har lyst til å leve sammen med. Mange lever alene fordi et forhold har gått i stykker. I Norge er det mange familier som består av én voksen og ett eller fle e barn.

En rettighet er noe vi ha krav på fordi en lov sier at det skal være slik.

? Hvorfor tror du mange par venter med å gifte seg til etter at de har vært samboere en stund?

FILOSOFI OG ETIKK 51

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 51

14.07.17 10.54


Når par flytter fra hverandre Noen ganger blir det så vanskelig mellom de to som er gift ller som bor sammen, at de velger å flytte fra hverandre. Har de som går fra hverandre, barn sammen, er det spesielt vanskelig for barna. Det er alltid de to voksne som har ansvaret når de flytter fra hverandre, barn har aldri noe ansvar for dette. Hvis de som går fra hverandre, har barn under 16 år, må de ha møter med en megler. Megleren snakker sammen med begge parter for å fin e ut hvordan barna skal ha det. Et ektepar som ønsker å flytte fra hverandre, er først separert i ett år før de får skilsmisse.

? Hva mener du foreldrene bør gjøre for barna når de voksne flytter fra hverandre?

OPPGAVER 1 Hva er forelskelse? 2 Hva er kjærlighet? 3 Hvordan kan kjærester respektere hverandre? 4 Hvordan kan kjærester holde kjærligheten levende og varm? 5 Hvorfor er grenser viktig i alle forhold mellom mennesker? 6 Hva sier ekteskapsloven? 7 Forklar ordene voldtekt, tvangsekteskap, æresdrap og incest. 8 Hvorfor er omskjæring av jenter forbudt? 9 Hvorfor er det ikke lov å diskriminere?

52 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 52

14.07.17 10.54


LIVET OG DØDEN HER SKAL DU LÆRE OM ·· livet og om døden

Kort om livet og døden ·· Mennesker er spesielle i forhold til alt annet som lever, fordi vi kan snakke, tenke, lese og skrive. ·· Mange har forsøkt å finne ut hva meningen med livet er. ·· Det gode liv er når vi trives, har det bra og er lykkelige. ·· De fleste mennesker mener at familie og venner er det viktigste for å få et godt liv. ·· Alle kan arbeide med seg selv for å ta gode valg og gjøre det beste ut av livet. ·· Å fjerne eller ta bort et foster fra moren kalles abort. ·· I Norge er det lov å ta abort fram til en kvinne har vært gravid i 12 uker. ·· I vår tid er det mange nye medisiner og nye måter å hjelpe og behandle syke mennesker på. ·· Noen ganger finnes det ingen medisiner eller behandling for en sykdom. ·· Noen mener at de selv har rett til å bestemme når de skal dø. ·· Døden er slutten på livet slik vi kjenner det. Men er døden slutten på alt?

Hvorfor er mennesket til? Mennesker er spesielle i forhold til alt annet som lever på jorda. Vi kan snakke, tenke, lese, skrive og lære. Vi kan bruke ordene til å snakke pent om hverandre, men også til å si vonde ting. Vi kan tenke gjennom det vi sier og gjør, lære av det og gjøre ting på en annen måte. Vi kan skrive både på nett, i bøker og i aviser – og spre det over hele verden. Vi kan ta utdanning, arbeide og planlegge hva vi vil videre. Religioner og livssyn har noen svar på hvorfor mennesket er til. Jøder, kristne og muslimer tror at Gud har skapt verden, menneskene og universet. Buddhister og hinduer har ikke svar på dette, men de har svar på hvordan mennesker kan leve et godt liv. Mennesker som ikke er religiøse, er mest opptatt av livet her og nå, ikke så mye hvorfor vi er her. Vitenskapen prøver å fin e svar på hvordan livet på jorda ble til og har utviklet seg.

Et foster er det som vokser i en mors kropp før barnet blir født. Å være til betyr å eksistere, å leve på jorda. Ordet vitenskap kommer av verbet å vite, som betyr å kjenne til, være sikker på. Vitenskap er arbeid for å vite noe om en sak, få sikker kunnskap om noe.

? Hvorfor tror du mennesket er til?

FILOSOFI OG ETIKK 53

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 53

14.07.17 10.54


Meningen med livet Mange har forsøkt å fin e svar hva som er meningen med at vi lever. De store religionene har svar på dette. De som ikke er religiøse, fin er andre svar på hva som er meningen med livet. Mange mennesker har mye å gjøre hver dag. Voksne skal på jobb, ha tid til å være sammen med familien og til å ta seg av barna. Ungdom har mye å gjøre på skolen med lekser, presentasjoner og prøver. De fle te ønsker å få gode karakterer og komme videre for å ta utdanning og etter hvert få en jobb de kan trives med. De bruker også tid på venner, trening og andre fritidsaktiviteter. Noen mennesker synes at dagene er lange og kjedelige. Er det meningen med livet? I noen deler av verden har folk det på en annen måte. Mange dør fordi de er sultne eller syke og mangler mat og medisiner. Noen dør i krig eller på flukt. Ikke alle kan gå på skole, men må arbeide fra de er små. Barn kan vokse opp uten foreldre fordi de voksne er drept i krig, har dødd av sykdom eller har blitt borte fordi de måtte flykte. Barn kan bli tatt til fange, tvunget til å være soldater eller sexslaver eller til hardt arbeid. Er det meningen med livet?

? Noen sier at hver enkelt av oss må fin e meningen i det livet vi har. Hva tenker du om det?

54 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 54

14.07.17 10.54


Det gode liv Mange mener at det gode liv er når vi trives, har det bra og er lykkelige. Men hva er det egentlig å være lykkelig? Noen elever på en ungdoms­ skole ble spurt om hva som var viktig for å ha et godt liv. Alle mente at familie og venner var det viktigste. Etter dette svarte de: mobiltelefon, mat, internett, penger, frisk luft, red, kjærlighet, Gud, idrett, Facebook, Instagram, musikk og skole. Noen mener at å ha mye penger gir lykke. For mange kan det være sant. Dersom mennesker som tidligere var fattige, får mer penger, blir de lykkeligere enn før. Da har de penger nok til hus, mat, klær, medisiner og utdanning. Dette er viktig for at mennesker har et godt liv. Men når de har fått dette, viser det seg at mennesker ikke blir lykkeligere av å ha enda mer. Penger er ikke det viktigste. Å ha familie og venner, mennesker å være glade i, er viktigst. Noen unge har ønsker og drømmer om å bli kjente og berømte ved for eksempel å synge, spille i film, være modell og vise fram klær og sminke eller spille fotball. De arbeider hardt for å nå drømmene sine. Andre har drømmer om å leve et godt liv med en jobb de trives med, og med familie og venner rundt seg. Uansett hva vi tenker og drømmer om, er det viktigste at vi godtar oss selv slik vi er. Alle er spesielle, viktige og verdifulle på sin egen måte. Det er godt nok. De som er fornøyd med seg selv, opplever også at de har et godt liv. Samtidig vil det være bra å arbeide med seg selv for å utvikle seg videre. Det kan gi livet mening.

Lykkelig er være glad, fornøyd og ha det bra over lang tid.

Verdifull betyr viktig, ha stor verdi.

? Velg ut tre av svarene som elevene ga da de ble spurt om hva som skulle til for å ha et godt liv. Hvorfor velger du slik du gjør? Snakk med andre i klassen om dette. ? Hvilke drømmer har du? Hva har du tenkt å gjøre for å oppfylle drømmene dine? Hva skjer dersom du ikke får oppfylt disse drømmene? ? Hvordan kan vi lære oss å godta og bli fornøyd med oss selv der vi er og slik vi er? ? Mange filosofer sier at mennesket er fritt, og derfor må skape innhold og mening i sitt eget liv. Det nytter ikke å lete etter meningen med livet. Vi må selv bestemme hvordan vi vil leve. Hva mener du?

FILOSOFI OG ETIKK 55

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 55

14.07.17 10.54


Har mennesker frie valg?

En evne er en egenskap til å greie noe, for eksempel muligheten til å lære noe. Å hindre er å være i veien for, å stenge for noe.

