Naturfag 4 fra Cappelen Damm Læreveiledning

NATURFAG 4 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Heidi Antell Haugen Liv-Tone Nilsen

02/05/2022 16:32

Bokmål/Nynorsk 200609 GRMAT Naturfag 4.indb 50

02/05/2022 16:33

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Naturfag 4 fra Cappelen Damm Lærerveiledning er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Forfatterne Heidi Antell Haugen og Liv-Tone Nilsen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Illustrasjoner: Bård Sletvold Torkildsen og Johnny Dyrander Fotografier: Se liste i Naturfag 4 fra Cappelen Damm Grunnbok Design og sats: RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslagsillustrasjon: Bård Sletvold Torkildsen Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Ane Ramm Bilderedaktør: Ane Ramm Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latia ISBN 978-82-02-66810-5 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no

Generell del Velkommen til Naturfag 4 fra Cappelen Damm!

Naturfag 4 fra Cappelen Damm dekker alle kompetansemål i læreplanen etter 4. trinn når du ser den i sammenheng med Naturfag 3 fra Cappelen Damm. Lærerveiledningen kan hjelpe deg med å planlegge og gjennomføre undervisningen i naturfag etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på en strukturert og helhetlig måte. Å skape forståelse for naturen, sammenhenger mellom natur og samfunn og menneskets rolle er sentralt i læreplanen. Dette går som en rød tråd gjennom hele verket. Vi har integrert arbeidet med dybdelæring og tverrfaglige temaer underveis. Du får inspirasjon og støtte til å jobbe utforskende og systematisk sammen med elevene gjennom observasjon, forsøk og lek. Elevene introduseres gradvis for den naturfaglige forskermetode, mens du som lærer får gjennomtenkte metodiske tips uavhengig om du er en erfaren lærer, eller om du har naturfaglig kompetanse eller ikke.

Vi håper du finner boka nyttig og inspirerende til å jobbe utforskende med elevene. Elever som blir inspirert av naturfag, stiller spørsmål og søker svar, gir håp for fremtiden.

Komponentene i Naturfag 4

Naturfag 4 Lærerveiledning Lærerveiledningen er todelt og inneholder en generell del og en metodisk del. Den generelle delen gir en innføring i hvordan jobbe med kjerneelementene i Naturfag 4, hvordan de tverrfaglige temaene er behandlet i boka og hvordan vi har lagt fokus på dybdelæring.

I metodisk del finner du undervisningstips, fakta til lærestoffet og konkrete forslag til dybdelæringsoppgaver og tverrfaglig undervisning.

Digitale komponenter Naturfag 4 Tavlebok Tavleboka er identisk med grunnboka og kan brukes på alle læringstavler. Oppslagene fra den trykte elevboka kommer opp på din digitale tavle. Du kan samle elevene om det samme oppslaget, noe som er særlig nyttig når nye begreper og temaer skal introduseres. Ved å studere kapittelbilder i fellesskap, kan dere inspirere hverandre til undring, utforsking i tillegg til å avklare begreper.

Digital lærerressurs til boka Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Naturfag 1-4 Digital lærerressurs. Her finner du tavleboka, men også forslag til årsplaner og arbeidsark/kopieringsoriginaler på begge målformer.

Trykte komponenter

Skolen fra Cappelen Damm

Naturfag 4 Grunnbok

Cappelen Damms digitale plattform skolen.cdu.no samler alle fag til LK20 på ett sted. Her finner du blant annet videoer, lyttestoff og oppgaver som utfyller og utdyper emnene i elevboka.

Grunnboka er en flergangsbok. Den inneholder både begreper, fagtekst og oppgaver. Oppgaver som skal besvares skriftlig gjøres i egen kladdebok. Oppgavene gir god mulighet for underveisvurdering, i tillegg til at elevene kan vurdere sin egen progresjon. Naturfag 4 bygger videre på Naturfag 1+2 og Naturfag 3, og vi aktiverer forkunnskap i grunnboka som bygger på det de har lært tidligere.

Det utelukker likevel ikke at boka kan brukes uavhengig av hvilket verk skolen har brukt tidligere, da de bygger på samme kompetansemål. Oppsummeringssidene i slutten av hvert kapittel legger til rette for elevenes egenvurdering, mens differensierte oppgaver gir dem mulighet til å fordype seg på ulike nivåer.

GENERELL DEL

iii

Naturfag 4 og LK20

Energi og materie

Naturfagets relevans og verdier

Vi introduserer dette temaet i kapittel 1, «Mat», på første trinn, med utgangspunkt i elevens innenfra-og-ut-perspektiv. På andre trinn fortsatte vi med sortering etter kjennetegn. På 3 trinn fikk elevene innføring i hva stoffer er, og gjennom utforsking og forklaring skulle de få forståelse for hva en blanding er og hvordan stoffer kan endre seg og bli til andre stoffer. I Naturfag 4 skal elevene lære om hva energi er og om ulike former for energi. De skal også lære hva temperatur og fart er, hvordan dette kan måles og hvordan de henger sammen.

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen.

Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.

(Kilde: Udir )

Kjerneelementer I LK20 er naturfaget delt inn i fem kjerneelementer: naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda, kropp og helse.

Vi viser til disse kjerneelementene i begynnelsen av hvert kapittel i lærerveiledningen.

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter I Naturfag 4 fra Cappelen Damm har vi lagt naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter til grunn for hele faget.

Dette perspektivet er nødvendig i arbeidet med de andre kjerneelementene. Den naturfaglige forskermetoden går som en rød tråd gjennom spørsmål, tekster, bilder og oppgaver.

