Page 1


Norsk som andresprĂĽk

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 1

19/11/2018 15:03


Ann-Kristin H. Gujord og Gunhild Tveit Randen (red.)

Norsk som andrespråk

– perspektiver på læring og utvikling

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 3

19/11/2018 15:03


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-58470-2 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Anna Salander Omslagsfoto: Marie Randen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2018, Oslo Boken er utgitt med støtte fra: Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 4

19/11/2018 15:03


Forord Ideen til denne boka kom til gjennom flere korte og uformelle møter noen år tilbake. Hadde det ikke vært gøy å skrive en fagbok på norsk? Ville det ikke vært fint med en oppdatert kunnskapsoversikt over norsk som andrespråk? I dag er vi glade for at pausepraten ikke forble pauseprat, men utviklet seg til dette bokprosjektet. Når det ferdige resultatet nå foreligger, er det flere vi ønsker å takke. En særlig takk går til Else Ryen og Lars Anders Kulbrandstad som hjalp oss i de innledende fasene i arbeidet. Takk for kloke råd og gode innspill, og ikke minst, takk for at dere hadde tro på at vi kunne få til dette bokprosjektet. Vi vil også rette en stor takk til Camilla Kolstad Danielsen, vår redaktør i Cappelen Damm Akademisk. Takk for gode kommentarer og konstruktive innspill gjennom hele prosessen og for å bidra med ros og ris i akkurat passe porsjoner. Den største takken går til alle de engasjerte og flinke fagfolkene som har stilt opp som forfattere i denne antologien. Takk for entusiasme og vilje til å bidra midt oppi alle andre arbeidsoppgaver. Det har vært en glede å samarbeide med dere alle! Til slutt, denne boka hadde ikke blitt en realitet uten økonomisk støtte fra våre institusjoner. Takk til Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, og Universitetet i Bergen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. God lesing! Hamar og Bergen, 1. oktober 2018 Ann-Kristin H. Gujord og Gunhild Tveit Randen

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 5

19/11/2018 15:03


##K og fo med

Innhold Forord................................................................................................................................. 5 Innleiing ............................................................................................................................ 17 Ann-Kristin H. Gujord og Gunhild Tveit Randen Kapittel 1 Hvordan læres et andrespråk? .................................................................................... 27 Overordnete perspektiver Lars Anders Kulbrandstad og Else Ryen Innledning ......................................................................................................................... 27 Hovedretninger ................................................................................................................ 28 Språklig innputt, utputt og interaksjon ........................................................................ 31 Innlærerspråket ................................................................................................................ 33 Innflytelse fra førstespråket ........................................................................................... 36 Undervisningens betydning ........................................................................................... 39 Motivasjon og identitet .................................................................................................. 42 Avslutning ......................................................................................................................... 46 Litteraturliste .................................................................................................................... 47 Kapittel 2 Generativ grammatikk og andrespråkstilegnelse .................................................. 52 Guro Busterud Innledning ......................................................................................................................... 52 Målet og forskningsobjektet .................................................................................. 53 Førstespråkstilegnelse: det logiske problem og universalgrammatikken ...... 53 Test av det logiske problem i førstespråk ............................................................ 54 Kritisk periode ........................................................................................................... 55 Tidlig forskning: grunnleggende problemstillinger .................................................... 55 Det logiske problem i andrespråkstilegnelse ...................................................... 56 Parameterresetting: refleksiv binding ................................................................... 58

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 7

19/11/2018 15:03


8  innhold Parameterresetting: «vill grammatikk»? .............................................................. 59 Sammenfatting ......................................................................................................... 61 Nyere forskning ................................................................................................................ 61 Kompetanse og performanse ................................................................................. 61 Fra wysiwyg til mer sofistikerte teorier ................................................................. 62 I dag ............................................................................................................................ 65 Generativ grammatikk – bidrag ..................................................................................... 67 Avslutning ......................................................................................................................... 71 Noter .................................................................................................................................. 72 Litteraturliste .................................................................................................................... 72 Kapittel 3 Sosiokulturell andrespråkslingvistikk ....................................................................... 76 Bente Ailin Svendsen Innledning ......................................................................................................................... 76 Sosiokulturell andrespråkslingvistikk definert ............................................................ 78 Variasjonistisk sosiokulturell andrespråkslingvistikk ................................................ 82 Interaksjonell sosiokulturell andrespråkslingvistikk .................................................. 84 Neo-vygotskiansk sosiokulturell andrespråkslingvistikk .......................................... 90 Pedagogiske implikasjoner ............................................................................................. 94 Avslutning og andrespråkslingvistikkens «enspråklige» optikk .............................. 97 Noter .................................................................................................................................. 101 Litteraturliste .................................................................................................................... 102 Kapittel 4 Bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring ................................................. 107 Ingvild Nistov, Hana Gustafsson og Teresa Cadierno Innledning ......................................................................................................................... 107 Språksyn i bruksbasert lingvistikk (UBL) ..................................................................... 108 Navigering i det bruksbaserte SLA-landskapet ......................................................... 111 Kognitiv-assosiativ andrespråkslæring – noen sentrale prinsipper ........................ 115 «What’s in it for the teacher»? ..................................................................................... 121 Avslutning ......................................................................................................................... 124 Noter .................................................................................................................................. 125 Litteraturliste .................................................................................................................... 126

