Krise, risiko og uvisshet. Sosiologiske refleksjoner av Tore Bakken og Johannes Brinkmann

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 2

12/01/2022 14:49

Tore Bakken og Johannes Brinkmann

Krise, risiko og ­uvisshet Sosiologiske refleksjoner

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 3

12/01/2022 14:49

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-70947-1 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT GRAFISK AS Forfatterne har mottatt støtte fra Det Faglitterære Fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 4

14/01/2022 09:28

Innhold

1. Sosiologiske grunnbegreper som en referanseramme..................... 15 Krisedefinisjoner i offentlige dokumenter og i faglitteraturen............ 15 Definisjoner av uvisshet og risiko i offentlige dokumenter og i faglitteraturen..................................................................... 16 Krise og risiko eller uvisshet.. .................................................... 17 En sosiologisk referanseramme.................................................. 18 Aktører og systemer (og relasjoner)........................................ 20 Arbeid og kommunikasjon.................................................. 22 Makt og konflikt............................................................... 25 Fellesskap og avvik.. ........................................................... 28 Mikrososiologi: samhandling, forventninger og sosiale roller........ 30 Forholdet mellom mikro- og makronivå: sosiale institusjoner og ­sosialisering..................................................................... 33 Makrososiologi: samfunnssektorer i samspill, samfunnsmessig ulikhet og samfunnsendring. . ............................................... 35 Åpen slutt............................................................................ 40 Litteratur............................................................................. 42 Sluttnoter............................................................................ 44 2. Samfunns- og sammenhengsforståelse....................................... 46 Hvordan kan individer forstå egen biografi fra eget ståsted – i en samfunnsmessig sammenheng?. . ........................................ 49 Refleksjoner over egen biografi – fremover................................... 50 Refleksjoner over egen biografi – bakover. . ................................... 52 Hvordan medbestemmer makroforhold livet på mikronivå?............. 55 Litteratur............................................................................. 65 Sluttnoter............................................................................ 66 3. Forsøk på koronakrisehåndtering.............................................. 68 Hensikter, virkninger og bivirkninger Importsmitte og mobilitetssmitte.. ............................................. 70 Vaksinekjøp og vaksinasjonsstrategi. . .......................................... 73 Informasjon, appeller og lærevilje.. ............................................. 74

5

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 5

12/01/2022 14:49

Innhold

4.

5.

6.

7.

8.

Sosiologiens mulige bidrag i problematiseringen av ­koronasamfunnet. 77 Ni kritiske teser..................................................................... 77 Litteratur............................................................................. 80 Sluttnoter............................................................................ 80 Sosiologisk risikoteori............................................................ 81 Innledning........................................................................... 81 Risikosemantikk – betydningen av sannsynlighet. . ......................... 82 Risikoforsikring.. ................................................................... 84 Saksdimensjonen................................................................... 87 Tidsdimensjonen................................................................... 92 Sosialdimensjonen (Ego og Alter).............................................. 98 Risikorefleksjon. . ................................................................... 101 Litteratur............................................................................. 103 Krise – sosiologisk belyst.. ....................................................... 105 Risiko, krise, katastrofe........................................................... 105 Krise og beslutning................................................................ 106 Normalitet........................................................................... 110 Brudd på normalitet............................................................... 115 Kausalitet og kriser. . ............................................................... 118 Litteratur............................................................................. 123 Nyttig illegalitet. . .................................................................. 124 Tre caser om risiko og krise Innledning........................................................................... 124 Makrokoordinasjon av mikroaktiviteter. . ..................................... 124 Problemet: «nyttig illegalitet». . .................................................. 126 Illustrasjoner: flyfabrikk, Greenpeace og Volkswagen...................... 127 Mulige løsninger.. .................................................................. 130 Litteratur............................................................................. 131 Sosiologi som krisevitenskap. . .................................................. 133 Hvordan et fag internaliserer sitt objekt Innledning........................................................................... 133 Krise som normaltilstand. . ....................................................... 133 Krise som brudd. . .................................................................. 136 Legitimitetskrise.................................................................... 137 Sosiologi som integrasjonsvitenskap........................................... 141 Anomi som krisetilstand. . ........................................................ 143 Kompleksitet og krisehåndtering............................................... 145 Litteratur............................................................................. 148 Noen sosiologiske aspekter ved covid-19-krisen........................... 150 Innledning........................................................................... 150 Covid-19: fra empatisk intelligens til intelligent egosentrisme........... 151 Fra begrepsspråk til tankebilder................................................. 154 Paradokser og dilemmaer......................................................... 156 6

