I gruppene 13–16 blir grunnstoffene gradvis mer metalliske nedover i hver gruppe. Et eksempel: I gruppe 14 (C, Si, Ge, Sn og Pb) regnes det første grunnstoffet (karbon) som et ikke-metall og de to siste (tinn og bly) som metaller. Silisium og germanium har både metalliske og ikke-metalliske egenskaper og blir ofte kalt halvmetaller. I noen periodesystemer er hydrogen plassert øverst i gruppe 1 sammen med alkalimetallene. Fordi hydrogen ikke er et metall, og fordi det er spesielt på flere måter, blir hydrogen i dag gjerne flyttet mot midten av systemet uten noen fast plass. Men hydrogen hører ikke til gruppe 9 selv om det skulle stå rett over denne gruppen. Gruppene 1–2 og 13–18 i periodesystemet kaller vi hovedgrupper. Mellom hovedgruppene er det «skutt inn» ti grupper med grunnstoffer. Grunnstoffene i disse gruppene, nr. 3–12, kalles derfor innskuddsgrunnstoffer. Av og til bruker vi betegnelsen innskuddsmetaller fordi disse grunnstoffene er metaller. Blant innskuddsgrunnstoffene finner vi mange av de vanligste bruksmetallene som jern (26Fe), kobolt (27Co), kobber (29Cu), sølv (47Ag) og gull (79Au).
22 33 44 55 66 77
18 grupper (vertikale kolonner) og 7 perioder (horisontale rader) i periodesystemet.
1 1 33 Li Li 11 11 Na Na 19 19 K K 37 37 Rb Rb 55 55 Cs Cs 87 87 Fr Fr
11 H H
1 2 1 2 44 Be Innskuddsgrunnstoffene Be Innskuddsgrunnstoffene 12 12 3 4 5 6 7 8 9 10 Mg 4 5 6 7 8 9 10 Mg 3 22 23 24 25 20 26 21 27 28 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Ti V Cr Mn Fe Co Ni Ca Sc V Cr Mn Fe Co Ca Sc Ti Ni 40 41 41 42 42 43 43 44 38 39 44 45 39 40 45 46 46 38 Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Sr Y 72 73 73 74 74 75 75 76 56 57–71 72 76 77 77 78 78 56 Hf Ta W Re Os Ba 57–71 Hf Pt Ta W Re Os IrIr Pt Ba 88 104 105 106 107 108 109 110 89–103 104 105 106 107 108 109 110 88 89–103 Ra Rf Db Db Sg Sg Bh Bh Hs Hs Mt Mt Ds Ds Ra Rf Jordalkalimetallene Jordalkalimetallene Alkalimetallene Alkalimetallene
Lantanoidene Lantanoidene
57 57 La La
58 58 Ce Ce
59 59 Pr Pr
60 61 61 62 62 63 63 60 Nd Pm Pm Sm Sm Eu Eu Nd
Actinoidene Actinoidene
89 89 Ac Ac
90 90 Th Th
91 91 Pa Pa
92 92 U U
Metaller Metaller
93 93 Np Np
11 11 29 29 Cu Cu 47 47 Ag Ag 79 79 Au Au 111 111 Rg Rg
12 12 30 30 Zn Zn 48 48 Cd Cd 80 80 Hg Hg 112 112 Uub Cn
13 13 55 B B 13 13 Al Al 31 31 Ga Ga 49 49 In In 81 81 Tl Tl 113 113 Uut Uut
64 64 Gd Gd
65 65 Tb Tb
66 67 67 66 Dy Ho Ho Dy
97 94 95 95 96 96 97 94 Bk Pu Am Am Cm Cm Bk Pu Halvmetaller Halvmetaller
98 98 Cf Cf
14 15 16 17 14 15 16 17 66 77 88 99 N O O CC N FF 14 15 15 16 16 17 17 14 Si Cl Si PP SS Cl 32 33 33 34 34 35 35 32 Ge As As Se Se Br Br Ge 50 51 52 53 50 51 52 53 Sn Sb Sb Te Te Sn II 82 83 83 84 84 85 85 82 Pb Bi Bi Po Po At Pb At 114 115 116 114 115 116 117 Uuq Uup Uuh Fl Uup Lv Uus Halogenene Halogenene Edelgassene Edelgassene 68 68 Er Er
69 70 70 69 Tm Yb Yb Tm
18 18 22 He He 10 10 Ne Ne 18 18 Ar Ar 36 36 Kr Kr 54 54 Xe Xe 86 86 Rn Rn 118 118 Uuo Uuo
71 71 Lu Lu
99 100 100 101 101 102 102 103 103 99 Es Fm Fm Md Md No No Lr Lr Es
Ikke-metaller Ikke-metaller
Ytterelektronene bestemmer egenskaper og reaksjoner I kjemien er det ytterelektronene, dvs. elektronene i det ytterste skallet, vi er mest interessert i. Det er fordi disse elektronene kan avgis, tas opp eller deles mellom atomene når sterke bindinger blir dannet i nye forbindelser. Tallet på ytterelektroner i grunnstoffatomene bestemmer hvordan grunnstoffene reagerer. Alle grunnstoffer som står i samme hovedgruppe, har like mange ytter elektroner i atomene, og egenskapene og reaksjonene til slike grunnstoffer er
2 • Formler og på uorganiske forbindelser 1 •navn Verden som kjemikere ser den
19