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 8

19/11/2018 15:03


innhold  9

Kapittel 5 Tverrspråkleg påverknad – status og trendar i norsk andrespråksforsking .... 133 Ann-Kristin H. Gujord og Silje Ragnhildstveit Innleiing ............................................................................................................................. 133 Ein kunnskapsstatus rundt sentrale spørsmål ............................................................ 136 Metodisk tilnærming ...................................................................................................... 139 Tverrspråkleg påverknad i norsk andrespråksforsking 2006–2017 ........................ 142 Trendar i norsk transferforsking .................................................................................... 147 Avslutning ......................................................................................................................... 152 Notar .................................................................................................................................. 160 Litteraturliste .................................................................................................................... 161 Kapittel 6 Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning ..................................... 164 Fra Krashens læring og tilegnelse til avveiningen mellom det eksplisitte og implisitte i moderne andrespråksopplæring Marte Nordanger og Ingebjørg Tonne Innledning ......................................................................................................................... 164 Utgangspunkt: Krashens skille mellom læring og tilegnelse ................................... 165 Eksplisitt og implisitt kunnskap om språk ................................................................... 166 Eksplisitt og implisitt læring .......................................................................................... 167 Læring og tilegnelse: to adskilte prosesser eller finnes det et grensesnitt («interface»)? .................................................................................................................. 169 Eksplisitt og implisitt undervisning .............................................................................. 173 Avslutning ......................................................................................................................... 183 Noter .................................................................................................................................. 184 Litteraturliste .................................................................................................................... 185 Kapittel 7 Utvikling av ordforrådet på et andrespråk ............................................................... 190 Anne Golden Innledning ......................................................................................................................... 190 Betegnelser på ord og samlinger av ord ............................................................... 191 Utviklingen av ordforrådet ............................................................................................. 193 Førskolealder ............................................................................................................. 194 Skolealder .................................................................................................................. 198 Voksne ........................................................................................................................ 204 Avslutning ......................................................................................................................... 207 Noter .................................................................................................................................. 208 Litteraturliste .................................................................................................................... 209

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 9

19/11/2018 15:03


10  innhold Kapittel 8 «Jeg vil helst snakke norsk på norsk» ....................................................................... 214 Valg og begrensning i andrespråksfonologi Guri Bordal Steien Innledning ......................................................................................................................... 214 Talere, data og metode ................................................................................................... 216 Språkbiografier ......................................................................................................... 216 Eksempler på språklige trekk ................................................................................. 218 Valg .................................................................................................................................... 218 Målspråksnorm ........................................................................................................ 218 Grad av S2-aksent .................................................................................................... 220 Begrensning ...................................................................................................................... 222 Muntlig språk og samhandling .............................................................................. 222 Trekk ved norsk fonologi ......................................................................................... 224 Diskusjon ........................................................................................................................... 229 Konklusjon ........................................................................................................................ 230 Noter .................................................................................................................................. 230 Litteraturliste .................................................................................................................... 231 Kapittel 9 Syntaks i norsk innlærerspråk: empiriske funn ....................................................... 235 Bård Uri Jensen Innledning ......................................................................................................................... 235 Innhold i kapitlet ....................................................................................................... 235 Metode og litteraturgrunnlag ................................................................................ 236 Om datagrunnlaget i studiene ............................................................................... 237 Empiriske funn .................................................................................................................. 238 Grunnleggende leddrekkefølge – SVO ................................................................. 238 V2-regelen eller subjekt/verbal-inversjon ........................................................... 239 Det-setninger ............................................................................................................ 243 Subjektstvang ............................................................................................................ 246 Klausal underordning .............................................................................................. 246 Passiv .......................................................................................................................... 249 Negasjon .................................................................................................................... 250 Noen aspekter ved verb .......................................................................................... 251 Preposisjoner ............................................................................................................ 251 Andre trekk ................................................................................................................ 252 Talemålstrekk ............................................................................................................ 253

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 10

19/11/2018 15:03


innhold  11

Konklusjon ........................................................................................................................ 253 Noter .................................................................................................................................. 254 Litteraturliste .................................................................................................................... 255 Kapittel 10 Kva er mellomspråk? ..................................................................................................... 261 Gjensyn med eit sentralt omgrep i andrespråksforskinga Ingvild Nistov og Marte Nordanger Innleiing ............................................................................................................................. 261 Faghistorisk tilbakeblikk ................................................................................................. 262 Mellomspråksomgrepet – eit blikk på norske lærebøker ......................................... 268 «Mellomspråk» i lys av nyare teoretiske tendensar .................................................. 275 Avsluttande kommentar ................................................................................................. 282 Notar .................................................................................................................................. 284 Litteraturliste .................................................................................................................... 285 Kapittel 11 Flerspråklige elever møter skolens tekstunivers .................................................... 289 Å utvikle litterasitet på andrespråket Lise Iversen Kulbrandstad og Helle Pia Laursen Innledning ......................................................................................................................... 289 Andrespråkslesere i det norske utdanningsløpet ...................................................... 292 Møtet med skrift på flere språk .................................................................................... 293 Å bygge på elevenes språklige repertoar ............................................................. 293 Flerspåklighet og metaspråklig innsikt ................................................................. 295 Flerspråklighet, identitet og translingval remiksing ........................................... 296 Skriftspråkstilegnelse som sosialisering i fellesskapets litterasitetspraksiser ................................................................................................ 296 Lesing i møte med et nytt språk .................................................................................... 297 Andrespråkslesing kan reflektere andrespråksutvikling – eksemplet Geraldine ................................................................................................................... 298 «Det enkle syn på lesing» og andrespråkslesing ................................................ 299 Møte med skolefagenes tekster .................................................................................... 301 Forskning på lærebokspråket ................................................................................. 301 Også fagtekster må leses mellom linjene ............................................................ 303 Avslutning ......................................................................................................................... 305 Litteraturliste .................................................................................................................... 306

