__MAIN_TEXT__

Page 1


KOSMOS Basis

SF

Per Audun Heskestad — Harald Liebich — Agnete Engan Ivar K. Lerstad — Hilde Christine Mykland NATURFAG FOR STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Navn: Klasse:

Bokmål

Bok_KosmosSF-Basis.indb 1

22.05.17 12.18


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1 Utforskningen av vår verden

. . 4 Naturvitenskapen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Populasjonsvekst hos g­ jærsopp . . . . . . . . . . . . 6 Vitenskapelig usikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Modeller og språk i naturvitenskapen . . . . . . . 8 Naturfag i mediesamfunnet . . . . . . . . . . . . . . 8 Eksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

2 Endringer i naturen . . . . . . . . . . . Økologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økosystemene forandrer seg . . . . . . . . . . . . Suksesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Populasjoner og bæreevne . . . . . . . . . . . . . . Modeller for populasjonsvekst . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Elektroner på vandring . . . . . . . 56 Byggesteinene – atomene . . . . . . . . . . . . . . . Redoksreaksjoner er r­ eaksjoner med elektron­­­ov­ergang . . . . . . . . . . . . . . . . . Elektrolyse – redoksreak­sjoner i metallframstilling­ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Galvaniske elementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . Batterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brenselceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 59 60 61 61 63 64

6 Energi i dag og i framtida . . . . . 72

16 16 17 18 20 20 22

Energikilder og energibærere . . . . . . . . . . . . Energibærere for framtida . . . . . . . . . . . . . . Biomasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sola – jordas viktigste e­ nergikilde . . . . . . . . . Solceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Varmepumper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 74 75 75 76 77 80

3 Næringsstoffene i maten . . . . . 30

7 Fra gen til egenskap . . . . . . . . . . DNA er arvestoffet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra gen til protein: proteinsyntesen . . . . . . . Gener og kromosomer . . . . . . . . . . . . . . . . . Krysning og arv av egenskaper . . . . . . . . . . . Arv og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøet eller tilfeldigheter kan forårsake ­mutasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

88 88 90 91 92 93

Hovednæringsstoffer og ­ ikronæringsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . m Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitaminer, mineraler og sporstoffer . . . . . . . Vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordøyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 31 32 33 34 35 35 37

4 Livsstil og helse . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kosthold og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktivitet og helse hører sammen . . . . . . . . . Hva vekten viser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kosmetikkens ­hemmeligheter . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 46 46 47 48 50

94 95

8 Den bioteknologiske ­tidsalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Bioteknologi og genteknologi . . . . . . . . . . . Avl og genmodifisering av levende organismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Genmodifisering av planter og dyr . . . . . . . Kloning er genetisk kopiering . . . . . . . . . . . ­ ioteknologi . . . . . . . . . Medisinsk bruk av b Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102 103 104 105 106 108

2

Bok_KosmosSF-Basis.indb 2

22.05.17 12.18


Forord 9 Stråling fra sola og universet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Stråling består av fotoner eller partikler . . . Atmosfæren beskytter jorda . . . . . . . . . . . . Naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt . . Ultrafiolett stråling og ozonlag . . . . . . . . . . Nordlys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning av stråling fra ­verdensrommet . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

114 117 118 119 119 120 123

10 Energirik stråling − naturlig og menneskeskapt . . 130 Stråling fra radioaktive stoffer­ . . . . . . . . . . Halveringstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . loniserende stråling . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytte av energirik stråling . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 132 133 134 136

11 Miljøet omkring oss . . . . . . . . . 142 Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . FNs klimapanel og miljøavtaler . . . . . . . . . Globale interessekonflikter . . . . . . . . . . . . . Global oppvarming . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biologisk mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbruksvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyt forbruk gir mye avfall . . . . . . . . . . . . Hvem har ansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

142 143 144 145 146 148 149 151 152

Kosmos SF Basis er en tilleggsressurs til Kosmos SF lærebok. Språket i basis­ boka er enklere, og det er mindre tekst her enn i læreboka. Endel temaer er tatt vekk, kortet ned eller forklart på en enklere måte. Eksemplene som er brukt, er fra kjente og hverdagslige situasjoner. Boka følger den justerte læreplanen i naturfag fra 2013. I begynnelsen av hvert kapittel står det hvilke læringsmål du skal arbeide med. Læringsmålene gir deg oversikt over hvilke temaer du skal lære om i hvert kapittel. Bruk dem gjerne som en liten sjekkliste underveis i arbeidet med faget. Etter hver teoridel finner du varierte utfyllingsoppgaver som kan brukes som repetisjon, og som hjelper deg til å lære teorien. Oppgavene i basisboka er laget for å skape variasjon og motivasjon i arbeidet med naturfag. I Kosmos SF lærebok finner du både øvelser og flere oppgaver, blant annet hør-deg-selvoppgaver etter hvert delkapittel. Prøv deg gjerne på disse oppgavene hvis du blir ferdig med alle oppgavene i basis­ boka. Flere varierte oppgaver finner du på fagnettstedet www.kosmos.cdu.no. Her finner du også filmer, nyttige lenker og mer lærestoff. Lykke til med naturfag! Hilsen forfatterne

3

Bok_KosmosSF-Basis.indb 3

22.05.17 12.18


1

Utforskningen av vår verden Nesten uansett hvor du er, kan du være tilgjengelig for andre og holde deg oppdatert på hva som skjer i verden. Med dagens mobiltelefoner og datamaskiner kan du laste ned musikk, se filmer – eller i løpet av sekunder gjøre verden oppmerksom på hva du holder på med, for eksempel ved hjelp av Facebook, Snapchat eller Instagram. Vanligvis tenker vi ikke noe på all den vitenskapen og forskningen som ligger bak en slik nokså dagligdags situasjon. I dette kapittelet lærer du om

• • •

Hvordan du kan arbeide nøye og systematisk i naturfag Den naturvitenskapelige arbeidsmetoden Hvordan du skal planlegge og gjennomføre under­ søkelser slik at det blir minst mulig måle­usikkerhet og feilkilder

• •

Hva vi kan bruke datasimuleringer til

Hvordan du kan skrive en rapport fra et forsøk

Hvorfor det er viktig å velge gode kilder og være ­kritisk til det du finner på Internett og i reklame

Forskning har bidratt til at Norge har fått opp store mengder olje og gass og gjort oss til et av verdens rikeste land. Samtidig bidrar denne nærin­ gen til store utslipp av klimagasser. Nesten all forskning på energi fore­ går nå på fornybar energi.

Naturvitenskapen Naturvitenskap handler om fag du kanskje kjen­ ner som naturfag, biologi, kjemi og fysikk. I naturvitenskap er forskning viktig. Å forske vil si å gjøre systematiske undersøkelser for å finne ut mer om noe, eller for å løse et problem. I dette kapittelet skal du få eksempler på hvordan natur­

vitenskapelige metoder kan brukes i forsøk på skolen, og hvordan forskere bruker slike metoder for å få ny kunnskap. Vi skal også se på hvordan det å ha kunnskap i naturfag kan gjøre oss bedre til å vurdere det vi ser, hører og leser for eksem­ pel på Internett, i aviser og i reklame.

4

Bok_KosmosSF-Basis.indb 4

22.05.17 12.18


Den naturvitenskapelige metoden I den naturvitenskapelige metoden er det viktig med nøyaktige målinger og å gjøre forsøkene mange ganger. Når forskerne skal finne ut av noe, begynner de ofte med en tenkt forklaring, en hypotese. Hypotesene bygger gjerne på teo­ rier, altså noe som allerede er kjent. Hypotese­ ne testes gjennom eksperimenter der forskeren for eksempel forsøker å måle noe. Målingene vi gjør, kan vi bruke til å bekrefte eller forkaste hypotesen vår. Det er viktig å ha kontroll over hva vi måler, og helst variere bare én ting, om gangen. Det vi varierer og måler, kaller vi en variabel. Hypoteser som vi finner støtte for i under­ søkelser – ofte over lang tid – blir til teorier og kanskje etter hvert til vitenskapelige lover. Resultater av forskning kan du finne på Inter­ nett, i nyhetsprogrammer, tidsskrifter osv. Vi sier da at forskningen er publisert.

Kildekritikk Mye av det du ser i reklamer og i mediene, er presentert som «fakta». Ta for eksempel en reklame for hårsjampo som skal gi «økt glans og næring til håret». Det kan være lurt å være litt kritisk til slik informasjon. For eksempel: Hva er det som gir økt glans? Og hvordan kan hår, som er proteiner (og ikke levende celler), ta til seg næring? Er det reklamen sier, riktig, eller er det bare noe produsenten sier for å øke salget av produktet sitt? Å skille mellom hva som er påstander om noe, og hva som er resultater av faktiske undersøkelser, er derfor en viktig side ved kildekritikk.

Forenklet kan den naturvitenskapelige metoden framstilles slik figuren viser.

? ?

?

Tror du at dette produktet holder alt det lover?

Innsamling

Hypoteser

Utforskning

Konklusjoner Formidling

Rekkefølgen i den naturvitenskapelige arbeidsmetoden

På Internett fins det uendelig mye informasjon, og det er viktig å være kritisk til hvilke nettsider du bruker som kilde. Derfor bør du velge gode og kvalitetssikrede kilder når du søker etter informasjon. En rekke private selskaper og frivil­ lige organisasjoner har nettsteder med mye og riktig informasjon. Eksempler på det er forsk­ ning.no, wwf.no og nhi.no. I tillegg fins det mange offentlige nettsteder med riktig og viktig innhold. Blant dem er miljostatus.no, bion.no og helsedirektoratet.no.

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 5

5

22.05.17 12.18


Når du bruker informasjon fra Internett, bør du tenke på dette: • Hvem står bak informasjonen, og hvem eier nettstedet? • Er det et tydelig skille mellom fagstoff og reklame? • Når ble nettstedet sist oppdatert? • Kan de som driver nettstedet, kontaktes? • Hvem er målgruppen for nettstedet?

Populasjonsvekst hos ­gjærsopp Vi skal se nærmere på et forsøk med gjærsopp der vi bruker den naturvitenskapelige arbeids­ metoden. Gjær er sopp som vi bruker blant annet til å lage brød. Gjær omdanner sukker og oksygen til alkohol og karbondioksid. Når det blir dannet karbondioksid (CO2), får vi gassbobler i deigen, slik at den hever seg. Når deigen blir stekt, for­ damper og forsvinner alkoholen.

Hvilke faktorer kan påvirke resultatet av gjærbakst?

Sukker er «maten» eller brenselet til gjæren. Det er naturlig å anta at når vi varierer mengden av sukker og mengden av gjær, vil dette påvirke reaksjonen. Hvis vi øker gjærmengden i opp­ skriften, er det flere gjærsopper som kan omdan­ ne sukkeret til karbondioksid og alkohol, og reaksjonen vil kunne gå raskere. Mengden gjær og sukker er derfor også viktige variabler i forsø­ ket.

En samlet kjemisk reaksjon for dette kan skrives slik: sukker + oksygen → alkohol + karbondioksid Det er flere faktorer som spiller inn når gjæren får deigen til å heve seg. Slike faktorer kaller vi variabler. I bakeoppskriftene står det informa­ sjon om temperatur og tidsbruk og om meng­ den av gjær og sukker. Dette er noen av varia­ blene som påvirker hvor mye deigen hever. Når vi baker, kan vi lage en løsning av gjær, vann og sukker. I oppskriftene står det hvilken temperatur denne løsningen bør ha. Det er naturlig å tenke at dette er for at gjæringen skal foregå på en best mulig måte.

Mel

Sukker Gjær

Type mel

Temperatur

Væskemengde

Mengde gjær

Mengde sukker

Her ser du variabler som kan påvirke gjæring. Kan du komme på andre variabler enn disse?

Figur 1.2

6

Bok_KosmosSF-Basis.indb 6

22.05.17 12.18


Forsøk med gjær I forsøket vårt med gjær lager vi følgende hypo­ tese: J o større mengde gjær vi bruker, desto hurtigere går reaksjonen med å omdanne sukker til ­karbondioksid og alkohol. I dette forsøket varierer vi bare én variabel, nemlig vekten av gjær. Temperaturen og meng­ den sukker og vann er lik i alle forsøkene. Vi samler opp CO2-gassen som produseres. Forsø­ kene avsluttes når vi får et bestemt volum gass. Resultatet ser du i tabellen nedenfor.

Utstyrsoppsett for gjærforsøket vårt

jevn? Burde vi også ha målt tida fra forsøket begynte, til vi kunne se at det boblet fordi det ble dannet karbondioksid? Som du skjønner, kan dette for­søket ha mange feilkilder.

Ut fra dette forsøket kan vi ikke si med sikker­ het at hypotesen vår er riktig, men resultatene kan tyde på at den stemmer. Hva tror du? Vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner av et så lite forsøk som dette.

Vitenskapelig usikkerhet

Feilkilder og måleusikkerhet i forsøket Dette er et forsøk der vi må tenke over hvilke feilkilder det kan være. Vi varierer altså én varia­ bel (mengden gjær i dette tilfellet) om gangen og holder de andre konstante. Dette er viktig i all forskning. For å ha et sammenligningsgrunn­ lag må vi gjøre forsøket likt hver gang. Det vil si at mengden av sukker, temperaturen og volumet av blandingen må være lik hver gang. Men er det helt likt? Målte vi opp nøyaktig mengde gjær, vann og sukker hver gang? Er temperaturen

Til alle forsøk og observasjoner har vi måleusik­ kerhet. Det skyldes at vi aldri klarer å gjøre alle målingene helt likt hver gang. For å redusere denne måleusikkerheten kan vi gjøre følgende: • Kontrollere måleinstrumentene • Teste flere variabler • Sjekke faglitteratur og andre kilder • Sammenligne resultatene våre med andres resultater • Vente med å konkludere til vi har gjort ­forsøket flere ganger

En tabell fra en undersøkelse av gjærceller med fire variabler kan se slik ut: Variabel

Temperatur (°C)

Gjær (i gram)

Sukker (i gram)

Vann (i liter)

Mengde CO2 målt (i mL)

Tid fra sukkeret ble tilsatt, til det var produsert en bestemt gassmengde

Forsøk A

42

5,0

5,0

0,10

25

13 min 21 s

Forsøk B

42

10

5,0

0,10

25

5 min 58 s

Forsøk C

42

20

5,0

0,10

25

5 min 35 s

Forsøk D

42

50

5,0

0,10

25

3 min 58 s

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 7

7

22.05.17 12.18


Modeller og språk i naturvitenskapen Syns du at deler av naturfaget er vanskelig? Da er det viktig å være klar over at det er naturen som er vanskelig å fatte. Naturvitenskapen for­ søker å beskrive naturen så godt det lar seg gjøre. For å kunne beskrive naturen må viten­ skapen gjøre mange forenklinger. Forskerne set­ ter blant annet opp modeller. Atomet blir van­ ligvis beskrevet som en liten kule – men det er altfor lite til at vi kan ta noe bilde av det og vite sikkert hvordan det faktisk ser ut. En modell av et atom prøver derfor å beskrive atomet ut fra det vi vet om hva det består av, og hvilke egen­ skaper det har. Denne modellen er laget uten at vi noen gang har sett et atom i virkeligheten. Figuren nedenfor av viser et eksempel på en atommodell. Elektron (e–) Nøytron (n)

Datasimuleringer kan brukes på mange ulike problemstillinger. Et eksempel er endringene i klimaet på jorda. Data fra hele verden samles inn. Ved hjelp av kraftige datamaskiner kan vi så studere og prøve å forstå hvorfor disse klima­ endringene skjer, og også hvordan det vil påvir­ ke jorda i framtida.

Naturfag i mediesamfunnet I dag bruker de fleste av oss Internett når vi tren­ ger informasjon. Da er det viktig å huske at ikke all informasjon er riktig informasjon. Det var vi inne på i avsnittet om kildekritikk på side 5. Undersøkelser viser at YouTube nå er den mest brukte kilden til informasjon blant ungdom. På YouTube fins det mye god, og også mye dårlig, informasjon. Å finne ut hva du kan stole på av informasjonen du finner, kan være vanskelig.

+ +

e–

Proton (p+)

Modell av et heliumatom

Datasimuleringer Noen problemstillinger kan være vanskelige å forklare ved hjelp av enkle modeller. Da kan datasimuleringer være til hjelp. Datasimulerin­ ger er beregninger eller målinger som utføres på datamaskiner. Vi kan bruke disse simuleringene for å forstå noe bedre eller for å prøve å forutsi hva som vil skje. Ved datasimuleringer legger vi inn alle data vi har, og får datamaskinen til å prøve å beregne noe vi ikke visste fra før, for eksempel hva som kan skje i framtida.

De vanligste nett­avisene henter daglig stoff fra forskning.no og andre nettsteder som skriver om ny naturvitenskapelig forskning. Her finner du god informasjon som du kan stole på.

8

Bok_KosmosSF-Basis.indb 8

22.05.17 12.18


Vi bruker den naturvitenskapelige arbeidsmeto­ den i laboratoriearbeidet vårt. I mange av forsø­ kene vet vi ikke på forhånd hva resultatet blir. Sammen med andre elever skal du da sette opp hypoteser og planlegge hvordan du vil teste dem. Du lærer deg å observere, måle og notere resul­ tatene, og du skal vurdere usikkerhet og feilkil­ der. Etterpå kan du gjøre rede for arbeidet ditt i en rapport. Tabellen viser hva en slik rapport bør inneholde. Under spesielle værforhold blir edderkoppspinn mer synlig.

Naturfaglig kunnskap kan forklare ­fenomener i naturen Naturfagene kan også brukes til å gi en praktisk forklaring på fenomener i naturen. Vi skal se et eksempel på det. Høsten 2016 var det mange mennesker som lurte på om det var en edderkoppinvasjon i Oslo-området. Det var edderkoppspinn overalt, og mye mer enn det som var normalt. Årsaken viste seg å være helt naturlig. Denne høsten var det kjølige netter og varme dager, noe som er perfekt for at det skal dannes mye dugg om morgenen. Edderkoppspinnene hadde fått så mange duggdråper på seg at de var mye mer synlige enn de ellers ville ha vært. Det som så ut som en edderkoppinvasjon, var bare en helt vanlig mengde edderkoppnett som ble mer syn­ lige på grunn av været.

Eksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen I naturfag vil de fleste forsøkene foregå på naturfagrommet i løpet av én til to skoletimer. Vi kan også ha forsøk som går over lengre tid, slik som i vekstforsøket med gjær.

Innhold

Beskrivelse

Tittel, navn og dato

Tittel på forsøket og eventuelt også nummer. Ditt eget navn. Datoen da du gjorde forsøket.

Hensikt

Hva du vil undersøke i forsøket, eller hva forsøket går ut på. Trekk gjerne inn aktuelt lærestoff. Aktuelle hypoteser som skal testes?

Utstyrsliste

Liste over utstyret du brukte.

Framgangsmåte

Forklar hvordan du utførte forsøket.

Figurer

En god figur eller et godt foto (bruk mobiltelefon) av oppstillingen av forsøket gir også hjelp til å beskrive forsøket. Sett gjerne navn på for­ søksutstyret du brukte.

Observasjoner og resultater

Forklar hva du observerer under for­ søket, og noter måleresultatene. Ta med reaksjonsligninger når det er aktuelt. Dersom det er mulig, kan du sette opp resultatene i en tabell eller bruke et diagram. I noen forsøk kan det være nyttig å ta bilder med mobilen. Ta også med feilkilder og usikkerhet.

Konklusjon

Her skriver du de konklusjonene du kommer fram til ut fra resultatene dine. Stemmer resultatene med det du har lært om dette? Gir resultatene støtte til den hypotesen du formulerte før forsøket ble satt i gang?

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 9

9

22.05.17 12.18


OPPGAVER

?

Naturvitenskapen 1.1

Studer bildene på side 4 i læreboka. Gi et eksempel på forskning som hvert av disse ­bildene er et resultat av.

1.2

Sett de ulike trinnene i den naturvitenskapelige metoden i riktig rekkefølge: lag en hypotese, still spørsmål, test hypotesen med et eksperiment, trekk konklusjon, tolk resultatet, publiser resultatene

1. ___________________________________ → 2. ____________________________________ → 3. ___________________________________________→ 4. _____________________________ → 5. ______________________________________→ 6. ___________________________________

1.3

Sett inn ordene der de passer: hypotese, naturvitenskapelige, publiseres, teorier, målinger, ­kontroll, tolke, systematiske, forklaring, testinger, variabler

Den ___________________________ metoden legger vekt på ____________________ ­undersøkelser, nøyaktige målinger og gjentatte ________________. Når forskere skal ­undersøke et fenomen i naturen, begynner de ofte med å lage en ________________, som er en tenkt __________________ på det man vil undersøke. Disse bygger ofte på det som alle­ rede er kjent, og som vi kaller _______________. For å finne ut om hypotesene stemmer, må forskerne gjøre noen ________________ eller undersøkelser. Det er viktig å ha _______________ over hva vi måler. Det vi varierer og måler, kalles _______________. Til slutt må man __________________ resultatene. Disse resultatene kan deretter ___________________ gjennom for eksempel ulike tidsskrifter.

10

Bok_KosmosSF-Basis.indb 10

22.05.17 12.18


1.4

Gi et eksempel på noe du mener er viktig å forske på i framtida. Hvorfor mener du det? Diskuter med en medelev.

1.5

Figuren viser hvordan den naturvitenskapelige metoden kan framstilles. Skriv en kort forklaring til hvert av trinnene i metoden. Problem/ spørsmål

Hypotese

Eksperiment

Resultater og konklusjon

Publisering

1.6

a) Hvorfor er kildekritikk viktig?

b) Gi noen eksempler på hva skal du være bevisst på når du bruker en kilde fra Internett.

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 11

11

22.05.17 12.18


OPPGAVER

?

Populasjonsvekst hos gjærsopp 1.7

I forsøket med gjærsopp (se side 6) undersøkte vi hvordan mengden av gjær påvirket reaksjo­ nen med å omdanne sukker og gjær til karbondioksid og alkohol. Bruk tabellen på side 7 til å svare på oppgavene.

a) Hva er de to variablene i dette forsøket?

b) Hva gav raskest reaksjon?

c) Hvilke variabler ble holdt konstante i dette forsøket?

d) Hvorfor kan vi ikke for eksempel variere på både gjærmengden og temperaturen samtidig?

1.8

Er påstanden riktig eller gal? Sett kryss. Påstand

Riktig

Galt

Den riktige rekkefølgen av trinnene i en naturvitenskapelig arbeidsmåte er: utføre eksperiment – formulere hypotese – analysere resultat – avvise eller styrke hypotese. En hypotese og en teori er egentlig det samme. Hva som er raskeste vei til skolen, er et spørsmål vi kan teste vitenskapelig. Naturvitenskapen forklarer ikke praktiske problemer i naturen, bare teoretiske. Konklusjon og resultat er det samme. Feilkilder i et forsøk kan vi aldri gjøre noe med. Simuleringer kan brukes for å forutsi hva som vil skje. Dersom vi gjentar samme måling flere ganger, reduserer vi måleusikkerheten. Usikkerhet og feilkilder er det samme. Et eksempel på en naturvitenskapelig lov er loven om tyngdekraften. Vi ønsker å undersøke hvordan tomatplanter blir påvirket av næring og temperatur. Som et mål på hvordan plantene vokser, veies plantene. Temperatur og næring er to variabler i forsøket.

12

Bok_KosmosSF-Basis.indb 12

22.05.17 12.18


Vitenskapelig usikkerhet 1.9

Hva mener vi med måleusikkerhet i et forsøk?

Modeller og språk i naturvitenskapen 1.10

Sett inn ordene som passer. Hva blir det loddrette løsningsordet? 1 2 3

A 4

P

5 6 7 8 9 10

N

11

1 2 3 4 5 6

Volum kan måles i … Denne gassen trenger vi for å leve Et annet ord for tolkning Et grunnstoff som er et metall Alle målinger er forbundet med … Når en hypotese blir bekreftet mange ganger, kan vi kalle det en …

7 8 9 10

Ikke stor, men … Masse kan måles i … En tenkt forklaring Når gjær omdanner sukker, dannes denne gassen 11 Presenterer vi ofte i en tabell eller som en kurve

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 13

13

22.05.17 12.18


OPPGAVER

?

1.11

Gi to eksempler på hva vi kan bruke datasimuleringer til.

1.12

Les teksten på side 9 om edderkoppinvasjonen i Oslo. Hva viste det seg var forklaringen på dette?

Eksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen 1.13

Forklar kort hva disse punktene i en rapport bør inneholde:

a) Hensikt

b) Framgangsmåte

c) Observasjoner og resultater

d) Feilkilder

14

Bok_KosmosSF-Basis.indb 14

22.05.17 12.18


1.14

Finn ord i rutenettet som har med forskning og forsøk å gjøre. Tegn en ring rundt ordene. De kan stå både vannrett og loddrett. Hvor mange ord fant du? Forklar ordene du fant for en medelev.

G G H E M E

T

E R M

G H Y

P O T

E

S

R

T D E O T

I

F

S

L

R

I

A T O M E R R

I

M S

R

D E N

R E

S U L

I

S

M Ø F

L A

I

T A T

E G

T T O L K E

R A K A N A L Y

1.15

E Å

S

E

Fyll ut begrepskartet.

Den naturvitenskapelige arbeidsmetoden

Hva er det? Definisjon og forklaring

Kjennetegn

Eksempel 1

Eksempel 2

1 • Utforskningen av vår verden

Bok_KosmosSF-Basis.indb 15

15

22.05.17 12.18

Profile for Cappelen Damm

Kosmos SF Basis (2017) (kap. 1)  

Kosmos SF Basis (2017) (kap. 1)