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 6

12/01/2022 14:49

Innhold

Kunsten å sammenligne.......................................................... 158 Kunsten å orientere seg........................................................... 160 Et sosialt immunsystem. . ......................................................... 165 Litteratur............................................................................. 168 9. Krisekommunikasjon............................................................. 169 Mellom forenkling og kompleksitet Innledning........................................................................... 169 Skjemaer og «scripter». . ........................................................... 169 Forenkling og kompleksitet...................................................... 170 Feilslåtte forklaringer.............................................................. 171 Læring er kritisk.................................................................... 173 Dobbel utfordring................................................................. 177 Litteratur............................................................................. 178 10. Viten og uvitenhet i risiko- og krisediskurser............................... 180 Innledning........................................................................... 180 Faktasjekk. . .......................................................................... 180 Betydningen av uvitenhet........................................................ 183 Finanssektoren og uvitenhet..................................................... 186 Typologisering av kunnskap..................................................... 190 Avslutning........................................................................... 194 Litteratur............................................................................. 195 11. Resiliens.. ............................................................................ 197 Et sosiologisk perspektiv Usikkerhet som innfallsvinkel................................................... 198 Resiliens – et subjektiveringsprogram.. ........................................ 200 Resiliens i teorien om sosioøkologiske systemer............................. 202 Ulike sosiologiske perspektiver på resiliens................................... 205 Sluttbemerkning.. .................................................................. 210 Litteratur............................................................................. 211 Sluttnote............................................................................. 212

7

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 7

14/01/2022 09:27

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 8

12/01/2022 14:49

Innledning

Utgangspunktet vårt for dette bokprosjektet kan sammenfattes på noen få linjer slik: Det normale og selvfølgelige livet reiser få spørsmål. Vi føler oss trygge, livet er forutsigelig, vi følger våre rutiner, og vi tror vi har handlefrihet og er vår egen lykkes smed, uavhengig av alle andre, eventuelt i en viss konkurranse med dem. Det er først i unntaks-, krise- og katastrofesituasjoner at vi (det vil si som individer og som grupper) føler skjebnefellesskap – at vi forstår at samfunn finnes, fra verdenssamfunns- til lokalsamfunnsnivå, og at vi blir berørt, kanskje rammet av hendelser og prosesser på samfunnsnivå. Som ofre eller som ansvarlige beslutningstagere føler vi usikkerhet og uvisshet om sannsynligheter og alvorlighet både før og etter kriser og katastrofer.

I en slik situasjon trenger vi et språk og en referanseramme for å sette ord på ubehaget og tolke og forenkle mer eller mindre kompleks informasjon.

Denne essaysamlingens fellesnevner er at sosiologien med sine grunnbegreper og sine intelligente og seriøse forenklinger har mye å by på for den som ønsker å observere, beskrive og forstå gjensidig avhengighet mellom samfunnsforhold og individuelle skjebner i slike (men også i mer normale) situasjoner.

