Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning
Åse Røthing
Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning Perspektiver pĂĽ undervisning
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-59210-3 1. utgave, 1. opplag 2020 Omslagsdesign: Roy Søbstad Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2020, Norge Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold Forord......................................................................................................................... 7 Kapittel 1 Introduksjon ............................................................................................................. 9 Om boka .................................................................................................................... 9 Bakgrunn og målsetting .................................................................................. 10 Bokas oppbygning ............................................................................................ 13 Mangfold og mangfoldskompetanse ................................................................... 16 Fortellinger om mangfold ............................................................................... 16 Mangfold: trendy og komplisert .................................................................... 18 Mangfoldskompetanse ................................................................................... 21 Fagfornyelsen og kritisk tenkning ......................................................................... 23 Kompetanse, dybdelæring og kritisk tenkning ........................................... 24 Demokrati og medborgerskap ....................................................................... 27 Kapittel 2 Kritisk mangfoldskompetanse ............................................................................ 32 En inngang til kritisk mangfoldskompetanse ...................................................... 32 «Hvis gutter hadde kommet i skjørt hadde det vært spesielt» ............... 33 «Unger som ikke vil leie andre unger fordi de er brune» .......................... 36 Maktkritiske perspektiver ...................................................................................... 40 Antidiskriminerende undervisning ................................................................ 41 Majoritetsprivilegier og interseksjonalitet .................................................. 45 Normkritisk pedagogikk .................................................................................. 52 Maktkritiske perspektiver i praksis ............................................................... 56 Ubehag som inngang til kritisk mangfoldskompetanse? ................................. 59 Ubehagets pedagogikk .................................................................................... 60 Uheldig ubehag? ............................................................................................... 62
5
innhold
Upassende ubehag? ........................................................................................ 65 Hvem sitt ubehag? ........................................................................................... 67 Tips for videre lesning.............................................................................................. 69 Kapittel 3 Kjønn og mangfold i skolen .................................................................................. 70 En inngang til kjønn og mangfold i skolen ........................................................... 70 Kjønn og kontekst ............................................................................................. 72 Kjønnslikestilling = kjønnsmangfold? ........................................................... 74 Kjønnstelling – nyttig og problematisk? ....................................................... 77 Læreplanens føringer. Skolens bidrag til kjønnsmangfold? ............................. 80 Skolens læreplaner – interessante tidsvitner .............................................. 80 Likestilling i Kunnskapsløftet og fagfornyelsen .......................................... 82 Kjønn i Kunnskapsløftet og fagfornyelsen ................................................... 85 Ung i dag. Både større og mindre kjønnsfrihet? ................................................. 90 Jenterom, gutterom og mulighetsrom .......................................................... 91 Skoleprestasjoner og identitetsprosjekter ................................................... 93 Kjønnsstereotypier på autopilot? .................................................................. 100 Perspektiver på kjønn: bidrag til kritisk tenkning ............................................... 104 Fra grunnleggende like til grunnleggende forskjellige ............................... 