Natur 1: Utdrag

Page 1


Innhold Forord................................................................... 11 Bakgrunnskunnskap.................................................. Turer og aktiviteter i naturen.......................................... Bruk nærmiljøet....................................................... Samtaler. . ............................................................. De yngste barna i barnehagen.. .......................................

11 11 11 12 12

Del 1

Mangfoldet i naturen.. ........................................... 13 Hva menes med biologisk mangfold?................................. Hvordan har det biologiske mangfoldet oppstått?.................... Hvorfor er biologisk mangfold viktig?................................. Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot artsmangfoldet...... Man må lære å se mangfoldet......................................... Kunnskap og holdninger må videreformidles.........................

14 14 14 14 15 15

Kapittel 1

Livet oppstår og utvikler seg................................. 17 Darwin og utviklingslæra. . ................................................ Hva støtter evolusjonsteorien?........................................ Misforståelser om evolusjonsteorien................................. Evolusjonen foregår hele tiden........................................ Også mennesket utvikler og endrer seg. . ............................. Evolusjonsteorien endrer seg også. . .................................. Fossiler og hva de forteller oss. . .......................................... Utseendet gjenspeiler leveviset.. ......................................... Drivkreftene i utviklingen................................................. Endringer i arvestoff................................................... Konkurranse........................................................... Endringer i miljøet..................................................... Systematikken i biologien gjenspeiler evolusjonen......................

18 18 18 20 21 21 21 22 22 22 24 24 24

5


Innhold

Kapittel 2

Planteriket. . .......................................................... 27 Blomsterløse planter...................................................... Moser. . ................................................................ Karsporeplanter....................................................... Frøplanter................................................................. Planter som formerer seg med frø. . ................................... Plantene er grunnlag for alt liv på jorda. . .................................

29 29 29 29 33 33

Kapittel 3

Dyreriket.. ............................................................. 37 Kjennetegn ved virveldyrene.............................................. 38

Kapittel 4

Insekter og andre smådyr...................................... 43 Vær en god rollemodell. . .................................................. Utstyr for å studere smådyr............................................... Insekter. . .................................................................. Insektkroppen er tredelt.. ............................................. Fullstendig og ufullstendig forvandling hos insekter................. Insekter forsvarer seg................................................. Insekter sprer pollen.................................................. Maur kan spre frø. . .................................................... Sosiale insekter....................................................... Edderkopper............................................................... Edderkopper har øyne både foran og bak............................. Nettspinnere.......................................................... Jaktedderkopper. . ..................................................... Plagsomme smådyr....................................................... Lus. . ................................................................... Flått. . .................................................................. Småkrypfobier. . ....................................................... Smådyrenes betydning i økosystemet....................................

44 44 46 47 49 50 51 51 51 52 53 53 54 54 54 54 55 56

Kapittel 5

Fugler................................................................... 57

6

Fuglenes bygning gjenspeiler miljøet de lever i.......................... Ytre bygning hos fugler. . .............................................. Indre bygning hos fugler.............................................. Pardannelse og formering hos fugler..................................... Ulike former for samliv................................................ Fargeforskjeller mellom kjønnene. . ................................... Hannen synger for å forsvare territoriet sitt........................... Egget.................................................................. Trekkfugler og standfugler................................................ Insekteterne trekker sørover.......................................... Vinteren er en tøff tid for standfuglene. . .............................. Streiffugler............................................................ Noen vanlige trekkfugler.............................................. Noen vanlige arter på foringsplassen . . ............................... Fugler i dagligliv, myter og tradisjon. . ....................................

58 58 62 62 62 63 63 64 64 64 65 69 70 73 75


Innhold

Del 2

Bærekraftig utvikling............................................ 79 Kapittel 6

Økologi – sammenhengene i naturen. . ................... 81 Hva mener vi med et økosystem?......................................... Alt henger sammen. . ...................................................... Levende og ikke-levende komponenter i økosystemet................... Sentrale økologiske begreper. . ........................................... Næringskjeder, næringspyramider og næringsnett................... De uunnværlige nedbryterne..............................................

82 83 83 83 85 88

Kapittel 7

Miljøutfordringer og miljøvern. . ............................. 91 Luftforurensning.. ......................................................... Forurensning av jordsmonn og vann...................................... Giftstoffer konsentreres i næringspyramidene........................... Forurensning av havet..................................................... Overforbruk av ressurser.................................................. Små endringer kan gjøre store utslag. . ................................... Alt er ikke negativt........................................................ Hvordan kan vi bidra til bærekraftig utvikling?........................... Levestandard og kunnskap er viktig for miljøet. . ......................... Miljøvern i barnehagen. . .................................................. Fokuser på det positive. . .............................................. Grønt Flagg............................................................ Respekt og omsorg for naturen.. ......................................