Covid-19-pandemien har bevisstgjort oss om hva kriser er, hva de betyr, og hva de kan føre til. Kriser stresstester samfunn og samfunns reaksjonsevne, som et potensielt sårbart og motstandsdyktig hele av deler. Hvis man vil, kan man da bruke sosiologiske referanserammer og for eksempel forstå samfunn som komplekse systemsammenhenger med en infrastruktur med arbeidsdeling, her særlig mellom helsevesen, økonomi og koordinasjonsansvarlige politisk-administrative krisemanagere. Klok krisehåndtering kan da bygge på befolkningens tillit og vilje til solidaritet og fellesskapsfølelse og skape og sikre legitimitet, altså oppslutning om krisehåndteringen. Eller så kan mindre klok, kritiserbar og motsigende krisehåndtering risikere å være seg selv i veien og bidra til mistillit, opportunisme, sabotasje – når vedtak ikke virker godt nok, når makt misbrukes, eller når det skapes fordelingskonflikter mellom befolkningsgrupper, for eksempel ved covid-19-pandemien når det gjelder velbegrunnet prioritering og diskriminering ved vaksinetilgang (se ellers flere 9

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 9

12/01/2022 14:49

innledning

grunnbegreper i kapittel 1 for å fortsette fortellingen). For å forstå hvordan samfunnet henger sammen, er det ikke minst viktig å forstå avhengigheten og vekselvirkningene mellom makro- og mikronivå, mellom public issues og private troubles, for å si det med Charles Wright Mills. Covid-19-pandemien er også her en god illustrasjon på hvordan en pandemikrise på verdens-, storsamfunns- og lokalsamfunnsnivå har rask og kritisk innvirkning på den enkelte samfunnsborgers og husstands liv eller, hvis man heller vil, levekår og livsstil. Og omvendt blir krisen som stresstester samfunnet, en test på individets tilpasningsdyktighet og ‑vilje, gjerne på en måte som gjenspeiler ressurs- og holdningsulikhet i samfunnet. Kriser generelt og covid-19-pandemien spesielt er også en stresstest av sosiologien, her særlig av dennes anvendelighet på mer eller mindre overraskende problemstillinger, enten man ser på dem i forkant, som risiko, eller når de er på dagsordenen, som kriser.

Denne boken har fordelene som følger av en artikkelsamling: Delene, artiklene eller kapitlene skal i prinsipp kunne leses uavhengig av hverandre og i selvvalgt rekkefølge. Delene ligner også på essaysjangeren, idet de er forsøk – i vårt tilfelle på refleksjon, eller i hvert fall på å invitere leseren til refleksjon på egne premisser. Med refleksjon mener vi her foreløpig og forenklet en bevegelse i en tenkt trekant av beskrivelse, forståelse og kritikk, særlig bevegelsen fram og tilbake mellom forståelse og kritikk, gjerne med utgangspunkt i selvrefleksjon, altså selvforståelse og selvkritikk. Fag som sosiologi eller filosofi kan sees på som både et nyttig utgangspunkt og som en referanseramme for slik refleksjon, for eksempel sosiologisk refleksjon, helst bevisstgjort om de særegne sterke og svake sidene, mulighetene og utfordringene som det respektive faget innebærer.

Selv om kapitlene skal kunne leses uavhengig av hverandre og i selvvalgt rekkefølge, kan de ordnes i en rekkefølge og grupperes. Vi har valgt en progresjon fra utgangspunkter og «begrepsmessige referanserammer» til «utdypnings- og anvendelseskapitler». Mens Johannes Brinkmann har hovedansvar for innledningen samt kapitlene 1–3, har Tore Bakken hovedansvaret for kapitlene 4–10. Kapittel 11 er skrevet i fellesskap.

Som avslutning på denne innledningen kan vi forsøke oss på en selektiv sammenfatning av kapitlene. De første to kapitlene skal presentere en kort og tett sosiologisk referanseramme, så å si som grunnlag for det vi mener å invitere til: sosiologisk refleksjon. De resterende kapitlene er anvendelsesforsøk; de skal vise hvordan sosiologisk refleksjon kan se ut i praksis.