Vi mennesker kan gjøre gode og dårlige valg. Alle opplever at det er bra for oss å ta gode valg. Å ta dårlige valg kan gjøre livet vanskelig. Følger vi ikke lovene i landet, kan vi bli straffet for det. Følger vi ikke reglene på skolen eller hjemme, kan det bli problemer. Når du er sammen med venner, kan de ha andre regler enn de du vil følge. Er det du selv eller de andre som bestemmer da? Den franske filosofen Jean-Paul Sartre (1905–1980) mente at vi mennesker er frie. Vi kan selv velge hvilke valg vi vil ta. Han mente at mennesket er det de velger å bli. Hva vi har gjort og de evnene vi har, sier noe om hvem vi er. Men vi kan likevel gjøre de valgene vi ønsker. Ingen ting skal hindre oss. Hvis vi lar oss hindre, er det også et valg. Vi har muligheter til å bli den vi velger å være, sier Sartre. Vi er frie mennesker og kan ta ansvar for valgene våre og livet vårt. Andre filosofer mener at vi mennesker ikke har en fri vilje. De mener at alt vi er og gjør, er bestemt av noe annet. Det er alltid en grunn eller en årsak til at vi gjør som vi gjør. Disse grunnene eller årsakene blir bestemmende for at vi er slik vi er. De fle te mener at vi mennesker kan ta frie valg. Men det er også noe vi ikke bestemmer over selv, som gjør noe med hvordan og hva vi velger. Vi kan for eksempel ikke gjøre noe med hvor vi er født, og hva vi har arvet fra foreldrene våre. Den som er født i et fattig land, kan kanskje ikke gå på skole og få en utdanning. Den som har et handicap, en alvorlig sykdom, må ta hensyn til dette.

56 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 56

14.07.17 10.54


Om vi gjør gode eller dårlige valg, er alltid vårt eget ansvar. Det viktigste er at vi velger å gjøre så godt vi kan der vi er og slik vi er. Alle kan arbeide med seg selv for å ta gode valg og gjøre det beste ut av livet sitt.

? Mener du vi bestemmer valgene våre selv, eller er det noe annet eller noen andre som er med på å bestemme? Hva eller hvem bestemmer valgene du gjør?

Abort Vi bestemmer ikke selv om, når eller hvor livet vårt begynner. Det bestemmer foreldrene våre. Ikke alle kvinner kan få barn. Noen ganger kan en kvinne bli gravid, men kroppen klarer ikke å bære barnet fram til det blir født. Noen ganger velger en gravid kvinne å avslutte svangerskapet med hjelp av en lege. I Norge er det en lov som sier at en kvinne selv kan bestemme om hun vil ta abort fram til hun er gravid i 12. uke. I 2015 var det 14 000 aborter i Norge. Når en kvinne er over 16 år, har leger som utfører aborten, taushetsplikt. Det betyr at legen ikke har lov til å si noe om dette til noen. Å ta abort er et vanskelig valg. Det er viktig å snakke med noen om dette, både med kjæreste, venner, helsesøster eller lege. Innenfor religioner og livssyn er det forskjellige syn på om abort er riktig eller galt. Medlemmer av de fle te religionene mener det er galt å ta abort. I noen tilfeller er alle enige om at det er rett å ta abort, for eksempel dersom mor kan dø hvis hun føder barnet. Det er også enighet om at det er rett å ta abort hvis en kvinne har blitt gravid etter voldtekt eller incest.

En helsesøster er en sykepleier som arbeider på skolen.

FILOSOFI OG ETIKK 57

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 57

14.07.17 10.54


I dag er det mulig å få undersøkt et foster for å se om det er friskt. Dersom det har en alvorlig sykdom, kan kvinnen ta abort. Noen mener det er et riktig valg. Andre mener det er galt fordi et liv har like stor verdi enten det er sykt eller friskt.

? Hvorfor tror du noen kvinner velger å ta abort?

Medisiner og behandling Mennesker i alle aldre kan bli syke. I vår tid er det mange nye medisiner og nye måter å hjelpe og behandle syke mennesker på. Det gjør at sykdom som folk døde av tidligere, nå kan behandles slik at de syke blir friske. Det betyr at mange lever lenger og får et friskere og bedre liv. Likevel kan det være forskjellige spørsmål når det gjelder medisiner og behandling. Hvor lenge skal mennesker som er alvorlig syke, få medisiner og behandling? Hvor lenge er det riktig å gi folk medisiner dersom de aldri mer kan få et godt liv? Skal mennesker som uansett kommer til å dø, få medisiner som koster svært mange penger?

? Hva ville du tenke dersom du var lege og måtte bestemme at en som var alvorlig syk, ikke kunne få mer medisiner og behandling? Hva ville du tenke dersom det var en i din familie som var så syk?

Når ingen kan hjelpe En leges arbeid er å hjelpe dem som er syke, gi dem medisiner og behandle dem slik at de blir friske. Noen ganger velger legen å ikke behandle en som er alvorlig syk. Det kan være fordi legen vet at medisiner og behandling ikke kan hjelpe den syke. Det kan for eksempel være at et menneske har vært i en stor ulykke og er så skadet at legen vet at dette mennesket aldri kan komme tilbake til livet. Noen ganger fin es det ingen medisiner eller behandling for en sykdom. Legene vet at de medisinene de har, ikke kan hjelpe den syke til å bli frisk. Medisiner og behandling kan gjøre at den syke blir sykere og får det enda vanskeligere. Kan legene være helt sikre på at det er slik? Hva om de prøver? Hva tenker pasienten selv om dette? Hva tenker familien? Enkelte ganger må noen ta veldig vanskelige valg. Det er når syk­ dommen vil utvikle seg til å bli stadig verre for pasienten. Det er vondt både for legene, den syke og for familien å forstå at videre behandling stoppes.

? Når mener du det kan være best for et menneske at det får dø uten mer behandling?

58 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 58

14.07.17 10.54


Rett til å dø? Noen mener at de selv har rett til å bestemme når de skal dø. Det kan være at de vet de er så syke at ingen medisin eller behandling noen gang kan få dem friske. De kjenner at livet deres er blitt så vanskelig at de ønsker å dø. Har et menneske rett til å bestemme selv når det skal dø? Hvis en pasient ikke klarer å hjelpe seg selv til å dø, skal da noen hjelpe ham eller henne med det? Skal en lege hjelpe et menneske til å dø, eller skal familie eller venner hjelpe til med det? I Norge har ikke leger lov til å hjelpe noen å dø. Men leger kan slutte å gi medisiner og behandling dersom den syke er så syk at det ikke er mulig å leve lenger. Ingen andre, verken i familien eller blant vennene, har rett til å hjelpe noen til å dø.

Hva skjer etter døden? Døden er slutten på livet slik vi kjenner det. Men er døden slutten på alt? Religioner og livssyn har ulike syn på det. Noen tenker at døden er begynnelsen på et evig liv som er annerledes enn det livet vi mennesker har levd på jorda. I noen religioner mener man at livet etter døden er sammen med Gud. Buddhister og hinduer tror at mennesker blir født om igjen til nye liv på jorda. De som ikke er religiøse, tenker at døden er slutten på et menneskes liv.

? Hva tenker du om hva som skjer etter døden?

FILOSOFI OG ETIKK 59

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 59

14.07.17 10.54


Nordmenn er lykkeligst Den FN-støttede rapporten World Happiness Report rangerer 155 land målt etter undersøkelser som viser hvor lykkelige folk er. Faktorene som gjelder i utregningen er omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Topp 10

Bunn 10

LYKKE-SCORE

1 Norge 2 Danmark 3 Island 4 Sveits 5 Finland 6 Nederland 7 Canada 8 New Zealand 9 Sverige 10 Australia

7,537 7,522 7,504 7,494 7,469 7,377 7,316 7,314 7,284 7,284

Norge er kåret til verdens lykkeligste land

146 147 148 149 150 151 152 153 154 155

LYKKE-SCORE

Jemen Sør-Sudan Liberia Guinea Togo Rwanda Syria Tanzania Burundi SAR

3,593 3,591 3,533 3,507 3,495 3,471 3,462 3,349 2,905 2,693

49. Russland 14. USA 7. Canada (Plass på lista)

79. Kina

22. Brasil

LYKKE-SCORE

Resultater av en undersøkelse som ble gjort i 2017.

