NATURFAG 4 frå CAPPELEN DAMM Grunnbok
Heidi Antell Haugen Liv-Tone Nilsen
Nynorsk
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfatta av føresegnene i åndsverklova. Utan særskild avtale med Cappelen Damm AS er det berre tillate å framstille eksemplar av dette verket eller gjere innhaldet tilgjengeleg dersom det er heimla i lov og tillate gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Naturfag 4 frå Cappelen Damm er laga til fagfornyinga i faget naturfag og er til bruk på småskuletrinnet i grunnskulen. Omsetjing til nynorsk: Eirik Ulltang Birkeland Hovudillustratør: Bård Sletvold Torkildsen Andre illustrasjonar: Johnny Dyrander Grafisk design: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Bård Sletvold Torkildsen Forlagsredaktør: Ane Ramm Biletredaktør: Ane Ramm Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-60709-8 Utgåve 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no Forfattarane Heidi Antell Haugen og Liv-Tone Nilsen har fått støtte frå Det faglitterære fond. Dette er ei TROY®-innbunden bok. Ei TROY®-innbunden bok har forsterka omslag. Testar viser at denne innbindinga toler vesentleg hardare bruk over tid samanlikna med bøker utan denne forsterkinga. TROY® er eit registrert varemerke og er patentert av Cappelen Damm AS.
Innhald 1 Krinsløpet til vatnet ...........................
4
2 Hjelp artane .......................................
18
3 Ta vare på dyra ..................................
36
4 Vi blir til .............................................
56
5 Kven er eg? .........................................
74
6 Energi .................................................
90
7 I rykande tempo ................................. 106 8 Teknologiske system .......................... 122
3
Visste du at det vatnet vi brukar i dag, også kan ha blitt drukke av dinosaurane?
Krinsløpet 1 til vatnet 4
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Lær om
Vi grublar
G
G Kvar blir det av skyene? G Kva ville skjedd dersom det aldri
G
kvifor vatn er viktig for livet på jorda korleis vatnet går i krinsløp
regna? G Korleis ville du fått tak i drikkevatn dersom du var stranda på ei aud øy med hav på alle kantar?
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
5
Den blå planeten Over 70 prosent av jordkloden er dekt av vatn. Derfor blir jordkloden vår kalla den blå planeten. Forskarar trur at vatnet på jorda i dag har vore der sidan jorda var rundt 700 millionar år gammal. Tenk at vi drikk det same vatnet som dinosaurane drakk for 200 millionar år sidan!
6
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Ord å forstå millionar
Skriv og teikn 1 Kor stor del av jorda er dekt av vatn? 2 Kva former kan vatn ha? Teikn og skriv dei tre formene til vatnet.
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
7
Vatn på jorda Jorda er den einaste planeten i solsystemet vårt der det er funne flytande vatn. Det flytande vatnet gjer at vi kan leve her. Sjølv om mykje av jordkloden vår er dekt av vatn, er det likevel berre ein liten del av det vi kan bruke. 97 prosent av alt vatnet på jorda er saltvatn i hava. Havvatn er fire gonger meir salt enn vatnet du har i kroppen! Dersom vi drikk saltvatn som om det var drikkevatn, kan kroppen vår tørke ut. Berre 3 prosent av vatnet på jorda er ferskvatn. To tredelar av ferskvatnet er is. Du kan sjå ferskvatn i elvar og innsjøar, men dette vatnet er berre ein liten del av alt ferskvatnet på jorda. Resten av ferskvatnet ligg stort sett under jordoverflata. Det kallar vi grunnvatn. Grunnvatnet kan liggje i holrom under jorda og vere vanskeleg å finne.
Snakk saman 1 Finst det vatn på andre planetar? 2 Kvifor kan vi bruke så lite av alt vatnet på jorda? 3 Kvifor kan vi ikkje drikke saltvatn?
8
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
3 % ferskvatn
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
9
Vatn på land Vatnet under bakken kallar vi grunnvatn. Grunnvatnet fyller alle sprekker og holrom under bakken. Når det er heilt fullt med vatn under bakken, legg vatnet seg over bakken. Dette kallar vi overflatevatn. Om vinteren legg snøen seg i fjellet. Når vêret blir varmare, tinar snøen og blir til vatn som renn på overflata resten av året. Noko av overflatevatnet trengjer ned i bakken. Mange land har lange tørkeperiodar. Tørken gjør at vatn i elvar og innsjøar fordampar. I desse landa er det vanskeleg å få nok vatn til å klare seg.
Kort sagt Vatnet under bakken kallar vi grunnvatn. Overskotet av grunnvatnet legg seg oppå bakken og blir kalla overflatevatn. Overflatevatn finst mellom anna i elvar, bekker og innsjøar.
10
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Ord å forstå saltvatn, ferskvatn, jordoverflata, grunnvatn, overflatevatn
Snakk saman 1 Kva er skilnaden mellom grunnvatn og overflatevatn? 2 Kvifor trur du vatn er ein viktig ressurs? 3 Korleis kan vi spare på vatn?
