Mylder3laererensbok kap1&6 blabok

Page 1

Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Kristina Reiten Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset

Lærerens bok

K I N O

ag f r u Nat

K I N O

Sam

funnsfag



Heidi Antell Haugen

Toril Hægeland

Magnus Henrik Sandberg

Kristina Reiten

Anne Synnøve Steinset

K I N O

K I N O

Lærerens bok

fag r u t Na

Sam

Illustratør: Johnny Dyrander Bokmål

funnsfag


Innhold

2

Innledning

side 2–5b

Kapittel 1

Vær og vind

side 6–27b

Kapittel 2

Dyr som forsvant

side 28–43b

Kapittel 3

Stell godt med dyra

side 44–61b

Kapittel 4

Ta vare på naturen

side 62-73b

Kapittel 5

Hvordan har du det?

side 74–91b

Kapittel 6

Bronsealderen

side 92–111b

Kapittel 7

Jenter og gutter

side 112–127b

Kapittel 8

Løp og kjøp?

side 128–143b

Kapittel 9

Land langt mot nord

side 144–165b

Læreplan i naturfag

side 166–170

Læreplan i samfunnsfag

side 171–174

Forslag til årsplan i naturfag

side 176–181

Forslag til årsplan i samfunnsfag

side 182–185

Grunnleggende ferdigheter i Mylder 3

side 186–192

Differensiering og tilpasset opplæring

side 193

Vurdering for læring

side 194–195


Hei, og velkommen til Mylder 3 Lærerens bok! Her i Lærerens bok får du forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 3. Vårt mål er at Lærerens bok skal være nyttig og inspirerende. Vi håper boka skal være enkel å bruke for både den uerfarne læreren og for den erfarne læreren som ønsker tips til nye og spennende opplegg for undervisningen sin.

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

Grunnboka K I N O

K I N O

K I N O

Arbeidsboka

Heidi Antell Hauge n Toril Hæge land Kristina Magnus Henrik Reiten Sandberg Anne Synnøve Steinse t K I N O

K I N O

og viktig å lære!

ag Naturf

Sam

funnsfag

K I N O

ISBN 978-82-02-4

4022-0

9

788202 448 578 www.cdu.no

ag Naturf

Sam

funnsfag

K I N O

788202 440 220 www.cdu.no

Bokmål

Fagstoffet blir formidlet gjennom både tekst og illustrasjoner. Samlet gir teksten og illustra­ sjonene et felles utgangspunkt for samtaler, ­opplevelser, oppgaver og aktiviteter.

Her skal : du lære

K I N O

Arbeidsbok

Bokmål

4857-8

Hva heter den sterkeste vinden , når levde dinosa og har dyr egne urene, rettigheter? Hvorfor får vi feber, hvordan kan plantene og hvilke land lage sukker, hører Bruker jenter mest til Norden? penger, hvord an forandret livet i bronsealdere n, og hvorfor seg er det flest gutter gå på skole? som får

Mylder 3 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • CD • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Bokmål

ISBN 978-82-02-4

K I N O

K I N O

Så mye spennende og viktig å lære! Mylder er et læreve rk i naturfag og barnetrinnet 1–4. samfunnsfag for Mylder dekker alle kompetansem i Kunnskapsløftet, ålene etter revidert plan 2013.

Mylder 3 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • CD • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

9

Mylder 3 Arbeidsbok føl­ ger Mylder 3 Grunnbok kapittel for kapittel. Her er det oppgaver som utfyller lærestof­ fet, repeterer og gir mulighet for fordyp­ ning. Sammen med Grunnboka ivaretar Arbeidsboka arbeidet med de grunnleg­ gende ferdighetene. I Arbeidsboka fokuse­ res det også på Forskerspiren og Utforskeren. K I N O

K I N O

K I N O

Heidi Antell Hauge n Toril Hæge land Kristina Magnus Henrik Reiten Sandberg Anne Synnøve Steinset

K I N O

Arbeidsbok

Mylder er et læreve rk i naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet 1–4. Mylder dekker alle kompetansem i Kunnskapsløftet, ålene etter revidert plan 2013.

Grunnbok K I N O

Naturfag og samfun nsfag

K I N O

K I N O

Naturfag og samfun nsfag

Grunnboka er delt i to, den første delen er naturfag, og den andre delen er sam­ funnsfag. Samfunns­ fag har rød ramme­ farge, og naturfag har grønn. Ramme­ fargene er brukt på samme måte her i Lærerens bok.

Så mye spennende

K I N O

K I N O

K I N O

Hva heter den sterkeste vinden , når levde dinosa og har dyr egne urene, rettigheter? Hvorfor får vi feber, hvordan kan plante og hvilke land ne lage sukker, hører til Norde n? Bruker jenter mest penger, hvordan i bronsealdere forandret livet n, og hvorfor er seg det flest gutter gå på skole? som får

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

Mylder 3 består av følgende komponenter: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • CD • Naturkort • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Hvert kapittel i Grunnboka innledes med en illustrasjon som viser hva kapitlet handler om. Her står også målene for hva elevene skal lære i emnet.

Bokmål

Her i Lærerens bok får du forslag til bruk av Arbeidsboka, knyttet til sidene i Grunnboka. De fleste oppgavene er godt egnet til lekser/hjemme­ arbeid. Oppgavene er selvinstruerende. Fasit til Arbeidsboka finner du på mylder.cdu.no, på lærer­ ens nettsted.

Jeg har lær t ...

I slutten av hvert kapittel i Arbeidsboka blir målene presentert på nytt, men nå som utgangspunkt for samtale og egenvurdering.

3


Lærerens bok Lærerens bok inneholder mange forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 3. Til hver side i Grunnboka er det lagd forslag til oppgaver og arbeidsmåter. Det fins også flere tips til aktiviteter som passer til de ulike emnene. Slik er Lærerens bok bygd opp:

En innledende del til hvert kapittel i Grunnboka Elevens mål for kapitlet

Læreplanmål Mål fra LK06, revidert 2013.

NATURFAG

Kapittel 2

Notater

Dyr som forsvant Naturfag Kapittel 2

Dyr som forsvant hvordan vi forsker på fortiden hvordan noen utdødde dyr så ut og hvordan de levde hvorfor noen dyr kan bli utryddet i dag

Her skal : du lære

Læreplanmål • Beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder. (Mangfold i naturen) • Innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene. (Forskerspiren)

Her skal du lære:

Elevenes mål for kapitlet • hvordan vi forsker på fortiden • hvordan noen utdødde dyr så ut og hvordan de levde • hvorfor noen dyr kan bli utryddet i dag

28

Dyr som forsvant Å lære om noen av de førhistoriske dyreartene, er spennende for de fleste elever. Særlig dinosaurer er det mange som er interessert i. I dette kapitlet skal elevene få kose seg med vakre og spennende tegninger av dyra, og fotografier av hvordan de blir gravd fram og satt sammen. Til hver av de førhistoriske øglene er det faktatekst og tegninger som viser hvordan vi tenker oss at dyra så ut, en gang for mer enn 65 millioner år siden. Det er også en liten svarthvitttegning som illustrerer størrelsesforholdet mellom dyr og menneske. Hvorfor ble dinosaurene borte fra jorda? Boka presenterer den mest aksepterte forklaringen,

men viser også at det kan være andre årsaker. Dette er et interessant spørsmål å diskutere i klassen!

Litteraturtips FOR ELEVENE • Hurum, Jørn H: Utrolige dinosaurer. Faktaløve, Cappelen Damm, 2013 • Osborne, Mary Pope: Solnedgang for sabeltanntiger. Cappelen Damm, 2012 FOR ELEVENE OG LÆREREN • Hurum, Jørn, Helleve, Torstein, van Hulsen, Esther: Monsterøglene på Svalbard. Cappelen Damm, 2012 • Hurum, Jørn, Helleve, Torstein, Esther van Hulsen: Ida, Cappelen Damm, 2011 • Dr. Jen Green, Dr. Neil D.L. Clark ved Hunter museet i Glasgow: Dinosaurmuseet. Cappelen Damm, 2009 • Walker, Sarah: Opplev dinosaurer. Cappelen Damm, 2013 • Sheppard, Sarah: Massevis av dinosaurer. Engelstad forlag, 2012 • Reiten, Kristina: Mylder Naturkort 3. Cappelen Damm, 2015 FOR LÆREREN • Haines: I dinosaurenes dager. Schibsted, 1999 • D. Naish: Great Dinosaur Discoveries. AC Black, 2009 • Schrader, Erik: Lær at tegne dinosaurer. Sesam, 2004 (på dansk) • Parker, Steve: 1000 fakta om dinosaurer. Gyldendal, 2007

NETTSTEDER • nhm.uio.no På nettstedet til Naturhistorisk museum finner du mye fakta om dinosaurer og om hvordan man forsker på førhistoriske dyr. Her er det også fakta om andre typer dyr som levde samtidig med dinosaurene. Her finner du også fine svarthvitt-tegninger av dinosaurer som elevene kan skrive ut og fargelegge. • nrksuper.no «Dinosaurene kommer». En serie tilrettelagt for barn. • nrkskole.no: spennende filmer fra utgravninger av førhistoriske dyr, for eksempel om svaneøgla på Svalbard. Her fins også filmer fra Naturhistorisk museum hvor Jørn Hurum forteller om dinosaurene og viser utstillingene på museet. • nysgjerrigper.no: mye spennende informasjon om dinosaurene. • nhm.ase.uk: søk på dino directory. Her finner du masse stoff om førhistoriske øgler. SANGER • «Dinosauren og månen» • «En panda med veranda» Sangene fins på Mylder 3 CD.

Kapitlet tar også for seg noen mer nylig utdødde dyrearter, og noen av de mange artene som er truet av utrydning i dag.

28–43a

28–43b Kapittel 2 Dyr som forsvant side 28–43

Sidetall

Sidetallene i den innledende delen til hvert kapittel viser til alle sidene i kapitlet. Eksempel: 28–43a og 28–43b. Innledende tekst

Kapittel 2 Dyr som forsvant side 28–43

Litteraturtips

Her gis det tips til litteratur som passer til kapitlet. Her fins også oversikt over sangene til hvert kapittel på Mylder 3 CD.

Til hvert kapittel fins det en tekst som gjelder for hele kapitlet. Teksten kan inneholde fakta, en liten historie eller tips til hvordan man kan begynne på et nytt tema.

4a


Side for side i Grunnboka Bruk av boka

Elevenes mål for siden

Her er konkrete beskrivelser av hvordan vi tenker at dere kan jobbe med de enkelte sidene og oppslagene i Grunnboka. Side 15

Faksimile

Konkrete mål til hver side/hvert oppslag i Grunnboka.

Snø

Alle sidene i Grunnboka er vist med faksimile.

Flere aktiviteter

Arbeidsboka

Bygg i snø

Side 12

La gjerne elevene få mulighet til å bygge noe i fellesskap hvis snøen er kram! For eksempel en snølykt, en borg, en snømann eller andre morsomme ting.

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hvordan en snøkrystall kan se ut • Kunne fortelle om forskjellen på tørr og kram snø

NATURFAG

Les overskriften, se på bildene, og les så teksten om hvordan snøkrystallene blir til. Denne teksten kan du gjerne lese høyt i klassen. Da kan dere stoppe opp underveis og trekke inn elevenes erfaringer der det er naturlig. Eleven har helt sikkert erfaring med løs, lett snø og kram snø? Hva kan man gjøre ute når snøen er kram? Hva kan man gjøre når den er lett og løs?

Om vinteren er lufta og bakken kald. Da kommer nedbøren som snø. Snøkrystallene blir til i skyene. De starter som bitte små krystaller. Vanndamp fester seg på krystallene, og de vokser i størrelse.

Slik gjør du 1. Bruk rutearket under. Start med å fargelegge en sekskant. 2. Tegn videre ut fra hjørnene på sekskanten. 3. Fortsett å tegne mønster. Pass på at du tegner likt på alle hjørner.

Henvisning

Hvis det er rundt 0 grader og mye vanndamp i lufta, vil snøkrystallene feste seg sammen til store snøflak. Snøen blir kram, og det er fint å lage snømenn og snøborger.

Mylder.cdu.no: Se kapitlet om vær og vind, her ligger det flere lenker til steder som har fine bilder og oppgaver om snø og snøkrystaller.

Snøkrystallene er symmetriske og har seks kanter.

Hvis det er kaldt og tørt i lufta, er snøen som faller løs og lett, og vi kan se formen på hver enkelt snøkrystall. Oppgave

Studer snøkrystaller Ta med en svart papplate og et forstørrelsesglass ut i snøvær. Se på snøfnuggene som lander på platen. Prøv å telle seks kanter på dem.

Riktig eller galt?

2.

Påstand 3.

Riktig Galt

Det blir ofte sol og varmt vær når det er høytrykk. En pilot trenger å vite noe om været før hun skal ut og fly. Meteorologer bruker værballonger når de skal finne ut hvordan været blir. Ordet meteorologi betyr vær og vind. Skyer er vanndråper og iskrystaller som er samlet oppe i lufta. Du kan gå inn i en sky. Fjærskyer har fått navnet sitt fordi de likner på mønsteret på en makrell. Det blir vanndamp i lufta når sola varmer opp vannet i havet. Lufta inneholder ikke alltid vanndamp.

Ord å snakke om dugg, rim, symmetrisk, kram, sekskant

Rim er små iskrystaller. Alle snøkrystaller har seks kanter.

15

Varm luft vil alltid synke nedover.

Forslag til lekser

Bruk Tavleboka slik at du kan vise siden i stort format, legge inn bilder av snøkrystaller og skrive ned viktige innspill fra elevene.

Skyer kan bli elektriske når vanndråper og iskrystaller støter mot hverandre inne i dem. Vi måler temperaturen i grader celsius (°C)

• Les side 15, og øv deg på å gjenfortelle fakta. • Gjør oppgaven på side 12 i Arbeidsboka.

Vi måler luftfuktighet med et barometer. Dyr og planter i naturen kan fortelle oss noe om været. 12

13

Oppgave Studer snøkrystaller. Her er det naturlig å repetere ordene symmetrisk og sekskantet.

Fakta om snøkrystaller

Det er viktig at papiret er kaldt så ikke snøkrystallene smelter med en gang! Hvis du har en stereolupe som går på batteri, og ikke blir varm, er det ekstra gøy å se på snøfnuggene i den. Er det ikke snø ute, kan dere finne fine bilder av snøkrystaller på for eksempel yr.no.

Stereolupe

Allerede i 1885 fant forskere ut at alle snøkrystaller var sekskantede. Hver snøkrystall begynner som et lite støvkorn og vanndamp i lufta. Vannet samler seg på støvkornet, og iskrystallen vokser ut fra dette. Vannmolekylene plasserer seg slik at det blir en liten sekskant. Nye vannmolekyler fra vanndampen vil binde seg til hjørnene og kantene på snøkrystallen. Etter hvert vil «armene» på snøkrystallen bli lengre og fange opp flere vannmolekyler i lufta, og slik vokser snøkrystallen.

Notater

15a

15b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Sidetall

Sidetallet i Lærerens bok følger de samme side­ tallene som i Grunnboka. For eksempel vil innholdet til side 15 i Grunnboka ha følgende sidetall i Lærerens bok: 15a og 15b.

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Sett kryss

1.

Snøkrystaller er symmetriske og har seks kanter.

Snø

Bruk av boka

NATURFAG

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Tegn

Tegn snøkrystaller

Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Flere aktiviteter

Her har vi beskrevet flere aktuelle aktiviteter.

Fakta

Forslag til lekser

Til mange av sidene fins det forslag til lekser. Leksene er både praktiske og teoretiske.

Til mange av sidene og oppslagene blir det lagt fram ekstra fakta. Disse faktaene er skrevet i et enkelt språk og er fine å formidle videre til elevene.

Arbeidsboka

Til mange av sidene er det lagt inn henvisning til sider i Arbeidsboka som egner seg godt å jobbe med samtidig.

4b


K I N O

Mylder 3 CD

Mylder Digital

Mylder 3 CD inneholder to cd-er, én for naturfag og én for samfunnsfag. Her fins sanger som passer til hvert kapittel i Grunnboka. Her er kjente og ukjente sanger, gamle og nye. Sangene er spilt inn i to versjoner, med vokal og akkompagnement, og bare som akkompagnement.

Elevnettstedet

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

K I N O

ISBN 978-82-02-48559-7

Naturfag og samfunnsfag CD

nge fine sanger som passer ne i Mylder 3. Sangene er rsjoner, én med vokal og i. Tekst til de fleste sangene mylder.cdu.no

På mylder.cdu.no finner du tavlebøker og nettsted for lærer og elever. På elevnettstedet kan elevene jobbe videre med de ulike emnene i Mylder. Det er et «postløp» til hvert kapittel. Oppgavene er varierte og engasjerende, og har en tydelig og enkel respons.

CD

rfag Natu

Sam

funnsfag

K I N O

CD 1 Naturfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Kopiering forbudt

www.cdu.no

CD 2

ISBN 978-82-02-48559-7

Samfunnsfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Kopiering forbudt ISBN 978-82-02-48559-7

Lærernettstedet

Her finner dere ekstra aktiviteter og opplegg til de ulike kapitlene. Her finner dere også kopierings­originaler, metodiske tips, nyttige lenker og sangtekster. Digitale bøker

Mylder 3 fins som digitale bøker.

Tavleboka: Grunnboka og Arbeidsboka fins som tavlebok på begge målformer. Tavle­ bøkene er tilrettelagt for bruk på digital tavle eller pc og prosjektør. Bøkene er ­beriket med filmer, animasjoner, sanger og nyttige lenker. Tavlebøkene finner du på lærerens nettsted. Les mer på t­ avleboka.no. Brettboka: Grunnboka fins som brettbok. Brettboka er tilrettelagt for bruk på nett­ brett og har teksten lest inn. Brettbøkene kan kjøpes på brettboka.no.

5a


Mylder Naturkort Mylder Naturkort er et lett tilgjengelig bibliotek for lærer og elever. Kortene har en forside med et fotografi av arten som omtales. På baksiden står det viktig faktainformasjon om arten, krydret med små tegninger, fotografier og morsomme fakta. Kortene er fordelt på tre bokser med 4–6 kategorier i hver boks.

Kategorier

• Boks 2: blomster, trær, sopp, bær, moser og lav og karsporeplanter

Hver boks inneholder cirka 180 nummererte kort, skilleark og en lærerveiledning. Lærerveiledningen gir deg forslag til hvordan kortene kan brukes både i klasserommet og ute.

• Boks 3: fisk og krepsdyr, sjøpattedyr, amfibier og krypdyr, småkryp, forhistoriske dyr og stein

Alle naturkortene fins i digital versjon på mylder.cdu.no.

• Boks 1: fugler, pattedyr, husdyr, spor og sportegn

Alle kategoriene har en egen farge

Giftig

Kategori BLOMSTER

Kortnummer

Bilde av arten som viser tydelig hvordan den ser ut

Hvilken gruppe arten tilhører Artsnavn Giftig, ikke spiselig eller spiselig

Farger viser tilhørighet til boks 2

9

Kortet tilhører boks 2 SOLDOGGFAMILIEN

BLOMSTER

9

©Getty Images/Thinkstock/Ryzhkov_Sergey

RUNDSOLDOGG

giftig

Plante 5–15 cm høy plante som har runde blader med klebrige kjertelhår. Blomst Blomsten er liten og hvit, med 5 kronblader. Én eller noen få blomster sitter samlet på toppen av en lang, tynn stilk. Blomstrer i juli–august. Spredning Kapsel som sprekker slik at de bitte små frøene faller ut. Frøene spres med vinden. Voksested Planten vokser over hele landet, og trives i våte myrområder.

©Getty Images/Thinkstock/Henrik_L

Soldogg er en kjøttetende plante. Insekter som setter seg på planten, vil bli sittende fast i de klebrige kjertelhårene. Hårene folder seg rundt insektet, og planten fordøyer det.

Morsom tilleggsinformasjon

Visste du at ... Kjøttetende planter vokser oftest der det er lite næring i jorda. De får næringen fra småkryp i stedet. ©Biopix/A Neumann

Blomsten til rundsoldogg.

©Cappelen Damm AS

Detalj som forsidebildet ikke viser 5b


NATURFAG

Kapittel 1

Vær og vind Naturfag Kapittel 1

Vær og vind Her skal : du lære

hva en meteorolog gjør hvorfor vi har ulike typer vær hvordan du kan observere og beskrive været

Læreplanmål • Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler. (Forskerspiren) • Utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer. (Fenomener og stoffer) • Registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk. (Fenomener og stoffer) • Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert. (Forskerspiren)

Her skal du lære:

6

Elevenes mål for kapitlet • hva en meteorolog gjør • hvorfor vi har ulike typer vær • hvordan du kan observere og beskrive været

Notater

6–27a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Vær og vind Vær er et spennende tema som alle elever har erfaring med og må ta hensyn til i hverdagen. Været påvirker valg av klær og aktiviteter for elevene på skolen og hjemme. Fritiden er også tett knyttet til vær og årstider. En måte å starte temaet på kan være å la elevene få fortelle eller skrive om en spennende væropplevelse de har hatt. Elevene kan starte med å fortelle til en læringspartner. Så kan dette formidles videre til klassen. Har de for eksempel vært ute i snøstorm, på sjøen i store bølger, i torden og regnvær eller badet i sol og varme? Dere kan snakke om hvordan vær påvirker oss i hverdagen: Hva vi trenger av klær, og hva vi kan gjøre og leke i ulike typer vær. Dette kan

også synliggjøres i faget Kunst og håndverk: tegne, male eller lage collage ved å klippe og lime sammen til ett eller flere store bilder. Elevene kan lage egne tegninger knyttet til ulike typer vær, eller de kan klippe og lime fra aviser eller nettsider. Dere kan lese fortellinger, og dere kan se på malerier/fotografier som viser vær. Samtal om hvilken årstid og hva slags vær bildene viser. Dere kan se en film som handler om vær. På nrkskole.no ligger det mange spennende filmer. Husk at du kan gjøre de fleste forberedelsene i Tavleboka! Her kan du legge inn bilder, notater og filmer som passer til sidene i elevbøkene.