Teknologi På første trinn har elevene lært om begrepet teknologi og skapt sammenheng mellom eleven, naturfaget og teknologien. På andre trinn utvidet vi teknologibegrepet til å presentere egne ideer til teknologiske oppfinnelser. På tredje trinn reflekterte elevene over hva teknologiske produkter er, hvordan de virker og hvordan lage teknologi, i tillegg til å designe og lage et teknologisk produkt. Her på fjerde trinn, skal elevene få innføring i hva et teknologisk system er og hvordan delene i systemene virker sammen.

iv

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Jorda og livet på jorda Temaet introduseres på 1. trinn i kapittel 3, «Årstidene», før vi bygde stein på stein gjennom flere kapitler i Naturfag 1+2. I Naturfag 3 ble elevene introdusert for bærekraftig høsting fra naturen, plantenes triks og dyrenes hemmeligheter for å overleve. Der utforsket de nærmiljøet sitt og fikk praktisk erfaring med å utnytte og ta vare på naturen. I Naturfag 4 bygger vi videre på jorda som system og hvordan menneskene påvirker systemet ved at elevene får reflektere over hvorfor vann er viktig for livet på jorda og hvordan vannet går i kretsløp. Videre vil de lære om utdødde og truede dyre- og plantearter og hvordan vi kan hjelpe arter til å overleve. I tillegg skal de få kompetanse om hva dyr trenger for å ha det godt og hvordan vi kan ta vare på dem.

Kropp og helse I Naturfag 1+2 ble elevene introdusert for gode matvaner, sansenes funksjon og hvordan ta vare på sin egen kropp, noen vanlige sykdommer og hvorfor vaksine er viktig. I Naturfag 3 utvidet vi temaet med fysisk og psykisk helse, med fokus på det å være frisk og glad, i tillegg til kroppens ytre forsvar, muskler og skjelett. I Naturfag 4 vil elevene lære hvordan et barn blir til og hvordan et foster utvikler seg. Videre får de innføring i hva kjønn og kjønnsidentitet er i tillegg til at de skal samtale om forskjeller mellom kjønnnene.

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal gi elevene kompetanse og innsikt i utfordringer og dilemmaer i aktuelle samfunnsutfordringer som krever tverrfaglig tenkning. Gjennom undring og engasjement skal de settes i stand til å finne løsninger og se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.

Vi har valgt å tydeliggjøre de tverrfaglige temaene på to måter: I Tverrfaglige temaer i begynnelsen av hvert kapittel finner du et eget avsnitt som gir deg en overordnet oversikt over målsettinger i læreplanen og sammenhengen med lærestoffet i kapittelet.

Folkehelse og livsmestring Målet med dette temaet i naturfag er at elevene skal få kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg. Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er sentralt.

I Naturfag 4 ivaretar vi dette gjennom disse kapitlene: Vi blir til og Hvem er jeg?

Demokrati og medborgerskap Her skal elevene få kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, slik at de blir i stand til å delta i demokratiske prosesser. Videre sier læreplanen at opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. Elevene skal forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter, og skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere.

I Naturfag 4 innebærer dette blant annet at elevene gradvis gjøres i stand til å skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig kunnskap. De skal lære å stille forskerspørsmål, men også forstå at ikke alle spørsmål har et klart og entydig svar. De skal få kompetanse til å forstå og være kritiske til argumentasjonen i samfunnsdebatten, 200609 GRMAT Naturfag 4.indb 4 slik at elevene kan bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling. I slutten av hvert kapittel stilles elevene overfor et dilemma hvor de skal ta et valg og begrunne dette.

Kapitler i Naturfag 4 med særlig fokus på Demokrati og medborgerskap er Hvem er jeg og Teknologiske systemer

Bærekraftig utvikling I LK20 står det at elevene skal få kompetanse til å ta miljøbevisste valg og kunne se lokale tiltak i sammenheng med globale tiltak. De skal få kunnskap om sammenhenger i naturen og hvordan de kan bidra til å bevare og forvalte jordas naturressurser og biologiske mangfold.

I Naturfag 4 er dette sentralt, og mange kapitler behandler temaet i en eller annen form. Kapitler som har særskilt fokus på bærekraftig utvikling, er: Vannets kretsløp, Hjelp artene, Energi, I rykende tempo og Teknologiske systemer.

Dybdelæring Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner.

Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger både i et fag og mellom fagområder. Dette innebærer at elevene skal reflektere over egen læring og bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Dybdelæring i Naturfag 4 Vi har integrert dybdelæring på flere måter. Oppgavene er varierte, slik at elevene blir vant til forskjellige måter å lære på. Til hvert kapittelbilde som introduserer et nytt tema i elevboka, står det også Vi grubler. Dette gir grunnlag for å reflektere over temaet. I tillegg har vi skrevet et avsnitt i lærerveiledningen om dybdelæring. Her finner du konkrete tips til hvordan du kan arbeide med dybdelæring fra starten av kapittelet. Vi har vektlagt lærestoff som tar utgangspunkt i dagligdagse situasjoner, hvor elevene umiddelbart kan omsette teori til praksis. Vi legger opp til elevnære spørsmål, slik at elevene får erfare at kunnskapen fra skolen har nytteverdi i eget liv. Elevene får refleksjonsoppgaver underveis i arbeidet, samtidig som læreren får tips til dybdelæringsoppgaver fortløpende. Ved å spørre «Hvorfor tror du det?» og «Hva skjer hvis …», gir vi elevene mulighet til å reflektere ut fra egne erfaringer og knytte årsak til virkning. Metodikken i å fremme dybdelæring handler om at elevene skal få hjelp til å reflektere, argumentere og begrunne sine svar, slik at de kan bruke kunnskapen på nye måter. På slutten av hvert kapittel har vi Dypdykk. Dette er oppgaver hvor elevene skal reflektere over kunnskapen de har, hvordan anvende den og hvordan jobbe videre.

GENERELL DEL

v

Grunnleggende ferdigheter

Regning

De fem grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i naturfag. I hvert kapittel vektlegger vi muntlig aktivitet, lesing og skriving. Gjennom varierte oppgaver får elevene enkle regneoppgaver og inspirasjon til å dokumentere forsøk og innhente informasjon digitalt.

Vi har vektlagt grunnleggende ferdigheter i regning, som telling, klassifisering og sortering. Gjennom mange av de praktiske oppgavene skal elevene gjennomføre undersøkelser. De får praktisert matematikk ved å telle, regne, lage og fylle ut tabeller og ved å finne differanser mellom resultater.

Muntlige ferdigheter I Naturfag 4 spiller muntlige ferdigheter en sentral rolle.