105 Må det være sånn? .......................................................................................... 108 Kjønn, kropp og identiteter ............................................................................. 110 Kjønnsmangfold i skolen: utfordringer og muligheter ...................................... 113 Homo som skjellsord: korreksjon og synliggjøring av mangfold? ........... 115 Kjønnsmangfold: språk og begreper ............................................................. 120 Kjønnsmangfoldige elevers erfaringer og utfordringer i skolen ............... 124 Sårbarhet og bekymringer: transungdommers kjønnsreiser .................... 129 Velvilje og inkompetanse: foreldre og transungdommers erfaringer med skole ................................. 138 Kontinuitet, kompleksitet og trygge skoler for alle .................................... 149 Tips for videre lesning.............................................................................................. 155 Utblikk ....................................................................................................................... 156 Referanser ................................................................................................................ 163
6
Forord Det er et privilegium å få lov til å skrive bok, selv om det også er hardt arbeid. Ved Seksjon for mangfoldsstudier, der jeg hører til på OsloMet – Storbyuniversitetet, har jeg de siste månedene fått jobbe i fred for å bli ferdig med boka. Samtidig er gode kollegaer aldri langt unna når jeg trenger dem. Jeg vil gjerne takke Jo Helle-Valle, Thorgeir Kolshus, Benedikte Lindskog og Torkel Brekke, og resten av gjengen ved Seksjon for mangfoldsstudier, for å være sånne kollegaer som gjør at det rett og slett er en fest å gå på jobb! En særskilt takk til Thorgeir, min seksjonsleder og nærmeste kollega. Sammen leder vi forskergruppa «Mangfoldsstudier i profesjon og samfunn», og det åpne samtaleklimaet som har utviklet seg der, og på vår seksjon, har vært formende for arbeidet med denne boka. Thorgeir er den typen kollega som alle drømmer om å ha, men som de aller færreste er forunt å få. Jeg vil gjerne takke min tidligere kollega Eline F. Wiese som tok seg tid til å lese gjennom første fullstendige utkast til manus. Andre har også lest større eller mindre deler av manus og kommet med oppmuntringer og innspill: Takk til Hilda Sandsbraaten, Thorgeir Kolshus, Torkel Brekke, Kristoffer C. Vogt og Vibeke Bø. Sluttresultatet er imidlertid mitt ansvar, selvsagt, så ingen andre skal klandres for svakheter og mangler. En stor takk også til redaktør Mary-Ann Hjemdahl for utmerket samarbeid! Det har blitt mange sene kvelder og mye arbeid i helgene for å bli ferdig med dette bokprosjektet. Særlig fordi Covid-19 brakte med seg hjemmeskole og hjemmekontor akkurat da jeg skulle gå inn i sluttspurten med manus. Jeg skylder derfor samboer Christopher og våre to barn, Gudmund (15) og Petra (10), stor takk for mye tålmodighet den siste tiden. Åse Røthing Oslo, 13. mai 2020
7
start1ded
Til Gudmund og Petra
Kapittel 1
Introduksjon Om boka Mangfold er «in» i tiden. Mange institusjoner og bedrifter skilter i dag med mangfold som et mål og som en kjerneverdi for virksomheten, og mangfold fremmes i politiske styringsdokumenter for utdanningsfeltet. Men hvis man er for mangfold, hva er det man da er for? Dersom en skole, bedrift eller høyere utdanningsinstitusjon gir uttrykk for å være for mangfold, kan det handle om flere ulike ting. Det kan vise til at man anerkjenner at mangfold finnes, det kan handle om å verdsette mangfold som en ressurs, eller det kan referere til at man ønsker å fremme økt mangfold. Disse aspektene handler først og fremst om antall og synlig representasjon: Man erkjenner at elever eller ansatte er forskjellige, man anser forskjellighet for å være en ressurs, og man ønsker mer forskjellighet fordi det i seg selv forstås som et gode. Men mangfold kan også være knyttet til faglige perspektiver og kompetanse. I denne boka er det dette siste som er i søkelyset; her omtalt som mangfoldskompetanse, og mer konkret kritisk mangfoldskompetanse. I fortsettelsen vil jeg kort skissere hva som er målsettingen med denne boka, samt gjøre rede for hvilke tidligere publikasjoner jeg har trukket veksler på i arbeidet. Deretter vil jeg kort beskrive innholdet i bokas to hovedkapitler, om henholdsvis kritisk mangfoldskompetanse (kapittel 2) og kjønn og mangfold i skolen (kapittel 3), og peke på hvordan disse kapitlene kan ses i sammenheng med hverandre. Videre i dette introduksjonskapitlet skal jeg drøfte begrepet «mangfold», samt gjøre rede for hva jeg mener med «mangfoldskompetanse». Avslutningsvis 9
kapittel 1
vil jeg knytte mangfoldskompetanse og kritisk tenkning sammen med sentrale føringer i fagfornyelsen, de nye læreplanene som trer i kraft fra august 2020.