Mindre lykkelige

UKJENT 0,0 - 4,0 4,0 - 5,5

5,5 - 7,0

7,0 -

Mer lykkelige

Den sentralafrikanske republikk er verdens minst lykkelige land

KILDE: World Happiness Report

OPPGAVER 1 Hva mener du skal til for at mennesker skal være lykkelige? 2 Hvordan kan mennesker gjøre gode valg? 3 Hva skjer når vi gjør dårlige valg? 4 Hva mener du om abort? 5 Noen mennesker mener at de har rett til å bestemme selv om og når de skal dø. Hva mener du om det?

60 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 60

14.07.17 10.54


DEMOKRATI OG FREDSARBEID HER SKAL DU LÆRE OM ·· hva demokrati er ·· arbeid for fred

Kort om demokrati og fredsarbeid ·· Norge er et demokrati. ·· Demokrati betyr folkestyre, det vil si at de som bor i landet, er med på å bestemme. ·· Kvinner og menn over 18 år har rett til å stemme ved valg. ·· Stortinget lager og vedtar lover. ·· Regjeringen styrer landet slik som Stortinget bestemmer. ·· Domstolene dømmer folk som har gjort noe galt, etter lovene som gjelder. ·· Norge har en konge, og landet er et monarki. ·· På skolen kan elever være med og bestemme. Det heter elevdemokrati. ·· I Norge er det ytringsfrihet: folk har lov til å si og mene hva de vil, men alle må følge lovene. ·· Det er ikke lov å si eller skrive noe hatefullt, noe som skader eller krenker andre personer. ·· Verden er blitt et bedre sted å leve i. Det er færre fattige, færre dør av sykdom, og flere går på skole. ·· Presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, fikk Nobels fredspris i 2016. ·· Santos mener at det er mulig å skape fred når mennesker hører på hverandre, viser respekt og prøver igjen og igjen å finne løsninger. Dette kalles dialog. ·· Det er mange mennesker og organisasjoner som arbeider for fred i verden.

Å krenke betyr å gjøre noe som bryter eller ikke respekterer en annen persons grenser.

Demokrati Norge er et demokrati. Ordet demokrati betyr folkestyre. Det vil si at folk som bor i Norge, er med på å bestemme hvordan det skal være å leve i landet. Vi har politiske partier med hvert sitt program der det står hva partiet mener det er viktig å arbeide for. Kvinner og menn over 18 år har rett til å stemme på det partiet de mener har det beste programmet. Da velger vi politikere til å styre for oss. Representanter fra ulike partier blir valgt inn på Stortinget. Der lager og vedtar politikerne hvilke lover vi skal ha i landet. Regjeringen styrer landet etter lover som Stortinget har bestemt.

Et demokrati er et land som har folkestyre, et land der flertallet bestemmer. En representant er en person som blir valgt til å representere en gruppe personer.

FILOSOFI OG ETIKK 61

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 61

14.07.17 10.54


Fil_08_02

Høyesterett er den øverste dom­ stolen. Her fra en rettssak som er oppe i høyesterett. Det er tre nivåer i det norske rettssystemet: tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Et monarki betyr at en konge eller en dronning er den øverste representanten i landet.

Regjeringen ledes av statsministeren. Domstolene er også veldig viktig i et demokrati. Domstolene dømmer i rettssaker etter de lovene som gjelder. Norge er et monarki, og kongen heter Harald. Kongens eldste sønn, Haakon Magnus, blir konge etter kong Harald. I neste generasjon er det datteren til Haakon Magnus, Ingrid Alexandra, som blir dronning når han dør. Fra og med henne er loven forandret slik at det er eldste barn, uansett kjønn, som blir konge eller dronning.

Hver fredag er det statsråd på Slottet. Da kommer hele regjeringen på besøk og forteller om det som har skjedd den siste uken.

62 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 62

14.07.17 10.54


Landet er delt inn i områder som kalles kommuner og fylker. Disse har også demokrati. Kommuner og fylkeskommuner bestemmer noe selv og må følge de lovene Stortinget har gitt. Kommunene og fylkene bestemmer for eksempel hvor mye penger de skal bruke på skoler. I et demokrati gjelder også FNs menneskerettigheter.

? Hva er positivt ved å ha demokrati i et land? ? Hvorfor tror du menneskerettigheter er så viktige i demokratiske land?

Stortinget ligger i sentrum av Oslo, ikke langt fra regjerings­bygget, Slottet og Høyesterett.

Ungdom og demokrati På skolen kan elever være med og si sin mening om noen saker. Hver klasse har en elev som er valgt av klassen, en tillitselev. Disse elevene har møter der de kan være med og bestemme saker for skolen, for eksempel om hvor elevene kan være i friminuttene. Men det er Stortinget som bestemmer hvilke fag skolen skal ha, og hva vi skal lære i fagene. Alle mennesker i landet har rett til å gå sammen i organisasjoner som arbeider for noe de mener er viktig. Det kan for eksempel være Natur og Ungdom som arbeider for å ta vare på miljøet. I noen kommuner er det et ungdomsråd. Det betyr at ungdommene i en kommune kan si sine meninger der. Politikere i kommunen hører på hva ungdommene mener, og kan vedta ting ut fra dette.

? Hva mener du at elever på en skole skal bestemme?

FILOSOFI OG ETIKK 63

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 63

14.07.17 10.54


I 2017 heter statsministeren i Norge Erna Solberg. Her blir hun intervjuet av journalister.

Pressefrihet I Norge har folk frihet til å mene det de vil, men alle må følge lovene i landet. Alle kan skrive meningene sine i aviser, si dem på TV, i radio og i ulike medier. Dette kaller vi ytringsfrihet. Aviser og andre medier blir kalt presse og har det vi kaller pressefrihet. Det betyr at pressen kan skrive og mene noe om alt den mener er viktig å skrive om. Uten at andre kontrollerer pressen, kan den gi informasjon og kritisere. Det at pressen også kan kritisere offentlige myndigheter, er veldig viktig i et demokrati. Pressen blir kalt den fjerde statsmakt fordi den har stor makt i sam­funnet. De andre statsmaktene er Stortinget, Regjeringen og Domstolene. Pressen kan for eksempel skrive om noe som er galt. Slik får folk vite om det, og det kan rettes opp. Det er regler for hvordan pressen skal bruke den makten de har. Pressen må unngå å skrive noe som krenker eller diskriminerer enkeltpersoner. Pressen har heller ikke lov til å opplyse om noe som er hemmelig av hensyn til landets sikkerhet.

? Hva mener du aviser ikke bør skrive om og ta bilder av? ? Hvorfor er pressefrihet så viktig i et demokrati?

64 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 64

14.07.17 10.54


«Mer åpenhet. Mer demokrati.» 22. juli 2011 opplevde Norge den største terrorhandlingen i fredstid i landets historie. 77 mennesker ble drept i Oslo og på Utøya. Etter at den unge terroristen hadde sprengt en bombe ved regjeringsbygget, kjørte han til Utøya. Der var 564 unge mennesker samlet på en politisk sommerleir. Terroristen skjøt og drepte 69. Folk gikk i tog for å protestere mot det som hadde skjedd. Mange la ned blomster der noen var drept eller ved kirkene. Stats­ministeren i 2011 het Jens Stoltenberg. Han holdt en tale og sa at ondskap kan drepe et menneske, men aldri seire over et helt folk. «Mer åpenhet. Mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge», sa statsministeren. Til de unge sa Stoltenberg: «Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden. Deres drømmer ble brutalt knust. Dine drømmer kan bli virkelighet. Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell. Gjør det. Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati. Aldri mer 22. juli.»

? Hva mener du om det statsminister Stoltenberg sa etter 22. juli 2011? ? Den unge terroristen var etnisk norsk, og han vokste opp i Oslo. Hvordan kunne denne unge mannen utvikle et så voldsomt raseri mot sitt eget samfunn at han ble en av vår tids verste terrorister?

Jens Stoltenberg.

