PETTER HAAGENSEN · TARJEI HELLAND · BJØRN INGVALDSEN
8–10
SAMFUNNSFAG 1 BOKMÅL
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 1
07/03/18 13:29
INNHOLD
42 1 OM SAMFUNNSFAG 5 Folket har ansvar Hva er samfunnsfag? 7 Valgdeltakelse og 43 Samfunnsfagsboka 9 «hjemmesitterpartiet Organisasjoner kan påvirke 44 2 Å VÆRE SAMMEN Når vi er uenige 45 46 I ET SAMFUNN 11 Hvem bestemmer? 47 Her lærer du om 11 Demokratisk ansvar 48 Samfunnets spilleregler 12 OPPSUMMERING 50 Skrevne og uskrevne regler 13 SPØRSMÅL/OPPGAVER Et bedre samfunn? 14 53 Gjør din plikt – krev din rett 15 4 VERDEN OG NORGE 53 Barneloven 16 Her lærer du om Rettighetsplakaten 17 Norge er både et lite og et stort land 56 Når kan du bestemme over deg selv? 19 Isen smeltet, og Norge kom fram 59 Byene ble større 60 Opplæringsloven og 62 morsmålsopplæringen 19 Vi bor på en ildkule 64 FNs barnekonvensjon 20 Kreftene som former landskapet 66 Personlig forbruk 21 Vær og klima 66 Regnskap og budsjett 23 Hva bestemmer været? 68 Synlige og skjulte utgifter 23 De fire klimasonene 73 Livsstil, livsfase og forbruk 24 Lengdegrader og breddegrader 73 Norges forbruk 25 Kart 74 Forbruk og søppel 26 OPPSUMMERING 76 OPPSUMMERING 28 SPØRSMÅL/OPPGAVER SPØRSMÅL/OPPGAVER 30 5 VERDENSHANDEL, 3 DEMOKRATI OG RÅVARER OG EROBRINGER 79 79 DELTAKELSE 33 Her lærer du om 82 Her lærer du om 33 Norge 82 Norge fikk egen grunnlov 36 Oldtiden 84 Union med Sverige 38 Arabernes erobringer 84 Selvstendighet i 1905 38 Vikingene Norge – et demokrati 39 Middelalderen og verdenshandelen 86 88 Allmenn stemmerett 39 Europeere «oppdaget» verden 90 Ungdom kan påvirke! 41 Nordmenn som «oppdaget» verden
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 2
07/03/18 13:29
Frihetskamp i Sør-Amerika 91 «All makt i denne sal!» 124 Trekanthandelen 92 Ut av unionen! 125 Danmark-Norges rolle i slaveriet 94 OPPSUMMERING 128 Livet som slave i USA 95 SPØRSMÅL/OPPGAVER 130 Menneskerettighetene 96 Kampen mot slaveriet 96 7 FRA DEN INDUSTRIELLE Borgerkrig i USA 98 REVOLUSJONEN TIL I DAG 133 Moderne slaveri 99 Her lærer du om 133 OPPSUMMERING 100 Industrialiseringen forandret folks liv 136 SPØRSMÅL/OPPGAVER 102 Befolkningsvekst i Norge på 1800-tallet 138 Jobb og bosted henger sammen 139 6 NORGE OG EUROPA Regler for det nye arbeidslivet PÅ 1800-TALLET 105 i industrien 142 Her lærer du om 105 Hvorfor er det viktig å være Norge i union med Danmark 108 organisert? 143 Napoleonskrigene 110 Eksempler på verdiskapning i fire land 145 Danmark-Norge valgte side 110 OPPSUMMERING 146 Norge manglet mat 112 SPØRSMÅL/OPPGAVER 148 Sverige hadde en plan 112 Napoleon ble slått 113 Kristian Fredrik kom til Norge 114 Danskekongen ga Norge til Sverige 114 Kristian Fredriks plan 114 Grunnloven 114 Ideer fra USA og Frankrike 115 Like ideer i Frankrike, Amerika og Norge 117 Den nye unionen Sverige-Norge 118 Industrien kom til Norge 119 Reisetiden ble kortere 120 Byene vokste 120 Nasjonalisme og identitet 121 Norsk nasjonalisme 122 Barna fikk gå på skole 122 Rettigheter 123
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 3
07/03/18 13:29
4 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 4
07/03/18 13:29
1 OM SAMFUNNSFAG
• Hvorfor flytter mange mennesker fra hjemlandet sitt? • Hvordan er det å komme til et nytt land, med et annet klima,
en annerledes kultur og kanskje en annen styreform enn du er vant til? • Hvordan vil du beskrive det landet du kommer fra, og hvorfor er det slik? • Hvordan vil du beskrive Norge, og hvorfor tror du dette landet er slik?
Kultur er de holdningene og verdiene en gruppe mennesker har.
