Page 1

Jon Strindhaug Petter Haagensen

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Jon Strindhaug  Petter Haagensen

• • Narrative tekster og fagtekster • Mange bilder og illustrasjoner som levendegjør og Oppgavestoff som krever en utforsker

forklarer årsakssammenhenger

• Ordforklaringer i marg • Kart som støtter forståelsen • Tidslinjer med bilder

Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-45019-9

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 450199

www.cdu.no

BOKMÅL


Jon Strindhaug  Petter Haagensen BOKMÅL

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 1

10.07.15 13.02


105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 2

10.07.15 13.02


Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1

Levende landskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan ble landet vårt til?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landskapstyper i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nord-Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Midt-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vestlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sørlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Østlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skogbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskeriene i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kraften i vannet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oljeeventyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturlandskapet forandrer seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verneområder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 11 13 16 20 22 24 26 31 33 35 37 39 40 41 42 44

Kapittel 2

En reise gjennom Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdensdelen Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Geologi og landformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi drar opp i høyden …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . … ut på slettene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . … og ned langs elvene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det fuktige Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 49 50 52 55 56 58

Fra kulde og snø til sol og varme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det spirer og gror. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vet vi egentlig om Europa?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hellas – fjell og øyer i sola. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sveits – fjellandet midt i Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 62 63 65 68 72 74

Kapittel 3

Europas befolkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 79 82 84

Mennesket og Europa.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europa før og etter 1991. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europa – en festning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor ønsker EU å ha kontroll på hvem som kommer?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Tyskland – kostbar gjenforening og hard økonomisk konkurranse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Euro-krise og kutt i velferdsgoder i mange EU-land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Innvandring – nødvendig for å holde befolkningen oppe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Utfordringer ved innvandring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Russland – fra kommunisme til rå kapitalisme. . . . . . 94 Hvilken betydning har religion for antallet barn hver kvinne får i Europa?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 EU og Tyrkia – jakten på det gode liv?. . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Europa ved et veiskille. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

3

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 3

10.07.15 13.02


Kapittel 4

Kapittel 5

Jordbruksrevolusjonen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Den industrielle revolusjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Oljerevolusjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Jeg – en ressurs for Norge?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Teknologi og CO2-fangst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Fossefall + teknologi = ren energi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Vindteknologi – lite brukt i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Atomkraft, muligheter og utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . 121 EUs mål for klima og energi fram mot 2030. . . . . . . . . 123 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

En glad laks!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Miljøtrusler som ble overvunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Ny forståelse av naturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Ny teknologi gir både muligheter og utfordringer.. 136 Miljøutfordringer ved industriell lakseoppdrett. . . . . 140 Teknologien må begrenses av politiske avtaler.. . . . . 143 Salg av fisk som politisk pressmiddel.. . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Europas effektive produksjon – en utfordring for miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Artsdatabanken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Teknologi og ressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Teknologi og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

4

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 4

10.07.15 13.02


Kjære elev! I geografiboka for 9. trinn får du lære om Norge og Europa, både hvordan landskapet er i dag, og hvorfor det har blitt slik. Du får også vite mye om hvordan landskapet og ressursene gir livsgrunnlaget for befolkningen. Befolkningsutviklingen i Europa, og aktuelle problemstillinger i tilknytning til dette, er stadig tema i media og i politiske diskusjoner. Å ha kunnskap om disse temaene er viktig for at du selv skal kunne mene noe og delta i diskusjoner. Disse sakene er dessuten med på bestemme rammene og innholdet i ditt eget liv, nå og i framtiden. Hvordan et land eller politikerne velger å utnytte ressursene, har stor betydning både for samfunnet og for deg som enkeltperson. Hva skal til for å ta vare på viktige ressurser? På hvilken måte kan utnyttelse av ressursene være til glede og ikke til skade? Hva slags energi bør et samfunn bruke? Og hvordan kan miljøtruslene overvinnes? Alle disse temaene er noe de fleste er veldig opptatt av. Mange mener mye, men alle har kanskje ikke så mye kunnskap som grunnlag for å mene noe. I denne boka får du kjennskap til resultatene av forskning og undersøkelser som er viktige i problemstillinger knyttet til befolkning, ressurser, teknologi og politikk. Vi som har skrevet boka, ønsker at du skal engasjere deg i de sakene vi skriver om. Forsøk å se på innholdet i forhold til deg selv og familien din. Se nøye på bilder og kart, se med kritiske øyne på alle grafer og tabeller, still spørsmål til det vi formidler i tekstene, tenk og diskuter. Lytt til alle, spesielt til dem du er uenige med, og argumenter alltid saklig. Lykke til med et spennende fag! Hilsen forfatterne Petter Haagensen og Jon Strindhaug

5

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 5

10.07.15 13.02


105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 6

10.07.15 13.02


Levende landskap Hvordan så landskapet ut før i tiden? Hvorfor er det feil å si at Norge har ett landskap? Kan vi si at naturen har satt grenser for levekårene i Norge? Er det riktig å si at naturen har gitt oss mulighetene til å bli et av verdens beste land å bo i?

Sommarøy i forgrunnen og Hillesøy i bakgrunnen ligger på utsiden av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms fylke.

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 7

10.07.15 13.02


I dette kapitlet skal du lære om

• hvordan landet vårt har blitt til • hvilke landskapstyper vi har i Norge • det norske natur- og kulturlandskapet • hvor forskjellige steder i Norge befinner seg på kartet

Skipet kom sigende gjennom tåka. På dekket stod en mann innhyllet i en kappe og stirret inn mot den nakne og forblåste kysten. Land, sjø og himmel gled over i hverandre. Havet var en grøt av vann og is, og himmelen var fylt av noe som liknet hvite fjær, og som ødela all sikt. I seks dager hadde han og mannskapet hans seilt nordover langs denne kysten. Mannen var grekeren Pytheas, og året var 325 f.Kr. Han kalte landet Thule. Pytheas kom til Thule om høsten, og han ble der over vinteren. Da han senere skrev ned sine opplevelser, kunne han fortelle at sola i Thule bare viste seg noen timer om dagen. Senere kalte romerne dette området for Ultima Thule, den ytterste utpost.

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 8

Pytheas  Gresk geograf som levde i den greske kolonien Massalia, nå Marseilles, på 300-tallet f.Kr. I skriftene etter ham kan vi lese om den reisen han gjorde til NordvestEuropa. Han er den første som beskriver midnattssola.

10.07.15 13.02


Atlanterhavsveien går fra Bud i Fræna til Kårvåg på Nordmøre. Den har fått status som Nasjonal Turistvei, og er en vill og vakker veistrekning med sju broer.

Pytheas forteller om et jordbruksland med honning og melk. Han forteller om en befolkning som laget mjød, og som i motsetning til bøndene i Sør-Europa tresket kornet innendørs. Det er mye som taler for at det var kysten av Norge han var kommet til, og i så fall er dette den eldste beretningen om landet vårt. Skal vi beskrive Norge med bare tre ord, må det bli fjell, kyst og skog. Store deler av Norge er fjell. Omtrent halvparten av landarealet ligger over skoggrensen. Nå skyldes ikke det bare at vi har høye fjell, men vel så mye klimaet i Norge. I de nordligste fylkene, Troms og Finnmark, går skoggrensen noen steder helt ned i strandsonen. Forholdene er rett og slett for harde til at trær kan vokse her. Ca. 40 prosent av Fastlands-Norge er dekket av skog, mens jordbruksarealene utgjør bare 3,2 prosent. Kysten vår er ekstremt lang. Fra Nordkapp til Lindesnes er det i luftlinje 1699 km.

Foto over,

Mjød  Alkoholholdig drikk laget av honning. Treske  Skille kornet eller frøet fra strået med et redskap. I dag bruker bøndene en treskemaskin til dette.

9

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 9

10.07.15 13.02


Svalbard Barentshavet

Pors ang en

Nordaustlandet

k e l va Pas vi

LYNG ALPENSE

a elv

den

na Ta

A

Barentsøya Spitsbergen

l ta

Jiehkkevárri

Stor

fjor

Edgeøya

Sørkapp

Ve

st

r fjo

de

n

Blåmannisen

RUSSLAND

Newtontoppen

FINLAND

Svartisen

Norskehavet

Børgefjellet nasjonalpark

T

ro

ndh ei ms

den fjor

SVERIGE

Trollhetta

fjorden Stor Nordf jord Jostedalsbreen

G lom

ma

NORGE

HE I

lva sile Try

Otra

O slofjorden

VIDDA

lseda N u m ågen L

r HARDANGERHa Folgefonna

sdalsand en Låg

den Hardangerrfjor jøkulen nge da

r

b

T JO

UN

Gud

DOVREFJELL RO N EN DAN M E

Glittertind Galhøpiggen Store Skagastølstind Sognefjorde n

Nordsjøen

DANMARK

10

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 10

0

100 km

10.07.15 13.02


Følger du veinettet, er avstanden fra Nordkapp til Lindesnes 2518 km. Det er like langt som en biltur fra Oslo til Roma. Dersom du skulle gå langs strandlinjen, rundt alle øyene og inn i alle fjordene hele Norge på langs, måtte du gå en strekning på over 100 915 km. Det tilsvarer nesten to og en halv gang rundt jorda ved ekvator! Det eneste landet med lengre kystlinje enn Norge er Canada.

Kart

Foto bilde

Hvordan ble landet vårt til? I jordas barndom, for ca. 4 milliarder år siden, var det som skulle bli landet Norge, et lite trivelig sted å være. Tette skylag dekket himmelen, og mengder av vulkaner spydde ut lava, giftige gasser og store mengder vanndamp. Voldsomme uvær raste. Himmelen ble lyst opp av sprakende lyn. Det tordnet, regnet strømmet ned, og havene ble fylt med vann. Mot slutten av denne perioden, som kalles prekambrium, ble det mindre uvær, og de første solstrålene tittet fram bak skyene. Det var på denne tiden livet på jorda oppsto. De første organismene utnyttet sollyset, og gjennom fotosyntesen ble det dannet oksygen, som igjen ga livsgrunnlag for andre typer organismer. De eldste bergartene vi kan finne i Norge, kalles grunnfjell. Det er restene etter en fjellkjede som var her for nesten tre milliarder år siden. Denne fjellkjeden ble etter hvert slitt ned til et flatt landskap, slik at for omtrent 600 millioner år siden var Norge et sletteland. Geologene kaller dette landskapet det subkambriske peneplan. Og det betyr ganske enkelt at det var et flatt landskap som de yngre lagene ligger oppå. For 542–416 millioner år siden, i de tidsperiodene som kalles kambrium, ordovicium og silur, var det som senere ble Norge, dekket av hav. I havet var det rikt dyreliv, med trilobitter, brachiopoder, sjøliljer og koraller. På havbunnen ble det avsatt lag på lag med sedimenter som senere ble til sandstein, kalkstein og leirskifer. Disse bergartene kalles derfor sedimentære bergarter. Lagene inneholder mengder av fossiler av sjødyrene fra denne perioden. De sedimentære bergartene smuldrer lett opp og frigjør viktige mineraler. I dag finnes det rike jordbruksområder der det er slike bergarter. I devon-perioden, som varte fra 416 til 359 millioner år siden, førte platebevegelser i jordskorpa til at Norge og Grønland ble presset mot hverandre. Havbunnen mellom Grønland og Norge ble foldet sammen til en enorm fjellkjede som strekker seg gjennom hele

Fotosyntese  En kjemisk prosess i grønne planter der karbondioksid og vann blir omdannet til sukker ved hjelp av lys.

Ill 01 tekst

Blekkspruter, urfisk og trilobitter

Trilobitter  Leddyr i havet som nå er utdødd. Kan ses som fossiler.

Ill 01

Brachiopoder  Dyr med todelt skall som levde i havet. Kan nå ses som fossiler. Sediment  Bunnfall, avleiring. Små partikler som blir transportert med vann, og som etter hvert legger seg som et fast lag på bunnen av havet.

