Innhold
Først litt om å lese historien Litteratur
1.
9 12
K ina
13
Landet
14
Folket
17
Språkene
23
Etnisitet
25
Litteratur
27
2. Hvordan begynner historien? Kina før Kina
28 29
Konfutse og Himmelen
31
Historieskrivning
35
Litteratur
37
3. Påvirkning fra utlandet fører Kina inn i en ny gullalder
38
Buddhismen
39
Tang
43
Litteratur
48
4. Fundamentale endringer under Song Byråkratiets forhistorie
49 52
Konfutsiansk hegemoni
57
Litteratur
60
5. «De andre» Nomadene
61 63 7
Kvinnene 67 Litteratur 70
6. Fra Djengis Khan til Ming
71
Eneveldet 72 Handel over havene
76
Frihet og isolasjon
82
Litteratur 85
7. Imperiet Fra Ming til Qing
86 87
Bondeopprørene 91 Litteratur 95
8. Skammens århundre
96
Traktatsystemet 97 Reformforsøk 103 Kontakt med utlandet og radikalisering
106
Litteratur 109
9. Et skuespill av forbrytelser, dårskap og lidelse Tre leirer, to kriger, én seierherre
110 112
Kina under Mao
118
Den store hungersnøden
123
Litteratur 128
10. Det store spranget for alvor Det viktigste møtet på 1900-tallet
129 130
Reformene 132 Litteratur 140
Vil Kina gjenvinne sin plass?
141
Tidslinje
147
Bilderegister
150
8
KINAS HISTORIE
KAPITTEL 1
Først litt om å lese historien
De europeiske opplysningsfilosofene på 1700-tallet beundret alle aspekter av det kinesiske samfunnet, og kongehusene ute i Europa prøvde å etterligne den kinesiske prakten. For Adam Smith, grunnleggeren av den moderne nasjonaløkonomien, var det på slutten av 1700-tallet helt selvsagt at Kina var mye rikere og mer avansert enn noen av samtidens europeiske nasjoner. Bare noen få tiår senere kunne imidlertid den tyske giganten innenfor europeisk filosofi, G.W.F. Hegel, utelate Kina og de asiatiske sivilisasjonene i sin historiefilosofi. Seksti år senere, i 1880, forklarer Leopold von Ranke, grunnleggeren av den moderne historievitenskapen, i forordet til sin Weltgeschichte at Kina befant seg i en tilstand av evig stillstand. Hva hadde skjedd i mellomtiden? Hva kan forklare denne bemerkelsesverdige endringen i synet på Kina? Jo, først hadde England gjennomgått det innledende stadiet av en industriell revolusjon, og deretter hadde Charles Darwin kommet med sin revolusjonerende teori om naturlig utvalg. På mindre enn hundre år ble Europa forvandlet fra å leve i skyggen av de mektige asiatiske sivilisasjonene til å bli imperiebyggere som hersket over de syv hav. Vitenskapen hadde slått gjennom på alle områder. I samme periode hadde man derfor gjenoppfunnet historieskrivningen og gjort den til en positivistisk vitenskap influert av Darwin med en tro på framskritt og utvikling. Fra det vestlige, hvite herredømmet oppstod altså den moderne historievitenskapen som kom til å legitimere Europas dominans over verden ved å plassere den menneskelige 9
utviklingens vei til industrialiseringen i Europa. Det ble antatt at den europeiske fornuftens ferd mot verdensherredømme gikk fra dens opphav i det antikke Hellas til imperialismens ærefulle erobringer. Denne historien ble altså skrevet baklengs for å forklare hvorfor den industrielle revolusjonen hadde skjedd nettopp i Europa. Effekten av denne etnosentriske tilnærmingen ble at man ut fra det europeiske suksess-eksemplet forsøkte å beskrive hva som manglet i de andre sivilisasjonene, de som ikke hadde utviklet seg, men – med Hegel, Marx eller Ranke – var blitt stående utenfor historien. Max Weber kunne i samme ånd forklare at protestantismen hadde formet den rette mentalitet for å tjene og reinvestere penger og derfor hadde ført til den industrielle revolusjon. Europa var altså modellen, det lysende unntaket som alle verdens kulturer måtte støpes om etter for ikke å gå under. Men ved at historien ble betraktet fra et feilaktig perspektiv, ved at den ble lest baklengs, havnet alt også opp ned. Forblindet av troen på at de stod på toppen av skapelsen, var europeerne ikke lenger i stand til å se virkeligheten klart. På