92 92 92 93 93 96 96 96 96 96 96 97 98

Del 3

Årstidene.............................................................. 99 Når starter sommeren?.................................................... 100 Samenes åtte årstider..................................................... 100

Kapittel 8

Naturen våkner til liv............................................. 103 Tilpasninger til tidlig vår.................................................. Vårens første insekter................................................. Noen typiske vårinsekter.............................................. Vårens første blomster................................................ Noen typiske vårblomster............................................. Trekkfuglene kommer, og fuglene synger. . ............................... Fugletrekk............................................................. Fuglesang.. ............................................................

105 105 106 107 108 112 112 112

7


Innhold

Kapittel 9

Sommeren – en travel tid...................................... 113 Plantene sprer frøene sine................................................ Aktiv og passiv frøspredning.......................................... Noen frukter forsvarer seg mot å bli spist............................. Forskjellige typer frukt.................................................... Noen vanlige spiselige bær i Norge................................... Det finnes giftige bær i naturen....................................... Noen vanlige giftige bær i Norge......................................

116 116 118 119 122 123 124

Kapittel 10

Naturen forbereder seg til vinter............................ 125 Hvorfor feller plantene bladene?.......................................... Lauvteppet er nyttig for mange planter og dyr............................ Næringen i bladene resirkuleres.......................................... Neste års knopper lages om høsten. . ..................................... Sopp....................................................................... Eksempler på forskjellige typer sopper............................... Sopp formerer seg med sporer........................................ Sopp lever som snyltere, nedbrytere eller i mutualisme.............. Lav er mutualisme mellom alge og sopp.............................. Sopp kan inneholde dødelige gifter................................... De fleste sopper er mikroskopiske....................................

126 128 128 128 130 131 132 132 133 133 134

Kapittel 11

Vinter i naturen..................................................... 135 Planters tilpasninger til vinter............................................ Overleve i rota......................................................... Overleve som frø eller liten spire...................................... Vintergrønne planter har voks og frostvæske......................... Dyrene om vinteren. . ...................................................... Hamstre mat. . ......................................................... Lagre fett på kroppen. . ................................................ Få tykkere pels........................................................ Endre pelsfargen...................................................... Overleve under snøen................................................. Gå i hi eller dvale...................................................... Endre atferd........................................................... Ha varmeveksler i beina............................................... Frysetoleranse. . ....................................................... Insektlarver kan overleve i vann. . ..................................... Overvintre på lune steder.............................................

8

136 136 136 136 137 137 137 137 138 138 139 139 139 142 142 142


Innhold

Del 4

På tur i nærmiljøet................................................ 143 Hvilket utstyr trenger vi på turene?....................................... Oppslagsbøker og håndluper......................................... Kamera................................................................ Poser.................................................................. Et hvitt stoffstykke. . ................................................... Beholdere og fangstredskap til vanndyr.............................. Sikkerheten må ivaretas.................................................. Hensynsfull framferd...................................................... Natursamlinger og bruk av naturmaterialer. . .............................

146 146 146 146 146 147 147 147 148

Kapittel 12

I blomsterenga. . .................................................... 151 Blomsterenga – et økosystem i stadig endring........................... En blomsterplantes oppbygning.......................................... Plantens rot tar opp vann og mineraler fra jorda...................... Stengelen holder bladene og blomsten opp mot lyset................ Bladet fanger sollys, tar opp karbondioksid og skiller ut oksygen.... Blomsten sørger for kjønna formering................................ Frukt og frø................................................................ Noen vanlige markblomster............................................... Sommerfugler............................................................. Noen vanlige dagsommerfugler i blomsterenga...................... Sommerfugllarver forsvarer seg. . ..................................... Blomsterenga er ingen selvfølge..........................................

153 153 153 154 154 154 159 165 168 169 170 170

Kapittel 13

På tur i fjæra......................................................... 171 Havets betydning for jordas økosystemer................................ Havstrømmer påvirker temperaturen på jorda........................ Fjæra som livsmiljø........................................................ Abiotiske miljøfaktorer i fjæra. . ....................................... Livet i fjæresonen krever spesielle tilpasninger. . ..................... Planlegg fjæreturen....................................................... Tang og tare er alger.. ..................................................... Noen vanlige norske tangarter........................................ Smådyr i fjæra............................................................. Hva er snegler og hva er muslinger?.................................. Noen vanlige muslinger i fjæra........................................ Noen vanlige snegler i fjæra. . ......................................... Fisker i fjæra. . ......................................................... Andre vanlige dyr i fjæra..............................................