Vi har lagt opp til at elevene stimuleres til å bruke naturfaglige begreper når de reflekterer, begrunner og argumenterer. Den muntlige aktiviteten kan bidra til dypere forståelse i naturfaget. I starten av hvert kapittel gis refleksjonsoppgaver som skal aktivere elevenes forkunnskaper. Elevene kan først tenke selv og deretter dele tankene sine med medelever. Samtaleoppgavene i grunnboka suppleres med flere refleksjonsoppgaver i denne lærerveiledningen. I slutten av hvert kapittel kan elevene reflektere over det de har lært, samt begrunne og argumentere for eget valg når de stilles overfor et dilemma. Dette har til hensikt å stimulere til refleksjon og argumentasjon gjennom muntlig aktivitet.

Lesing og skriving Vi har lagt vekt på sammenhengen mellom tekst, bilde og oppgaver basert på elevenes ferdigheter i lesing og skriving på 4.trinn. Vi har valgt å bruke mye foto og enkle illustrasjoner som støtte til lesingen, men også for at elevene skal få en gryende forståelse av enkle tabeller og modeller i naturfaget. Å forstå ord og begreper er viktig når elevene skal øke ordforrådet, bedre leseforståelsen av naturfaglige tekster og uttrykke seg skriftlig. Vi har lagt opp til mange aktiviteter hvor elevene kan omsette teoretiske begreper gjennom praktiske oppgaver.

vi

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Digitale ferdigheter Utvikling av digitale ferdigheter handler blant annet om at elevene skal bruke digitale ressurser til å finne kilder, søke og velge informasjon. I Naturfag 4 finner du oppgaver hvor informasjonsinnhenting på internett skjer både i samarbeid med deg som lærer og på egenhånd med klare tips til søkeord. Elevene har fremdeles mangelfull digital dømmekraft og kompetanse på dette nivået, og trenger derfor voksne som kan modellere og veilede. I enkelte oppgaver oppfordrer vi elevene til å bruke regneog skriveprogram eller dokumentere arbeidene sine med bilder eller video. Når de skal presentere forsøk og arbeider, kan de gjøre dette digitalt.

Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i naturfag når de tar i bruk relevante naturfaglige begreper gjennom utforsking, lek, samtaler og presentasjoner, og når de jobber utforskende og praktisk med faget. De viser og utvikler også kompetanse når de undrer seg, stiller spørsmål og beskriver observasjoner og erfaringer. I Naturfag 4 får elevene god oversikt over viktige begreper, og gjennom tekst og oppgaver trener de på å bruke begrepene på forskjellig måte i lek, samtale og refleksjon. Oppgavene er varierte og stimulerer til utforskende aktivitet og nysgjerrighet hos elevene.

GENERELL DEL

vii

Ca 6 uker/6 timer

September/oktober

• få kunnskap om dyr og planter som forsvant gjennom lesing og varierte oppgaver • avkode og samtale om statistikk over truede arter • reflektere rundt betydningen av biologisk mangfold og konsekvenser ved innføring av fremmede arter • diskutere ulike årsaker til at arter dør ut og komme med forslag til hvordan vi kan hjelpe artene

Side 18–35

❷ HJELP ARTENE

• tilegne seg kunnskap om at alt som lever trenger vann gjennom å lese, samtale, skrive og tegne • lære om vannet på jorda i form av ulike typer vann og mengde • utforske saltvann og ferskvann • utforske vannets kretsløp ved å lage en enkel modell

Side 4–17

❶ VANNETS KRETSLØP

August/september

Ca 5 uker/5 timer

Tema

Periode

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter • få oppleve, undre, utforske og erfare verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv

Jorda og livet på jorda • få økt forståelse av naturen og miljøet • få kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, slik at elevene gradvis blir i stand til å ta bærekraftige valg

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • utvikle skaperglede, evne til nytenkning og forståelse av naturfaglig teori gjennom praktisk arbeid og ved å lage egne modeller

Jorda og livet på jorda • få økt forståelse av naturen og miljøet • få kunnskap om jorda som system

Kjerneelementer

Årsplan Naturfag 4 fra Cappelen Damm

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen • få innsikt i hvorfor biologisk mangfold er viktig og hvordan forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte

Bærekraftig utvikling • få naturfaglig kompetanse som kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte

Tverrfaglige temaer

Mål • planter og dyr som har dødd ut • planter og dyr som er truet i dag • hvordan vi kan hjelpe artene til å overleve

Kompetansemål • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og drøfte hvorfor noen arter dør ut • bruke tabeller og figurer til å organisere data, lage forklaringer basert på data og presentere funn

Mål • hvorfor vann er viktig for livet på jorda • hvordan vannet går i kretsløp

Kompetansemål • utforske og beskrive vannets kretsløp og gjøre rede for hvorfor vann er viktig for livet på jorda • sammenligne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag

Mål

viii

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Ca 6 uker/6 timer

Desember/januar

Ca 5 uker/5 timer

November/ desember

Periode

• få kunnskap om sædceller, eggceller, befruktning og fosterutvikling gjennom arbeid med tekst, bilder og varierte oppgaver • samtale og reflektere over ulike familiesammensetninger

Side 56-73

❹ VI BLIR TIL

• få kunnskap om betydningen av dyrevelferd gjennom tekst og varierte oppgavetyper • samle inn data om kjæledyrbestanden i klassen • få kunnskap om husdyras bidrag til matbordet • reflektere over hva som må til for at kjæledyr, husdyr og ville dyr skal ha det bra

Side 36-55

❸ TA VARE PÅ DYRA

Tema

Kropp og helse • få kunnskap om kroppens systemer og hvordan kroppen utvikler seg

Jorda og livet på jorda • få kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, slik at elevene gradvis blir i stand til å ta bærekraftige valg

Kjerneelementer

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse .

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den gjennom ulike dyrearters tilpasninger til miljøet i løpet av året

Målet i LK20 er ikke direkte knyttet til et tverrfaglig tema. Vi har valgt å knytte kapittelet til Bærekraftig utvikling.