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 11

19/11/2018 15:03


12  innhold Kapittel 12 Metaspråklig bevissthet og andrespråkslæring i skolen ...................................... 311 Gunhild Tveit Randen og Anne Marit Vesteraas Danbolt Innledning ......................................................................................................................... 311 Perspektiver på flerspråklighet ...................................................................................... 312 Metasprålig bevissthet: definisjon og terminologi .................................................... 313 Metaspråklig bevissthet som studieobjekt: et forsøk på en opprydding .............. 314 Studier av metaspråklig bevissthet hos flerspråklige elever .................................... 319 Metaspråklig bevissthet og multikompetanse ................................................... 320 Metaspråklig bevissthet og andrespråksferdigheter ......................................... 323 Klasseromsperspektiver på metaspråklig bevissthet ........................................ 328 Avslutning ......................................................................................................................... 330 Litteraturliste .................................................................................................................... 331 Kapittel 13 Andrespråksskriving på norsk: teksten, konteksten og skriveren ..................... 336 Ingri Dommersnes Jølbo Innledning ......................................................................................................................... 336 Hva studerer vi når vi studerer andrespråksskriving? ............................................... 337 Andrespråksteksten ........................................................................................................ 341 Skrivekonteksten .............................................................................................................. 344 Andrespråksskriveren ..................................................................................................... 346 Didaktiske perspektiver på andrespråksskriving ....................................................... 349 Avslutning ......................................................................................................................... 350 Noter .................................................................................................................................. 351 Litteraturliste .................................................................................................................... 351 Kapittel 14 Norsk som andrespråk = bokmål? .............................................................................. 356 Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Innleiing ............................................................................................................................. 356 Situasjonsskildring ........................................................................................................... 357 Datamaterialet ................................................................................................................. 359 Val av målform – teoretiske perspektiv ....................................................................... 360 Val av målform – kva erfaringar har dei ulike aktørane? ........................................... 364 Nynorskopplæring og målform i nynorskkommunane ...................................... 364 Kven tek avgjerdene om målform? ....................................................................... 365 Argumentasjon for val av målform i vaksenopplæringa ................................... 366 Lærarar med lang undervisningserfaring i nynorsk – vurderingar .................. 367

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 12

19/11/2018 15:03


innhold  13

Vaksne innvandrarar – tankar om og erfaringar med målform ............................... 368 Bokmål er best .......................................................................................................... 368 Nynorsk er best ........................................................................................................ 369 Innvandrarar i møte med det norske språkmangfaldet – ei drøfting ...................... 370 Haldningar til dei to målformene hos informantane ......................................... 371 Haldningar til opplæringsmålform i lokalbefolkninga ....................................... 372 Nynorsk som det markerte språket ...................................................................... 373 Haldningar til val av målform hos lærarane i vaksenopplæringa .................... 375 Sluttord .............................................................................................................................. 376 Notar .................................................................................................................................. 377 Litteraturliste .................................................................................................................... 377 Kapittel 15 Læringsorientert vurdering – prøver med læring som mål ................................... 379 Cecilie Hamnes Carlsen Innledning ......................................................................................................................... 379 Vurdering av læring som vurdering for læring ................................................................ 380 Læringsorientert vurdering ............................................................................................ 381 Krav til en god prøve ....................................................................................................... 383 Validitet – måler prøven det den skal måle? ....................................................... 383 Reliabilitet – måler prøven stabilt og rettferdig? ................................................ 386 Washback – har prøven positive konsekvenser for læring og undervisning? ............................................................................................................ 387 Norskprøven for voksne innvandrere – en læringsorientert sluttprøve ................. 388 Arbeidet med å heve testkompetansen (test literacy) blant lærerne ............ 390 Lærernes oppfatning og bruk av Norskprøven for å fremme læring ........................ 394 Avslutning ......................................................................................................................... 398 Noter .................................................................................................................................. 400 Litteraturliste .................................................................................................................... 400 Kapittel 16 Perspektiver på testing av flerspråklige barns lesing på et andrespråk ........... 404 Marte Monsen og Lars Holm Innledning ......................................................................................................................... 404 Meningskonstruksjoner i testprosessen ..................................................................... 405 Differensieringsprosesser .............................................................................................. 406 Avpersonalisering gjennom kategorisering ................................................................ 406 Validitet ............................................................................................................................. 408 Etikk og verdier ................................................................................................................. 409 Bias ..................................................................................................................................... 410

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 13

19/11/2018 15:03


14  innhold Test som lokal meningskonstruksjon i Norge og Danmark ...................................... 411 Formelle og uformelle konstruksjoner av dyktighet .................................................. 416 «Teaching to the test» ..................................................................................................... 417 Konklusjon og diskusjon ................................................................................................. 418 Noter .................................................................................................................................. 419 Litteraturliste .................................................................................................................... 419 Kapittel 17 ASK – et elektronisk innlærerkorpus til bruk i andrespråksforskning .............. 422 Silje Ragnhildstveit Innledning ......................................................................................................................... 422 Hva er et elektronisk innlærerkorpus? ......................................................................... 423 Plassering av elektroniske innlærerkorpus på kartet over ulike datatyper .... 424 Utviklingen av elektroniske innlærerkorpus ................................................................ 425 Korpustypologi for elektroniske innlærerkorpus ................................................ 426 Korpuslingvistikk – metode eller teori? ....................................................................... 426 ASK – Norsk andrespråkskorpus .................................................................................. 427 ASK i et internasjonalt perspektiv ......................................................................... 432 Grunner til å bruke ASK .................................................................................................. 433 Generelle tips til bruk av ASK-korpuset ...................................................................... 436 Avslutning ......................................................................................................................... 439 Noter .................................................................................................................................. 445 Litteraturliste .................................................................................................................... 445 Kapittel 18 Er resultatet gyldig? ...................................................................................................... 449 Noen utfordringer ved bruk av kvantitative metoder i andrespråksforskning Bård Uri Jensen Innledning ......................................................................................................................... 449 Kvantitative/statistiske analyser ................................................................................... 451 Enkle hypotesetester ............................................................................................... 451 Datamodellering med flere forklaringsvariabler ................................................. 453 Samvarierende forklaringsvariabler ............................................................................. 455 Vanskelige data ................................................................................................................ 456 Forholdstall ................................................................................................................ 456 Lavfrekvente fenomener og glisne data ............................................................... 457