Verden blir et bedre sted Det er mye positivt som skjer i verden. Verden blir et bedre sted å leve. Å gå på skole for å lære å lese og skrive er en vei ut av fattig­ dommen. Flere barn går på skole nå enn tidligere. Det er også fle e jenter som går på skole og får utdanning. Likevel mener UNICEF, en organisasjon i FN, at det vil det gå 200 år før alle barn i verden går på skole. I 1990 var det 12,7 millioner barn under fem år som døde. I 2015 var det 6 millioner. Mange mennesker lever lenger enn de gjorde før. Færre dør av sykdom. Det er færre barn som blir giftet bort. I Norge og i mange andre land er dette ikke lov. I Tanzania er det for eksempel 30 års fengsel dersom en mann gifter seg med en jente under 18 år.

FILOSOFI OG ETIKK 65

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 65

14.07.17 10.54


Fra en skole i Siem Reap i Kambodsja. Skolen er gratis for barn fra familier som ikke har råd til å sende barna på skole.

Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon som hjelper mennesker som er på flukt.

I 2015 vedtok FN nye bærekrafts ål for å gjøre verden bedre. FNs generalsekretær i 2015, Ban Ki-Moon, sa: «Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene.»

? Hvorfor er det så viktig for alle barn å gå på skole? Hvorfor er skolegang så viktig for å utvikle demokrati i et samfunn?

Krig og konflikter Selv om verden blir et bedre sted å leve i, er det krig og konfl kter mange steder. I 2015 var det 42 konfl kter i verden der folk brukte våpen mot hverandre. Jan Egeland som er leder av Flyktninghjelpen, sier dette om situasjonen: «I 2016 var det mange flyktninger i Europa. Så mange har det ikke vært siden andre verdenskrig. Samtidig har landene i Europa aldri tidligere hatt større muligheter til å hjelpe flyktninger enn nå. Det er fordi landene i Europa er blitt rikere og tryggere.» I tillegg til kriger er mange redde for terroraksjoner. IS, en organisasjon som har gått ut fra islamistiske grupper, har tatt på seg skylden for fle e terroraksjoner.

En liten syrisk flyktning har kommet til Hellas og har fått en kasse med mat av Røde Kors.

? Det sies at krig bare skaper tapere. Hva mener du om det?

En liten syrisk flyktning har kommet til Hellas og har fått en kasse med mat av Røde Kors.

66 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 66

14.07.17 10.54


Det umulige er mulig Juan Manuel Santos ble president i Colombia i 2010. I Colombia hadde det vært krig mellom ulike grupper i landet i 50 år. Mange mennesker som bor i landet, kan ikke huske noe annet enn at det har vært krig. Det var mye sorg, mye hat, mange døde, mange mistet sine kjære, og utviklingen i landet stoppet opp. Folk ønsket fred. Flere forsøkte å snakke med gruppene som kriget mot hverandre. I 2015 skrev de til slutt under på en fredsavtale. President Santos arbeidet for dette. Flere andre var også med i arbeidet for fred, blant annet noen fra Norge. I 2016 fikk president Santos Nobels fredspris. I takketalen da han tok imot prisen, sa han blant annet: «En seier med våpen er et nederlag. Det fin es andre muligheter. De som kriger mot hverandre, er mennesker som kan snakke sammen. Når vi viser hverandre respekt og ikke gir opp, prøver igjen og igjen, er fred mulig. Hvor mange må dø i krig for at vi skal forstå at det er for mange som har dødd?» Santos sa også at det er tankene våre som skaper ordene våre, som skaper handlingene våre: «Vi må forandre oss innenfra. Vi må høre på hverandre, vise respekt, kunne tilgi og arbeide for forsoning. Det er fredsarbeid. Vi er alle mennesker. Hjemstedet vårt er verden. Vi er ett folk og en eneste rase med forskjellige farger, forskjellige religioner og forskjellige legninger. Vårt hjemsted er Verden, og vår rase er Menneskeheten», sa Santos.

Nobels fredspris blir gitt til en eller flere personer som har vært med på å skape fred. Et nederlag er det å tape, det å bli slått. En forsoning er godt forhold, fred.

Juan Manuel Santos hilser på representanter for FARC. FARC er en revolusjonær geriljagruppe som er aktiv i konflikten i Colombia.

FILOSOFI OG ETIKK 67

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 67

14.07.17 10.54


«Fred er en umulig drøm. Men det umulige er mulig. Når det ble fred i Colombia, er det blitt fred på den vestlige halvkulen av verden. Hvorfor kan det ikke bli fred i hele verden?» Videre sa presidenten at det er vanskeligere å skape fred enn å føre krig. Han sluttet talen sin slik: «Fredens sol skinner endelig over Colombias himmel. Måtte dens lys skinne over hele verden!»

? Hva tenker du om det Santos sa?

Arbeid for fred Det er mange mennesker og organisasjoner som arbeider for fred i verden. FN er en av disse organisasjonene. I Norge er 28 ulike organisasjoner med i det som heter Norges Fredsråd. Norges Fredsråd organisasjonen arbeider for en rettferdig verden der ingen skal bruke våpen ved uenigheter og konfl kter. Alle som arbeider med fred, sier at dialog er nøkkelen til fred. Dialog er å snakke sammen, høre på hverandre, vise respekt for hverandre og fin e løsninger. Krig skaper bare tapere. Det er ord som kan skape vinnere. Dialog er et krevende arbeid, det tar tid, men det er det eneste som nytter over lang tid. Dette gjelder også for uenigheter mellom land, grupper og enkeltmennesker.

Den jødiske rabbineren Michael Melchior intervjues etter et møte med forskjellige religiøse ledere i Midtøsten. Han bruker livet sitt til å arbeide for fred. Han sier: «Det blir ikke politisk fred uten religiøs fred.» Hva mener du?

68 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 68

14.07.17 10.54


Religionsdialog er en del av arbeidet for fred. I alle religioner er fred en viktig verdi. Mennesker som tenker og tror forskjellig, må lytte til hverandre, prøve å forstå hverandre og vise respekt for ulikheter. Kunnskap og samarbeid er med på å skape fred og unngå uenigheter og konfl kter. Slik kan vi skape et bedre samfunn og en bedre verden der forskjellighet er akseptert.

Fra et dialogmøte i en moské i Oslo. Representanter fra flere religioner, livssyn og kristne kirkesamfunn er til stede.

? Hva mener du om at dialog skaper vinnere? ? På hvilken måte kan du bidra til fred? OPPGAVER 1 2 3 4

Hva er demokrati? Hva er elevdemokrati? Hva er Norges Fredsråd? Hva tenker du om at det er tankene våre som skaper ordene våre, som igjen skaper handlingene våre? 5 Hvordan kan det å snakke sammen, prøve å forstå og respektere hverandre være med på å løse opp uenigheter og konflikter i hverdagen? 6 Hvilken betydning kan kunnskap om religioner og livssyn ha for fred i et samfunn?

FILOSOFI OG ETIKK 69

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 69

14.07.17 10.54


RELIGIONS- OG LIVSSYNSKRITIKK HER SKAL DU LÆRE OM ·· kritikk av religioner og livssyn ·· hvorfor kritikk er viktig

Kort om religions- og livssynskritikk

Grunnlagt kommer fra ordet grunnlegge og betyr å starte eller begynne. Å undertrykke betyr å se ned på og behandle dårlig. Holde nede, hemme eller terrorisere: undertrykkelse. Terror er bruk av vold for å nå bestemte mål. Å forfølge betyr å følge etter, fange og plage: en forfølgelse.

·· Kritikk er å tenke nøye gjennom ulike sider ved en sak, lage din egen mening om saken og fortelle om meningen din. ·· Kritikk kan komme fra dem som hører til i en religion eller i et livssyn, og den kan komme fra andre. ·· Det er menn som har startet eller grunnlagt flere av de store religionene. ·· Religioner er blitt kritisert for å ha vært med på å undertrykke kvinner. ·· Mennesker kalles ekstreme eller fanatikere når de mener at deres tanker og tro er de eneste riktige for alle. ·· Mennesker som er fanatiske og ekstreme, og som skader eller dreper andre med vilje, kalles ekstremister og terrorister. ·· Når terrorister skader eller dreper andre, kalles det terrorhandlinger. ·· Organisasjonen IS bruker terror for å opprette det IS kaller en islamistisk stat. ·· Human-Etisk Forbund kritiserer religioner fordi mange religioner undertrykker mennesker. ·· De fleste mennesker både innenfor og utenfor religioner og livssyn mener at vold, forfølgelse og undertrykkelse er galt.