Tverrfaglige temaer

Mål • hvordan et barn blir til • hvordan et foster utvikler seg

Kompetansemål • samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene • samtale om menneskers reproduksjon

Mål • hva dyra trenger for å ha det godt • hvordan vi kan ta vare på dyra

Kompetansemål • gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas

Mål

GENERELL DEL

ix

Ca 5 uker/5 timer

Mars/april

Gjennom refleksjon, samtale og utforsking vil elevene • lære om hva energi er • regne seg frem til energimengde i ulike matvarer • utforske ulike former for energi og energioverganger gjennom praktisk arbeid og lek

Side 90-105

❻ ENERGI

• bygge videre på elevenes kunnskap om likheter og ulikheter mellom kjønn gjennom tekst, samtale, undersøkelser og refleksjonsoppgaver • samtale om arv og miljø • utforske fingeravtrykk og reflektere over egen identitet • reflektere over ulike kjønnsidentiteter

Side 74–89

❺ HVEM ER JEG

Februar

Ca 4 uker/4 timer

Tema

Periode

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv

Energi og materie • tilegne seg begreper for å kunne forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for å forklare vår fysiske verden

Kropp og helse • få kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre • forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas

Kjerneelementer

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse ved å lære om hvordan den lagrede solenergien i maten gir oss energi

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den gjennom energiproduksjon med hovedfokus på vannkraft bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling

Målet i LK20 er ikke direkte knyttet til et tverrfaglig tema. Vi har valgt å knytte kapittelet til Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring.

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse

Tverrfaglige temaer

Mål • hva energi er • ulike former for energi

Kompetansemål • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder

Mål • hva kjønn er • likheter og forskjeller mellom kjønn • hva kjønnsidentitet betyr

Kompetansemål • samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene og om kjønnsidentitet

Mål

x

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Ca 5 uker/5 timer

Mai/juni

• lære mer om hvilke deler teknologiske systemer består av. Deriblant produkter, tjenester, prosesser, vedlikehold og standardiseringer • utforske teknologiske systemer gjennom kollektivsystemspill og reflektere over hva som skjer hvis en del i systemet forsvinner • reflektere over menneskers plass i de teknologiske systemene, riktig bruk, vedlikehold og videreutvikling

Side 122-135

SYSTEMER

❽ TEKNOLOGISKE

• få økt forståelse for fart og temperatur gjennom relevant praktisk arbeid • lære og erfare hvordan jobbe utforskende med bevegelsesenergi og varmeenergi ved å måle fart og temperatur

Side 106-121

❼ I RYKENDE TEMPO

Mai/juni

Ca 5 uker/5 timer

Tema

Periode

Bærekraftig utvikling • bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling • få naturfaglig kompetanse som kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • utvikle skaperglede og evne til nytenkning

Demokrati og medborgerskap • få kompetanse til å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, slik at elevene kan bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling

Målet i LK20 er ikke direkte knyttet til et tverrfaglig tema. Vi har valgt å knytte kapittelet til Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap.

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den gjennom energiproduksjon

Målet i LK20 er ikke direkte knyttet til et tverrfaglig tema. Vi har valgt å knytte kapittelet til Bærekraftig utvikling.

Tverrfaglige temaer

Teknologi • forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering i arbeid med naturfag

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • gradvis lære om naturfaglig teori og at naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser

Energi og materie • tilegne seg begreper for å kunne forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for å forklare vår fysiske verden

Kjerneelementer

Mål • hva teknologiske systemer er • hvordan delene i teknologiske systemer virker sammen

Kompetansemål • utforske teknologiske systemer som er satt sammen av ulike deler og beskrive hvordan delene virker sammen

Mål • hva temperatur og fart er • hvordan vi kan måle fart og temperatur • hvordan fart og temperatur henger sammen

Kompetansemål • utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi

Mål

Metodisk del I denne delen er innholdet organiser rundt oppslagene i elevboka.

Vi starter med aktivering av forkunnskaper gjennom grubler, spørsmål og aktiviteter før vi følger elevboka side for side med metodiske tips til fagstoffet. Tekst og oppgaver er knyttet til læreplanenes verdier, prinsipper og mål, slik at du har oversikt over overordnede mål i LK20 samtidig som du underviser.

Hvert oppslag er beregnet til en læringsøkt på 60 minutter, med mindre annet er oppgitt først i oppslag. Hver del av oppslaget har en tidsangivelse i minutter. Tidsangivelsen er selvsagt kun veiledende. Både fagstoff, aktiviteter og oppgaver kan innsnevres og utvides. Det er opp til deg å bestemme hva som vektlegges i målet lokalt. Å skape interesse for naturfaget gjennom undring i tekst og bilde går hånd i hånd med muligheten til å utforske og fordype seg i enkelte temaer og gjennom dybdelæringsoppgaver. Ulike læringsstrategier ivaretas gjennom differensierte oppgavetyper hvor elevene skal lese, skrive/tegne, regne og øve digitale ferdigheter gjennom søk på nett og ved å lage presentasjoner. I samtaleoppgavene uten fasit, får elevene øvelse i å reflektere, argumentere og begrunne svarene sine. På den måten ivaretas elevenes behov for differensiering med utgangspunkt i elevenes modenhet og nivå.

Elevene kan jobbe selvstendig eller samarbeide med andre.

I oppsummeringssiden som avslutter hvert kapittel, kan elevene evaluere arbeidet sitt og få forståelse for sin egen faglige utvikling.

Visste du at det samme vannet vi bruker i dag kan ha blitt drukket av dinosaurene?

1 4

7ƸDƯJƽ AƼ;ƾIƶýF

Vi grubler

G

G G G

G

hvorfor vann er viktig for livet på jorda hvordan vannet går i kretsløp

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 4

1 Vannets kretsløp Mål Kompetansemål • utforske og beskrive vannets kretsløp og gjøre rede for hvorfor vann er viktig for livet på jorda • sammenligne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag

Læringsmål Lær om • hvorfor vann er viktig for livet på jorda • hvordan vannet går i kretsløp

4

Lær om

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Hvor blir det av skyene?

Hva ville skjedd hvis det aldri regnet?

Hvordan ville du fått tak i drikkevann hvis du var strandet på en øde øy med hav på alle kanter?