172 172 173 173 174 174 174 175 176 176 176 177 178 180

9


Innhold

Kapittel 14

Livet i og ved ferskvann......................................... 183 Økologiske forskjeller på stillestående og rennende vann............... Plantene i ferskvann. . ..................................................... Noen vanlige planter i ferskvann...................................... Smådyrene i ferskvann.................................................... Fordeler med å ha larver i vann / å leve i vann........................ Noen vanlige smådyr i og ved ferskvann.............................. Ta vare på økosystemene i ferskvann.....................................

184 184 185 185 186 188 193

Kapittel 15

På tur i skogen...................................................... 195 Treets bygning.. ........................................................... Rota tar opp vann og næring og holder treet på plass.. ............... Stammen holder trærnes bladkrone opp mot lyset................... Stammen har vedvev, silvev og bark.................................. Bladkrona tar opp karbondioksid og fanger sollys.................... Frukt og frø............................................................ Skogen som økosystem................................................... Forskjellige skogtyper................................................. Noen norske bartrær.................................................. Noen norske lauvtrær................................................. Hva finnes i skogbunnen?................................................. Lav..................................................................... Blomsterløse planter..................................................

196 196 196 196 197 197 198 198 200 201 203 203 203

Litteraturliste. . ...................................................... 208 Lenkesamling....................................................... 208 Stikkord.. .............................................................. 209

10


Forord Denne boka er skrevet med tanke på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, som trådte i kraft i 2012. I forskriften legges det vekt på praksis i utdanningen, og det poengteres spesielt at Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være retningsgivende for den undervisningen og utdanningen studentene får på barnehagelærerutdanningen. Derfor er rammeplanene også hyppig referert til i boka. Det har vært viktig for meg at det som presenteres her, er kunnskap som behøves i barnehagen, og som forbereder studenten på det kommende yrket som barnehagelærer på en realistisk måte. Utdanningen skal forholde seg til lov om barne­ hager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012)

Bakgrunnskunnskap

Boka inneholder bakgrunnskunnskap som trengs for å inspirere barn til å undersøke naturen rundt seg, og forslag til aktiviteter ute og inne. Jeg mener barnehagelærerens bakgrunns­ kunnskap er viktig. Uten egen kunnskap er det vanskelig å formidle noe til andre på en lettfattelig måte. Derfor har jeg lagt vekt på inn­ ledende teori som er viktig for å forstå prosesser i ­naturen, og hvordan organismer påvirker sitt miljø og blir påvirket av det. Av den grunn bør

kapitlene som omhandler mangfoldet i naturen og bærekraftig utvikling leses først. Boka gir ingen fullstendig oversikt over naturfagene. I stedet har jeg konsentrert meg om noen aktiviteter vi kan gjøre sammen med barn, hvilken bakgrunnskunnskap vi trenger for å gjøre disse aktivitetene, og forslag til hvordan vi best mulig kan oppmuntre barna til å undersøke naturen selv. Noen deler av teksten er markert med . Dette er faktakunnskap som går litt mer i dybden eller som beskriver nærmere et dyr, en plante eller et fenomen.

Turer og aktiviteter i naturen

Jeg har tatt utgangspunkt i planter og dyr som er vanlige i store deler av landet, som det enkelt å finne på aktiviteter med, eller som har noe spesielt ved seg som gjør dem ekstra spennende å studere. Forslag til aktiviteter er merket med i teksten. Det sier seg selv at ivrige barn og voksne vil finne mye som ikke er nevnt her, og som det trengs bestemmelseslitteratur for å finne ut hva er. Gode håndbøker er uvurderlige når man er ute i naturen. Det finnes mange bøker på markedet, og hvilke en velger, avhenger blant annet av hvor mye en kan fra før.

Bruk nærmiljøet

Ofte tenker vi på naturopplevelser som noe som foregår ute i skogen på tur. Det er selvfølgelig en del av det, men natur kan også oppleves inne 11


Forord

eller ute på barnehagens område. Selv i den tettest befolkede by vil vi, hvis vi leter, finne et utall muligheter til å studere naturen på nært hold. Det viktigste er til sjuende og sist barnehagelærerens holdninger og vilje til å tilrettelegge for lek og utforskning. Hvis personalet i barnehagen er engasjert og interessert i å lære seg nye ting, vil det smitte over på barna. Ettersom jeg har tatt utgangspunkt i aktiviteter barna kan være med på, og hva vi kan gjøre til forskjellige årstider, kan det være noe overlapping mellom de forskjellige kapitlene. For eksempel beskrives mange smådyr i kapittelet «I blomsterenga», men jeg har likevel valgt å ha et eget kapittel om insekter og andre smådyr.