Til venstre: Disse ungdommene sender opp en lyslykt, samtidig som de ønsker noe for seg selv og noe for verden. Hva slags ville du ønsket for deg selv og for verden, mens lyslykten steg opp mot himmelen?
OM SAMFUNNSFAG 5
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 5
07/03/18 13:29
Et samfunn er folket i en stat (et land) som har felles lover, tradisjoner, institusjoner osv. Vi kan også bruke ordet «samfunn» om en gruppe mennesker med felles tro og meninger, om menneskene i for eksempel en bygd, en kommune eller en by og om alle som går eller jobber på samme skole. Et tema er et emne som man kan lære noe om, diskutere eller fortelle noe om. I innholdet på side 2 og 3 kan du lese hvilke temaer denne boka handler om.
I samfunnsfag stiller vi mange spørsmål og lager mange problemstillinger. For å forstå det norske samfunnet og verdenssamfunnet er det mye du må kunne. Nå er du dessuten elev i den norske skolen, og da er du også en del av skolesamfunnet sammen med alle de andre elevene, lærerne og de andre voksne på skolen din. Da er det nyttig å vite hva som forventes av deg i skolesamfunnet. I Norge har vi en lov om opplæring. Det er en lov som bestemmer hvordan undervisningen i skolen skal være. Denne loven sier blant annet dette: «I et moderne demokrati forventes det at innbyggerne har både kunnskaper og selvstendige meninger, og at de deltar aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Skolen skal gi barna god allmennkunnskap.» Dette betyr at elevene skal lære om viktige temaer i mange fag. Skolen skal også gi elevene et grunnlag for å klare seg godt i sitt eget liv i det norske samfunnet – det vi kaller livsmestring.
? Hva er viktig for at du skal mestre ditt liv og få et godt og meningsfullt liv i Norge?
6 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 6
07/03/18 13:29
Vi sier at vi lever i et informasjonssamfunn. Overalt blir vi utsatt for en informasjonsflom – altså at vi kanskje får mye mer informasjon enn vi trenger. Det kan for eksempel være vanskelig å finne riktig informasjon om en sak. Derfor skal skolen gi deg øvelse i • å lete etter informasjon og vurdere denne informasjonen kritisk • å danne dine egne meninger på bakgrunn av informasjonen du får, og din egen vurdering av den • å argumentere for meningene dine
Hva er samfunnsfag?
? Når du begynner på ungdomsskolen i Norge, er samfunnsfag et av fagene på timeplanen din. Det består av geografi, historie og samfunnskunnskap. Hva het dette faget i skolen i det landet du kommer fra? Hvordan var undervisningen i samfunnsfag på den skolen du gikk på før?
OM SAMFUNNSFAG 7
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 7
07/03/18 13:29
8 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 8
07/03/18 13:29
? Snakk sammen om hva dere ser på bildene på side 7, 8 og 9. Hva slags temaer i samfunnsfag kan bildene fortelle noe om?
Samfunnsfagsboka Det er alltid lurt å gjøre seg kjent med en ny lærebok. Bruk tid på å lese innholdsfortegnelsen, bla i boka og se på overskrifter og bilder slik at du får et inntrykk av hva du skal jobbe med i samfunnsfag. Nettstedet til boka er viktig fordi det levendegjør samfunnsfaget. Her kan du se filmer og animasjoner, høre om viktige hendelser i historie, geografi og samfunnskunnskap – og gjøre mange forskjellige øvingsoppgaver som hjelper deg til å lære det viktigste. Det er mange begreper i samfunnsfag som det er viktig å kunne for å forstå. Begrepene er også viktige for at du skal kunne diskutere og skrive saktekster. I margen i boka ser du at det er forklaringer av mange ord og begreper. På elevnettstedet får du enda mer informasjon om slike ord og begreper, og du får øvelse i å bruke dem.
Vi håper du liker denne boka, og ønsker deg lykke til med samfunnsfaget! Hilsen forfatterne
OM SAMFUNNSFAG 9
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 9
07/03/18 13:29
10 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 10
07/03/18 13:29
2 Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN
Her lærer du om • skrevne og uskrevne regler i samfunnet • rettigheter og plikter • barneloven • opplæringsloven • personlig forbruk og økonomi
En regel er en bestemmelse som forteller hvordan ting skal være. Regler er som oftest skrevet ned. Opplæringsloven er en lov som handler om undervisning og utdannelse.
Til venstre: I Norge har de fleste ungdommer sin egen mobiltelefon. Hvilke regler mener du bør gjelde for bruk av mobiltelefon?
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 11
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 11
07/03/18 13:29
Samfunnets spilleregler Et fellesskap betyr at en gruppe mennesker er sammen om noe og føler at de tilhører noe felles. En lovsamling er en samling av forskjellige lover. Norges lover er en lovsamling som inneholder de lovene som gjelder i staten Norge. En lov er en skreven regel som det er straffbart å bryte.