Litteraturtips NETTSTEDER • nrk.no: Været som var 2014. • nrkskole.no: Vær på Lindesnes, Naturens farlige krefter: vind FAKTA FOR ELEVENE • Holm, Dagny: Vær. Gyldendal Norsk Forlag, 2011 • Danielsson, Mattias: Rut og Knut ser på været. Gyldendal Norsk Forlag, 2004 FOR ELEVENE OG LÆREREN • Burud, Ingunn, Hole, Lars R., Hygen, Hans Olav og Sivle, Anders: Kappflygning i all slags vær. Gyldendal Norsk Forlag, 2011 FAKTA FOR LÆREREN • Gjengedal, Eli Kari: Moro med vær. Kagge forlag, 2011 • Gjengedal, Eli Kari: Værtegn i Norge. Kagge forlag, 2010

• Gjengedal, Eli Kari: Vanvittig moro med vann. Kagge forlag, 2012 • Kalvig, Siri: Vilt vakkert vær. Cappelen Damm, 2009 • Kalvig, Siri: Vær og uvær. Schibsted forlag, 2000 SKJØNNLITTERATUR • Lindgren, Astrid: Vi på Saltkråkan. Cappelen Damm, 1983. (Kapitlet «Vill i skodda»). SANGER • «Visen om været» • «Vannkanon» • «Hør nå tuter vinden» • «Vannvise» • «Medvind og motvind» Sangene fins på Mylder 3 CD.

6–27b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 6

Vær og vind

Elevenes mål for siden

Natur fag Kapittel 1

Vær og vind

• Kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn • Kunne navnet på ulike typer vær

Her skal du lære:

hva en meteorolog gjør hvorfor vi har ulike typer vær hvordan du kan observere og beskrive været

Bruk av boka Start med å se på målene sammen med elevene. Bruk god tid på å se på bildet. Hva viser det? Bruk gjerne Mylder 3 Tavlebok. Da får dere bildet og teksten opp i stort format på tavla. La elevene fortelle om det de ser eller lurer på. Bildet viser mye av det som kapitlet handler om. Her kan dere finne sentrale ord og begreper sammen med elevene. Skriv dem inn i Tavleboka, og forklar hva de betyr. Eksempler på ord og begreper kan være fyr, lyn, svale, regnmåler.

Snakk sammen • • • • • • • •

Hva ser du på bildet? Svar: Mye vær! Vind, regn, bølger, uvær. Hvorfor står kuene under treet? Svar: Fordi de søker ly mot regnet. Er det lurt å stå under trær når det er tordenvær? Svar: Nei, lynet kan slå ned i treet og så i deg eller i kuene. På bildet er det uvær. Hvordan kan du se det? Svar: Mange mørke skyer, lyn og torden. Hvorfor står trærne på skrå? Svar: Fordi det blåser, og da bøyer vinden trærne. Hvorfor er det et fyrtårn ute i vannet? Svar: For at de som kjører båt, ikke skal kjøre på skjær og holmer i vannet. Hvorfor er det store bølger på vannet? Svar: Fordi det blåser, og vinden får vannet til å bevege på seg. Hvilken årstid tror du det er? Svar: Sensommer og på vei til å bli høst. Noen blader er gule og røde, og menneskene har mye klær på seg. Hva slags tv-program ser damen inne i huset på? Svar: Værmeldingen

6a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

6

• Hva holder damen i den blå kåpen og den blå hatten på med? Svar: Hun ser på en nedbørmåler for å finne ut hvor mye det har regnet. • Hvorfor gjemmer hunden seg i busken, tror du? Svar: Kanskje den er redd for tordenværet. • Hvorfor tror du svalene flyr så lavt? Svar: Svalene flyr lavt når det er lavtrykk, for da holder også insektene seg nærmere bakken. • Hvorfor ser mannen på en pinne på husveggen? Svar: Fordi det henger en værpinne der som kan vise høytrykk og lavtrykk.


Arbeidsboka

Side 4 og 5

De første oppgavene til hvert kapittel skal gi elevene en god start på arbeidet med kapitlet. Her skal de finne noen viktige ord som har støtte i bildet, og skrive dem ferdig. De skal lage fem «Jeg ser»-setninger fra bildet og øve seg i å bruke tankekart hvor de skal skrive nøkkelord. Kapittel1 1 NATURFAG NATURFAG Kapittel

NATURFAG NATURFAG Kapittel Kapittel 1: 1: VÆR VÆR OG OG VIND VIND

Vær Vær og og vind vind Skriv Skriv

Skriv Skrivferdig ferdigordene ordene

Skriv Skriv

Hva Hvaser serdu? du? Skriv Skrivfem fem«Jeg «Jegser»-setninger ser»-setningertiltilbildet bildettiltilvenstre. venstre.

Fyy r

Jeg Jegser ser

Skk y e r R egg n L ynn Bøø l g e r

Skriv Skriv

Tankekart Tankekartom omvær vær Hva Hvaerervær? vær?

VÆR VÆR

ær p i n n e Væ

M Me t e o r o l o g

44

55

mylder.cdu.no På nettstedet til kapittel 1 fins det mange oppgaver til temaet Vær og vind.

Notater

6b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 7

Hva slags vær blir det?

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om hvorfor været er viktig for bønder, flygere og turgåere • Kunne fortelle om hvordan været er når det er lavtrykk og høytrykk

Hva slags vær blir det?

For mange mennesker er det veldig viktig å vite hvordan været blir. En kaptein trenger å vite noe om vind, bølger og strømmer i vannet. En pilot trenger informasjon om vær og vindstyrke. En bonde trenger informasjon om været for å kunne så og høste til riktig tid.

Snakk sammen

Når kan det være viktig for deg å vite hvordan været blir?

Høytrykk og lavtrykk

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Du bør hjelpe elevene med å aktivere førforståelsen før de skal lese teksten:

På værmeldingen snakker de ofte om høytrykk og lavtrykk. Høytrykk gir ofte sol og pent vær. Lavtrykk gir ofte nedbør og dårlig vær.

Snakk sammen

Hva slags vær blir det når det

er varslet ekstremvær?

Ord å snakke om meteorolog, observere, strømme r, vindstyrke, så og høste, høytrykk, lavtrykk

7

• Start med å se på bildene, les overskrifter, og hør hva elevene ser i bildene. La dem snakke sammen to og to slik at alle er aktive. • Snakk også om ordene nederst på siden slik at elevene vet hva de betyr. Det kan dessuten være flere ord man bør se nærmere på. Dette vil avhenge av den enkelte klasse og av individuelle behov. Nå er elevene godt forberedt til å lese teksten alene, to og to eller med hjelp fra en voksen.

Snakk sammen Når kan det være viktig for deg å vite hvordan været blir? Her har elevene egne erfaringer med varme, kulde, vind og regn. La elevene snakke sammen to og to, bruk læringspartner. Det er fint å oppsummere i plenum.

Snakk sammen Hva slags vær blir det når det er varslet ekstremvær? Begynn med å finne en forklaring på ordet ekstrem.

Forslag til lekser • Les teksten på side 7, og lag en tegning av en gang du opplevde et lavtrykk som ga skikkelig uvær. • Arbeidsboka side 4 og 5

7a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Henvisninger • nrkskole.no: «Et portrett av et lavtrykk» • kartiskolen.no: Lag et værvarsel


Flere aktiviteter Forsøk 1: Trykk i vann

Du trenger: • En ballong • En 0,5 liters plastflaske • En stor bøtte med vann (cirka 10 liter) Slik gjør du: 1. Fyll bøtta med vann nesten opp til kanten. 2. Skjær av bunnen på flaska. 3. Ta av korken, og sett ballongen på tuten. 4. Senk flaska ned i bøtta med vann. Hva skjer? Trykket vil øke desto lenger ned i bøtta du senker flaska, og lufta vil presses oppover i ballongen, og den vil bli større. Elevene har kanskje erfaring med dette hvis de har dykket under vann.

Notater

Forsøk 2: Lavtrykk mellom to ballonger Du trenger: • To ballonger

Slik gjør du: 1. Blås opp de to ballongene. 2. Hold ballongene litt fra hverandre foran ansiktet ditt, og blås mellom ballongene. Hva skjer? Ballongene vil trekkes mot hverandre fordi det oppstår et «lavtrykk» mellom dem. Lufta forsvinner. Det er «høytrykk» rundt de andre sidene av ballongene, og her er trykket større. Derfor blir ballongene presset mot hverandre.

Differensiering Ved å se på bilder, snakke om vanskelige ord og dele erfaringer elevene har om temaet, kan man hjelpe alle elever til en grunnleggende forståelse av innholdet. Noen elever vil kunne trenge lesehjelp av en voksen eller av en annen elev.

7b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 8

Hva gjør en meteorolog?

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle noe om hva en meteorolog gjør • Kunne fortelle noe om hva en meteorolog bruker for å finne ut hvordan været vil bli Værballong

Hva gjør en meteorolog?

Meteorologer har som jobb å finne ut hva slags vær det blir. For å finne ut det, måler de mange ulike ting. De måler blant annet temperatur, lufttrykk, vindstyrke og fuktighe t i lufta. Meteorologene bruker satellitte r, værballonger, værfly og værskip til å gjøre målinge ne. De bruker målingene, sammen med store datamaskiner, til å finne ut hvordan været vil bli og til å lage værmeldinger.

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Se på bildene, og la elevene fortelle hva de ser og forstår. Du må nok hjelpe elevene slik at de forstår hva de ser på bildene. Skjermen til venstre vil antagelig være kjent fordi den viser det vi ser på værmeldingen på tv. De andre skjermene gir informasjon som meteorologen bruker når hun lager værmeldingen. Her kan man se ulike værkart meteorologen bruker når hun skal lage en værmelding. Hva er en værballong? Hvordan kan den fly opp i lufta? Dette egner seg for samtaler og undring.

Snakk sammen Hvor kan vi se eller høre en værmelding? La elevene snakke sammen to og to og dele egne erfaringer.

8a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Fakta

Meteorologi er læren om atmosfæren, vær og klima.

Snakk sammen

Hvor kan vi se eller høre en værmeld

ing?

Ordet meteorologi betyr luft og lære på gresk.

8

Henvisning nrkskole.no: «Selda varsler været»

Snakk med elevene, og hør hvilke erfaringer de har med værmåling. Mange av elevene har kanskje termometre hjemme, og noen har erfaringer med dem. Hvor varmt eller kaldt er det ute nå? Er det forskjell på temperaturen om morgenen og om kvelden? Når er det kaldest? Kanskje noen elever kjenner andre typer måleinstrumenter for å måle vær? Hva heter de?

Notater

Fakta

Lufta som ligger rundt jorda, kalles atmosfæren.


Fakta om værballonger

Arbeidsboka Side 6 NATURFAG

En værballong inneholder gassen helium, som er lettere enn luft. Den kan stige opp til 1000 m før den sprekker. På ballongen henger ulike måleinstrumenter som sender informasjon ned til meteorologene.

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Les og skriv

Skriv og tegn

Hva gjør en meteorolog?

Hvordan er været i dag?

Skriv ordene som mangler.

Tegn og beskriv været der du

Meteorologer har som jobb å finne ut hva slags For å finne ut hvordan været vil bli, måler de og

fuktighet

termometere

lav

1. Hva slags skyer ser du?

,

2. Er det nedbør? Hva slags ne

vindmålere

, nedbørmålene

3. Hva er temperaturen?

.

På værmeldinger snakker meteorologene ofte om og

temperatur

det blir.

i lufta.

For å måle været bruker meteorologene og

vær

høy

-trykk

4. Hvilken vindstyrke tror du d

-trykk.

høytrykk

Det blir ofte sol når det er

Det blir ofte regn og dårlig vær når det er

5. Hvilken årstid er det?

.

lavtrykk

.

Lag en tegning, eller ta et bild

Værgåte Hva er det som blir våtere og våtere jo mer det tørker? Svar:

Et håndkle

6

Fakta om atmosfæren Atmosfæren er luftlaget som omgir jordkloden. Atmosfæren består av en blanding av forskjellige gasser, hovedsakelig nitrogen (N2) som utgjør ca. 78 %, og oksygen (O2) som utgjør ca. 21 %. Blandingen er den samme selv på høye fjell som Mount Everest, men det er mye mindre oksygen og nitrogen i så stor høyde. Derfor tar fjellklatrere ofte med seg ekstra oksygen. Atmosfæren er nødvendig for at vi skal få passe temperatur på jorda, slik at store deler av jordas vannmasser holdes i flytende tilstand. Den beskytter også mot stråling og partikler fra verdensrommet. Den høyest beliggende permanente bosetningen på jorda holder til på 5200 moh. i Andesfjellene i Chile.

8b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 9

Værkart

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hva et værkart er • Kunne forklare hva noen av værsymbolene betyr

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Det kan være lurt å starte med å repetere betydningen av ordene temperatur og symboler. Se nøye på fotoet. De fleste elevene vil nok kjenne igjen værkartet her (fra NRK). Hva betyr værsymbolene på fotoet?

Værkart Meteorologene bruker værkart med ulike symboler for å vise oss hvordan været blir.

Værsymboler Her er noen av værsymbolene vi kan se på et værkart:

Sol

Skyet

Vind

Snø

Regn og torden

Lettskyet

Oppgave

Se på værkartet og finn ut: 1. Hva slags vær blir det i Ålesund? 2. Hvor blir det lavest temperat ur? 3. Hvordan vises kuldegrader? 4. Hvor blir det høyest temperat ur?

5. Hvor kommer det til å blåse mest? 6. Når på året kan denne værmeld ingen være fra? 7. Hvor ville du reist for å stå på ski?

Ord å snakke om meteorologi, temperatur, atmosfæ re, klima,

satellitter, symboler

9

Se på forklaringene, og let etter tilsvarende symboler på værkartet. La elevene snakke sammen to og to først, og så kan dere oppsummere i klassen etterpå.

Oppgave La elevene arbeide med spørsmålene to og to. Fasit: 1. Lettskyet 2. Sognefjellet 3. Med minustegn og blå farge 4. Fredrikstad 5. På kysten nord for Ålesund 6. Om våren, fordi kartet viser at det er varmt over det meste av landet og fortsatt litt snø på fjellet. 7. Til Sognefjellet

Flere aktiviteter Dagens meteorologer

La elevene jobbe i par eller i grupper. 1. Hver gruppe velger et sted i Norge. 2. Gå inn på for eksempel yr.no eller storm.no, og søk på stedet. 3. Skriv ned værmeldingen for dagen i dag klokka 14.00. 4. Elevene finner stedet sitt på et kart. Bruk gjerne norgeskartet som ligger i Tavleboka på side 9. Her ligger det også værsymboler dere kan skrive ut. 5. Fest værsymbolene på kartet. 6. Hver gruppe framfører sin værmelding.

9a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Forslag til lekser • Les teksten på side 8 og 9. • Fortell om minst tre ting som meteorologene må måle for å kunne lage en værmelding. Hva slags hjelpemidler bruker de for å få målt dette? • Skriv en fortelling om en gang det var viktig for deg og din familie å vite hvordan været skulle bli. Kanskje var det en gang dere skulle på ferie? • Se eller hør på værmeldingen for neste dag. Finn ut om det blir lavtrykk eller høytrykk. Finn ut om det blir regn, vind eller sol. • Hvor kan man finne ut noe om været? Let etter værmeldinger.


Sol

Arbeidsboka Side 8 NATURFAG

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Skriv

Skyet

Skriv

Registrer været

Vær–kryssord

Registrer været i en uke. Gjør observasjonene hver dag på cirka samme tid.

Dato Sol/regn Nedbør

Vind

Temperatur Lufttrykk Luftfuktighet

3

4

s

6

Vind

p

o 7

9

Snø

ø

a

Vannrett

3. Lufta som ligger rundt jord 5. Luft som beveger seg 6. Måles i grader celsius 7. Når det er pent vær, kalles det ... 9. Er de sterkeste vindene

Regn og torden

kyer, 2: lavtrykk, 4: meteorolog, 8: nedbør

8

Lettskyet

Registrer været i en uke. Gjennomfør observasjonene på omtrent samme tid.

9b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 10–11

Skyer

Elevenes mål for siden

Skyer Skyer er mange vanndråper og iskrystaller som er samlet oppe i lufta.

• Kunne fortelle hva en sky er • Kunne gjenkjenne og navngi ulike typer skyer

Skyene kan se veldig ulike ut. Noen skyer er mørke og skumle, mens andre er lette og vakre. Står du med sola i ryggen, ser skyene hvite ut. Er skyene mellom deg og sola, ser de mørkere ut. Vinden og landskapet er også med på å bestemme hvordan skyene skal se ut.

Bruk av boka

Skyene ser ulike ut

Se, les og snakk sammen

Her er det mange ulike typer skyer å snakke om. • Hvorfor har skyene fått disse navnene, tro? Svar: De likner på hauger, fjær, perlemor osv. • Er det noen elever som kjenner igjen noen av skytypene?

Haugskyer

Skyene ser ut som blomkål. Når de vokser seg store, kan de gi kraftige regnskyll.

Lagskyer

Skyene ser ut som et teppe. De kan ofte gi nedbør som varer lenge.

10

Det er flere måter å vise hvorfor skyene har fått navnet sitt på. Ta gjerne med en fjær, en makrell og et blåskjell og legg noen klær i «lag» og i en «haug». Slik kan alle skyene illustreres. Du kan selvfølgelig også vise bilder av en haug, en fjær og en makrell. Fjærskyer

Skyene er tynne og lette, og er i atmosfæren.

Perlemorskyer høyt oppe

solSkyene glinser som perlemor når blir lyset går gjennom dem og lyset brutt i iskrystallene.

Henvisninger naturfag.no: Her fins det et fint skyatlas som du kan skrive ut og henge opp i klasserommet. yr.no og storm.no: Her fins det bilder og mer informasjon om været.

Makrellskyer

Skyene har fått navnet sitt fordi på mønsteret på en makrell.

Oppgave

Er det skyer ute i dag? Hva slags skyer er det?

Tåke de likner

sky? Visste du at du kan gå inne i en Tåke er skyer som ligger på bakken.

Fakta

Perlemor er det fargerike skallet inni en musling.

11

Fakta om tåke Tåke er en synlig samling av små vanndråper eller iskrystaller som svever i lufta over bakken. Tåke er egentlig det samme som en sky.

10a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Flere aktiviteter Observer skyer

La elevene ta bilder av ulike typer skyer i løpet av noen dager. Lag en bildepresentasjon av skyene de har fotografert. Skriv inn navn, en kort beskrivelse av skyen, temperatur og andre værforhold da skyen ble observert.

Lag en sky i et syltetøyglass Du trenger: • Et stort syltetøyglass • Et svart ark • Teip • Litt varmt vann • En pose med isbiter • Fyrstikker

Slik gjør du: 1. Klipp det svarte papiret slik at det blir like høyt som glasset, og så bredt at det dekker halvveis rundt. Fest papiret på baksiden av glasset. Da blir det lettere å se skyen i glasset. 2. Fyll litt mindre enn halvparten av glasset med varmt vann. 3. Tenn en fyrstikk, og stikk den ned i glasset noen sekunder før du slipper den ned i vannet. 4. Legg raskt posen med isbiter over åpningen på glasset.

Hva ser dere? Dere vil nå kunne se en «sky» inne i glasset. Når du fjerner isposen, vil skyen seile ut av glasset. Hva skjer? En del av det varme vannet i glasset blir til damp (vann som gass). Lufta i glasset blir da fuktig og varm. Denne lufta stiger opp mot isposen og blir kaldere. Da du holdt fyrstikken i lufta, ble det lagd små støvkorn som vanndampen kunne henge seg på og bli til en bitte liten vanndråpe. Når dette skjer med mange vanndråper, blir det til en liten sky. Akkurat slik blir skyene til. Ta noen dråper konditorfarge i vannet. Får skyen samme farge? Svar: Nei, skyen blir ikke farget, for det er kun vannet som fordamper.