Bakgrunn og målsetting Hvorfor trenger vi mangfoldskompetanse? Jeg tror at alle vi som underviser gjør dette ut fra de beste intensjoner. Det er ingen som ønsker å undervise på måter som får elever eller grupper av elever til å føle seg utelatt, andregjort eller marginalisert. Forskning viser imidlertid at det skjer, og selv har jeg sett eksempler på dette gjennom de siste 15 årene jeg har drevet med skoleforskning. I denne perioden har jeg gjort klasseromsobservasjoner, intervjuer med elever, lærere og lærerutdannere og analyser av læreplaner og lærebøker. Jeg har sett praksiser som springer ut fra de aller beste intensjoner, men som like fullt bidrar til andregjøring, ekskludering og reproduksjon av negative stereotypier. Jeg har derfor blitt opptatt av hva slags kompetanse lærerstudenter, lærere og alle vi som underviser trenger for å sikre at gode intensjoner bidrar til undervisning som forebygger andregjørende, essensialiserende og ekskluderende undervisning. Det er ikke alltid enkelt å vite hvilke pedagogiske praksiser som kan fremme inkludering og hvilke som i verste fall kan oppleves som undertrykkende eller diskriminerende. Det kan derfor være nyttig med noen overgripende perspektiver som kan hjelpe oss til å sortere og forstå våre praksiser bedre. Begrepet mangfold er ikke særlig presist i seg selv. Det kan framstå som både koselig og dvaskt, og det har blitt kritisert for å dekke over uenigheter og utfordringer. Gevinsten ved å ta i bruk begrepet mangfold er, slik jeg ser det, at det kan gi en god inngang til å forstå komplekse fenomener og sammenhenger. Mangfoldsbegrepet springer ut fra teorier som legger vekt på å se hvordan ulike faktorer som for eksempel sosial klasse, kjønn og etnisitet, virker sammen. Mangfold kan ses som en invitasjon til å undersøke hvordan nettopp samspill mellom ulike faktorer får betydning for menneskers liv og livsbetingelser. Mangfoldsbegrepet inviterer derfor til en breiere tilnærming enn hva begreper som «det flerkulturelle» gjør. Vi kan forstå komplekse fenomener og utfordringer bedre hvis vi ser på hvordan ulike forhold virker sammen. Mangfoldsbegrepet, slik jeg anvender det i 10
introduksjon
denne boka, gir oss derfor en god inngang til å behandle sentrale temaer som inkludering, kritisk tenkning, demokrati og maktforhold – enten det er i samfunnet eller i undervisningssammenheng. En bok om mangfold kan handle om en rekke ulike ting. Boka Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag (Røthing, 2017a) sprang ut fra et oppdrag knyttet til å kartlegge hvordan etniske og religiøse minoriteter behandles i læremidler og undervisning innen yrkesfaglige studieretninger. Dette bidro til at den boka fokuserte på følgende tre områder: 1) urfolk og nasjonale minoriteter, 2) innvandring og nyere minoriteter, og 3) rasisme og antisemittisme. Andre temaer som det åpenbart ville vært spennende og relevant å drøfte i bøker om mangfold og mangfoldskompetanse, er for eksempel sosial klasse, funksjonalitet/funksjonsnedsettelser, seksualitet og et større spekter av religiøst mangfold. I denne boka har jeg valgt kjønn og mangfold som hovedtema. Noen vil kanskje stusse over det. For er det så mye mangfold på dette området, da? Er det ikke bare to kjønn? Mitt anliggende i kapitlet om kjønn og mangfold er å diskutere mangfold når det gjelder kjønnsgjøring, ikke antall kjønn. Jeg er opptatt av hvordan mennesker gjør og former seg selv og sin væren i verden, på tvers av kontekster, situasjoner og kroppslige og kjønnede forhold. For å bli oppmerksom på mangfold må vi se etter det, og ved å se og synliggjøre mangfold kan vi også skape aksept og rom for økt variasjon. Det er dessuten behov for økt faglig kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Det er viktig at kjønn, i likhet med seksualitet, anerkjennes som områder man kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om, og at dette behandles i undervisningen med utgangspunkt i kunnskap. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i fagfornyelsen. Lærerutdanningene spiller derfor en viktig rolle i arbeidet med kompetanseheving på dette området. En viktig målsetting med denne boka er å invitere til kritiske refleksjoner omkring maktforhold, privilegier og forståelsesmåter som reproduserer stereotypier. Jeg er opptatt av at dette refleksjonsarbeidet skal kunne anvendes i vårt arbeid som undervisere i skole og høyere utdanning. Samtidig er jeg i denne boka først og fremst opptatt av perspektiver og det som kan kalles overgripende tilnærminger, snarere enn praktiske undervisningstips. 11
kapittel 1
Med en overgripende tilnærming sikter jeg til at tenkemåter og refleksjonsarbeid innen mangfoldsfeltet ofte kan vise seg nyttig på tvers av ulike temaer. Jeg ser derfor for meg at det kan være fruktbart å nærme seg andre temaer på samme måte som jeg har nærmet meg spørsmål omkring kjønn og mangfold. Kapittel 3 kan ses som en mulig parallell til behandling av andre relevante temaer, med utgangspunkt i spørsmål som dette: • Hva sier læreplanen? • Hva vet vi om samfunnsforhold og utfordringer? • Hvilke teoretiske perspektiver, med vekt på kritisk tenkning og maktforhold, er nyttige for å forstå og arbeide med de utfordringene vi har identifisert? • Hva kan skolen gjøre annerledes / hvordan kan skolen bidra til forandring? Denne typen kritiske undersøkelser kan gjøres i både liten og større skala, av både elever i grunnskolen og av masterstudenter i høyere utdanning. I arbeidet med denne boka har det vært naturlig å bygge videre på ting jeg tidligere har skrevet, både alene og sammen med andre. Underveis i teksten er det naturligvis lagt inn referanser til tidligere publikasjoner, men jeg vil likevel understreke følgende: I kapittel 1 har jeg i delkapitlet «Mangfold og mangfoldskompetanse» trukket veksler på kapittel 1 i boka Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag (Røthing, 2017a), samt en kronikk publisert i Morgenbladet 13.10.2019. I siste del av delkapitlet «Kompetanse, dybdelæring og kritisk tenkning» viser jeg til et felles arbeid med Elisabeth L. Engebretsen (Røthing & Engebretsen, 2019). I delkapitlet «Demokrati og medborgerskap» trekker jeg veksler på et felles arbeid med Gro Lorentzen (Lorentzen & Røthing, 2017). I kapittel 2 bruker jeg i delkapitlet «Hvis gutter hadde kommet i skjørt hadde det vært spesielt», et empirisk eksempel som jeg også har brukt tidligere (se f.eks. Røthing, 2011a, 2014a). I delkapitlet «Maktkritiske perspektiver» trekker jeg veksler på artikkelen «Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse» publisert i Bedre skole (Røthing, 2016). I delkapitlet «Antidiskriminerende undervisning» trekker jeg veksler på kapittel 3 i boka Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning som jeg har skrevet 12
introduksjon
sammen med Stine H. Bang Svendsen (Røthing & Svendsen, 2009). Delkapitlet «Ubehag som inngang til kritisk mangfoldskompetanse» bygger på en vitenskapelig artikkel (Røthing, 2019a) og en populærvitenskapelig artikkel (Røthing, 2019b) om «Ubehagets pedagogikk». I kapittel 3 bygger noen av avsnittene som omtaler læreplaner, på tidligere arbeider (Røthing, 2004; Røthing & Svendsen 2009). Delkapitlet «Perspektiver på kjønn: Bidrag til kritisk tenkning» trekker veksler på kapittel 2 i boka Seksualitet i skolen (Røthing & Svendsen, 2009), mens noen avsnitt i delkapitlet «Homo som skjellsord: korreksjon og synliggjøring av mangfold?» ligger tett på artikkelen «Homonegativisme og homofobi i klasserommet: Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere (Røthing, 2007). I det avsluttende utblikket bruker jeg et empirisk eksempel som jeg har brukt tidligere, blant annet i kapitlet «‘Er de sinte eller vil de høre på det jeg har å si?’ Utsatthet, majoritetsprivilegier og etiske utfordringer i klasserommet» (Røthing, 2014c).