Kapittel 1, «Sosiologiske grunnbegreper som en referanseramme», gir innledningsvis noen korte smaksprøver av definisjoner for kriser og risiko 10

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 10

12/01/2022 14:49

innledning

i offentlige dokumenter og i faglitteraturen. Inspirert av Max Weber, som innledet sitt verk om økonomi og samfunn med et kapittel om «sosiologiske grunnbegreper», gjør vi deretter noe av det samme. Vi byr på en generell sosiologisk referanseramme for det som følger, særlig for lesere uten bakgrunn i sosiologi. Vi forutsetter da at et slikt begrepsapparat gjør det lettere å uttrykke, begripe og forenkle komplekse problemstillinger, her om risiko og kriser. Covid-19-pandemien med smittespredning som kjerne, kan da bli sett på som systemprosesser som finner sted i sosiale relasjoner, eller smitteverntiltak blir lettere å begripe i et makt- og fordelingskonfliktperspektiv. Samfunnet kan oppleves langt tydeligere «enn normalt», som skjebnefellesskap, men der befolkningsgrupper typisk rammes ulikt.

Kapittel 2, «Samfunns- og sammenhengsforståelse»: En av de viktigste oppgavene i sosiologien er å beskrive og forstå samspillet mellom samfunnsmessige forhold og kontekster og forandringer på den ene siden og mellommenneskelige forhold og individuelle biografier på den andre, mellom makro- og mikronivå. C.Wright Mills’ forslag om sosiologisk fantasi som en slags formålsparagraf for sosiologien tjener som utgangspunkt for kapitlet.

Først viser vi hvordan enkeltindivider og medlemmer i smågrupper kan forstå egen livssituasjon, karriere og biografi i samfunnsmessig sammenheng, både i forkant og ved tilbakeblikk, som en serie av risikable valg, ofte i krisesituasjoner, som tilpasningsforsøk. I neste skritt ser vi på hvordan helheten, samfunnet, virker inn på delene, på individer og på smågrupper. Covid-19-pandemien viser spesielt godt hvordan kriser og katastrofer på makronivå kan bli skjebnesvangre, ikke minst på mikronivå, enten man har eller ikke har tenkt på dem som risikoer i forkant. At samfunnet kan medbestemme individuelle biografier og skjebner, blir langt tydeligere i kriser enn ellers; at livet og ikke minst «ytre» sosiale relasjoner kan bli satt på vent eller forbudt eller hindret, mens «indre» relasjoner, for eksempel på husstand- eller kohortnivå, kan bli til fengsler; at hele samfunnsstrukturen og livet på ulike arenaer blir underordnet «smittevernstaten».

Kapittel 3, «Forsøk på koronakrisehåndtering. Hensikter, virkninger og bivirkninger»: Kriser stresstester ikke minst mer eller mindre mektige og mer eller mindre sårbare beslutningstagere. Ved krisehåndtering er det interessant, men uvisst om de får til det de vil. Det er også en risiko for bivirkninger, kjente eller ukjente, velkomne eller uønskede, uunngåelige eller unngåelige, og slike bivirkninger kan være uaktsomme eller tatt med på kjøpet. Det gis noen korte henvisninger til tekster av Max Weber, Robert Merton og Michael Power, som problematiser henholdsvis virkninger fremfor hensik11

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 11

12/01/2022 14:49

innledning

ter, uforutsatte, uforutsette eller oversette bivirkninger av beslutninger samt risikoen for bivirkninger av og ved risikohåndtering. Deretter anvendes disse tre tilnærmingene på krisehåndteringsforsøk under covid-19-krisen i Norge, med søkelys på henholdsvis importsmitte og mobilitetssmitte, vaksinekjøp og vaksinasjonsstrategi samt mer generelt på informasjonspolitikk, appeller, evne og vilje til å lære (eller ikke lære) av feil. Avslutningsvis presenteres tanker, teser og tegninger om sosiologiens mulige bidrag i problematiseringen av koronasamfunnet.