Du har helt sikkert hørt ordet samfunn mange ganger. Hva betyr egentlig ordet samfunn? Vi sier at mennesker har skapt et samfunn når flere lever sammen i et fellesskap. Et samfunn kan være stort eller lite. Et samfunn kan inneholde mange eller få mennesker. Når vi snakker om det norske samfunnet, mener vi landet Norge og alle som bor her. Alle som har spilt for eksempel basketball, vet at det må være regler for å unngå kaos. Det ville vært nesten umulig på banen hvis det ikke hadde vært regler for hvem som var på lag, hvilken kurv ballen skulle ned i, og om det var lovlig å være nær motstanderen for å få tak i ballen. Alle spill, og til og med de fleste leker, er styrt av regler. Reglene må vi ha for å skape orden, og for at alt skal fungere best mulig. Derfor må vi følge spillereglene for å vinne på idrettsbanen eller i andre spill. På samme måte er det mange regler for hvordan vi skal oppføre oss i ulike miljøer. For å klare oss i samfunnet må vi følge disse reglene. Reglene som gjelder i et samfunn, er skrevet ned i en lovsamling, for eksempel i skolereglementet eller i Norges lover.
12 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 12
07/03/18 13:30
Skrevne og uskrevne regler I tillegg til regler som er skrevet ned, har alle samfunn forventninger og ønsker om oppførselen vår som ikke er skrevet ned. Disse forventningene og ønskene går på hvordan vi skal være mot hverandre. I Norge er det for eksempel ikke vanlig å prute på prisen når du handler. I mange andre land er dette helt vanlig og en del av de landenes uskrevne regler. Når vi møter mennesker vi ikke kjenner, forventes det for eksempel at vi håndhilser og forteller hvem vi er. Det er også mange i samfunnet som forventer at unge mennesker reiser seg for eldre eller gravide kvinner hvis det er få sitteplasser på bussen, T-banen eller trikken. Du blir ikke satt i fengsel eller får bot hvis du bryter en uskreven regel, men vi kan bli «straffet» på andre måter. Mange ønsker ikke å være venn med eller i samme miljø som personer som ikke følger de uskrevne reglene. På samme måte får vi belønning hvis vi følger de uskrevne reglene. Da kan vi få hjelp av venner, bli invitert på fester og hjem til andre. Det er viktig å kjenne til de uskrevne reglene fordi disse er samfunnets spilleregler.
En forventning er noe vi regner med eller håper på. Å prute på en vare betyr at vi spør om å få en vare billigere enn det selgeren sier at varen koster.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 13
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 13
07/03/18 13:30
I Norge er det vanlige å løse mange oppgaver med dugnad. En dugnad er når flere personer jobber sammen uten lønn.
Et lokalsamfunn er samfunnet i en bydel, en mindre by eller ei bygd.
Et bedre samfunn? ? Er det vanlig med dugnader i det landet du kommer fra? Det er ikke mange som klarer å løse alle livets oppgaver helt alene. Derfor lever vi sammen i ulike samfunn, små og store. Ulike oppgaver løses i forskjellige fellesskap. Hvis det for eksempel er behov for bedre arbeidsro i en elevgruppe på skolen, kan gruppa løse denne oppgaven selv. Men hvis hele skolen har et problem med mobbing, må alle på skolen løse oppgaven. Kanskje er det behov for et nytt idrettsanlegg i ei bygd eller en bydel. Da må denne oppgaven løses av det vi kaller lokalsamfunnet. Ofte går flere i et idrettslag sammen om å løse oppgaver på dugnad. Vi kaller det en dugnad når mange personer blir enige om å jobbe gratis for å få til noe. En slik dugnad kan være å rydde i et utstyrsrom eller bygge et lite klubbhus. Hvis du ønsker et fritidstilbud, er det mange forskjellige organisasjoner du kan melde deg inn i. Det fins tusenvis av idrettsklubber, ungdomsklubber og andre fritidstilbud som ønsker å ha deg som medlem. Fellesskapet i slike klubber er viktig for både deg og de andre medlemmene. Samtidig ønsker hele lokalsamfunnet at spesielt barn og ungdom har et meningsfylt fritidstilbud.
14 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 14
07/03/18 13:30
I mange norske lokalsamfunn kan du også finne frivillighetssentraler. En frivillighetssentral er et sted der mange mennesker som ønsker å hjelpe andre, møtes. Frivillighetssentralene arrangerer konserter og møter, hjelper eldre mennesker med handling av matvarer, hjelper barn og unge med leksearbeid og mye mer. Frivillighetssentralene er politisk uavhengige. Det vil si at de ikke støtter spesielle politiske partier. De er også livssynsnøytrale. Det betyr for eksempel at både hinduer, buddhister, muslimer, kristne, jøder og ikke-troende kan jobbe sammen om en sak. Hvis det for eksempel trengs en jernbanelinje mellom to store byer, er det staten som må ta ansvar for å få til det. Staten er de høyeste myndighetene eller institusjonene i et land som bestemmer hvordan ting skal være, og som sørger for at det blir slik. De som er ansatt for å løse statens oppgaver, får som oftest oppgaver de må løse av politikerne som er valgt inn til Stortinget.