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

02/05/2022 16:32

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 5

5

02/05/2022 16:32

Læreplanverket LK20

Tverrfaglig tema

Kjerneelementer

Bærekraftig utvikling Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Gjennom tekst, bilder og oppgaver gir vi rom for at elevene skal tenke selv, begrunne og argumentere for hvorfor det de tenker, er bærekraftig, og komme fram til egne løsninger for bærekraftig utnyttelse av vann. Målet er at elevene skal kunne gjøre bærekraftige valg med tanke på egen framtid og de neste generasjonenes framtid.

Jorda og livet på jorda Elevene skal få kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, slik at de kan gjøre bærekraftige valg. Gjennom tekst og aktiviteter introduserer vi elevene for vann som en viktig naturressurs. Vi bygger videre på temaet «Naturen er vårt hjem» fra 3. trinn om bærekraftig utnyttelse av naturressursene våre. Elevene skal få økt forståelse for naturen og miljøet rundt seg.

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. De skal utvikle skaperglede, evne til nytenkning og forståelse av naturfaglig teori gjennom praktisk arbeid.

I dette kapittelet får elevene repetert kunnskap de allerede besitter, og deretter blir de introdusert for begreper knyttet til vann på jorda gjennom både tekst og forsøk.

Dybdelæring Hvor tror elevene det blir av skyene?

Hva ville skjedd hvis det aldri regnet?

Koble på elevenes egne tanker fra start ved å stille undrende spørsmål.

Det er viktig å koble tanker og svar opp mot læringsmålene. Tips til hva elevene kan reflektere over, er hvordan det kan være mulig at dinosaurene kanskje drakk det samme vannet som vi gjør nå. Gjennom kapittelet vil elevene tilegne seg kunnskap om slike spørsmål. Å knytte årsak til virkning og å tenke ut løsninger på utfordringer er en del av dybdelæringen.

Bruk av boka

Vi grubler

Vi har satt inn forslag til hvor lang tid du kan bruke på hver aktivitet. Tidsangivelsene er bare retningsgivende og ment som hjelp for å gjøre organiseringen av timen enklere.

(10 min)

Spørsmål til bildet (10 min)

Spør elevene: • Hva ser dere på bildet?

• Hva gjør jentene til venstre på bildet?

• Hvor kan dere se vann i bildet?

• Hva på bildet trenger vann?

• Hvilke former av vann kan dere se? Svar: damp og flytende • Hvordan tror dere sola er med på å lage skyer? Svar: Sola gjør at vannet fordamper og blir til skyer.

La elevene gruble fritt. De fleste av grublene har ikke entydige svar. Det er poenget med grubleoppgavene.

Svartipsene nedenfor er bare ment som støtte til deg som lærer, dersom du trenger noe å jobbe videre med.

Forslag: 1 De løser seg opp. De blåser bort med vinden. De samler seg, skydråpene vokser seg store, kondenserer og faller som nedbør.

2 Alt liv ville bli borte. Alt levende trenger vann.

3 Samle regnvann. Finne en innsjø/ dam/elv med ferskvann (bør kokes). Lage ferskvann av saltvann gjennom fordamping og kondensering.

Introduksjonsaktivitet (40 min)

Studer ulike skyer. Det er vanlig å dele skyer inn i ti ulike hovedgrupper. La elevene søke på internett for å finne ut mer om lette haugskyer (Cumulus), lagskyer (Altostratus) og fjærskyer (Cirrus).

Elevene kan deretter tegne skyene og skrive hva som er typisk for skyene, og hva slags vær de gir. Tips til oppgaven er å skrive inn i søkefeltet: «Hva heter skyene?» og deretter velge siden miljolare.no. Denne siden har en flott plansje over skyene og et undervisningsopplegg til dem.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

5

Den blå planeten Aktiver forkunnskaper

;Ƹ 8ƶ Fƶ7Ƹ;ƾ;Ƹ

(10 min)

• Ta med en literflaske til timen. Fyll den opp med ca. 70 prosent vann.

• Sammenlign innholdet i flasken med jordkloden for å vise hvor mye av den som er vann.

• Snakk også om at dette er omtrent like mye vann som kroppen består av.

Ord å forstå millioner

Over 70 prosent av jordkloden er dekket av vann.

Derfor blir jordkloden vår kalt den blå planeten.

Forskere tror at vannet på jorda i dag, har vært der siden jorda var rundt 700 millioner år gammel. Tenk at vi drikker det samme vannet som dinosaurene drakk for 200 millioner år siden!

Jobb med teksten (15 min)

• La elevene lese teksten sammen i læringspar.

Be dem skrive ned ord de synes er vanskelige å forstå. Eksempel: Prosent: Med prosent menes «del av hundre».

• Gå gjennom parenes ord felles i klassen. Skriv dem opp på tavla og snakk om betydningen av dem.

Andre elever kan gjerne aktiveres i forklaringene.

• Be elevene gi en gjenfortelling av teksten i plenum.

Spørsmål til bildet (10 min)

Spør elevene: • Hva ser dere på bildet?

• Hva er det blå på bildet?

• Hva er det hvite på bildet?

• Hva er det det grønne og beige på bildet?

• Hva kaller vi de ulike delene av land som vi kan se på bildet? Svar: verdensdeler eller kontinenter.

• Hvor mange verdensdeler har vi på jorda, og hva kalles de? Svar: 7 – Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania og Antarktis.

6

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

6

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Ord å forstå 200609 GRMAT Naturfag 4.indb 6

(5 minutter)

Millioner: En million skrives slik med tall: 1 000 000. Det er også tusen ganger tusen. Hvis en is koster 50 kroner, kan du kjøpe 20 000 is for en million kroner.

02/05/2022 16:32

FAKTA

Vi kan si at vi drikker det samme vannet som dinosaurene drakk, men det er ikke helt presist. Nye vannmolekyler dannes og forsvinner hver dag i uendelige kjemiske reaksjoner. Millioner av vannmolekyler forsvinner daglig gjennom fotosyntesen, og nytt vann dannes hele tiden gjennom celleånding.

Vannet sirkulerer, skifter form og er i bevegelse hele tiden.

Likevel: Vann brukes om igjen og om igjen i et kretsløp som aldri stopper.

Skriv og tegn 1 Hvor stor del av jorda er dekket av vann?