Henvisning På metlab.no kan du finne forslag til mange gode meteorologiforsøk. Her fins det tips til ulike fysikk-eksperimenter. De er enkle, visuelle og lette å gjennomføre. Dere kan lage: • • • • •

en sky lyn og torden en snøkrystall en virvelstrøm en varm strøm

Notater

Forslag til lekser • Les teksten på side 10 og 11. Øv på å beskrive de ulike skyene. • Mal eller tegn et bilde av en himmel full av skyer. • Lag en sky hjemme. Husk at du må få hjelp

av en voksen når du tenner fyrstikken! Skriv en kort rapport om det du gjorde, og hva som skjedde. Mal for forskerrapport ligger på lærerens nettsted til Mylder 3: mylder.cdu.no

10b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 12–13

Nedbør Nedbør

Elevenes mål for sidene • Kunne fortelle hva nedbør er • Kunne forklare hvordan ulike typer nedbør oppstår • Kunne forklare hva som menes med at alt vann går i et evig kretsløp

Når en meteorolog sier at det blir nedbør, kan det bety flere ting, for eksempel at det blir regn eller snø. All nedbør er egentlig vann. Regn, snø, hagl, yr, dugg og rim er vann i ulike former.

Vannet går i kretsløp

Regn Nedbøren kommer som regn når iskrystaller eller hagl smelter på veien ned mot bakken, eller når temperaturen i skyene er over 0 grader. Regn kan være store eller små vanndråper.

Regnbyger

Regn

Kraftig regn

Snakk sammen

Nedbør Skyer

Hva kaller vi regnet når regndråp

ene er bitte små?

Hagl Vanndamp

Bekker

Når sola varmer opp vannet i havet, blir litt av det til vanndamp. Vanndamp er en gass. Vanndampen stiger oppover. Høyere opp i atmosfæren er det kaldere. Der blir vanndampen til vanndrå per og iskrystaller, og de danner skyer. Når vanndråpene og iskrystallene blir tunge, faller de ned som nedbør. Dette skjer igjen og igjen – det er det samme vannet som Tenk at vi får det samme vannet går i et kretsløp. på oss som 12

folk i steinalderen fikk!

Noen ganger kommer nedbøre n som hagl. Da blåser det sterke vinder inne i skyene slik at iskrystallene virvler rundt og samler seg til harde isklump er. Etter hvert blir iskrystallene så store at de faller ned mot bakken som hagl.

Noen hagl kan bli så store at de

Fakta

Verdens største hagl ble funnet i Nord-Amerika. Det var 20 cm i diameter og veide nesten en kilo.

er farlige å få i hodet!

Ord å snakke om nedbør, iskrystaller, kretsløp, yr,

vanndamp, hagl

13

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Ta dere god tid når dere ser på illustrasjonen av vannets kretsløp. Snakk med elevene om det som skjer. Følg vanndråpen fra den fordamper fra sjøen, til den renner tilbake ut i sjøen igjen. La elevene undre seg over det faktum at samme vann har regnet ned på menneskene som levde i steinalderen!

Henvisning På naturfag.no ligger det grubletegninger om vann. Disse kan du bruke som utgangspunkt for samtaler i klassen.

Snakk sammen Svar: Yr

Arbeidsboka Side 9

Flere aktiviteter Lag vannets kretsløp på vinduet Du trenger: • En plastpose med flat ziplås på toppen • Konditorfarge eller vannmaling • Vann • Teip eller tråd

Slik gjør du: 1. Fyll posen med litt farget vann. 2. Heng den opp i et solfylt vindu. 3. Følg med og se hva som skjer i posen etter en stund. Hva skjer? Når sola skinner på posen, vil noe av vannet fordampe, og vanndampen stiger oppover i posen. Når lufta blir mettet med vanndamp, kondenserer vanndampen på innsiden av plastposen. Der blir den til vanndråper som renner nedover som regn. Dette er en enkel illustrasjon på vannets kretsløp. Forsøket er hentet fra naturfag.no 12–13a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Fakta om vann Vannmolekylet er satt sammen av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Derfor har vannmolekylet den kjemiske formelen H2O. Vann kan ha tre former: is når temperaturen er lavere enn 0 grader celsius, vann som væske (0–100 grader), og damp (gass) når vannet koker ved 100 grader. Når vann er en væske, blir vannmolekylene holdt sammen av svake bindinger mellom dem. Det er derfor vi får store vanndråper som samler seg med andre dråper og lager sølepytter og dammer. Selv om vannmolekylene holdes sammen, er ikke bindingene mellom dem sterkere enn at vannet kan bevege seg og ta form, for eksempel etter et kar som vannet bevares i. På overflaten av vann blir det dannet en overflatehinne som er så sterk at den kan bære lette insekter og gjenstander. Når vi koker opp vann, beveger vannmolekylene seg fortere og fortere, og til slutt brytes bindingene mellom dem. Vannet går over til damp, som er en gass av frie vannmolekyler. Om vi avkjøler vanndamp, vil vannmolekylene bevege seg mindre og mindre når temperaturen faller, og vi får vann som væske når temperaturen er mellom 100 grader og null grader. Ved frysepunktet på 0 grader står vannmolekylene stille på samme plass innbyrdes. Vannet fryser og er blitt til is – vann i fast form. Vann utvider seg når det fryser, fordi det er større avstand mellom vannmolekylene i is enn i vann. Om vi varmer opp isen igjen, begynner vannmolekylene å bevege seg mer. De løsriver seg fra de faste plassene de hadde i iskrystallen, og vi får væsken vann.

Vannets koke- og frysepunkt avhenger av hvor høyt over havet man befinner seg. Vannets kokepunkt er vanligvis 100 grader ved havnivå, men på verdens høyeste fjell, Mount Everest 8850 moh., koker det ved ca. 68 grader. Her slipper vannmolekylene «taket» i hverandre tidligere fordi lufttrykket er lavere. Men endringene i frysepunktet er svært små under normale forhold på jorda. Derfor blir vann til is ved cirka null grader både ved havnivå og på toppen av Mount Everest. Vannet er livsviktig for alt som lever på jorda. Vann kan være rent, eller det kan være skittent, og vi bruker det om igjen og om igjen. Undersøkelser viser at vi bruker cirka 200 liter vann per person per døgn. I India bruker man 4 liter per person i døgnet. Hagl defineres slik av Meteorologisk institutt: Iskuler som dannes i bygeskyer som cumulonimbus. I en bygesky vil det som regel være både ispartikler og underkjølte vanndråper. Vanndråpene fryser når de kommer i berøring med ispartiklene eller frysekjernene. Vertikale luftstrømmer i forbindelse med bygeskyen kaster hagl og/ eller vanndråper opp og ned inntil tyngden av haglene blir stor nok til at de faller til bakken. I kraftige byger (som regel tordenbyger) kan det oppstå hagl med diameter fra 0,5 til 12–13 cm. Det er funnet hagl som veide nesten én kilo.

Forslag til lekser • Les teksten på side 12 og 13. La elevene øve seg på å beskrive vannets kretsløp og hvordan vann blir til hagl. • «En vanndråpe forteller». La elevene skrive en fortelling om det evige kretsløpet vannet er med på. Her er det fritt fram for å lage en fantasifull fortelling!

12–13b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 14

Dugg og rim

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om hvorfor vanndamp blir til dugg eller rim

Bruk av boka Se og les sammen

Studer bildene på sidene, og les teksten sammen slik at du er sikker på at elevene forstår innholdet i den.

Dugg og rim Lufta inneholder alltid litt vanndamp. Når det blir kaldere om natta, samler ofte vanndampen seg i vanndråper som dugg eller rim. Noen ganger blir det så mye dugg at det ser ut som det har regnet. Er det kaldt i lufta, blir vanndråpene til rim. Rim er små iskrystaller.

Snakk sammen • I hvilke årstider kan vi se dugg og rim? Svar: Dugg kan vi se når det er kjølig, men ikke minusgrader om natten, dvs. sent om våren, om sommeren og tidlig om høsten. Rim kan vi se når det begynner å bli minusgrader ute, dvs. sent om høsten, om vinteren og tidlig om våren. • Hvor kan vi finne rim og dugg? Svar: Rim og dugg kan vi finne på planter og nesten alle overflater som er ute, for eksempel på biler og på vinduer. Bruk Tavleboka og legg inn flere bilder av rim og dugg der. Du kan lære elevene dine å se etter skjønnheten i naturen. Rimfrost og duggdråper kan være utrolig vakkert!

Prøv selv Denne oppgaven kan dere gjøre på skolen, eller elevene kan gjøre den hjemme.

14a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

14

Prøv selv

Du trenger et speil

Slik gjør du 1. La speilet ligge kaldt en stund. 2. Pust godt ut mot speilet. a. Hva skjer? b. Hvorfor skjer det? 3. Fortell til andre hva du fant ut.


Flere aktiviteter Ut på leting

Ta med elevene ut for å lete etter duggdråper. Skal dere finne dugg, bør elevene se etter om morgenen. Ta med forstørrelsesglass og kamera. Elevene kan dokumentere det de ser, og skrive ned sine observasjoner, på skolen eller hjemme.

Notater

Fakta om vanndamp Vanndamp er vann i gassform. I vanndampen er ikke vannmolekylene bundet til hverandre, men beveger seg fritt rundt. Avstanden mellom vannmolekylene er så stor at vi ikke kan se gassen. Når lufta avkjøles, vil dampen kondenseres. Vannmolekylene samler seg, og det kan oppstå små regndråper, dugg eller rim på bakken og på ulike gjenstander eller snøkrystaller. Det er temperaturen i lufta som avgjør om dampen blir til regndråper, dugg, rim eller snøkrystaller.

14b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 15

Snø

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hvordan en snøkrystall kan se ut • Kunne fortelle om forskjellen på tørr og kram snø Snø

Bruk av boka Les overskriften, se på bildene, og les så teksten om hvordan snøkrystallene blir til. Denne teksten kan du gjerne lese høyt i klassen. Da kan dere stoppe opp underveis og trekke inn elevenes erfaringer der det er naturlig. Eleven har helt sikkert erfaring med løs, lett snø og kram snø. Hva kan man gjøre ute når snøen er kram? Hva kan man gjøre når den er lett og løs?

Om vinteren er lufta og bakken kald. Da kommer nedbøren som snø. Snøkrystallene blir til i skyene. De starter som bitte små krystalle r. Vanndamp fester seg på krystalle ne, og de vokser i størrelse.

Snøkrystallene er symmetriske og har seks kanter.

Hvis det er kaldt og tørt i lufta, er snøen som faller løs og lett, og vi kan se formen på hver enkelt snøkrystall. Hvis det er rundt 0 grader og mye vanndamp i lufta, vil snøkrystallene feste seg sammen til store snøflak. Snøen blir kram, og det er fint å lage snømenn og snøborger.

Oppgave

Studer snøkrystaller Ta med en svart papplate og et forstørrelsesglass ut i snøvær. Se på snøfnuggene som lander på platen. Prøv å telle seks kanter på dem.

Ord å snakke om dugg, rim, symmetrisk, kram, sekskant

15

Bruk Tavleboka slik at du kan vise siden i stort format, legge inn bilder av snøkrystaller og skrive ned viktige innspill fra elevene.

Oppgave Studer snøkrystaller. Her er det naturlig å repetere ordene symmetrisk og sekskantet. Det er viktig at papiret er kaldt så ikke snøkrystallene smelter med en gang! Hvis du har en stereolupe som går på batteri, og ikke blir varm, er det ekstra gøy å se på snøfnuggene i den. Er det ikke snø ute, kan dere finne fine bilder av snøkrystaller på for eksempel yr.no.

15a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Stereolupe


Flere aktiviteter Bygg i snø

La gjerne elevene få mulighet til å bygge noe i fellesskap hvis snøen er kram! Det kan være en snølykt, en borg, en snømann eller andre morsomme ting.

Arbeidsboka Side 12 NATURFAG

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Tegn

Sett kryss

1.

Tegn snøkrystaller

Riktig eller galt?

Snøkrystaller er symmetriske og har seks kanter.

Henvisning mylder.cdu.no: Se kapitlet om vær og vind. Her ligger det flere lenker til steder som har fine bilder og oppgaver om snø og snøkrystaller.

Slik gjør du 1. Bruk rutearket under. Start med å fargelegge en sekskant. 2. Tegn videre ut fra hjørnene på sekskanten. 3. Fortsett å tegne mønster. Pass på at du tegner likt på alle hjørner.

2.

Påstand 3.

Det blir ofte sol og varmt væ

En pilot trenger å vite noe om

Meteorologer bruker værbal ut hvordan været blir.

Ordet meteorologi betyr væ

Skyer er vanndråper og iskry oppe i lufta. Du kan gå inn i en sky.

Fjærskyer har fått navnet sit mønsteret på en makrell.

Det blir vanndamp i lufta nå vannet i havet.

Lufta inneholder ikke alltid v Rim er små iskrystaller.

Alle snøkrystaller har seks ka

Varm luft vil alltid synke ned

Forslag til lekser • Les side 15, og øv deg på å gjenfortelle fakta. • Gjør oppgaven på side 12 i Arbeidsboka.

Skyer kan bli elektriske når v støter mot hverandre inne i d

Vi måler temperaturen i gra

Vi måler luftfuktighet med e

Dyr og planter i naturen kan f 12

Fakta om snøkrystaller Allerede i 1885 fant forskere ut at alle snøkrystaller var sekskantede. Hver snøkrystall begynner som et lite støvkorn og vanndamp i lufta. Vannet samler seg på støvkornet, og iskrystallen vokser ut fra dette. Vannmolekylene plasserer seg slik at det blir en liten sekskant. Nye vannmolekyler fra vanndampen vil binde seg til hjørnene og kantene på snøkrystallen. Etter hvert vil «armene» på snøkrystallen bli lengre og fange opp flere vannmolekyler i lufta, og slik vokser snøkrystallen.

Notater

15b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 16–17

Vind

Elevenes mål for sidene

Vind Vind er luft som beveger seg. Det er varmen fra sola som gjør at lufta begynner å bevege seg. Varm luft vil alltid stige oppover, og kald luft synker nedover. Når varm og kald luft møtes, blir det vind.

• Kunne fortelle hva vind er • Kunne fortelle om hvordan vind oppstår • Kunne fortelle om hvordan Beauforts vindskala sier noe om hva slags vind det er

Hvis du ser på et værkart, kan du se hvor fort vinden blåser. Det er vist med vindpile r og tall. Vindpilene peker i den retningen vinden blåser. Når det blåser nordavind, kommer vinden fra nord og blåser sørover. Når det blåser vestavin d, kommer vinden fra vest og blåser mot øst.

Oppgave

Hva heter hodeplagget?

Når vinden blåser fra sørvest, blir det ofte regn og dårlig vær på Vestland et. Det er derfor dette hodeplagget har fått navnet sitt. Hva heter det?

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Les overskriften, se nøye på bildene, og la elevene fortelle hva de ser. • Hva skjer hvis man blåser på en løvetannblomst som er full av frø? • Har elevene noen egne erfaringer som passer til bildene? La dem fortelle. Ved å hente fram det elevene allerede vet om vind, hjelper du dem til å få et grunnlag å bygge ny kunnskap på. Dette vil kunne gjøre det lettere for dem å forstå teksten. Les teksten på sidene felles i klassen, og stopp opp underveis når noe må forklares.

Oppgave Svar: Sydvest. Side 17

Hvor sterk er vinden?

Fakta

Du kan lage din egen vind om du blåser på noe. Prøv!

16

Oppgave

Hvor sterk er vinden?

virker på ting rundt oss. Vi kan observere hvordan vinden er. Hvor sterk er vinden i dag? Da kan vi finne ut hvor sterk den r til å finne det ut. vindmåle en eller Bruk vindskalaen under Navn på vinden

Vindpiler

Farten til vinden meter per sekund

Hvordan vinden virker på naturen Sjøen er helt stille. Røyk stiger rett opp.

Stille

0,0–0,2

Flau vind

0,3–1,5

Svak vind

1,6–3,3

Lett bris

3,4–5,4

Løvet beveger seg.

Laber bris

5,5–7,9

Skum på bølgene. Løst løv blåser omkring.

Frisk bris

8,0–10,7

Liten kuling

10,8–13,8

Små krusninger på sjøen. Små bølger. Røyken siger i den retningen vinden blåser.

Små trær svaier.

Stiv kuling

13,9–17,1

Det er vanskelig å bruke paraply. Bølgene er 5–7 meter. Det er vanskelig å gå i motvind.

Sterk kuling

17,2–20,7

Små kvister brekker av trærne.

Liten storm

20,8–24,4

Full storm

24,5–28,4

Sterk storm

28,5–32,6

Orkan

32,7

Store trær svaier. Piper kan blåse ned! Trær kan velte. Kjempestore bølger. Kjempebølger. Trær og biler kan velte. Hus blir ødelagt. Trær rives opp!

Fakta

. Da rister Når vi flyr, kan vi oppleve turbulens beveger seg flyet! Det er fordi lufta inne i skyene beveger seg. opp og ned og gjør at flyet også

17

Her er Beauforts vindskala. Francis Beaufort levde i England på slutten av 1700-tallet. Han arbeidet som admiral i den britiske flåten og var veldig interessert i vær og vind. Han skrev opp værtype og vindstyrke i en dagbok, og utviklet i 1806 en skala over vindstyrke. Denne skalaen kaller vi Beauforts vindskala. Den sier noe om vindens hastighet, og brukes fortsatt over hele verden innen meteorologi.

Luftferden til Andrée

Du kan fortelle elevene den spennende og triste historien om Andrées luftferd med en stor ballong som ble drevet av varm luft. På slutten av 1700-tallet begynte vitenskapsmenn å prøve ut varm luft og store luftskip. Salomon August Andrée (1854–1897) var en svensk ingeniør. Han var den første som prøvde å komme til Nordpolen med en luftballong. Han brukte gassen hydrogen, som varmet opp lufta i ballongen. Ferden mislyktes, og Andrée havarerte og omkom på pakkisen ved Svalbard. Bruker man luftballonger i våre dager? Finn ut sammen med elevene.

16–17a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Flere aktiviteter Lag luftstrøm

Forslag til lekser • Les side 16 og 17, og øv på å gjenfortelle. • Gjør oppgaven på side 10 og 11 i Arbeidsboka. • Gå inn på yr.no og finn ut hvilken fart vinden i morgen kommer til å ha, og hva den heter. • Velg en av vindene i Beaufortskalaen og lag en historie om den. Det kan være en fantasifortelling eller en sann historie.

Du trenger: • En hårføner • En lett ball, for eksempel en bordtennisball eller isoporball Slik gjør du: 1. Sett på hårføneren med maksimal luftstrøm. 2. Legg ballen i luftstrømmen fra hårføneren. Hva skjer? Luftstrømmen holder ballen svevende i lufta. Molekylene i lufta løfter ballen opp. Hvis du dytter litt i ballen, dras den tilbake i luftstrømmen.

Notater

Ballen faller heller ikke ned selv om vi holder hårføneren litt på skrå. Der lufta strømmer forbi ballen på oversiden, får lufta en lengre vei å gå. Den går fortere, og det gir et lavere trykk på denne siden. Lufta på den andre siden av ballen, der trykket er høyere, skyver ballen inn i strømmen.

Henvisninger På yr.no kan du få mer informasjon om hvordan vinden virker på land, på fjellet og på sjøen. Her kan du også gå inn og få informasjon om vær og vind i din by eller på ditt sted. På nrkskole.no ligger filmen «Noen fakta om vind». Filmen ligger også i Tavleboka.

16–17b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 18

Den sterkeste vinden Den sterkeste vinden

Elevenes mål for siden

De aller sterkeste vindene som fins, kaller vi orkaner. De kan bevege seg i mer enn 200 kilometer i timen! I Norge kan det ofte blåse orkaner på Vestlandet.

• Kunne fortelle om hva en orkan er

Hvor raskt kan et menneske løpe?

Tropiske orkaner

Bruk av boka Sterke vinder, som orkaner, er et spennende tema å snakke med elevene om. Bildene på siden viser ekstreme situasjoner og resultater av disse. En orkan kan blåse 200 km i timen. For å hjelpe elevene til å forstå dette, kan du sammenlikne med lovlig kjørehastighet med bil.

Se, les og snakk sammen

Ovenfra ser en tropisk orkan ut som en spiralformet sky. Midt inne i orkanen ligger orkanens øye. Der er det helt stille. Rundt øyet blåser de aller sterkeste vindene. Vi har ikke slike orkaner i Norge. De er vanlige i tropiske områder.

Her er den tropiske orkanen Frances rett over Karibia.

Ord å snakke om spiralformet, kilometer i timen, rasere

18

La elevene arbeide sammen to og to og se på overskrifter og bilder. Deretter kan hvert av parene fortelle noe om det de har snakket om. Les teksten sammen i klassen, og pass på at elevene forstår de vanskelige ordene i teksten. La også elevene fortelle om noen egne opplevelser knyttet til sterk vind, kanskje noe de har opplevd på fjellet eller på sjøen. Ta vare på mulighetene når dere er ute. Plutselig tar vinden tak i en liten løvhaug, og det oppstår en liten spiral. Kan dere se øyet i midten?

Svar: De raskeste løperne kan løpe nesten 45 km/t.

18a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Tropiske orkaner kan rasere hus

og bygninger!