Hva er kritikk av religioner og livssyn? Å være kritisk er ikke det samme som å være negativ eller vanskelig. Å være kritisk kan være å tenke nøye over en sak for å forstå den, og mene noe om den. Kritikk av religioner og livssyn kan være å stille kritiske spørsmål til deler av en religion eller et livssyn, for eksempel til synet på homofili. Kritikken kan både komme fra noen som selv hører til i en religion eller i et livssyn, eller kritikken kan komme fra noen utenfor. Mange har kritisert IS fordi de har skadet og drept andre mennesker. Denne kritikken har for eksempel kommet både fra andre muslimer og fra mennesker som ikke hører til islam.

? Hva mener du det er å tenke kritisk?

70 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 70

14.07.17 10.54


Den sjia-muslimske lederen Nimar al-Nimer ble henrettet sammen med 46 andre sjiamuslimer i Saudi Arabia i 2016. Muslimer flere steder i verden demonstrerte mot henrettelsen.

Religion og vitenskap Vitenskap er å arbeide for å ta vare på kunnskap og å fin e ny kunnskap. De som arbeider med vitenskap, kalles forskere. De undersøker om det vi har trodd og ment tidligere, også er sant nå, eller de prøver å fin e og forstå nye sannheter ved livet og verden. Vitenskapen er alltid åpen for at den både kan ta feil og ha rett. Vitenskapen er med på å bestemme hva vi tenker om verden. Tidligere trodde for eksempel folk at jorda sto stille, og at sola og månen gikk rundt jorda. I dag har vitenskapen gitt oss ny kunnskap slik at vi vet at dette er annerledes. Vitenskapen har ikke gjort det slik at religionene er blitt borte. De fle te mennesker i verden kaller seg religiøse. Ingen kan vite helt sikkert om det fin es en eller fle e guder. Det handler om tro. Det er mange sider ved troen, religionen og verden som vitenskapen arbeider videre med for å fin e ut hva vi kan vite om dette. ? Vitenskapen kan gi oss svar på mye, for eksempel hvordan kroppen vår er satt sammen, og hvilken medisin vi skal ha når vi er syke. Men vitenskapen kan ikke gi oss svar på hva som skjer etter døden, eller hva som er meningen med livet. Hva tenker du om dette?

Ordet vitenskap kommer fra ordet å vite som betyr å kjenne til, være sikker på eller ha kunnskap om. Kunnskap betyr å vite om, kjenne til eller lære om noe. En forsker er en person som driver med vitenskapelig arbeid.

FILOSOFI OG ETIKK 71

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 71

14.07.17 10.54


Hvordan ble verden til? De fle te forskere mener at jorda ble til ved en svært kraftig eksplosjon for rundt 14 milliarder år siden. Dette kalles The Big Bang. Etter det ble universet til med stjerner og planeter, og livet på jorda utviklet seg. I Europa i middelalderen var det kirken som bestemte hva folk skulle mene om hvordan jorda ble til. Da forsto folk det slik at Gud skapte verden, lyset, plantene, fiskene, dyrene og menneskene på seks dager. I dag er de fle te kristne enige med vitenskapen om hvordan jorda ble til. Også andre religioner har fortellinger om hvordan verden ble skapt. Skapelsesfortellingen i Koranen er mer lik «The Big Bang» eller eksplosjonsteorien. Der står det at hele universet var en masse som så ble brutt opp og delt. De fle te religiøse mennesker mener at det er mulig å tro på en eller fle e guder og samtidig akseptere vitenskapen.

? Vitenskapen arbeider med å fin e ut hvordan jorda ble til. Hvordan tror du jorda ble til?

Darwins tanker Charles Darwin levde på 1800-tallet i England. Han var vitenskaps­ mann og forsket på hvordan livet har utviklet seg og vokst fram. Darwin mente at nye planter, dyr og mennesker utviklet seg litt tilfeldig. De som tilpasset seg best og var de sterkeste, levde videre. Han mente at menneskene hadde utviklet seg fra apene. Hans tanker om utvikling kalles evolusjonslæren eller utviklingslæren. I dag er mange enige med Darwin om hvordan livet på jorda har vokst fram og utviklet seg gjennom milliarder av år. Noen mener at alt liv er så vanskelig å forstå at det må stå noe bak, en gud eller en kraft.

? Mange mener at bare det som kan undersøkes og bevises, er sant. Dermed kan verken guder, reinkarnasjon, paradis eller nirvana fin es. Hva mener du om dette?

72 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 72

14.07.17 10.54


Noen kritikere På 1800-tallet var det fle e som kritiserte tro og religion. Kritikerne mente at de som var religiøse, var så opptatt av troen at de ikke tenkte fritt selv. En av kritikerne var Karl Marx. Han mente at religion var skadelig og gjorde mennesker sløve og likegyldige. Derfor fortsatte samfunnet å være slik det alltid hadde vært. Han mente at menneskene måtte skape et nytt samfunn der alle skulle arbeide og være likestilte. Da ville alle få det bedre, og religionen hadde ikke lenger noen verdi eller plass i samfunnet.

Å være likegyldig betyr å være uinteressert, ikke tenke selv, ikke bry seg.

? Hva mener du om tankene til Marx?

Mange menn Det er menn som har grunnlagt eller startet fle e av de store religionene. I buddhismen er det Buddha, i kristendommen er det Jesus, og i islam er det Muhammed. I de religiøse bøkene er det fle t fortellinger om menn. Det er få religiøse fortellinger om kvinner og få religiøse ledere som har vært kvinner. Derfor har ulike religioner blitt kritisert for å gi kvinner liten plass. I mange sammenhenger er kvinner blitt sett ned på og blitt undertrykt. Religionen har vært med på å behandle kvinner annerledes og dårligere enn menn.

Alle biskopene samlet foran Nidaros­domen i 2011. Da var det fire kvinnelige biskoper. Den første kvinnelige biskopen fikk Norge i 1993, den første kvinnelige presten i 1961.

FILOSOFI OG ETIKK 73

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 73

14.07.17 10.54


I mange land er det lov å kritisere religion og måten religion blir praktisert på i hverdagen. Noen kritiserer for eksempel det at foreldre i enkelte kulturer eller religioner velger hvem barna deres skal gifte seg med. Andre kritiserer at unge jenter og kvinner må kle seg på en spesiell måte fordi religionen bestemmer det slik. Noen ganger er reglene for oppførsel eller klesdrakt bestemt i kulturen, ikke i religionen. Æresdrap er også kritisert. Æresdrap er når en ung kvinne eller mann blir drept fordi de har valgt en annen kjæreste enn den familien ønsket, eller fordi de på andre måter har krenket familiens ære. Mange mennesker i hele verden har kritisert overgrep som noen gjør fordi de hører til i en religion. IS har tatt mange tusen kvinner til fange. Kvinnene blir behandlet dårlig, de har vært sexslaver, og noen har måttet gifte seg med IS-soldater. Dette er blitt sterkt kritisert. Mange som hører til i en religion, kritiserer at kvinner blir sett ned på, og blir behandlet dårlig. De mener at dette er galt, mens andre mener at det også kan ha med ulike tradisjoner og kultur å gjøre – og at religionen ikke kan kritiseres.

? Lover i Norge sier at kvinner og menn har like stor verdi. De har rett til de samme jobbene, de skal ha samme lønn for samme arbeid, og de kan velge hvem de vil gifte seg med. Kvinner og menn skal bli respektert på samme måte. Hvordan kan det være likestilling i hverdagen, for eksempel i skolen? ? Hvorfor tror du mange reagerte på at en niqabkledd kvinne ble ansatt i Islamsk Råd?

Da Islamsk Råd ansatte Leyla Hasic som administrasjonsmedarbeider i 2017, ble det sterk kritikk fordi hun bruker niqab. Flere store muslimske menigheter ville ikke lenger være medlem av Islamsk Råd, og staten ville trekke den økonomiske støtten til Islamsk Råd. (Kvinnen på bildet er ikke Leyla Hasic.)