2 Hvilke former kan vann ha? Tegn og skriv vannets tre former.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

7

Spørsmål til bildet

Skriv og tegn

(5 min)

(15 min)

Spør elevene: • Hva ser du på bildet? Fasit: Tyrannosaurus rex som jager to Gallimimus.

• Hvorfor kan ikke dette bildet være tatt i dag?

• Hvis dinosaurene ikke var på bildet, kunne dette bildet vært fra i dag?

• Hvilke former ser du vann i på dette bildet?

• Hvor tror du vannet på bildet har blitt av i dag?

1 Elevene skriver svaret på spørsmålet i en hel setning som overskrift.

2 Elevene tegner og skriver vannets tre former: fast (is), flytende (vann i springen, vann i innsjøen, vann i havet osv.), damp (skyer).

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 7

02/05/2022 16:32

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

7

Vann på jorda Aktiver forkunnskaper

7ƸD ƺ @ƹHƮ7

(10 minutter)

• Start med å spørre elevene hvor mye av jordkloden som består av vann.

• Spør videre: Hvor kan dere finne vann? Eksempler på svar: i springen, i havet, i innsjøer, osv.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet vårt hvor det er funnet flytende vann. Det flytende vannet gjør at vi kan leve her. Selv om mye av jordkloden vår er dekket av vann, er det likevel bare en liten del av det vi kan bruke.

97 prosent av alt vannet på jorda er saltvann i havene. Havvann er fire ganger mer salt enn vannet du har i kroppen!

Dersom vi drikker saltvann som om det var drikkevann, kan kroppen vår tørke ut.

Jobb med teksten (20 min)

Teksten inneholder mye fakta og kan med fordel leses høyt i klassen.

• Be elevene følge med i boka.

• Etter at du har lest første avsnitt, kan du tegne sirkelen som står i boka, på tavla. Presiser at denne sirkelen illustrerer alt vannet som finnes på jorda (altså ikke jordkloden). Tegn inn de 3 prosentene med ferskvann.

• Les videre det neste avsnittet.

Sjekk om de har fått med seg innholdet ved å spørre: Hvorfor kan vi ikke drikke saltvann? Hvor mye av vannet på jorda er saltvann?

• Les deretter det siste avsnittet høyt. Tegn inn i sektoren i sirkelen hvor mye av ferskvannet som er is.

• Repeter deretter at av den bittelille sektorbiten på én prosent er det bare litt av den som er på overflaten, og som vi kan få tak i og bruke.

Snakk sammen (10 minutter)

La elevene jobbe sammen i læringspar med spørsmålene.

Gå deretter gjennom svarene de har kommet fram til, i plenum.

8

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

3 % ferskvann

Bare 3 prosent av vannet på jorda er ferskvann. To tredeler av ferskvannet er is.

Du kan se ferskvann i elver og innsjøer, men dette vannet er bare en liten del av alt ferskvannet på jorda. Resten av ferskvannet ligger stort sett under jordoverflaten. Det kalles grunnvann.

Grunnvannet kan ligge i hulrom under jorda og være vanskelig å finne.

Snakk sammen 1 Finnes det vann på andre planeter?

2 Hvorfor kan vi bruke så lite av alt vannet på jorda?

3 Hvorfor kan vi ikke drikke saltvann?

8

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 8

02/05/2022 16:32

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

9

Spørsmål til bildet

Flere aktiviteter

(5 minutter)

(15 minutter)

Spør elevene: 1 Hvor tror du gutten på bildet er?

Mulige svar: På stranda, ved sjøen, i svømmehallen, i badebassenget, osv.

2 Hvor foretrekker du å bade?

3 Tror dere klorvann er ferskvann eller saltvann?

Tegn og skriv Gi elevene i oppgave å tegne og skrive hva de bruker vann til i løpet av en dag. De kan gjerne lage en tegneseriestripe der de starter om morgenen og avslutter ved leggetid.

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 9

02/05/2022 16:32

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

9

Vann på land Aktiver forkunnskaper

7ƸD ƺ BƫDƮ

(5 minutter)

Spør elevene: • Hvor finner vi vann ute i naturen?

• Hva er en foss?

• Hva er en innsjø?

• Hvor blir det av regnvannet når det faller på bakken?

• Hva skjer med vann i en sølepytt når sola skinner på den?

Vannet under bakken kalles grunnvann.

Grunnvannet fyller alle sprekker og hulrom under bakken. Når det er helt fullt med vann under bakken, legger vannet seg over bakken.

Dette kalles overflatevann.

Jobb med teksten

Mange land har lange tørkeperioder.

Tørken gjør at vann i elver og innsjøer fordamper.

I disse landene er det vanskelig å få nok vann til å klare seg.

Ord å forstå saltvann, ferskvann, jordoverflaten, grunnvann, overflatevann

Om vinteren legger snøen seg i fjellet. Når været blir varmere, tiner snøen og blir til vann som renner på overflaten resten av året. Noe av overflatevannet trenger ned i bakken.

(20 min)

Start med å gå gjennom «Ord å forstå». Da blir det enklere for elevene å lese og forstå teksten på egen hånd.

• La elevene lese teksten sammen i læringspar.

• Be dem lage tre spørsmål hver til teksten.

• Samle inn spørsmålene.

• Gå gjennom parenes spørsmål felles i klassen og la dem svare.

Kort sagt K V Vannet under bakken kalles grunnvann.

Overskuddet av grunnvannet legger seg oppå O bakken og kalles overflatevann. Overflatevann ba finnes blant annet i elver, bekker og innsjøer. fi

Ord å forstå (5 min)

Saltvann: vann som inneholder mye salt (natriumklorid). Vannet i havet er saltvann. Det består av omtrent 96,5 prosent vann og 3,5 prosent salt.

Ferskvann: vann som ikke inneholder salt eller inneholder veldig lite salt – for eksempel vann i springen, innsjøer og elver.

Jordoverflaten: Det ytterste laget på jordkloden, som er den delen vi kan se.

Grunnvann: vann under jordoverflaten i den delen av grunnen hvor alle sprekker og porerom er helt fylt med vann.

Overflatevann: vann som samler seg på jordoverflata etter at det er kommet som nedbør – for eksempel vann som samler seg i bekker, elver, dammer og innsjøer.