Kapittel 4, «Sosiologisk risikoteori», tar utgangspunkt i noen av sosiologiens bidrag til risikoproblematikken, herunder Ulrich Beck, Anthony Giddens og Niklas Luhmann. Risiko har historisk sett vært nært knyttet til begrepet sannsynlighet, og kapitlet starter med å gi en semantisk gjennomgang og vurdering av risiko og sannsynlighet. Dernest redegjøres for betydningen av risiko i en forsikringskontekst, der sannsynlighetskalkulasjoner har spilt en betydelig rolle. Siktemålet med kapitlet er imidlertid å vise hvilken betydning kontekster har når det gjelder å forstå risiko. I den forbindelsen innføres tre meningsdimensjoner (sak, tid, det sosiale), som viser ikke bare hvilken betydning kontekst har for en adekvat risikoforståelse, men også hvordan sosiologisk refleksjon kan bidra til å gjøre risikoproblemer mer tilgjengelige også for folk flest.

Kapittel 5, «Krise: sosiologisk belyst», tar utgangspunkt i en diskusjon om avklaringer angående begrepene risiko, krise og katastrofe – hva som skiller dem, og hva som er likhetspunkter mellom dem. Et viktig siktemål med kapitlet er å redegjøre for spenningsforholdet mellom det vi betrakter som normalitet ved samfunnsmessige funksjoner og innretninger, og hendelser som bryter med denne normaliteten. Hva legger vi i at noe er normalt? Og hva betyr brudd på normalitet? Særlig det siste er viktig å studere når vi snakker om kriser i samfunnet. I den forbindelsen er det viktig å få klarlagt en del vitenskapsteorietiske spørsmål, så som forbindelsen mellom kausalitet og kriser samt hvordan kriser også har potensial til å kunne sette ut i livet reformer og fornyelser som vanskelig lar seg realisere i normale tider.

Kapittel 6, «Nyttig illegalitet: tre caser om risiko og krise», baserer seg på en mer empirisk og beskrivende tilnærming til kriseproblematikken. Her presenteres tre caser, der den første er fra amerikansk flyindustri, der operatørene – for å begrense tidsbruk og spare kostnader – tar i bruk metoder i monteringen av flydeler som etter arbeidsinstruksen og loven ikke er tillatt.

Men denne illegale fremgangsmåten aksepteres stilltiende av både ledelsen og operatørene på gulvet. Det samme kan sies om tilfellet Greenpeace, der 12

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 12

12/01/2022 14:49

innledning

organisasjonen – for å få offentlig støtte – har forpliktet seg til å drive sin virksomhet etter loven, men som i sin operative virksomhet bryter den jevnlig når organisasjonsmedlemmene er ute for å stoppe enhver som forurenser og ødelegger naturressursene. Det siste tilfellet gjelder Volkswagen, som i likhet med de to foregående tilfellene også bedrev en risikofylt strategi, men som ble tatt av amerikanske myndigheter for juks med avgasser på dieselbilene sine.

Her ble det ikke snakk om bare risikable strategier, men om noe som endte med en krise der VW-konsernet måtte betale enorme summer i erstatning til den amerikanske staten og enkeltpersoner som eide dieselbilene.

Kapittel 7, «Sosiologi som krisevitenskap: Hvordan et fag internaliserer sitt objekt», gir en historisk oversikt over hvordan sosiologifaget og dets klassikere har betraktet kriser som fenomen. Kapitlet tar utgangspunkt i Husserls sterke uttalelse fra 1936, om at de europeiske vitenskapene befant seg i en krisetilstand. Dette er en tilnærming som fikk gehør blant mange av sosiologiens klassikere, deriblant særlig tyske sosiologer. Her ble kriser sett på som en normaltilstand ved samfunnet. Ser man derimot på de franske sosiologiklassikerne, får man et noe annet inntrykk. Her betraktes sosiologi som en integrasjonsvitenskap, som en slags legevitenskap for samfunnet. Dermed blir sosiologiens oppgave å bidra med problemløsninger snarere enn kritiske fortolkninger av samfunnet. Kapitlet avsluttes med et forsøk på en mer syntetiserende forståelse der kompleksitetsbegrepet står i forgrunnen, og der sosiologien kan være den vitenskapsgrenen som best kan anvende kompleksitetsbegrepet på observasjon og beskrivelse av samfunnets kriser.