Samtaler

I tillegg til forslag til aktiviteter som kan gjøres i barnehagen, har jeg også med forslag til samtaler med barn om ulike fenomener og prosesser i naturen. Samtalene med barna kan ha et utall forskjellige temaer, og forslagene viser at samtalene og undringen er en viktig del av barns måter å tilegne seg kunnskap om verden på. Forslag til samtaletema er markert med grønn ramme i teksten. Personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forkla­ ringer på problemstillinger, og til å delta i sam­ taler om det de har erfart og opplevd. (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017)

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna har ofte blitt oversett når det gjelder naturfaglige aktiviteter. Forskrift om rammeplan for barnehage­lærerutdanning (2012)

12

framhever denne barnegruppa spesielt. Jeg synes dette er viktig å legge vekt på i litteratur som skal brukes av barnehagelærerstudenter. Det vi vil undersøke sammen med de yngste barna, må være lett å finne og legge merke til, og må helst knyttes til aktiviteter barna selv kan utføre. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år […] (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012)

I boka har jeg tatt med forslag til aktiviteter jeg mener passer spesielt godt for de yngste barna. Disse er markert med merket med «For de yngste». I tillegg kan mange av de andre aktivitetsforslagene forenkles og gjøres sammen med de yngste. De forslagene jeg har til aktiviteter sammen med de yngste barna, kan også med litt tilpasninger engasjere eldre barn. Til slutt vil jeg rette en takk til mine studenter gjennom mange år som jeg har lært så mye av. Også takk til gode kollegaer på Seksjon for naturfag med miljølære ved Dronning Mauds Minne for gode råd og innspill. Takk også til forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl og fagkonsulenter i Cappelen Damm Akademisk for oppmuntring og gode råd. En spesiell takk til Ingvild, Magnus og Ragna for mange fine samtaler og opplevelser, og ikke minst for de flotte tegningene jeg har brukt i boka. Takk også til de studentene som velvillig har latt meg bruke bilder av ting de har laget. Trondheim, april 2017 Hjørdis H.K. Bakke


[start del]

Del 3

Årstidene

Fi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen

Sentralt i dette arbeidet [studentenes læring] er frilufts­

og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til

liv, naturoppleving og rørsleglede, mellom anna kjenn­

å oppholde seg i naturen til ulike årstider.

skap til samisk årstidskalender og de åtte årstidane.

(Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017)

(Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, 2012)


og ur

Del 3

I vårt land er det naturlig at aktivitetene i barnehagen til en viss grad følger årstidene. Årstidsendringene gjør at vi kan oppleve mange typer vær og et vidt spekter av opplevelser og aktiviteter i løpet av få måneder. Årstidene har stor betydning for både plante- og dyreliv. Planter og dyr i Norge må tilpasse seg på en helt annen måte enn de trenger å gjøre i tropiske strøk. Vinteren byr på problemer i form av tørke, fordi vannet fryser og det er lite mat. I tillegg er dagene korte, eller det finnes ikke dagslys i det hele tatt. Når vinter avløses av vår, endrer naturen seg til et sted med yrende liv og fuglesang. En del planter er spesialiserte til å utnytte tiden før lauvtrærne får blader til å blomstre og reprodusere seg. Sommeren er mindre spektakulær enn våren, men det er en travel tid for planter og dyr som skal rekke å formere seg og kanskje lagre opp mat til en ny høst og vinter. Høsten byr på flotte farger, og dyr og planter registrerer at daglengden minker, og at temperaturen faller. Trekkfuglene starter trekket sørover, en del dyr går i dvale eller hi, mens andre nøyer seg med å møte vinteren med tykkere pelslag og mer underhudsfett. Årstidene gir oss mulighet til mange varierte naturopplevelser. Det er stor forskjell på det å springe rundt barbeint på ei strand i sola og det å gå på ski mellom snøtunge trær, men siden landet vårt ligger såpass langt nord, kan vi oppleve begge deler i løpet av noen få måneder.

lg

ur

Når starter sommeren?

Årstidsendringene er glidende overganger, og ingen kan si eksakt når våren slutter og som­ meren begynner. Vanligvis lar vi våren utgjøre månedene mars, april og mai, sommeren juni, juli og august, osv., men det vil være store varia­ sjoner fra sted til sted både sammenlikna med andre steder og fra år til år.