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 14

19/11/2018 15:03


innhold  15

Premisser ........................................................................................................................... 459 Normalitet ................................................................................................................. 459 Gruppevis feilrate ..................................................................................................... 460 Uavhengige observasjoner ..................................................................................... 461 Avslutning ......................................................................................................................... 464 Anbefalt litteratur ............................................................................................................ 464 Litteraturliste .................................................................................................................... 465 Forfatteromtaler ............................................................................................................. 467 Stikkord ............................................................................................................................. 473

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 15

19/11/2018 15:03


Innleiing Ann-Kristin H. Gujord, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen og Gunhild Tveit Randen, Institutt for humanistiske fag, Høgskolen i Innlandet

Noreg har vorte eit fleirspråkleg og fleirkulturelt samfunn, og vi finn eit stort språkleg mangfald på dei fleste arenaer i samfunnet. Dette inneber at mange nordmenn ikkje har norsk som sitt førstespråk, men lærer norsk etter at eitt eller fleire andre språk er etablerte. Det er framleis eit stort behov for å utvikle meir kunnskap om korleis denne gruppa språkbrukarar utviklar og lærer norsk i Noreg, og korleis ein gjennom undervisning kan støtte språklæringa. Vi har laga denne boka i lag med mange kollegaer for å løfte fram – på norsk – ein del av kunnskapen vi har om læring og utvikling av eit andrespråk generelt og norsk som andrespråk spesielt. Vi ønskjer slik å gi ei framstilling av sentrale tema i faget norsk som andrespråk og å plassere den norske forskinga i eit internasjonalt landskap. Målgruppa er lærarar i norsk som andrespråk og i norskfaget, studentar i norsk som andrespråk eller andrespråkspedagogikk og andre emne relaterte til det fleirspråklege eller norskfaglege, og forskarar interesserte i andrespråksrelaterte spørsmål. Fagområdet norsk som andrespråk er relativt nytt og har utvikla seg sakte, men sikkert som undervisningsfag sidan innvandringa til Noreg tok til å auke utover på 60-talet, og som forskingsområde sidan 80-talet. I dag er norsk som andrespråk etablert som eige forskingsfelt og som studiefag ved norske ­universitet og høgskular. Internasjonalt er fagfeltet ein del av forskingsfeltet Second Language Acquistion (SLA). Sentrale forskarar på det internasjonale f­agområdet, omtala som The Douglas Fir Group, beskriv tre hovudmål for andrespråks­forskinga. Dei rettar merksemda mot at forskinga for det første forsøker å forstå korleis små barn, barn i skulealder, ungdomar og vaksne lærer og brukar eit nytt språk, for det andre forsøker å beskrive og forklare prosessen og utfallet av han og for det tredje

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 17

19/11/2018 15:03


18  innleiing forsøker å identifisere og beskrive språklege og ikkje-språklege faktorar som påverkar både prosessen og utfallet, til dømes prosessar relaterte til opplæringa (The Douglas Fir Group, 2016, s. 19). Prosessen det blir vist til i denne beskrivinga, er ikkje ein prosess, men fleire ulike prosessar som skjer samstundes, og der fleire ulike typar faktorar samhandlar med kvarandre. Det er snakk om kognitive prosessar, språklege prosessar og sosiale prosessar (Wong-Fillmore, 1991) som er knytte til både individuelle og kollektive faktorar. Denne boka inneheld kapittel som kastar lys over aspekt ved alle desse delane, og mange kapittel har element frå fleire av dei nemnde prosessane. Somme av artiklane prøver å forstå andrespråkslæringsprosessen, eller delar av han, ut frå eitt eller fleire teoretiske perspektiv, og somme artiklar beskriv korleis innlærarar i ulike aldrar utviklar norsk som andrespråk innanfor forskjellige område i språket. Somme artiklar ser nærare på enkeltfenomen eller enkeltfaktorar, og somme diskuterer korleis ein gjennom didaktiske praksisar kan støtte og forstå andrespråks­læringa til barn, ungdom eller vaksne. I tillegg rommar denne boka også artiklar som fokuserer på metodiske perspektiv ved sjølve forskinga. I boka har vi ordna kapitla etter kva for føremål dei har, og vi kan rekne med fire ulike typar føremål. Dei første kapitla gjer greie for korleis ein kan forstå andrespråkslæring ut frå eitt eller fleire ulike teoretiske perspektiv. Deretter følgjer kapittel som tek føre seg korleis eit særskilt språkområde veks fram i andrespråket, og forskinga i Noreg på det området. I den tredje bolken har vi samla kapittel som har eit didaktisk fokus, og til slutt kjem kapittel som diskuterer metodebruk i norsk andrespråks­forsking. Føremåla er delvis overlappande og fleire av artiklane kunne vore plasserte i meir enn ein del av boka. Dei seks første kapitla i boka har tyngdepunktet i eitt eller fleire teoretiske perspektiv eller presenterer eit fenomen i læringa av eit andrespråk. Denne delen opnar med ei teoretisk oversikt over det internasjonale forskingsfeltet av Lars Anders Kulbrandstad og Else Ryen i kapittel 1 «Hvordan læres et andrespråk?». Forfattarane skil mellom tre hovudretningar, behaviorisme, kognitivisme og sosiokulturalisme. Den første, behaviorisme, har lita tilslutning i dag. Dei aller fleste tilnærmingar plasserer seg innanfor ei kognitivistisk eller ei sosiokulturell forståingsramme. Som forfattarane gjer greie for, er spennet innan­for kognitivismen og sosiokulturalismen stort og omfattar tilnærmingar som har ulike svar på grunnleggande spørsmål, til dømes dei generativt orienterte og dei bruksbaserte, som begge er rekna inn under kognitivismen. Forfattarane går særleg inn på fem sentrale tema i forskinga og viser korleis desse vert handsama og forstått innanfor ulike teoretiske perspektiv. Kulbrandstad og Ryens kapittel