Kapittel 8, «Noen sosiologiske aspekter ved covid-19-krisen», tar en mer beskrivende tilnærming til kriseproblematikken. Her beskrives den verdensomspennende finanskrisen fra 2008 gjennom finansanalytikeres briller, og ut fra deres reaksjoner på hvordan profesjonen ikke var i nærheten av å bidra med gode løsninger på krisen. På samme måte beskrives covid-19-krisen som en form for utilstrekkelighet ved samfunnet og mennesket da denne pandemien slo inn over oss. Her fikk vi på uventet kort tid et spill av paradokser og dilemmaer vi slett ikke var forberedt på, og som fikk alvorlige konsekvenser for den enkelte. Hvordan fungerte samfunnet som immunsystem? Hva betyr det å leve i unntakstilstand? Kapitlet forsøker å gi et sosiologisk perspektiv på pandemien, der sosiologiens begrepsapparat for å beskrive samspillet mellom natur, kultur og samfunn står i forgrunnen.

Kapittel 9, «Krisekommunikasjon: mellom forenkling og kompleksitet», gir en oversikt over hva krisekommunikasjon er, og hvordan man her benytter «skjemaer» «rammer», «scripter», «prototyper», «stereotyper» og lignende 13

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 13

12/01/2022 14:49

innledning

for å redusere kompleksitet, slik at et budskap skal bli klart og tydelig. Dette er viktig i all krisekommunikasjon, og kapitlet redegjør for hvordan slike forenklinger fungerer. Samtidig er god krisekommunikasjon et samspill mellom forenkling og kompleksitet. Hvis man ikke forstår kompleksiteten i en krise­situasjon, kan man gå seg vill i kommunikasjonen om den, og man får feilslåtte forklaringer på fenomener som ikke må misforstås. Derfor er den kognitive biten i krisekommunikasjon så viktig; alle lærer underveis, enten det er vitenskapen, politikken, massemedier eller legfolk. Og det er avgjørende at dette aspektet ved kommunikasjonen blir formidlet uten at det blir misforståelser.

Kapittel 10, «Viten og uvitenhet i risiko- og krisediskurser», handler om hvordan man i risiko- og krisesituasjoner konfronteres med et bestemt kunnskapssosiologisk fenomen: uvitenhet (ikke-viten). Det er et selvsagt faktum at vi får stadig mer kunnskap om fenomener som berører oss som mennesker, men samtidig har denne kumulative kunnskapsveksten ført til at vi er blitt mer og mer bevisst på hva vi ikke vet, akkurat slik Sokrates i sin tid gjorde sine elever oppmerksom på. Særlig i krisetider kan det være fornuftig å betrakte uvitenhet (ikke-viten) ut fra dens egne, ikke kunnskapens premisser, selv om en slik vinkling ikke skal forstås som at uvitenhet er viktigere enn viten. Men når uintenderte og uforutsette konsekvenser skal studeres sosiologisk, er man nødt til å anerkjenne betydningen av uvitenhet.

Kapittel 11, «Resiliens: et sosiologisk perspektiv» er et forsøk på å avrunde vår studie av kriser – sosiologisk belyst. Ordet resiliens – eller robusthet – er på mange måter blitt et nøkkelbegrep for det 21. århundre, og det anvendes i mange sammenhenger der kriser er tema. Kapitlet gir en innføring i hva man innenfor forskningen om resiliens har vært opptatt av, videre i hvordan særlig psykologiske studier av hvordan aktører håndterer krisesituasjoner, har dominert forskningsfeltet. Man kan i denne forbindelsen snakke om resiliens som et subjektiveringsprogram der enkeltindividet har stått i forgrunnen.