Frivillighet betyr at noen gjør en jobb av fri vilje, vanligvis uten lønn.
Gjør din plikt – krev din rett Tidligere hadde de sosialistiske partiene i Norge «Gjør din plikt – krev din rett» som slagord for sin politikk. De sosialistiske partiene blir også ofte kalt venstresiden i norsk politikk, og består av partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Med dette slagordet mente politikerne at du ikke kunne kreve din rett før du hadde gjort din plikt. I Norge har alle plikt til å gjennomføre 10-årig grunnskole. Foreldrene må sørge for at barna kommer på skolen. Etter hvert som barna blir eldre, må de selv sørge for å komme på skolen. Det er altså
En plikt er noe du må eller bør gjøre. En rett er noe du har, for eksempel retten til å gå på skole, retten til å få legetilbud osv.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 15
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 15
07/03/18 13:30
En velferdsstat er en stat der myndighetene har ansvaret for at innbyggerne har det bra, for den sosiale velferden deres. Velferd er det å ha trygge livsforhold. Å misbruke betyr at du bruker noe uten å ha rett til det.
ikke lov å skulke skolen eller å ta mer ferie enn det som er skolens ferier. Det er også en plikt å stemme ved politiske valg i Norge hvis du er norsk statsborger og er 18 år eller eldre. Selv om ikke alle stemmer ved politiske valg, er det heldigvis over halvparten av befolkningen som stemmer. I det norske samfunnet må vi betale skatter og avgifter for at velferdsstaten skal fungere. Det er både en plikt og en lov. Du får på en måte igjen disse pengene blant annet ved at skoletilbudet og sykehustilbudet er nesten gratis. Dessuten har du rett til de gode økonomiske ordningene som sykepenger, dagpenger når du er arbeidsløs, barnetrygd og alderspensjon. Du har plikt til å ikke misbruke de økonomiske ordningene og å gi myndighetene riktig informasjon om egen livssituasjon. Dette betyr at samfunnet forventer at du skal være ærlig. Hvis noen krever penger de ikke har rett til, går det galt med velferdssamfunnet vårt.
Barneloven Å forsørge betyr at man sørger for at noen har det bra. Foreldre er forsørgere og tjener penger de kan bruke til å betale husleie og kjøpe mat og klær til hele familien.
For 200 år siden hadde barn og unge i Norge mer ansvar og flere plikter enn i dag. Noen ble sendt hjemmefra for å tjene penger slik at de kunne bidra til å forsørge familien. For eksempel kunne en tretten år gammel gutt sendes bort til en storbonde og jobbe som gårdsgutt. Det var hardt slit fra morgen til kveld – og lite fritid. Slik er det fortsatt i mange land rundt om i verden.
Omsorgssvikt er når et menneske ikke får den omsorgen det trenger.
? Hvordan er forholdene for barn og unge i det landet du kommer fra? De norske lovene sier noe om hva som regnes som rett og galt i samfunnet vårt. I 1981 fikk vi en egen lov som handler om hvordan forholdet mellom barn og foreldre skal være. Denne loven kalles gjerne for barneloven. Barneloven slår fast at det først og fremst er foreldrene som har ansvar for barn og unge. Foreldrene dine har plikt til å sørge for at du får mat, klær, omsorg og beskyttelse. Noen barn lever i familier der de voksne ikke skaper trygghet og ikke gir den omsorgen som barna trenger. Barn som blir slått eller på andre måter opplever omsorgssvikt, har rett til å få hjelp. Det er ikke alltid så lett for andre å se på barn eller unge at de ikke har det godt. Alle voksne har ansvar for å beskytte barn. Når vi vet at omtrent hver femte jente og omtrent hver tiende gutt opplever seksuelle overgrep før de fyller 18 år, forstår vi at mange barn og unge ikke blir beskyttet av voksne.
16 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 16
07/03/18 13:30
ALARMTELEFONEN for barn og ungdom
Gratis nødtelefon for barn og ungdom: 116 111 Hit kan du ringe hvis du blir utsatt for mishandling, vold eller overgrep. Du kan også ringe dette nummeret hvis du har en mor eller far som ruser seg, eller hvis du er redd for å bli tvangsgiftet eller kjønnslemlestet. Hvis du tror noen andre har det vanskelig, kan du også ringe dette nummeret. Et overgrep er når et menneskes rettigheter blir krenket eller ikke respektert. Kjønnslemlestelse er å skade en persons kjønnsorganer.