74 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 74

14.07.17 10.54


Ekstreme holdninger og handlinger Noen mennesker mener at akkurat slik de tenker og gjør, er det eneste riktige. De mener at slik de tror og praktiserer sin religion, slik bør alle gjøre. De er de eneste som vet best hva som er sant og riktig om hvordan folk bør leve for å få et godt liv for seg selv og for samfunnet. Alle andre tar feil. Ingen andre meninger er riktige. Mennesker som har slike tanker og holdninger, kaller vi ekstreme eller fanatiske. I historien er det mange mennesker som har vært ekstreme og fanatiske. De har ment at deres måte å tenke og leve på er den eneste riktige for alle. Noen har brukt vold for å få makt over andre. Disse menneskene skader og dreper andre med vilje fordi de mener at det er det eneste riktige ut fra deres tanker, holdninger eller religion. Slike mennesker kalles ekstremister og terrorister. Det de gjør, er terrorhandlinger. Slik vold blir ikke godtatt, det fordømmes av land og folk i hele verden. Terrorister viser ikke respekt for andre menneskers verdi, menneske­rettigheter eller lover. Ekstremister kan gjøre terrorhandlinger alene eller sammen med andre. De senere årene har det vært terrorhandlinger rundt omkring i verden, særlig i Irak, Afghanistan, Syria, Pakistan og Nigeria. Men det har det vært terror i mange andre land også. I 2015 ble for eksempel mange mennesker drept i Paris og i 2017 i London. IS har

Buddhistmunken Wirathu i Myanmar er nasjonalist og holder taler hvor han oppfordrer til vold mot muslimer i landet. Mange muslimer i de nordlige områdene i Myanmar blir forfulgt og drept. En holdning er måten en person oppfører seg på, meninger og handlinger. Å fordømme betyr å kritisere veldig sterkt, absolutt ikke akseptere.

FILOSOFI OG ETIKK 75

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 75

14.07.17 10.54


En slave er en person som er helt avhengig av en annen person, som holdes nede, og som ikke bestem­ mer over sitt eget liv.

sagt at de har gjort dette. I 2016 ble mange kristne drept og såret i en eksplosjon i en kirke i Kairo. IS står bak mange terrorhandlinger i verden i dag, men det fin es fanatikere og terrorister i andre religioner også. I Øst-Afrika har Joseph Kony tatt mange hundre barn fra familiene deres. De blir holdt fanget og brukt til barnesoldater og som sexslaver. Kony har brukt vold for å styre landet etter de ti bud i kristendommen. På Sri Lanka er buddhister med på å forfølge kristne, muslimer og hinduer. I Myanmar har buddhister forfulgt og brukt vold mot muslimer. Ikke alle fanatikere er voldelige. De fle te mennesker som mener at deres måte å tro og leve på er den eneste riktige, bruker ikke vold mot andre. I USA er amish-folket et eksempel på dette. Disse menneskene lever på den måten de har gjort i mange år. De har ikke biler, men bruker hest og vogn. De har ikke elektrisitet, men lager mat og vasker tøy slik folk gjorde før. De er ekstreme i den måten de lever på, men de er ikke voldelige eller terrorister. Alle mennesker i verden har sin egen måte å leve på, sine tradisjoner og sin kultur. Vi kan være enige eller uenige i hvordan folk lever, men uansett må vi vise respekt for andres tanker og tro. Ingen har rett til å bruke vold mot andre.

? Hvilke terrorhandlinger vet du om i dag?

En amish-tenåring på familie­ gården i Philadelphia i USA. Voksne kvinner bruker gjerne lange, svarte kjoler og hvite store hodeplagg. Mennene har alltid skjegg, høye hatter og vest.

En kvinne går gjennom boligområdet sitt i Homs i Syria. I Homs har det vært store ødeleggelser, og mange har blitt drept siden krigen i Syria startet i 2011.

76 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 76

14.07.17 10.54


Human-Etisk Forbund Human-Etisk Forbund er en organisasjon i Norge. Medlemmene kalles humanetikere. De mener at livet vårt her og nå er det viktigste. De kritiserer religioner fordi de mener at religion undertrykker mennesket. Mennesker bør kunne velge hvordan de skal leve livet sitt ut fra sine egne meninger og sin fornuft ten å ha noen religiøs tro. Å være fri til å velge religion og livssyn er en rett alle mennesker har. Human-Etisk Forbund arbeider for at alle religioner og livssyn i Norge skal være likestilte. Noen mennesker kritiserer Human-Etisk Forbund for at de mangler noe når de mener at menneskets fornuft og itenskap er det viktigste. Noen mener at Human-Etisk Forbund er for opptatt av å kritisere religioner.

Kritikk innenfra Vielse i Ila kirke i Trondheim. Fra 2017 kunne lesbiske og homofile par gifte seg i Den norske kirke. Noen kristne har kritisert dette og meldt seg ut av Den norske kirke.

I dag er det mange innenfor hver enkelt religion som forstår at religionen deres har vært eller er med på å undertrykke mennesker på grunn av rase, kjønn eller seksuell legning. Religion har også vært brukt som grunn til å starte kriger. Å kjøpe, selge og bruke slaver har vært godtatt innenfor noen religioner. Den norske kirke er den største kirken i Norge. Tidligere kunne ikke kvinner være prester i denne kirken. En som var skilt, kunne ikke gifte seg om igjen i kirken. Dette ble kritisert både utenfra og innenfra kirken. I dag kan skilte gifte seg i kirken, og det er mange kvinner som er prester.

? Hvilke religioner vet du om der kvinner kan være religiøse ledere?

FILOSOFI OG ETIKK 77

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 77

14.07.17 10.54


Reaksjoner på kritikk Respekt er ydmykhet, forståelse eller høflighet.

Mennesker som hører til i en religion, reagerer forskjellig når religionen deres får kritikk. Noen forstår kritikken og vil gjøre forandringer. Hvis den som kritiserer, samtidig viser respekt for religionen, er kritikken lettere å akseptere. Kanskje er kritikk vanskeligere å takle når kritikken kommer fra noen som tilhører samme religion. Men også innenfor en religion kan det være svært forskjellig syn på en del saker. Andre blir sinte og fortvilte når troen deres blir kritisert. Noen bruker vold. De brenner andres flagg, angriper andres hellige hus og forfølger dem som har en annen tro enn den de selv har. I noen land er det forbudt å tilhøre bestemte religioner. Lovene i Norge sier at alle har religionsfrihet. Det betyr at alle som har fylt 16 år, har rett til selv å bestemme hvilken religion eller hvilket livssyn de vil tilhøre, og kunne skifte religion eller livssyn. Alle kan også selv bestemme om de ikke vil tilhøre noen religion eller noe livssyn.

Filosofen Onora O’Neill er en av de viktigste filosofene i vår tid. Hun er spesielt opptatt av vanskelige spørsmål innen moralsk og politisk filosofi. Hun sier at verden blir stadig mer sammensatt og vanskeligere å forstå. Det blir også stadig vanskeligere for folk å ta seg tid til å tenke gjennom og sette seg inn i viktige problemstillinger i samfunnet. Er du enig eller uenig i dette?

78 NORSK START · KRLE

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 78

14.07.17 10.54


Kritikk er viktig Mennesker i og utenfor religioner og livssyn mener at vold, for­ følgelse og å undertrykke andre er galt. Det motsatte av fanatisme og ekstremisme er respekt og toleranse. Toleranse betyr å tåle at andre har sine tanker og sin tro. Dette er viktig i et samfunn som skal være godt å leve i. Å huske at du er én blant mange, kan være en hjelp. Det kan også hjelpe å se seg selv og andre fra utsiden. Mennesker innenfor ulike religioner og livssyn mener at kritikk er viktig fordi det gir muligheter til å gjøre bedre det som kanskje ikke er bra. Alle mennesker har et ansvar for å tenke kritisk, få kunnskap og forstå hverandre. Vi har forskjellige religioner og livssyn, forskjellig syn på viktige saker i livet, men vi skal leve godt og fredelig sammen der vi bor, i landet og i verden.

? Hvorfor er respekt og toleranse viktig? Hvordan kan du bidra til at vi skal leve godt og fredelig sammen?