Fakta om orkaner Ordet orkan er dannet av navnet på mayaindianernes skapergud Hurikan, som ifølge deres tro blåste vekk havet slik at det oppsto tørt land. Orkaner oppstår i kraftige tropiske lavtrykk, over store tropiske havområder hvor vannet er varmere enn 27 grader. Når den varme og fuktige lufta stiger, vil den møte kaldere luft, og da dannes de utrolig sterke vindene. Farten til vinden i en orkan er minst 32,7 m/s (eller minst 64 knop eller 117 km/t). Inne i midten av orkanen fins et område som kalles for «orkanens øye». Her er det helt vindstille. Området kan være 3–6 mil i diameter. Det er plasseringen midt inne i orkanen, med de fallende luftmassene, som gjør øyet vindstille. Her er det et sterkt undertrykk. Med en orkan følger det mye regn, og det kan også bli stormflo.

Det fins ulike benevnelser på en orkan avhengig av hvor på kloden den oppstår. I Atlanteren kalles den orkan. I Stillehavet og i det sørøstlige Indiahavet kalles den tyfon, mens den i Bengalbukta kalles for syklon. I Norge forekommer orkan bare på sjøen og i enkelte områder på høyfjellet.

Flere aktiviteter

Forslag til lekser

Lag en spiral, og se hvordan den beveger seg Du trenger: • Ark (gjerne fargelagte) • En saks • En synål • En tynn tråd

• Les siden, og øv deg på å beskrive hva som skjer i en orkan. • Lag en fargerik spiral.

Slik gjør du: 1. Klipp en stor sirkel. 2. Fortsett med å klippe innover i sirkelen med lik bredde. Stopp når du kommer helt inn i midten. 3. Heng opp spiralen med en tråd som er festet ved første del av spiralen. Heng den opp i klasserommet, gjerne over en ovn. Hva skjer? Spiralen vil begynne å bevege seg rundt og rundt. Dette skjer fordi den varme lufta stiger og tar tak i spiralen og dreier den rundt.

Henvisning nrkskole.no: «Naturens farlige krefter: vind»

Notater

18b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 19

Lyn og torden

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om hvordan lyn og torden oppstår • Kunne finne ut hvor langt borte et tordenvær er Lyn og torden

Bruk av boka

Hvor kommer lynet fra? Og hvorfor buldrer det så fælt? Noen ganger blir skyene elektrisk e når vanndråper og snøkrystaller støter mot hverandre inne i dem. Som oftest skjer dette når det har vært varmt i flere dager.

Se, les og snakk sammen

La elevene sitte sammen to og to og studere bildet på siden. Elevene forteller hva de ser på bildet, og hva de vet om lyn og torden. Hvordan pleier for eksempel været/temperaturen å være før et tordenvær? De kan også fortelle om egne erfaringer fra slikt uvær.

Etter hvert blir elektrisiteten så sterk at det oppstår gnister. Gnistene kaller vi lyn. Lynene kan holde seg oppe i skyene, eller slå ned mot bakken. Et lyn varer veldig kort. Lufta rundt lynet varmes fort opp og blir fort kald igjen. Når lufta utvider seg og trekker seg sammen så raskt, blir det et kraftig smell – det tordner! Når det er tordenvær, kommer det ofte mye nedbør.

Fakta

Hvis du teller sekundene etter et lyn til du hører tordenskrallet, kan du regne ut omtrent hvor langt unna uværet er. Tre sekunder er cirka én kilometer unna.

Det er like mye energi i et lyn som i en milliard fyrstikker!

19

Nå har elevene fått hjelp til å aktivere førforståelsen ved å plukke fram det som er kjent stoff for dem. Da vil det være lettere å lese og forstå fagteksten på siden. Les teksten høyt sammen med klassen. Stopp ved vanskelige ord og begreper som må forklares. Elektrisitet knyttet til lyn er et fenomen læreren bør si noe om. Eleven kjenner sikkert til elektrisitet i form av lys, varme og energi. Kanskje noen har en bil som går på elektrisitet? Hjelp elevene til å undre seg over at det er like mye energi i et lyn som i én milliard fyrstikker. Tenk om vi kunne ta vare på den energien?

Fakta Bruk en klokke og lær elevene å telle hvor langt unna et tordenvær er. 3 sekunder = 1 km

Fakta om lyn og torden Om sommeren når det har vært varmt, vil den fuktige og varme lufta stige oppover. Når denne lufta kommer høyt nok opp, vil den kjøles ned og danne iskrystaller. Iskrystallene faller så nedover gjennom den varme og fuktige lufta. Da blir det friksjon rundt iskrystallene som lager statisk elektrisitet. Slik blir skyene fylt med negative ladninger på undersiden. Nede på bakken er jorda positivt ladd. Negative ladninger søker alltid mot positive

19a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

ladninger og begynner derfor å danne en «lynkanal» mot høyere punkter på bakken. Positive ladninger på jorda begynner også å danne «lynkanaler» fra bakken og oppover. Når disse kanalene får kontakt med hverandre, oppstår det et lyn. Lyn utløses også mellom skyområder som har ulik ladning. På grunn av all fuktigheten i lufta kommer det også voldsomme regnbyger med lyn og tordenvær.


Flere aktiviteter Lag elektrisitet selv

Notater

Du trenger: • Et lysrør eller en sparepære • En plastpose • Et mørkt rom Slik gjør du: 1. Gni plastposen mot håret ditt (eller mot en ullgenser). 2. Hold posen mot selve lysrøret eller sparepæren (ikke mot støpselet!). Hva skjer? Hvis du har klart å lade opp posen, vil det lyse i lysrøret/pæren. Dette skjer fordi det er et belegg på innsiden av lysrøret/pæren som begynner å lyse når det mottar de elektriske ladningene du har klart å lage. Belegget kan bestå av ulike uorganiske stoffer som kalles lyspulvere. Lyset får ulike farger avhengig av hvilket lyspulver som er brukt.

19b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 20

Lag ditt eget lyn

Elevenes mål for siden

Snakk sammen

Hvor bør du søke ly når det lyner og tordner? Hvor bør du ikke være når det lyner og tordner? Hvorfor ikke?

• Forklare hva et lyn er • Få egne erfaringer ved å gjøre forsøk

Prøv selv

Lag ditt eget lyn Du trenger en stor gryte av jern eller stål med isolert håndtak. (Aluminiumsgryte går ikke!) gummihansker en gaffel en plastbrikke teip

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

Slik gjør du 1. Fest plastbrikken med teip på et bord. 2. Sett gryta på brikken. 3. Ta på deg gummihanskene. Hold i et av håndtakene på gryta med den ene hånda di, og gni gryta hardt mot plastbrik ken. 4. Ta gaffelen i den andre hånda, og beveg den sakte mot gryta. Hva skjer?

La elevene sitte sammen to og to og snakke om det de ser på tegningen av dyra under treet. • Hvorfor står dyra under treet? Svar: For å søke ly for regnet.

Ord å snakke om ly, torden, elektrisk, gnister, isolert,

energi

20

• Er det et lurt sted å være hvis det lyner og tordner? Svar: Nei, for lynet slår ned i treet først (det høyeste punktet), og fra treet kan lynet slå over i dem som befinner seg under treet. • Hvor er det tryggest å være når det lyner og tordner? Svar: Meteorologisk institutt angir bilen som det tryggeste stedet.

Oppgave Lag ditt eget lyn

Denne oppgaven kan gjøres felles i klassen, i grupper på skolen eller hjemme. La elevene skrive ned resultatene i en forskerrapport. Maler for forskerrapport ligger på mylder.cdu.no, lærerens nettsted til Mylder 3.

20a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Forslag til lekser • Gjør eksperimentet på side 20 i Grunnboka. • Lag et lyn hjemme med en ballong og et skrujern (se neste side). Skriv ned hva som skjer i en forskerrapport.


Flere aktiviteter Lag et lyn med en ballong og et skrujern Du trenger: • En ballong • En lommelykt • Et stort skrujern • Et mørkt rom Slik gjør du: Gjør eksperimentet i et mørkt rom. 1. Sett skrujernet i et glass med spissen opp (eller be noen om å holde det). 2. Blås opp ballongen. 3. Gni ballongen mot håret i cirka ett minutt, til håret begynner å reise seg. 4. Hold ballongen en halv meter over skrujernet, og før ballongen sakte mot dette.

Hva skjer? Følg godt med! Rett før ballongen møter skrujernet, kan du se et lite lyn. Dette skjer fordi ballongen blir elektrisk når du gnir den mot håret. Elektrisiteten hopper så fra ballongen til skrujernet rett før de møtes. Da kommer det en liten gnist, og du kan høre svake knitrelyder. Hvis du er heldig, kan lynet ditt bli opptil fem cm langt, men som oftest er det kortere. Det er noe av det samme som skjer når det lyner ute. Da går det en gnist mellom to skyer eller fra en sky og ned til bakken.

Notater

20b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 21

Å måle været

Elevenes mål for siden • Kunne beskrive ulike typer temperaturmålere • Kunne fortelle hva celsiusskalaen er, og beskrive hvordan den er lagd • Kunne beskrive hvordan vi måler temperatur

Å måle været Du har sikkert målt temperaturen i kroppen din når du har vært syk? Da bruker du et febertermometer. Meteorologene bruker ulike måleins trumenter for å finne ut hvordan været vil bli. 1.

Termometer Vi bruker et termometer for å måle temperatur. Vi måler temperatur i grader celsius (°C). På celsiusskalaen er 0 grader når vannet fryser, og 100 grader når vannet koker. For å måle riktig temperatur ute er det viktig at termometeret står i skyggen.

2.

3.

Oppgave

1. Hvorfor skal termometeret stå i skyggen? 2. Hvor mange grader viser de tre termometerne til høyre? 3. Hva er temperaturen ute i dag?

Bruk av boka Snakk sammen

La eleven arbeide sammen to og to. De leser overskrifter og ser på bildene. • Hva ser dere på bildene? • Når brukes slike termometre? Svar: Her er tre ulike typer termometre: to for å måle temperatur inne og ute, og ett termometer for å måle feber i kroppen. • Vi ser en gutt som står og fryser. Hvorfor er han så kald? Svar: Fordi det er minusgrader og sterk vind. Sterk vind fører til at temperaturen oppleves mye lavere mot huden enn det antall grader skulle tilsi.

Les sammen

Nå har elevene fått aktivert sin førkunnskap knyttet til måling av temperatur, og dere kan lese teksten på siden felles i klassen. Her er det naturlig at læreren går inn og forklarer mer om hvordan celsiusskalaen er bygd opp rundt 0 og 100 grader.

Oppgave La elevene arbeide sammen med spørsmålene. 1. Svar: Termometeret skal stå i skyggen fordi det skal måle lufttemperaturen, og ikke den direkte varmen fra sola. 2. Svar: 1. 34 grader, 2. 36,6 grader, 3. 20 grader.

Forslag til lekser • Lese side 21 og gjenfortelle fakta fra siden. • La elevene gå på jakt etter termometre hjemme. Skriv om og tegn hva de kan brukes til.

21a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Fakta

Hvis det er kaldt og blåser, kjennes det enda kaldere ut enn det termome teret viser. Er det for eksempel minus 15 grader og det blåser stiv kuling, vil det føles som om temperaturen er minus 29 grader. Det er greit å vite!

Brrr..

Ord å snakke om måleinstrument, grader celsius, termome

ter

21


Fakta om måling av temperatur vannets frysepunkt og 100 grader som kokepunktet. Celsiusskalaen brukes i dag innen meteorologi over hele verden.

Måling av temperatur tar utgangspunkt i vannets frysepunkt og kokepunkt. Det fins flere skalaer for måling av temperatur: fahrenheitskalaen, kelvinskalaen og celsiusskalaen.

Kelvinskalaen har nullpunkt ved det absolutte nullpunktet som tilsvarer -273,15 grader celsius. Frysepunktet for vann er 273,15 K, kokepunktet er 373,15 K. Denne skalaen er mye brukt i fysikk og andre naturvitenskaper.

Gabriel Fahrenheit lagde den første fullstendige skalaen for måling av varme og kulde i 1724. Fahrenheit beregnet at vann fryser ved 32 grader og koker ved 212 grader. Denne skalaen ble brukt i Nederland og i engelsktalende land, og brukes der fortsatt.

Det er litt spennende at 0 K =-273,15 grader celsius er den laveste temperaturen som kan oppnås. Da stanser all bevegelse av atomer og molekyler! Den høyeste temperaturen som har vært målt på jorda, er 4000 milliarder grader. Den ble oppnådd av forskere som lot partikler kollidere med hverandre i kjempehøy fart.

I 1742 lagde den svenske forskeren Anders Celsius en ny skala der han satte 0 grader som vannets kokepunkt og 100 grader som vannets frysepunkt. Dette ble byttet om på av Carl von Linné i 1747 slik at skalaen ble lik den vi kjenner i dag, med 0 grader som Omregningstabell: Celcius ºC -50

- 40

0 °C

-30

-20

-10

Kelvin K 230

-40

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

273,15 K

240

250

260

270

-30

-20

290

300

310

320

330

340

350

360

370

32 °F

-10

0

10

20

30

40

110

373,15 K

280

Fahrenheit ºF -50

100 °C

0

380

212 °F

50

60

70

80

90

100

110

120

130

140

150

1 60

170

180

190

200

210

220

230

Notater

21b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 22

Barometer, hygrometer og vindmåler

Elevenes mål for sidene

Barometer Et barometer kan fortelle oss noe om lufttrykket og været. Viser barometeret at det er høyt lufttrykk , betyr det ofte at det er sol og pent vær. Da er det høytrykk. Viser barometeret at det er lavt lufttrykk , er det ofte nedbør og dårlig vær. Da er det lavtrykk.

• Kunne fortelle om hvilke måleinstrumenter vi bruker for å måle lufttrykk, luftfuktighet og vindhastighet

Hygrometer

Hva slags vær viser barometeret?

Et hygrometer brukes til å måle luftfuktigheten. Det måler hvor mye usynlig vanndamp det er i lufta.

Bruk av boka Les og snakk sammen

La elevene arbeide sammen to og to sammen. De leser overskrifter og ser på bildene. Har noen sett noen av disse måleapparatene før? La elevene dele sine erfaringer med klassen. Les teksten felles i klassen, og hjelp elevene med forståelsen av teksten ved å repetere relevante fakta som elevene er blitt kjent med tidligere i kapitlet.

Snakk sammen

Hvorfor kan det være viktig å vite hvor mye vann det er høyt oppe i lufta? Hva viser hygrometeret?

Vindmåler En vindmåler brukes for å måle hvor fort vinden blåser. Det må meteorologene vite for å lage værmelding.

En vindmåler kalles også et anemom

eter.

22

Snakk om hva resultatene av målingene på siden kan bety. For eksempel: Med et barometer måler du lufttrykket. Høyt trykk betyr ofte sol og pent vær, mens lavt trykk kan bety regn. Hygrometeret på siden viser 60 % luftfuktighet, og det er normalt. Hvis vi for eksempel hadde vært i regnskogen i Sør-Amerika, hadde kanskje hygrometeret vist nærmere 100 % luftfuktighet. Med en vindmåler (anemometer) kan vi måle hvor fort vinden blåser.

Bruk måleinstrumenter og registrer været

Hvis du har mulighet, kan du gjerne ta med barometer og hygrometer til klassen og studere dem sammen med elevene. Kanskje noen av elevene har slike instrumenter som dere kan låne en periode? Sett måleinstrumentene opp utenfor skolen, og les av målingene av lufttrykk, luftfuktighet, vindstyrke og temperatur over noen uker, eller kanskje i en periode om høsten og så i en periode om våren. La elevene arbeide i grupper. Elevene bør skrive opp resultatene systematisk, for å se hvordan været har utviklet seg i denne perioden. Har det vært mye lavt trykk, har det vært høy luftfuktighet, sterk vind, og har det vært kulde eller varme? Hvis dere ikke har tilgang til alle disse måleinstrumentene, kan elevene gå inn på yr.no og hente informasjon der. Når elevene er ferdige med å vurdere resultatene, kan de presentere dem for en annen klasse eller for foresatte.

22a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Flere aktiviteter Utforsk et barometer

Du trenger: • Et barometer • En gjennomsiktig plastpose Slik gjør du: 1. Putt barometeret i plastposen. 2. Fyll posen med luft, og lukk den igjen. 3. Press med hendene på posen. Hva skjer? Trykket i posen øker når du presser på den. Da vil barometeret vise et høyere trykk. Når luft presses sammen, blir volumet mindre og trykket øker. Hvis du tar med deg barometeret i en heis eller går opp og ned i trapper, vil du kunne se trykkforskjeller. Det er mindre trykk i høyden. Et barometer kan brukes til å måle hvor høyt over havet du er.

Snakk sammen Hvorfor kan det være viktig å vite at det er mye vann oppe i lufta? Svar: Det er viktig å vite fordi vanndampen i lufta er med på å lage været nede på jorda. Vanndampen vil komme ned igjen som regn, snø eller hagl. Jo fuktigere lufta er, desto større er sannsynligheten for nedbør.

22b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 23

Nedbørmåler

Elevenes mål for siden • Kunne forklare hvordan vi kan måle nedbør • Lage en egen nedbørmåler

Bruk av boka Se, les og snakk sammen

• Hvilken målenhet kan vi bruke når vi skal måle nedbør? Hvorfor? Svar: Millimeter. • Hvorfor måler vi nedbør? Svar: Fordi det er viktig å vite hvor mye vann som har kommet ned fra skyene. Vi er også interessert i å vite hvor mye nedbør som antas å komme. • For hvem er dette viktig? Svar: Her er det mange svar, for eksempel bønder som skal stelle med jorda, du og jeg som skal ut og må tenke på hva vi har på oss, meteorologer som skal melde vær. Mye nedbør kan føre til oversvømmelser av elver og sjøer.

Prøv selv

Lag din egen nedbørmåler

La elevene selv lese og prøve å finne ut hva de trenger, og hva de skal gjøre. Her kan de jobbe sammen to og to. Det kan være lurt å be elevene fortelle hva de har oppfattet at de skal gjøre, slik at du vet om instruksen er forstått. Hjelp til med å lese teksten ved behov. Når bilder og tekst er gjennomgått, kan oppgaven gjøres enten på skolen eller hjemme. Elevene kan ha i lekse å ta med seg en tom plastflaske hjemmefra.

Forslag til lekser Les instruksjonen på side 23 og lag en nedbørmåler.

23a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

Nedbørmåler En nedbørmåler måler hvor mye nedbør som har kommet. Nedbøren måles i millimeter.

Prøv selv

Lag din egen nedbørmåler Du trenger regnvær en stor plastflaske saks teip linjal tusj Slik gjør du 1. Klipp av flaska litt høyere enn midten. 2. Snu toppen slik at tuten kommer inn i flaska. 3. Fest flaskedelene sammen med teip. 4. Bruk linjalen og sett målestre ker på flaska i cm og mm. 0 skal være på høyde med bunnen av flaska. 5. Sett flaska ut og mål hvor mye nedbør som kommer i løpet av et døgn.

1. 4.

23


Flere aktiviteter Å måle nedbør

Nedbørmålerne kan plasseres på ulike steder på skolens uteområder eller hjemme hos elevene. La elevene lage et skjema hvor de skriver inn dato, sted og hvor mye nedbør måleren viser per dag. Resultatene kan brukes til ulike oppgaver og drøftinger rundt nedbør. Her kan du også gi elevene mange gode matematiske oppgaver knyttet til måling, for eksempel lage søylediagram og vise mengde daglig nedbør i en uke/måned. - Hvor eller når var det mest eller minst nedbør? - Hvor mye nedbør kom det hele uka/måneden?

Notater

23b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 24

Naturen som meteorolog

Elevenes mål for siden

Naturen som meteorolog

Før i tiden brukte folk naturen og dyra for å finne ut hvordan været skulle bli. Du har kanskje hørt at mye rognebær betyr mye snø, eller at en ring rundt månen betyr at det kommer nedbør? Dette er gamle værtegn.

• Kunne fortelle om gamle værtegn • Lære å lage en værpinne

Andre gamle værtegn er at hvis svalene flyr høyt, så blir været bra. Eller at korsedderkoppe n slutter å spinne én eller to dager før vinterku lda kommer. Har du hørt om flere gamle værtegn ? Prøv selv

1.

Lag en værpinne

Bruk av boka Snakk og les sammen

Kjenner elevene til noen gamle værtegn? La dem fortelle. Les deretter teksten sammen. Har noen av elevene hørt om disse gamle værtegnene før? Det kan være spennende å ta elevene med ut på jakt etter værtegn i naturen. Se etter fugler, i maurtuer og på edderkoppspinn.

Et værtegn vi kan observere i naturen er at trær kan reagere på fuktighet i lufta. Hvis greinene på et grantre henger nedover, blir det lavtrykk og fuktig vær. Hvis greinene står ut og bøyer seg litt oppover, blir det høytrykk og tørt vær. Slik gjør du 1. Kutt av en bit på cirka 15 cm av en liten granstamme med en lengre grein på. 2. Ta av barken. 3. Fest værpinnen på en vegg ute. 4. Observer værpinnen flere dager – hva skjer?

3.

Ord å snakke om observere, registrere

24

Snakk sammen

Noe å gruble over: Det kan virke som om dyr og småkryp kan forutse været? Kanskje det er livsnødvendig for å overleve? Hva tenker elevene?