11

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 11

10.07.15 13.02


En seks meter høy tyrannosaurus jakter på en mindre strutseliknende dinosaur (ornithomimus).

Norge opp til Svalbard. Denne fjellkjeden kalles Den kaledonske (den skotske) fjellkjeden fordi den også omfatter høyfjellene i Skottland. I karbon-perioden, fra 359 til 299 millioner år siden, besto det som i dag er den sørlige delen av Nordsjøen, av store sumpskoger. Karbon er det samme som kull, og perioden har fått navnet sitt fordi rester etter disse skogene ble omdannet til kull og olje etter at de ble dekket av nye sedimenter. I permperioden, for 299 til 251 millioner år siden, var det uro i jordskorpa, og rundt Oslo var det mye vulkansk aktivitet. Jordskjelv førte til store forkastninger, og fra digre vulkaner strømmet lavaen ut og dekket store områder.

Sumpskog  Skog der grunnvannet står like under jordoverflaten. Kalles også våtmarksskog. Sediment  Avleiring, avleiret bunnfall

Du kan lese om forkastninger i Geografi 8 på side 75. De neste geologiske periodene er trias, jura og kritt, fra 251 til 65 millioner år siden. De store dinosaurene levde på denne tiden, inntil

Plattform på Sleipnerfeltet. Dette er et av de største gassfeltene i Nordsjøen.

12

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 12

10.07.15 13.02


de døde ut i slutten av kritt-perioden. Det ga pattedyrene muligheten til å overta plassen. De første pattedyrene var små, som mus og rotter, men i løpet av kort tid utviklet det seg en rekke nye arter. I trias og jura ble det avsatt svart skifer med mye organisk materiale der Nordsjøen ligger i dag. Det er dette som danner grunnlaget for den oljen vi i dag kan hente opp fra kontinental­sokkelen vår. I løpet av de siste 65 millioner årene har kontinentene igjen begynt å bevege seg fra hverandre. Island ble dannet ved store vulkanutbrudd langs midthavsryggen. Norge var igjen slitt ned til et svakt bølgende slettelandskap. Samtidig foregikk det en landheving. Landhevingen var sterkest i de vestlige områdene. Slettelandskapet ble stilt på skrå, med en bratt kant mot vest og et svakt skrånende terreng mot øst. Høydeforskjellen ga kraft til elver og bekker som gravde ut det som senere skulle bli daler og fjorder, nesten slik vi kjenner dem i dag. Den videre utformingen av landskapet fikk vi gjennom istidene. Isen formet videre på daler og fjorder, og samtidig la den fra seg tykke lag med morenegrus i de lavere områdene.

Kontinentalsokkel

Kystlinje

Foto med

Skifer  Steinheller eller steinplater Kontinentalsokkelen Området med grunt hav som går rundt kontinentene. Kontinent Sammenhengende fastland eller verdensdel

Landskapstyper i Norge

Viddelandskap i Pasvikdalen i Finnmark

Foto

Viddelandskapet er et resultat av at den gamle overflaten fra slettelandskapet igjen er blitt avdekket. Enkelte steder er denne overflaten mer eller mindre bevart, som for eksempel på Hardangervidda og Finnmarksvidda. Viddelandskapet er preget av avrundede, rolige former.

13

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 13

10.07.15 13.02


tte.

ni

Alpine fjellformer i Jotunheimen

Det alpine landskapet finner vi der landhevingen har vært størst, og der breer og elver har fjernet rester av den gamle overflaten. Fjelltoppene stikker opp som spisse nuter og tagger. Det alpine landskapet er mye yngre enn viddelandskapet. Her har ikke ytre krefter rukket å jevne ut formene.

Nut  Avrundet fjelltopp Tagg  Pigg, spiss fjelltopp

Strandflaten på Værøy i Lofoten

Strandflaten er et typisk trekk ved landskapet langs store deler av kysten. Is og bølger har gjennom lang tid erodert og jevnet ut kysten, slik at den danner en brem rundt eller foran fjellene innenfor.

Erodere  Grave eller tære på jordoverflate

14

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 14

10.07.15 13.02


Fjordlandskap ved Geirangerfjorden. Denne 15 km lange fjorden på Sunnmøre er en av våre viktigste turistattraksjoner.

Foto

Fjordlandskapet ble skapt i kvartær-perioden, det vil si i løpet av de siste 1,8 millioner årene. Under de ulike istidene gravde isbreene ut store u-formede daler, og disse fortsetter ut under havoverflaten. Denne landskapstypen finnes ikke så mange andre steder enn i Norge.

Ravinelandskap sør for Gardermoen i Akershus

I leirlandskapet er det mye marine avleiringer. Det gir ofte et flatt, bølgende landskap, noen steder sterkt gjennomskåret av raviner. Raviner er nettverk av mindre bekkedaler, der bekkene har gravd seg ned i leirmassene.

Foto

Marine avleiringer Avleiringer som er dannet på havbunnen.

15

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 15

10.07.15 13.02


Nord-Norge

Vardø Hammerfest

Vadsø

Kirkenes

Nord-Norge

Alta

Finnmark Adm.senter: Vadsø Areal: 48 615,96 km² Befolkning: 756 05

Tromsø Finnsnes

Narvik Svolvær

Harstad

Fauske Bodø

Mo i Rana

Troms Adm.senter: Tromsø Areal: 25 869,68 km² Befolkning: 163 453

Sannessjøen

Nordland Mosjøen

Brønnøysund

Adm.senter: Bodø Areal: 38460,36 km² Befolkning: 241 682

16

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 16

10.07.15 13.02


Finnmark er Norges største fylke. I areal er det faktisk større enn hele Danmark! Fra Porsangerhalvøya og vestover mot Troms har landskapet et alpint preg. Her er det høye fjell og en rekke øyer med fjelltopper opp mot 1000 meter. Reiser du lengst nord- og østover, kan du oppleve en kyst med arktisk preg. Fjordene er store og åpne, og utenfor kysten finnes det ingen beskyttende skjærgård som verner mot de kraftige bølgene fra Barentshavet. Stabbursdalen nasjonalpark på Finnmarksvidda

Mektige fjell ved Reine på Moskenesøya i Lofoten

Areal Landområde Arktisk preg  Som ligner på nordpolområdet. Arktis er hav- og landområdene rundt Nordpolen.

Nordkapp-platået

17

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 17

10.07.15 13.02


Dersom du tar turen til det indre av Finnmark, kan du se ut over et enormt viddelandskap med myrer og vann. Så å si hele Finnmark er dekket av morenejord. Du ser ikke så mange store trær når du reiser rundt i Finnmark. På Finnmarksvidda veksler landskapet mellom krattbjørkeskog og snaufjell. Men lengst i øst, i Pasvikdalen, vokser det barskog. Denne skogen henger sammen med de store finske og russiske barskogene. Verdens nordligste barskog finner du i Stabbursdalen nasjonalpark, som ligger vest for Lakselv. Det mest kjente landemerket i Finnmark er Nordkapp-platået. Fra det flate platået stuper kysten bratt ned i havet.

Flakstad i Nordland fylke. Moskenesøy ses i bakgrunnen.

Morene  Grus og jord som en isbre har ført med seg; isbreavleiring.

Du kan lese om morene på side 98 i Geografi 8. Tar vi sjøveien vest- og sørover, kommer vi først til Troms. Omtrent en firedel av arealet i dette fylket består av øyer. Kysten består av bratte fjell, og store fjorder skjærer seg inn i landet. Mange av fjordene ender i daler som går videre inn mot grensen til Sverige. Mens kysten består av høye, spisse fjell, er landskapsformene roligere i øst. I Troms er det bjørkeskogen som dominerer, men det finnes også en del furuskog. Mange planter har sin nordgrense i Troms. Med sine 500 km fra nord til sør er Nordland Norges lengste fylke. Her er også Norge på sitt smaleste. I Hellemobotn er det bare drøye seks kilometer fra enden av fjorden til svenskegrensen. Det er store fjellområder i Nordland. Her og der ser du daler og fjorder

Bjørketrær om høsten i Svanevik i Sør-Varanger i Finnmark

18

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 18

10.07.15 13.02


Skreien er en torskefisk som har årlige gytevandringer.

som skjærer seg inn i landet. Det vi først merker oss som typisk for nordlandskysten, er strandflatene. Rundt kysten og mange av øyene er det dannet en flat brem av land, mens høye fjell stiger rett opp bakenfor. I Lofoten er det mange eksempler på dette landskapet. Is, bølger og frost har gjennom millioner av år formet bremmen til det den er i dag. Det er store fiskeressurser i havområdene rundt Lofoten. Tidligere var lofotfiske etter skrei den viktigste inntektskilden for fiskerne i Nord-Norge.

Skrei  Gytemoden torsk, det vil si torsk som er klar for å legge rogn eller sprøyte ut melke.

Foto F F

Fra Lofoten

19

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 19

10.07.15 13.02


Midt-Norge

Namsos Steinkjer

Nord-Trøndelag

Levanger

Adm.senter: Steinkjer Areal: 22 414,63 km² Befolkning: 135 738

Stjørdalshalsen

Midt-Norge

Trondheim Orkanger Røros

Sør-Trøndelag Adm.senter: Trondheim Areal: 18 855,76 km² Befolkning: 310 047

Kystlandskap i NordTrøndelag

20

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 20

10.07.15 13.02


I de grunne havområdene der Trondheimsfjorden ligger i dag, ble det under siste istid avsatt store mengder sand og leire. Da landet hevet seg, havnet noen av disse områdene med marine avsetninger høyere opp, ca. 100 meter ute ved kysten og nærmere 200 meter lenger inne i landet. De store skogene dominerer dalførene lenger inne i landet. Fjellene i Nord-Trøndelag har rolige og avrundede former. Nord-Trøndelag er nest etter Hedmark vårt mest skogrike fylke. Det er granskogen som dominerer, og det finnes mer bjørk enn furu. I øst finner vi store, øde områder. Sør-Trøndelag er et av de fylkene som har de største variasjonene i klima. De ytre delene av fylket har et fuktig kystklima. Golfstrømmen sørger for milde vintre, samtidig som heller ikke sommertemperaturene blir særlig høye. Innlandsklimaet i sørøst kan føre til ekstremt lave temperaturer om vinteren. Skal du besøke den tidligere bergverksbyen Røros om vinteren, bør du kle deg godt. Røros har nemlig kulderekorden for Sør-Norge, med −50 °C. De sørlige delene av Sør-Trøndelag har høyfjell med avrundede former, men med topper opp mot 1600–1700 meter. Nordover mot Trondheimsfjorden blir landskapet flatere, og ytterst på kysten finnes hundrevis av mindre holmer og skjær samt de store øyene Hitra og Frøya.

Røros står på UNESCOs verdensarvliste. Byen er preget av 333 års gruvedrift og har vakker trehusbebyggelse.