ANDRE STEDER
du kan henvende deg: • Barnevernet • Familievernkontoret • Helsesøster • Fastlegen din • Politiet • Incestsenteret
Rettighetsplakaten
erete anlig i
Barneloven sier også at barn og unge skal få stadig større rett til å bestemme over seg selv etter hvert som de blir eldre. Barneloven sier at når du har fylt 12 år, skal du få uttale deg i saker som gjelder dine personlige forhold. Det skal legges stor vekt på det du mener. Det vil blant annet si at foreldrene dine skal ta hensyn til dine meninger før de bestemmer noe som gjelder deg. Barneloven gir barn og unge rett til å være sammen med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen. Barneombudet passer på at barneloven følges og har laget en «rettighetsplakat» som viser hvilke rettigheter barn og unge i Norge har.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 17 25.10.16 11.49
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 17
07/03/18 13:30
RETTIGHETER SOM GJELDER FOR ALLE BARN MELLOM 0 OG 18 ÅR Selv om foreldrene dine bestemmer over deg til du er voksen, har du rett til privatliv. Det betyr at foreldre og andre voksne ikke skal snoke i tingene dine. Hvis foreldrene dine har en god grunn å tro at noe er galt eller skadelig, kan de likevel sjekke tingene dine. Du skal ikke bli diskriminert. Det betyr at ingen skal behandle deg annerledes eller urettferdig fordi du er den du er. Du har rett til nødvendig helsehjelp. Du har rett til omsorg og omtanke fra foreldrene dine. Foreldrene dine har rett og plikt til å ta avgjørelser på dine vegne. Foreldrene dine skal la deg bestemme mer etter hvert som du blir eldre. Du har rett til jevnlig kontakt med begge foreldrene dine, selv om de bor hver for seg. Når du er i stand til å ha egne meninger, skal du få informasjon og anledning til å uttale deg. Din mening skal ha vekt etter hvor gammel du er, og hvor moden du er. Du har rett til hjelp fra barnevernet hvis du har det vanskelig, eller hvis foreldrene dine ikke gir deg god nok omsorg. Ingen har lov til å slå deg, misbruke deg, eller gjøre deg vondt på noen måte, verken med kroppen din eller følelsene dine. Det gjelder både foreldre og andre voksne og andre barn og unge. Du har rett til et røykfritt miljø. Er du på sykehus, har du rett til å ha minst en av foreldrene dine hos deg hele tiden. Du har også rett til opplæring og aktiviteter på sykehuset. Når du er syk, har foreldrene dine rett til å være hjemme fra jobben i et bestemt antall dager, til og med det året du fyller 12. Hvis du har en svært alvorlig skade eller sykdom, er grensen 18 år. Du kan se filmer som er tillatt for alle. Du har rett til å ha fritid som du kan bruke til hva du vil. Du skal også få hvile deg, og ha tid til å leke. Du kan lese mer om barn og unges rettigheter på www.barneombudet.no
18 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 18
07/03/18 13:30
Når kan du bestemme over deg selv? Når du blir 18 år, kan du ta avgjørelser helt på egen hånd. Da har du blitt myndig. Når du er myndig, regnes du som voksen. Da må du fullt ut ta ansvar for dine egne handlinger og valg. Det betyr at du kan inngå juridiske avtaler og bestemme over egne penger. Fra 1972 har myndighetsalderen i de fleste land i Europa vært 18 år.
Juridisk avtale betyr at avtalen er bestemt av loven, og at det er straffbart å bryte den.
? Hva mener du en 12-åring skal kunne bestemme selv? ? Hva mener du er passe myndighetsalder?
Opplæringsloven og morsmålsopplæringen Opplæringsloven sier noe om hvilke rettigheter og plikter du har på skolen. Opplæringsloven sier at alle elever har rett til å få tilpasset opplæring. En elev har også rett til å få et eget undervisningsopplegg hvis eleven trenger det. Opplæringsloven sier at ingen elever skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det betyr at mobbing, vold, diskriminering, rasisme eller utestenging er forbudt. Alle elever har rett til å ha det bra og å føle seg trygg på skolen. Vi har alle et ansvar for å bidra til å skape trivsel på skolen.
Å diskriminere betyr å gjøre for skjell på eller behandle urettferdig.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 19
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 19
07/03/18 13:30
En same er en person som tilhører folkeslaget samer som er en urbefolkning. Ordet urbefolkning betyr de som bodde et sted først. Samene bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. De kaller det geografiske området de bor i, for Sápmi. Samenes offisielle språk heter samisk på norsk.
Ifølge opplæringsloven har en elev rett til å få opplæring i morsmålet sitt. Det betyr for eksempel at elever med samisk som morsmål har rett til opplæring i samisk. En elev som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har også rett til opplæring i morsmålet sitt, og til spesiell norskopplæring inntil eleven kan følge vanlig undervisning.
En konvensjon er en avtale som gjelder mellom to eller flere land.