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 18

19/11/2018 15:03


innleiing  19

bidreg ikkje berre til å rydde opp i det teoretiske landskapet. Gjennomgangen deira samlar også sentrale innsikter om læring og utvikling av eit andrespråk. I kapittel 2 «Generativ grammatikk og andrespråkstilegnelse» zoomar Guro Busterud inn på den generative tilnærminga. Den generative andrespråks­ forskinga spring ut frå fagfeltet generativ grammatikk, som legg visse føringar for korleis ein innanfor denne forståingsramma studerer andrespråksinnlæring og tolkar observasjonane. Busterud tek føre seg heilt grunnleggande spørsmål i denne forskingslina, som spørsmålet om det er mogleg for andrespråksinnlærarar å tileigne seg strukturar i andrespråket som dei ikkje møter gjennom innputt, og om og i kva grad høvesvis universalgrammatikk og førstespråket spelar ei rolle i andrespråkstileigninga. Eit trekk ved utviklinga innanfor den generative andrespråksforskinga er framveksten av sofistikerte og spesialiserte teoriar, og Busterud går grundig inn i ei rekkje av desse. I tillegg til å gi ei oppdatert oversikt over den generativt orienterte andrespråksforskinga viser Busterud korleis denne tilnærminga har bidrege med viktig innsikt til andrespråksfeltet generelt. Sosiolingvistisk og sosiokulturell forsking blir tematisert i kapittel 3 av BenteAilin Svendsen. Svendsen gjer først greie for sentrale trekk innanfor sosiokulturell andrespråkslingvistikk ved å fokusere på tre hovudretningar, den varia­ sjonistiske, den interaksjonelle og den neo-vygotskijanske, og ho peikar på korleis desse retningane varierer i synet på språklæring ved å sjå det som ein hovudsakleg sosial prosess eller som ein individuell kognitiv prosess. Mykje av den sosiokulturelle andrespråksforskinga kan relaterast til undervisningssamanhengar. Svendsen gir vidare døme på kva relevans denne forskinga har for ulike didaktiske praksisar når det gjeld til dømes samtalar og vurdering. Avslutningsvis argumenterer Svendsen for at den sosiokulturelle andrespråkslingvistikken har potensial til å imøtekome kritikken mot andrespråksfeltet om at ein i for stor grad nyttar innføddlik kompetanse som norm i studiet av andrespråkslæring. I kapittel 4 «Bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring» gir Ingvild Nistov, Hana Gustafsson og Teresa Cadierno eit overblikk over ulike tilnærmingar til andrespråkslæring som går under omgrepet bruksbaserte tilnærmingar, eit læringssyn som tek utgangspunkt i at ein først og fremst lærer grammatikk ved språkleg erfaring. Kapittelet tek føre seg relevant internasjonal forsking på området og diskuterer kva didaktiske konsekvensar dette læringssynet kan ha for andrespråksundervisninga. Den bruksbaserte tilnærminga representerer ei nyorientering i andrespråksforskinga, og forfattarane viser korleis denne tilnærminga utfordrar sentrale prinsipp for språklæring innanfor det tradisjonelle synet på andrespråkslæring.