Prøv selv

Lag en værpinne

Ta med elevene ut i ulike typer vær, og prøv å se på hvordan greinene på trærne oppfører seg. Henger de ned, eller går de mer oppover? Ta med kamera, så kan du dokumentere og sammenlikne hva som skjer med et tre i ulikt vær. For å gjøre forsøket i boka må du finne en liten gran som du får lov til å sage ned. Pass på at du får med en lang grein som er festet til en liten stamme, eller en del av en større stamme. Barken spikkes forsiktig av. Når du har fjernet all bark og hengt opp værpinnen, må du følge med over lengre tid for å kunne se at pinnen forandrer stilling. I pent og tørt vær vil den strekke seg oppover. I dårlig og vått vær vil den bøye seg nedover.

Henvisninger Forslag til lekser • Skrive om og tegne noen gamle værtegn. • Lag en værpinne. Her er det viktig å involvere foresatte.

24 Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

yr.no: Les om flere gamle værtegn. nrkskole. no: «Dyr kan melde været»


Side 25

Registrer været

Elevenes mål for siden

Oppgave

Registrer været 1. Registrer været i en uke. Gjør observasjonene hver dag på cirka samme tid. 2. Skriv inn resultatene i arbeidsb oka side 8.

• Kunne beskrive egne observasjoner av været og presentere observasjonene

Dato

12. oktober

Sol/regn

Nedbør

2 mm

Vind

Temperatur

Lufttrykk

Luftfuktighet

Lett bris, 4 m/s fra nordøst

13 °C

Lavt

Høy

Her er eksempler på måleinstrumenter

du kan bruke:

Bruk av boka La elevene gjøre observasjoner av været. Hvilket værsymbol kan best beskrive været i dag? Les av temperaturen fra et termometer. Diskuter observasjoner om vind etter Beauforts skala på side 17. Bruk skjemaet på side 8 i Arbeidsboka. La elevene skrive inn observasjoner av været i én uke.

Termometer

Vindmåler

Nedbørmåler

La elevene bruke de måleinstrumentene dere har tilgjengelige på skolen for å måle nedbør, vind, temperatur, lufttrykk og luft­ fuktighet. Dere kan finne informasjon om dagens vær, og om været for de kommende dagene, på for eksempel yr.no eller storm.no. Denne informasjonen kan elevene også bruke når de skal fylle ut sitt værskjema.

Hygrometer

Barometer

25

Arbeidsboka Side 7 og 8 NATURFAG

Kapittel 1: VÆR OG VIND

NATURFAG

Skriv og tegn

gs

det blir.

NAT

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Skriv

1

Skriv

Hvordan er været i dag?

Registrer været

Tegn og beskriv været der du er i dag.

Registrer været i en uke. Gjør observasjonene hver dag på cirka samme tid.

Vær–kryssord

1. Hva slags skyer ser du? Dato Sol/regn Nedbør

,

Vind

Temperatur Lufttrykk Luftfuktighet

3

4

s

2. Er det nedbør? Hva slags nedbør? 6

,

3. Hva er temperaturen?

p

o 7

e om

-trykk

4. Hvilken vindstyrke tror du det er?

ø 8

5. Hvilken årstid er det?

. .

9

a

Lag en tegning, eller ta et bilde av været i dag. Vannrett

og våtere jo mer det tørker?

ø

3. Lufta som ligger rundt jorda 5. Luft som beveger seg 6. Måles i grader celsius 7. Når det er pent vær, kalles det ... 9. Er de sterkeste vindene trykk 9: orkan, 1: skyer, 2: lavtrykk, 4: meteorolog, 8: nedbør

7

8

25 Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


Side 26–27

Sammendrag og Kapitteloppgaver

Elevenes mål for sidene

Sammendrag Meteorologer har som jobb å finne ut hva slags vær det blir. De måler blant annet temperatur, lufttrykk og fuktighet i lufta. Meteorologer bruker værkart med ulike symboler når de skal fortelle oss om været. Er det lavtrykk, er det ofte nedbør og dårlig vær. Er det høytrykk, er det ofte sol og pent vær. Skyer er vann og iskrystaller som er samlet oppe i lufta. Nedbør er vann som kommer fra skyene som regn, snø eller hagl. Vannet går i et evig kretsløp. Dugg er små vanndråper som samler seg på bakken. Rim er snøkrystaller som legger seg på bakken. Vind er luft som beveger seg. Det er varmen fra sola som gjør at lufta begynner å bevege seg. Orkan er den sterkeste vinden vi har på jorda. Lyn og torden oppstår når det blir elektriske ladninger i skyene. Det fins ulike måleinstrumenter vi kan måle været med: termometer, barometer, hygrom eter, vindmåler, nedbørmåler. Før i tiden så folk etter værtegn i naturen.

• Repetisjon av innholdet i kapitlet

Bruk av boka

Kan du svarene?

Kapitteloppgaver 1. Hvorfor er det viktig med værmel dinger for bønder, fiskere og piloter? 2. Når kan det være lurt for deg å se på en værmelding? 3. Hva gjør en meteorolog? 4. Tegn tre ulike skytyper og skriv navnet på dem. 5. Hva er hagl? 6. Hva er dugg? 7. Hva er rim? 8. Hva er vind? 9. Hva er en orkan? 10. Hvordan oppstår lyn og torden?

11. Hva måler vi med et termom eter? 12. Hva måler vi med et barome ter? 13. Velg et værtegn vi kan finne i naturen

14. Hva slags vær blir det i morgen ?

og tegn det.

Sidene kan benyttes enten som lekseside eller til repetisjon i klassen.

Sammendrag

26

Sammendraget kan brukes på flere ulike måter, for eksempel: • Det kan leses som en start på arbeidet med kapitlet og på den måten gi elevene en førforståelse av innholdet. • Det kan brukes som utgangspunkt for en kapittelprøve når dere er ferdig med kapitlet. • Sammendraget er en fin måte å repetere innholdet i kapitlet med elevene på. De kan arbeide sammen to og to, eller dere kan arbeide felles i klassen. Elevene kan utdype sin kunnskap knyttet til setningene. Hva var det meteorologene målte luftfuktighet med? Og hvorfor? Hva er et evig kretsløp? • Det kan være en fin lekse å lese sammendraget for en voksen hjemme.

Notater

26–27a Kapittel 1 Vær og vind side 6–27

27


Kapitteloppgaver

Oppgavene kan besvares enten skriftlig eller muntlig. De kan brukes underveis i kapitlet eller som en prøve når arbeidet med kapitlet er ferdig. Kapitteloppgavene kan gjøres på skolen eller gis som lekse.

Kapitteloppgaver fasit 1. Fordi de trenger å vite hvordan været skal bli for å kunne gjøre en så god jobb som mulig, eller fordi det skal være trygt å utføre jobben. Bøndene: når de skal så og høste korn. Dyra må inn hvis det er meldt voldsomt tordenvær. Fiskerne: trenger å vite om været er godt nok til at de kan dra ut på sjøen. Piloter: trenger å vite om været fordi de må ta hensyn til det når de skal lande et fly, eller kanskje må vente med å fly fordi det er meldt uvær. 2. Når du skal på tur, ferie eller skal gå til skolen. 3. En meteorolog bruker mange ulike måleinstrumenter for å finne ut hvordan været vil bli, og for å lage værmeldinger. Ut fra værmeldingene kan vi planlegge hva vi skal ha på oss, og hva vi skal gjøre eller ikke gjøre. 4. Haugskyer, lagskyer, fjærskyer, perlemorskyer, makrellskyer

Jeg har lær t ...

5. H agl er mange iskrystaller som har samlet seg til harde isklumper. 6. D ugg er vanndamp som har samlet seg til vanndråper. 7. R im er vanndamp som er frosset til små iskrystaller. 8. Vind er luft som beveger seg. 9. E n orkan er den sterkeste vinden vi har. 10. L yn og torden oppstår når det har vært varmt og skyene blir elektriske. 11. Temperatur 12. Lufttrykket 13. – 14. –

Vurdering Side 15 i Arbeidsboka NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Sett strek

Løs ordkjedene

Sett strek mellom ordene. Her tenker vi oss at elevene sammen med de Eksempel: vær vind sky is foresatte kan samtale om, vurdere og krysse Duggtåkekaldtlavtrykk Bølgervannstormkretsløp av for i hvilken grad eleven har nådd målene Høytrykkfuktighettermometersky Tordenhygrometerlynorkan for kapitlene. Vindnedbørregnbarometer Meteorologkartfjærskyis

Kapittel 1: VÆR OG VIND

Skriv

I dette kapitlet har jeg lært Skriv fem faktasetninger fra det du har lært i kapitlet.

Værsoliskrystallrim Les mer om vurdering for læring sideHaglsnøturbulensværpinne 194-195. Skriv og tegn

Naturen som meteorolog 1. Skriv om et gammelt værtegn. 2. Lag en tegning som passer til.

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

hva en meteorolog gjør hvorfor vi har ulike typer vær hvordan jeg kan observere og beskrive været

Underskrift:

14

15

26–27b Kapittel 1 Vær og vind side 6–27


SAMFUNNSFAG

Kapittel 6

Bronsealderen Samfunnsfag Kapittel 6

Bronsealderen Her skal : du lære

hvordan levemåten forandret seg i bronsealderen hva bronse er, og hva bronse ble brukt til om mat, klær og hus i bronsealderen hva menneskene trodde på i bronsealderen

Læreplanmål • Beskrive hovudtrekk ved bronsealderen (og jernalderen), og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden. (Historie) • Kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø, og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke. (Historie) • Finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg. (Utforskaren)

Her skal du lære:

92

Mål fra generell del av læreplanen «Undervisninga må derfor vise korleis oppfinnsemd og skaparkraft stadig har endra levekår og livsinnhald, og på kva historiske vilkår det har skjedd. Små og store landevinningar i fortida gir ikkje berre respekt for det menneske før oss har utretta. Dei viser også at framtida er open, og at dagens unge kan forme henne med sin innsats og sin fantasi.» (Fra kapitlet Det skapende menneske)

92– 111a

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Elevenes mål for kapitlet • hvordan levemåten forandret seg i bronsealderen • hva bronse er, og hva bronse ble brukt til • om mat, klær og hus i bronsealderen • hva menneskene trodde på i bronsealderen


Notater

Litteraturtips FAGLITTERATUR FOR BARN • Holmberg, Cecilie, Vigestad, Kåre: Min første bok om bronsealderen. Damm, 2002 • Ewo, Jon: Det navnløse landet i nord. Damm, 2004 • Berg, Øivind: Høvding og bonde, bronsealder og jernalder. Damm, 2000 • Stokke, Bernhard: Dag fra skogene. Cappelen, 1974 FAGLITTERATUR FOR VOKSNE • Melheim, Anne Lene, Fari, Camilla Helene, Prescott, Christopher: Studier med utgangspunkt i helleristninger, graver og depoter i Sør-Norge og Bohuslän. Fagbokforlaget, 2007 • Johansen, Øystein Kock: Bronse og makt – bronsealderen i Norge. Andresen & Butenschøn, 2000 • Røsholdt, Ole: Bronse og jernalder i Norge. Gyldendal Tiden, 1999 • Grønli, Helge S.R.: Sjamanens hest – en reise på tvers av tiden. Bronseplassen, 1998 • Eik, Liv Torunn (red.): Storyline. Tverrfaglig tilnærming til aktiv læring. Tano-Aschehoug, 1999 • Myhre, B. og I. Øye: Jorda blir levevei. 4000

f.Kr.-1350 e.Kr. Norges landbrukshistorie. Bind 1. Samlaget, 2002 • Nordenborg Myhre, L: Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet. AmS-småtrykk 46. Arkeologisk museum i Stavanger, 1998 • Jensen, J.: Bronzealder 2000-500 f. Kr. Danmarks Oldtid 2. Gyldendal, København, 2002. • Hygen, A.S. og L. Bengtsson: Hällristningar i gränsbygd. Bohuslän och Östfold. Warne forlag. Sävedalen, 1999 NETTSTEDER • kulturminnesøk.no • bronseplassen.no • bronsebukkene.no • bronsereplika.no • nrk.no/skole.no • unimus.no: søk på foto, gjenstander eller steder i universitetsmuseenes baser. • denstoredanske.dk: søk på bronsealder. SANGER • «Vil du vite hvordan bonden» • «Jeg vil bygge meg en gård» Sangene fins på Mylder 3 CD

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

92– 111b


Bruk av ulike læringsarenaer, læremidler og metoder Ekskursjoner og uteskole

Et historisk tema som bronsealderen innbyr til variert bruk av arbeidsmåter og læringsarenaer. For å gjøre historiske emner virkelighetsnære og motiverende, bør vi ta i bruk også andre midler og arenaer enn bøker, internett og klasserom. Vi anbefaler at arbeidet med bronsealderen legges til vår eller høst, slik at det er lettere å bruke natur, skog og uteområder som læringsarena. Kanskje er det funnet fortidsminner fra bronsealderen i nærheten av skolen? Eller kanskje det er et museum med utstilling av ting fra bronsealderen dere kan besøke?

Storyline og rollespill

Å lage et Storyline-opplegg, eller å bruke elementer fra denne metoden med rollespill og fortellinger, kan være engasjerende og gjøre arbeidet med bronsealderen mer praktisk, motiverende og virkelighetsnært. Storyline er en emneorganisert undervisningsmetode. Det er en lærerstyrt metode der det er mulig å arbeide parallelt med mange kompetansemål i flere fag, samt med grunnleggende ferdigheter, på en systematisk og grundig måte. Arbeidsmåten bygger på to viktige prinsipper: • Å skape en fortelling i tid og rom rundt et tema • Å knytte et tema til det virkelige liv utenfor skolen Læreren setter rammene. Elevene utvikler fortellingen innenfor disse rammene. Elevene skal sette seg inn i et emne og skape historier. De spiller roller, men det er ikke nødvendig med kostymer og rekvisitter. Læreren lager rammen for historien og sørger for at rollespillet fører til forskjellige former for problemløsing, praktisk arbeid, diskusjoner og ulike former for etterarbeid som skal munne ut i et produkt. Det kan være en presentasjon i form av en veggavis, en film, en plakat, en bok, en digital fortelling o.l.

92– 111c

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Selv om metoden ofte har et tverrfaglig aspekt, kan den også brukes innenfor snevrere faglige kompetansemål. Storyline krever ikke nødvendigvis mye tid. Den kan benyttes i kortere eller lengre sekvenser, fra et par skoletimer til flere dager eller uker.

Lage fagbøker og fortellinger om bronsealderen

Elevene kan lage små fagbøker og fortellinger med utgangspunkt i ulike emner som blir tatt opp i kapitlet. Bøkene kan dere arbeide med i norsktimer, naturfag og som lekser. Gjennom kapitlet foreslår vi skrive- og tegneoppgaver som også kan være fine å samle i en egen bok om bronsealderen. Eksempler på temaer til fagbøker: • Barn i bronsealderen • Husdyr i bronsealderen • Klær og smykker i bronsealderen • Redskaper og våpen i bronsealderen • Tanker og tro i bronsealderen Eksempler på titler til fortellinger: • På bjørnejakt • Da ulven spiste opp alle sauene våre • Den store bronseskatten

Bronsealderen – en førhistorisk tidsepoke med mange spørsmål Bronsealderen i Norge dekker perioden fra cirka år 1700 til 500 f.Kr. Den etterfulgte steinalderen og var en forløper til jernalderen. Enkelt sagt begynte bronsealderen da menneskene gikk over fra å bruke bare stein, bein og tre til også å bruke bronse som materiale til verktøy og bruksgjenstander. Overgangen fra steinalder til bronsealder fant sted til ulik tid rundt om i verden. I Midtøsten, Kina og Sør- Europa var det bronsealder mye tidligere enn i Norden. Bronsealderen deles inn i to hovedfaser: eldre bronsealder (fram til ca. 1200 f.Kr.) og yngre bronsealder (ca. 1200–ca. 500 f.Kr.). Skillet mellom yngre og eldre bronsealder kommer først og fremst av en endring i gravskikkene. I eldre


bronsealder ble de døde gravlagt i kister av stein eller tre. I yngre bronsealder ble de døde brent. I Mylder 3 bruker vi begrepet bronsealder om hele tidsperioden. Mangel på skriftlig kildemateriale har gitt oss betegnelsen førhistorisk tid. Det er først og fremst ved å studere arkeologiske funn vi kan finne ut mer om forhistorien. Det er mye vi ikke vet helt sikkert om bronsealderen. Mye er antakelser og noe vi bare vet litt om. Derfor er det naturlig å bruke ord som kanskje, cirka, trolig, nok og omtrent når vi skriver om førhistoriske epoker. Ny forskning kan også endre på «sannheter» og vanlige oppfatninger. I Mylder 3 har vi lagt vekt på undringen og spørsmålene som får elevene til å tenke og ta stilling til hvordan de tror denne tiden kan ha vært, og sammenlikne den med vår tid.

Hvor viktig var bronsen i Norge?

Relativt få bronsefunn i Norge gjør at noen forskere mener det ikke er riktig å snakke om en «bronsealder» i Norge, men heller bruke betegnelsen «jordbruksalder». Bronse var et luksusfenomen som spilte mindre rolle for folk flest– den var mest brukt til smykker og pynt. Andre forskere mener imidlertid at bronse kan ha vært mer vanlig enn det som gjenspeiles i bronsefunnene, og at bronsen spilte en viktig rolle. Det er funnet bronsegjenstander flere steder i Norge, helt nord til Harstad. I Sør-Skandinavia er det funnet store mengder gjenstander lagt ned i graver eller som er ofret. Det kan være mange ulike motiver bak slike nedleggelser, ikke minst sosial konkurranse. Derfor mener noen forskere at det er usikkert om disse funnene gir et representativt bilde av hvor mye metall som var i sirkulasjon. Selv om vi ikke har så mange store og flotte gravfunn i Norge, behøver det ikke si noe om hvor mye metall man hadde tilgang til. Det har vært en vanlig oppfatning blant forskere at det ikke ble utvunnet kobber eller tinn i Norge, og at ferdig bronse ble innført fra land lenger sør. Men nyere forskning har satt

spørsmålstegn ved om råvarene bare var importert. Det fins kobbermalmer mange steder i Norge, men vi vet ikke om disse ble brukt. For elever på småskoletrinnet er denne problemstillingen ikke så viktig, men det viser at forskning kan bidra til å endre vedtatte sannheter og oppfatninger betydelig. I undervisningen er denne kunnskapen kanskje først og fremst viktig som et eksempel på at mye i historiefaget ikke er sikkert, og at det fremdeles er mye vi kan stille spørsmål ved og forske på.

Levemåten forandret seg mye i bronsealderen

Menneskene fant nye måter å leve på i bronsealderen. Mange ble fastboende bønder og holdt husdyr. Folk flyttet fra de gamle fangstplassene til steder der det var bedre å drive jordbruk. Etter hvert samlet det seg flere gårder i samme område. Slik utviklet bosettingen seg til bygder. Folketallet økte, og de fikk en samfunnsorganisering med høvdinger som øverste ledere. Jordbruket utviklet seg nok til det bedre på noen måter, men utviklingen medførte også mindre frihet og mer arbeid. Mye tyder på at krig og pyndring var vanlig i bronsealderen, så livet ble ikke nødvendigvis tryggere og bedre for menneskene. Handelsvirksomhet i form av byttehandel ble viktig. Skipsfart, reiser og allianser handlet om å skaffe seg ettertraktede råvarer. Helleristningenes karakter forandret seg også mye i bronsealderen, og kan fortelle om et religiøst samfunn med mytologiske fortellinger, gravritualer og abstrakte tanker om døden. Bronse og metallgjenstander sto antakelig også sentralt med hensyn til ritualer.

Lagdelt samfunn med storbønder og høvdinger

Samfunnet i bronsealderen ble mer lagdelt. De som hadde gårder som fikk de største avlingene, ble mektige og rike. Hus og husdyr, dyrket jord og avling, samt bronsegjenstander, ble målestokk for makt og rikdom. Skipsfart og jakt har nok også bidratt til status og rikdom. Noen av de rike bøndene fungerte som høvdinger.