Foto

Kart

Foto

21

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 21

10.07.15 13.02


Vestlandet

Kristiansund Molde Ålesund

Møre og Romsdal Adm.senter: Molde Areal: 15 113,67 km² Befolkning: 263 719

Måløy

Vestlandet

Florø Førde Leikanger

Sogn og Fjordane Adm.senter: Leikanger Areal: 18623,25 km² Befolkning: 109 170

Bergen Haugesund

Odda Stord

Hordaland Adm.senter: Bergen Areal: 15440,03 km² Befolkning: 511 357

Stavanger Egersund

Rogaland Adm.senter: Stavanger Areal: 9375,93 km² Befolkning: 466 302

22

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 22

10.07.15 13.02


Når vi reiser videre sørover langs kysten, kommer vi til alpine fjellområder med høye, spisse fjell og stupbratte dalsider. Sunnmørsalpene og Geirangerfjorden er kjente landemerker. Vi er i Møre og Romsdal, der dype daler og fjorder deler opp fylket på kryss og tvers. Ute ved kysten dominerer strandflatene og en rekke lave øyer. Lengst vest finner vi myrer, lyngheier og nakne bergknauser. Ytterst i vest i Sogn og Fjordane ligger skjærgården med en rekke øyer. Innover i fylket går flere fjorder. Den 205 km lange Sognefjorden er den mest berømte, for den er verdens lengste åpne, isfrie fjord. Lengst øst i fylket ligger den vestlige delen av Jotunheimen, med Hurrungane og andre store, ville fjell. Dette er det mest alpine fjellandskapet i Norge, med fjell på over 2000 meter og flere store isbreer. Jostedalsbreen er den største av isbreene. Lengst vest i Hordaland ligger det lave øyer og mange holmer og skjær. Fra dette strandflatelandskapet strekker lange fjordarmer seg østover og inn mot høyfjellet, med Hardangervidda lengst i øst. Lyngheiene er karakteristiske for de ytre delene av fylket. Disse heiene er et resultat av beiting og lyngbrenning, som har holdt skog og kratt nede. Nå som denne driftsformen er slutt, erobrer skogen igjen større deler av terrenget. Edelløvskog finnes langs dal- og fjordbunnene

Fjærlandsfjorden er en arm av Sognefjorden i Sogn og Fjordane.

Foto K

Foto bilde

Briksdalsbreen er en brearm fra den store Jostedalsbreen.

Lyngbrenning  Brenning som fjerner grov og gammel lyng, og som hindrer einer og krattskog i å ta over. Nye, friske lyngskudd får dermed både næring og plass til å vokse.

23

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 23

10.07.15 13.02


innover i landet. Granskogen er for det meste plantet, mens furua, som klarer seg i skrinn jord, vokser der andre arter må gi tapt. Rogaland er det sørligste av vestlandsfylkene. Den nordlige delen av fylket domineres av den store havarmen Boknafjorden. Sør for Boknafjorden er kysten rettlinjet og uten skjærgård. I øst ligger Ryfylke og Ryfylkeheiene. På Jæren finnes det store mengder løsmasser fra istiden. Fordi sørvestspissen av Norge lå i utkanten av de store ismassene, ble landet i liten grad tynget ned av isen. Derfor har landhevingen vært liten her, og vi finner et bølget slettelandskap, i kontrast til de mer kuperte heiene lenger øst.

Sørlandet

Flekkefjord

Farsund

Kristiansand Mandal

Vest-Agder Adm.senter: Kristiansand Areal: 7276 km² Befolkning: 180 877

Tvedestrand

Risør Arendal

Grimstad Lillesand

Aust-Agder Adm.senter: Arendal Areal: 9158,15 km² Befolkning: 114 767

Sørlandet

24

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 24

10.07.15 13.02


Vest-Agder er Norges sørligste fylke. Landskapet langs kysten er småkupert, med skogløse koller og små, skogkledde daler innimellom. Utenfor kysten ligger skjærgården med mange idylliske øyer. Tar vi veien nordover fra kysten, stiger landet opp mot heiene og fjellområdene. Skoggrensen finner vi på ca. 600 meter, så de sørligste heiene er skogkledde. Her er det mye løvskog, blant annet ask og eik. Fjellene i nord ligger på ca. 1000 meter, og den høyeste toppen er Urdalsnuten på 1434 meter. Aust-Agder har en småkupert kyst, med øyer og koller, tverrdaler, åser og tjern. Det er svært få fjordarmer som stikker inn i landet. Reiser vi nordover gjennom Setesdal, må vi komme nesten ti mil fra kysten før vi når snaufjellet. I Aust-Agder ligger skoggrensen helt opp mot 900 meter. Ytterst på kysten kan vi finne rester av det store raet, som la fra seg løsmasser langs kysten. På grunn av det milde klimaet kan vi finne de fleste norske treslagene her.

Sommer på Sørlandet. Blindleia ved Lillesand i Aust-Agder

Kart F bilde

Koller  Runde forhøyninger i landskapet der fjellgrunnen ofte stikker fram.

25

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 25

10.07.15 13.03


Østlandet

Elverum

Hedmark Adm.senter: Hamar Areal: 27 397,86 km² Befolkning: 195 153

Hamar Kongsvinger

Østlandet Akershus Lillehammer Gjøvik

Oslo

Oppland Adm.senter: Lillehammer Areal: 25 189,62 km² Befolkning: 188 807

Notodden Skien Porsgrunn Kragerø

Østfold Vestfold

Hønefoss

Telemark Adm.senter: Skien Areal: 15 299,21 km² Befolkning: 171 953

Drammen Kongsberg

Buskerud Adm.senter: Drammen Areal: 14 910,76 km² Befolkning: 274 737

26

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 26

10.07.15 13.03


Lillestrøm Sandvika

Oslo

Akershus Adm.senter: Oslo Areal: 4 918,04 km² Befolkning: 584 899

Horten Tønsberg Larvik

Sandefjord

Oslo Adm.senter: Oslo Areal: 454,03 km² Befolkning: 647 676

Moss Sarpsborg

Vestfold Adm.senter: Tønsberg Areal: 2 224,37 km² Befolkning: 242 662

Fredrikstad

Halden

Østfold Adm.senter: Sarpsborg Areal: 4 182,2 km² Befolkning: 287 198

Vil du oppleve mye norsk natur på kort tid, så har Telemark det meste. Telemarkskysten har et klart sørlandspreg med svaberg og holmer. Innenfor kysten ligger de store barskogene, som har mye til felles med skogene ellers på Østlandet. De bratte dalsidene og de langstrakte vannene i øvre Telemark kan minne om vestlandsfjorder. Lengst i nordvest ligger Hardangervidda. Ved Rjukan ligger det høyeste fjellet i fylket, Gaustatoppen, på 1883 meter. Berggrunnen i Telemark består av harde bergarter som gjør at jorda blir nærings­ fattig. Telemark er det fylket som har flest innsjøer i prosent av arealet. Vestfold er Norges minste fylke dersom vi ser bort fra Oslo. Her finner vi lave, skogkledde åser og rolige landskapsformer. Kystlinjen har en rekke holmer og skjær. Etter siste istid lå størstedelen av fylket under havnivået. Løsmassene er derfor avleiringer fra

27

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 27

10.07.15 13.03


Fra Kvitåvatn hyttegrend ved Rjukan i Telemark med Gaustatoppen i bakgrunnen.

havbunnen, og det har gitt god og næringsrik jord. Gran er det dominerende treslaget, men Vestfold er også kjent for å ha verdens nordligste naturlige forekomst av bøk. På andre siden av Oslofjorden ligger Østfold, som er en del av det store østnorske grunnfjellsområdet. Også her er landskapet rolig, med lave åser, små daler og mange innsjøer. Flere av innsjøene er demt opp av det store raet, som går gjennom den sørlige delen av fylket. Kjører du dagens E6 sørover fra Moss, er det restene av

Bøkeskogen i Larvik i Vestfold. Hvis klimaendringer gjør vintrene mildere i Norge, kan vi regne med at bøketrærne vil spre seg til større deler av Norge.

Fra Drøbak ved Oslofjorden

28

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 28

10.07.15 13.03


dette raet du kjører på. Siden de høyeste toppene i fylket ikke er stort høyere enn 300 meter og havnivået etter istiden var 200 meter høyere enn i dag, har mesteparten av Østfold vært havbunn. Avleiringer fra tiden etter at isen trakk seg tilbake, har gitt gode forhold for jordbruk. Du kan lese mer om det store raet i Geografi 8 på side 99. Innerst i Oslofjorden ligger Oslo og Akershus. Hele den østlige delen av Akershus ligger på grunnfjell. Skogkledde åser strekker seg mot svenskegrensen i øst. De delene av grunnfjellsområdet som ligger lavere enn 200 meter over havet, er dekket av marin leire. Elver og bekker har skåret seg ned og skaper et ravinelandskap. Nord for Oslo finnes en rekke vulkanske bergarter fra perm-tiden. Dette gir et høyere åslandskap, med skog på næringsfattig grunn. Selv om Buskerud har adgang til havet gjennom Drammen og Hurumlandet, er fylket stort sett et innlandsfylke. Landskapet i Buskerud består av frodige og lune lier i øst og karrig høyfjell i vest. To store dalfører, Numedal og Hallingdal, strekker seg gjennom fylket opp mot Hardangervidda. Klimaet varierer fra typisk innlandsklima i de østlige delene til et mer ustabilt vestlandsklima lengst i vest.

Foto

Foto Foto

Ravinelandskap der bekker har skåret seg ned i marin leire. Fra Romerike landskapsvernområde.

Foto med

Skogkledde åser i Buskerud

29

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 29

10.07.15 13.03


Vil du oppleve fjell, bør du dra til Oppland. Mer enn halvparten av dette fylket ligger høyere enn 900 meter over havet. I Valdres finnes høyfjell, og lenger nord ligger Jotunheimen, der vi finner de høyeste fjelltoppene i landet, Galdhøpiggen på 2469 moh. og Glittertind på 2464 moh. Deler av fjellområdene Dovre og Rondane ligger også i dette fylket. Elva Sjoa er kjent for sin raftingturisme. Følger vi Gudbrandsdalen nedover til Mjøsa, som er Norges største innsjø, kommer vi etter hvert til noen av landets fineste jordbruksområder, Toten og Hadeland. Her er det kambro-siluriske bergarter som dominerer. De er rike på kalk og gir derfor et ypperlig grunnlag for jordbruk. I resten av fylket er forholdene mindre gunstige. Morenedekket er tynt, og berggrunnen inneholder lite næringsstoffer. Likevel er Oppland landets nest største jordbruksfylke. Hedmark er det østligste av innlandsfylkene våre. Lengst i sør er landskapet flatt og bølgende. Berggrunnen består av rester av det samme sub-kambriske peneplanet som har dannet Finnmarksvidda. Jordsmonnet er næringsfattig morenejord dekket av gran og furuskog. I områdene under 200 meter over havet gir marine avsetninger grunnlag for et rikt planteliv. Nord for Moelv og Elverum ligger et område med sandstein. Denne

Galdhøpiggen i Jotunheimen i Oppland

Peneplan  Et nesten plant eller vannrett område. Morene  Stein og grusmasser som er avsatt av isbreer. Jordsmonnet  Det øverste laget med jord der plantene har sine røtter, og der du finner liv. Jordsmonnet er sjelden tykkere enn én meter.

Rafting i Sjoaelva i Oppland

30

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 30

10.07.15 13.03


bergarten er lite næringsrik og gir nokså karrig vegetasjon. Gjennom Hedmark renner Norges lengste elv, Glomma. Den er 601 km lang, og renner fra en rekke småvann i Sør-Trøndelag og ut i havet ved Fredrikstad i Østfold.

Glomma. Her renner elva gjennom Nes på Romerike i Akershus.

Karrig  Mager eller dårlig

Foto

Foto

Jordbruket i Norge Jordbruk har ganske dårlige vilkår i Norge sammenliknet med de fleste andre europeiske land. I et land som Frankrike kan 55 prosent av landarealet brukes til jordbruk, mens i Norge utgjør jordbruksarealet bare 3,2 prosent. Det er tre grunner til at det er vanskelig å drive jordbruk: terreng, klima og jordartstype. Mange steder i Norge er terrenget bratt og utilgjengelig, og jordarealene ligger ofte så spredt at det ikke er mulig å dyrke jorda etter moderne metoder. Klimaet gjør at vekstsesongen er kort, og det er stadig fare for tidlig snø, frost eller for mye regn. Innholdet av næringsstoffer i jorda er også en avgjørende faktor.

Vekstsesong  Den delen av året da planter kan vokse og gro.