andre halvdel av 1900-tallet beviste imidlertid veksten hos de fire østasiatiske dragene at Japan ikke hadde vært unntaket som bekreftet den eurosentriske regelen. Med Kinas industrialisering og raske vekst begynte også det historiske paradigmet langsomt å endre seg. Selv om mange europeiske historikere stritter imot og hevder at Kina ligger utenfor deres kompetanse, og at vi europeere bør beskjeftige oss med vårt eget opphav og vår egen identitet, kan historievitenskapen i dag ikke se bort fra det faktum at Kina og Asia dominerte verden kulturelt, økonomisk, vitenskapelig og militært helt fram til 1800-tallet. Europa lå i utkanten og spilte lenge en svært tilbaketrukket rolle. Det var således ikke i Europa utviklingen hadde skjedd, men i Asia, og derfor burde historieskrivningen vår for alvor ta disse landene med i utviklingshistorien. Der, i Asia, hadde de store rikdommene, oppfinnelsene og institusjonene som omsider også kom Europa til del, vokst fram gjennom de siste 1500 årene. I lang tid etter at sivilisasjonen ble født i Vest-Asia, hadde de muslimske imperiene hersket over denne delen av konti10
KINAS HISTORIE
nentet. Lenger borte – sett fra den europeiske halvøya – lå det enorme Persia, bakenfor der igjen India og Kina. Mellom arabernes verden i vest og Kinas i øst foregikk det en lukrativ handel opp gjennom tidene. De europeiske handelshusene prøvde i århundrer å finne en vei inn i dette asiatiske handelsnettet og dets rikdommer, men fant rett og slett ingenting de kunne tilby de avanserte asiatiske imperiene. Kineserne produserte det meste de trengte selv, til en pris som Vesten aldri klarte å konkurrere med. Ikke før England ble modernisert og kunne produsere kanonbåter og kraftige våpen, skulle det ujevne handelsforholdet brytes (og da med vold og, i forlengelsen av dette, med sølvet som var stjålet fra den amerikanske urbefolkningen ved hjelp av afrikanske slaver). Den tilfeldige oppdagelsen av en ny verden satte i gang en prosess som noen hundre år senere snudde opp ned på maktforholdene fordi den la grunnen for en europeisk verdensdominans. I et par århundrer levde Europa så i en lykkelig drøm der verden var dets egen skapelse. Men nå er Vesten brutalt vekket opp til en usikker tid der de gamle referanserammene ikke lenger gjelder. Vår postmoderne tilstand er i ferd med å gå over i en ny, varig tilstand. Det er vanskelig å forstå den egentlige betydningen av USAs mislykkede forsøk på å skape en unipolar verdensorden og en globalisering som heies fram av de multinasjonale selskapene, samtidig som de vestlige demokratiene undergraves på grunn av reduserte muligheter til å føre en nasjonal politikk. Asias tilbakekomst er det framtidstegnet alle ser ut til å være enige om. Siden kommunistpartiet i Kina begynte å reformere den sosialistiske planøkonomien i slutten av 1970-årene, har den kinesiske økonomien vokst med rundt ti prosent årlig. Noe lignende har aldri skjedd i vår verdens historie. At Kina kaster seg ut i leken sammen med de allerede utviklede østasiatiske økonomiene, innebærer at en virkelig gigant har sluttet seg til klubben for nye industrialiserte økonomier. Kinas 1,3 milliarder innbyggere, landets kommunistiske lederskap, historie og størrelse innebærer en kvalitativ endring av vår verden med konsekvenser som ingen kan forutsi. FØRST LITT OM Å LESE HISTORIEN
11
Det er nettopp i situasjoner der vi ikke kan se klart hvem vi er, og hvor vi er på vei, at vi må vende tilbake og tolke historien på nytt. Da hjelper det lite om vi bare fordyper oss i oss selv og prøver å styrke vår egen identitet. Vi er ingenting uten vår omverden, våre relasjoner og dem vi er avhengige av. Det hadde Leopold von Ranke forstått da han hevdet at all historie er verdenshistorie. Vi må altså betrakte vår europeiske historie i en global kontekst også hvis vi skal forstå den – og vår samtid – slik den virkelig er.