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

92– 111d


Side 92

Bronsealderen

Elevenes mål for siden

Samfunnsfag Kapittel 6

Bronsealderen

• Kunne fortelle om hvordan folk bodde i bronsealderen, og sammenlikne med egen levemåte • Kunne formulere spørsmål om bronsealderen

Her skal du lære:

hvordan levemåten forandret seg i bronsealderen hva bronse er, og hva bronse ble brukt til om mat, klær og hus i bronsealderen hva menneskene trodde på i bronsealderen

Bruk av boka Snakk sammen

Illustrasjonen inneholder flere elementer som er typiske for levemåten i bronsealderen. Vi ser bronsesmelting, bronsevåpen, redskaper og smykker av bronse, helleristninger av båter, langhus, husdyr og bruk av ard og okse til å pløye jorda. Som oppstart og motivasjon kan illustrasjonen brukes som utgangspunkt for å sammenlikne livet i bronsealderen med vår tids levemåte. Før dere ser på målene, kan det være nyttig å høre hvilke spørsmål elevene har til temaet, og hva de ønsker å lære. Å introdusere et nytt tema gjennom fortelling, bilder, film, sanger og konkrete ting kan vekke nye spørsmål, tanker og nysgjerrighet. Dette er også viktig i en førlesingsfase. Aktivisering av elevenes forkunnskaper er viktig innledningsvis. Elevene vil kanskje huske noe om steinalderen som de kan knytte til innholdet i dette kapitlet. Å bruke et tidshjul, eller en tidslinje, er et godt utgangspunkt for å plassere tidsepoker inn i en sammenheng. Å kunne se når bronsealderen fant sted i relasjon til andre tidsepoker, og å sammenlikne epokenes lengde, er viktigere enn nøyaktig tidfesting og årstall. • Hva gjør menneskene på bildet? • Hva slags klær har de på seg, og hva tror du klærne er lagd av? • Hvorfor kan ikke dette bildet være fra steinalderen? Svar: De bruker smykker, våpen og redskaper av bronse. Folk bor i langhus. De har husdyr, og de bruker ard for å pløye jorda. • Gjør dere noe av det samme som menneskene på bildet? • Hvilke dyr ser dere? • Er det noen husdyr som er vanlige nå, men som dere ikke ser her? Svar: Hesten kom trolig i siste del av bronsealderen. Høner kom trolig først i jernalderen. Geiter var vanlige i bronsealderen, men er ikke tegnet her.

92a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

92

Arbeidsboka Side 70 og 71 SAmFUNNSFAG Kapittel 6

S

Bronsealderen Skriv

Skriv ferdig ordene

Ok s e

Skriv

Hva ser du?

Skriv fem «jeg ser»-setninger ti

He l l e r i s t n i n g

L a n g hus A rd

Jeg ser

G r a v h aug

Skriv

Tankekart om bronsealde

Hva vet du om bronsealderen?

BRO

Smy k ke 70

Sv e rd

Br o n s e


Fakta om tidsepoker i Norge 1537–1950 e.Kr (500 år) Vår tid 1050–1537 e.Kr 550–1050 e.Kr (450 år) 500 f.Kr–500 e.Kr (1050 år)

(500 år)

Middelalder

1950–2014 e.Kr (50 år)

Nyere tid

Yngre jernalder

9200–4000 f.Kr (cirka 5500 år)

Eldre jernalder

1200–500 f.Kr (cirka 700 år)

Yngre bronsealder

Eldre steinalder

Eldre bronsealder

1800–1200 f.Kr (cirka 600 år) Yngre steinalder

4000–1800 f.Kr (cirka 2200 år)

Notater

92b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 93

Ting kan fortelle

Elevenes mål for siden • Kunne formulere spørsmål om bronsealderen

Bruk av boka Denne siden kan også være utgangspunkt for samtale, introduksjon og aktivisering av forkunnskaper, spørsmål og nysgjerrighet. Fortell elevene at arkeologer forsker på gamle ting, at de bruker ulike redskaper, alt fra gravemaskiner til små pinsetter og teskjeer, i arbeidet sitt.

Les sammen

Les teksten sammen. Spørsmålene i første avsnitt kan gjerne brukes som refleksjonsspørsmål, for å aktivisere forkunnskaper og nysgjerrighet hos elevene. Teksten sier noe om at vi ikke kan vite sikkert hvordan livet i bronsealderen var. Vi har ikke mange kilder siden dette er fra førhistorisk tid. Det er bare de få tingene som ikke har blitt borte, vi kan forske på. Derfor er disse tingene viktige kilder som kan ha stor verdi.

Flere aktiviteter Formulere spørsmål

Alle bør få mulighet til å trene på å formulere spørsmål. Snakk om at det er viktig å finne gode spørsmål for å lære og for å finne ut nye ting. Det kan gjøres ved: • å la elevene skrive spørsmål på lapper. • å la elevene sitte i grupper med 2–4 i hver gruppe i 5–10 minutter, der de sammen finner fram til noen spørsmål som en «sekretær» noterer, og som de etter tur presenterer for klassen. • at læreren skriver ned en oversikt over spørsmål på tavla. Bruke gjerne et dokument i Tavleboka, og del inn i to typer spørsmål: 1. Spørsmål som bare har ett svar (faktaspørsmål) 2. Spørsmål med flere svar (forskerspørsmål) Læreren leser fakta-spørsmålene. Gi elevene litt tid til å tenke før noen bli spurt. Hvis ingen vet svaret, kan læreren si det. Spørsmål kan også settes «på vent», og dere kan finne svar senere.

93a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Ting kan fortelle Hvordan levde menneskene for lenge siden? Hvordan fikk de mat og klær? Hva trodde de, tenkte de og snakket de om? Hvordan kan vi vite noe om det som ingen har tatt bilde av eller skrevet om? Gamle ting og spor i naturen kan gi oss noen svar. Det fins ting i jorda som ikke har råtnet og blitt borte. Det kan være pilspisser av flint, deler av et sverd eller smykker av bronse. Arkeologer undersøker tingene nøye. De arbeider nesten som detektiver. De må være nysgjerri ge, tålmodige og flinke til å lage spørsmål. Vi kan også undre oss, undersø ke og stille spørsmål. Det er en fin måte å lære på.

Hva er du lagd av? Og hvor kommer du fra? Jeg er lagd av bronse. Jeg ble funnet i jorda på Hadeland!

93


Forskerspørsmål i «den varme stolen»

Notater

Noen ganger fins det ikke åpenbare svar på et spørsmål, og det fins spørsmål med mange mulige svar. Dette kan motivere alle elever til å bidra, også de som ikke så ofte svarer når det fins bare ett svar. Eksempel på slike spørsmål i tilknytning til bronsealderen kan for eksempel være: Hvorfor levde det ikke like mange i Norge i bronsealderen som det gjør nå? Hva lekte barn med i bronsealderen? Læreren kan skrive ned spørsmål på lapper og legge dem i en boks, en hatt eller liknende. Klassen kan sitte i ring på stoler, med én ledig stol. Dette er «den varme stolen». Læreren trekker en lapp og leser spørsmålet. Elevene kan få litt tenkepause, men på signal kan den første som tror han eller hun vet svaret, flytte seg til «den varme stolen» og si det han eller hun mener. Alle kan få svare hvis de har et annet svar enn det noen allerede har sagt. Læreren vurderer tidsbruk og aktuelle spørsmål, men det er bra at det kommer flere ulike spørsmål. Denne aktiviteten øver opp evnen til å stille spørsmål og demonstrerer at det fins ulike hypoteser og spørsmål som forskere finner ulike svar på. Den kan også brukes som introduksjon til at det er mye vi ikke vet sikkert om bronsealderen, siden ingen som levde da, skrev noe fra denne tiden som er bevart.

Forslag til lekser • Finn en eller flere ting hjemme som kan fortelle noe om familiens historie. Det kan være et minne fra en tur, et fotografi, et redskap som noen i familien bruker ofte, en bok osv. Ta med tingene på skolen, og fortell om dem. • Finn en ting du har hjemme. Lag en fantasifortelling om tingen der du dikter opp hva den ble brukt til for lenge siden.

93b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 94–95

Den store skatten på Hadeland

Elevenes mål for sidene • Kunne fortelle om et viktig bronsealderfunn i Norge

Bruk av boka Fortellingen om 11 år gamle Ragna som fant en bronseskatt, handler om et bronsealderfunn som har inspirert mange, både kulturelt og innen forskning. Tegneserien er en kortversjon av historien. Den legger vekt på at Ragna fant noe som ble gravd ned for flere tusen år siden. Selv om historien om Ragna skjedde for nesten hundre år siden, kan den gjøre oss oppmerksomme på at det fremdeles kan ligge gamle «skatter» ute i naturen. Tingene er ikke skatter i seg selv, men er verdifulle fordi de kan gi informasjon om fortiden. 94

Snakk sammen

• Tegneserien handler om noe som hendte for nesten hundre år siden. Kjenner du noen som er nesten hundre år? • I våre dager kan vi også finne gamle ting i jorda. Hva skal vi gjøre da? • Hvor i landet ligger Hadeland? • Hva er en skatt?

95

Fakta om løse kulturminner Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) som blir funnet, er statens eiendom. Ved funn av gamle ting, har vi plikt til å melde fra til fylkesmannen eller kulturverdiseksjonen. Les mer på: lovdata.no – Lov om kulturminner.

Les sammen

La gjerne elevene lese tegnereien hver for seg. Uansett leseferdigheter, vil de kunne lese bildene og på grunnlag av det trekke konklusjoner om hva som skjer. Teksten kan også brukes som lekse og som veiledet lesing i grupper. Tegneserier gir fin mulighet til å se på språklige virkemidler som direkte tale og replikker, bruk av utropstegn og bilder som understreker teksten. Ett mål i elevenes lesekompetanse er å kunne lese sammensatte tekster, som for eksempel tegneserier, der det å tolke og lese bildene er viktig.

Skriv og tegn

Elevene kan enten lage hver sin tegneserie om en tenkt situasjon der de finner noe fra bronsealderen, eller de kan gå sammen i grupper og lage en liten fortelling som de tegner ett bilde til hver. 94– 95a

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Notater


Fakta om bronseskatten på Hadeland I 1924 fant 11 år gamle Ragna Berg en halsring av bronse i åkeren på småbruket Vestby i Lunner kommune på Hadeland. Faren, Edvard Berg, fant året etter to halsringer, en nål, flere hundre bronseperler og to bronsebukker da han pløyde åkeren på småbruket. Dette var et enestående funn, ikke bare i Norge, men i hele Norden. Både bronsegjenstandene i seg selv, og det at et så stort og særegent bronsefunn ble gjort på Hadeland, var spesielt. Dette er langt fra områder i Norden der det ellers er gjort store bronsefunn, nemlig Sør-Skandinavia og Jylland i Danmark.

Henvisning bronsebukkene.no: Her kan du finne mer informasjon om det store bronsealderfunnet på Hadeland.

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

94– 95b


Side 96–97

Bronsealderen i Norden Bronsealderen i Norden

Elevenes mål for sidene • Kunne fortelle hvorfor vi kaller en tidsepoke for bronsealderen • Kunne fortelle hva bronse er, og hva den ble brukt til

Bronsesmeden var en viktig mann i bronsealderen. Han kunne den vanskelige kunsten å lage bronse av tinn og kobber. Den hadde han lært fra smeder fra andre steder i verden.

Hva er bronse? Bronse er en blanding av metallen e tinn og kobber. Det ble brukt til redskaper, våpen og smykker.

Mange bronsesmykker hadde mønster med sirkler og spiraler.

Bronse er et sterkt metall. Ting av bronse var mer holdbare og lettere å reparere enn de som var av stein, tre og bein. Bronse kunne også smeltes om og bli til nye ting.

Snakk sammen

Bruk av boka

Bronsesmeden

I Norden begynte det vi kaller bronsealderen for nesten 4000 år siden. Den varte i cirka 1200 år. Vi kaller perioden bronsealderen fordi det var da vi begynte å lage og bruke bronse her i Norden. Andre steder i verden hadde folk gjort dette lenge.

Tenk på hvordan vi lever nå, og hvordan du tror det var å leve for nesten 4000 år siden. Hva tror du har forandret seg mest?

Bronsen ble varmet opp og smeltet slik at smeden kunne forme den. Han helte den flytende bronsen i former av stein eller leire. Formen e var satt sammen av to like halvdele r. Når bronsen hadde blitt kald og hard, delte smeden formen og tok ut den ferdige tingen. Oppgave

1. 2. 3. 4.

Hvorfor heter det bronsealderen? Hva er bronse? Hva ble bronse brukt til i bronseald eren? Hva brukes bronse til i dag?

Slik kunne knivene se ut i bronseald

eren.

Fakta

En blanding av to eller flere metaller kalles en legering.

Disse sidene inneholder mye fakta om bronse og hvordan den ble lagd og brukt. Faktakunnskapen er viktig for å forstå de større linjene, at bronsen bidro til at folks levemåte forandret seg. Navnet på de ulike tidsepokene kan være utgangspunkt for å snakke mer om hva som kjennetegner ulike historiske tidsaldere. For å gi elevene en bedre forståelse av begreper som metall, tinn, kobber og bronse, kan det være et godt utgangpunkt å vise ting som er lagd av disse materialene.

Her ser du en støpeform og øksa som er støpt i den. Øksene ble slipt så de ble veldig skarpe!

Ord å snakke om metall, holdbart, smed

96

97

Les sammen

Teksten kan leses sammen, eller læreren kan modellere førlesing ved først å lese overskrifter, deretter se på bilder og illustrasjoner og så lese bildetekstene og faktaruten.

Fakta om bronse Bronse er en legering av metallene kobber og tinn. Over to tusen år etter at bronsen ble utviklet og tatt i bruk i Kina og Midtøsten, ble den vanlig i Norden. Bronse var det mest avanserte materialet, men redskaper av stein var vanlige helt fram til jernalderen. Kobber og tinn er hver for seg myke materialer som egner seg dårlig til holdbare våpen og redskaper. Ved å smelte og blande metallene og deretter kjøle dem ned, får vi bronse, som er et sterkere og hardere metall. Bronsen egnet seg derfor godt til ulike redskaper og våpen. En vanlig legering besto av cirka 90 prosent kobber og cirka 10 prosent tinn. Hva brukes bronse til i vår tid? Bronselegeringer med litt ulik sammensetning av kobber og tinn blir i vår tid mest brukt til statuer og ulike utsmykninger og ornamenter på bygninger og kirker, til medaljer og til maskinarmatur i maskinindustrien. Polert bronse har også blitt brukt til speil og speilreflektorer før det mer moderne glasspeilet kom. Det er funnet bronsespeil fra bronsealderen i Storbritannia og Italia.

96–97 Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Forslag til lekser Be elvene lete og spørre hjemme etter ting som er lagd av ulike metaller. Kanskje noen har noe av tinn, kobber eller bronse? Ta tingene med på skolen, eller fortell om dem.


Side 98

Fattige og rike

Elevenes mål for siden

Fattige og rike Det var stor forskjell mellom fattige og rike i bronsealderen. De rike hadde store gårder, og noen ble høvdinger. De hadde mye makt. Å eie mange ting av bronse viste at du var rik og mektig.

• Kunne fortelle om hvorfor det ble større forskjell mellom fattige og rike i bronsealderen

Byttehandel Det fans ikke penger i bronsealderen. Folk byttet til seg det de trengte. Hva tror du at de byttet bort for å få tak i bronse? Forskerne tror folk byttet bort husdyr, redskap er, tømmer, rovdyrpelser, tørrfisk og saueull. Støpeformer av stein var nok også et populært byttemiddel.

Bruk av boka Siden tar opp de viktige endringene i den sosiale lagdelingen i bronsealdersamfunnet. Fast bosetting og byttehandel bidro til at noen fikk flere materielle goder enn andre. Noen ble rike, og fikk dermed mer makt.

Det var mange som måtte arbeide for høvdingene.

Snakk sammen

Hva tror dere tiden vi lever i nå, vil bli kalt om fire tusen år? Hvordan viser folk at de er rike i dag?

Snakk sammen

98

• Førlesing: Hva ser dere på bildet og illustrasjonen? Les bildetekstene og overskriftene. • Hva tror dere teksten handler om?

Kanskje var tørrfisk et populært byttemiddel?

Les sammen

Alternativ 1: Les teksten sammen. Stopp ved ord som bør forklares. Alternativ 2: To og to elever (læringspartnere) kan lese teksten sammen. De kan for eksempel lese annenhver setning. Etterpå skal de spille rollene som fattig og rik person fra bronsealderen. • Den rike forteller hva han eier, hvordan han har blitt rik, og hva han arbeider med. • Den fattige forteller hva han eier og hva han arbeider med. Elevene må «letelese» i teksten for å finne opplysninger de kan bruke.

Flere aktiviteter Lister og rollespill

• Lag en liste over hva folk i vår tid bruker for å vise at de er rike. • Lag et rollespill (storyline) om hvordan en familie i bronsealderen skaffet seg bronse.

Snakk sammen

• Hva kan være grunnen til at noen blir fattige og rike i vår tid? • Hvorfor er det ofte slik at de som er rike får være med på å bestemme mest? Svar: Utdannelse, status og midler til å gjennomføre det de vil forandre.

98 Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 99

Gravhauger og fine skatter

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om gravskikker i bronsealderen • Kunne fortelle om sammenhengen mellom gravskikker og sosial rang i samfunnet

Bruk av boka Teksten handler om hvordan de store sosiale skillene gjenspeiles i gravskikkene. Det ble vanlig å bygge store gravhauger for rikfolk. Vanlige folk ble nok fremdeles gravlagt i groper i bakken. Som introduksjon til siden kan oppgave 3 brukes. Elevene kan søke på internett, eller læreren viser i plenum hvordan man kan søke, og elevene kan gjøre det som lekse eller individuelt arbeid senere. kulturminnesok.no er en aktuell nettside.

Snakk sammen • Hvilke gravskikker har vi i dag? • Kan vi ha med oss noe i graven når vi dør? • Hvis det er funnet noe fra bronsealderen i vår kommune, kan det fortelle oss noe om hvem som bodde her den gangen? • Hva tror du denne teksten handler om når du ser på overskrifter og bilder? Spørsmålene kan åpne for undring og nye spørsmål. Å sammenlikne skikker i vår tid med skikker i tidligere tider gjør temaet mer nært og aktuelt.

Les sammen

Teksten kan leses høyt av læreren, og oppgavene kan gjøres muntlig. To og to elever kan snakke sammen først før svarene luftes i plenum. Svarene fins ikke direkte i teksten, men elevene må tolke og trekke konklusjoner ut fra det de har lest.

Skrive

Lag en «spøkelsesfortelling» – skriftlig eller muntlig – om hva som kan skjule seg i en grav. Fortellingen kan hete «Da graven åpnet seg.» Fortellingen kan også dikteres av klassen i fellesskap – læreren er sekretær og skriver, gjerne på pc slik at alle kan følge med mens teksten blir skrevet.

99a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Gravhauger og fine skatter

I bronsealderen ble det bygd store gravhauger og gravrøyser av jord og steiner. Gravhaugene ble bygd på steder der de var lette å se. Mange av gravhaugene kan vi fremdeles se i naturen.

De døde kunne få med seg kostbare bronseskatter i graven. Det er funnet sverd, små kniver og vakre smykker i gravene. Forskere tror at bare de rikeste ble gravlagt på denne måten. I siste del av bronsealderen ble det vanligere med små gravhauger. Da ble det vanlig å brenne de døde. Forskern e har bare funnet biter av leirkrukk er og beinrester i de små gravhaugene.

Fakta

Bare arkeologer har lov til å åpne gravhauger.

Oppgave

1. Hvorfor tror du de rike fikk med seg fine ting i graven når de døde? 2. Hvorfor tror du at gravhaug ene ble bygd på steder der de var lette å se? 3. Er det funnet noe fra bronseald eren i din kommune?

Ord å snakke om mektig, gravlegge, røys, høvding

99


Fakta om gravskikker I eldre bronsealder ble de døde gravlagt i kister av stein eller tre. Over og rundt kisten bygde de store gravhauger av stein, grus, sand og jord. Mange røyser og hauger langs kysten og i innlandet antas å være fra bronsealderen, selv om jernalderen regnes som gravhaugenes klassiske tid. De døde ble utstyrt med klær, smykker, redskaper og våpen og andre nyttegjenstander som var symbol på rikdom og makt. Trolig var det bare de rikeste familiene som ble gravlagt i de store gravhaugene, som krevde mye tid og arbeidskraft å bygge. Gravhaugene var ofte plassert på lett synlige steder i naturen og var så store at de kunne ses på lang avstand. Det fins mange slike gravhauger i Norge.

Fra store gravhauger til kremasjon

I yngre bronsealder ble de døde brent. Hva som er årsakene til dette, er usikkert, men erfaringer med hvordan ild omgjorde dødt metall til bronsegjenstander kan være en forklaring. Levningene ble ofte lagt i leirkrukker og små kister.

99b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 100

Livet forandret seg

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om viktige forandringer fra steinalder til bronsealder • Kunne fortelle hva folk spiste og levde av i bronsealderen

Fakta

Ordet bonde betyr boende. Ordet gard kommer av ordet gjerde.

Livet forandret seg

Bruk av boka Overskriften her er hovedpoenget med hele kapitlet. Levemåten i bronsealderen forandret seg fordi flere ble fastboende, dyrket jorda, holdt husdyr og kunne skaffe mer mat som igjen kunne mette flere mennesker og dyr. Nordmenn flest ble bønder, men sanking, jakt og fiske var fremdeles viktig for å skaffe nok mat.

I steinalderen var folk jegere og samlere. Da måtte de flytte ofte for å skaffe nok mat. I bronsealderen var mange av menneskene bønder. De bygde gårdene sine på steder der det var god jord. Her ble de boende . Bøndene i bronsealderen hadde husdyr, og de dyrket jorda. Jorda ble ryddet og gjødslet. Da fikk de større avlinger, og de kunne mette flere mennesker. Men mange steder var sanking , jakt og fiske fortsatt nødvendig for å få nok mat.

Fakta

I bronsealderen dyrket de bygg og hvete. Kornet ble malt til mel som de bakte brød og kokte grøt av. Det var god og næringsrik mat.

