NYE BØKER
Barndom i barnehagen: Læring
Maria Øksnes og Einar Sundsdal (red.) Cappelen Damm Akademisk (2016) 160 sider
Klargjør ulike syn på læring Lærere i barnehagen og skolen har ulike læringssyn, som får konsekvenser for pedagogikken. Denne boka forklarer hvorfor. ANMELDT AV INGEBORG TVETER THORESEN Tidligere rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og forfatt er. En nå skribent og foredragsholder. Ingeborg.T.Thoresen@hbv.no
I den nye bokserien «Barndom i Barnehagen», er bok nummer to Læring kommet. Bøker om læring gripes begjærlig, fordi læringsbegrepet dominerer i både barnehage- og skolepolitikk. Læringsbegrepet er mangetydig. Hvordan det forstås, er avgjørende for en fruktbar samtale om læring. Denne boka er et flott bidrag til denne samtalen. IDEOLOGISK KAMP Det er helt nødvendig med bøker og artikler som klargjør forskjellene i læringssyn som lærere i barnehage og skole har, fordi det får konsekvenser for den pedagogiske praksis. Bokas redaktører, Maria Øksnes og Einar Sundsdal legger innledningsvis rammer for boka. De reiser dagsaktuelle spørsmål som motsetningene mellom barnehagens tradisjonelle læringssyn, der barnet og leken er det sentrale, og den nye læringsdiskursen,
med fag og voksenstyring. Det er en ideologisk kamp i barnehagepolitikken, med konsekvenser for pedagogikken. FOR STUDENTER I motsetning til Roger Säljös bok om læring er denne boka en antologi, en samling artikler der læring er utdypet av ulike forfattere med solid akademisk kompetanse og fra forskjellige fag. Læring består av fagfellevurderte artikler. Den er først og fremst beregnet på forskere. Studenter i barnehagelærerutdanningen vil også ha utbytte av den. Men den bør også inngå i lærerutdanningens pensum for lærere på 1.–7. trinn. Lærere som mottar 60.000 barn med barnehagebakgrunn hvert år bør ha innsikt i barnehagens læringssyn, nettopp for å kunne møte de yngste barna på en god måte, og bygge bro mellom barnas læringssteder. ULIKE SYN PÅ LÆRING Men også barnehagelærere vil ha glede av boka, især enkelte kapitler. Jeg tenker både på intervjuet med Dion Sommer som avslutter boka «Lære – gjør man bare», og Stig Brostrøms didaktiske
overveielser i nest siste kapittel «Fra børnehave til skole; fra barn til elev». Sommer er en skarp kritiker av den retningen som opplæringen har tatt under politikernes knefall for OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Stig Brostrøm er mer opptatt av å finne en syntese mellom det tradisjonelle synet på læring i barnehagen og ønsket om mer lærerstyrt eller voksenstyrt pedagogikk, som myndighetene krever. Brøstrom gir en skisse til didaktisk tenkning som skal gjøre dette mulig. Carola Kleemann har forsket på «Lek som arena for språktilegnelse», og Hans Jörg Hohr sitt kapittel heter «Mot på livet og lyst på verden – eventyrets moralske prosjekt». For meg ble Sturla Sagbergs «Undring: all lærings begynnelse og mål?» og «Magien i utetiden» av Knut Løndal og Merete Lund Fasting spesielt interessante. Begge kapitlene har en god struktur og et tilgjengelig språk. Sagberg knytter undring og læring sammen på forunderlig vis. Med det helhetlige læringsbegrepet knyttet til kropp og deltakelse, har Løndal og Fastings levert en forbilledlig klargjøring av barnehagens læringssyn, som barnehagelærere kjenner, men som de her får framstilt slik at de kan møte skolens læringssyn med løftet blikk og hevet hode.
første steg nr 4|2016
| 59