10

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

10

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Kort sagt

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 10

(5 min)

Les teksten høyt for elevene. Still disse spørsmålene: • Hva kalles vannet under bakken?

• Hva kalles overskuddet av grunnvann som legger seg oppå bakken?

• Hvor finnes overflatevann?

02/05/2022 16:32

Snakk sammen 1 Hva er forskjellen på grunnvann og overflatevann?

2 Hvorfor tror du vann er en viktig ressurs?

3 Hvordan kan vi spare på vann?

Tegn og skriv Lag en oppfinnelse som kan samle regnvann uten at det fordamper. Beskriv oppfinnelsen og hva du ville bruke den til.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

11

Spørsmål til bildet

Tegn og skriv

(5 minutter)

(15 minutter)

Spør elevene: • Hvor tror dere vannet i springen kommer fra?

• Hvorfor tror dere at man ikke kan vanne med slange hver dag om sommeren?

• Hva tror dere kan ha skjedd hvis det plutselig ikke kommer noe vann ut av springen hjemme?

La elevene jobbe fritt med oppgaven.

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 11

Snakk sammen (5 minutter)

• Snakk om spørsmålene felles i klassen.

• Spørsmålene har til hensikt å få elevene til å reflektere over at det ikke alltid er lett å få tak i ferskvannet, og at vi derfor ikke bør sløse med vannet.

02/05/2022 16:32

Dersom det vanskelig for noen elever å komme i gang, kan du gi tips om å søke på «Hvordan samle regnvann?» på nettet. Her kan elevene se bilder av vanntønner og andre løsninger.

Bildene er kanskje ikke så kreative i seg selv, men kan sette i gang elevene og hjelpe dem med å få ideer.

Flere aktiviteter Gjør eksperiment med å lage ferskvann av saltvann. Oppskrift på dette finner dere på miljoagentene.no.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

11

Alt som lever, trenger vann

Bƾ IƹC ƶ;ǀ;Ƽ* JƼ;Ƹ=ƯH ǀ7ƸD

Aktiver forkunnskaper

Du og jeg består av nesten 70 prosent vann.

Til sammenlikning består maneter av 97 prosent!

Vannet i kroppen vår er viktig for blodet.

Hjertet pumper blodet ut til alle deler av kroppen. Lite vann gir mindre blod. Når vi drikker nok vann, får blodet og hjertet gjort jobben sin.

(10 min)

Ta med en agurk til timen. Agurken illustrerer at alt levende inneholder mye vann. Agurker inneholder ca.

96 prosent vann. Del agurken i to.

Hvis du river halve agurken på et rivjern, kan vannet lett klemmes ut, og elevene vil få se at vannet er en stor del av grønnsaken. Den andre halvdelen kan du legge på en tallerken i klasserommet og la bli liggende, slik at elevene får se hvordan den tørker ut i løpet av dagen (og gjerne et par dager framover).

Alt som lever trenger vann for å leve. Hvis alt vann forsvant fra kloden, ville alle bakterier og kaktuser ha vært døde etter bare to år!

Jobb med teksten (10 min)

• La elevene lese teksten for hverandre i læringspar. De kan for eksempel lese et avsnitt hver høyt annenhver gang.

• Snakk sammen om teksten i klassen.

• Bruk disse spørsmålene for å repetere innholdet: – Hva handlet teksten om?

– Hvorfor er det spesielt viktig med vann i kroppen vår?

– Hva vil skje dersom alt vann forsvant fra kloden vår?

Kort sagt (10 min)

La elevene lese gjennom «Kort sagt» individuelt. Deretter kan de svare på disse spørsmålene: • Hvor stor del av jordas overflate består av vann?

• Hva er forskjellen mellom mengden vann på jorda nå og da planeten ble til?

• Hva trenger vann for å leve?

12

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

Kort sagt Over 70 prosent av jordas overflate består av vann. Vannet på jordkloden er det samme som da planeten vår ble til. Alt levende trenger vann for å leve.

12

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 12

02/05/2022 16:32

Utforsk Bruk sansene og finn likheter og ulikheter på ferskvann og saltvann.

Du trenger • 2 glass •

vann

•

2 ts salt

•

en skje

Slik gjør du

x2

Fyll vann fra springen i begge glassene.

I det ene glasset tar du to teskjeer salt.

Rør ut saltet med skjeen.

Svar på spørsmålene: 1 Hvordan ser de ut?

2 Hvordan føles de mot fingeren?

3 Hvordan lukter de?

4 Hvordan smaker de?

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

Utforsk

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 13

13

02/05/2022 16:32

(30 minutter)

Ta med glass, vann, salt og skjeer til timen.

• Les oppgaveteksten og studer bildene sammen.

• Hjelp elevene med å lage en tabell hvor de kan fylle inn svarene sine etter hvert: • La elevene gjennomføre forsøket i læringspar eller grupper. Elevene svarer på spørsmålene skriftlig underveis.

• Snakk i fellesskap om elevenes observasjoner.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

13

Vannets kretsløp Til dette oppslaget kan det hende du trenger mer enn en læringsøkt for å rekke å gå gjennom begreper, illustrasjoner og forsøk. Du kan eventuelt gjøre «Utforsk»-oppgaven i neste læringsøkt og samtidig repetere begrepene.

7ƸDƯJƽ AƼ;ƾIƶýF Når sola varmer opp vannet i havet, blir litt av det til vanndamp. Vi sier at vannet fordamper. Vanndampen stiger oppover. Høyere opp i atmosfæren er det kaldere.

Der blir vanndampen til vanndråper, som danner skyer.

Dette kaller vi å kondensere. Er det ekstra kaldt, dannes det også iskrystaller. Når vanndråpene og iskrystallene blir tunge nok, faller de ned som nedbør. Dette skjer igjen og igjen, og det er dette som kalles vannets kretsløp.

Aktiver forkunnskaper (5 min)

Ord å forstå vanndamp, fordampe, kondensere, kretsløp

Spør elevene: • Hvilke tre former har vann?

• Hvilken temperatur må vann ha for å gå fra flytende til fast form?