FNs konvensjon om barnets rettigheter eller Barnekonvensjonen skal sikre at alle barn under 18 år har de samme grunnleggende rettighetene. Uansett hvor du kommer fra, hvor du bor, hva du mener eller tror på, hvilken hudfarge du har, om du er gutt eller jente, høy eller lav – så gjelder denne avtalen for deg! Barnekonvensjonen er delt inn i fire hovedgrupper med rettigheter: • Alle barn har rett til mat, klær, et hjem og en familie. • Alle barn har rett til undervisning, lek og fritid. • Alle barn har rett til vern mot alle former for utnytting og ondskap. • Alle barn har rett til å si meningen sin og bli hørt i saker som angår dem. Norge, og de aller fleste andre land i verden, har forpliktet seg til å arbeide for at barn og unge skal få oppfylt de rettighetene som Barnekonvensjonen handler om. Likevel er det langt igjen før alle barn i verden får oppfylt rettighetene sine.
FNs barnekonvensjon
FN-soldater hjelper barn i krise. Her etter et jordskjelv på Haiti.
20 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 20
07/03/18 13:30
Fortsatt dør mange barn hver dag på grunn av mangel på rent drikkevann, nødvendige vaksiner og medisiner. Over halvparten av verdens flyktninger er barn, og mange barn må arbeide i stedet for å gå på skole. Barn skal ikke gjøre arbeid som går utover helse og skolegang. Mange steder i verden blir barn utnyttet som billig arbeidskraft og må utføre arbeid som skader syn, hørsel, lunger og ledd for resten av livet.
Personlig forbruk Personlig forbruk er penger som du bruker på deg selv. De fleste ungdommer får lommepenger av foreldrene sine. En undersøkelse viser at omtrent halvparten av barn og unge i Norge mellom 6 og 17 år får lommepenger. En annen undersøkelse viser noe helt annet: ni av ti barn og unge mellom 8 og 19 år får lommepenger fast.
En indisk jente som gleder seg over at landsbyen hun bor i, endelig får rent vann.
? Hvorfor tror du resultatene i de to undersøkelsene er forskjellig?
Den viktigste forskjellen mellom disse to undersøkelsene er barnas alder. I den første undersøkelsen er de som ble spurt, yngre enn de som er spurt i den andre undersøkelsen. Det er nok ikke så vanlig at barn mellom 6 og 8 år får lommepenger. Mange mener at ungdommer kan lære mye om økonomi gjennom å få faste lommepenger som de selv kan bestemme over. Det er en av grunnene til at flere får månedspenger i stedet for ukepenger når de blir eldre. Da må ungdommene planlegge pengebruken over en lengre periode. Mange ungdommer må jobbe litt ved siden av skolen for å få penger til eget forbruk.
? Hva mener du om at foreldre gir lommepenger til barna sine?
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 21
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 21
07/03/18 13:30
Noe av det ungdommer bruker mest penger på, er kioskvarer, klær og sko, musikk og mobiltelefon. Har du tenkt over hva dette koster i løpet av et år? Hvis mobilregningen din er på 300 kroner i måneden, blir det 3600 kroner i året. For mange er dette en utgift de er villige til å prioritere, fordi de mener det er viktig å kunne ha kontakt med venner via telefon og internett. Men hva med alle «småtingene» mange bruker penger på? Hvis du for eksempel bruker 25 kroner på brus eller andre kioskvarer hver dag, blir det 9125 kroner i året. Det betyr at hvis du dropper brusen, kan du kjøpe deg ny sykkel, ny laptop eller ny smarttelefon hvert eneste år. Jenter og gutter bruker penger på litt forskjellig måte. Jenter bruker mer av pengene sine på klær, sko, frisør, sminke og bøker. Gutter bruker mer på snacks, hobbyer og sportsutstyr. Mens jenter sparer litt mer enn gutter, har gutter litt høyere forbruk totalt.
? Hva bruker du mest penger på? Hvordan skaffer du penger til ditt personlige forbruk?
22 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 22
07/03/18 13:30
Regnskap og budsjett Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode. Ofte fører vi inntektene i én kolonne og utgiftene i en annen. Vi setter opp et regnskap for å se hvordan vi faktisk har brukt pengene våre. Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å ha i en periode. Det er vanlig å føre inntektene i én kolonne og utgiftene i en annen, på samme måte som i et regnskap. Et budsjett viser hvordan vi planlegger å skaffe penger, og hvordan vi planlegger å bruke pengene. Hvis regnskapet etterpå viser at budsjettet ble galt, har vi ikke planlagt godt nok, eller vi klarte ikke å følge planen. Med andre ord er et budsjett en plan for hvordan vi tror at inntektene og utgiftene skal bli, mens et regnskap er en oversikt over hvordan de faktisk ble.
Synlige og skjulte utgifter Alle ting vi kjøper, koster selvfølgelig noe. Men det koster også penger å reise til en venn, bade i svømmehallen, gå til legen, gå på konsert, være med i håndballklubben, ta sangtimer eller lære å danse på en danseskole. Noen av disse utgiftene er lett synlige, mens andre er godt skjult. Har du for eksempel tenkt over hva det koster når foreldrene kjører barna sine til fritidsaktiviteter? Det første vi tenker på, er antakelig utgifter til bensin eller diesel. Men hva med slitasje på bilen, og dyr forsikring? Samtidig synker verdien på bilen fordi den brukes mer.