100

Samenes åtte årstider

I samisk tradisjon er året delt inn i åtte årstider. Dette fanger på mange måter bedre opp alle de endringene som skjer, og det er lettere å skille for eksempel tidlig vår fra sein vår. Forskjellene kan være veldig store i naturen, avhengig om vi er ute en dag i mars eller en dag i mai, men begge faller inn under begrepet vår hvis vi legger den firedelte inndelingen etter måneder til grunn. I den samiske kulturen er året i stor grad delt inn etter hvilke arbeidsoppgaver som måtte gjø­ res til forskjellige årstider.

Meteorologisk definisjon av årstidene. Meteorologisk er årstidene definert ut fra den normale middeltemperaturen i løpet av et døgn. Når døgnmiddeltemperaturen er over 10 °C, er det sommer, og når den er under 0 °C, er det vinter. Høst og vår er tiden med døgnmiddeltemperatur mellom 0 °C og 10 °C. Siden det er normal temperatur en skal gå ut fra, vil ikke døgn som er ekstra kalde eller ekstra varme i forhold til tid på året telle. Men dette er heller ikke en uproblematisk måte å definere årstider på. Det er områder i Norge som etter denne definisjonen ikke har vinter eller sommer i løpet av et år.

Følg med på årstidsendringene For å bevisstgjøre barn om de store endringene som skjer i naturen, kan vi gjerne ha aktiviteter som går gjennom hele året. På den måten ser vi de store forskjellene på for eksempel et snødekt jorde og et jorde dekket av nyspiret korn. For små barn er det ingen selvfølge at de husker så langt tilbake som til forrige vår eller vinter, og selv om de gjør det, kan det være vanskelig å huske detaljer og å sette endringene i riktig rekkefølge.


Årstidene

Sammenlikn samiske og norske årstider Klipp ut to sirkler i papp, del inn i tolv like store deler og skriv på navnet på månedene. Den ene deles inn i fire årstider og den andre i åtte. For å se hvilke måneder som hører til hvilke årstider, er det lurt å fargelegge årstidene i forskjellige farger. I den samiske kalenderen kan en årstid starte midt i en måned og ikke alle årstider er like lange. Det vil også være noen forskjeller innen forskjellige samiske kulturer. Den inndelingen som vises her,

er hentet fra http://www.trestammersmote.no som er et prosjekt initiert av landsdelsutvalget for Nord-Norge. For å forenkle kan vi ha bare én kalender, men i barnehager med både samiske og norske barn er det et poeng å ha begge for å sammenlikne inndelingen av året i de to tradisjonene. Lim gjerne på bilder som illustrerer det som er spesielt for årstiden.

Følg et tre gjennom året For små barn som ennå ikke har fått noen begreper om årstider og årstidsendringer, kan det være nødvendig å se dette på en helt konkret måte. Ved å ha et fast tre å besøke gjennom året kan endringene bli veldig håndfaste, og barna kan bli bevisste at naturen endrer seg fra gang til gang når de er på besøk. Det vil også hjelpe å ha med kamera og ta bilde av treet, for eksempel én gang i

måneden. Det er best om treet er på uteområdet eller i barnehagens nærmiljø. Sett av tid til å se på treet og sammenlikne det med hvordan det så ut sist dere var der. Alle typer lauvtrær kan brukes. Noen, slik som lønn og osp, blir ekstra fine om høsten. Andre, slik som hegg og selje, har flotte blomster om våren.

101


Del 3

Lag naturdagbok For litt større barn kan det være interessant å studere et naturområde. Ikke bare ett enkelt tre, men også vegetasjonen rundt, smådyrene vi finner, spor om vinteren og fugler en ser i nærheten. Vi kan lage ei naturdagbok der vi følger et lite naturområde gjennom året. I naturdagboka kan

102

vi lime inn bilder, skrive ned hvilke planter som blomstrer, observasjoner av dyr eller spor etter dyr og skrive ned temperatur og hvordan været er. Pressa blomster og blader kan også være fine å ha med i naturdagboka.


Kapittel 8

Naturen våkner til liv Personalet skal synliggjøre naturfenomener og

Årsplanen skal vise hvordan barnehagen knytter

reflektere sammen med barna om sammenhen­

det pedagogiske arbeidet til årets gang og endrin­

ger i naturen.

gene i naturen.

(Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og opp-

(Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og opp-

gaver, 2017)

gaver, 2017)

Fi


Kapittel 8

Tidlig om våren, eller det som i den samiske årstidssyklusen blir kalt vårvinter, begynner de første trekkfuglene å komme tilbake, fuglene synger, og de første vårblomstene dukker fram. Alt dette er lett å legge merke til også for ganske små barn. Det yrer av liv både i skog og fjære, og vi behøver ikke å dra langt for å finne vår­ tegnene.

Hvem har bodd under snøen?

Undersøk bladene fra i fjor Under trærne kan vi finne restene av noen av bladene som falt fra trærne i fjor høst. Nå er de myke delene borte, og bare bladnervene er igjen. Dette gir oss en fin mulighet til å studere nervenettet i forskjellige blader. Spesielt hos lønn er det mange blader som ikke er helt nedbrutt når snøen forsvinner. Barna kan få se at det som var et helt blad i fjor høst, nå er blitt gjennomsiktig og nesten borte.

Før det kommer nytt gress som vokser over det gamle og visne, kan vi se ganger etter gnagere som har levd under snøen om vinteren. Spesielt på steder der gresset har vært høyt, er disse gangene lette å se. Vi kan snakke med barna om hvem de tror har bodd under snøen, og hvor de dyrene er nå. Barna kan lære at dyrene finnes om vinteren også, selv om vi ikke ser dem.

Har noen sett noen vårtegn? Er det noen av barna som har lagt merke til noen vårtegn? Har noen funnet en hestehov eller sett ei humle eller ei flue? Slike samtaler

Figur 8.1 Et blad fra en platanlønn som har ligget under

kan hjelpe barna til å bli mer oppmerksomme

snøen en vinter. Bare nervenettet er igjen, og bladet er

på de endringene som skjer rundt dem.

blitt gjennomsiktig.

Finn vårblomster og se etter de første insektene som flyr om våren Vi kan finne mange vårtegn i nærmiljøet rundt de fleste barnehager. De første blomstene som kommer, og de første insektene som flyr om våren, er lette å legge merke til siden det ikke er så mange

arter å se på denne tiden. Hvor mange vårblomster klarer dere å finne? Pressa vårblomster blir flotte innslag i naturdagboka (se side 102).

På hestehovtur med de yngste Der det finnes hestehov, er denne en godt egna plante å utforske sammen med de minste barna. Som regel behøver en ikke gå langt for å finne den, og den er lett å legge merke til, både på grunn av fargen og fordi den er den første blomsten som 104

kommer. Ta gjerne med hestehoven tilbake til barnehagen, ta bilder av den og heng opp eller press den og lim den under kontaktplast slik at barna kan få med seg sitt eget gule vårtegn hjem.


Naturen våkner til liv

Tilpasninger til tidlig vår

Insektene som skal fly tidlig på våren, må være hardføre. Været kan være ustabilt med sol én dag og sludd og snø den neste. Noen av de første insektene vi ser om våren, er humler, og hvis du ser nøye på humla, ser du at den har «pels». Insekter har i utgangspunktet samme tempe­ ratur som omgivelsene, men humla har tilpas­ ninger på cellenivå som gjør den i stand til å øke kroppstemperaturen sin ved hjelp av raske bevegelser i flygemuskulaturen. Be­håringen hjelper den å holde på varmen den har klart å opparbeide seg. Humler og bier er viktige bestø­ vere for mange tidligblomstrende planter. De

humlene som flyr tidlig på våren, er dronninger (befruktede hunner) som har overvintra på lune steder og skal starte opp et nytt humlebol. Selv om vi vanligvis ikke er så glad i fluer, er den første flua som begynner å surre i vindus­ karmen et vårtegn. I likhet med andre insekter som flyr tidlig, har den overvintra på et lunt sted, gjerne innomhus, og er nå klar for parring og egglegging. Andre vårinsekter som er lette å legge merke til, er den sjuprikka marihøna, enkelte arter av teger og neslesommerfugler. Nesle­sommerfuglene flyr allerede i mars/april hvis været er bra. Da kommer de fram, parer seg og legger egg. Neslesommerfuglen legger sine egg på de små nesleskuddene som begyn­ ner å stikke opp fra jorda. Når det er gjort, dør det voksne insektet, og vi ser ikke neslesommer­ fugler igjen før utpå seinsommeren når puppene har klekket. De som flyr på høsten, skal igjen overvintre til neste vår. Vi kan finne larvene på nesleplanter. De er lette å kjenne igjen, og de har en enorm appetitt på nesleblader.

Figur 8.2 Neslesommerfugllarve.