Bokas oppbygning I dette introduksjonskapitlet vil jeg i fortsettelsen presentere noen perspektiver på mangfold, og deretter skissere kort hva jeg legger i begrepet mangfoldskompetanse. Videre i dette kapitlet skal jeg kople mangfolds kompetanse og kritisk tenkning sammen med sentrale føringer i fag fornyelsen, for å synliggjøre hvordan kritisk mangfoldskompetanse kan være en viktig inngang til arbeid med blant annet dybdelæring, kritisk tenkning, demokrati, medborgerskap og etisk refleksjon og dømmekraft. I bokas andre kapittel drøfter jeg nærmere hvorfor vi trenger kritisk mangfoldskompetanse, hva det kan innebære i praksis, og jeg vil foreslå noen perspektiver som kan støtte opp om utviklingen av denne typen kompetanse. Min grunnholdning er at lærere flest, på alle nivåer fra barneskole til universiteter, har de aller beste intensjoner for sitt pedagogiske arbeid. Jeg mener ikke med det å underkjenne elever og studenters e rfaringer med ekskluderende og marginaliserende undervisningspraksiser. Min inngang til arbeidet med kritisk mangfoldskompetanse er imidlertid at vi alle ønsker å gjøre vårt beste som undervisere, og at vi trenger kunnskap og perspektiver som kan støtte opp under gode intensjoner. 13
kapittel 1
Innledningsvis i kapittel 2 drøfter jeg to konkrete eksempler som kan illustrere hvorfor vi som undervisere har behov for kritisk mangfoldskompetanse. Deretter drøfter jeg noen maktkritiske perspektiver som kan bidra til utvikling av denne typen kompetanse. Sentrale stikkord her er antidiskriminerende undervisning, majoritetsprivilegier, normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet. Dette er imidlertid ikke en uttømmende liste, og andre innganger til arbeid med maktkritiske perspektiver kan selvsagt være relevante. Avslutningsvis drøfter jeg, inspirert av det som kalles «ubehagets pedagogikk», hvordan ubehag kan være en ressurs i arbeid med kritisk tenkning og inkluderende undervisning. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det, kan vi få bedre innsikt i våre egne forståelsesmåter og forestillinger, og vi kan forstå bedre hva som skaper ubehag. Helt til slutt i kapittel 2 har jeg lagt inn forslag til litteratur for de som ønsker å arbeide videre med perspektiver som kan være relevante for utvikling av kritisk mangfoldskompetanse. I kapittel 3 drøfter jeg hvordan skolen kan bidra til å anerkjenne barn og unges kjønnsmangfold, og hvordan den kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. Økt raushet, både overfor det mangfoldet andre viser fram og det en selv ønsker å uttrykke, kan skape større mulighetsrom for alle. Skolens ansvar for å anerkjenne og skape kjønnsmangfold er derfor tett forbundet med dens sentrale oppdrag, knyttet til blant annet livsmestring, mental helse, like muligheter og rettigheter for alle, deltakelse, medborgerskap og kritisk tenkning. Kjønn er et komplekst fenomen, og skolen er del av et sammensatt samfunn. Et kapittel om kjønn og mangfold i skolen kan derfor ikke kun handle om skolen; det må også knytte an til den konteksten som elever formes i og forholder seg til utenfor skolen. Som inngang til kapittel 3 vil jeg derfor kort drøfte hvordan kjønn alltid fortolkes i konkrete kontekster, og jeg vil diskutere begrepet «kjønnslikestilling». Deretter følger et delkapittel som presenterer og diskuterer læreplanens føringer knyttet til likestilling og kjønn for 1.–10. trinn. Her peker jeg på både muligheter og svakheter ved føringene i fagfornyelsen. Å utvikle tilsvarende diskusjoner av læreplanen for videregående skole, eller av politiske føringer og lokale emneplaner ved lærerutdanningene, kan være spennende oppgaver for både elever, studen-
14
introduksjon
