Kompetansemålene i faget

Kompetansemål (KM) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

KM1

KM2

• planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse

• bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat

KM3

• drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging KM4 • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse

KM5

• kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte korleis forbrukarmakt kan påverke lokal og global matproduksjon

KM6

• utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita

KM7

• lage mat frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar og samanlikne og utforske råvarer og matlagingsmetodar som blir brukte i ulike matkulturar KM8 • vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar

Kompetansemålene omtales flere steder i denne lærerveiledningen, men ikke i grunnboka. Elevene får isteden se en liste over hva de skal lære, i innledningen til hvert kapittel. På denne måten blir innholdet i kompetansemålene mer tilgjengelig for elevene. Kompetansemålene kan både være komplekse og ha et voksent språk, noe som gjør det vanskelig for eleven å avkode innholdet. Vi vet fra undersøkelser at flere lærere som underviser i mat og helse, oppfatter enkelte kompetansemål som tydelig teoretiske og andre som praktiske. Men mål som kan oppfattes som teoretiske, skal gi elevene bakgrunnskunnskap slik at de kan gjøre gode valg knyttet til mat og måltider. Det kan også være motsatt – at erfaring med matlaging gjør det enklere å forstå og vurdere informasjon i bilder, filmer og tekster. Det er derfor viktig å understreke at kompetansemålene skal sees i sammenheng. Vi kan se på et konkret eksempel. I kompetansemål 1 står det:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse .

For å finne ut hva som ligger i læreplanens betydning av bærekraftig mat, må vi skjele til andre kompetansemål. Både kompetansemål 5 og 6 vil gi informasjon om hva begrepet bærekraftig mat innebærer i mat- og helsefaget. Vi må også hente informasjon om hva som gir grunnlag for god helse. Dette finner vi i kompetansemål 3 – og i kompetansemål 4 som har en mer kritisk tilnærming til begrepet helse.

Å avdekke innholdet i et kompetansemål

Det er viktig å jobbe grundig med kompetansemålene i læreplanen, da de er utgangspunktet for innholdet i opplæringen og underveis- og sluttvurderingen som skal gis i faget (se s. 16). Når du skal avdekke betydningen av et kompetansemål, er det lurt å begynne med det eller de styrende verbene i kompetansemålet. Det/de forteller oss hva elevene trenger kompetanse i, og hva vi skal se etter når den faglige kompetansen vurderes. Vi skal se på et eksempel. I kompetansemål 2 står det:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat .

Her er det styrende verbet å bruke. Det sentrale i arbeidet med dette kompetansemålet blir dermed å gi eleven opplæring i hva det innebærer å bruke sansene, og hvordan de skal brukes i ulike sammenhenger. I kompetansemålet står det at sansene skal brukes til å vurdere kvaliteten på matvarer. Elevene trenger dermed å vite hva som regnes som god kvalitet, og å kunne problematisere begrepet kvalitet. Mange bransjer har satt kriterier for hva som menes med god kvalitet innenfor en matvaregruppe eller for bestemte råvarer, men noen av kvalitetskravene kan føre til at det kastes unødvendig mye mat allerede før maten kommer til utsalgsstedene, og at vi for-

brukere velger bort matvarer i butikken fordi de ikke har et perfekt utseende. Er dette forenelig med å hindre matsvinn og ta vare på maten? Vi lever dessuten i en tid der det kastes mye mat fordi «den går ut på dato». Hva betyr egentlig merkeordningene knyttet til holdbarhet? Elevene trenger kunnskap om dette samt opplæring i hvordan de kan bruke sansene for å avgjøre om mat og drikke er spiselig etter «best før»-merkingen. Hvilke sanser bør brukes, og i hvilken rekkefølge? Kompetansemål 2 viser noe av kompleksiteten i målene. I tillegg til å vurdere kvalitet på matvarer skal elevene kunne bruke sansene til å utforske og kombinere smaker. Hva ligger i dette? Hvilke kunnskaper og ferdigheter må elevene få opplæring i for å mestre denne delen av kompetansemålet? Hva vil det si å utforske? Hva vil det si å kombinere smaker? Hvordan kan vi utfordre oss selv når det gjelder smak? I denne sammenheng kan et møte med andres smakstradisjoner og matkulturer være aktuelt, noe som gjør at kompetansemålet også kan kombineres med de to siste kompetansemålene for 10. trinn. Sansene skal videre brukes til å forbedre oppskrifter. Hva innebærer det? Hvorfor er det viktig å justere oppskrifter dersom maten ikke smaker slik du ønsker? Er det mulig å erstatte en ingrediens med en annen? Er det bedre å bruke en annen metode eller teknikk for å få en bedre smaksopplevelse? Er oppskriften satt sammen feil matematisk? I baking er forholdstall mellom det tørre og det våte viktig for å få et godt resultat. Kan justeringer av oppskrifter bidra til et mer bærekraftig kosthold? Elevene skal også kunne bruke sansene til å forbedre menyer og anretning av mat. Her kommer blant annet det estetiske inn i opplæringen. Vi skriver om mange av disse problemstillingene i kapittel 3 «Sanser» i grunnboka. Det er også lurt å lete etter informasjon om grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene ligger implisitt i dette kompetansemålet. For å kunne forbedre oppskrifter og menyer må elevene kunne lese oppskrifter og menyer, og de må kunne skrive dem om. Elevene vil mest sannsynlig også måtte hente inn informasjon om matvarer og kvalitet på matvarene, enten gjennom en muntlig henvendelse til fagpersoner eller gjennom samtale med medelever og lærer og/eller ved å bruke digitale verktøy og ressurser til å finne informasjon på nettet. Et eksempel på når dette kan være nyttig, er ved matallergier. Det er lett å huske på at de som ikke tåler fisk, ikke skal spise fiskeboller. Men når dere lager kanapeer med roastbiff med remulade, leverpostei med kapers eller tomatskiver med pesto, er det kanskje ikke like enkelt å holde styr på allergenene. Remulade inneholder ofte både egg og melk. Leverposteien kan inneholde fisk, melk, gluten og soya. Og pestoen kan være lagd med cashewnøtter. Hvis dere har elever med en kjent matvareallergi, er det derfor viktig å sjekke ingredienslista på hver sammensatte matvare ekstra godt. De 14 allergenene som EU har besluttet at skal merkes, skal stå tydelig med fet font, kursiv eller KAPITALE bokstaver. Husk også at du må sjekke hver gang – produsenten kan godt finne på å bytte ut ingredienser uten at designen på emballasjen forandrer seg på forsiden.

De 14 allergenene som skal merkes er: Egg, fisk, gluten, melk, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, sesamfrø, skalldyr, soya, svoveldioksid/sulfitter, bløtdyr og lupin . Her er noen eksempler på mat som det kan skjule seg allergener i: • suppeposer (gluten, fisk, egg, melk) • krydderblandinger (selleri) • halvstekt brød og rundstykker (lupin, sesam, melk, soya) • kornblandinger til frokost (melkepulver, nøtter) • asiatiske sauser (fisk, skalldyr, peanøtter, sesam) • dressinger (selleri, egg, melk, soya) • pølser (melk, gluten)