Figur 8.3 Humla har «pels» og er godt

Både planter og smådyr som vi finner tidlig på våren, har spesielle tilpasninger som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg denne perioden på året. Tidlig om våren kan det være kuldegrader, det kan komme sludd og snø, og for dyr kan det være sparsomt med mat.

Vårens første insekter

Fi

Fi

rusta for litt ruskevær en tidlig vår.

105


Kapittel 8

ie

Noen typiske vårinsekter Honningbie

Humle

Husflue

Neslesommerfugl

Rognetege

Sjuprikka marihøne

Vanlig jordløper

106

Honningbia lever ikke vilt i Norge. Den er avhengig av at det settes opp bikuber, men det kan likevel hende at de slår seg ned i hus, murer eller liknende når kolonien deler seg, og den gamle dronningen forlater bolet sammen med en del av arbeiderne. I slike tilfeller bør en kontakte en birøkter for å få hjelp til å flytte dem. Biene er i utgangspunktet fredelige dyr, men man skal ikke gå for nær bikuben. Da kan biene stikke for å forsvare hjemmet sitt. I likhet med humla har honningbia hår på kroppen og flyr tidlig på våren.

Humlene tilhører samme familie som bier og er blant de aller første insektene som flyr om våren. Legg merke til «pelsen». I Norge finnes det over tretti humlearter som varierer i farge og størrelse. Humlene lever av nektar og pollen og er viktige bestøvere.

Dette er ei av de vanligste fluene som finnes i hele verden. Larvene til husflua er hvite og kalles ofte maggoter. Larvene klekkes omtrent ett døgn etter at eggene er lagt. Det går an å se forskjell på hunn- og hannflue: Hannens øyne sitter tett sammen uten noe mellomrom, mens det er et lite mellomrom mellom hunnens øyne. For de fleste er husflua til irritasjon, og den kan også spre sykdommer.

Neslesommerfuglen er tidlig ute om våren. Den har overvintra et lunt sted og flyr så fort sola begynner å varme, gjerne i april. Dette er en av de vanligste sommerfuglene vi har. Den finnes i hele landet, og en kan treffe på den ganske høyt til fjells.

Rognetega overvintrer som voksen og kan sees ganske tidlig på våren. Den er også lett å legge merke til om høsten fordi den søker til frostfrie steder, gjerne i hus. Den lever vanligvis på rogn og hegg, men kan i enkelte år gjøre skade på fruktavlinger.

Marihøna spiser bladlus og har slik sett ingen betydning som bestøver. Marihøner overvintrer på frostfrie steder og kommer fram når det begynner å bli varmere i været.

Denne billen er et rovdyr og har dermed heller ikke noe med bestøvningen å gjøre. Men den er tidlig ute om våren. Etter å ha overvintra i lauv og rask våkner den til når sola begynner å varme. Den er ikke så glad i lys og ligger helst gjemt under steiner eller vegetasjon om dagen. Hvis vi løfter på kvister eller gammelt løv, er det stor sannsynlighet for å se dette raske insektet.


Naturen våkner til liv

Vårens første blomster

Planter som blomstrer tidlig, må også ha spesi­ elle tilpasninger som gjør dem i stand til å tåle lave temperaturer. Også planter kan ha behå­ ring. Blåveisen er et godt eksempel på det. Både stilk og knopper hos blåveisen er dekka av små hår. Hårene sørger for at det er et luftrom rundt plantedelene som bidrar til å holde bedre på varmen fra vårsola og å isolere mot vind. Ved å isolere mot vind bidrar hårene til at fordamp­ ningen blir mindre, og risikoen for å tørke ut reduseres. Mange planter lagrer sukkerløsning i cellene. Sukkeret gjør at frysepunktet senkes, og planten tåler litt kulde uten at vannet i bla­ dene fryser. Hvordan klarer hestehoven å blomstre så tidlig? Planter som blomstrer tidlig på våren, lager blomsterknoppen allerede på høsten. Heste­ hoven er en slik plante. Hestehoven blomstrer tidlig vår, men bladene kommer først utpå som­ meren. I løpet av sommeren og høsten produ­ serer hestehoven neste års blomst. Når vårsola kikker fram, har den alt klart og kan strekke stilken opp mot sola og være den første som

blomstrer. Andre planter som blomster tidlig vår, har også gjort forarbeidet på høsten. Hvitveisen blomstrer før trærne får blader Hvitveisen er lite konkurransedyktig og vil fort bli vokst over av gress og andre planter. Dens løsning er å blomstre før de andre plantene kommer ordentlig i gang, og før de store lauv­ trærne får bladkronene sine. Tidlig om våren, før lauvet kommer, er det mye lys som når ned til skogbunnen. Seinere på sommeren vil den samme skogbunnen være ganske mørk, og det er ikke så mange frøplanter som kan leve i skyggen av de store trærne. Når det skjer, er hvitveisen for lengst ferdig med blomstring og frøsetting. Hvitveisbladene visner ned og vi ser dem ikke igjen før neste vår.