OPPGAVER 1 Forklar hva disse ordene betyr: kritikk, vitenskap, forsker, undertrykke, ekstremist, fanatiker, terrorhandling, vold, fred, respekt og toleranse. 2 Gi noen eksempler på kritikk av religioner og livssyn. 3 Hvorfor har ingen rett til å bruke vold mot andre? 4 Hvorfor er kritikk av religioner og livssyn viktig? 5 Hvorfor er respekt og toleranse viktig i et samfunn? 6 Hva betyr det å være én blant mange? 7 Hva betyr det å se både andre og seg selv fra utsiden?

FILOSOFI OG ETIKK 79

1b.KRLE_Filosofi del 2_6.korr.indd 79

14.07.17 10.54


2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 80

14.07.17 10.56


LIVSSYNSHUMANISME

LIVSSYNSHUMANISMEN

I VERDEN OG I NORGE HER SKAL DU LÆRE OM ·· livssynshumanismen ·· Human-Etisk Forbund

Kort om livssynshumanismen ·· Et livssyn er en måte å forstå menneskers liv på. ·· Ordet human betyr menneske eller menneskelig. ·· Human-Etisk Forbund er en ikke-religiøs livssynsorganisasjon. ·· De som er medlem i Human-Etisk Forbund, kalles humanetikere. ·· Humanetikere setter mennesket i sentrum. ·· Mennesker har fornuft og kan gjøre livet godt for seg selv og for andre. ·· Humanetikere tror ikke på noen gud. ·· Human-Etisk Forbund arrangerer fire overgangsseremonier: navnefest, konfirmasjon, bryllup, gravferd

Hva er humanisme? Humanisme kommer fra ordet human som betyr menneske eller menneskelig. Alle mennesker har like stor verdi fordi de er mennesker. Mennesket har fornuft, og k n velge å gjøre gode valg for seg selv og for andre. Humanister er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og har omsorg for andre.

LIVSSYNSHUMANISME 81

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 81

14.07.17 10.56


Hva er et livssyn? Et livssyn er en måte å forstå menneskers liv på. Livssyn handler om hva som er godt og vondt, hva som er meningen med livet, og om hva som skjer etter døden. Religiøse mennesker mener noe om livet både her på jorda og etter døden. Mennesker som har et livssyn uten troen på en gud eller guder, er opptatt av livet på jorda. Et slikt livssyn kalles gjerne livssynshumanisme.

Human-Etisk Forbund

Leonardo da Vincis tegning av mennesket ble laget i 1487. Det er et typisk eksempel på kunst i renessansen med mennesket i sentrum. Det var stor tro på menneskets verdi og på menneskets muligheter.

Human-Etisk Forbund er en organisasjon i Norge. Det er en organisasjon for alle som har et livssyn uten troen på en gud eller guder. Medlemmene kalles humanetikere. Human-Etisk Forbund har over 88 000 medlemmer. Det er 130 lokal- og fylkeslag rundt omkring i landet. Forbundet er medlem av Samarbeidsrådet for tro og livssyn sammen med representanter for andre livssyn og religioner. Der diskuterer de viktige spørsmål i det norske samfunnet. Humanetikere mener at dialog er en viktig metode for samarbeid og forståelse. Siden 2006 har Human-Etisk Forbund vært med i nasjonale og lokale religions- og livssynsmøter.

82 NORSK START · KRLE

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 82

14.07.17 10.56


Det viktigste i Human-Etisk Forbund Symbolet for Human-Etisk Forbund er en H som samtidig er en tegning av et menneske. Mennesket er sentralt i livssynet til humanetikerne. Mennesket må selv fin e meningen med livet og være kritiske til alle ideer og meninger. Humanetikerne er opptatt av at det må være trosfrihet for alle, at alle mennesker har rett til å velge sitt eget livssyn. Det enkelte menneskets frihet og fornuft er entralt i det humanistiske livssynet. Mennesket har bestemte rettigheter i livet fordi det er menneske. FNs menneskerettigheter er derfor grunnleggende for alle humanetikere. Humanetikere tror ikke på noen gud, og det er mange spørsmål de ikke vet svarene på. Kunnskap, fornuft og itenskap er det som bestemmer humanetikeres meninger og handlinger.

Et forbund eller en organisasjon er en samling av mennesker som arbeider for en sak.

? Hva tenker du om livssynshumanisme når du ser symbolet for Human-etisk Forbund? ? Hva bestemmer dine meninger og handlinger?

LIVSSYNSHUMANISME 83

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 83

14.07.17 10.56


Ansvar, respekt og toleranse Humanetikere har stor tro på mennesket. Mennesket har fornuft og k n derfor gjøre gode valg for seg selv og andre. Slik kan vi få et godt liv. Humanetikere er opptatt av at alle mennesker har rett til å tro det de selv mener er riktig. Noen tror på én gud, noen tror på fle e guder, og andre tror ikke på noen gud. Alle skal møtes med toleranse. Det betyr å ha respekt for andre menneskers tro og livssyn fordi mennesker er forskjellige. Men toleranse har grenser. Vi skal ikke respektere at mennesker gjør noe som er vondt for dem selv, for andre eller for naturen. Det er menneskets ansvar å si ifra når noe er galt, og å arbeide for at gode valg blir tatt.

? «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Dette står i diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland. Hva betyr denne setningen?

Human-Etisk Forbund i verden

Å være undertrykt betyr at et menneske ikke selv bestemmer over livet sitt, men at andre bestemmer. Å være misbrukt betyr å bli hensyns­ løst behandlet eller bli skadet av andre mennesker.

Human-Etisk Forbund arbeider sammen med andre humanetikere i verden. Verdensorganisasjonen for humanetikere heter International Humanist and Ethical Union (IHEU). Denne organisasjonen har over tre millioner medlemmer i 40 land. IEHU arbeider for at alle mennesker skal ha gode liv. Det skjer når mennesket lever i et demokratisk samfunn med alle menneskerettigheter. Human-Etisk Forbund arbeider for at mennesker ikke skal være undertrykt eller misbrukt av andre. Humanetikere er spesielt opptatt av å hjelpe kvinner og barn i andre land som ikke har det bra. Kvinner skal være likestilt med menn, og alle barn skal leve trygt og få gå på skole.

84 NORSK START · KRLE

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 84

14.07.17 10.56


Åse Kleveland som har vært styre­ leder i Human-Etisk Forbund, holder tale ved en demonstrasjon til støtte for flyktninger uten identitetspapirer.

Human-Etisk Forbund i Norge Human-Etisk Forbund i Norge ble stiftet i 1956. Kristian Horn var lederen de første 20 årene, og han gjorde en stor innsats. I begynnelsen var det bare noen hundre medlemmer. Fra 1981 fikk forbundet penger fra staten slik forskjellige religions­samfunn gjør. Det gjorde arbeidet lettere. Medlemstallet i Human-Etisk Forbund stiger for hvert år, og fle e deltar i forbundets seremonier og aktiviteter.

Human-Etisk Forbund og høytidene I Norge er det tre store høytider: jul, påske og pinse. Dette er kristne høytider, og er fridager for alle. Det betyr at elever har fri fra skolen, og at de fle te voksne har fri fra jobben sin. Humanetikere bruker disse fridagene til å være sammen med familie og venner og til å nyte årstidene. Jul er midt på vinteren i Norge. Humanetikere feirer jul med god mat og gaver. De gleder seg over at dagene blir lysere og lengre etter jul. Påske er i mars eller april. Humanetikerne feirer at våren er kommet, og at trær og blomster gror igjen etter vinteren. FN har 193 land i verden som medlemmer. Organisasjonen arbeider for at det skal være fred i verden, og for at mennesker i alle land skal ha det godt. 24. oktober kalles FN-dagen. Da er mange mennesker i hele verden opptatt av å snakke om det arbeidet FN gjør. For humanetikere er FN-dagen spesielt viktig fordi FN arbeider for det samme som HumanEtisk Forbund gjør.

Å nyte betyr å glede seg over noe, ha det veldig bra.

LIVSSYNSHUMANISME 85

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 85

14.07.17 10.56


Humanistisk navnefest i Råd­ huset i Oslo.