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 19

19/11/2018 15:03


20  innleiing I denne første bolken, som har hovudfokus på andrespråkslæring, har vi også plassert kapittel som ser nærare på fenomen som har vore sentrale i forskinga. I kapittel 5 «Tverrspråkleg påverknad – status og trendar i norsk andrespråks­ forsking» gir Ann-Kristin H. Gujord og Silje Ragnhildstveit ei oppdatert oversikt over kva vi i dag veit om korleis tverrspråkleg påverknad kan kome til uttrykk i andrespråksutvikling, korleis han kan verke innanfor ulike område i språket, og korleis han kan oppdagast. Forfattarane gjer også greie for trendar i den norske andrespråksforskinga basert på innsamla data over 53 norske studiar av transfer, inkludert master- og hovudfagsundersøkingar, og peikar på område der den norske transferforskinga bør utviklast vidare. Medviten og umedviten kunnskap er temaet for kapittelet til Marte Nordanger og Ingebjørg Tonne. I kapittel 6 «Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning»tek dei utgangspunkt i Krashens skilje mellom læring og tileigning, og rettar merksemda mot korleis denne distinksjonen har utvikla seg fram mot den moderne forståinga av implisitt og eksplisitt kunnskap og læring. Forfattarane peikar på at medan tradisjonell andrespråksundervisning ofte har handsama eksplisitt kunnskap om språk som eit mål i seg sjølv, har meir kommunikativt orienterte tilnærmingar avvist eksplisitt språkkunnskap som tenleg for andrespråkslæringa. Nordanger og Tonnes forskingsgjennomgang viser eit meir samansett bilete av samanhengane mellom implisitt og eksplisitt kunnskap, og dei etterlyser difor undervisningspraksisar som tek høgde for utvikling av begge kunnskapstypane og at overføring mellom implisitt og eksplisitt kunnskap er mogleg. Dei neste kapitla i boka omhandlar innlæringa av bestemte trekk eller område i andrespråket. Ordkunnskap er ein heilt sentral del av språkkompetansen. Eit rikt ordforråd på andrespråket er avgjerande for dei munnlege ferdigheitene, for utviklinga av tidleg lesing og skriving og for utviklinga av akademiske ferdigheiter seinare i livet. Dette aspektet ved andrespråksutviklinga er vigd eit eige kapittel skrive av Anne Golden. I kapittel 7 «Utvikling av ordforråd på et andrespråk» gjer ho greie for ordlæring innanfor tre ulike periodar i livet: førskulealder, barne- og ungdomsalder og vaksen alder. Med utgangspunkt i nyare forsking viser ho korleis ordforrådsutviklinga er ein kompleks prosess der forløpet og utfallet er avhengig av ei rekkje ulike faktorar som alder, språkleg og kulturell erfaringsbakgrunn, tilgang til andrespråket eller innputt og haldningar. I kapittel 8 med tittelen «Jeg vil helst snakke norsk på norsk», diskuterer Guri Bordal Steien fonologiinnlæring på ein annan måte enn det som har vore gjort før. Innlæringa av fonologiske trekk i norsk som andrespråk blir diskutert ut frå

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 20

19/11/2018 15:03


innleiing  21

to omgrep, ‘valg’ og ‘begrensning’. Omgrepet ‘valg’ representerer ein ny innfallsvinkel til studiet av innlæring av fonologi og viser til dei vala innlærarane, medvite eller ei, gjer i høve til korleis dei ønskjer å høyrast ut på norsk, der til dømes enkelte innlærarar ønskjer å halde på ein aksent av omsyn til sin eigen identitet. Omgrepet ‘begrensning’ dreier seg om utfordringar innlærarane møter på når dei lærer fonologien i andrespråket, som til dømes lydmønster, og representerer i større grad ein meir tradisjonell måte å tilnærme seg innlæring av fonologi på. Omgrepa ‘valg’ og ‘begrensning’ blir rikt illustrerte med språkbiografiar frå ei gruppe (tidlegare) flyktningar frå Den demokratiske republikken Kongo. I kapittel 9 «Syntaks i norsk innlærerspråk»gjer Bård Uri Jensen greie for norske studiar av syntaksinnlæring i norsk. Oppsummeringa hans viser at syntaks i relativt liten grad er studert innan norsk andrespråksforsking, og at denne forskinga først og fremst går føre seg som mindre, isolerte studiar. Det er særleg V2-regelen, det-setningar, subjektstvang og negasjonsplassering som har vore granska i forskinga Jensen tek føre seg. Kunnskapen vi har om desse fenomena, er i all hovudsak henta ut frå tverrsnittsstudiar som baserer seg på skriftlege produksjonsdata. Jensen er atterhalden med å trekkje generelle slutningar om innlæring av syntaks i norsk som andrespråk, noko som mellom anna har å gjere med at det empiriske grunnlaget ikkje er stort nok eller ikkje er handsama på ein måte som gjer det mogleg. Jensens kapittel viser at syntaks er eit område der det er trong for fleire syntaksstudiar – og gjerne innanfor større prosjekt. I norsk kontekst har andrespråksforskinga alltid hatt ein nær samanheng med andrespråksundervisning og opplæring av personar med norsk som andrespråk. Seks kapittel fokuserer på vilkår og praksisar i opplæringa, medan eit sjuande, det aller første i denne bolken, også har eit faghistorisk perspektiv. I kapittel 10 «Kva er mellomspråk?» gir Ingvild Nistov og Marte Nordanger først eit faghistorisk tilbakeblikk på mellomspråk og ser korleis det faglege fundamentet som mellomspråksteorien er bygd på, har prega andrespråksforskinga frå 70-talet og fram til i dag. Deretter tek dei føre seg ulike norske læreverk i norsk som andrespråk og diskuterer korleis desse definerer og operasjonaliserer mellomspråksomgrepet i dag. I lys av desse diskusjonane stiller forfattarane spørsmål ved om mellomspråket bør sjåast i eit nytt lys ut frå notidige teoretiske tendensar, og dei etterlyser ei rekonseptualisering av mellomspråksomgrepet. Kapittel 11 «Flerspråklige elever møter skolens tekstunivers», skrive av Lise Iversen Kulbrandstad og Helle Pia Laursen, rettar merksemda mot andrespråks­ elevar i klasserommet og utforskar korleis forholdet mellom elevane sine språk­ lege ressursar og språket i skulen påverkar lesinga til elevane. Ved å gå inn i