• Ved hvilken temperatur går vann fra flytende form til damp?

• Hva skjer med vannet i en søledam når sola skinner på den?

Ord å forstå (5 minutter)

Vanndamp: vann i gassform.

Fordampe: når en væske går over til gassform.

Snakk sammen

Kondensere: når gass går over til væskeform.

1 Hvilke typer nedbør husker du?

3 Hva betyr det at vannet kondenserer?

2 Hva betyr det at vannet fordamper?

4 Hvorfor er sola viktig for vannets kretsløp?

Kretsløp: når noe skjer om og om igjen.

14

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Jobb med teksten (15 minutter)

Snakk sammen

• Gå først gjennom «Ord å forstå» for å forberede elevene på begrepene i teksten.

• Bruk gjerne tavleboka for å få felles fokus på illustrasjonen underveis.

• Studer illustrasjonen i fellesskap.

Spør elevene hva de ser på bildet, og hva de tror skjer der.

• Les deretter gjennom teksten høyt for elevene.

• Elevene leser nå gjennom teksten i læringspar. Be dem skrive ned ord de fremdeles synes er vanskelig å få med seg.

• Gå gjennom de ordene elevene har skrevet ned, og knytt dem opp til illustrasjonen.

(5 minutter)

14

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 14

La elevene jobbe i læringspar eller hel klasse med spørsmålene.

02/05/2022 16:32

Utforsk Lag vannets kretsløp på vinduet Tenk deg at en plastpose er jordas atmosfære, og at litt vann fra springen er vannet på jordkloden. Ved hjelp av solas varme mot vinduet kan du studere vannets kretsløp på nært hold.

Du trenger • en plastpose med lynlås på toppen •

litt konditorfarge

•

vann

•

teip

Slik gjør du • Bland litt konditorfarge i litt vann.

•

Hell vannet i posen.

•

Lukk posen godt.

•

Heng den opp i et solfylt vindu.

•

Følg med og se hva som skjer i posen etter en stund.

Skriv Tegn forsøket og beskriv hva som skjer i posen.

Du skal bruke ordene fordampe og kondensere i beskrivelsen din.

Kort sagt Når det regner, kommer det vann fra skyene.

Da blir det vann i dammer og bekker. Sola varmer opp vannet, som blir til vanndamp, og dampen stiger mot himmelen og blir til skyer igjen.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

Utforsk

Kort sagt

(15 min)

(5 min)

Lag vannets kretsløp på vinduet • Ta med plastposer med lynlås, konditorfarge, vann og teip.

• Klassen kan enten lage «kretsløpet» i fellesskap eller i læringspar.

Hvis elevene selv får utføre forsøket, får de et litt større eierskap til det som skjer.

Les teksten sammen i kor som avslutning av økten.

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 15

15

02/05/2022 16:32

Skriv (10 minutter)

I lærerens digitale ressurs finner du en mal for hvordan elevene kan skrive og tegne forsøket inn i en forskerrapport, dersom du ønsker det.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

15

Oppsummering Jobb med teksten

FƺIƿCƷ;Ƽ?Ƹ=

(10 min)

• Elevene kan lese sammendraget på egen hånd.

• Deretter kan du lese starten på en setning og be elevene om å avslutte den i kor.

• Ved å aktivere elevene i gjennomgangen av sammendraget forbereder du dem på å svare på kapitteloppgavene.

Mer enn 70 prosent av jordas overflate består av vann. Likevel er det bare en liten del av det vi kan bruke.

Når det regner, kommer det vann fra skyene. Da blir det vann i dammer og bekker. Sola varmer opp vannet, som blir til vanndamp, og dampen stiger mot himmelen og blir til skyer igjen. Dette kalles vannets kretsløp. Å fordampe betyr at vann går fra flytende form til vanndamp. Å kondensere betyr at vann går fra vanndamp til flytende form. Vannet under bakken kalles grunnvann. Overskuddet av grunnvannet legger seg oppå bakken og kalles overflatevann.

Overflatevann finnes i elver, bekker og innsjøer.

Vis at du vet

Vis at du vet G hvorfor vann er viktig for livet på jorda G hvordan vannet går i kretsløp

(10 min)

Kapittelmålene gjentas og er knyttet til oppgavene nedenfor.

Elevene kan gjerne lage en liten presentasjon med svarene på spørsmålene i målene. Noen elever vil kunne presentere alle svarene mens andre klarer ett. Tilpass antall oppgaver i forhold tilden enkelte elev.

Oppgaver 1 Hvor mye av jorda er dekket av vann?

2 Hva kalles vannet som er under bakken?

3 Hva er vannets kretsløp?

4 Hva skjer med vannet når det fordamper og når det kondenserer?

Oppgaver (10 min)

1–4: nivå 1 – kopiere/huske teori.

5: nivå 2 – bruke teorien.

1–3, nivå 1 – kopiere/huske teori.

Svar på spørsmål finnes i sammendraget.

4–5, nivå 2 – bruke teorien.

16

NATURFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 16

16

NATURFAG 4 FRA CAPPELENDAMM

02/05/2022 16:32

Dilemma Se for deg at du er strandet på en øde øy uten drikke. Ville du hatt en oppfinnelse som laget ferskvann av saltvann eller en oppfinnelse nnelse som laget agurker av sandkorn? ndkorn?

Dypdykk Tegn og skriv en forklaring på vannets kretsløp.

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

17

Dypdykk

Dilemma

(20 min)

(10 min)

De fleste elevene bør nå kunne lage en illustrasjon og beskrivelse av vannets kretsløp. La de som trenger det få bruke boka til støtte.

Les dilemmaet for elevene. La dem få tenke hver for seg før de tar et valg.

De kan godt skrive hva de velger og en begrunnelse for valget sitt. La elevene presentere valgene sine og begrunne dem etterpå. De kan også finne egne dilemmaer knyttet til kapittelet.

200609 GRMAT Naturfag 4.indb 17

La elevene få presentere arbeidet sitt etterpå. De kan enten ta bilde av det med sin digitale enhet og vise fram eller lage en utstilling av illustrasjonene med beskrivelsene.

02/05/2022 16:32

KAPITTEL 1 VANNETS KRETSLØP

17