Page 1


Ingeborg Anly, Tove Stjern Frønes og Stig Erlend Kvinge

Grunnbok A

Bokmål


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Ingeborg Anly og Tove Stjern Frønes har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2017 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-53018-1 www.kaleido5-7.cdu.no


Om Kaleido 7 Kaleido har tre bøker på 7. trinn: Kaleido 7 Grunnbok A Kaleido 7 Grunnbok B Kaleido 7 Tekstbok Det er til sammen åtte kapitler i de to grunnbøkene. Du finner de samme kapitlene i tekstboka. De blå boblene forteller deg når du kan finne fram tekstboka:

Les mer om dette i tekstboka.

Disse symbolene forteller deg hvordan du skal jobbe med oppgavene: Muntlige oppgaver Skriftlige oppgaver Noen steder er det nøkkelord i margen. Disse kan hjelpe deg når du skal lese, forstå og huske fagstoff. Du møter eplet når du skal lære om ord og uttrykk og undre deg over hva de betyr og hvor de kommer fra. Andre undre-spørsmål og tenkepauser står i tenkeboble: På kaleido7.cdu.no finner du flere oppgaver til hvert kapittel.


INNHOLD 1. Gå til kilden!

side 6

På nett

8

Smarte søk

12

Sjekkliste for gode nettsider

25

Hvem står bak?

26

Velg gode kilder

30

Oppgi kildene dine

34

Øv på smarte søk

36

Ta notater!

38

Språk og grammatikk

De ti ordklassene

46

Setningsanalyse

51

Oppsummering

57

2. Helt fantastisk!

side 58

Gamle og nye eventyr Eksempeltekst:

61 Moderne folkeeventyr

66

Flere fantastiske fortellinger

70

Språk og grammatikk

Språk og spenning

86

Interjeksjoner

89

Øv på setningsanalyse

90

Øv på smarte søk

91

Skriv en fantastisk fortelling

92

Oppsummering

95


3. Når du har ordet

side 96

Å være en god formidler

98

Vær troverdig!

103

Skap engasjement!

108

Sikt på målgruppa!

110

Eksempeltekst:

Elevpresentasjon

114

Digitale hjelpemidler

118

Forbered deg!

122

Lytt – og vis at du lytter

126

Å gi tilbakemelding

130

Språk og grammatikk

Språk og stil

132

Substantiv og nøkkelord

135

Øv mer på setningsanalyse

139

Øv på smarte søk

140

Lag en presentasjon

141

Oppsummering

145

4. Ja, faktisk!

side 146

Fagtekst – hva er nå det?

150

Å søke kunnskap

154

Å dele kunnskap

156

Fagtekst på fem avsnitt

158

Eksempeltekster:

Fagtekst

161

Språk og grammatikk

Språk, flyt og sammenheng

165

Øv enda mer på setningsanalyse

168

Øv på smarte søk

169

Skriv en fagtekst

170

Oppsummering

175

Rettskriving

side 176


1

6

GĂĽ til kilden!


GÅ TIL KILDEN! Snakk om bildet • Hva skjer med gutten som søker på nettet? • Hvem er de forskjellige figurene bak og rundt skjermen? • Kan du stole på dem? Begrunn svaret. • Diskuter spørsmålene i illustrasjonen. Hvilke strategier bruker gutten? • Hvordan pleier dere å finne fram til informasjon på nettet? Hvilke sider bruker dere mye?

Ekspertord søkeord meny lenke søkemotor sosiale medier nettsted søkeresultater

Dette ska du lære: l å ta ansvar og sette grenser på nettet å søke på en smart måte og vurdere kildene dine kritisk

kategori overvåke lesingen navigere pålitelig kilde troverdig kilde nyttig kilde syntaks

å velge ut og vise til gode kilder

verbal

å ta notater og skrive sammendrag

subjekt

å analysere setninger

direkte objekt indirekte objekt adverbial

7


1

Gå til kilden!

På nett Du bruker kanskje nettet både i fritiden og når du skal gjøre skolearbeid, og har dine egne faste måter å finne fram til det du leter etter. Av og til kan det være vanskelig å finne fram. Det er fort gjort å gå seg vill når man søker på nettet. Det er heller ikke alltid så lett å vite hvilke av treffene du får opp, som er nyttige for deg. Hvis du for eksempel er på jakt etter informasjon til en oppgave, må du være sikker på at den informasjonen du finner, er til å stole på. Men hvordan skal du kunne vite det? Om du skal være helt sikker på at informasjonen er til å stole på, trenger du spesielle lesestrategier. Det kan vi kalle å lese med nettbrillene på. I dette kapitlet skal du lære noen strategier du kan bruke når du søker på nettet.

8


Gå til kilden!

1

Nettsteder Det fins mange typer nettsteder, og for å kunne vite om du kan stole på den informasjonen du finner, må du vite noe om hva slags nettsted du er inne på, og hvem som har lagd innholdet. Alle kan lage sitt eget nettsted – du trenger bare en adresse og et program som hjelper deg med oppsettet. De fleste firmaer som selger varer, har et nettsted, og det samme har organisasjoner og offentlige institusjoner som for eksempel skoler.

Sosiale medier Sosiale medier er nettsteder der alle i prinsippet kan publisere det de vil. Ofte er disse sidene lagd sånn at du har en egen profil, og du føler at du er hjemme på din egen side. Men selv om du opplever siden din som et privat og lukket rom, kan det være mange som kan se det du skriver og legger ut der. De kan dele det videre eller lagre det på sin egen maskin.