Litteratur Arrighi, Giovanni 2009. Adam Smith in Beijing: Lineages of the 21 st Cen tury. Verso. Frank, Andre Gunder 1998. Reorient: Global Economy in the Asian Age. University of California Press. Pommeranz, Kenneth 2001. The Great Divergence: China, Europe and the Making of the Modern World Economy. Princeton University Press.
12
KINAS HISTORIE
KAPITTEL 1
Kina
13
Landet Betrakter man den østlige delen av den euroasiatiske landmassen fra en satellitt, ser man hvordan geografien har ringet inn det området som i et par tusen år har vært bebodd av kinesere, og avgrenset det skarpt fra omverdenen. I sørvest ble det gamle Kina atskilt fra India av Himalayas mektige fjellmassiv. I vest og nordvest utgjorde de store ørkenene Gobi og Taklamakan grensen for menneskelig liv. Langs en langstrakt halvsirkel i øst møter kontinentet Stillehavets bølger. Dagens Kina krysser flere av disse geografiske grensene. Nå strekker det veldige landet seg fra den sibirske tundraen i nord til Sørkinahavet i sør, fra Hindukush-passet ved grensen til Afghanistan og de sentralasiatiske statene til Stillehavet i øst og ned til Vietnam og Myanmar i sør. Til sammen er dagens Kina på størrelse med Europa eller USA, og glemmer vi disse enorme dimensjonene, blir det umulig å forstå Kina. Topografisk kan vi forestille oss Kina som en rekke trappetrinn. Det øverste trinnet består da av Det tibetanske platå og fjelltopper som utgjør 23 prosent av landets areal og rommer det «autonome området» Xizang, provinsen Qinghai og det vestlige Sichuan (til sammen det som tidligere utgjorde Tibet). Dette er tørre områder med få innsjøer, men mange av de store elvene i både Kina, India og Sørøst-Asia har sitt utspring i fjelltoppene i denne regionen. Det neste kinesiske trappetrinnet går i en bue fra Yunnan-provinsen i sør til Xinjiang i vest over til Indre Mongolia i nord. Disse tre territoriene utgjør til sammen hele 48 prosent av Kinas areal. Også i Xinjiang og Indre Mongolia – størsteparten av dette platået – er det tørt, med store ørkenområder. Først på det siste trappetrinnet finner vi det som på engelsk gjerne kalles China proper, «det egentlige Kina», som har vært bebodd av etniske kinesere siden Han-dynastiet. Geografisk dreier det seg om det østlige Kina ned til Gulehavet og Sørkinahavet. Selv om det fortsatt er veldig berglendt også i det sørlige Kina, utgjør disse 30 prosentene av landets areal det laveste landområdet av de tre platåene. 14
KINAS HISTORIE
Jo høyere opp vi kommer, desto kaldere blir det. Ikke minst oppstår det store temperaturforskjeller mellom natt og dag. Temperatur bestemmes imidlertid ikke bare av høyde, men også av breddegrad og nærhet til havet. Det aller viktigste for Kina er likevel at landet er underlagt monsunregimet. Dette skaper et samspill mellom vinder som kommer fra to forskjellige retninger, for øvrig de samme vindene som menneskene på den østlige halvkulen har seilt etter i årtusener. Når solen varmer om sommeren, stiger luften i Sibir. Det oppstår et vakuum, luft sørfra suges inn fra Stillehavet, og det skapes et varmt lavtrykk. Det blir fuktig og vindstille, og det kommer inn skybrudd som ofte fører til kraftige oversvømmelser. Når så solstrålene svekkes i vinterhalvåret, kjøles luften ned, og kaldfronter presses ned over Kina helt til Changelva. Siden Kina er så stort, ligger på det største kontinentet (Eurasia) og dessuten langs det største havet i verden, varierer klimaet sterkt