Vekst Kommunikasjon (utdrag) 2021

Bjærke • Eidem • Johnsen • Skjelstad Svendsen Iversen

VEKST

•

Arsky •

Rørtveit •

Engh

Kommunikasjon

Liv og helse legger vekt på praktiske ferdigheter og har som mål å gjøre elevene faglig trygge. Bøkene inneholder mange aktiviteter, eksempelhistorier og refleksjonsspørsmål for å bevisstgjøre elevene.

Kjerneelementene i faget er sentrale i bøkene. Elevene skal lære å fremme fysisk og psykisk helse med utgangspunkt i det friske mennesket. Videre skal de lære å vise omsorg, kommunisere og samhandle med mennesker med ulik bakgrunn og reflektere over sin egen atferd i møte med andre.

Helse dekker kompetansemålene i programfaget helsefremmende arbeid.

Sentrale temaer i Helse: • fysisk og psykisk helse og livsstil • planlegging av aktiviteter • kroppens funksjoner og oppbygning • ergonomi • kosthold og ernæring • førstehjelp Lærebok for Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2

Bokmål

Kommunikasjon

Liv og helse er et trebindsverk som omfatter bøkene Helse, Kommunikasjon og Yrke.

Verket er i tråd med læreplanen i felles programfag for helse- og oppvekstfag på vg1 i den videregående skolen.

VEKST

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG VG2

Kommunikasjon

Læreplan LK20

ISBN 978-82-02-62735-5

Elev- og lærernettsted: vekst.cdu.no

Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2

Bokmål www.cdu.no

INNHOLD Innledning........................................................ 1 Læreplan............................................................ 1 DEL 1 Kommunikasjon og språk

DEL 2 Trygghet og tillit i relasjoner

Kapittel 4 Samspill og samhandling..................... 64 Hva er samspill?.................................................... 66

Kapittel 1 Kommunikasjonsmetoder..................... 4

Hva er samhandling?............................................ 68

Hva er kommunikasjon?......................................... 7

Betydningen av gode relasjoner............................ 72

Kommunikasjonsmetoder..................................... 10

Relasjonsferdigheter i arbeid

Verbal og ikke-verbal kommunikasjon................... 12

med barn og unge............................................... 75

Alternativ kommunikasjon.................................... 15

Tillit og trygghet................................................... 77

Tegn til tale........................................................... 18

Kunsten å gi og ta imot tilbakemeldinger............. 79

Kapittel 2 Anerkjennende kommunikasjon......................................... 24

Kapittel 5 Samtale som fremmer trygghet og tillit.......................................... 86

Hva er anerkjennelse?........................................... 26

God kommunikasjon skaper trygghet og tillit........ 88

Indre og ytre anerkjennelse................................... 29

Den gode samtalen.............................................. 90

Definisjonsmakt.................................................... 30

Å skape trygghet og tillit for barn

Anerkjennende kommunikasjon........................... 31

og unge i ulik alder............................................... 94

Å tilpasse anerkjennende kommunikasjon............ 34

God kommunikasjon med kollegaer

Den voksnes ansvar i samhandling ....................... 69

og andre samarbeidspartnere............................. 102

Kapittel 3 Språk- og personlighetsutvikling........................... 40

Samarbeid og samarbeidspartnere...................... 105

Språkutvikling....................................................... 43 Alderstypiske trekk for språkutvikling.................... 48

Kapittel 6 Selvbilde, identitet og livsutfoldelse........................................ 110

Spedbarns språkutvikling, 0-1 år........................... 49

Barn og unges identitetsutvikling........................ 122

Småbarns språkutvikling, 1-3 år............................ 50

Hva er identitet?................................................. 113

Barns språkutvikling, 3-6 år.................................. 52

Barn og unges selvbilde...................................... 117

Eldre barn og unges språkutvikling, 6–18 år......... 54

Mestring............................................................. 120

Språkstimulering og samspill................................. 56

Et godt og realistisk selvbilde.............................. 124

Personlighetsutvikling........................................... 59

Aktiviteter som kan støtte opp under et

Språkutvikling i samspill med omgivelsene............ 44

godt selvbilde og en trygg identitet.................... 130 Å bli kjent med følelser....................................... 136

DEL 3 Sosial og kulturell kompetanse

Kapittel 7 Sosial kompetanse.................................. 136

Kapittel 10 Konflikthåndtering................................. 206

Hva er sosial kompetanse?.................................. 138

Hva er en konflikt?............................................. 208

Utvikling av sosial kompetanse........................... 139

Ulike typer konflikter.......................................... 210

Tre sider ved sosial kompetanse.......................... 142

Hvem kan havne i konflikter?............................. 214

Sosiale ferdigheter i ulike aldre........................... 144

Konflikttrappen.................................................. 218

Samarbeid.......................................................... 146

Å forebygge og dempe konflikter....................... 221

Ansvarlighet....................................................... 149

Konflikthåndtering og språkutvikling.................. 223 Metoder for konflikthåndtering.......................... 225

Kapittel 8 Kulturell kompetanse og samisk kultur....................................... 152

Konflikthåndteringsmodeller............................... 227

Norge – et flerkulturelt samfunn......................... 154

Begreper..................................................... 236 Stikkordsregister.................................. 242

Hva er kultur?..................................................... 156 Kulturell kompetanse.......................................... 158 Veien til kulturell kompetanse............................. 160 Kunnskap om samisk kultur og tradisjon............. 163 Ferdigheter og holdninger.................................. 166 Synliggjøring av kulturelt mangfold.................... 169 Vi og de andre.................................................... 171 Fordommer og rasisme....................................... 173

Kapittel 9 Hvordan fungerer grupper?.............. 178 Grupper skaper fellesskap................................... 180 Ulike roller.......................................................... 184 Velfungerende grupper....................................... 187 Å lede grupper................................................... 191 Tiltak når grupper ikke fungerer......................... 198 Samhandlingsvansker......................................... 210

Forutsetninger for god konflikthåndtering.......... 231

Kommunikasjon og språk

KOMMUNIKASJONS­ METODER Du skal kunne gjøre rede for ulike kommunikasjonsmetoder og vise hvordan tegn til tale kan brukes i samtale med barn og unge

Du skal lære om

Kom

• hva kommunikasjon er • kommunikasjonsprosessen • ulike kommunikasjonsmetoder • alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og tegn til tale

4

i

g n a g

!

Hva kan du om kommunikasjon?

Hva er du fornøyd med at du fikk til i kommunikasjonen din med barn eller andre brukere i praksis på vg1?

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

KAPITTEL

1

Viktige begreper

6

Kommunikasjon

å dele tanker, følelser, meninger og behov med andre mennesker

Kommunikasjons­ prosessen

alt som foregår når en person (sender) overfører et budskap til en annen person (mottaker)

Enveiskommunikasjon

kommunikasjon der senderen kommer med et budskap til mottakeren uten at mottakeren kan gi tilbakemelding

Toveiskommunikasjon

kommunikasjon der senderen og mottakeren kommuniserer gjensidig med hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger

Mottakerbevissthet

å være bevisst hvem du snakker med og velge ord som er tilpasset målgruppa

Verbal kommunikasjon

kommunikasjon med ord, ved hjelp av talespråk eller skriftspråk

Respons

å gi tilbakemelding på noe

Ikke-verbal kommunikasjon

kommunikasjon ved hjelp av kroppsspråk, for eksempel ansiktsuttrykk, stemme og blikk

Dobbeltkommunikasjon

når den verbale og den ikke-verbale kommunikasjonen ikke stemmer overens

Åpne spørsmål

spørsmål som kan besvares med noe annet enn ja eller nei, og som innledes med spørreord som hva, hvordan, hvor eller hvem

Støy

forstyrrelser i kommunikasjonen, for eksempel lyd, språk, stemmebruk eller dobbeltkommunikasjon

Kanal

mediet som et budskap er sendt gjennom, for eksempel avis, tv, brev, e-post eller sms

Tilbakemelding

et nytt budskap som mottakeren sender tilbake til senderen som svar på det budskapet mottakeren selv har mottatt

Dialog

en samtale mellom to eller flere der hensikten er å få en bedre forståelse for hverandres synspunkter eller en større forståelse av et tema

Turtaking

å veksle mellom å snakke selv og lytte til det andre sier

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

når barn, unge og voksne må bruke andre uttrykksformer enn tale i direkte kommunikasjon med andre

Digital kommunikasjon

datastrømmer eller informasjon som sendes via digitale plattformer

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

Hva er kommunikasjon?