Teikn og skriv Lag ei oppfinning som kan samle regnvatn utan at det fordampar. Skildre oppfinninga og kva du ville brukt henne til.
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
11
Alt som lever, treng vatn Du og eg inneheld nesten 70 prosent vatn. Til sammanlikning inneheld maneter 97 prosent vatn! Vatnet i kroppen vår er viktig for blodet. Hjartet pumpar blodet ut til alle delar av kroppen. Lite vatn gir mindre blod. Når vi drikk nok vatn, får blodet og hjartet gjort jobben sin. Alt som lever, treng vatn for å leve. Dersom alt vatn forsvann frå kloden, ville alle bakteriar og kaktusar ha vore døde etter berre to år!
Kort sagt Over 70 prosent av jordoverflata er dekt av vatn. Vatnet på jordkloden er det same som då planeten vår blei til. Alt levande treng vatn for å leve.
12
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Utforsk Bruk sansane og finn likskapar og ulikskapar mellom ferskvatn og saltvatn. Du treng • 2 glas •
vatn
•
2 ts salt
•
ei skei
Slik gjer du
x x2x22
Fyll vatn frå springen i begge glasa.
I det eine glaset tek du to teskeier salt.
Rør ut saltet med skeia.
Svar på spørsmåla: 1 Korleis ser dei ut? 2 Korleis kjennest dei mot fingeren? 3 Korleis luktar dei? 4 Korleis smakar dei?
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
13
Krinsløpet til vatnet Når sola varmar opp vatnet i havet, blir litt av det til vassdamp. Vi seier at vatnet fordampar. Vassdampen stig oppover. Høgare opp i atmosfæren er det kaldare. Der blir vassdampen til vassdropar, som dannar skyer. Dette kallar vi å kondensere. Er det ekstra kaldt, blir det også danna iskrystallar. Når vassdropane og iskrystallane blir tunge nok, fell dei ned som nedbør. Dette skjer igjen og igjen, og det er dette vi kallar krinsløpet til vatnet.
Ord å forstå vassdamp, fordampe, kondensere, krinsløp
Snakk saman
14
1 Kva for typar nedbør hugsar du?
3 Kva tyder det at vatnet kondenserer?
2 Kva tyder det at vatnet fordampar?
4 Kvifor er sola viktig for krinsløpet til vatnet?
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Utforsk Lag krinsløpet til vatnet på vindauget Tenk deg at ein plastpose er jordatmosfæren, og at litt vatn frå springen er vatnet på jordkloden. Ved hjelp av solvarmen mot vindauget kan du studere krinsløpet til vatnet på nært hald. Du treng • ein plastpose med lynlås på toppen •
litt konditorfarge
•
vatn
•
teip
Slik gjer du • Bland litt konditorfarge i litt vatn. •
Hell vatnet i posen.
• Lukk posen godt. •
Heng han opp i eit solfylt vindauge.
•
Følg med og sjå kva som skjer i posen etter ei stund.
Skriv Teikn forsøket og skildre kva som skjer i posen. Du skal bruke orda fordampe og kondensere i skildringa di.
Kort sagt Når det regnar, kjem det vatn frå skyene. Då blir det vatn i dammar og bekker. Sola varmar opp vatnet, som blir til vassdamp, og dampen stig mot himmelen og blir til skyer igjen.
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
15
Samandrag Meir enn 70 prosent av jordoverflata er dekt av vatn. Likevel er det berre ein liten del av det vi kan bruke. Når det regnar, kjem det vatn frå skyene. Då blir det vatn i dammar og bekker. Sola varmar opp vatnet, som blir til vassdamp, og dampen stig mot himmelen og blir til skyer igjen. Dette kallar vi krinsløpet til vatnet. Å fordampe tyder at vatn går frå flytande form til vassdamp. Å kondensere tyder at vatn går frå vassdamp til flytande form. Vatnet under bakken kallar vi grunnvatn. Overskotet av grunnvatnet legg seg oppå bakken og blir kalla overflatevatn. Overflatevatn finst i elvar, bekker og innsjøar.
Vis at du veit G kvifor vatn er viktig for livet på jorda G korleis vatnet går i krinsløp
Oppgåver 1 Kor mykje av jorda er dekt av vatn? 2 Kva kallar vi vatnet som er under bakken? 3 Kva er krinsløpet til vatnet? 4 Kva skjer med vatnet når det fordampar, og når det kondenserer?
16
NATURFAG 4 FRÅ CAPPELEN DAMM
Dilemma Sjå føre deg at du er stranda på ei aud øy utan drikke. Ville du hatt ei oppfinning som laga ferskvatn av saltvatn eller ei oppfinning som laga agurkar av sandkorn?
Djupdykk Teikn og skriv ei forklaring på krinsløpet til vatnet.
kapittel 1 krinsløpet til vatnet
17