Grunnleggende ferdigheter

ved et skolebytte. Det er viktig å være bevisst på disse forholdene, siden dette kan føre til at både elever og lærere vil oppleve at opplæringen begynner på nytt hver gang elevene møter faget, en krevende øvelse da læreplanen for 10. årstrinn omfatter til dels komplekse kompetansemål som forutsetter gode førkunnskaper.

De grunnleggende ferdighetene i mat og helse er de samme som for andre fag: å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er til stede både eksplisitt og implisitt i kompetansemålene, slik at en til en viss grad kan se hvilke grunnleggende ferdigheter kompetansemålene legger til rette for å jobbe med. Vi har forsøkt å gjøre dette enda tydeligere. I den metodiske delen Kapittel for kapittel finner du informasjon om hvilke grunnleggende ferdigheter de ulike oppgavene i grunnboka gir elevene anledning til å øve på.

Å kunne lese

Å kunne lese i mat og helse dreier seg blant annet om å kunne avkode og anvende oppskrifter, å hente ut informasjon fra tabeller, illustrasjoner, bilder, skalaer (måling) og diagrammer samt å forstå innholdet i fagtekster. Fagtekster i mat og helse skal gi elevene økt faglig forståelse og i tillegg leseutfordringer som gjør dem til bedre lesere. I grunnboka finner elevene tekster som er tilpasset aldersgruppa. Hensikten med disse tekstene er i første rekke å gi elevene økt faglig forståelse. Når det gjelder lesing, er det viktig å huske på at flere elever ikke har nådd lesekompetansen som er beskrevet for 7. årstrinn. Vi må derfor anta at enkelte elever ikke er i stand til å avkode budskapet i oppskrifter, lese tabeller og/ eller figurer, og at de må få opplæring ut fra gjeldende nivå. Mat og helse kan på mange måter være et unikt fag å drive praktisk og konkret leseopplæring i. Her er teori og praksis tett sammenflettet, temaene som behandles, er hverdagslige for elevene, og fagbegreper kan enkelt konkretiseres ved hjelp av matvarer, kjøkkenredskaper og kjøkkenutstyr.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i mat og helse handler om å skrive tekster som skal brukes i forbindelse med matlaging og måltider. Det kan være å lage handlelister, korrigere oppskrifter og å skrive menyer. Skriving er dessuten et viktig verktøy for å synliggjøre kompetanse og for å uttrykke synspunkter og valg. Flere av ‘reflekter og utforsk’-oppgavene i grunnboka gir elevene trening i skriftlige ferdigheter. Som for lesing må vi regne med at flere elever ikke har den kompetansen de forventes å skulle ha etter barnetrinnet. Hvis du ikke selv underviser i norsk, anbefaler vi et tett samarbeid med norsklæreren når større skriftlige oppgaver skal løses i mat- og helsefaget. På denne måten

Å kunne regne

Å kunne regne i mat og helse kan være å bruke tall, benevnelser for volum og vekt, mengde, brøk, forholdstall, tid, temperatur og geometriske figurer i forbindelse med matlaging. Det handler også om å beregne og vurdere størrelse på porsjoner og å arbeide med tabeller og grafiske framstillinger. Det er også grunn til å tro at vi innen kort tid vil kunne regne på matvarenes klimaavtrykk for å kunne gjøre gode forbrukervalg. Grunnboka har flere oppgaver som gir elevene trening i praktiske regneoperasjoner.

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter er et viktig verktøy for å synliggjøre faglig kompetanse. Når elevene får et godt verbalt fagspråk, blir det enklere for dem å vise hva de kan i faget, både gjennom å stille målrettede spørsmål, veilede medelever og presentere fagstoff for andre. Det er dessuten viktig å kunne uttrykke seg muntlig for å kunne diskutere og undre seg over temaer som helse, matforbruk og matsikkerhet. Noen av ‘reflekter og utforsk’-oppgavene gir trening i muntlige ferdigheter.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter utvikles ved å bruke et variert utvalg av digital teknologi og digitale ressurser. Det kan være å søke opp oppskrifter, navigere på ulike nettsteder, legge ut bilder av fristende matretter på sosiale medier, bruke kostberegningsprogrammer og matvaretabeller, lage digitale presentasjoner ved hjelp av presentasjonsprogrammer, lage og/eller anvende apper med faglig innhold, men også å bruke digital kjøkkenteknologi. I vår tid vil det også være viktig å kunne bruke digitale ressurser for å kritisk vurdere informasjon og påstander om kosthold, helse, livsstil, matproduksjon og matsikkerhet. Hvem skal vi tro på? Hvilke kilder regnes som trygge? Hvordan kan vi avsløre falske påstander og ekkokammer? De fleste kapitlene i boka har oppgaver som gir elevene trening i digitale ferdigheter.