Fire seremonier En seremoni eller et ritual er noe mennesker gjør etter faste regler eller tradisjoner. Noen seremonier kalles overgangsseremonier fordi de er en overgang fra en periode i livet til en annen. Human-Etisk Forbund har fi e seremonier som de tilbyr medlemmene som et alternativ til de religiøse ritualene. Det er navnefest, konfi masjon, bryllup og gravferd. NAVNEFEST

Navnefest er en fest for barn og foreldre. Det er ofte i et rådhus eller i et kulturhus på stedet der familien bor. Den kan også være hjemme. Alle har pyntet seg, og de gleder seg over barnet og det livet barnet har. På festen er det musikk, sang og tale. Humanetikere kaller dette for humanistisk navnefest. Etter seremonien er venner og familie ofte samlet hjemme, spiser god mat og gleder seg over barnet. KONFIRMASJON

Ordet konfi masjon kan bety å gjøre sterk. Konfi masjon er en over­gangsseremoni fra å være barn til å bli voksen. Humanistisk konfi masjon er ofte om våren mens jenta eller gutten går i 9. klasse. Temaer på konfi masjonskurset er livssyn, humanisme, kritisk tenkning og menneskerettigheter. De lærer å gjøre gode valg, vise ansvar for seg selv, for andre, for naturen og for den verden vi lever i. De lærer også om betydningen av respekt og toleranse for andres meninger. Selve konfi masjonen er i et rådhus eller kulturhus på stedet der de unge bor. Da er foreldre og familie med. Det er musikk, sang og taler til de unge jentene og guttene. Etterpå er det ofte fest hjemme. Det er vanlig å gi konfi mantene gaver.

86 NORSK START · KRLE

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 86

14.07.17 10.56


BRYLLUP

Bryllup er en seremoni når to mennesker som er glade i hverandre, gifter seg. De har valgt hverandre og lover å leve sammen i kjærlighet. De to som skal gifte seg, kan velge hvor bryllupet skal være. Det kan være ute i naturen, i en hage eller i et pent lokale. I bryllupet er det sang, musikk og taler om kjærlighet, om respekt for hverandre og om at mann og kvinne har like stor verdi. Etterpå er det fest for familie og venner. Humanetikere mener at også to av samme kjønn kan gifte seg. GRAVFERD

Den humanistiske gravferden er en høytidelig seremoni hvor den som er død, settes i sentrum. I gravferden tar familie og venner avskjed med den som er død. Kisten med den døde står foran i rommet. Familie og venner sitter rundt. Oppå kisten ligger det blomster. Det er musikk, sang og taler. I talene er det ofte snakk om de gode minnene som familie og venner har om den døde. Kisten blir til slutt senket ned i gulvet eller båret ut. Etterpå blir den døde brent og asken lagt i jorda. Noen ganger blir kisten lagt ned i jorda på en gravplass.

OPPGAVER 1 Lag en tokolonne om viktige ord i teksten om Human-Etisk Forbund. Skriv ordene på venstre side av et ark. La en annen elev i klassen forklare ordene. Bli enige om en god forklaring på alle ordene. 2 Hva er Human-Etisk Forbund? 3 Hva er medlemmene i Human-Etisk Forbund opptatt av? 4 Fortell om seremoniene i Human-Etisk Forbund.

LIVSSYNSHUMANISME 87

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 87

14.07.17 10.56


MENNESKET HAR STOR VERDI HER SKAL DU LÆRE OM ·· at mennesker kan tenke, velge og ta ansvar for å gjøre gode valg for seg selv ·· at mennesker kan ta ansvar for andre og for jorda vi lever på

Kort om menneskets verdi ·· Mennesker kan gjøre det gode hvis de vil. ·· Alle har rett til å bestemme over sitt eget liv. ·· Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. ·· Alle har ansvar for å ta gode valg for seg selv og andre. ·· Gode valg kan gjøre verden til et bedre sted å leve. ·· Kvinner og menn har like stor verdi. ·· Alle mennesker er født frie og har like stor verdi. ·· Alle har rett og frihet til å tenke, tro og si det de mener. ·· Alle må ta vare på naturen.

88 NORSK START · KRLE

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 88

14.07.17 10.56


Menneskets beste Humanetikere mener at mennesker kan gjøre det gode hvis de vil. De kan snakke, tenke og bruke viljen sin til å gjøre gode valg. Et menneske kan forstå hva andre mennesker mener, og hva andre trenger. De vet hva som er godt og vondt for seg selv. Da kan de også forstå hva som er godt og vondt for andre. Humanetikere mener at de skal arbeide for menneskets beste. Det betyr at alt skal gjøres så godt som det er mulig for alle mennesker: Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Regelen kalles gjensidighetsregelen eller den gylne regelen. Denne regelen er viktig for alle humanetikere.

? Hvorfor tror du gjensidighetsregelen er så viktig? Gi noen eksempler på gjensidighet mellom mennesker. Kjenner du til religioner som har en liknende regel?

Gjensidighet betyr å ha et felles ansvar for hverandre.

Å ta ansvar Humanetikere mener at alle har ansvar for sitt eget liv. De har ansvar for å ta gode valg for seg selv og for andre. De har også ansvar for å si ifra dersom noen tar dårlige valg. Alle har rett til å si meningen sin, og alle har rett til å bli hørt. Det er viktig å følge lover og regler både på skolen og i storsamfunnet. Lovene er laget slik at folk fle t skal ha det bra. Menneskerettighetene gjelder for alle. I Norge er det demokrati. Det betyr at alle over 18 år har rett til å være med og bestemme hvem som skal styre i landet.

? Hva gjør du for å ta ansvar for ditt eget og andres liv?

LIVSSYNSHUMANISME 89

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 89

14.07.17 10.56


Likeverd og likestilling

Seksuell orientering betyr om en person er heterofil, homofil eller bifil. Menneskeverd er den store verdien et menneske har fordi det er menneske. Samvittighet er en følelse mennesker har inni seg om hva som er riktig og galt. Brorskapets ånd betyr å være så gode mot hverandre som brødre, søstre eller søsken kan være.

Humanetikere støtter FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Derfor arbeider humanetikere for at kvinner og menn skal ha like muligheter, uansett rase, hudfarge, språk, religion, politisk syn eller seksuell orientering. De har den samme retten til utdanning og til arbeid hjemme og ute i samfunnet. Det betyr også at kvinner og menn skal ha lik lønn når de har likt arbeid. «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik står det i begynnelsen på det som kalles menneskerettighetserklæringen. Det er regler om alle menneskers verdi og hva de har rett til. Det er landene som er med i FN, som har laget disse reglene. Alle land som er medlemmer i FN, må følge dem. Mennesker har disse rettighetene fordi de er mennesker. HumanEtisk Forbund arbeider for at alle land i verden skal følge disse reglene. Det skal være like lover og regler for alle religioner og livssyn i landet, mener humanetikere. Alle har rett til å tenke og tro det de selv mener er best for dem. Human-etisk Forbund arbeider for at det skal være slik i det norske samfunnet.

90 NORSK START · KRLE

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 90

14.07.17 10.56


Over hele verden arrangeres støtte til folket i Syria. Der har det vært opprør og krig siden 2011.

Amnesty International Amnesty International er en organisasjon som arbeider for mennesker i alle land. Humanetikere støtter dette arbeidet. De som arbeider i Amnesty International, sier fra når mennesker blir forfulgt, satt i fengsel eller mishandlet fordi de hører til en religion eller har politiske meninger som makthaverne ikke liker. Amnesty International ble stiftet i 1961. Hovedkontoret er i London, og organisasjonen har mer enn 3 millioner medlemmer i ca. 150 land. Organisasjonen er åpen for alle som er opptatt av å arbeide for menneskerettigheter.

En makthaver er en person som har politisk makt. Makthavere er myndighetene i et land, de som bestemmer.

OPPGAVER 1 Hva er fornuft? 2 Hva er den gylne regelen? 3 Hva betyr det at alle har ansvar for sitt eget liv? 4 Hvordan kan vi gjøre verden til et bedre sted å leve? 5 Hva betyr det at kvinner og menn har like stor verdi? 6 Hva er menneskerettighetserklæringen? 7 Hva er Amnesty International? 8 Diskuter: Hvordan mener du vi kan få det godt med oss selv og hverandre i verden?

LIVSSYNSHUMANISME 91

2.KRLE_Livssyn_6.korr.indd 91

14.07.17 10.56