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 21

19/11/2018 15:03


22  innleiing ulike norske og nordiske forskingsprosjekt frå 90-talet og fram til i dag viser dei korleis kognitive, sosiokulturelle og sosialsemiotiske perspektiv på andrespråkslæring har vore brukte for å forstå og gjere greie for korleis fleirspråklege elevar møter tekstuniverset i skulen. Forfattarane argumenterer for at desse perspektiva saman med teoriar om andrespråkslæring og fleirspråklegheit bidreg til å forstå den faglege kompleksiteten relatert til fleirspråklege elevar si lesing i skulen. Eit sentralt poeng i kapittelet er kor viktige førstespråket til elevane, og andre tidlegare tileigna språkferdigheiter, er når ein skal lære å lese på eit andrespråk. I kapittel 12 «Metaspråklig bevissthet og andrespråkslæring i skolen» rettar Gunhild Tveit Randen og Anne Marit Vesteraas Danbolt merksemda mot ulike forståingar og definisjonar av metaspråkleg medvit, og diskuterer kva for forståingar av metaspråkleg medvit som kan være tenlege i studiar av medvit hos fleirspråklege elevar. Med utgangspunkt i nordiske studiar utforskar dei kva samanhengar det er mellom språkleg medvit og andrespråkslæring, og kva funksjon språkleg medvit kan ha i læring av eit nytt språk. Forfattarane viser til fleire døme på korleis metaspråkleg medvit kan vere ein nyttig reiskap i andrespråkslæringa dersom eleven får høve til å rette merksemda mot samanhengane mellom ulike språk. Didaktiske praksisar der det blir lagt til rette for språksamanlikning, kan også bidra til at elevane kan nytte førstespråket sitt som ein ressurs i andrespråkslæringa. Ingri Jølbos kapittel 13 «Andrespråksskriving på norsk: teksten, konteksten og skriveren» gjer greie for korleis forskingsfeltet andrespråksskriving har endra seg frå hovudsakleg å fokusere på andrespråksteksten til ei retning der også kon­ teksten for skrivinga og sjølve andrespråksskrivaren blir sett som ein viktig del av skrivinga. Ved å sjå på samanhengar mellom desse tre kategoriane rettar Jølbo merksemda mot andrespråksskriving som ein kompleks og samansett prosess. Ho argumenterer for at ein vanskeleg kan forstå andrespråksskriving om ein ikkje tek høgde for skrivaren sine individuelle føresetnader, som identitet og aktørskap, og tek til orde for ei meir mangfaldig tilnærming til andrespråksskriving. I kapittel 14 «Norsk som andrespråk = bokmål?» går Birgitte Fondevik og Hilde Osdal inn ein diskusjon om opplæringsspråk i vaksenopplæringa, som har vore aktualisert dei siste åra, mellom anna gjennom kampanjen NyNorsk av Noregs Mållag. Dette er eit område det er forska lite på, og der vi framleis ikkje har mykje empiri å byggje på. I dette kapittelet samlar forfattarane det vi veit. Dei gir ei beskriving av utviklinga av val av målform i vaksenopplæringa og eit bilete av situasjonen i dag. Situasjonsbeskrivinga byggjer på fleire spørje-

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 22

19/11/2018 15:03


innleiing  23

undersøkingar blant opplæringsinstitusjonar i nynorskkommunar frå perioden 2013–2017, i tillegg til intervju med eit utval lærarar. Fondevik og Osdal har også intervjua 24 deltakarar i vaksenopplæringa om tankar om og erfaringar med målform. Gjennom desse utdraga får vi eit unikt innanfrå-perspektiv på korleis innvandrarane sjølve vurderer spørsmålet om målform i opplæringa. Dataa drøftar Fondevik og Osdal i lys av teori om kva haldningar og motivasjon har å seie i andrespråkslæringa. Denne didaktisk retta bolken omfattar to kapittel som fokuserer på vurdering. I kapittel 15 «Læringsorientert vurdering – prøver med læring som mål» stiller Cecilie Hamnes Carlsen spørsmål ved det etablerte skiljet mellom formativ og summativ vurdering. Ho argumenterer for at skiljet ikkje alltid er tenleg, da det kan bidra til ei forståing av at avsluttande prøver ikkje er utvikla for å fremje læring. Som eit alternativ introduserer Carlsen omgrepet læring­ orientert vurdering og argumenterer for at dette kan erstatte formativ og summativ vur­dering. Med bakgrunn i data frå ein internasjonal kvalitetskontroll av Norsk­prøven for voksne innvandrere diskuterer ho kva som skal til for at ei avsluttande prøve skal fremje læring. Ho argumenterer mellom anna for at ein kan oppnå ein tettare samanheng mellom læreplan, undervisning og slutt­ vurdering dersom ein utviklar testar som har pedagogiske konsekvensar som eitt av måla, og peikar også på at samarbeid mellom språklærarar og testut­ viklarar kan fremje testar som støttar opp om andrespråklæringa. Vurdering av eit andrespråk er også temaet for kapittelet til Marte Monsen og Lars Holm. Kapittel 16 «Perspektiver på testing av flerspråklige barns lesing på et andrespråk» tek opp utfordringar relaterte til testing av leseferdigheiter hos elevar som ikkje har opplæringsspråket som morsmål. Med utgangspunkt i data frå ein norsk og ein dansk studie av nasjonale prøver i lesing rettar dei merksemda mot korleis meining blir konstruert i leseprøvene, og korleis denne meiningskonstruksjonen blir fortolka av lærarar. Resultata viser mellom anna at dei nasjonale prøvene i lesing ikkje gir sikker kunnskap om leseferdigheitene til fleirspråklege elevar, og heller ikkje om språkferdigheitene deira, noko som er i tråd med korleis lærarane ser på testane. Manglande validitet kjem mellom anna av at psykometriske målingar av lesing og språk ikkje er tilstrekkeleg sensitive med tanke på fleirspråklegheit. Forfattarane etterspør eit språksyn og eit målingssyn der dei samla språklege ressursane til eleven blir lagde til grunn i vurderinga. Den siste delen av boka består av to kapittel som begge diskuterer data- og metodegrunnlag for norsk andrespråksforsking, særleg i den nyare forskinga. Med etableringa av ASK – Norsk andrespråkskorpus i 2006 fekk andrespråks­