Bygg

Hvete

Oppgave

1. Hva kan vi sanke i naturen i vår tid? 2. Hvilke dyr kan vi jakte på i Norge i dag?

100

Snakk sammen • Hvordan skaffer vi oss mat i vår tid? • Hva kan vi sanke i naturen? Svar: Bær, sopp, urter. • Hvorfor jakter mennesker i vår tid? Svar: Som fritidsinteresse, for å skaffe ekstra god mat, for å hindre at noen dyr gjør skade. • Hva jakter jegere på i vår tid? Svar: For eksempel elg, hjort, rådyr, hare, ryper, orrfugl, ringdue og villsvin. (Bjørn og ulv kan bare jaktes på i forbindelse med skadefelling.) • Hvilke dyr jaktet de på i bronsealderen, tror dere?

Les sammen

Før dere leser teksten, kan det være aktuelt å snakke om begreper og ord som å rydde jorda, sanking, avling og gjødsling. Dette er ord mange elever ikke er kjent med. Se på illustrasjonene. Les faktarutene, og se på ordparene bonde – boende, gard – gjerde. Hvordan kan vi se at det er en sammenheng mellom ordene? Hva er likt?

Venndiagram Steinalder

Bronsealder

Jakt

Bronse

Felles

Ulikt

Les teksten sammen. Forslag til aktiviteter etter lesing: • Lag og skriv «jeg-vet-setninger» fra teksten. • Lag og skriv spørsmål med svar fra teksten. Elevene spør hverandre to og to, eller de stiller spørsmål i plenum. • Skriv viktige ord fra teksten på ispinner eller lapper. Legg ispinnene eller lappene i en eske. Trekk pinner eller lapper fra esken og la elevene forklare ordene muntlig – som repetisjon, og kameratvurdering. • Lag et venndiagram der elevene skal sammenlikne likheter og forskjeller mellom steinalder og bronsealder eller mellom bronsealder og nåtid.

100a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Ulikt


Fakta om jordbruk i bronsealderen Slutten av yngre steinalder, da jordbruket fikk fotfeste i Norge, var en varmeperiode. Arkeologene har lenge regnet med at det skjedde en klimakrise midt i bronsealderen, som skyldtes kaldere og våtere klima, og det skjedde også en forringing av åkerjordas kvalitet (utpining). Dette medførte en omlegging av jordbruket – man begynte å gjødsle og rydde åkrene, og innførte mer hardføre kornsorter – som også krevde mer stell. Jordbruket ble mer arbeidskrevende. Med fast bosetting og korndyrking ble det behov for å rydde mer skog. Kornet vokste ikke like godt på samme sted år etter år. Å sette fyr på skogen var en effektiv hogstmetode. Asken som ble igjen, ga god næring til jorda og plantene. Dette kalles svibruk. Jordbruket ble nok mer arbeidskrevende med denne omleggingen. Kornet i bronsealderen liknet på det vi i dag kjenner som bygg og hvete. Kornsorten spelt, som ble brukt i bronsealderen, antas å være opphavet til de moderne hveteslagene vi har i dag.

100b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 101

Barna i bronsealderen

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om barns liv i bronsealderen • Kunne sammenlikne barns liv i bronsealderen og i vår tid Barna i bronsealderen

Bruk av boka Å sammenlikne barns hverdag nå og i bronsealderen kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med siden. Illustrasjonene viser noen aktiviteter som mange barn kan kjenne seg igjen i.

Snakk sammen

• Hva gjør barna på tegningen? Gjør barn i vår tid noe av det samme? • Tror du gutter og jenter gjorde det samme i bronsealderen? • Hva tror du barn i bronsealderen lekte med? • Hva måtte barn hjelpe til med i bronsealderen? • Hva må du hjelpe til med? • Hva mener du er viktig å lære for barn, uansett når og hvor vi lever?

Det ble født mange barn i bronsea lderen. Men det var mye sykdom, så mange av barna døde før de ble voksne. Barna gikk ikke på skole. De måtte hjelpe til med arbeidet på gården. Slik lærte de det som var viktig å kunne. Barna lærte å dyrke jorda, male korn, lage mat og samle ved. De spant garn, vevde stoff og sydde klær. Barna måtte passe og stelle både husdyr og søsken.

Hvorfor var det ikke viktig å lære å skrive og lese i bronsealderen?

Barna lærte å jakte, fiske og sanke nøtter, bær og sopp.

Ord å snakke om sanke, dyrke, avling, spinne

Les sammen.

La elevene gå «på jakt» i teksten to og to. • Let etter gjøre-ord: verb som sier noe om hva barn gjorde. • Let etter en setning som forteller om noe barna ikke gjør, men som barn i Norge gjør nå. Som etterlesing: Lag en liste over arbeidsoppgaver barn kunne ha i bronsealderen, og en liste over arbeidsoppgaver barn kan ha nå.

Leker i bronsealderen I noen barnegraver fra bronsealderen har arkeologer funnet små beinbiter fra hælene til sauer. Barna brukte kanskje disse beinbitene til å leke og spille med? De kastet kanskje disse bitene opp i lufta og så hvordan de landet. Kanskje de lagde ulike regler om hvordan de skulle lande for at de skulle få poeng, slik vi gjør når vi kaster terninger?

Notater

101a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

101


Flere aktiviteter

Arbeidsboka

Lag et spill

Side 73

Lag et bronsealderspill av steiner, trebiter, kongler eller noe annet i naturen. Finn på regler, og spill. SAMFUNNSFAG Kapittel 6: BRONSEALDEREN Forslag til spill: tre på rad, bondesjakk, lage Lag riktige setninger om bronsealderen terninger.

SAMFUNNSFAG

Sett strek

Et intervju fra bronsealderen

Strek under ordet som er feil i setningene, og sett strek til ordet som gjør setningen riktig.

Koke mat i kokegrop

rike

1. Folk i bronsealderen lagde økser og sverd av jern. 2. De fattige fikk med seg kostbare bronseting i graven.

Kapittel 6: BRONSEALDEREN

Les og skriv

Grav et hull (kokegrop) i jorda. Lag et bål nederst i 3. I bronsealderen bodde de i korthus. gropa, og legg noen mellomstore steiner på bålet. 4. I bronsealderen reiste folk langt med bil. Pakk små biter av5. Barna kjøtt eller fisk i skolen. bjørkenever i bronsealderen lærteinn mye på og legg dem oppå6. Bronse de varme steinene. Dekk med ble lagd av gull og tinn. jord for at steinene skal holde på varmen og maten bli kokt. Bjørkenever kan eventuelt erstattes med Letekryss aluminiumsfolie.Sett ring rundt ordene som har noe med bronsealderen å gjøre.

langhus bronse gården

Ali og Anna skal late som de reiser tilbake til bronsealderen. De skal intervjue et barn som levde da. Se på spørsmålene. Har de glemt at noe ikke fans i bronsealderen? 1. Sett strek over spørsmål som de ikke kan stille. Skriv hvorfor de ikke kan stille spørsmålene på linja under. 2. Tenk deg at du er det barnet fra bronsealderen som blir intervjuet. Skriv svar på spørsmålene som det er mulig for deg å svare på. a. Hva er yndlingsretten din?

kobber båt

b. Hvilket fag liker du best på skolen?

Ordene står vannrett s

k

o

og loddrett

l

e

v

.

l

e

s

Lag en skubbekvern og mal korn

g

s

l

k

a

r

d

k

n

i

r

k

o

r

n

o

d

s

k

g

a

a

m

k

g

r

ø

t

i

d

v

r e flath stein. a k k e p u Legg hele korn på ten stor, Skubb kornet æ t v u s o l g u d mot den flate steinen med r o k en smindre, e s rund v estein r tild i b o t b r o n s e kornet er knust. Samle melet, og lag pinnebrøddeig Skriv ordene du fant i letekrysset: som kan stekes på bål. Det vil ta tid å lage nok mel på denne måten, så ekstra mel må nok til hvis man 72 skal lage pinnebrød. Litt vann, salt, bakepulver og olje er også nødvendige ingredienser.

Fasit: Vannrett: ard – korn – grøt – trehakke – solgud – sverd – bronse Loddrett: langhus – sigd – grav

Sett ring

c. Hvilke husdyr har dere?

d. Hva er favorittfilmen din?

e. Hvor mye får du i lommepenger?

f. Hva må du hjelpe til med hjemme?

73

Notater

101b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 102

Husdyr

Elevenes mål for siden

Husdyr Mange hadde husdyr i bronsealderen. Vanlige husdyr var ku, okse, geit, sau, gris og hest.

• Kunne fortelle om vanlige husdyr og hva de ble brukt til i bronsealderen

Menneskene fikk både melk, kjøtt og materialer til klær fra husdyra . Av melka lagde de ost og smør. Klær og sko ble lagd av ull og skinn.

Oppgave

1. Hvilke husdyr hadde de i bronsealderen? 2. Hvilke husdyr er vanlige i dag? 3. Hvorfor har vi husdyr i vår tid?

Bruk av boka Dyr ble nyttige på flere måter enn før i bronsealderen. Mens de tidligere bare hadde vært mat, ble de nå brukt til å lage klær, som trekkdyr og som transportmiddel.

Snakk sammen

• Hvorfor trenger mennesker husdyr? I bronsealderen? Nå? • Hvilke husdyr er vanlige i vår tid? • Hvilke husdyr mener du er viktigst for mennesker?

Les sammen

Se på bilder og les bildetekstene. Les teksten.

Les og let i teksten

Del elevene inn i enere, toere og treere. Les teksten høyt for elevene, og deretter skal elevene lese teksten en gang til hver for seg. • Enerne skal lete etter og prøve å huske så mange husdyr som mulig. • Toerne skal lete etter hvordan husdyra var med på å skaffe folk mat. • Treerne skal finne ord og setninger som forteller om hvordan husdyra skaffet folk klær og sko.

Flere aktiviteter Tegn husdyr

Tegn et eller flere husdyr midt på et ark. Skriv eller tegn hva dyret ble brukt til rundt tegningen.

Lag et venndiagram

Lag et venndiagram og sammenlikn hva husdyr blir brukt til nå, med hva de ble brukt til i bronsealderen. Hva er likt, og hva er ulikt? (Se side 100a for beskrivelse av venndiagram.)

102a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Disse gammelnorske sauene er ganske like sauerasen som levde i Norden i bronsealderen.

102

Notater

Forskerne tror at hesten kom til Norden i bronsealderen. Hestene var små, og liknet litt på fjordinger. Hester ble nok mest brukt av rike menn og høvdinger.


Fakta om husdyr i bronsealderen Vanlige husdyr var sau, geit, gris, ku og okse. Dyra var trolig mindre enn nåtidens husdyr. Sauer og geiter hadde lang pels og store horn. Grisene liknet på villsvin. I bronsealderen oppdaget menneskene stadig flere måter å dra nytte av husdyra på. De begynte å lage ost av melka og klær av ulla. Oksen ble brukt som både trekkdyr og mat. Hesten ble trolig mest brukt som ridedyr, men helleristninger viser også hesten som trekkdyr. Hestene var mindre enn nå – antakelig hadde de en skulderhøyde på cirka 1,2 meter. Høns kom først for cirka 2000 år siden, og er det husdyret som ble temmet sist.

102b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 103

Redskaper og korndyrking

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om redskaper og hva de ble brukt til

Redskaper og korndyrking I bronsealderen brukte de en ard for å pløye jorda. En ard er en enkel plog av tre. Å bruke ard var lettere enn å hakke løs jorda med steinøks og trehakke. Noen bønder hadde okser som dro arden. Da ble det enda lettere å pløye. I bronsealderen brukte de en sigd til å skjære korn med. En sigd er en krum kniv. Sigdene var lagd av flintstein eller bronse.

Bruk av boka Teksten sier noe om hvordan redskapene ble utviklet, og hvordan de bidro til at det ble enklere å drive jordbruk i bronsealderen. Illustrasjonene viser hvordan ard og sigd ble brukt.

Snakk sammen

• Hva gjør personene på tegningene? • Hvilke redskaper bruker de? Svar: ard og sigd • Bruker vi de samme redskapene nå?

Ard

En sigd av bronse var skarpere og lettere å skjære korn med. Det vanligste var nok likevel å bruke sigder av flintstein, for bronse var vanskelig å få tak i.

Oppgave

1. Hvorfor var oksen viktig i bronsealderen? 2. Hvordan pløyer vi jorda i dag? Hvilke redskaper bruker vi? 3. Hvordan skjærer vi korn i dag? Hvilke redskaper bruker vi?

Sigd

Oksen kunne både hjelpe til med arbeidet og bli til mat. Derfor var oksen et viktig dyr i bronsealderen.

Kornet ble samlet og tatt vare på i store krukker av leire.

Ord å snakke om plog, pløye, krum, ard, sigd

103

Oppgave 2 og 3 kan også gjøres muntlig som en introduksjon til teksten på siden.

Les sammen

To og to elever leser høyt sammen, gjerne annethvert avsnitt. Gi elevene i leseoppdrag å lete etter ord og setninger som forteller noe om jorddyrkingen. Gjennomgå svarene sammen.

Skrive

Skriv ned det dere fant i leseoppdraget, for eksempel i en tabell som denne: Hva gjorde de/brukte de:

Før bronsealderen?

For å gjøre jorda løsere før de skulle så?

For å dra arden?

For å skjære kornet?

103a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

I bronsealderen?


Arbeidsboka

Fakta om redskaper og våpen

Side 72–73 SAMFUNNSFAG

Kapittel 6: BRONSEALDEREN

Sett strek

Lag riktige setninger om bronsealderen Strek under ordet som er feil i setningene, og sett strek til ordet som gjør setningen riktig. rike

1. Folk i bronsealderen lagde økser og sverd av jern.

langhus

2. De fattige fikk med seg kostbare bronseting i graven. 3. I bronsealderen bodde de i korthus.

bronse

4. I bronsealderen reiste folk langt med bil.

gården

5. Barna i bronsealderen lærte mye på skolen.

kobber båt

6. Bronse ble lagd av gull og tinn.

Letekryss Sett ring rundt ordene som har noe med bronsealderen å gjøre. Ordene står vannrett og loddrett . s

k

o

l

e

v

l

e

s

s

l

k

a

r

d

k

n

i

g r

k

o

r

n

o

d

s

k

g

a

a

m

k

g

r

ø

t

i

d

v

t

r

e

h

a

k

k

e

p

u

æ

t

v

u

s

o

l

g

u

d

r

o

k

s

e

s

v

e

r

d

i

b

o

t

b

r

o

n

s

e

Skriv ordene du fant i letekrysset:

Fasit: Vannrett: ard – korn – grøt – trehakke – solgud – sverd – bronse Loddrett: langhus – sigd – grav

Sett ring

72

Disse sidene forutsetter at elevene har arbeidet med stoffet i Grunnboka, og at de leser setningene og instruksjonene nøye.

Notater

VanligeSAMFUNNSFAG våpen i Kapittel bronsealderen 6: BRONSEALDEREN var sverd, spyd, øks og dolk. Det var trolig bare de Et intervju frarikeste bronsealderen som eide våpen av bronse. Ali og Anna skal late som de reiser tilbake til bronsealderen. De skal intervjueVåpnene et barn som levde da. Seprydgjenstander på spørsmålene. var som vitnet Har de glemt at noe ikke fans i bronsealderen? makt ogkanrikdom, ogdede var ofte 1. Sett strek overom spørsmål som de ikke stille. Skriv hvorfor ikke kan stille spørsmålene på linja under. dekorert med sirkler, spiraler og andre 2. Tenk deg at du er det barnet fra bronsealderen som blir intervjuet. Skriv svar på spørsmålene som det er mulig for deg å svare på. geometriske figurer. Redskap av stein, a. Hva er yndlingsretten din? bein og horn var nok fremdeles viktige i bronsealderen. Les og skriv

b. Hvilket fag liker du best på skolen?

Ard

En ard er en enkel plog uten veltefjøl, lagd av et naturlig krokvokst emne. Den d. Hva er favorittfilmen din? skjærer bare furer uten å velte jorda slik en moderne plog gjør, og må trekkes e. Hvor mye får du i lommepenger? fram og tilbake mange ganger for at jorda skal løsne. Arden ble også brukt i f. Hva må du hjelpe til med hjemme? jernalderen og helt opp til vår tid. c. Hvilke husdyr har dere?

Sigd

73

En sigd er et skjæreredskap med kort håndtak og et krumt, halvmåneformet skjæreblad. En sigd både skjærer og samler stråene. Sigden ble brukt helt fra yngre steinalder. I bronsealderen var nok sigdbladet som regel av flint og annen stein, men bronse ble også brukt. Det var nok skarpere og mer effektivt enn sigdblad av stein.

Ard

Sigd

103b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 104

Klær

Elevenes mål for siden

Klær Arkeologer har funnet rester av klær i graver fra bronsealderen. I Norge har de bare funnet små tøybiter av ull. I Danmark har de funnet klær som var nesten hele. Folk i Norden hadde nok ganske like klær.

• Kunne fortelle hvordan menneskene skaffet seg klær i bronsealderen • Kunne beskrive klær og materialer i bronsealderen

Bruk av boka Denne siden bør leses i sammenheng med de foregående sidene om barns oppgaver og husdyr, der det også står noe om klær.

Kvinnene brukte bluser og skjørt. De kunne ha både lange og korte

skjørt.

Oppgave

1. Hva lagde de klær av i bronseald eren? 2. Hva er klærne dine lagd av? 3. Hva lager vi smykker av i dag?

Snakk sammen

• Se på tegningene på siden. Hvordan syns du klesmoten i bronsealderen var? • Hva tror du klærne og smykkene er lagd av?

Rike menn og kvinner hadde vakre smykker av bronse.

104

Les

Les tekst og bildetekster.

Flere aktiviteter Lage papirdukker

La elevene tegne papirdukker. Bruk stivt papir eller papp til dukkene. Tegn klær og smykker fra bronsealderen til dukkene. Klærne kan tegnes på vanlig ark.

Henvisning bronsereplika.no: Her kan elevene få inspirasjon til klær og smykker.

Notater

104a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Mennene hadde en slags skjorte som gikk til knærne. Over skuldrene kunne de ha en kappe som var festet med en bronsenål lang .


Fakta om klær og smykker i bronsealderen Klær

I Norge er det bare funnet enkelte tekstilrester av ull etter klesdrakter fra bronsealderen. Funnene er sammenliknet med arkeologiske funn i Danmark, der bevaringsmulighetene har vært bedre. Forskere antar at klesmoten var lik i Danmark og Norge. Tekstilrester funnet i Norge viser også at naturmaterialer og vevteknikker var like i Norge og Danmark. I Egtvedt-graven i Danmark fant de en ung kvinne med en kort, enkel bluse, et kort snorskjørt med bronserør festet i snorendene og et belte med en belteplate på. Arkeologiske funn viser at kvinnene hadde skjørt som kunne være både lange og korte. Noen kvinner hadde kort hår, mens andre hadde langt, oppsatt hår. Mennene hadde et kort eller langt lendeklede, en skjorte, kanskje også en kappe som ble festet med en bronsespenne over skulderen, og brukte en hatt eller lue på hodet. De var barbeinte eller brukte lette sko av skinn.

Smykker

Smykkene fra bronsealderen kjennetegnes av at de har fine mønstre. Mønstrene fins på beltespenner, halsringer og pyntenåler. Forskere mener at også menn brukte smykker og var opptatt av utseendet sitt. Det er funnet små barberkniver og pinsetter dekorert med fine mønstre. Våpen og smykker av bronse er funnet under store steiner, i steinrøyser, i myrer, elver og vann. Disse tingene kan ha vært offergaver til gudene. De kan også ha vært skatter noen har gjemt unna for fiender.

Notater

104b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 105

Et hjem for mennesker og dyr

Elevenes mål for siden • Kunne beskrive husene i bronsealderen • Kunne forklare hvordan husene ble brukt, og hvorfor de blir kalt langhus

Bruk av boka Fotografiet i boka viser et rekonstruert bronsealderhus på Forsandmoen i Forsand i Rogaland.

Snakk sammen Forslag til spørsmål:

Et hjem for mennesker og dyr

Forskere har brukt lang tid på å finne ut hvordan folk bodde i bronsealderen. De tror at mennes ker og dyr bodde i samme hus. Husene var lange og smale. Veggene var av tre, leire, kumøkk og strå. På taket var det torv eller strå.

De største langhusene var over 8 meter brede og 30 meter lange.

Husene i bronsealderen blir kalt langhus. Midt på gulvet var det et bål. Røyken kom ut gjennom et hull i taket. I den ene enden av huset bodde menneskene. I den andre enden var det fjøs for dyra. Det var mange rovdyr i bronsealderen, så husdyra trengte også et trygt sted å være.

Elevene kan deles inn i grupper med 4 elever i hver. De kan bruke «lesebriller» i ulike farger der hver farge representerer ett av leseoppdragene under: • Finn adjektiv i teksten som beskriver husene de hadde i bronsealderen. • Finn substantiv som sier noe om materialene de brukte til husene. • Finn setninger som handler om hvordan de fikk varme i huset. • Finn setninger som forklarer hvordan mennesker og dyr bodde sammen. (Les mer om metoden «lesebriller» på side 189.)