31

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 31

10.07.15 13.03


I Norge er det mye bart fjell, og mange steder er jorda fattig på de nødvendige mineralene. På ca. en tredel av jordbruksarealet drives det åkerbruk, det vil si dyrking av korn, poteter eller grønnsaker. To tredeler er eng og beite til husdyr. Husdyrhold drives mest i de områdene der annen produksjon er vanskelig. Derfor foregår svært mye av melkeproduksjonen i Nord-Norge, på Vestlandet og i de øvre dalbygdene i Sør-Norge. Jordbrukspolitikken i Norge er basert på to prinsipper: Det ene er at vi i størst mulig grad skal være selvforsynt med de varer vi er i stand til å produsere, og det andre er ønsket om å opprettholde bosettingen i distriktene. Dette er bakgrunnen for at staten gir bøndene driftstilskudd til produksjon av jordbruksvarer. De viktigste jordbruksområdene i Norge finner du i bygdene rundt Oslofjorden og rundt Trondheimsfjorden. Der er klimaet relativt mildt, arealene er store og sammenhengende, og jordartstypen er leire, som gir gode dyrkingsforhold. I områdene rundt Mjøsa og på østsiden av Randsfjorden er også forholdene gunstige. På Jæren er kombinasjonen av næringsrik morenejord og lang vekstsesong gunstig for melkeproduksjon og potet- og grønnsakdyrking, men klimaet er for fuktig for korndyrking.

Halmballer i plast som også kalles «traktoregg».

Driftstilskudd  Staten gir økonomisk støtte til bøndene for at driften skal bli lønnsom for dem.

32

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 32

10.07.15 13.03


Fruktblomstring ved Hardangerfjorden

På Vestlandet ellers er det få sammenhengende jordbruksarealer, men i enkelte områder, for eksempel i Hardanger, dyrkes det mye frukt: epler, pærer, plommer og moreller. Omtrent 40 prosent av norsk frukt kommer herfra!

Foto

Foto bilde

Skogbruk Skogbruket i Norge er nær knyttet til jordbruket. Mesteparten av skogen er gårdsskog, det vil si at bøndene driver skogbruk i kombinasjon med jordbruksdrift. Størsteparten av tømmeret går i dag til treforedlingsindustrien, som blant annet produserer

Moderne skogsdrift i Sør-Trøndelag

33

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 33

10.07.15 13.03


arg t:

arg t:

d

celluloseprodukter, for eksempel papir. En mindre del går til bygningsmaterialer. Det er barskogen som dominerer den produktive delen av skogen. Gran er det viktigste treslaget. Omtrent 2/3 av barskogen er granskog. Gran kom til Norge for et par tusen år siden, og den har spredt seg over store deler av Østlandet og langt oppover i Nord‑Norge. Over fjellet mot vest har grantrærne bare kommet ved hjelp av utplanting. Furua, som står for den siste tredelen, har en mye lengre historie. Den spredte seg til Norge like etter siste istid og vokser nå i alle deler av landet. Tidligere tiders hogst var lite synlig fordi man bare tok ut de hogstmodne trærne. Dette kalles plukkhogst. Da skogbruket ble mekanisert og flatehogst ble vanlig, satte skogbruket virkelig preg på landskapet. Store, synlige hogstflater og nyplanting fører til artsfattige skoger og lite variert flora og fauna. De største områdene med produktiv skog finnes i innlandsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud samt i Telemark og Agderfylkene. Også i Trøndelag er skogbruket av stor betydning. Urskog, som er helt uberørt skog, har vi bare noen få steder i Norge.

Plukkhogst  Bare de største trærne blir hugget. Flatehogst betyr at alle trærne i et område blir hugget, og området blir gjort klart for nyplanting.

Granskog

Gammel skog i Smoldalen i Trysil i Hedmark. Slik skog kaller vi urskog. Her finnes få spor etter menneskers aktivitet.

Grantre med kongler

Furutrær

34

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 34

10.07.15 13.03


Fiskeriene i Norge Fisket har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget for kystbefolkningen, ofte i kombinasjon med jordbruk. Utenfor kysten av Norge finnes noen av verdens mest produktive fiskebanker, for her er det stor tilgang på næringssalter, som gir stor planktonproduksjon. Plankton er små dyr og planter som er mat for fisk og andre havdyr. Næringssaltene frigjøres der vannstrømmer er i kontakt med landoverflaten eller havbunnen. Kombinasjonen av det varme vannet som Golfstrømmen fører med seg, og utløpet av elver fra fastlandet gir ideelle forhold for planktonproduksjon og for fiskenes gyting. Tallet på aktive fiskere har gått kraftig ned de siste 50 årene. Kravet til lønnsomhet har ført til at fiskebåtene er blitt færre, men større. Tidligere var en stor del av fisket kystfiske med småbåter, mens det i dag domineres av fabrikkskip. Mens kystfisket ble drevet bare i deler av året, foregår dagens fiske hele året. I tidligere tider ble fiskeressursene i havet sett på som bortimot uuttømmelige. I 1960og 70-årene ble man klar over at dette på ingen måte var riktig.

Yrkesfisker i en liten sjark med breiflabb i garnet i fjorden utenfor Molde

Foto

Foto

Gyting  Når fisken legger rogn eller sprøyter ut melke.

35

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 35

10.07.15 13.03


Stor havtråler utenfor Vågsøy sør for Stadt i Sogn og Fjordane

Vårgytende norsk sild hadde i uminnelige tider trukket inn mot vestlandskysten, og det hadde foregått et stort fiske på denne arten. Plutselig var silda borte. Overfiske hadde rett og slett tatt knekken på bestanden. Noe liknende skjedde med nordsjøsilda og senere med både makrell, lodde og norsk arktisk torsk. Kvoteregulering av fisket har vært nødvendig for å bevare bestandene. Siden 1970-årene er fiskeoppdrett langs kysten blitt en stadig viktigere del av norsk fiskeeksport. I dag er salgsverdien av oppdrettsfisk større enn fangstverdien fra hele fiskeflåten. Norge er i dag en av verdens ledende oppdrettsnasjoner.

Vårgytende norsk sild  Navn på den silda som gyter langs kysten utenfor Møre og Vesterålen i februar og mars. Kvote  Den mengde fisk som fiskerne får tillatelse av Nærings- og fiskeridepartementet til å fange.

Oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden i Hordaland

36

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 36

10.07.15 13.03


Vettisfossen i Årdal kommune i Sogn og Fjordane har et fritt fall på 273 meter og er Norges og NordEuropas høyeste fossefall som ikke er regulert til vannkraftformål. Fossen ble fredet i 1924. Å bli fredet betyr at fossen er vernet mot forandringer.

Kraften i vannet Det er mye kraft i rennende vann. Se på en elv i vårløsningen når den brøyter seg vei, og du forstår fort at det er store krefter i vannet. I Norge har vi mye nedbør og store høydeforskjeller i landskapet. Det har gitt oss mulighet til å utnytte disse kreftene. De første vassdragene ble bygd ut tidlig på 1900-tallet og ga muligheter for billig kraft til den kraftkrevende industrien. Dette var starten på industrieventyret i Norge. Mange tettsteder og byer vokste fram rundt smelteverk og annen industri som krevde

1.

Kraftkrevende industri Fabrikker som trenger mye elektrisk kraft, for eksempel smelteverk.

37

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 37

10.07.15 13.03


mye elektrisk kraft. Elektrisk kraft basert på vannkraft er blitt regnet som miljøvennlig og som fornybar energi. Ellers i Europa har industrien brukt kull og etter hvert olje og gass til å produsere elektrisitet. Disse energikildene er ikke fornybare, og de er dessuten forurensende. Les også i kapittel 4 i denne boka om industriens bruk av ressurser i Norge. Synet på vannkraft som miljøvennlig energi forandret seg i løpet av 1960-årene. Det var nødvendig med store inngrep i naturen for å regulere vannmengden som skulle benyttes til kraftproduksjon. Elver og fossefall ble tørrlagt, og store områder ble demt ned. De synlige sporene etter kraftutbyggingen var mange. Det førte til at mange engasjerte seg i arbeidet med å verne vassdrag mot utbygging.

Den 95 meter høye Zakarias­ dammen ved Tafjord er et magasin for 70 millioner m3 vann. Den store betongdemningen ligger i Møre og Romsdal.

Fornybar energi  Energi fra kilder som ikke tar slutt, for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft og bølgekraft. Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn ikkefornybar energi. Bærekraftig betyr at den ikke ødelegger naturressurser og miljø, og at den ikke bidrar til global oppvarming.

38

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 38

10.07.15 13.03


Den flyttbare oljeplattformen Gulftide var den første produksjonsplattformen på Ekofiskfeltet på norsk sokkel. Prøveproduksjonen startet i 1971.

Oljeeventyret

Foto bilde

Tidlig i 1960-årene begynte letingen etter olje utenfor kysten av Norge. Da var det ikke mange som trodde det kunne lykkes, og overraskelsen var stor da det første store oljefeltet ble funnet i 1967. Fire år senere startet oljeproduksjonen fra Ekofisk-feltet, lengst sørvest i den norske delen av Nordsjøen. Les mer i kapittel 4 om olje- og gassproduksjon. Oljen som føres i land fra olje- og gassfeltene i Nordsjøen, er dannet av planktonrester som ble dekket av mudder og sand i jura-perioden, for 200 millioner år siden. Da dette organiske materialet ble utsatt for et enormt trykk og høy temperatur, ble det omdannet til olje. Oljen har betydd mye for norsk økonomi og næringsliv. Den har gitt arbeid til mange ute på selve oljefeltene, men enda flere har fått arbeid i virksomheter på land som er knyttet til oljeproduksjonen. Inntektene fra oljen er den viktigste grunnen til at Norge i dag er et av de rikeste landene i verden.

Mudder  Finkornet gjørme

Les om oljeindustrien i kapittel 4 i denne boka.

39

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 39

10.07.15 13.03


Levende kulturlandskap i Nes på Romerike i Akershus fylke

Kulturlandskapet forandrer seg Menneskelig aktivitet setter sitt preg på landskapet gjennom bosetting og utnyttelse av naturressursene. I dag er det få steder i Norge der du kan finne rene naturlandskap, for naturlandskapet er blitt til et kulturlandskap. Dette kulturlandskapet er også under stadig endring. Måten vi utnytter naturgrunnlaget på, endrer seg over tid, og dermed endrer kulturlandskapet seg også. Jordbruk og skogbruk er de aktivitetene som har satt størst preg på landskapet. Fram mot 1900-tallet ble naturen hardt utnyttet, og presset på naturgrunnlaget nærmet seg det vi kan kalle rovdrift. Åkerlappene var små og mange. Fôr til husdyrene måtte hentes i utmarka. Myrer ble også slått for å skaffe vinterfôr, og mange steder var lauving av trær et nødvendig tilskudd til vinterfôret. Nedbeiting og høsting av vegetasjonen preget landskapet. På begynnelsen av 1900-tallet kom kunstgjødsel og nye redskaper inn i landbruket, og landskapet endret seg kraftig. Mekanisering av jordbruket etter 1950 har ført til mindre variasjon i landskapsbildet. Landbruksmaskiner krever store flater for å være effektive. Bekker er lagt i rør. Områder med myr er blitt grøftet og drenert. I skogen er det blitt vanlig med plantefelt og hogstflater. I dag er det mange som mener at denne utviklingen ikke har vært bare gunstig. Mangelen på variasjon i landskapet fører til at mange dyr og planter forsvinner. Økosystemene kommer i ubalanse. Mange steder prøver man nå å gjeninnføre mangfoldet i kulturlandskapet og ta vare på det som fremdeles eksisterer.

Naturlandskap  Landskap som ikke er påvirket av menneskers inngrep.

Rovdrift  Hensynsløs utnytting av naturressurser. Lauving  Innsamling av kvister og løv til dyrefôr. Nedbeiting  Vegetasjonen, det som vokser i naturen, blir spist opp av dyr.

Drenere  Lede vann bort fra en myr eller et jordstykke gjennom grøfter eller rør.

40

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 40

10.07.15 13.03


Verneområder En av de norske nasjonalparkene ligger i kyst- og skjærgårds­ landskapet i Østfold. Parken ble opprettet i 2009. Den skal bevare naturområdet ved kysten og det undersjøiske landskapet med blant annet korallrev. Av parkens 354 km2 er 340 km2 sjøareal. For å ta vare på spesielle deler av naturen kan staten gå inn og verne områder. Der det finnes uberørt eller nesten uberørt natur, kan staten frede områder som naturreservat. Det betyr at området er vernet mot forandringer ved lov. Dette er den strengeste formen for områdevern vi har i Norge. Denne verneformen kan også brukes hvis det er naturtyper som er viktige å ta vare på av vitenskapelige grunner. I slike naturreservater er det strenge regler. Noen steder er det totalfreding av alle dyr og planter, og det kan være forbud mot ferdsel i perioder av året. Nasjonalparker er den nest strengeste formen for vern. Da er det ofte større områder som blir vernet. Her er det tillatt med vanlig friluftsliv, mens vernet skal beskytte mot utbygging, trafikk og forurensing. Den første nasjonalparken i Norge var Rondane, som ble vernet i 1962. I dag finnes det 37 nasjonalparker i Norge og i tillegg sju på Svalbard. Hardangervidda er den største av nasjonalparkene. Den dekker 3422 km², altså et areal som er over 50 prosent større enn Vestfold fylke. Landskapsvernområde er den mildeste form for vern. Her er det lov til å drive jordbruk og annen tradisjonell næring. Landskapsvernområdene er opprettet for nettopp å ta vare på og pleie spesielt verdifulle kulturlandskap. Det største landskaps­ vernområdet i Norge er Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene, som ble fredet i 2000. Arealet på dette er 2346 km2. Informasjonsskilt ved Froan naturreservat og landskaps­vernområde i Sør-Trøndelag

Foto bilde

Fra Ytre Hvaler nasjonalpark, Søsterøyene i Hvaler i Østfold

Foto

Foto

Førland og Sletthei landskapsvernområde i Rogaland

41

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 41

10.07.15 13.03


Oppsummering Tidsskalaen i millioner år før nå

Kvartær

Istidene. Siste istid sluttet for ca. 11 000 år siden.

Tertiær

100 mill

Landheving i Norge

Kritt

Island oppstår

Jura

Det avleires svart skifer i Nordsjøen med mye organisk materiale – grunnlag for dagens oljeproduksjon

200 mill Trias

Perm Vulkansk aktivitet i Oslofeltet

300 mill Karbon

400 mill

Devon Silur Ordovicium

500 mill

Den sørlige delen av Nordsjøen er store sumpskoger Den kaledonske fjellkjeden dannes Store deler av Norge er hav Sedimentære bergarter dannes

Kambrium

Det subkambriske peneplanet

42

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 42

10.07.15 13.03


Landskapstyper i Norge

Landsdeler og fylker

Strandflate Viddelandskap Fjordlandskap

Alpint landskap

Leirlandskap

Viktige deler av nĂŚringslivet i Norge

Jordbruk

Fiskerier

Kraftkrevende industri

Oljeindustri

43

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 43

10.07.15 13.03


Spørsmål  1 Hvorfor går tregrensa i Nord–Norge nesten ned i strandsonen?  2 Hva er grunnfjell?  3 Hvor er Den kaledonske fjellkjeden?  4 Det som skjedde i Jura-perioden betyr mye for Norge i dag. Hvorfor?  5 Hva heter Norges største fylke?  6 Hva heter Norges lengste fylke?  7 Hva heter Norges største isbre?  8 Hvorfor har landhevingen vært liten på Jæren?  9 Hva heter Norges sørligste fylke? 10 Hvorfor kalles Telemark et Norge i miniatyr? 11 Hva er den høyeste fjelltoppen i Telemark? 12 Hva heter de to største dalførene i Buskerud? 13 Hvorfor er det gode jordbruksområder vest for Mjøsa? 14 Hvorfor er jordbruksarealet i Norge så lite sammenliknet med andre land? 15 Hva er det vanligste bartreslaget i Norge? 16 Hva er forskjellen på plukkhogst og flatehogst? 17 Hvordan har fiskeriene forandret seg de siste 50 årene? 18 Hvorfor har Norge tilgang på så mye elektrisk kraft? 19 Hvilke tre former for områdevern har vi?

Reine i Lofoten

Sør-Norge

Oppgaver  1 Lag en tidslinje. La 1 cm være ett år. Tegn din egen fødselsdag. Merk også av fem ting du kan huske fra oppveksten din. Hvor lang tidslinje trenger du for å få med unionsoppløsningen i 1905 og Grunnloven i 1814? Hvor lang blir linja dersom du skulle merke av avslutningen av siste istid (for 10 000 år siden)? Hvor langt fra hjemstedet ditt må du reise for å få merket av perioden da dinosaurene forsvant (66 millioner år siden), eller da de første landdyrene oppstod for rundt 350 millioner år siden? Jostedalsbreen

44

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 44

10.07.15 13.03


2 Hva er typisk for landskapet der du bor? Prøv å beskrive landskapet rundt deg: fjell, fjorder, vegetasjon mm. Dersom du bor i en by, kan du beskrive landskapet som omgir byen.  3 Finn ut hvordan naturgrunnlaget blir utnyttet der du bor. Drives det jordbruk eller skogbruk? Finnes det industri knyttet til lokale råstoffer? Finnes det bergverksdrift eller kraftproduksjon?  4 Finnes det områder som er vernet i ditt nærmiljø? Hvorfor er området vernet? Hvilken verneform er valgt? Bruk internett eller lokale kilder.

Ålesund

 5 Antall bønder i Norge har gått kraftig ned i løpet av de siste 50 årene. Likevel har produksjonen i landbruket økt. Hva kan grunnen være til det?  6 Jord – og skogbruk har vært med på å forandre landskapet rundt oss. Hvilke andre ting har bidratt til å forandre landskapet?  7 Hvordan tror du landskapet der du bor, kommer til å se ut om 50 år?  8 Lag en oversikt over fornybare og ikke-fornybare energikilder som finnes. Hva tror du kommer til å bli de viktigste i de neste 20 årene?

Lindesnes fyr

 9 Beskriv landskapet på bildet under her. Hva tror du befolkningen her lever av? I hvilken landsdel tror du dette er?

Honningsvåg

45

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 45

10.07.15 13.03


105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 46

10.07.15 13.03


En reise gjennom Europa Hvis det er slik at Europa ikke er et naturlig avgrenset kontinent, hvorfor blir da Europa likevel regnet som en verdensdel? Kan man føle seg som europeer? Finnes det en europeisk identitet? Noen språkforskere mener at navnet Europa betyr solnedgang. Hvor har dette navnet oppstått?

Landsbyen Mojacar i Andalusia i Sør-Spania. Området er et populært ferieområde for norske turister.

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 47

10.07.15 13.03


I dette kapitlet skal du lære om

• landskap, klima og vegetasjon i Europa • den geografiske beliggenheten til ulike land, byer, elver og fjell • to europeiske land som er nokså forskjellige fra Norge

«En av de fantastiske små oppdagelsene på min første tur til Europa var at verden kunne være så full av variasjoner, at det fantes så mange måter å gjøre egentlig identiske ting på, som å spise, drikke og kjøpe kinobilletter. Det var fascinerende at europeere kunne være så like – at de kunne være så altoverveiende boklige og intellektuelle, kjøre små biler, bo i små hus i eldgamle byer, elske fotball, være relativt umaterialistiske og lovlydige og ha kjølige hotellrom og koselige og innbydende steder å spise og drikke – og samtidig være så uendelig og uforutsigelig forskjellige fra hverandre. Jeg likte tanken på at man aldri kan være helt sikker på noe som helst i Europa.»

Fra øya Procida som ligger vest i Napoligolfen i Sør-Italia.

Bill Bryson, amerikansk reiseskribent «Verken her eller der – Fra Hammerfest til Istanbul» Gyldendal 2002

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 48

10.07.15 13.03


Barentshavet

e t n d a l

h

ø

y

øe

n

D

e

t

a

U r a l f j e l l e n e

t l a n t i s k e

Norskehavet

ine n

W er

isl

Dn

at

en

ene Alp

Dn es

tr

ep

U ra l

r

Vo

lg

a

e

Kaukas u

Sva r t e h ave t

s

e

vet

en

ha

nn M iddel

spi

Balkanfjellene

en

Ka

ne on

Po A pp

an

a

Ka r p

Donau

ni

ar P y re n E be e n e D o u ro Me s e t r o a o Te j G

HAVET

ne

Ne

D on

Rh

L o ir e

ATLANTER-

Od

e

te

m

Øs

Elb Sei

r

sj

Nordsjøen

havet

Europa

Verdensdelen Europa

Kart

Verdensdelen Europa regnes ofte som et eget kontinent. I virkeligheten utgjør Europa en femdel av det eurasiske landmassivet som strekker seg østover til India og Kina. Uralfjellene i Russland regnes som Europas østgrense. Grensen går videre sørover langs Uralelva mot Kaspihavet og langs Kaukasus til Svartehavet. I sør er det Middelhavet som skiller Europa fra Afrika. Øyene i Middelhavet regnes med til Europa. I vest og nord er det Atlanterhavet som danner grensen. Ser du på kartet, oppdager du at Europa består av et sentralt fastland og mange øyer og halvøyer. Vest for Hellas ser du den italienske halvøya som har form som en støvel. Lengst vest ligger

49

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 49

10.07.15 13.03


eo 9

den iberiske halvøya med Spania og Portugal. I nord finner du den skandinaviske halvøya. Storbritannia, Irland og Island er de største øyene i Europa, og dem finner du i Atlanterhavet i vest.

Geologi og landformer Det flate grunnfjellsområdet i Skandinavia utgjør den eldste delen av Europa. Dette området kalles også det baltiske skjoldet. Den østlige delen av Europa ligger på den russiske kontinentalplaten. Her har det vært lite aktivitet i jordskorpa, så området er ganske flatt med tykke lag av avsetningsbergarter fra nyere geologisk tid. Lengst i øst ligger fjell­kjeden Ural. Den ble skapt av en kraftig folding i jordskorpa i karbontiden. I Sør-Europa har det vært en rekke fjellkjedefoldinger og stor vulkansk aktivitet. Mye av dette har skjedd de siste 60 millioner årene. I geologisk tid regnes dette som ganske nytt! Afrika og Europa har en gang vært sammenhengende, men ble så trukket fra hverandre. Dermed ble Middelhavet dannet. Senere har bevegelsene i jordskorpa gått motsatt vei, og Afrika og Europa er blitt presset mot hverandre igjen. Slik har de store fjellkjedene Sierra Nevada, Pyreneene, Alpene, Appenninene og Karpatene oppstått. Fremdeles foregår det bevegelser i kontinentalplatene, og derfor finnes det aktive vulkaner og jordskjelvområder i Sør-Europa.

Geologisk tid  I geologisk tidsregning snakker vi om hundrevis av millioner år eller om milliarder av år. Jorda er over fire milliarder år gammel. 60 millioner år er derfor ikke så mye i geologisk sammenheng … Avsetningsbergarter Bergarter som er dannet ved at små, løse partikler fra eldre bergarter fraktes til lavereliggende områder der de avsettes lag på lag og til slutt herdes og forsteines. Dette blir blant annet til skifer og sandstein.

Den franske riviera ved Middelhavet

50

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 50

10.07.15 13.03


Vesuv med Napoli i bakgrunnen. Ingen vet med sikkerhet når neste utbrudd kommer.

Jordskjelv forekommer ganske ofte i Sør-Italia, i Hellas og på Balkan, men også i deler av Spania og Portugal. Italia har flere aktive vulkaner. Vesuv har hatt flere dramatiske utbrudd, og det er ventet at et nytt vil komme om ikke så altfor lenge. Det er over 70 år siden siste utbrudd, og tidligere har det gjerne gått ca. 40 år mellom hvert utbrudd. Vulkanen Etna på Sicilia har hyppige utbrudd, og det stiger alltid røyk opp fra kratrene på toppen av fjellet. Reiser du rundt øya Stromboli, kan du se lava sprute opp fra vulkanen. Et av de kraftigste vulkanutbruddene vi kjenner til, skjedde på øya Thira, også kalt Santorini, i Hellas for rundt 3500 år siden. Da ble mesteparten av øya sprengt i filler. Også på Island er det aktive vulkaner. Den islandske øya Surtsey dukket opp av havet etter et undersjøisk vulkanutbrudd i 1963. Men siden det har vind og bølger ført til at øya er i ferd med å forsvinne igjen, og i 2002 var den bare om lag halvparten av det den var i 1963.

Foto bilde …

Pangea. Trolig var alt land i verden samlet i ett stort kontinent fram til for 200 millioner år siden. Teorien forklarer blant annet hvorfor Sør-Amerika og Afrika ser ut til å passe «som hånd i hanske». Først på 1960-tallet, da forskere kartla verdens­havbunnen, forsto de hvordan kontinentene kunne bevege seg rundt omkring.

Ill: K M&M side

51

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 51

10.07.15 13.03


d ene

Grense mellom platene

Kollisjonsgrense

Vi drar opp i høyden … Alpene er den største fjellkjeden i Europa. Her finner vi flere høye topper på mer enn 4000 meter. Den høyeste toppen er Mont Blanc, «det hvite fjellet». Navnet har fjellet fått fordi toppen alltid er dekket av is og snø. På de fleste kart er høyden oppgitt til 4807 meter, men nyere målinger viser at den er 4810 meter. Det er ikke bare høyden man har vært usikker på, men også hvor landegrensene går ved toppen. På mange italienske kart er grensen mellom Italia og Frankrike trukket på toppen av fjellet, men det vil ikke franskmenn godta. Det er mye som taler for at Italia heller må godta Monte Rosa på 4634 meter som sitt høyeste fjell. Alpene er et resultat av en fjellkjedefolding som fremdeles pågår. Fjelltoppene her er ville og spisse, og dalsidene er bratte. Under istiden var Alpene for det meste dekket av breer. Det finnes fremdeles flere hundre isbreer i Alpene. I eldre tider kunne det være en utfordring å ta seg over de høye fjellpassene i Alpene, men nå er det bygd flere tuneller som gjør det mulig å kjøre gjennom fjellene. De høyeste fjelltoppene i Europa finner vi i fjellkjeden Kaukasus. Her er det flere topper på over 5000 meter, og vulkanen Elbrus er

Jordskjelvområder

De tektoniske platene (fastlandsplatene).

Sveitsisk jernbane med broer og tuneller

52

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 52

10.07.15 13.03


med sine 5642 meter Europas høyeste fjell. En annen stor fjellkjede er Karpatene, som går fra grensen mellom Tsjekkia og Slovakia i vest og i en stor bue østover og sørover inn i Romania. Mellom Frankrike og Spania ligger Pyreneene og danner en naturlig grense mellom de to landene. Fjellene i Pyreneene er ikke like høye som fjellene i Alpene. Det høyeste fjellet Pico de Aneto er

Utsikt mot Mont Blanc i den franske delen av Alpene.

Foto Pyre

Kazbekfjellet i Kaukasus er med sine 5047 meter ett av de høyeste fjellene i Europa.

53

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 53

10.07.15 13.03


da

«bare» 3404 meter høyt. Midt inne i dette fjellområdet finner vi en av Europas minste stater, Andorra. Helt sør i Spania finner vi fjellkjeden Sierra Nevada, som har flere høye topper. Mulhacén er den høyeste med sine 3478 meter. Og reiser vi til Italia, finner vi Appenninene, en fjellkjede som strekker seg gjennom storparten av landet.

Fra Pyreneene mellom Spania og Frankrike

Sierra Nevada betyr de snøkledde fjell. Her helt sør i Spania er det mulig å drive skiturisme i disse fjellene.

54

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 54

10.07.15 13.03


… ut på slettene

Wijdewormer i Nederland er en del av den store europeiske lavsletta.

Nord for Alpene ligger den store europeiske lavsletta. Den strekker seg fra Belgia og Nederland gjennom Nord-Tyskland, Danmark og Polen. Videre går den gjennom Hviterussland, Ukraina og de vestlige delene av Russland. Denne lavsletta ble dannet under istidene og

Lavslette  Slettelandskap som ligger lavere enn 200 meter over havet.

Foto lavsle

Innhøsting av hvete i Poltava i Ukraina

55

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 55

10.07.15 13.03


består av avsetninger og morenemateriale som breene førte med seg. Smeltevannet fra siste istid dannet elver som skapte et lavt, bølgende landskap med markerte daler. Du kan lese mer om morener i Geografi 8 på side 98. I Ungarn er det en lavslette som kalles Pusztaen. Det er et flatt steppeområde nedsenket mellom høye fjell og fylt med stein og grus fra fjellene. I Italia har Posletta en tilsvarende plassering blant høye fjell. I de sentrale områdene i Spania finner vi Meseta, en tørr høyslette i omtrent 600 meters høyde. Den er blitt til ved at en hel blokk av gammel fjellgrunn har hevet seg på grunn av foldingene i jordskorpa.

… og ned langs elvene Volga er den lengste elva i Europa. Den er 3690 kilometer lang og har sitt utspring i et område mellom Moskva og St. Petersburg. På veien mot Kaspihavet passerer den en rekke større byer, blant annet Volgograd, som har fått navn etter elva. Denne byen het tidligere Stalingrad, og her sto et av de blodigste slagene under andre verdenskrig.

Fra Pusztaen i Ungarn

Du kan lese mer om annen verdenskrig i kapittel 5 i historieboka for 9. trinn.

Volga renner her forbi Ipatiev‑klosteret i Kostroma i Russland. Klosteret ble grunnlagt i 1330.

56

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 56

10.07.15 13.03


Rhindalen i Tyskland

Volga er del av et stort elvesystem, og det går an å seile fra Østersjøen og helt til Svartehavet og Kaspihavet. De nordiske vikingene benyttet seg av dette elvesystemet på de lange handelsreisene sine. Donau er den nest lengste elva i Europa. Den er 2850 kilometer lang og begynner som små bekker i Schwarzwald, sørvest i Tyskland. Donau passerer de fire store hovedstedene Wien, Bratislava, Budapest og Beograd før den til slutt renner ut i Svartehavet. Med sine 1320 kilometer kommer Rhinen et godt stykke ned på lista over de lengste elvene, men vi tar den allikevel med her fordi den er en av de viktigste vannveiene i Europa. Rhinen kommer fra Alpene. Elva går først vestover og gjennom Basel i Sveits, før den dreier nordover og renner gjennom de tettest befolkede områdene i Tyskland og Nederland. Den munner ut i Nordsjøen. Helt siden romertiden har Rhinen hatt stor betydning som transport- og handelsvei. Noe som er mindre hyggelig å tenke på, er at den også er drikkevannskilde. Det blir påstått at Rhinen drikkes sju ganger før den renner ut i havet. Dette er kanskje ikke riktig, men det er et faktum at mange millioner mennesker i Tyskland er avhengige av vannet fra renseanleggene langs Rhinen.

Foto

Rhinen om våren i Alpene i Sveits

57

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 57

10.07.15 13.03


redet

Det fuktige Europa Selv om navnet sier noe annet, er ikke Kaspihavet et hav. Det er verdens største innsjø. Kaspihavet ligger 28 meter lavere enn havnivået, og det finnes derfor ingen utløp herfra. Vannivået synker fordi tilsiget fra elvene er mindre enn fordampingen. Siden det ikke finnes noe utløp i Kaspihavet, og fordi fordampingen er så stor, er vannet i Kaspihavet salt. Flere store elver renner ut i Svartehavet. De fire D-ene, Donau, Dnestr, Dnepr og Don, er de største. Fordi det kommer så mye ferskvann fra disse elvene, er vannet i Svartehavet lite salt. Svartehavet henger sammen med Middelhavet gjennom Bosporosstredet, som deler millionbyen Istanbul i to. Mare Nostrum, «vårt hav», kalte romerne Middelhavet. Det kunne de godt gjøre, for da Romerriket var på sitt største, kontrollerte de så godt som hele kystlinjen. I dag danner Middelhavet grensen mellom tre ulike verdensdeler: Asia, Afrika og Europa. 22 stater har kystlinje mot Middelhavet, og det finnes en rekke store øyer her. De største er Sicilia, Sardinia, Korsika, Kreta og Kypros. Middelhavet har forbindelse med Atlanterhavet gjennom det trange Gibraltarstredet mellom Spania og Marokko.

Satellittbilde av Kaspihavet

Hav  Sammenhengende vannområde som skiller kontinentene.

Broene over Bosporosstredet binder den europeiske delen av Tyrkia sammen med den asiatiske.

ne i gat, vet,

58

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 58

10.07.15 13.03


Fyrtårn på Gibraltar i sørvest‑Europa

Fyrtårn i Cudillero i Asturias ut mot Biskayabukta

Atlanterhavet er det nest største av de fem store verdenshavene. Det dekker omtrent 1/5 av jordas overflate. Den nordlige delen av Atlanterhavet omfatter en rekke mindre havområder. Biskayabukta, som ligger mellom Frankrike og Spania, er beryktet for sine mange og kraftige stormer og skipsforlis. Lenger nord, mellom NORDISHAVET

NORDATLANTEREN

STILLEHAVET

INDIA-

STILLEHAVET

HAVET

SØRATLANTEREN

SØRISHAVET

59

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 59

10.07.15 13.03


NORDISHAVET

Longyearbyen på Svalbard i Nordishavet BARENTSHAVET

NORSKEHAVET

ATLANTERHAVET

jøe

k e r aKattegat

rs

S ka g Nordsjøen

n

Bottenhavet

Øs

te

Havområdene i Nord-Europa

Storbritannia og Norge, ligger den delen av Atlanterhavet som heter Nordsjøen. Innenfor Nordsjøen ligger Skagerak, og mellom Norge, Sverige og Danmark og videre østover henger Kattegat, Østersjøen og Botnhavet sammen med Atlanterhavet. Havområdet som ligger nord for Nordsjøen, mellom Norge og Island, kalles Norskehavet. Havområdene enda lenger nord, Barentshavet og Nordishavet, regnes også som en del av Atlanterhavet.

ster:

Fra kulde og snø til sol og varme Klimaet i Europa varierer en god del fra sør til nord og fra øst til vest. Vi kan skille mellom fire ulike klimatyper. • Lengst nord, i deler av Finnmark og i de nordlige områdene av Russland, finner vi arktisk klima. Her er det iskalde vintre og korte og ganske kjølige somre.

60

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 60

10.07.15 13.03


Fra Varangerhalvøya i Finnmark

Cornwallkysten i England

• I kystområdene i Vest-Europa er det maritimt kystklima. Det kjennetegnes ved ganske milde vintre med mye nedbør og milde somre. Temperaturforskjellene mellom sommer og vinter er små. • Innlandsområdene, først og fremst i de østlige delene av Europa, har et typisk kontinentalt klima. Det gir kalde og snørike vintre og korte, men varme somre. Forskjellen på sommer- og vintertemperaturen kan enkelte steder være ekstremt stor. • Middelhavsklima finner vi i lavlandet i Sør-Europa langs kysten av Middelhavet. Det gir lange og svært tørre og varme somre. Vintrene er milde, med fuktig luft og en god del nedbør.

Landskap i Ukraina

Middelhavskysten ved Villefranche på den franske rivieraen.

61

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 61

10.07.15 13.03


Det spirer og gror Etter siste istid var store deler av Europa dekket av en enorm skog. Da var det en periode med mye varmere klima enn det vi har i dag. Til og med på Island og på Hardangervidda vokste det skog. Senere har klimaet endret seg, og skogen har igjen gått tilbake. Mye av den opprinnelige vegetasjonen i Europa har forsvunnet gjennom århundrer med utbygging og oppdyrking. Nyplanting av skog har også forandret landskapsbildet mange steder ettersom det er plantet barskog som erstatning for den opprinnelige løvskogen. I tillegg har sur nedbør og annen forurensning i moderne tid ført til store endringer i vegetasjonen. Du kan lese mer sur nedbør på side 133.

Krattskogen som dekker store deler av Korsika, kalles maquis. Denne typen krattskog har eviggrønne busker og små trær. Buskene har stive, taggete greiner og små grønne, læraktige blader. Mange sier at Korsika er «Skjønnhetens øy». Den har vill natur med høye fjell og mye skog, mens det langs kysten er mange strender.

62

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 62

10.07.15 13.03


For oss nordboere på ferietur kan middelhavsområdet virke svært tørt og fattig på vegetasjon. Men hvis du velger å reise dit tidlig om våren, kan du oppleve et rikt utvalg av ulike blomsterplanter og et mangfold av arter. Men mange av disse plantene visner før sommerens tørkeperiode kommer og de første turistene dukker opp. Skogen i middelhavsområdet domineres av korkeik, pinjer og oliventrær. Beiting og skogbranner har redusert den opprinnelige skogsvegetasjonen mange steder, og tett krattvegetasjon har overtatt. På Korsika kaller de denne krattskogen Korsikas pels fordi den utgjør et tett teppe som dekker store deler av øya. Bandittene som i lang tid kontrollerte livet på øya, hadde stor nytte av å kunne skjule seg i ganger under den tette vegetasjonen. I Frankrike og i områdene nord for Alpene finnes det store skoger med bjørk, bøk og eik, men også gran og edelgran. Barskogen i Nord‑Europa strekker seg fra Sørøst-Norge, gjennom Sverige og Finland og østover i Russland.

Mimosa som blomstrer om våren i middelhavsområdet.

Kart

Hva vet vi egentlig om Europa? Hvordan oppsto begrepet Europa? Har menneskene i Europa bestandig oppfattet seg som europeere, og har Europa alltid vært slik det er i dag?

Bougainvillea er en slyngplante som vokser i middelhavsområdet.

E U R O P A

ASIA

AFRIKA

63

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 63

10.07.15 13.03


ne, på

Det ser ut til at mennesker til alle tider har likt å se verden som todelt. Det er «oss», og det er «de andre». Vi kan lure på hvorfor det egentlig er slik. Går vi tilbake til den greske historikeren Herodot, framstiller også han verden som delt i to, mellom perserriket i Asia og den greske sivilisasjonen. I romernes verden var Romerriket sentrum. Dette riket var omgitt av germanske og slaviske stammer. Noe Europa fantes ikke. I middelalderen dukket navnet Europa opp, men da ble ikke Skandinavia og de østlige områdene regnet med. På den tiden var det vanligst å skille mellom kristne og hedninger som bodde i områdene rundt. De områdene som ble omfattet av kristenheten, ble stadig oftere omtalt som Europa. Men det er først i nyere tid at begrepet Europa er blitt innarbeidet og grensene trukket opp. Hva har formet det bildet vi har av Europa og europeerne? For femti år siden hadde svært få nordmenn vært ute i den store verden og sett seg om. Selv andre europeiske land var eksotiske for oss. Forfattere og kunstnere hadde vært i kontakt med kollegaer i andre europeiske land, og de kunne formidle inntrykk fra den store verden. Det var ett bilde. Norske sjøfolk hadde i lang tid krysset havene, og de kunne formidle sine erfaringer fra kneiper og kaier i europeiske havnebyer. Det var ofte et helt annet bilde. Disse framstillingene var ikke nødvendigvis gale, men de ga oss bare et lite utsnitt av virkeligheten.

Herodot  Gresk historiker som levde fra 484 til 425 f.Kr.

Eksotisk Fremmedartet

Norske sydenturister i 1961. Her går de ut av flyet for å feriere på Mallorca.

64

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 64

10.07.15 13.03


I 1960-årene fikk nordmenn bedre økonomi og lengre ferier. Da dukket det opp et helt nytt fenomen: Reisebyråene kunne tilby pakketurer. Alt var betalt på forhånd, både flyreiser og hotell. Vi oppdaget et nytt land: «syden». Med fly kunne vi forlate vårløsningen i Norge og noen timer senere gå ut i sommervarmen i «syden».

Foto ferie

Hellas – fjell og øyer i sola Begrepet «Europa» dukket for første gang opp i Hellas. I tillegg er Hellas et av de landene som av mange omtales som «syden». Hellas ligger lengst sør på Balkanhalvøya. 2500 øyer, som strekker seg ut i Middelhavet og Egeerhavet mot det tyrkiske fastlandet, utgjør over en femdel av landarealet. Det greske fastlandet er et fjelland. Olympos med sine 2917 meter er det høyeste fjellet. I oldtiden var Hellas kledd med skog, men i dag er det meste buskvegetasjon. Produktiv skog dekker omtrent 15 prosent av arealet. Mange steder på det greske fastlandet består landskapet av bart fjell siden erosjonen har fjernet det meste av det næringsrike jordsmonnet. Her beiter i dag geiteflokkene på det lille som spirer. På torget i landsbyene finner du som regel store, gamle platantrær, som gir god skygge. Langs veiene er det ofte høye eukalyptustrær. I tillegg finner du oliventrær, sitrustrær, mandeltrær, fikentrær og drueranker. Der det ikke er oppdyrket

Turister på stranden i Palma på Mallorca

02–2 Ring

Fastland Sammenhengende landområde, kontinent

Kart med

Produktiv skog  Skog der det kan drives skogbruk.

Foto olive F laven Santorini (Thira) i Hellas er den sørligste av øyene i Kykladene i Egeerhavet.

65

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 65

10.07.15 13.03


MAKEDONIA Saloniki

ALBANIA

TYRKIA

ee

Larisa

rh av

HELLAS

Eg et

n

BULGARIA

Patras

Aten

Det Joniske havet Rhodos Kretahavet

MIDDELHAVET

Iraklion Kreta

mark eller naturlig skog, er det krydderurtene som dominerer. Ikke bare kan du se rosmarin, oregano og lavendel, også lukten er mange steder intens. Ute på øyene er det stor variasjon i vegetasjonen. Enkelte øyer er grønne og dekket av skog, mens andre ser ut som øde månelandskap med vulkanske klipper. Klimaet i Hellas er det typiske middelhavsklimaet. Sommeren er varm og tørr. I juni og juli regner det sjelden. I vintermånedene kommer regnet, men temperaturene blir nesten aldri virkelig lave. I de nordlige områdene av Hellas blir snøen liggende om vinteren, men når snøen en sjelden gang faller i Aten, smelter den fort. Fortsatt kan vi se rester etter greske templer og praktbygg over store deler av middelhavsområdet. I Aten ligger det som kanskje er det flotteste byggverket, Akropolis. Hellas har en befolkning på 11 millioner og over 70 prosent av dem bor i byer. En tredel av alle grekere bor i Aten. Grekernes historie strekker seg lenger tilbake i tid enn historien til noe annet europeisk land. Som et eksempel kan vi nevne at slaget ved Troja som Homer forteller om i «Illiaden», sto omtrent 2000 år før Harald Hårfagre begynte samlingen av Norge. Lenge før Kristi fødsel hadde grekerne skapt en kulturnasjon. Filosofer som Platon og Aristoteles søkte etter universelle lover innenfor vitenskapen. Hippokrates regnes som legekunstens far. Pythagoras gjorde store oppdagelser innenfor matematikk og akustikk, og Arkimedes fant fram til en rekke av de grunnleggende prinsippene innen fysikken.

Kafeen under platantreet.

Oliventrær

Lavendel

66

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 66

10.07.15 13.03


På en høyde over Aten ligger Akropolis.

En stor del av befolkningen i Hellas lever av jordbruk. Driften gir lite overskudd, men den store produksjonen av olivenolje er viktig. Hellas eksporterer ellers tekstilprodukter, ulike kjemiske produkter og sement. Gresk skipsfart har vært blant de viktigste i verden i svært lang tid, men mye av handelsflåten seiler nå under andre flagg av skattemessige grunner. Turismen er svært viktig for gresk næringsliv, og den har ført til store forandringer, på både godt og vondt. For 50 år siden var livet på øyene stille, og folk levde på sin tradisjonelle måte. De holdt kontakt med fastlandet ved hjelp av ferger som gikk en gang i uka. Det fantes lite arbeid, og ungdommen flyttet bort. Så dukket det opp noen unge mennesker fra andre land med ryggsekk og et ønske om å finne ferieeventyret der ingen turist hadde vært før. Grekerne var ikke sene om å se de mulighetene som dette innebar. De ryddet rom som kunne leies ut. Andre rom kunne fungere som taverna. En arbeidsløs fisker

Akropolis  En festning som ble bygd for å beskytte Aten. I 447 f.Kr. ble det bygd et tempel på toppen av Akropolis. Men enn 20 000 tonn marmor ble fraktet opp, og hundrevis av steinhoggere laget tempelet.

Foto turis

Taverna  Kro, liten restaurant

Turister i Rhodos by, som er den viktigste byen på øya Rhodos. Byen er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa, og er på UNESCOs verdensarvliste.

67

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 67

10.07.15 13.03


ano,

som

:

marg:

marg:

kunne bli kokk og en annen servitør. Så oppdaget de store reise­ selskapene de greske øyene, og i dag er turismen en stor næring i Hellas. I 2009 ble Hellas rammet av finanskrisen. I mange år hadde landet tatt opp store lån. Høye utgifter og små inntekter førte til en enorm statsgjeld. Gjelda var så stor at selv om de brukte all verdiskaping i løpet av ett år, ville det ikke være nok til å betale all gjeld. Resultatet var en veldig høy arbeidsledighet og store kutt i offentlige utgifter. Ved valget i 2015 vant valgalliansen Syriza det greske valget. De hadde gått til valg på å få slettet den store gjelden landet har til EU. Les mer om finanskrisen i Hellas på side 89–90

Sveits – fjellandet midt i Europa Sveits ligger midt inne på det europeiske fastlandet og er et fjelland der trange, grønne daler smyger seg mellom ruvende fjell. I det sentrale og sørlige Sveits dominerer fjellkjeden Alpene. Dalsidene er bratte. Fjellene som reiser seg i flere tusen meters høyde, er spisse og taggete. Vegetasjonen i dalbunnen er frodig og grønn. Om våren dekkes åssidene av krokus og andre løkplanter, og om sommeren kommer alperoser og edelweiss. Klimaet i de vestlige delene av Sveits er preget av at det kommer mye fuktig luft vestfra som kan gi voldsomme regnskyll. Nord for Alpene er klimaet ikke så ulikt klimaet i resten av Nord-Europa, selv om temperaturene er litt høyere i Sveits. Sør for Alpene er det mye

Den sveitsiske byen Lugano på grensen til Italia

68

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 68

10.07.15 13.03


Rh ine n

TYSKLAND

Basel

FRANKRIKE

Zürich

LIECHTENSTEIN

Bern Lausanne Genèvesjøen Genève

Bodensjøen

ØSTERRIKE SVEITS

Davos St. Moritz Lugano

Alperoser

ITALIA

varmere. Mye av nedbøren kommer i form av kortvarige regnskyll, og denne kombinasjonen av sol og regn gir svært frodig natur. Det høyeste fjellet i Sveits er det 4634 meter høye Dufourspitze. Det flotteste er likevel Matterhorn på 4478 meter. Det stikker opp som en gigantisk pigg mot himmelen. I nordvest går grensen mot Frankrike langs Jurafjellene. Mellom Alpene og Jurafjellene ligger den sveitsiske høysletta, med en gjennomsnittlig høyde på 400 moh. Her ligger flere store byer. Hovedstaden Bern er den nest største. Lenger nordøst ligger Zürich, landets største by og det viktigste handels- og utdanningssenteret. Den sveitsiske staten oppsto i 1291. Da dannet en sammenslutning av frie bønder «edsforbundet» for å stoppe den østerrikske dominansen i området. Flere områder sluttet seg etter hvert til dette forbundet, som i dag er blitt en forbundsstat som består av i alt 26 kantoner. En kanton er et slags fylke med stor grad av selvstyre og egne lover. Allerede i 1515 bestemte sveitserne seg for å stille seg nøytrale og ikke delta i konflikter med andre land. Dette er blitt respektert av alle, bortsett fra Napoleon, som erobret landet i 1798. Under alle de store krigene i Europa har Sveits vært et fristed for folk som måtte rømme av politiske eller religiøse årsaker. Sveitserne har stått så sterkt på denne nøytraliteten at landet ikke meldte seg inn i FN før i 2002. Det politiske systemet i Sveits krever at mange spørsmål må ut til folkeavstemning. I andre land blir tilsvarende spørsmål vedtatt i nasjonalforsamlingen. Dette er kanskje grunnen til at Sveits på

Foto

Edelweiss

Krokus

Nøytral  Som ikke tar parti.

