Charles de Montesquieu, 1689–1755.
John Locke, 1632–1704.
François-Marie Voltaire, 1694–1778.
Regjering
Nasjonalforsamling
Domstol
Maktfordelingsprinsippet. Jean-Jacques Rousseau, 1712–1778.
Filosofen Voltaire mente at kirken hindret den frie tenkningen. Prestene var kunnskapsrike menn som kunne lese og skrive, mens størstedelen av befolkningen ikke hadde noen skolegang. Prestene formidlet Bibelens budskap, men skremte også med skjærsild, hekser og djevelen. Det ga kirken makt. «Folk må løsrive seg fra kirkens overtro», sa Voltaire. Han mente at de kunne bli lykkelige dersom samfunnet bygde på toleranse og frihet. Tankene til filosofen Jean-Jacques Rousseau fikk også stor opp merksomhet. Hans utsagn om at alle mennesker er født like og med samme rettigheter, ble til slagordet «Frihet, likhet og brorskap!». Dette slagordet skapte en bevissthet og et samhold blant folk som førte til dramatiske hendelser. Tredjestanden likte det filosofene foreslo. De syntes det var feil at noen (kongen, kirken og adelen) skulle ha all makt i samfunnet, og at resten av befolkningen ikke hadde noe å si.
Skjærsilden Ifølge katolsk tro en renselse etter døden som befrir sjelen fra synd og skyld. Den som betalte en viss sum til kirken, kunne slippe lettere gjennom skjærsilden.
32
104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 32
20/08/14 15:55