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 23

19/11/2018 15:03


24  innleiing forskinga i Noreg i hende eit verktøy som la til rette for å analysere store mengder data. Eit føremål med etableringa av ASK var også å styrkje den kvantitative andrespråksforskinga. To kapittel i boka dreier seg om metodiske aspekt ved denne forskinga. I kapittel 17 «ASK – et elektronisk innlærerkorpus til bruk i andrespråksforskning» presenterer Silje Ragnhildstveit ein metode som er blitt særleg aktuell i norsk andrespråksforsking gjennom etableringa av ASK – Norsk andrespråkskorpus: korpuslingvistiske analysar baserte på elektroniske samlingar av innlærarspråk. Dei siste tiåra har det vore utvikla mange elektroniske innlærarkorpus, og det internasjonale fagfeltet har sett framveksten av den forskinga som blir omtala som ‘learner corpus reserach’ (LCR), som kan tilby andre metodar for utforskinga av innlærarspråk enn vi har hatt før. I kapittelet synleggjer Ragnhildstveit kvifor det i somme studiar vil vere føremålstenleg å nytte innlærarkorpus som kjelde til data, og kva for val og utfordringar ein står overfor når ein analyserer slike data. Ho gir også ei oversikt over korleis ASK har vore brukt så langt, og gir konkrete tips til korleis ein kan utføre søk i korpuset. Eit kjenneteikn ved studiane som er baserte på data frå ASK, er også at dei har som føremål å generalisere omkring grammatiske eller leksikalske sider ved innlæringa. Denne typen kvantitative studiar har trong for statistiske analysemetodar, som gjer det mogleg å trekkje konklusjonar om i kva grad dei observerte tendensane kan generaliserast utover det konkrete datasettet. Kapittel 18 av Bård Uri Jensen med tittelen «Er resultatet gyldig?» viser fram og diskuterer utfordringar som oppstår i den typen studiar. Med utgangspunkt i tre korpusbaserte ph.d.-studiar problematiserer han bruken av enkle og mykje brukte statistiske metodar, og viser kva for grep forskaren kan ta for å unngå å setje fram ugyldige resultat og trekkje konklusjonar ein ikkje har grunnlag for i data. I kapittelet viser Jensen også fram moglegheitene som ligg i kvalifisert bruk av statistiske analysemetodar i andrespråksforskinga. I Noreg er vi midt ein humanioradebatt, der betydinga av humanistisk kunnskap for samfunnsutviklinga har vore løfta fram. Norsk som andrespråk er eit vitskapleg fagområde som meir enn dei fleste humanistiske fagområde har ein direkte relevans for samfunnet, og som alltid har vore retta mot ei av dei heilt sentrale samfunnsutfordringane: migrasjon. Det er også arbeidsinnvandringa, tilstrøyminga av flyktningar og familiegjenforeining som i si tid var den direkte årsaka til at faget vart etablert som vitskaps- og studiefag. Eitt kjenneteikn ved den norske andrespråksforskinga er breidda i henne (Golden mfl., 2007, s. 29). Norsk som andrespråk er ei grein av lingvistikken og femner over ei rekkje ulike språklege disiplinar, som sosiolingvistikk, psykolingvistikk og korpuslingvistikk.

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 24

19/11/2018 15:03


innleiing  25

Fagdidaktikk står også sentralt i faget, noko som understrekar tradisjonen for praksistilknyting heilt frå byrjinga (Kulbrandstad, 2012, s. 70). Den samansette profilen gjer at den norske andrespråksforskinga kan skaffe innsikt i mange av dei ulike delprosessane og faktorane som er i spel når personar i ulike aldrar og i ulike livssituasjonar lærer norsk som andrespråk. Vi håpar at boka gir eit innblikk i breidda av den norske andrespråksforskinga og eit kunnskapsgrunnlag på norsk for å forstå korleis barn, ungdomar og vaksne med ulike liv og ulike føresetnader for å lære norsk, utviklar språket.

Litteraturliste Golden, A., Kulbrandstad, L.I. & Tenfjord, K. (2007). Norsk andrespråksforskning – utviklingslinjer fra 1980 til 2005. Nordand 2(1), 5–41. Kulbrandstad, L.I. (2012). Norsk andrespråksforskning. En status i lys av NOAkonferansene 2004–2012. NOA. Norsk som andrespråk 30(1–2), 10–39. Kulbrandstad, L.I. (2015). Fra arbeidsskrift til tidsskrift. En analyse av de første tretti årene av NOA. NOA. Norsk som andrespråk 28(2), 49–72. The Douglas Fir Group (2016). A transdiciplinary framework for SLA in a multilingual world. The modern language journal 100 (Supplement), 19–47. Wong-Fillmore, L. (1991). Second-language learning in children: A model of language learning in social context. I E. Bialystok (Red.), Language Processing in bilingual children. Cambridge: Cambridge University Press, 49–69.

100637 GRMAT Norsk som andrespraak 180101.indd 25

19/11/2018 15:03

Profile for Cappelen Damm

Norsk som andrespråk: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Norsk som andrespråk: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka