KOSMOS SIRI HALVORSEN • ARILD BOYE • PER AUDUN HESKESTAD
NATURFAG FOR VG1 NATURBRUK, SALG, SERVICE OG REISELIV
NA SR
LÆREBOK • BOKMÅL
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kosmos NA, SR følger læreplanen for LK20 naturfag yrkesfag Vg1 for Naturbruk og Salg, service og reiseliv. Omslagsdesign: Kristine Steen / 07 Media – 07.no Omslagsfoto: ALEKSANDAR VRZALSKI Grafisk formgiving: Kristine Steen / 07 Media – 07.no Hovedillustratør: Bjørn Norheim Forlagsredaktør: Eva Irgens Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2020 Boken er satt i Berling 11 punkt og trykt på 100 g G-print ISBN 978-82-02-62498-9 1. utgave 1. opplag 2020 www.kosmos.cdu.no www.cdu.no
BILDELISTE Cappelen Damm s11n, s16, s75m Getty Images: Andreas Häuslbetz s6, MarkSwallow s8ø, yoh4nn s8nv, SeventyFour s8nh, DavidSzabo s9, Fahroni s11ø, Synergee s13, seb_ra s14, fotomem s21, DKart s24, Nemanja Otic s26v, Alberto Masnovo s26m, David Liu s26h, Armin Staudt s27, piola666 s28, George Clerk s29ø, Ridofranz s29n, JaumeOrpinell s31v, sompong_tom s31h, rottadana s34ø, Velvetfish s34v, Avstraliavasin s34h, SlobodanMiljevic s35, Deshevykh Dmitry s36, 123ducu s37ø, tibu s37n, brizmaker s39, MariusLtu s40, CharlieChesvick s41ø, erlucho s41n, donvictorio s42ø, hekakoskinen s42n, Robert Plesko s43, witoldkr1 s44, Thinkstock s45, J D Porter LRPS s46, Akhararat W s47, nicolasprimola s48, kjekol s49ø, Tommy Svensson s49v, Jupiterimages s49h, dla4 s50ø, John Morrison s50n, narvikk s51, Dmitry Naumov s52, Ingram Publishing s53ø, Piotr_malczyk s53n, MikeLane45 s54ø, Julia Mladich s54n, AliMuratSenel s55, baona s56ø, Romualdo Crissi s56ø, Ladislav Kubes s58, Andreas Häuslbetz s67, Carlosgaw s68, Dusan Petkovic s70, alex_skp s74øv, Irina Drazowa-Fischer s74øm, Marat Musabirov s74øh, BWFolsom s74mv, dem10 s74mh, Pineapple Studio s74nv, StockPhotosArt s74nh, orinocoArt s74 n, Kumer Sergii s75ø, Basilios1 s75nv, joebelanger s75nh, ƥǁǎƹǁDŽ ƩnjƽƾdžǃLJ s76ø, a_namenko s76n, Manuel_Faba s77, real444 s78ø, Dontstop s78n, Matic Grmek s79, margouillatphotos s83ø, Emilija Randjelovic s83n, serezniy s84, martin-dm s85, gbh007 s86, Antonio Diaz s88, ARISA Therpbanchornchai s90, MarianVejcik s91, Olaf Schmitz s92, jxfzsy s94, urfinguss s99, Dean Hindmarch s100, franckreporter s102, skynesher s104, Chris Joubert s105, olaser s106, edelmar s107, Milan Markovic s108, serezniy s109, nensuria s111, Halfpoint s112, Rattankun Thongbun s114, Lazar Obradovic s115, buz s116, RossHelen s117, SarinyApinngam s118, shaadjutt s120, Jens Bokelaar s126, titoOnz s128, Denise Hasse s129v, StephM2506 s129h, Stakhov-Yuriy s131, Martin Wahlborg s132, Leoba s133, PytyCzech s134, georgeclerk s137v, Vsevolod Belousov s137h, Leonid Andronov s138, James G Brey s139, Uniquesafarieye s140, LeoPatrizi s141, Manon Allard s142, alvindom s148, Jag_cz s152, Vladimir Vitek s155, adam smigielski s156, Igor Strukov s157, Alina Demidenko s158, Ljupco Smokovski s161, Thomas Corzelius s164, Olha Rohulya s165, barbol88 s166, mladenbalinovac s167, K.THALHOFER s169, malerapaso s170, Dominik Pabis s171, Rootstocks s176, mphillips007 s179
Forord Kosmos er det greske ordet for verden. Kosmos betyr orden og skjønnhet, det motsatte av kaos! Vi håper at denne boka skal hjelpe deg til å se at det er orden, system og skjønnhet i naturfag. Hvert kapittel begynner med en kort oversikt over hva du skal lære. Viktig stoff har vi uthevet med blå rammer, så du raskt skal kjenne det igjen. Avsnitt med Mer om-stoff er tenkt som en ekstra utfordring for deg som ønsker å gå litt i dybden. Innimellom teksten finner du noen undringsspørsmål. Disse spørsmålene bør du tenke over eller diskutere med andre, for da blir teksten som følger, lettere å forstå. Etter hvert delkapittel står det hør deg selv-oppgaver. Når du løser disse oppgavene, får du samtidig en repetisjon av hovedtrekkene i det du nettopp har gjennomgått. Etter hvert kapittel følger et sammendrag av kapittelet. Her finner du også flere oppgaver. Det er både «vanlige» oppgaver, utfyllingsoppgaver, kople sammen-oppgaver og kjenne igjen ord-oppgaver. Disse oppgavene gir deg en mer grunnleggende forståelse av lærestoffet. Litt vanskeligere oppgaver er merket med . Til slutt i hvert kapittel finner du forslag til forsøk og tips til utforskinger for ditt eget utdanningsprogram. I åpne forsøk får du ingen oppskrift på hva du skal gjøre. Du får litt informasjon om temaet. Deretter skal du lage problemstilling og velge metode for hvordan du eller gruppen din vil gjennomføre forsøket. Interaktive oppgaver, videoer, animasjoner og andre ressurser kan du hente på elevnettstedet kosmos.cdu.no.
Hilsen forfatterne
Kosmos NA, SR
3
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
1
Utforskning
................ 1.1 Forskerens arbeidsmetoder . . . . . . . . 1.2 Et eksempel på en utforskning . . . . . 1.3 Rapportskriving. . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 1.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . . ÅF 1.2 Bygg ditt eget insekthotell . . F 1.3 Form og fart . . . . . . . . . . . . . F 1.4 Hvilket papirfly flyr lengst?. . F 1.5 Hva isolerer best mot varmetap? . . . . . . . . . . . . . . .
7 8 13 16 18 19 21 21 21 22 23
2
25 26 29 32 37 42 53 59 60
Teknologi og bærekraft . . . .
2.1 Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . 2.2 Teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Energiforbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Miljøendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Avfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
23
Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 2.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . . ÅF 2.2 Ungdom tar ansvar . . . . . . . . F 2.3 Arbeidsplasser eller miljø . . . F 2.4 Klimaundersøkelse . . . . . . . . F 2.5 Hvor kommer frukt og grønnsaker fra? . . . . . . . . . . F 2.6 Biltrafikk. . . . . . . . . . . . . . . . F 2.7 Forbruk og karbonutslipp . . . F 2.8 Dobbel emballasje . . . . . . . . F 2.9 Avfallssortering . . . . . . . . . . .
3
Næringsstoffer og kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.1 Mat består av næringsstoffer . . . . . . . 3.2 Karbohydrater, fett og proteiner . . . . 3.3 Vitaminer, mineraler og vann . . . . . . 3.4 Fordøyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Energi i mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Variert kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Et bærekraftig kosthold. . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 3.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . . F 3.2 Energiinnholdet i matvarer . . F 3.3 Spytt spalter stivelse . . . . . . .
64 64 64 64 65 65 65 66 67 67
69 70 73 78 80 83 86 90 93 94 98 98 98 99
4
Helse og livsstil . . . . . . . . . . .
4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6
Hva mener vi med god helse? . . . . . Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trening og helse . . . . . . . . . . . . . . . Sykdommer knyttet til livsstil . . . . . Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike medier . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 4.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . F 4.2 Livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . F 4.3 Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . F 4.4 Måling av puls . . . . . . . . . .
5
Miljøutfordringer
101 102 104 105 108 114 116 119 120 124 124 124 124 125
. . . . . . . . . .127 5.1 Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128 5.2 Klima- og arealendringer. . . . . . . . . .131 5.3 Økosystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .135 5.4 Skogen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137 5.5 Har vi noen løsninger? . . . . . . . . . . .140 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 ÅF 5.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . .150 F 5.2 Infeksjon. . . . . . . . . . . . . . . .150 F 5.3 Bakterievekst . . . . . . . . . . . .150 F 5.4 Populasjonsvekst hos gjærsopp . . . . . . . . . . . . . . . .151 F 5.5 Vegetasjon . . . . . . . . . . . . . .151
6
Stoffer og kretsløp . . . . . . . . .153
6.1 Grunnstoffer går i kretsløp . . . . . . . .154 6.2 Grunnstoffer viktige for liv . . . . . . . .156 6.3 Karbonkretsløpet. . . . . . . . . . . . . . . .162 6.4 Vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . .165 6.5 Menneskelig aktivitet . . . . . . . . . . . .167 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .172 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .173 Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .176 ÅF 6.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . .176 F 6.2 Forsuring av havet ødelegger kalkskall . . . . . . . . . . . . . . . .176 F 6.3 Hva trenger plantene for å vokse?. . . . . . . . . . . . . .177 F 6.4 Forbrenning av fossilt materiale. . . . . . . . . . . . . . . .178 F 6.5 Karbondioksid – drivhuseffekt . . . . . . . . . . .178 F 6.6 Inneholder tannkremen mikroplast? . . . . . . . . . . . . . .179 F 6.7 Hva skjer med vannivået når isen smelter? . . . . . . . . . .180 F 6.8 Vannets livløse kretsløp . . . .180
Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .181
Kosmos NA, SR
5
126
5 Miljøutfordringer Har du hørt uttrykket «Vi har bare én jord»? Hva menes med dette? En betydning kan være at jorden vi lever på, gir oss alt vi trenger. Likevel kan vi ikke hente ut så mye vi ønsker fra jorden. Henter vi ut mer mat per år enn planter og dyr klarer å produsere på nytt, vil det bli mangel på mat.
DETTE LÆRER VI OM
Naturbruk
• undersøke problemstillinger knyttet til arealbruk, gjøre rede for hvordan endringer kan påvirke økosystemer og foreslå bærekraftige løsninger Salg, service og reiseliv
• gjøre rede for aktuelle miljøutfordringer knyttet til handel og reiseliv og drøfte disse i et bærekraftsperspektiv Tverrfaglige tema: bærekraftig utvikling
I DETTE KAPITTELET LÆRER DU OM:
• klimaendringer • arealbruk • økosystemer • forslag til bærekraftige løsninger
Det vi trenger av ressurser, får vi fra Tellus, jordkloden vi bor på. Det eneste som kommer utenfra, er energien fra stjernen vår, solen.
128
5.1 Miljø Bærekraftig utvikling Allerede i 1910 fikk Norge sin første lov om naturfredning, og fire år senere ble Norges Naturvernforbund stiftet. I 1972 avholdt FN sin første miljøvernkonferanse, kalt «Én jord», der FNs miljøvernprogram ble vedtatt. Etter dette skjedde lite før i 1983, da begrepet «bærekraftig utvikling» ble innført. Det vil si at vi som lever i dag, skal utnytte jordens ressurser på en slik måte at vi ikke ødelegger for dem som kommer etter oss. Bærekraftig utvikling betyr at vi både tar hensyn til naturen og artene som lever der, og at vi skal ha arbeidsplasser og kunne reise og på andre måter leve det livet vi ønsker. I dag er vi dramatisk langt unna en bærekraftig utvikling på jorden. Omfattende og krevende tiltak må til for å begrense miljøutfordringene som skyldes måten vi lever på.