KORT OM

Kommunikasjon handler om å gi eller motta informasjon, dele opplevelser og å gjøre seg forstått. Vi kommuniserer både med kroppen og med ord.

«Kommunikasjon er ikke hva som blir sagt, men hva som blir oppfattet.»

Når vi arbeider med mennesker, er kommunikasjon viktig. Hvordan vi utvikler oss, og hvordan vi samspiller med andre, henger i stor grad sammen med hvordan vi kommuniserer. I dette kapitlet skal vi se på ulike metoder for kommunikasjon.

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr «å gjøre felles». Kommunikasjon handler om å gi eller motta informasjon, dele opplevelser og å gjøre seg forstått. Vi kommuniserer både med kroppen og med ord.

Te n rk! ov e Hvordan kan du best øve opp kommunikasjons­ ferdighetene dine?

Hvordan kan du støtte barn i deres utvikling av kommunikasjons­ ferdigheter?

Vi kommuniserer med andre nesten hele tiden, uansett hvor vi er, og hva vi gjør. I arbeidet med barn og unge er det viktig at du kan en del om kommunikasjon og ulike måter å kommunisere på. Kunnskap om dette vil gjøre deg mer bevisst på hvordan du selv kommuniserer med barn, unge og voksne i ulike jobbsituasjoner.

Som barne- og ungdomsarbeider må du tenke over at du skal • utvikle dine egne kommunikasjonsferdigheter • legge til rette for kommunikasjon der alle har mulighet for å gjøre seg forstått • støtte barn og unge i deres utvikling av kommunikasjonsferdigheter

Kommunikasjonsprosessen Kommunikasjon er en prosess der senderen, enten en person eller en gruppe, overfører et budskap til mottakeren, en annen person eller gruppe.

Når mottakeren får en forståelse av budskapet, kan den gi en tilbakemelding til senderen. På den måten veksler deltakerne i kommunikasjonen mellom å være sender og mottaker. Kommunikasjonen som går mellom de to partene, kaller vi toveiskommunikasjon. Fysisk støy eller andre former for støy kan forstyrre kommunikasjonen.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

7

Som sender av et budskap må vi være bevisst på hva vi ønsker å si, og hvem som er mottakeren. Når vi snakker med barn, tilpasser vi budskapet vårt til barnas språklige og tankemessige utvikling. Du kan lese mer om barns språkog tankeutvikling i kapittel 3 og i Pedagogisk arbeid, kapittel 4.

Te n k ov e r !

Hva oppnår Sara ved å kombinere en muntlig forklaring og demonstrasjon?

Ville du løst oppgaven på samme måte?

Sara er barne- og ungdomsarbeider i en tredjeklasse.

De har et miljøprosjekt der de skal lage kunstverk av søppel de har plukket ute. De skal lime ispinner og lage et gjerde rundt alle dyrene de har laget av bruskorker og annet søppel. Sara viser hvordan hun bruker limpistolen samtidig som hun forklarer hvordan den fungerer. Målet er at elevene skal forstå teori og praksis, slik at de unngår å brenne seg på det varme limet. Sara vet at elevene tolker budskapet ut fra sine erfaringer. Hun er derfor nøye når hun demonstrerer hvordan hun bruker limpistolen og hun forklarer med ord som elevene forstår. Noen av elevene stiller spørsmål og hun viser og forklarer når hun svarer på spørsmålene.

se Ek

mp e l

Hvis vi snakker med foreldre om hva barnet deres har gjort i barnehagen, og bruker fagbegreper som finmotorikk og samspill, kan det gjøre budskapet uklart fordi foreldrene ikke nødvendigvis har samme forståelse av begrepene som deg. Det kan det få dem til å føle seg usikre og underlegne, og kan føre til at de legger noe annet i budskapet ditt enn det du egentlig mente. Det er altså viktig at du er bevisst hvilke ord du bruker i forhold til hvem du snakker med. Dette kaller vi for å ha mottakerbevissthet. Å bruke fagbegreper når du snakker med kollegaer er derimot med på å knytte fagmiljøet tettere sammen. Det er viktig at vi selv forstår og øver oss på å bruke fagbegreper der vi jobber.

Det kan være en lang vei fra et sendt budskap til et riktig forstått budskap.

Under ser du ulike innfallsvinkler til kommunikasjonsprosessen: • Det senderen mener å si.

• Det senderen virkelig sier.

• Det mottakeren hører.

• Det mottakeren tror at han eller hun hører.

• Det mottakeren mener å svare.

• Det senderen tror at den andre svarer.

Vi bruker ulike kanaler for å formidle budskapet vårt. En skriftlig formidling kan skje via brev, sms, e-post eller andre digitale medier. Når budskapet skal formidles muntlig, kan det skje ansikt til ansikt eller via en digital enhet (telefon, nettbrett ol.) – med eller uten video.

8

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

Tilbakemelding er viktig i toveiskommunikasjon. Mottakeren gir respons på budskapet til senderen ved å sende tilbake et budskap som forteller hvordan mottakeren har forstått og mottatt budskapet. Senderen kan enten bekrefte at budskapet er forstått riktig, eller justere budskapet hvis det ikke er forstått riktig, slik at det blir lettere å forstå. Hvis toveiskommunikasjonen er god mellom senderen og mottakeren, kan man oppklare misforståelser underveis i samtalen.

Te n rk! ov e Hvordan kan du legge til rette for å unngå støy i kommunikasjonen med barn og unge?

Støy er forhold i omgivelsene som forstyrrer formidlingen av budskapet.

Det kan blant annet være høy musikk, barn som leker og lager lyd, mangelfull språkforståelse, bruk av munnbind, manglende konsentrasjon eller dårlig nettforbindelse. Slike forhold kan gjøre det vanskelig å nå fram med budskapet. Hvis elevene i eksempelet med Sara spilte musikk da hun skulle demonstrere bruken av limpistolen, kunne budskapet blitt borte eller bli misforstått på grunn av musikken eller annen støy.

Det kan være en lang vei fra du sender et budskap, til det blir forstått slik du hadde tenkt. Kommunikasjonsprosessen kan være komplisert fordi forholdet mellom sender og mottaker er så viktig. Det har betydning om de er trygge på hverandre, og om de bruker en kanal begge er fortrolige med.

OPPGAVER 1. Tegn og forklar kommunikasjonsprosessen i samarbeid med en medelev.

2. Hva kan være utfordringer i en kommunikasjonsprosess?

3. Gi noen eksempler på støy i kommunikasjonen.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

9

Kommunikasjons­ metoder KORT OM

I enveiskommunikasjon kommer senderen med et budskap til mottakeren uten at mottakeren kan gi tilbakemelding. I toveiskommunikasjon kommuniserer senderen og mottakeren gjensidig med hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger. Digital kommunikasjon er informasjon som sendes via digitale kanaler denne kommunikasjonen kan være både enveis og toveis.

Enveis- og toveiskommunikasjon Vi skiller mellom enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon.

Enveiskommunikasjon betyr at en sender overfører et budskap til en mottaker uten at mottakeren kan gi en direkte tilbakemelding. Eksempler på dette er tv, radio, aviser, nettsider, «no-reply»-e-post, foredrag og lærebøker.

Enveiskommunikasjon er en effektiv form for kommunikasjon, men det er ikke sikkert at budskapet blir forstått slik det er ment.

Når vi arbeider i oppvekstsektoren, er det viktig at kommunikasjonen går begge veier. Ofte kan mottakere få mulighet til å gi tilbakemelding eller komme med innspill til informasjon som har et viktig budskap.

10

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

Te n k ov e r !

Hvilke situasjoner i løpet av arbeidsdagen i en barnehage eller i SFO kan gi gode muligheter for toveiskommunikasjon med barn?

Du kan for eksempel få beskjed om å mene noe om endringer i ferieavviklingen i barnehagene i kommunen, en ny offentlig plan for barnehage eller SFO (høringsuttalelser), eller du kan få en forespørsel fra fagforeningen din om å skrive i et kommentarfelt på nettet.

Toveiskommunikasjon betyr at personer eller grupper kommuniserer med hverandre, og at tilbakemeldingene går begge veier. Da har vi direkte kontakt og kan tilpasse kommunikasjonen etter tilbakemeldingene vi får. Det meste av kommunikasjonen i jobben din som barne- og ungdomsarbeider vil være toveiskommunikasjon. Du skal snakke med barn, kollegaer, foreldre og andre samarbeidspartnere for å skape et trygt, åpent og positivt miljø der alle kan gi uttrykk for hva de mener og ønsker.

Digital kommunikasjon Digital kommunikasjon kan forklares som datastrømmer eller informasjon som sendes gjennom ulike digitale plattformer. Kommunikasjonen kan være både enveis og toveis. Vi strømmer musikk og filmer, og vi holder kontakt med venner og familie via sosiale medier. Vi bruker også digital kommunikasjon i skolen og yrkeslivet når vi kommuniserer med barn, ungdom, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Du kan lese mer om digital kommunikasjon i kapittel 5 i Yrkesliv.

AKTIVITET Digitale kommunikasjonsmidler: Diskuter hvilke digitale enveis og toveis kommunikasjonsmidler som brukes i oppvekstsektoren.

Del dere i grupper og ta kontakt med barnehager, barne- og ungdomsskoler, deres egen videregående skole og skolefritidsordninger og ungdomsklubber der dere bor. Finn ut hvilke digitale kommunikasjonsmidler de ulike stedene bruker. Lag en digital oversikt med tekst og bilder. Presenter oversiktene i klassen. Diskuter hvilke enveis og toveis kommunikasjonsmidler dere mener fungerer godt eller ikke så godt.

Lag en oppsummering av det dere kom frem til i klassen.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

11

Verbal og ikke-verbal kommunikasjon KORT OM

Verbal kommunikasjon er kommunikasjon med ord, enten skriftlig eller muntlig. Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon med blant annet kroppsspråk, ansiktsuttrykk, blikk og stemmebruk.

Verbal kommunikasjon er ordene vi bruker når vi skal sende et budskap skriftlig eller muntlig. Sjansen for at mottakeren forstår hva vi mener, er større når vi uttrykker oss tydelig og tilpasser språket og stemmen til mottakeren. Samtidig er et budskap mer enn ord. Kommunikasjonsforskere mener at 70 prosent av budskapet som oppfattes, kommer fra ikke-verbal kommunikasjon. Eksempler på ikke-verbal kommunikasjon er kroppsspråk, ansiktsuttrykk, blikk, berøring og nærhet/avstand. Også stemmebruk, som tonefall og stemmeleie, er en del av kommunikasjonen. Den ikke-verbale kommunikasjonen bruker vi ofte for å understreke budskapet. For eksempel kan vi bruke en lys og mild stemme og smile når vi snakker med barn på småbarnsavdelingen i barnehagen.

mp e l

Te n k ov e r !

Hvilke former for ikke-verbal kommunikasjon er det som foregår i eksemplet?

12

e Mona er 11 år og kommer for sent til timen.

Eks Når hun kommer inn i klasserommet har hun et morskt uttrykk i ansiktet. Hun setter seg ned, og læreren, Lars, fortsetter å snakke om leksene de har til i morgen. Mona dulter borti gutten som sitter ved siden av henne, og hun følger ikke med på hva læreren sier.

Lars hever stemmen og gir tydelig beskjed om at Mona må følge med.

Mona blir enda mer urolig og vrir seg på stolen. Da snakker Lars til henne med en rolig og bestemt stemme: «La Emil være i fred, og sitt rolig på din egen stol, Mona.»

Mona eksploderer og kaster arbeidsboka si hardt i gulvet. Sissel er barne- og ungdomsarbeider i klassen. Hun går bort til Mona og sier med bestemt stemme: «Jeg tror at du og jeg skal gå ut og snakke litt sammen.» Ute på gangen setter Sissel seg tett inntil Mona. Hun spør med en mildere stemme om noe er vanskelig. Mona sukker frustrert og forteller at hun ikke får gjort lekser hjemme fordi lillebroren bråker og moren er syk. Sissel lytter mens Mona forteller. Etterpå oppsummerer hun samtalen med varm stemme: «Det er jammen ikke rart at det er vanskelig for deg å gjøre lekser. Vi kan snakke med Lars om vi kan finne en løsning på leksearbeidet ditt. I morgen vil jeg gjerne høre mer om hvordan det går med moren din.»

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

AKTIVITET Finn løsninger: Del dere i grupper, og jobb med eksemplet over.

Hvordan kan barne- og ungdomsarbeideren Sissel og eleven Mona ta opp Monas hjemmesituasjon og leksearbeid med læreren? Prøv ut noen ulike løsninger gjennom rollespill.

Når kan det være aktuelt for Sissel og Mona å snakke med læreren?

Dobbeltkommunikasjon I dobbeltkommunikasjon er det ikke samsvar mellom det vi sier med ord (verbal kommunikasjon), og det vi uttrykker med kroppsspråket (ikkeverbal kommunikasjon). Slike motstridende signaler fra senderen kan skape utrygghet og tvil hos mottakeren. Hvis vi virkelig mener det vi sier vil det være samsvar mellom ikke-verbal og verbal kommunikasjon, og vi vil framstå som troverdige.

Det er særlig vanskelig for barn å forholde seg til dobbeltkommunikasjon.

Hvis et barn viser deg en tegning og du verken smiler eller ser på barnet eller tegningen, hjelper det ikke at du sier at tegningen er fin. Barnet kan ikke vite om du mener det oppriktig, og relasjonen kan bli preget av at barnet er usikker på deg.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

13

Te n k ov e r !

Bruker du ironi?

Hvis svaret er ja – når bruker du det, og hvem bruker du det overfor?

Forskning viser at barn ikke forstår ironi før i tenårene. Ironi er å si det motsatte av det du mener, men på en måte som gjør at den egentlige meningen din skinner gjennom. Det er ikke sikkert at Håkan på 4 år vil forstå at du tøyser hvis du deler ut is til alle barna og sier med glimt i øyet: «Du liker vel ikke is, Håkan?». Håkan vil trolig bli fortvilet og insistere på at han også vil ha is.

Dialog Dialog er en samtale mellom to eller flere der hensikten er å få en bedre forståelse for hverandres synspunkter eller en større forståelse av et tema.

Dialog er en form for kommunikasjon som krever • gjensidighet og turtaking i kommunikasjonen • intensjon om å følge hverandres innspill (å lytte og stille åpne spørsmål ut fra den andres innspill i samtalen) • ønske om å lytte til hverandre • ønske om å samarbeide Når du er i dialog med barn eller unge, er det viktig at de får tid til å reflektere rundt sine egne synspunkter og bidrag i samtalen. De skal ikke føle at du vurderer dem, men samtidig må du våge å stille spørsmål som fører samtalen et skritt videre.

AKTIVITET Rollespill - den gode samtalen: Gå sammen i grupper på fem elever.

Situasjon: Du har fått ansvar for å invitere de fire eldste barna på SFO til en samtale fordi de har uttrykt at de kjeder seg på SFO. Lag et rollespill der én av dere skal spille den voksne, mens de fire andre skal spille elevene på SFO. Gjennom en god dialog (se punktene over) skal dere komme fram til hva som må gjøres for at det skal bli morsommere for de eldste elevene å være på SFO. Spill rollespillene for hverandre i klassen. Etterpå kan dere diskutere hvordan dialogen fungerte og hva dere synes om løsningene dere kom fram til.

OPPGAVER 1. I hvilke situasjoner i arbeid med barn, unge og foreldre vil du bruke enveiskommunikasjon, og i hvilke situasjoner vil du bruke toveiskommunikasjon?

2. Forklar kort hva verbal og ikke-verbal kommunikasjon betyr.

Gi noen eksempler.

3. Gi et eksempel på dobbeltkommunikasjon.

14

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

Alternativ kommunikasjon KORT OM

Te n k ov e r !

Hva betyr teksten fra rammeplanen? Diskuter med sidemannen.

Barn og unge som mangler talespråk, har rett til å få lære uttrykksformer de kan kommunisere med. Det finnes flere former for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

I rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjons­ uttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.»

Som barne- og ungdomsarbeider kan du oppleve situasjoner der språklige utfordringer er til hinder for kommunikasjonen. Hvordan kan Yousuf på 4 år få formidlet at han ikke finner lua si, når han bare kan snakke arabisk, som ingen voksne i barnehagen snakker? Og hvordan kan du hjelpe Anette på 17 år, som har Downs syndrom og utydelig tale når hun vil vise deg en oppgave hun ikke forstår?

Misforståelser skyldes gjerne kommunikasjonsproblemer og det er frustrerende å ikke bli forstått. Å kunne ta egne valg og uttrykke seg slik at ønsker blir forstått og respektert, er grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker, og hvordan livet vårt blir.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

15

Selv om vi snakker samme språk og i utgangspunktet forstår hverandre, kan vi alltid bli bedre til å kommunisere. Vi kan lære mye av hverandres måte å kommunisere på ved å være oppmerksomme og nysgjerrige og ved å lytte, tolke og formidle hva vi har oppfattet. Også barn og unge som mangler talespråk, kan lære seg uttrykksformer som de kan kommunisere med. Alle som har behov for det, har rett til å få kommunikasjonsstøtte slik at de kan forstå talespråket og uttrykke egne ønsker og behov. En slik støtte kaller vi for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Norge er et av de få landene i verden som har et eget lovverk som ivaretar rettighetene til barn og unge som mangler talespråk. Disse rettighetene er nedfelt i barnehageloven § 19 og i opplæringsloven § 2-16. Mennesker med nedsatt funksjonsevne fikk anerkjent sin rett til kommunikasjon gjennom FNs barnekonvensjon i 2006. Du kan lese mer om dette temaet i kapittel 2 i Yrkesliv.

Barn og unge som har behov for ASK, trenger opplæring i å bruke hjelpemidlene, og de trenger ofte hjelp til å utvikle kommunikasjonen sin, både med og uten hjelpemidler. Eksempler på hjelpemidler er kroppsspråk, tegn til tale, talemaskin, bruk av foto eller konkreter og kommunikasjonsbøker.

AKTIVITET Retten til å kommunisere: ISAAC Norge er en del av en internasjonal organisasjon som har som oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter til personer med kommunikasjonsvansker og gi dem en mulighet for bedre livskvalitet. ISAAC Norge har laget en plansje som illustrerer retten til å kommunisere. Finn plansjen på nettstedet til ISAAC og ta en utskrift. Med grunnlag i plansjen diskuterer dere om barn og unge som dere kjenner fra praksis, har alle mulighetene som de har rett til? Hva kan vi gjøre for at alle skal få uttrykke seg og bli forstått?

OPPGAVER 1. Hva står forkortelsen ASK for?

2. Hvilke hjelpemidler kan være aktuelle i forbindelse med ASK? 3. Hvilke rettigheter har barn og unge i Norge som mangler talespråk?

16

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

LES MER

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Barn, unge og voksne med behov for ASK er en sammensatt gruppe. Det de har til felles, er at de har behov for en alternativ måte for å forstå andre eller for å uttrykke seg selv. Noen forstår mer enn de selv klarer å uttrykke ved hjelp av tale. Disse trenger alternative kommunikasjonsformer først og fremst for å kunne uttrykke seg. Andre barn og unge kan ha behov for hjelp til å framskynde utviklingen av forståelse og bruk av tale. I denne gruppa finner vi dem som trenger ASK bare i en periode, eller som har utydelig tale eller vansker med å uttale enkelte ord. Disse kan ha behov for alternative kommunikasjonsformer for at andre skal forstå det de ønsker å uttrykke. Noen barn, unge og voksne trenger et alternativt språk som sitt normale språk både for å forstå hva andre kommuniserer, og for selv å kunne uttrykke seg. ASK er et godt hjelpemiddel for barn og unge med nedsatt syn eller hørsel. For eksempel vil bruk av både tegn til tale og bilder gjøre det lettere for en hørselshemmet å forstå og bli forstått. Mange barn bruker lang tid på å bli trygge i barnehagen og på skolen. Det er mye som skjer rundt dem, og tempoet er ofte høyt.

Da er det fint å kunne ha for eksempel kort som viser dagens rutiner og aktiviteter gjennom bilder, symboler og tegn. Det gir oversikt og trygghet i hverdagen.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

17

Tegn til tale KORT OM

Te n k ov e r !

Hvilke erfaringer har du med tegn til tale?

18

Tegn til tale er en kommunikasjonsform ved hjelp av håndtegn, og kan også kalles for norsk med tegnstøtte. Tegn til tale, eller norsk med tegnstøtte, er et hjelpemiddel som kan brukes i kommunikasjon med barn, unge og voksne som har ulike språkvansker.

Vi kommuniserer alle med kroppsspråk i større eller mindre grad. En mer avansert måte å bruke kroppen til å uttrykke seg på er ved hjelp av håndtegn, eller tegn til tale. En av fordelene med å bruke kroppsspråk og håndtegn er at du som barne- og ungdomsarbeider ikke trenger noen hjelpemidler for å snakke. Du har alltid språket med deg, og du kan bruke det når det forventes av deg. Tegn til tale er forskjellig fra tegnspråk, som brukes av døve og hørselshemmede.

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

AKTIVITET Parøvelse om kroppsspråk: To stykker sitter overfor hverandre.

Kun ved hjelp av kroppsspråk skal dere vise hvordan dere uttrykker følgende ord eller setninger: • hei • nei • ja • jeg er lei meg • jeg er glad • jeg liker Fortell i klassen hvordan dere kommuniserte med hverandre.

Hva kan dere lære av denne øvelsen?

Mads er 4 år og har store taleutfordringer.

Han kommuniserer med lyder og ved å leie de voksne rundt for å vise hva han vil. I barnehagen er han ofte frustrert, og han kan bli sint på både de voksne barna på avdelingen. For at det skal bli lettere for Mads å kommunisere behovene sine, begynner de ansatte å bruke tegn til tale. De bruker tegnene under lek og i aktiviteter, for eksempel i samlingsstunder, når de kler på seg og er ute på tur. Etter hvert begynner Mads å bruke tegnene selv. De andre barna lærer om tegn til tale i samlingsstunder, og de bruker tegnene mens de snakker både i lek med Mads og seg imellom.

E

m k se

pel

Å bruke tegn til tale I tegn til tale bruker vi alltid tegnet sammen med ord, og tegnene brukes på ordene i setningen som gir mening.

Hvis du for eksempel skal gi en beskjed om hva som skal skje etter måltid, kan det se slik ut: «Når dere er ferdige (tegn) med å spise (tegn), skal dere rydde (tegn) og gå ut i garderoben og ta på dere klær (tegn).»

Dette er det viktig at du kan om tegn til tale: • Du bruker tegn sammen med ordene fordi det er positivt for språkutviklingen. Barn lærer ofte tegnene før de klarer å si ordene.

• Du skal ha øyekontakt med den du kommuniserer med.

• Du skal snakke tydelig og rolig og legge trykk på de viktigste ordene som gir mening i sammenhengen.

• Vi er alle rollemodeller, og alle i miljøet rundt bør kunne og bruke tegn til tale.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

19

AKTIVITET

Hei

Parøvelse - tegn til tale: I forrige aktivitet brukte dere kroppsspråket deres til å beskrive ulike ord for hverandre. Nå skal dere benytte tegn til tale. Det vil si at dere skal si ordene samtidig som at dere viser tegnene.

Husk punktene over om det som er viktig å vite om tegn til tale!

Sitt overfor hverandre og bruk tegn til tale for å uttrykke • hei • nei • ja • jeg er lei meg • jeg er glad • jeg liker

Ja Nei

Snakk sammen om hvordan dere opplevde denne øvelsen.

OPPGAVER

Glad

1. Forklar hva tegn til tale er.

2. Skriv ned fire stikkord om hva du bør huske når du bruker tegn til tale.

Hva h a r du l æ rt ?

Trist

Liker

Hvordan kan du bruke det du har lært i en framtidig jobb?

Er det noen av disse temaene som du kan tenke deg å fordype deg i?

20

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

S

g a r d n e am m • Kommunikasjon handler om å gi eller motta informasjon,

dele opplevelser og å gjøre seg forstått. Vi kommuniserer både med kroppen og med ord. «Kommunikasjon er ikke hva som blir sagt, men hva som blir oppfattet.»

• I enveiskommunikasjon kommer senderen med et

budskap til mottakeren uten at mottakeren kan gi tilbakemelding. I toveiskommunikasjon kommuniserer senderen og mottakeren gjensidig med hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger. Digital kommunikasjon er informasjon som sendes via digitale kanaler denne kommunikasjonen kan være både enveis og toveis.

• Verbal kommunikasjon er kommunikasjon med ord,

enten skriftlig eller muntlig. Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon med blant annet kroppsspråk, ansiktsuttrykk, blikk og stemmebruk.

• Barn og unge som mangler talespråk, har rett til å få lære

uttrykksformer de kan kommunisere med. Det finnes flere former for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

• Tegn til tale er en kommunikasjonsform ved hjelp

av håndtegn, og kan også kalles for norsk med tegnstøtte. Tegn til tale, eller norsk med tegnstøtte, er et hjelpemiddel som kan brukes i kommunikasjon med barn, unge og voksne som har ulike språkvansker.

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

21

Arbeidsoppgaver

1 Gruppearbeid om kommunikasjonsmetoder: Lag en kollasj der dere ved hjelp av bilder og tekst viser ulike kommunikasjonsmetoder.

Heng opp kollasjene på veggen i klasserommet. Gå rundt sammen med gruppa di og snakk om de ulike kollasjene.

Skriv ned kommunikasjonsmetodene dere ser. Gi en tilbakemelding til de andre gruppene ut fra kollasjenes faglighet og kreativitet.

5 Lag klassens egen «tegn til talebok» (for eksempel en blogg, en felles mappe på en læringsplattform eller en fysisk mappe).

Boka skal fylles med

2 Tenk deg at du er i praksis på en småbarnsavdeling. Anna er 18 måneder og følger ofte etter deg. Du setter deg på gulvet med Anna på fanget og snakker om dyrene i lekekassa. Hva sier du? Beskriv måten du kommuniserer på, og forklar hvorfor du velger å kommunisere på den måten du gjør.

• egne små historier med tegn • dag, måned, dato og dagens tegn ved

3 Lag en liste over hva som er viktig i en dialog. Begrunn punktene dine.

4 Hva betyr det at «alle i miljøet bør kunne og bruke tegn til tale»? Gi noen eksempler på situasjoner der dette kan være viktig.

22

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 1

• alfabetet • tegn til sanger og regler • begreper som kan være nyttige i hverdagssituasjoner i barnehagen, på skolen, på SFO og på ungdomsklubben

oppstart hver morgen Ressurs: «Se språket mitt» på www.statped.no.

6

Det finnes mange barnesanger med tegn til tale på YouTube. Søk opp «Bjørnen sover» eller en annen barnesang og øv på tegnene før dere synger sangen.

7

Lag en film, et rollespill eller en fotofortelling der dere viser hvordan dere kan bruke tegn til tale for å hjelpe disse barna og ungdommene:

• Aurora er 15 måneder vil ikke spise opp maten sin.

• Paul er 4 år snakker engelsk hjemme og norsk i barnehagen, men han strever med å uttrykke seg i barnehagen. Hvordan kan du hjelpe Paul med å komme inn i lek med de jevngamle ved hjelp av tegn til tale?

• Fredrik er 7 år har problemer med å følge med på beskjeder og glemmer ofte oppgaver han skal gjøre på SFO. I stedet for legger han seg ofte ned på gulvet for å leke med Lego. Når han blir minnet på oppgaven, rister han ofte på hodet og sier: «Hm … Det har jeg glemt.»

Vis hvordan du kan gi tydeligere beskjeder til Fredrik ved hjelp av tegn til tale.

• Lillan er 17 år går i en tilrettelagt klasse på videregående skole. Hun har vansker med å konsentrere seg og har dårlig hørsel. Du skal være med Lillan på «praktisk kjøkken» i dag. Hvordan vil du samtale med henne om det som skal skje? Vis henne eksempler ved hjelp av tegn til tale.

Grafiske elementer settes inn senere

V E K S T • Kommunikasjons­metoder

23

Kommunikasjon og språk

SPRÅK- OG PERSONLIGHETS­ UTVIKLING Du skal kunne beskrive barn og unges språkutvikling og hvilken betydning språket har for personlighetsutviklingen

Du skal lære om • hva språkutvikling er • alderstypiske trekk • betydningen av samspill og dialog for læring av språk • språkstimulering gjennom ulike aktiviteter og verktøy

Kom

• personlighetsutvikling og språkets betydning

i

g n a g

!

Hvilken betydning har det for deg at du har ett eller flere språk?

40

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

KAPITTEL

3

Viktige begreper

42

Språk

evnen til å skape og forstå formidling av informasjon fra et individ til et annet gjennom skriftlige eller muntlige ytringer

Språkutvikling

prosessen for læring og grunnleggende beherskelse (mestring) av språk

Personlighet

individuelle forskjeller i hvordan vi tenker, handler og føler i ulike situasjoner

Personlighetsutvikling

en helhetlig prosess der vi utvikler vår identitet og vår personlighet i samspill og kommunikasjon med våre omgivelser

Identitet

de egenskapene som gjør oss til den vi er, og som skiller oss fra alle andre mennesker

Temperament

normale variasjoner i væremåte og følelsesmessige reaksjoner

Imitere

å etterligne, kopiere

Samspill

en prosess hvor partene gjensidig påvirker hverandre

Turtaking

å veksle mellom å snakke selv og lytte til det andre sier

Tilknytning

å ha utviklet et sterkt, følelsesmessig bånd til en annen person (ofte brukt om barn og foreldre)

Morsmål

ett eller flere språk et barn lærer seg i sin tidlige barndom, hjemme, sammen med foreldrene sine

Kognitiv utvikling

tankeutvikling, intellektuell utvikling

Dialog

en samtale mellom to eller flere der hensikten er å få en bedre forståelse for hverandres synspunkter eller en større forståelse av et tema

Selvet

en personlig opplevelse av egen identitet

Selvbilde

bildet eller opplevelsen vi har av oss selv og hvordan vi tror at andre tenker om oss

Dialekt

dagligtale, det muntlige språket vi vanligvis bruker, og som er forskjellig fra landsdel til landsdel

Sosiolekt

varianter av den samme dialekten innenfor et geografisk område, påvirket av kjønn, alder, sosial status og yrke

Språkstøtte

å gi eller få støtte på morsmål og norsk under språkopplæring

Logoped

en fagperson som utreder og jobber med personer som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, taleflytvansker (stamming eller løpsk tale) og svelgevansker

Normert språk

standardisert språk, for eksempel bokmål og nynorsk

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

Språkutvikling KORT OM

Te n k ov e r !

Hva var det første ordet du sa?

Og hvem lærte du det av?

Språkutvikling er prosessen for læring og grunnleggende mestring av språk.

Det er en livslang prosess som starter når barnet er født. Alle barn med normal språkutvikling tilegner seg språk på samme måte over hele verden.

Ved fødselen har vi mennesker medfødte forutsetninger for å lære oss språk, og vi lærer oss språkene vi er omgitt av i oppveksten og i løpet av noen få år.

Språkutviklingen hos barn er avhengig av relasjoner og sosialt samspill.

Språket er en viktig del av identiteten vår. Gjennom språket kan vi uttrykke oss, og vi kan fremme meninger, tanker, følelser og behov. Språket er en av måtene vi setter et avtrykk på, og er med og former vår personlighet.

Personligheten vår er den vi er, den vi kan identifisere oss som. Vi utvikler personligheten vår i samspill med omgivelsene, og språk er en av nøklene til denne utviklingen.

V E K S T • Språk- og personlighets­utvikling

43

Språkutvikling i s­ amspill med omgivelsene KORT OM

Te n k ov e r !

Bruker dere spesielle ord i familien din som kanskje ikke er så vanlige?

Språk er noe vi alle lærer og utvikler i samspill og samhandling med miljøet rundt oss. Språk er sosialt og et middel til å kommunisere, men også et verktøy i kulturen barn og unge vokser opp i. Kultur vil her si familiekultur, lokal kultur, nasjonal kultur og etnisk kultur.

Barnets språk dannes og utvikles gjennom talemålet i familien. Dersom foreldrene snakker dialekt, vil barnet ta opp i seg dialekten. Det samme gjelder dersom det er spesielle ord og uttrykk som tilhører familiens språk.

Det kalles sosiolekt og er knyttet til sosial status, yrke eller andre faktorer.

Barn som vokser opp i en familie som bruker flere språk, vil tilegne seg disse språkene samtidig som de lærer norsk.

Dialekt og sosiolekt er knyttet til identitet. For barn og unge er det viktig å føle tilhørighet til miljøet de vokser opp i. Derfor vil barn som regel tilegne seg det lokale talemålet selv om foreldrene har en annen dialekt.

44

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

Språkutviklingen hos barn er avhengig av relasjoner og sosialt samspill.

Når barn opplever en trygg tilknytning og gode relasjoner, vil de nærmeste omsorgspersonene være gode språkmodeller og samtalepartnere for dem. I barnehagen og skolen er de ansatte språkmodeller. Som barneog ungdomsarbeider vil du derfor ha en viktig rolle i barn og unges språkutvikling. Gjennom god kunnskap om et barns kulturelle bakgrunn og en god relasjon til barnet kan du bidra mye. I tillegg er det viktig at du vet hvordan du kan stimulere barn og unges språkutvikling gjennom samspill i hverdagssituasjoner og ved hjelp av spesifikke metoder og verktøy.

Når barn og unge trenger språkstøtte Barn og unge kan streve med språket av ulike årsaker. Generelt vil språkutviklingen gå i rykk og napp for de fleste barn, og det er helt normalt.

Det er lett å bli bekymret når et barn ikke viser framskritt eller utviklingen ikke er som forventet.

Barnehager og skoler har mulighet til å sette inn gode tiltak for å gi barn språkstøtte. Som barne- og ungdomsarbeider kan du få i oppgave å støtte barn i språkutviklingen gjennom å følge opp enkeltbarn eller en gruppe barn.

Det kan dreie seg om å øve på spesifikke språklyder, å trene på munnmotorikk, å bruke tegn til tale, å samtale om bilder, å bruke spill, symboler eller digitale verktøy. Noen ganger vil barn bli utredet av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og en spesialpedagog eller logoped vil bidra med veiledning og oppfølging av arbeidet.

E

m kse

p el

Te n k ov e r !

Hva kan du som barneog ungdomsarbeider gjøre hvis du ser at det samme barnet alltid får rollen som baby eller hund i rolleleker?

Simon er født med leppe-kjeve-ganespalte. På grunn av vansker med uttalen vegrer Simon seg for å snakke. Personalet i barnehagen legger merke til at han blir usikker når han må si noe i gruppa si. Problemet bedrer seg ikke, og den pedagogiske lederen inviterer foreldrene til en samtale om Simons språkutvikling. Sammen blir de enige om at Simon trenger logoped, og den pedagogiske lederen kontakter PPT. Resultatet er at Simon får hjelp av en logoped en gang i uka.

I tillegg får han et tilbud med aktiv språkstøtte. Målet er å bidra til at Simon skal bli en aktiv språkbruker, og at han skal få best mulig veiledning i hvordan språklyder lages.

Henrik er barne- og ungdomsarbeider på avdelingen til Simon, og han får hovedansvaret for å følge opp språkstøtten. Simon og Henrik har daglige økter hvor Simon er aktiv med språk og kommunikasjon. Noen ganger er flere barn med, for eksempel i rolleleker eller når de spiller spill. Henrik legger vekt på at Simon får være hovedpersonen og den som styrer mye av prosessen i lek og spill. Simon blir stadig tryggere som språkbruker.

V E K S T • Språk- og personlighets­utvikling

45

Når barn og unges temperament påvirker språk og kommunikasjon I en gruppe eller en klasse har barna eller ungdommene ulikt temperament.

Temperament er en medfødt emosjonell egenskap som påvirker relasjonene til omsorgspersonene og andre voksne. Det er vanlig å dele inn i tre temperamentstyper: • de tilpasningsdyktige • de forsiktige, som trenger tid til å tilpasse seg • de aktive og impulsive, som kan være intense og livlige Det er de sterke eller tydelige egenskapene våre som holder seg stabile gjennom livet. Dette er det viktig å være klar over i kommunikasjon med barn og unge. Tilpasningsdyktige barn og unge er ofte enkle å kommunisere med, og de har som regel et godt utviklet språk. Aktive og impulsive barn og unge har gjerne et høyt aktivitetsnivå. Mange har et godt utviklet språk, mens andre kan streve med å ordlegge seg og uttrykker seg gjennom kroppsspråk, aktivitet og uro. De forsiktige barna trenger tid, og de uttrykker seg gjerne kortfattet og lavmælt. Alle barn og unge trenger gode språkmodeller.

Det gjelder både for å utvikle et godt ordforråd og for å kunne uttrykke seg tydelig og klart gjennom talespråket. Din oppgave som barne- og ungdomsarbeider blir å kjenne barna eller ungdommene godt og vite hva hver enkelt trenger. Det skal være trygt for barnet eller ungdommen å være seg selv. God relasjon mellom deg og individet er derfor viktig.

46

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

se Ek

m p el

Du er barne- og ungdomsarbeider i en klasse på 3. trinn. Lars er ni år og har mye kroppslig uro. Han strever med å sitte stille og lytte lenge. Skole kan være overveldende for ham, og han kan reagere med mangel på konsentrasjon, tull, tøys og uro.

Du ser at lærerne opplever dette som utfordrende. Lars får mye kjeft, og han må av og til gå ut av klasserommet eller sette seg på grupperommet. Han viser med kroppsholdning og ansiktsuttrykk at han ikke trives med situasjonen, men han sier sjelden noe. Du har en god relasjon til Lars og vet at han er en gutt med mange tanker, ideer og en livlig fantasi.

Du viser glede over å se ham hver morgen, og du viser omsorg når han er urolig. Når Lars er sammen med deg, snakker han fritt og klart, og han faller lettere til ro når du er i nærheten. Din væremåte og din relasjon til Lars gjør at han kan være seg selv. I ditt nærvær er han en aktiv språkbruker, noe som påvirker språkutviklingen positivt.

AKTIVITET Historiefortelling: Gå sammen i grupper. Finn en liten fortelling, et kort blogginnlegg eller skriv en liten historie sammen. En av dere leser det dere har funnet eller skrevet, høyt for gruppa. Deretter tar dere en runde hvor dere «oversetter» eller forteller samme tekst på dialekt. Legg merke til hvilke ord og uttrykk dere bruker.

Hva er likt for dere i gruppa, og hva er forskjellig? Hva kan være grunnene til forskjellene?

OPPGAVER 1. Hva er viktig når du skal være en god språklig rollemodell?

2. Hva betyr det at språkutviklingen kan gå i rykk og napp?

3. Hvilke pedagogiske aktiviteter kan stimulere barn og unges språkutvikling?

V E K S T • Språk- og personlighets­utvikling

47

Alderstypiske trekk for språkutvikling KORT OM

48

Det er vanlig å beskrive barns språkutvikling i stadier knyttet til ulike alderstrinn. Språkutviklingen er individuell. Et barn kan ha kommet kortere eller lenger i språkutviklingen enn det som er vanlig for alderstrinnet, uten at det trenger å gi grunn til bekymring.

Alder

Utviklingstrekk

0–1 år

Barnet kommuniserer med omsorgspersonene gjennom gråt, mimikk, kroppsbevegelser og smil. Lyder går etter hvert over til babling, og barnet etterligner lydene i språk i omgivelsene. Barnet leker med lyder og får respons fra omsorgspersonene – de «snakker» sammen og bruker turtaking. Mot slutten av det første leveåret begynner barnet å peke, og sier kanskje sitt første ord.

1–3 år

Barnet kan etter hvert forstå og uttrykke flere enkeltord, for eksempel «mamma», «pappa», «se», «ball». Ordene barnet uttrykker, er knyttet til mennesker, ting og hendelser i hverdagen. I toårsalderen har barnet et aktivt ordforråd på 30 til 50 ord, men forstår mange flere. Mot treårsalderen øker ordforådet, og uttalen blir stadig bedre. Barnet kan sette sammen enkle setninger.

3–6 år

Språket utvikler seg stadig, med flere ord og lengre setninger. Barnet kan etter hvert uttrykke tanker, følelser og behov verbalt og deltar nå i samtaler om hendelser, gjenstander og mennesker knyttet til fortid (i går), nåtid (i dag) og framtid (i morgen). Barnet forteller lengre historier om seg selv og sine opplevelser. Barnet er vitebegjærlig og stiller mange spørsmål og får på den måten begrepsforståelse (forståelse av hva mange ord og uttrykk betyr). Det er vanlig at barnet leker med språket, lager rim og finner på «tulleord».

6–12 år

I seksårsalderen har barnet et gjennomsnittlig ordforråd på 15 000 ord, men det er store individuelle forskjeller. Barnet utvikler nå både muntlig og skriftlig språk. De yngste skolebarna trenger å bli lest mye for og få forklart ord og handling. Barn lærer som regel å lese i løpet av de første skoleårene. Med øving blir lesehastigheten bedre, og ordforrådet og begrepsforståelsen øker.

13–18 år

Språket hos ungdom ligner de voksnes språk, med ferdig utviklet grammatikk og god setningsoppbygging. Den videre språkutviklingen avhenger av språkmiljøene de er en del av. Ungdommer bruker ofte slanguttrykk, og data- og mobilbruk påvirker språkutviklingen.

Språket er personlig, og det er nært knyttet til identitetsutviklingen og til følelser. Språket blir ofte brukt for å bearbeide følelser, og ved å bruke språket på denne måten blir ungdommene bedre kjent med seg selv.

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

Spedbarns språkutvikling, 0-1 år KORT OM

p el

Lydmønstrene i bablingen er preget av språkene i omgivelsene. Barnet leker med stemmen og lager lyder, og det kan repetere og imitere lyder som det hører rundt seg. Omsorgspersonene responderer på barnets signaler, både verbalt og ikke-verbalt. Helt fra tidlig spedbarnsalder «snakker» altså barna og omsorgspersonene sammen. De har hver sin tur i kommunikasjonen, noe vi kaller for turtaking. Samspillet fungerer ofte slik at den voksne legger mening i signalene fra barnet og responderer på dem.

Ek

se m

Språkutviklingen starter etter fødselen gjennom kommunikasjon mellom barnet og omsorgspersonene. Spedbarnet snur hodet når det hører kjente stemmer, og det kommuniserer med gråt, mimikk, bevegelser og etter hvert smil. Spedbarn produserer lyder som etter hvert går over til babling.

Isa ligger på gulvet, og pappa sitter ved siden av. Hun strekker hendene opp og sier «ba-ba». Pappa svarer: «Ja, vil du til pappa, du!», og han løfter henne opp til seg.

Den tidlige kommunikasjonen er avhengig av at både barnet og den voksne har oppmerksomheten rettet mot hverandre. Begge tolker hverandres signaler og tilpasser seg. Slik dannes grunnlaget for videre språktilegnelse og utvikling av kommunikasjonsferdighetene. I begynnelsen er kommunikasjonen knyttet til det som skjer i situasjonen her og nå, og til personer, konkrete ting og erfaringer. Den første forståelsen av et nytt ord er basert på den første personen, gjenstanden eller erfaringen barnet knytter til ordet.

V E K S T • Språk- og personlighets­utvikling

49

E

m kse

pel

Isa og pappa er ute og triller tur. Hun oppdager en hund og blir ivrig og sier «vov-vov». Hun veiver med armene og ler. Pappa sier: «Ja, se det er en hund. Den sier ‘vov-vov’!» Hun fortsetter å si «vov-vov» hver gang hun ser et dyr, selv om det ikke er en hund.

Mot slutten av det første leveåret begynner de fleste barn å peke for å kommunisere. De kjenner igjen ord som ofte er brukt, og noen barn begynner å si enkelte ord selv. Forståelsen av enkeltord kommer som regel før barnet selv bruker ordene. I denne alderen er det store variasjoner i de talespråklige ferdighetene. Generelt er det viktig at omsorgspersonene er aktive språkbrukere sammen med barna gjennom at de snakker med barna, inviterer dem inn i samtaler og introduserer dem for pekebøker og enkle bildebøker.

OPPGAVER 1. Hva betyr det at «lydmønstrene i bablingen er preget av språkene i omgivelsene»?

2. Hva betyr turtaking?

3. Hvorfor må både barnet og den voksne ha oppmerksomheten rettet mot hverandre i den tidlige kommunikasjonsfasen?

Småbarns språkutvikling, 1-3 år KORT OM

Omkring ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord og uttrykk de hører i hverdagen. De første ordene barn forstår og bruker, er knyttet til her-og-nå-situasjoner. Barna er avhengige av å se samtalepartneren og gjerne også objektet de snakker om, for eksempel mamma, bil, fly, hund.

De første ytringene består av ett ord, og mye som barnet sier, er fortsatt babling. Den voksne forstår gjerne hva barnet mener fordi det varierer tonefallet og understøtter med forskjellige gester. Den voksne tilpasser seg språket til barnet. Den voksne tolker barnets signaler, snakker om noe barnet er opptatt av eller interessert i, og inviterer barnet til å delta aktivt i kommunikasjonen og uttrykke de første ordene.

De første ordene barn forstår og bruker når de er ett til to år, er som regel navn på familiemedlemmer, gjenstander og hendelser i hverdagen. Det er vanlig at barna forstår mange flere ord enn det de selv bruker. I denne alderen har de et aktivt ordforråd på mellom 30 og 50 ord. I denne perioden begynner de også ofte å sette sammen to-ordssetninger, for eksempel «Mamma, se!» mens barnet peker på noe.

50

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 3

Når barna er to–tre år gamle, er ordforrådet vanligvis i sterk vekst, og mange har relativt god uttale. Barna er nysgjerrige på hva ting heter og på innholdet i forskjellige ord og ytringer. Noen spør ustoppelig. «Hva er det?»

«Hva heter det?» «Hvorfor det?» Barn som spør mye, får ofte mange svar og er i en god læringssirkel. Det sentrale for dem er å kommunisere og være i samspill med andre.

Barna behersker etter hvert enkelte grammatiske prinsipper og starter med substantiv- og verbbøyning. Bøyningen er ofte regelmessig og synliggjør at de har begynt å bli mer oppmerksomme på språkets form, og at de mestrer å bruke språket.

Te n rk! ov e Hvordan kan du lære barn korrekt tale uten å korrigere og rette på dem direkte?

I barnehagen der du jobber, er treåringene ivrige etter å fortelle om turen de har vært på. Sara og Ana kommer bort til deg, og Ana sier: «Vi gådde i skogen i dag!»

Du setter deg på huk og sier: «Så spennende at dere gikk i skogen i dag! Hva mer gjorde dere i skogen?»

Her gir du tilbakemelding på barnets uttale, og du hjelper barnet til å utvide historien ved å spørre om mer. Det er også en god måte å hjelpe barnet til å mestre språket på.

E

m kse

pel

OPPGAVER 1. Hvilke ord er de første barn forstår og bruker når de er ett til to år?

2. Hvorfor øker ordforrådet kraftig når barn er mellom to og tre år?

V E K S T • Språk- og personlighets­utvikling

51

Sosial og kulturell kompetanse

SOSIAL KOMPETANSE Du skal kunne gjøre rede for hva sosial kompetanse er og foreslå tiltak som kan bidra til å utvikle denne kompetansen hos barn og unge

Du skal lære om • hva sosial kompetanse er • ulike sider ved sosial kompetanse • utvikling av sosial kompetanse • sosiale ferdigheter

Kom

• tiltak og aktiviteter som utvikler sosial kompetanse hos barn og unge

i

g ga n

!

Hva sier og gjør du for å bli kjent med nye mennesker?

136

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 7

KAPITTEL

7

Hva er sosial kompetanse?

KORT OM

Sosial kompetanse består av de kunnskapene, ferdighetene og holdningene vi har i samspill og samhandling med andre.

Det handler om at vi vet og forstår hva som er passende atferd i møtet med andre, og at vi kan tilpasse oss ulike sosiale situasjoner.

Viktige begreper

138

Sosial kompetanse

evnen til å kunne fungere godt sammen med mennesker i ulike sammenhenger

Sosiale ferdigheter

empati, prososial atferd, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet

Livsmestring

ferdigheter og praktisk kunnskap slik at vi er i stand til å håndtere medgang og motgang på en best mulig måte

Internalisere

å ta normer og regler opp i seg og gjøre dem til sine egne

Rollemodell

en person vi ser opp til og lærer av

Selvregulering

evnen til å tilpasse tanker, følelser og atferd

Empati

evnen til å leve seg inn i en annen persons følelser og tilstand og å kunne anerkjenne og forstå hvordan den andre har det

Prososial atferd

en positiv sosial atferd som er konstruktiv og hjelpende

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 7

Allerede fra vi er små, lærer vi hvordan vi skal omgås andre mennesker, enten det er i familien, i barnehagen, på skolen eller ute blant venner. Det er en del av det å vokse inn i samfunnet, og vi utvikler vår sosiale kompetanse gjennom erfaring og gode rollemodeller. I dag kan vi også si at sosiale medier er med og påvirker vår sosiale kompetanse.

Utvikling av sosial kompetanse KORT OM

Te n k ov e r !

Har du noen ganger opplevd at din atferd har møtt kritikk eller motstand?

e mp s k E

el

Vi utvikler sosial kompetanse i samspill med omgivelsene.

Det vi tar til oss av sosial atferd, ferdigheter og holdninger, påvirkes av nære omsorgspersoner, venner og betydningsfulle personer i miljøene vi oppholder oss i. Som barne- og ungdomsarbeider i barnehage, skole og fritidsmiljøer vil du være en viktig rollemodell for barn og unge.

I utviklingen av sosial kompetanse er kommunikasjon viktig. Et barn er sosialt fra det blir født, og det kommuniserer med menneskene rundt seg gjennom handlinger og språk. Barnet utvikler evnen til å samspille og samhandle gjennom læring av rollemodeller. Det lærer å omgås andre mennesker gjennom hvordan dets atferd blir møtt, sett og forstått. Som du akkurat har lest i kapittel 6, vil barnet som oftest opprettholde en positiv atferd så lenge det får positive tilbakemeldinger og anerkjennelse. I motsatt fall vil barnet som regel tilpasse seg hvis omgivelsene setter grenser eller viser det en annen måte å opptre på.

Peter er glad i å leke og vil gjerne være med i lek som andre har startet. En dag Peter kommer i barnehagen, ser han to jevnaldrende gutter i rollelek som sjørøvere på det ene lekerommet. Peter løper inn i rommet og roper: «Og så er jeg Kaptein Sabeltann!» De to guttene stopper opp i leken og sier at det ikke går, for Kaptein Sabeltann er ikke med i leken. Peter blir lei seg og kommer bort til deg. Du har observert hele situasjonen og hjelper Peter inn i leken gjennom å spørre guttene om hvem Peter kan være. Du passer også på å høre med Peter om det er en rolle han vil ha. Snart ser du de tre guttene i full lek sammen, og du viser Peter med smil og kroppsspråk at du ser at han er med.

I eksempelhistorien viser Peter at han har evne til selvregulering ved at han raskt tilpasser seg situasjonen når han forstår hvordan han kan gå inn i lek på en akseptabel måte.

V E K S T • Sosial kompetanse

139

Betydningen av sosial kompetanse Det å kunne tilpasse tanker, følelser og atferd i sosiale situasjoner er en viktig evne innenfor sosial kompetanse. Gjennom møter og samspill med andre utvikler et barn identitet og selvfølelse. Barnet får en oppfatning av seg selv, og det lærer å kjenne seg selv på godt og vondt. Barnets egen atferd har mye å si for hvordan det blir møtt og forstått, noe som igjen påvirker barnets opplevelse og vurdering av seg selv. Barns evne til å etablere vennskap henger i stor grad sammen med den sosiale kompetansen deres. Det er viktig å forstå hvordan andre tenker, føler og handler for å kunne skape gode relasjoner som vennskap som regel innebærer. Det å være verdsatt og likt er en god inngangsport til å etablere vennskap.

Å være robust

Te n k ov e r !

Opplever du at du er robust?

E

m kse

p el

God sosial kompetanse er også viktig for å bli robust. Å være robust handler om å tåle motstand og være trygg i seg selv. Robuste barn og unge kan for eksempel sette grenser, de tåler å få et nei, og de har indre styrke og god kontakt med egne følelser. Dette blir tydelig når barn og unge for eksempel setter grenser for hva de vil være med på. Det kan også vises gjennom at man tør vise sårbarhet og be om hjelp når man er lei seg eller strever med noe. Det å være robust er sterkt knyttet til livsmestring, som vil si å forstå og påvirke forhold som har betydning for hvordan man mestrer sitt eget liv. Det handler om å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Positive erfaringer sammen med andre barn og gode voksenpersoner fremmer trivsel og glede og gir barna en opplevelse av at de kan påvirke sitt eget liv.

På SFO er det mange barn som liker kanonball. Det gjør også Maria, selv om hun er litt redd for å bli truffet av ballen. Du har lagt merke til dette, og derfor er du ekstra oppmerksom på Maria når du står på siden og ser på. En dag blir Maria truffet av ballen etter et ekstra hardt kast fra en av guttene.

Maria tar seg til magen, og du ser at hun har vondt. Du avbryter spillet og går bort til Maria og spør hvordan det går. Maria sier det går bra, men du ser samtidig at hun er litt engstelig. Du bestemmer deg for å lage noen klare regler for spillet sammen med barna. Dere blir blant annet enige om å bytte ut den harde ballen med en myk ball. Du henter en slik ball, og spillet kan fortsette. Du ser at Maria er lettet og ikke virker redd for ballen lenger. Å håndtere konflikter må læres. Det er ingen oppskrift på dette, men det er av betydning at barn og unge har ferdigheter som bidrar til å forebygge eller løse konflikter de står i. Det handler om å forstå situasjonen og tilpasse egen atferd. I tillegg er det viktig å kunne komme fram til en løsning gjennom å forhandle og inngå kompromisser. Du vil lære mer om ulike metoder for konfliktløsning i kapittel 10.

140

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 7

AKTIVITET Refleksjon og diskusjon: Tenk på en konflikt du har vært i og hvordan den ble håndtert. Hvordan var det å være deg da du var i konflikten? Hvordan opplevde du måten konflikten ble håndtert på? Hva lærte du av erfaringen?

Gå sammen med en medelev og del erfaringene dere har. Diskuter hvordan konflikter kan bidra til å gjøre barn og unge robuste?

OPPGAVER 1. Hvorfor er gode rollemodeller viktige når vi utvikler vår sosiale kompetanse?

2. Hvorfor er sosial kompetanse sentralt når vi skal utvikle vennskap?

3. Hvorfor er det viktig med god sosial kompetanse for å bli robust?

V E K S T • Sosial kompetanse

141

Tre sider ved sosial kompetanse KORT OM

Sosial kompetanse er et begrep med mange sider, og det omhandler tanker, følelser og handlinger. Sosial kompetanse er noe vi må lære, og det gjør vi gjennom å forstå, gjøre og erfare. Det er derfor vanlig å skille mellom den kognitive siden, den emosjonelle siden og atferdssiden ved sosial kompetanse.

Den kognitive siden Te n k ov e r !

Er du flink til å se hvordan vennene dine egentlig har det?

142

Den kognitive siden ved sosial kompetanse handler om den tankemessige delen, og å forstå sosiale signaler og situasjoner. For eksempel dreier det seg om å tolke blikk og kroppsspråk og tilpasse ens eget ordvalg og kroppsspråk til en situasjon. Når en venn er lei seg og gråter, vil det være naturlig for et barn eller en ungdom å forstå at vennen trenger trøstende ord, en klem eller hjelp på annen måte. Den kognitive siden handler også om å kunne tenke ut forskjellige løsninger på et problem og å kunne ta beslutninger og valg. Det kan for eksempel være i situasjoner hvor et barn eller en ungdom kjenner på press fra andre om å delta i aktiviteter de ikke ønsker å være med på.

K O M M U N I K A S J O N • Kapittel 7

Den emosjonelle siden Den emosjonelle siden handler om verdier og holdninger, som respekt og empati for andre. Fra vi er barn er det ekstra krevende å bli klar over de ulike følelsene vi reagerer med, og hvordan samhandling med andre påvirkes av følelser vi «står i». Det handler også om å gjenkjenne, sette navn på og regulere følelser og å leve seg inn i hvordan andre føler. Dette er også noe som det må trenes på, og det vil være best å gjøre det i sosialt samspill med gode voksne som er tett på. Det vil være viktig for å kunne tilpasse ens egen væremåte i ulike situasjoner.

Atferdssiden Atferdssiden handler om å kunne tilpasse handlinger til en situasjon gjennom å ta i bruk ferdigheter som for eksempel å samarbeide eller å hjelpe noen.

Disse læres best gjennom tilbakemeldinger fra barn og voksne rundt oss, og blir mer regulert dersom vi er bevisst egne emosjonelle reaksjoner De tre sidene spiller sammen og trekker i samme retning når sosial kompetanse vises i ord og handling. Det får du lese mer om i avsnittet om sosiale ferdigheter.

OPPGAVER 1. Skriv noen stikkord om hva som kjennetegner den kognitive siden ved sosial kompetanse.

2. Skriv noen stikkord om hva som kjennetegner den emosjonelle siden ved sosial kompetanse.

3. Skriv noen stikkord om hva som kjennetegner atferdssiden ved sosial kompetanse.

V E K S T • Sosial kompetanse

143