Noe som er skjult betyr at det ikke er synlig, at det er hemmelig eller gjemt.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 23
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 23
07/03/18 13:30
Tenk også over hvor mye det for eksempel koster å spille fotball. Du må ha fotballsko, leggskinn og treningsklær. I tillegg kommer medlemskontingent i fotballklubben, utgifter til kaker du skal levere til kakelotteriet, reising til bortekamper, osv.
Livsstil, livsfase og forbruk Alle de synlige og de skjulte utgiftene er en del av forbruket vårt. Hva vi bruker penger på, varierer selvsagt mye fra person til person. Hver eneste dag gjør vi valg som styrer forbruket. Ønsker vi å ta oss godt ut, velger vi å bruke penger på ting som frisør, moteriktige klær og sminke. En som er interessert i musikk, prioriterer sannsynligvis penger til både musikken og gode høretelefoner. Vi kan si at forbruket vårt, og de valgene vi gjør, forteller noe om hva slags interesser og personlighet vi har. Livsstilen vår er altså med på å bestemme forbruket vårt. Vi kan dele livet opp i ulike perioder som kalles livsfaser. Én livsfase er å være barn, en annen livsfase er ungdomstiden osv. Hvilken livsfase vi er i, er også med på å bestemme forbruket vårt. Tenk bare på hvor annerledes du må velge å bruke penger når du skal flytte hjemmefra for første gang! Utgifter til husleie, mat, lærebøker, busskort og mobiltelefon må betales før du kan bruke penger på dyre klær eller nye spill og spillkonsoller. Mange merker at livsstilen forandrer seg når de går over i en ny livsfase. Derfor henger forbruk sammen med både livsstilen og livsfasen.
24 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 24
07/03/18 13:30
Norges forbruk
Utenfor kysten av Norge er det mange øyer som har broer mellom seg.
Hvert år lager regjeringen et forslag til statsbudsjett. Dette forslaget på hva det skal brukes penger på, og hvordan disse pengene skal skaffes, diskuteres i Stortinget. Stortinget kan gjøre endringer i statsbudsjettet før det blir vedtatt. Et statsbudsjett er en oversikt over alle de inntektene og utgiftene politikerne planlegger at staten skal ha i året som kommer. Inntektene til staten består blant annet av skatt fra personer og bedrifter, avgifter på mange varer, inntekter fra oljeindustrien og mye mer. Utgiftene går for eksempel til skoler, trygder, helsevesen, eldreomsorg, bygging og vedlikehold av veier, miljøtiltak, hjelp til land som trenger støtte, og mye annet. Politikerne som vedtar statsbudsjettet, gjør viktige valg som får konsekvenser både for landets inntekter og utgifter. De kan for eksempel vedta å øke skattene og avgiftene for å få mer penger til å bygge bedre togskinner mellom de norske byene slik at toget kommer fortere fram.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 25
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 25
07/03/18 13:30
Sel som er død av skader fordi den har spist mye plast.
Å gjenvinne betyr å gjøre noe brukbart igjen.
Forbruk og søppel Har du noen gang tenkt over at hver gang du skaffer deg en ny mobiltelefon, blir den gamle til søppel? Og at hver gang du spiser et fast food-måltid, etterlater du deg en haug med avfall? Tenk på alle pc-ene som kastes hvert år fordi de ikke lenger er gode nok for de nye programmene! Dette er bare noen få eksempler på hvordan det høye forbruket vårt skaper enorme søppelmengder som bare vokser og vokser. I Norge blir vi stadig flinkere til å resirkulere og gjenvinne avfall. Det er veldig bra, for det er viktig å ta vare på miljøet. Men samtidig som vi blir flinkere til å gjenvinne avfall, vokser forbruket vårt, og vi kaster stadig mer i søpla. Selv om vi kaster mye, kaster de andre inn byggerne i Europa i gjennomsnitt 50 kilo mer søppel enn nordmenn. I 2015 kastet hver innbygger i Norge i gjennomsnitt 421 kilo. 421 kilo høres kanskje ikke så mye ut, men det betyr at vi til sammen kastet omtrent 1, 9 milliarder kilo søppel i Norge.