fra landsdel til landsdel. Store områder er temperert, men i sør er klimaet subtropisk, og på ferieøya Hainan er det tropisk. Når vindene feier ned fra Sibir om vinteren, kan det bli svært kaldt i hele landet nord for Changelva, men det nordøstlige Kina er et virkelig kuldehull. I de aller nordligste og nordvestlige delene av landet har ulike nomadefolk holdt til siden langt tilbake i historien. De har drevet med sauer og hesteavl på de vidstrakte steppene. Det sørlige Kina er varmere med gode forutsetninger for jordbruk, men rammes ofte av kraftig uvær, blant annet med tyfoner som blåser inn over kysten og forårsaker oversvømmelser. Klimaet har dessuten skiftet gjennom historien. Akkurat som hos oss var det varmere i det nordlige Kina for omkring 3000 år siden, da både elefanter og neshorn vandret langs Huangelva. Naturen påvirker kulturen. Høydeforskjellene i Kina skaper atskilte kulturelle enheter fordi de enkelte regionene egner seg for ulike typer næringer. De er altså avgrensende og identitetsskapende. Elver og innsjøer kan fungere på lignende vis, og i historisk tid bidro de ikke bare til å skille menneskene fra hverandre, de bandt også folk og landsdeler sammen via handel og transport. Det var på begge sider av 1. KINA
15
Huangelva, som renner fra vest til øst gjennom det nordlige Kina, at den tidlige kinesiske kulturen oppstod (og i stein- og bronsealderen spredte seg sørover langs mindre bielver). Huangelva, eller Huang He («den gule elv»), er en uberegnelig drage som ofte har flommet over og har tatt utallige liv opp gjennom historien. Årsaken er det spesielle jordsmonnet. Flere steder langs elva ligger det løss som har kommet med vinden fra de gigantiske ørkenene i vest, og løsslaget er omlag 250 meter tykt. Elveområdet ble ryddet for skog allerede før Han-dynastiet (fra rundt år 200 f.Kr. til år 200 e.Kr.). Dermed eroderte regnet jorden, som ble ført ned og fraktet videre med strømmene ut i det utløpsdeltaet som ble til Gulehavet. Det samme gule slammet klumper seg og skaper grunne banker som gjør sjøfart vanskelig og farlig. Hvis bankene vokser, skifter elva løp og forårsaker oversvømmelser. Men slammet er samtidig nyttig, for det skaper lettdyrket, produktiv jord på Den nordkinesiske slette, som er stor og tettbefolket. Gjennom det sørlige Kina renner den mektige Changelva, også kalt Chang Jiang eller «den lange elv». Liksom alle store elver i Asia har den smeltevann som renner ned fra de høye fjellkjedene i Tibet. Smeltevannet føres deretter videre østover gjennom hele Kina før det til slutt renner ut i Sørkinahavet ved Shanghai. Changelva er ikke like uberegnelig som Huangelva, den har ikke endret løp gjennom historien og er dessuten farbar gjennom hele landet. Til forskjell fra Huangelva har Changelva alltid vært en viktig transportåre mellom kystområdet og det indre Kina. Derfor har store byer som Wuhan, Nanjing og Chongqing blitt grunnlagt langs elvas trasé. Måten Changelva forener Kinas kyst og innland på, er dessuten grunnen til at byen Shanghai har kunnet bli en så framgangsrik og viktig handelsplass. Kina kan også sammenlignes med et sjakkbrett der rutene utgjør ulike regioner som er gjennomskåret av fjellkjeder og elver. Sichuan er én slik sjakkrute. Den er isolert fra resten av landet og var i eldre tid svært utilgjengelig. Det snakkes noen ganger om åtte slike makro økonomiske regioner i Kina, atskilt av naturlige skillelinjer som fjell 16
KINAS HISTORIE