69

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 69

10.07.15 13.03


d t

eits.

mange måter er et konservativt land der ingen endringer kommer fort. Kvinner fikk for eksempel ikke stemmerett før i 1971. Til tross for dette har sveitserne vært åpne for påvirkning utenfra. Noe av grunnen kan være at det har kommet mange flyktninger til Sveits, men det ligger kanskje like mye i den sammensatte befolkningen. I utgangspunktet finnes det fire ulike språkgrupper i Sveits: tysk, italiensk, fransk og retoromansk. Av den totale befolkningen er 5,8 millioner registrert som sveitsere, mens hele 1,5 millioner er utenlandske statsborgere. Bank- og finansnæringen i Sveits har gitt grunnlag for stor velstand. På grunn av landets nøytralitet og de stabile politiske forholdene har mange regnet det som svært trygt å plassere pengene sine i sveitsiske banker. Siden Sveits har få naturressurser som kan utnyttes av industrien, er landet avhengig av import av råstoffer. Det har ført til at en stor del av det som lages i Sveits, er elektronikk, klokker, medisiner og andre høyteknologiske varer. Sveits er i

Matterhorn på grensen mellom Sveits og Italia

Konservativ  Ønsker å bevare det bestående, motsatt av radikal. Høyteknologiske varer  Varer som er produsert med stor innsats innen forskning og utvikling. Eksempler på slike varer er produkter til flyog romindustrien, IT-industrien, forskjellige slags måleinstrumenter og utstyr til elektronisk maskinindustri.

CERN, Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, ligger i Genéve.

70

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 70

10.07.15 13.03


Jordbrukslandskap i Sveits

stor grad selvforsynt med jordbruksprodukter. Landet er en stor eksportør av bl.a. ost og sjokolade. Landet har brukt store ressurser på å bygge ut veiene og jernbanenettet. I tidligere tider var det svært vanskelig å komme seg over de høye fjellene, men i dag finnes det en rekke vei- og jernbanetunneler som gjør det mye enklere å krysse grensene til nabolandene. I 2016 planlegger Sveits å åpne verdens lengste jernbanetunnel gjennom fjell, slik at de etter hvert kan kjøre høyhastighetstog fra Zürich til Milano på to timer og førti minutter. Selv om Sveits har lange tradisjoner som turistland, er det ikke pakketurisme med solhungrige nordboere Sveits er kjent for. Helt siden 1800-tallet har landet vært reisemål for velstående og adelige turister som har vært ute etter kulturelle impulser. I dag er det først og fremst alpinsport, fjellvandring, fjellklatring og annen ekstremsport som trekker turister til Sveits.

Foto Sveit

Foto Sveit

Zürich–Milano  Togturen tar i dag (2015) nesten fire timer.

Skiturisme i de sveitsiske alper

71

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 71

10.07.15 13.03


ort

en

Oppsummering FINLAND

ISLAND

SVERIGE

NORGE Reykjavik

Oslo

Helsinki RUSSLAND

Stockholm Tallinn ESTLAND LATVIA

DANMARK København

STORIRLAND Dublin

BRITANNIA

NEDERLAND Amsterdam

London

PORTUGAL Lisboa

TYSKLAND

• Alpene • Appenninnene • Balkanfjellene • Kaukasus • Meseta • Pyreneene • Uralfjellene

Moskva

LITAUEN Vilnius

Minsk HVITERUSSLAND

Warszawa POLEN

Brussel Kiev BELGIA Luxembourg Praha LUX. UKRAINA TSJEKKIA SLOVAKIA Paris Bratislava LIECHTENSTEIN Wien Chrisinău Budapest Vaduz ØSTERRIKE FRANKRIKE Bern MOLDOVA UNGARN SLOVENIA SVEITS ROMANIA Zagreb Ljubljana KROATIA București ITALIA Beograde Sarajevo SERBIA ANDORRA Sofia MONTENEGRO BULGARIA BOSNIA & Podgorica Skopje HERZEG. Roma Tiranë MAKEDONIA Madrid ALBANIA TYRKIA HELLAS SPANIA Aten KOSOVO Priština

AFRIKA

Fjellkjeder

Berlin

Kaliningrad (RUSSL.)

Riga

Hav

• Atlanterhavet • Nordsjøen • Kaspihavet • Middelhavet • Svartehavet • Østersjøen

MALTA Valletta

Nikosia KYPROS

Elver

• Dnestr • Dnjepr • Don • Donau • Duoro • Ebro • Elbe • Loire

• Neman • Oder • Rhinen • Seinen • Tejo • Ural • Volga • Wisla

72

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 72

10.07.15 13.03


Hellas

Sveits

• Hovedstad: Aten • Fastlandet er fjelland • 2500 øyer • Middelhavsklima • Jordbruk viktig • Olivenolje • Skipsfart • Eksport:

• Hovedstad: Bern • Største by: Zürich • Fastland midt i Europa • Fjelland • Alpene • Frodige daler • Høyslette • Varmt klima sør for Alpene, kjølig klima nord

- tekstiler, - kjemiske produkter - sement

• Turisme • Finanskrise fra 2009:

- enorm gjeld - høy arbeidsledighet

for Alpene

• Nøytralitet viktig for landet • Turisme:

- alpinsport - fjellvandring/fjellklatring

• Jordbruk; selvforsynt • Eksport:

- ost - sjokolade - høyteknologiske produkter (klokker, elektronikk, medisin)

73

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 73

10.07.15 13.04


Spørsmål  1 Hvor går grensen mellom Europa og Asia?  2 Hvilke stater har en europeisk og en asiatisk del?  3 Europas østgrense er Uralfjellene. Hvor finner du Europas sørligste, vestligste og nordligste punkt?  4 En tolkning av ordet Europa er «landet der solen går ned». Hva forteller det oss om hvor dette ordet kommer fra?  5 Hvordan ble de største fjellkjedene i Europa dannet?  6 Både Island og Italia har aktive vulkaner, men på grunn av to helt motsatte prosesser. Hvorfor er det vulkaner i Italia, og hvorfor er det vulkaner på Island? Hva lærte du om platebevegelser på 8. trinn?  7 Dersom bevegelsene i kontinentalplatene fortsetter på samme måte som i dag, hvordan vil det sørlige Europa se ut i framtiden?  8 I hvilken europeisk fjellkjede finner vi de høyeste toppene?  9 Hvor finner vi de største slettelandskapene i Europa? 10 Fra hvilke fjellkjeder har Posletta og den ungarske pusztaen fått løsmaterialet sitt? 11 Fjellkjeder er ofte naturlige grenser mellom stater, mens elver ofte går gjennom sentrale deler av land og gjennom byer. Hva kan årsaken til dette være? 12 Hvilken elv passerer flest europeiske hovedsteder? 13 Hvilke to verdenshav grenser Europa mot? 14 Hvilke fire hovedtyper av klima finner vi i Europa? 15 Kaspihavet er ikke et hav, men heller ikke en typisk innsjø. Hvilke to faktorer skiller Kaspihavet fra andre innsjøer? 16 Hvor kommer saltet i havet fra? 17 Hvilke to store fjellkjeder finner du i Sveits? 18 Hvorfor tok det så lang tid før Sveits meldte seg inn i FN? 19 Hvilke likheter finner du mellom Sveits og Hellas? 20 Om sommeren er dagene lange og nettene korte i Norge. Er dagene i Hellas lengre eller kortere enn i Norge på samme tid? Hvordan er det på vinteren? Hva er grunnen til at det er slik?

Lundefuglen kalles også sjø­ papegøye. Den hekker på kysten i Nord-Atlanterhavet, blant annet på nordvestkysten i Norge, på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja.

Fra Bern, hovedstaden i Sveits

Fra Aten, hovedstaden i Hellas, med Dionysosteateret i forgrunnen

74

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 74

10.07.15 13.04


Oppgaver  1 Bruk et kart over Europa uten navn på land og byer (blindkart). Ved hjelp av et atlas setter du navn på alle land og hovedsteder.  2 Bruk et kart over Europa uten navn på land eller andre stedsnavn (blindkart) og sett inn navn på alle fjellkjeder, hav, elver, slettelandskap og øyer som er nevnt i teksten du nå har lest.  3 Interrail! Dere skal på interrail til en av hovedstedene i Sør-Europa. Bruk togtabeller og legg opp ei reiserute. Planlegg hva dere skal ha med på reisen, og sett opp et budsjett. Ved hjelp av læreboka, oppslagsverk og bilder fra internett skal dere lage en rapport fra turen, der dere beskriver byer og landskap dere har reist igjennom.

Fra Paris, hovedstaden i Frankrike

 4 Når vi bruker begrepet «syden», hva mener vi egentlig da? Bruk «syden» som søkeord på internett og se hvilke steder og land det handler om. Hvilke av disse stedene ligger i Europa? Bruk bilder og klimakart og vegetasjonskart for å finne ut hva disse stedene har til felles.  5 Det finnes mange ulike språk i Europa. De største språkgruppene er romanske språk, germanske språk og slaviske språk. Hvor i Europa finner du språk som tilhører disse gruppene?  6 Svært mange europeiske land er medlemmer av EU (Den europeiske union). Hvilke land er medlemmer i dag? Hvordan begynte det og med hvilke land?

Fra Berlin, hovedstaden i Tyskland

 7 Hvis det er slik at Europa ikke er et naturlig avgrenset kontinent, hvorfor blir da Europa regnet som en verdensdel?  8 Når en person eller en bedrift ikke kan betale regningene sine, går de konkurs. Hva skjer med et land som ikke kan betale det de skylder? Finn ut hvordan det har gått med Hellas.  9 Nobels fredspris for 2012 ble tildelt EU. Hvorfor fikk de prisen? En forløper til EU var Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap som ble dannet i 1951. Hva var begrunnelsen for denne organisasjonen, og hva er sammenhengen med Nobelprisen seksti år senere? Fra Brüssel, hovedstaden i Belgia

75

105441 GRMAT Geografi 9 BM 150101.indb 75

10.07.15 13.04

Profile for Cappelen Damm

Nm&m 9 geo blabok  

Nm&m 9 geo blabok