? Tenker du over hva du kaster av søppel – og hvor du kaster det? Alt avfallet skaper store miljøproblemer. For det første får vi et problem med hvor vi skal gjøre av all søpla. For det andre er mye av avfallet spesialavfall som kan skade miljøet. Eksempler på spesialavfall er
26 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 26
07/03/18 13:30
malingrester og oppladbare batterier. For det tredje slippes det ut en rekke gasser når avfallet blir brent. Disse gassene skader miljøet. Plastavfall i verdenshavene er en av de største katastrofene for livet i havet. Minst fem billioner plastbiter flyter rundt i havet på jorda, altså 5 000 000 000 000 – et tall som er så stort at man nesten ikke klarer å lese det. Dette problemet blir ikke mindre når vi ser på hvor mye plasten i havet veier: nesten 269 000 tonn! Det tilsvarer omtrent vekten av 60 000 fullvoksne elefanter, eller 15 000 busser. Hvert eneste minutt i 2017 havnet 15 tonn plast i verdenshavene over hele jordkloden. Hvis vi ikke stopper å kaste plast i havet, vil det ikke være mer fisk i havet i 2050. Onsdag 5. desember 2017 vedtok FN en målsetting om å stoppe utslipp av plast i verdenshavene. Det viktigste å gjøre for å stoppe plasten fra å komme i havet, er å ikke bruke plast på land. Plasten som brukes på land må derfor leveres til gjenvinning og resirkulering. Du kan gjøre noe med dette selv ved å ikke kaste søppel i naturen. Du kan også være bevisst på å ha med egne nett og ikke kjøpe plastposer når du handler.
? Hva gjør du for å stoppe miljøødeleggelsene i havet?
Mange ungdommer bruker noe av fritiden sin til å plukke søppel langs kysten. På denne stranda samlet en gjeng ungdommer 22 sekker med plastsøppel på fire timer.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 27
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 27
07/03/18 13:30
OPPSUMMERING
En lov er en skreven regel som det er straffbart å bryte.
En regel er en bestemmelse som forteller hvordan ting skal være.
En plikt er noe du må eller bør gjøre, f.eks gå på skole.
En rett er noe du har, f.eks. til behandling ved sykdom.
Barneloven sier at det er foreldrene eller andre foresatte som har ansvaret for barn og unge.
Barn eller unge som opplever vold eller omsorgssvikt, har rett til å få hjelp.
Barneombudet passer på at barneloven følges.
Når du er 18 år, er du myndig og bestemmer over deg selv.
Opplæringsloven forteller hvilke rettigheter og plikter du har på skolen.
FNs konvensjon om barnets rettigheter eller Barne konvensjonen skal sikre alle barn og unge under 18 år grunnleggende rettigheter.
28 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 28
07/03/18 13:31
Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å ha i en periode.
Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode.
Livet kan deles i ulike perioder som kalles livsfaser. Hvilken livsfase vi er i, er med på å bestemme forbruket vårt.
Livsstilen vår er med på å bestemme forbruket vårt.
Et statsbudsjett er en oversikt over alle de inntektene og utgiftene politikerne planlegger at staten skal ha.
Med økt forbruk blir avfallsmengden større.
Inntektene til staten er f.eks. skatt fra personer og bedrifter og forskjellige slags avgifter. Utgiftene går f.eks. til skoler, helsevesen og miljøtiltak.
F.eks. er plastavfall i verdenshavene en av de største katastrofene for livet i havet.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 29
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 29
07/03/18 13:31
SPØRSMÅL 1 Hvilke forskjellige samfunn er du deltaker i? 2 Finn eksempler på at miljøet på skolen blir bedre på grunn av regler som gjelder. 3 Hvilke fordeler mener du det gir å leve sammen i et samfunn, framfor å leve alene? 4 Hva er en uskreven regel? Forklar med egne ord til en som er yngre enn deg. 5 Hva er barneloven? Hva handler denne loven om? 6 Hvilken lov gjelder i skolesamfunnet, og hva handler denne loven om? 7 Hva er Barnekonvensjonen? 8 Hva er forskjellen på synlige og skjulte utgifter? 9 Forklar hvorfor et budsjett kan være forskjellig fra et regnskap for samme periode. 10 Hva mener du er fint og dumt ved den høye levestandarden vi har i Norge?
30 NORSK START
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 30
07/03/18 13:31
OPPGAVER 1 I dette kapitlet er det mange begreper som er viktige å kjenne til for å forstå temaet. Forklar begrepene nedenfor med egne ord. Prøv å lage forklaringer som en som er yngre enn deg selv, kan forstå: samfunn / skrevne regler / uskrevne regler / forventninger / behov / konvensjon / straff / myndig / morsmål / rettighet / plikt / lommepenger / økonomi / kioskvarer / budsjett / regnskap / forbruk / livsfase 2 Hvilket år blir du myndig? Hva betyr det å være myndig? Hvorfor tror du myndighetsalderen er 18 år og ikke lavere, for eksempel 14 år? 3 Hvilke rettigheter og plikter syns du en 14-åring skal ha i familien? Hvordan ville det bli på skolen hvis det ikke var regler? Hvorfor tror du det er flere jenter enn gutter i verden som ikke får gå på skolen? 4 Finn ut hva du pleier å bruke penger på hver eneste uke. Regn ut hvor mye disse tingene koster deg hver uke, og hva det blir til sammen i løpet av et år.
Å VÆRE SAMMEN I ET SAMFUNN 31
108337_NS-8-10-samfunn_cc18.indd 31
07/03/18 13:31