Resiliens har også hatt et stort nedslagsfelt innen teorien om sosioøkologiske systemer, der søkelyset har vært rettet mot hvordan et system, til tross for ubalanse og diskontinuitet, har klart å gjenopprette orden og normalitet av seg selv, uten styring utenfra. Et sosiologisk perspektiv på resiliens må derimot ha mer oppmerksomhet på sosial endring, stabilitet og kontinuitet, og man må forstå dette mer som en form for transformasjon av et system, uten at dets identitet går tapt. Her står ikke homeostase i forgrunnen, men snarere hvordan systemet opprettholder seg selv gjennom stadige transformasjoner.

14

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 14

12/01/2022 14:49

Kapit tel 1

Sosiologiske grunnbegreper som en referanseramme Boktittelen lover en undersøkelse av hvordan sosiologi kan brukes for å forstå kriser og uvisshet. Vi kan innledningsvis, som en smaksprøve på råstoffet som sosiologien skal brukes på, presentere en samling av en rekke dels ulike, dels overlappende synonymer og definisjoner for kriser og uvisshet eller risiko, slik man finner dem i offentlige dokumenter og i faglitteraturen.

Krisedefinisjoner i offentlige dokumenter og i faglitteraturen Fremfor å starte med vanlige oppslagsverk1, enn si Wikipedia eller rett med faglitteraturen, kan offentlige, altså offisielle, oppleste og vedtatte dokumenter være et godt utgangspunkt når man leter etter standarddefinisjoner, om ikke annet foreløpige definisjoner. Man bør bare være klar over – kildekritisk – at departementene eller direktoratene som har ansvar for slike dokumenter, normalt vil ha sine egeninteresser, om ikke annet for å definere problemer ut fra politisk-administrativ løsbarhet, gjerne med sikte på å utvikle sjekklister for henholdsvis krise- og risikohåndtering som neste skritt. To definisjons­ eksempler fra to leseverdige offentlige dokumenter kan gjengis her: [E]n krise er en hendelse som har potensiale til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. Det er store forskjeller mellom kriser.

Krisens karakter vil gjerne være avhengig av: – Hvor vidtgående konsekvenser situasjonen medfører.

– Hvor raskt situasjonen inntreffer.

– Hvor fort situasjonen utvikler seg.

– Hvor godt samfunnet er forberedt på å møte situasjonen.

(NOU 2000: 24, s. 19)

Krise: En uønsket situasjon med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersoner, organisasjoner eller stater som rammes.

(Meld. St. 10 (2016–2017), s. 26)2

15

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 15

12/01/2022 14:49

Kapit tel 1

I samfunnsvitenskapelig faglitteratur finner man definisjonskriterier – eller i hvert fall typiske krisekjennetegn – som vanskelighet, vending, plutselig forandring, vesentlig trussel, uvisshet, hastverk, tilspissing, svekket systemtillit eller svekket funksjonsdyktighet. Blant mange definisjoner som man finner etter et raskt søk, kan vi her nøye oss med å gjengi fire (egen oversettelse).

Enhver krise er kjennetegnet ved trussel, uvissthet og en fornemmelse av at det haster (urgency). (Boin et al., 2005, s. 2).

Vi definerer en krise som en trussel som på en eller annen måte oppfattes som eksistensiell […] Det er ennå ikke noen katastrofe som har materialisert seg, men faren er overhengende. Det å snakke om en krise er på en merkelig måte dypt optimistisk: Det tilsier at den aktuelle trusselen fortsatt kan snus dersom folk, samfunn, institusjoner, ledere eller systemer konfronterer utfordringen (Boin et al., 2017, s. 24).

