12 kapittel 1 trenger for å tilrettelegge undervisningen i språklig og kulturelt heterogene elevgrupper og å bevisstgjøre om tospråklig utvikling og andrespråkslæring. Dette kapittelet poengterer betydningen av at skolen legger forholdene til rette slik at alle elever får en opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger, og at alle vil kjenne seg verdsatt. Først forklares hva vi forstår med minoritetsspråklige og flerspråklige elever, førstespråk og andrespråk. Deretter handler det om språkenes ulike funksjoner, og hva som kan kjennetegne kompetansen på et andrespråk. Videre er kapittelet viet til å presentere noen sentrale prinsipper og tilnærminger i opplæringen og å eksemplifisere systematisk lærerstøtte for styrking av norskkompetansen: Hvordan kan minoritetsspråklige elever uten tilstrekkelige ferdigheter i norsk tilegne seg språket og få utbytte av fagopplæringen i norsk og alle andre fag på lik linje med majoritetselevene? Tilnærmingene blir illustrert med autentiske elevsamtaler og sitater fra elevtekster. Til sist i kapittelet omtales kort læreplanene i norsk og i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, og det drøftes hvordan planene kan danne grunnlag for opplæringen av den heterogene gruppa med elever med norsk som andrespråk. I denne boka omtaler vi elevene som andrespråkselever, men også som minoritetsspråklige elever og flerspråklige elever. Med disse termene forstår vi elever som har vokst opp i hjem der et annet språk enn norsk er dominant.
Flerspråklighetens mange ansikter De minoritetsspråklige elevene danner en broket skare i mange henseender. Det er store variasjoner i språk, kultur og sosial bakgrunn, elevene er i ulike aldere, de har tilbrakt kortere eller lengre tid i Norge – mange er født i landet, andre er nylig kommet hit. De lever i integrerte så vel som i segregerte boligområder, og som alle andre elever har de ulike interesser, drømmer og evner. Noen har dessuten traumatiske opplevelser bak seg i forbindelse med krig og oppbrudd. Felles for flertallet av elevene er imidlertid at de møter større utfordringer i skolen enn elever med norsk som morsmål: Primærsosialiseringen deres har i hovedsak foregått på et annet språk enn norsk. Men også på dette punktet er det forskjeller. En del elever kommer fra miljøer der flere språk blir brukt side om side, mens andre kommer fra språklig mer homogene miljøer, noe som kan innebære at de bare har hatt sporadisk kontakt med norsk før de begynner i barnehagen eller på skolen. Andre snakker bare ett språk hjemme, men norsk med alle eller noen av kameratene og på skolen.
100888 GRMAT Med spraaklige minoriteter i klassen 190301.indd 12
08/05/2019 16:35