Miljøet vårt er alt det som er rundt oss.
Bærekraftig utvikling vil si at vi får dekket behovene våre uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.
Fornybare og ikke-fornybare ressurser Alt vi spiser, kommer fra naturen. Vi lager klær, hus og alt annet vi trenger, av råvarer fra naturen. Derfor må vi produsere og bruke ressurser som mat, metaller, olje og gass på en bærekraftig måte, slik at vi ikke ødelegger naturen. Hvis vi bruker for mye av en ressurs, kan det få dramatiske følger for oss. Vi må også ta hensyn til om en ressurs er fornybar eller ikke-fornybar. Eksempler på fornybare ressurser er jorden vi dyrker, og alle planter og dyr som gir oss mat. Eksempler på ikke-fornybare ressurser er metaller og mineraler i jorden.
1
1) Vann er en fornybar ressurs. Mangel på vann er et stort problem mange steder på jorden. 2) Mineraler er en ikke-fornybar ressurs. Mangel på mineraler i jorden gjør at grønnsakene ikke vokser som normalt.
2
Hvis vi skal beholde ressursene på jorden, må vi ta vare på naturen og artene og deres leveområder. Det er bærekraftig utvikling. Hvis vi bruker for mye av en ressurs, kan det få dramatiske følger for oss.
5 • Miljøutfordringer 129
MER OM Fra individ til biosfære Økologisk begrep
Forklaring
Individ
Er en enkelt organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er et annet individ.
Art
Består av alle individer som kan forplante seg med hverandre og få forplantningsdyktig avkom. Alle mennesker hører til samme art.
Populasjon
Er flere individer av samme art som lever i et område og har mulighet til å forplante seg med hverandre. Alle rotter i en by vil normalt høre til samme populasjon.
Samfunn
Alle populasjonene som lever i et område og kan påvirke hverandre. Samfunnet i en skog består av alle dyr og planter, sopp, bakterier og andre organismer som lever der. Vi skiller ofte mellom dyresamfunn og plantesamfunn.
Økosystem
Et avgrenset område med levende og ikke-levende faktorer som påvirker hverandre. Økosystemene er normalt selvforsynt med alt unntatt energi, som må tilføres utenfra.
Biosfæren
Alle steder på og nær jorden der det lever organismer.
Individ
Populasjon av en art
Samfunn
Økosystem
Biosfæren
HØR DEG SELV
1. Hva var viktig med innføringen av begrepet bærekraftig utvikling? 2. Nevn et eksempel på bærekraftig utvikling. 3. Hva betyr det at en ressurs er fornybar?
130
5.2 Klima- og arealendringer Klimaendringer Som du har lært, gjør drivhuseffekten jorden til en levende planet. Samtidig har mengden klimagasser i atmosfæren økt i mange år på grunn av vår bruk av olje, gass og kull som energikilder. Dette leste du om i kapittel 2. Den økte drivhuseffekten vi nå opplever, har konsekvenser. Jo større økningen i klimagassutslippene blir, jo kraftige blir konsekvensene. Klimaendringer fører til • at temperaturen stiger • mer ekstremvær, våtere, tørrere, flere stormer • at is og isbreer smelter, høyere havnivå • tap av biologisk mangfold • mindre mat og vann for mange mennesker • mer konflikter og flere flyktninger • skader på natur og bygninger
I framtiden kan vannet komme til å stå høyere enn nå. Havstigning er en stor miljøutfordring for Maldivene.
Høyere temperatur gir mer fordampning noen steder og mer nedbør andre steder. Forskjellene kan bli større fra sted til sted. Høyere temperatur i havvannet fører også til kraftigere vinder og mer uvær, for eksempel orkaner. Vi måler allerede nå at havet stiger, både på grunn av landis som smelter, og på grunn av at varmere vann har større volum enn kaldere vann. Sammen med orkanene fører havstigningen til store problemer rundt om i verden.
5 • Miljøutfordringer 131