Skrive 1. Tenk deg at du arbeider som arkeolog i framtiden, og at folk bor helt annerledes enn i dag. Lag en beskrivelse av hvordan folk bor i vår tid. Du må tenke på at vi har mange ulike hus å bo i. Tenk deg at menneskene du skriver for, ikke har sett sånne hus som vi har nå. 2. Tenk deg at du lever om 2000 år. Lag en beskrivelse av hvordan huset ditt ser ut. Hvor bor husdyra, og hvilke husdyr har menneskene?

105a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Oppgave

1. Hvorfor blir bronsealderhusene kalt langhus? 2. Hvorfor var husene så lange? 3. Hvilke materialer ble brukt til langhusene?

105

• Hvorfor trenger mennesker hus å bo i? • Hva bygger vi hus av i vår tid? • Hvordan tror dere de bodde i bronsealderen? • Hvordan tror dere vi bor om 4000 år?

Les sammen

Maten ble lagd på bålet inne i langhuset.

Langhus

Notater


Flere aktiviteter Bygg små modeller av langhus

Dette er en praktisk aktivitet som dekker flere kompetansemål fra andre fag, og der elevene får trening i grunnleggende regneferdigheter. Mange elever kan nok trenge litt praktisk hjelp, så læreren kan eventuelt demonstrere framgangsmåten før de begynner. (Det går an å lage enklere modeller der elevene står fritt til å lage langhus slik de ønsker, men de kan likevel trenge noen tips og råd.)

Du trenger

• Sag, kniv, linjal, hyssing og trelim • Et flatt område med litt mykt underlag • Pinner og greiner til «tømmerstokker» • Tynne kvister og strå til vegger og tak • Sand og leire til veggene

Slik gjør du

1. S ag eller kutt «tømmerstokker» (stolper) som er cirka 30 cm lange. Spiss dem i den ene enden. 2. Tegn opp et rektangel med lengde på for eksempel 60 cm og bredde på 20 cm der huset skal stå. (2 cm kan tilsvare en meter i virkeligheten.) 3. Sett stolpene ned i bakken med 3 cm avstand rundt rektanglet. 4. Flett tynne kvister mellom veggstokkene. La det være åpning til to dører. 5. Bland sand, jord og vann eller leire og gress til en grøt, og klin det på veggene slik at kvistene dekkes. 6. Legg en stokk oppå veggstokkene på hver langside. 7. Lag noen (4–5) trekantede taksperrer av stokker. Bruk hyssing og/eller lim til å feste stokkene sammen. 8. Sett taksperrene på tvers av langsidene. 9. Fest langsgående stokker oppå taksperrene. 10. Dekk taket med strå.

Arbeidsboka Side 74–77 Disse sidene inneholder lese-, tegne-, regne- og skriveoppgaver der elevene kan bruke det de har lest og lært i Grunnboka.

Fakta om langhus Før 1980-årene fantes det få funn og lite forskning på hvordan folk bodde i bronsealderen. På Forsandmoen i Rogaland er det de siste tiårene gjort arkeologiske funn. De eldste av disse funnene daterer seg til eldre bronsealder. Det er blant annet funnet rester av et langhus som var 22 meter langt og 8 meter bredt. Husene ble bygd med stolper som holdt taket oppe. Veggene ble trolig flettet av kvister og dekket med en blanding av leire, husdyrgjødsel og strå. Det var ofte to dører på langsiden av huset. Lyset kom fra ljoren i taket og ildstedet midt på gulvet. Husene lå i retning øst–vest med en liten dreining mot sør for å utnytte varmen fra sola. Den østvendte halvdelen av huset ble brukt til husdyra. Den vestvendte delen var bolig for mennesker. Et mildt klima gjorde at husdyra kunne gå ute hele året, men om natta var de tryggere for rovdyr som gaupe, ulv og bjørn innendørs. Samtidig ga husdyra god varme til menneskene når det var kjølig. Vi kan se kopier av bronsealderhus på Sønsteby Gård i Svelvik og Bronsealderplassen i Høvåg ved Lillesand.

105b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 106

Viktig med båt

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle om hvorfor båt var det viktigste framkomstmiddelet i bronsealderen

Bruk av boka Snakk sammen

• Hvorfor tror dere at båter var viktige i bronsealderen? • Hva brukes båter til i dag? • Er båter like viktige som framkomstmiddel nå som i bronsealderen? • Hva betyr ordene makt og mektig? • Folk med båt ble kanskje beundret i bronsealderen. Hva betyr det å beundre?

Viktig med båt Forskere tror at folk brukte både små og store båter for å reise i bronsealderen. Det er fordi mange av bronsetingene som er funnet, kommer fra steder som ligger langt unna. Tingene har folk byttet til seg når de var ute på reiser. Det fans ikke veier i bronsealderen. Derfor var det viktig å ha båt for å kunne reise langt av sted. De som kunne bygge og føre store båter over havet, ble nok beundret. Folk skaffet seg kostbare varer og lærte mye nytt på reisene. Ord å snakke om mektig, makt, beundre

106

Les sammen

Les teksten sammen. Deretter kan læreren dele ut leseoppdrag til elevene. Dette kan gjøres på ulike måter og er en fin måte å tilpasse leseopplæringen til den enkelte elev på. Leseoppdragene må gis ut ifra teksten og hvilket nivå elevene er på. Følgende er forslag til leseoppdrag: 1. Finn to grunner til at det var viktig for folk i bronsealderen å ha båt. 2. Finn to ting folk gjorde når de var ute på reise med båtene sine. 3. Finn en setning som sier noe om hva forskere tror om båter i bronsealderen. 4. Finn en setning som sier noe om at det var fint å ha båt i bronsealderen.

Notater

106a Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

Mange helleristninger fra bronsealderen viser skip og båter.


Fakta om båter i bronsealderen Båt var et viktig og effektivt framkomstmiddel i bronsealderen, selv om det er gjort få båtfunn. Nitti prosent av helleristningene fra bronsealderen har motiv som likner båter og skip vi kjenner fra jernalderen. Stokkebåter, som vi kjenner fra steinalderen, var nok vanlige i bronsealderen også. Det var på havet, elver og sjøer folk reiste for å skaffe seg bronse og andre varer. Båter og skip var trolig også viktige makt- og statusmarkører. På noen av helleristningene er det plassert soltegn i båten. Det har blitt tolket som tegn for kraften som driver sola over himmelen og skaper fruktbarhet, dag, natt og skiftende årstider. Som stokkebåtene fra steinalderen, ble båtene fra bronsealderen lagd av uthulte trestammer. Det er også funnet rester av andre typer båter, som en plankebygd båt funnet i Sømna kommune i Nordland. Denne båten er mellom 2500 og 2800 år gammel.

Notater

106b Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 107–108

Tanker og tro

Elevenes mål for sidene • Kunne fortelle hva helleristninger er, og hvordan de ble lagd • Kunne fortelle hva helleristningene fra bronsealderen viser Tanker og tro

Bruk av boka Sidene handler om helleristninger fra bronsealderen og hvilke motiver og hvilken funksjon de hadde. Fotografiet av nordlyset øverst på siden, og spørsmålet i bildeteksten, gir mulighet til å undre seg og komme med «hypoteser» om hva bronsealdermenneskene tenkte om nordlyset. Nordlyset har historisk sett vært en viktig del av den gudstro og overtro folk har hatt i tilknytning til naturfenomener.

I vår tid har vi bøker, filmer og bilder som forteller hva mennesker tenker og tror på. Hvordan kan vi vite noe om hva de tenkte og trodde på i bronsealderen?

Hva tror du folk i bronsealderen trodde nordlyset var?

Helleristninger Helleristningene kan fortelle noe om hva som var viktig for folk, hva de tenkte og trodde i bronsealderen. Hellerist ningene viser jorddyrking, store skip og mystiske tegn. Det er sirkler og spiraler, labyrinter og mennesker som danser. Helleristninger ble risset og hogd inn i fjell og berg. Vi kan finne hellerist ninger fra bronsealderen mange steder i Norge og Norden i dag.

107

Snakk sammen

• Hvordan kan vi vite hva andre mennesker tenker og tror? • Hvordan kan vi vite hva mennesker for lenge siden tenkte og trodde på? • Hvordan kan de som lever om 100 eller 4000 år vite hva vi tenker og tror på? • Hva er en sirkel, en spiral og en labyrint? Les teksten sammen. Elevene kan gjøre oppgave 1 og 2 på side 108. Snakk sammen om svarene. Svarene til oppgave 1 fins i teksten på side 107 og 108, mens oppgave 2 er et tolknings- og refleksjonsspørsmål som krever at elevene anvender det de har lest i arbeidet med å formulere egne svar.

Flere aktiviteter

Naturguder

lever i naturen. Mange naturfolk tror at gudene i bronsealderen også. Mange av Dette trodde nok menneskene sirkler. De var symboler for sola. helleristningene viser spiraler og gud, som bestemte over alt som Folk trodde at sola var en viktig levde. Den ga liv og lys. Oppgave

1. Hva slags figurer finner vi på helleristningene fra bronsealderen? for 2. Hvorfor tror du sola var så viktig folk i bronsealderen? inger 3. Undersøk om det fins helleristn fra bronsealderen i nærheten av der du bor.

ville passe Kanskje trodde folk at solguden de lagde bedre på mennesker og dyr hvis fine bilder av den?

108

Se film

Som introduksjon til temaet helleristninger kan for eksempel filmen En verden ridset i sten på YouTube (38 min) brukes. Den gir fine naturbilder, innblikk i hvordan forskerne arbeider, og gode forklaringer til temaet helleristninger. Det meste av talen i filmen er dansk, men noe svensk og norsk tale forekommer også. Kortere utdrag av filmen kan også brukes.

Filosofisk samtale

Elevene skal ta stilling til en påstand. Forslag til påstander som kan brukes: • Folk før i tiden tok bedre vare på naturen enn mennesker som lever nå. • Vi kan ikke vite noe om hva folk trodde og tenkte bare ved å se på helleristninger. • Vi kan lære mye av folk som levde før i tiden. Gi elevene god tid til å tenke over påstandene. Etter tenkepausen, der elevene også kan skrive ned sitt svar med begrunnelse, får elevene komme med svar. De skal ta stilling til om de er enige eller uenige i påstanden, og begrunne hvorfor.

107– 108a

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Før elevene svarer, kan de også vise sitt standpunkt rent fysisk ved å ha et sted i rommet eller langs en linje (hoppetau) som markerer enig eller uenig. Etter at elevene har kommet med svar og begrunnelser og de har prøvd å lytte til hva de andre mener, kan de eventuelt endre sitt standpunkt.

Lag helleristninger

Bruk vanlig brun leire, en klump på størrelse med en hvetebolle til hver elev. • Kjevle ut rektangler med sider på for eksempel 12 cm og 8 cm. Tykkelsen på rektanglet bør være minimum 1 cm. Mål med linjal, og skjær ut med kniv. • La leiren tørke sakte under plast med hull i noen dager. Platene skal ikke tørke helt, det skal være mulig å risse i dem. (Uten plast og med raskere tørking kan platene sprekke.) • Elevene kan finne helleristningsmotiver fra bronsealderen på internett. Disse kan de først tegne på et papir og deretter kopiere over på leireplaten. • Finn små spisse steiner ute som dere kan bruke til å risse med. (Bruk ev. annet egnet redskap.) • La leireplatene tørke et par dager til før de brennes i en keramikkovn. Platene er fine som de er, men det kan også males med rødt der de er risset for at motivet skal synes bedre. Leireglassur kan brukes, men krever ny glasurbrann. Akrylmaling eller vanlig plakatmaling kan også brukes.

Utforskeren Oppgave 3 på side 108 gir mulighet til å forske og finne ut mer om helleristninger. Hvis skolen ligger i nærheten av et helleristningsfelt, er det selvfølgelig aller best å besøke dette stedet. Eventuelt kan dere finne bilder av de nærmeste helleristningene fra kommunen, fylket eller landsdelen der dere bor. På kulturminnesøk.no kan du finne kulturminner og helleristninger ordnet etter fylker og kommuner. NAF-boka har også en oversikt over helleristningsfelt. Dette kan undersøkes, utforskes og gjøres: • Hva viser helleristningene? • Er det bilder og motiver som tilsier at dette kan være helleristninger fra bronsealderen? • Tegn eller ta bilde av helleristningene. • Skriv en liten forskningsrapport om hva dere har sett.

Arbeidsboka Side 81

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

107– 108b


Fakta om helleristninger, tro og religion Helleristninger er førhistoriske bilder som er hogd, slipt eller risset på steinheller, bergflater og fjell. Den vanligste metoden var trolig prikkhogging med en slags meisel. Det skilles mellom veideristninger og jordbruksristninger. Veideristninger knyttes til steinalderen og viser ofte jaktmotiver med dyr og fisk. Storvilt som rein, elg og bjørn er vanlige motiver. Jordbruksristningene er knyttet til bronsealderen og har et større mangfold og variasjon i motivene enn veideristningene. Båter og skip er de vanligste motivene. Andre motiver er runde groper – såkalte skålgroper – sirkler, spiraler, solkors, geometriske figurer, fotsåler, håndavtrykk og mennesker. Det er bilder som er hentet fra bondens verden med hester, vogner, kyr og mennesker i arbeid med plogen. Menneskefigurene har ofte en stor erigert penis. Trolig er det en fruktbarhetskult som er grunnlaget for disse bildene. Vi finner jordbruksristninger bl.a. i Østfold, Rogaland og Trøndelag. Dette er områder som tidlig ble preget av jordbruk og husdyrhold. Helleristningene ligger ofte på bergflater som vender mot sør, ofte nær sjøen eller i nærheten av godt jordbruksland. Sola var viktig for menneskene i bronsealderen og ble trolig dyrket og tilbedt som en guddom. Folk var avhengige av solvarmen for at kornet skulle modnes og avlingene skulle bli gode. Sola ga lys og varme, nytt liv til naturen og jaget bort vintermørket.

Notater

107– 108c

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 109

Gaver til gudene

Elevenes mål for siden • Kunne fortelle hvorfor folk ofret gaver til gudene i bronsealderen

Gaver til gudene Det er funnet mange bronseting i elver, sjøer og myrer. Dette var hellige steder i bronsea lderen. Forskere tror at tingene var gaver som folk ofret til gudene. Arkeologene har funnet vakre smykker som de tror var gaver til en gudinne. Kanskje de var til solgudinnen?

Bruk av boka Les

Teksten på denne siden kan ses i sammenheng med teksten på sidene foran, som også handler om tanker og tro. Dette er abstrakte temaer, men likevel jordnært og konkret i og med at sola trolig ble sett på og tilbedt som en viktig guddom i bronsealderen.

Her er ting fra den spesielle bronseskatten på Hadeland. Snakk sammen

1. Hvorfor er det funnet mange bronseting i myrer, sjøer og elver? 2. Hvorfor tror forskerne at folk ofret ting av bronse til gudene? Ord å snakke om naturfolk, offergaver, symbol, spiraler, hellig,

gudinne

109

Snakk sammen

Bruk spørsmålene nederst på siden til videre refleksjon og utdyping av temaet. Svaret på spørsmål 1 står i teksten, mens spørsmål 2 krever at elevene anvender det som har stått tidligere for å formulere et svar.

Arbeidsboka Side 78–81 Side 78–79 i Arbeidsboka inneholder en fortelling om en familie som ofrer fine bronseting og graver dem ned i myra. Elevene skal svare skriftlig på spørsmål til teksten. De må bruke det de har lest for å finne svar. På side 80 er det påstander som elevene skal ta stilling til. Her får de repetert og brukt det de har arbeidet med i kapitlet. Oppgaven kan

brukes i forbindelse med både kameratvurdering og egenvurdering. En morsom oppsummering som kan gjøres felles etter at elevene har satt kryss i skjemaet, er at de stiller seg på rekke etter hverandre. Lærer leser opp påstandene. Den som mener at påstanden er rett, går ett skritt til høyre. Den som mener at påstanden er feil, går ett skritt til venstre.

109 Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111


Side 110–111

Sammendrag og Kapitteloppgaver

Elevenes mål for sidene

Sammendrag Bronse er en blanding av to metaller som heter kobber og tinn. Bronse er et hardt metall som er lett å smelte og forme. Bronsealderen i Norden begynte for nesten 4000 år siden. Det ble vanlig å dyrke jorda i bronsea lderen. Det forandret levemåten til folk. De ble boende på samme sted og hadde husdyr. Ard og sigd var to viktige redskap er i bronsealderen. Husene var lange og smale. De blir kalt langhus. Dyr og mennesker bodde i hver sin ende av husene. Vanlige husdyr var sau, ku, okse, geit, gris og hest. Klærne ble vevd ullstoff. Skoene ble lagd av skinn. De rikeste byttet til seg våpen, redskaper og smykker av bronse. Gravhauger ble bygd på steder som er lette å se i naturen. De rikeste fikk med seg kostbare ting i graven når de døde. Båter var viktig for å reise i bronsea lderen. Menneskene trodde på naturgu der. De ofret gaver til gudene. Myrer, elver og sjøer var hellige steder i bronsealderen. Her er det funnet mange ting av bronse. Helleristningene fra bronsealderen kan fortelle oss noe om hva menneskene trodde på.

• Repetisjon av innholdet i kapitlet

Bruk av boka

Kan du svarene?

Kapitteloppgaver 1. Når var det bronsealder i Norden? 2. Var det bronsealder på samme tid i hele verden? 3. Hvordan lages bronse? 4. Hva ble bronse brukt til i bronsea lderen? 5. Hvorfor var bronse et bra materia le å lage ting av? 6. Hvordan fikk de tak i bronse i bronsealderen? 7. I bronsealderen begynte mange mennesker å leve på en annen måte enn de hadde gjort i steinald eren. På hvilken måte? 8. Hvordan ble rike mennesker gravlagt i bronsealderen? 9. Hvordan var husene i bronsea lderen? 10. Hvordan skaffet folk seg mat? 11. Hva ble klær og sko lagd av i bronsealderen? 12. Hvorfor var det viktig å ha båt i bronsealderen? 13. Hvordan vi kan vite noe om hva de trodde på i bronsealderen?

Sammendrag

Sammendraget kan brukes på flere måter, for eksempel slik: • Som innledning, før man starter med kapitlet for å få førforståelse av innholdet. • Læreren (eller elever) leser høyt ett og ett punkt av gangen. Hva husker vi? • Som utgangspunkt for repetisjon før egenvurdering og arbeid med kapitteloppgavene • Som hjelp til å «letelese» etter svar til ulike oppgaver i Arbeidsboka • Som lekse å lese for eller sammen med en voksen hjemme 110

Kapitteloppgaver

Oppgavene kan gjøres muntlig eller skriftlig. Elevene kan samarbeide med læringspartner eller arbeide individuelt. Spørsmålene kan brukes i forbindelse med kameratvurdering, der to og to arbeider sammen og spør hverandre. Noen av oppgavene kan også brukes som en liten prøve. Svarene og andre spørsmål og svar elevene har arbeidet med i kapitlet, kan skrives som «Jeg vet»-setninger eller «Visste du at»-setninger som kan henges opp i klasserom eller i ganger og fellesrom på skolen.

Kapitteloppgaver fasit

1. For 4000 år siden (1700–500 f.kr.). 2. Nei 3. Det er en legering av tinn og kobber. 4. Våpen, smykker og redskaper 5. Fordi det var sterkt og holdbart. 6. I «Norge» byttet nok folk til seg bronsen. 7. De ble bofaste, holdt husdyr og dyrket jorda. 8. De ble lagt i store gravhauger. De fikk ofte med seg kostbare ting i graven. 9. Mange av husene var lange (langhus). Her bodde både dyr og mennesker. 10. Jakt, fiske, sanking og ved å dyrke jorda. De fikk også mat fra husdyra. 11. Ull, lær, skinn og pels 12. For å kunne reise langt og skaffe nødvendige varer. 13. Vi kan prøve å tolke helleristningene fra bronsealderen. Gaver og offernedleggelser kan brukes for å forstå religionen.

110– 111a

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

111


Snakk sammen

Som avslutning av dette temaet kan vi oppsummere ved å samtale og trekke linjer til elevenes egen hverdag, slik vi også har gjort gjennom hele kapitlet.

Notater

• Hva har vi til felles? • Hva er forskjellig? • Hva har forandret seg mest siden bronsealderen?

Jeg har lær t ...

Vurdering Arbeidsboka side 83 SAMFUNNSFAG

SAMFUNNSFAG

Kapittel 6: BRONSEALDEREN

Tegn

Livet på bronsealdergården

Hvordan kunne livet se utsammen på Her tenker vi oss at elevene med de bronsealdergården? Tegn en tegning der du har med mest foresatte kan samtale om, vurdere og krysse av for i mulig av det du har lært om bronsealderen. hvilken grad elevene har nådd målene for kapitlet.

Kapittel 6: BRONSEALDEREN

Skriv

I dette kapitlet har jeg lært Skriv fem faktasetninger fra det du har lært om bronsealderen.

Les mer om vurdering for læring side 194–195.

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

hvordan levemåten forandret seg i bronsealderen hva bronse er, og hva den ble brukt til hvordan de skaffet seg mat og klær i bronsealderen hva menneskene trodde på i bronsealderen

Underskrift:

82

83

Kapittel 6 Bronsealderen side 92–111

110– 111b


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.