Fi O st

Ved siden av å ha kjønna formering, har hvit­ veisen kraftige utløpere i jorda som kan være mange meter lange. Det som ser ut som mange hvitveisplanter, kan i virkeligheten være én plante med sine lange utløpere. Legg merke til hvitveisen en solrik vårdag. Den snur den para­ bolformede blomsten etter sola slik at den får sol

Figur 8.4 Den samme skogbunnen kan se nokså forskjellig ut avhengig av hvor mye lys som slipper ned gjennom bladverket. Hvitveisen er en plante som utnytter tiden før lauvtrærne får blader til å blomstre og sette frø.

107


Kapittel 8

inn i blomsten hele dagen. Det er mange planter i kalde strøk som har parabolform på blomsten og snur den etter sola slik som hvitveisen. Det er vanskelig å være sikker på årsaken til dette, men én teori er at det er for å tilby et godt, varmt sted for insektene som kommer. I kalde strøk en tidlig vår blir kanskje sjansen for å få insektbe­ søk, og dermed bestøvning, større med en slik tilpasning. En annen forklaring kan være at frø­ ene modnes raskere når de holdes varme.

eg

er

Se at hvitveisen snur seg etter sola Plukk noen hvitveiser og sett dem et sted ute. Legg merke til at blomstene i løpet av dagen snur seg etter sola. Dette kan hjelpe barna å forstå at planter er levende, at de kan reagere på ting i omgivelsene, for eksempel hvor lyset kommer fra, og at planter har bevegelsesevne selv om de ikke kan gå rundt som dyr kan.

Noen typiske vårblomster Blåveis

Blåveisen er en hardfør plante som blomstrer så fort snøen er borte. Blå­ veisen liker kalkrik jord, og derfor finner vi den ikke overalt.

Gullstjerne

Gullstjerne finner vi ofte på plener, i parker eller i små lysninger i skogen. Dette er en plante i liljefamilien, noe vi kan se på de lange slanke bladene.

Hestehov

Hestehoven kan blomstre før snøen er borte så lenge det er en bar flekk der den kan få sol. Hestehoven har ikke blader om våren – de kommer seinere på sommeren og står til langt utover høsten. Hestehoven kalles også leir­ fivel mange steder. Det passer godt, for hestehoven vokser helst i leirjord.

Hvitveis

Hvitveisen kan dekke hele jorder og stå tett i skogbunnen tidlig på våren. Hvitveisen blomstrer før trærne får blader. På den måten utnytter de den tiden det er lys i skogbunnen til blomstring og frøsetting.

Maigull

Maigull er en plante i sildrefamilien med gulgrønne blomster tidlig på våren. Det er en liten og lav plante, men den kan danne ganske store bestander der den trives. Den finnes gjerne der det er litt fuktig, ved ­bekker og kilder eller på fuktig jord.

Vårpenge­urt

Vårpengeurten er liten og uanselig, men likevel et kjært vårtegn for mange. Planten blir ikke mer enn 10–20 cm høy. Stilken strekker seg etter hvert som blomstene spretter ut. Blomstene er bitte små og lys rosa og hvite.

ke

ur

ur

108


Naturen våkner til liv

Blomstre på bar kvist Hassel er et lauvtre som blomster før det får blader. Hunnblomstene er bitte små og ikke så lett å legge merke til. Mange pollenallergikere vet at hasselen sprer store mengder pollen tidlig på våren. Dette er en plante med vindbestøvning, så den har ikke bruk for store prangende blomster. Hvis vi leter, kan vi likevel finne hasselens små røde hunnblomster i mars/april. Selja er et annet eksempel. Den har egne hannog hunntrær (særbu), og blomstene kommer før bladene er utviklet.

Figur 8.5 Hasselen blomstrer på bar kvist. De røde

Figur 8.6 Selja blomstrer på bar kvist tidlig om våren og

små hunnblomstene er lett tilgjengelige slik at sjansen

er en viktig matkilde for de første insektene som flyr.

for å motta pollen fra en hannblomst (kalt rakle) på et

Øverst er hannblomsten og nederst er hunnblomsten.

annet tre øker. Hassel har både hunnblomst og hannblomst på samme tre.

109