En krise er en tilspissing, en dramatisk, situasjonsmessig, kortsiktig tilspissing av visse fenomener som fører til at en samfunnsmessig sammenheng eller et samfunnssystem eller et delsystem nesten mister sin funksjonsdyktighet. (Lessenich)3 Kriser henviser til strukturelle prosesser som er utenfor folks kontroll, men som samtidig uttrykker folks sviktende tillit når det gjelder elementene som har sørget for relativ systemstabilitet og rimelige forventninger for framtiden. (Narotzky & Besnier)4

Definisjoner av uvisshet og risiko i offentlige dokumenter og i faglitteraturen Også her kan vi åpne med to sitater fra et offentlig dokument og deretter fra samme stortingsmelding som over:5 Risiko handler om hva som kan skje i fremtiden og er derfor forbundet med usikkerhet. Usikkerheten knytter seg til om en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe og hva konsekvensene av denne hendelsen vil bli. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [DSB], 2013, s. 9) Risiko: Et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen dersom den inntreffer. (Meld. St. 10 (2016–2017), s. 26)

Lignende nyansedistinksjoner mellom uvisshet og risiko og mellom risiko­ dimensjonene uvisshet (eller sannsynlighet eller frekvens eller mulighet) versus alvorlighet av fremtidige konsekvenser finner man også i faglitteraturen, gjerne også med henvisninger til uvisshetens eller risikoens subjektive side; at man 16

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 16

12/01/2022 14:49

Sosiologiske grunnbegreper som en referanseramme

ofte frykter eller er bekymret for mulige konsekvenser. I dette innledningskapitlet er det nok med en kort henvisning til en lettlest og praksisorientert fagbok som først foreslår å skille mellom to typer uvisshet, variabilitet (eller statistisk tilfeldighet) og flertydighet (uklarhet), og deretter lar risiko og uvisshet forklare hverandre. For forfatterne er risiko «en uvisshet som er av betydning», «en uvisshet som hvis den inntreffer, påvirker en eller flere målsettinger» (Hillson & Murray-Webster, 2007, s. 4–5). Fremfor å gjenta og sammenligne en rekke akademiske risikodefinisjoner og så bestemme seg for én risikodefinisjon er det i et annet arbeid (Brinkmann, 2018) foreslått å rette søkelyset mot i alt seks ulike kriterier som på den ene siden skiller mellom uvisshet og risiko, og som på den andre siden skiller mellom ulike typer risiko eller uvisshet. Et første slikt skille går mellom risiko og uvisshet, mellom målbar risiko og ikke-målbar uvisshet. Et annet skille går mellom risiko og fare, der risiko kan være underforstått som håndterbar - ved at mulige negative hendelser kan forebygges, korrigeres eller erstattes, mens farer forstås som ikke-håndterbare. Forsikringsmulighet for en gitt risiko kan for så vidt betraktes som en undertype av håndterbarhet i videre forstand, i motsetning til farer som ikke kan håndteres gjennom forsikring, fordi de er for alvorlige eller for lite forutsigelige.Et tredje kriterium for å kunne skille mellom risiko og fare kan være tilskrivelse. Her er tanken at risikoer som mulige tap kan attribueres, tilregnes eller tilskrives en beslutning, mens farer er tap som må tilskrives en systemomverden. Ytterligere to aspekter kan i prinsippet passe for risiko og likeens for uvisshet: Frivillighet gjelder om en interessents eksponering for en gitt risiko, eventuelt uvisshet, er frivillig og selvvalgt på grunnlag av tilstrekkelig kunnskap, eller om eksponeringen er ufrivillig eller ligger et sted mellom slike ytterpunkter. Moralsk ansvarlighet eller eventuelt forsvarlighet av en gitt risiko (versus uforsvarlighet) spør om det å ta en risiko eller å være utsatt for en risiko kan begrunnes godt nok. En slik begrunnelse kan for eksempel være at alle berørte parter samtykker, kanskje som resultat av en god nok «risikodialog» (for nærmere utdypning og kildehenvisninger om disse kriteriene se Brinkmann, 2018, s. 132–133).

Krise og risiko eller uvisshet I denne boken er forholdet og forskjeller mellom krise og risiko av spesiell interesse. Innledningsvis og inntil videre er det nok å merke seg at man ved en krise gjerne ser bakover, på årsaker og på forhistorien – eller på en stressutsatt nåtid, mens man ved risiko og uvisshet ser fremover. Kriser og risiko er ikke 17

200534 Krise risiko og uvisshet 220101.indd 17

12/01/2022 14:49