ter og lærerkollegier. Dette delkapitlet om læreplanenes føringer er et viktig bakteppe for de følgende delkapitlene. De neste delkapitlene behandler kjønnsnormer og perspektiver på kjønn. Disse drøftingene er relevante for utdanningsfeltet i sin helhet, ikke særskilt for grunnskolen. Her presenterer jeg blant annet #UngIDag-utvalgets rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge (NOU 2019: 19), som framhever behovet for økt kompetanse knyttet til kjønn, kropp og seksualitet blant ansatte i skolen, samt skolens ansvar for å skape økt mangfold og muligheter for alle. Lærerutdanningene har nødvendigvis et stort ansvar for å følge opp dette, slik at nye lærere får den kompetansen de trenger og fortjener på dette området. Jeg skisserer derfor noen perspektiver på kjønn som kan danne grunnlag for refleksjoner og økt kompetanse for alle som er opptatt av skolens arbeid med kjønnsmangfold og elevers mulighetsrom. I delkapitlet «Kjønnsmangfold i skolen: utfordringer og muligheter» drøfter jeg blant annet transkjønnede og kjønnsmangfoldige barn og unges erfaringer fra skolekonteksten. Noen vil kanskje stusse over at denne tematikken får såpass stor plass i boka; «Transkjønnede og kjønnsmangfoldige elever representerer da en ganske marginal gruppe, tross alt?» Jo, i antall er denne gruppen elever ikke så stor, men en del av deres erfaringer kan være ganske allmenne, og grenseoppgangene er ikke nødvendigvis så enkle og tydelige som man lett kan tro. Jeg vil argumentere for at transkjønnede og kjønnsmangfoldige barn og unges erfaringer illustrerer helt sentrale spørsmål knyttet til kjønnsgjøring og kjønnsnormer, og at de derfor kan være et utmerket utgangspunkt for å drøfte viktige spørsmål omkring kjønn og mangfold i skolen i dag. Til sist i kapittel 3 har jeg lagt inn noen tips til litteratur for de som ønsker å arbeide videre med spørsmål knyttet til kjønn og mangfold i skolen. I bokas avsluttende «Utblikk» samler jeg noen tråder og underbygger bokas argumentasjon: begrepene mangfold og mangfoldskompetanse kan bidra til kritisk refleksjon og undervisningspraksiser som tar høyde for maktforhold, kompleksitet og sammenhenger i arbeidet for en trygg og inkluderende skole for alle.
15
kapittel 1
Mangfold og mangfoldskompetanse I den overordnede delen av læreplanen som ble fastsatt i 2017, omtales Identitet og kulturelt mangfold som et av opplæringens verdigrunnlag. På denne måten etableres mangfold som verdifullt i skolekonteksten. Det er imidlertid en spesifikk form for mangfold, nemlig kulturelt mangfold, som framheves. I omtalen av dette verdigrunnlaget slås det fast at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Begrepet mangfold brukes i dag både ofte og i mange ulike sammenhenger. Det gir positive assosiasjoner for de fleste, og det viser til noe mange synes høres bra ut. Enkelte kan imidlertid synes det er overdrevent eller skummelt, kanskje kan det bli så mye variasjon at enheten og samholdet rakner? Andre vil mene at ordet mangfold dekker over forskjeller og diskriminering, nettopp fordi det høres så koselig ut, og at det derfor ikke er så positivt som man kan ledes til å tro. La oss se litt nærmere på hvordan mangfold anvendes og forstås.
Fortellinger om mangfold Mangfold, i betydningen forskjellighet, variasjon, kompleksitet og diversitet, er noe vi alle representerer og omgir oss med hele tiden. Noen typer forskjeller er imidlertid mer iøynefallende enn andre og kan oppleves som nye eller fremmede. Lett synlige variasjoner, som forskjeller knyttet til fysisk funksjonsevne, spesifikke kulturelle eller religiøse symboler, eller kjønnsuttrykk som går på tvers av en tradisjonell tokjønnstenkning, får ofte mer oppmerksomhet enn andre former for variasjon. Men hver og en av oss representerer og signaliserer på ulike måter særpreg og mangfold. Ved hjelp av uttrykk og tegn som for eksempel klær, pynt og kroppsføring, kan vi signalisere alder, politiske preferanser, religiøs tilhørighet, seksuell orientering, tilhørighet til et visst sosialt lag, kjønnsidentitet, yrke og utdanning eller fritidsinteresser. Alle bidrar med andre ord til å skape mangfold og kompleksitet i dagens norske samfunn. Når det snakkes om mangfold i offentligheten tegnes det gjerne et bilde av mangfold som et relativt nytt fenomen i Norge. Fortellinger om mangfold 16