Refleksjonsoppgaver 1. Hvilke nettsteder bruker du mye når du skal finne informasjon til skolearbeid? Del med de andre, og lag en liste sammen over gode nettsteder dere kan bruke i fagene. 2. Hvilke sosiale medier kjenner du til? Snakk om hvordan dere bruker sosiale medier. 3. I hvilken grad kan du stole på det folk deler og publiserer i sosiale medier? 4. Hvordan vet du om et nettsted er til å stole på? 5. Har du opplevd å få treff som handler om helt andre ting enn det du er ute etter? Lag en felles liste med tips over hva du kan gjøre om du ikke får de treffene du vil ha.

Les og reflekter mer på side 8–19 i tekstboka.

9


1

Gå til kilden!

Bruk vett på nett Når vi «lever» tett sammen på nettet, er det viktig å vise respekt for hverandre. Vi må ha kjøreregler for hvordan vi skal behandle hverandre. I tekstboka kan du lese hvilke kjøreregler en sjuendeklasse i Oslo satte opp. Når du og resten av klassen skal komme fram til hvordan dere vil leve sammen på nettet, kan dere ta utgangspunkt i disse spørsmålene: Hvem kan se bildene eller opplysningene du legger ut? Tenk igjennom hvor du legger ut informasjon. Er det trygt her? Du kan også sjekke innstillingene i appene og på nettstedene du bruker. Da kan du selv kontrollere hvem som får se det du skriver.

Tenker du over hva du sier på nett? Det du skriver og kopler til ditt eget navn, blir ikke borte. Det kan derfor være lurt å bruke et kallenavn istedenfor ditt fulle navn når du skriver på blogger og forum. Men ikke skjul deg bak kallenavn for å skrive ting du ikke ville ha sagt ansikt til ansikt.

10

Tenker du over hva du legger ut om andre? Spør før du poster bilder av andre, kanskje de ikke vil at noen skal se det bildet av dem. Kan det misforstås eller mistolkes? Husk at andre kan laste ned bildet og spre det videre.

Tenker du over hvilke opplysninger du gir fra deg? På nett kan du komme i kontakt med noen som ikke er ærlige. Vær kritisk til det du leser og ser, særlig om noen ber om opplysninger fra deg. Gi aldri fra deg kontonummer, telefonnummer og boligadresse til noen du ikke vet hvem er. Pinkoder og passord skal du aldri gi fra deg.


Gå til kilden!

1

Samarbeidsoppgaver 1. Hvorfor er det viktig å være bevisst på hva du legger ut om deg selv og andre? Har du hørt om noen saker der noen har blitt lurt eller har opplevd noe ubehagelig på nettet? Del med hverandre. 2. Les om nettvett i tekstboka. Gjør søk og finn fram til flere eksempler på nettvettregler. Velg tre du syns er viktige, og del dem med de andre. Oppgi hvor du fant reglene. 3. Klassen skal lage sin egen nettvettplakat. Del inn i grupper som skal skrive forslag om ulike emner. Etterpå samler dere alle punktene og samskriver til dere er enige om en plakat.

Les mer om nettvett på side 6–7 i tekstboka.

11


1

Gå til kilden!

Smarte søk søkeord – de ordene du skriver inn i et søkefelt søkeforslag – forslag som kommer opp automatisk søkeresultater – liste over forslag til nettsider som du får opp etter et søk

Har du tenkt på at når du søker på internett, må du sortere informasjon og ta valg hele tiden? Her skal det handle om de spesielle lesestrategiene du må bruke når du skal finne informasjon på nettet. Du skal både få tips om hvordan du lettere kan finne fram til gode kilder uten å bruke for lang tid, og lære om hvordan du kan bruke kildene. Når du søker, vil en søkemotor gjøre en lynrask sjekk av alle verdens nettsider og finne fram til alt som har med søkeordet ditt å gjøre. Eller gjør den virkelig det? Det er SYKKEL ikke tilfeldig hvilke treff du får opp. For det første: Søker du på norsk, får du opp nettsider med norsk språk øverst. TILBUD

SYKKEL Terreng sykkel

SYKKELVOGN

For det andre: Søket ditt utvides med synonymer og tilleggsord som utdyper søkeordet. Noen av disse tilleggsordene kommer opp som søkeforslag mens du skriver, og da kan du velge disse om de passer for deg. TILBUD Nyhet! Elsykkel! SYKKEL Terreng

BEST Isykkel TEST

For det tredje: Nylig oppdaterte nettsider kommer høyt opp på lista over treff.

12

SYKKELVOGN


Gå til kilden! SALG Nyhet! Elsykkel! SYKKEL

TILBUD NÅ! Terreng BEST Isykkel TEST MAXI SPORT

SYKKELVOGN

1

For det fjerde: Populære sider som mange bruker, kommer også høyt opp. Dette kan også være sider for firmaer som har betalt penger for å bli valgt ut. ELDRESYKKEL MED MOTOR

For det femte: Søket påvirkes av det søkemotoren allerede vet om deg. Det er lagret informasjon om hva du har søkt på før, hvilke sider du pleier å besøke, hvor gammel du er, og liknende. Det betyr at om du og bestemoren din gjør det samme søket på deres egne datamaskiner, vil kanskje søkeresultatene deres være forskjellige.

Oppgaver om søkemotorer 1. Forklar hva en søkemotor er. Hvilken søkemotor pleier dere å bruke? Kjenner dere til flere? 2. Er de treffene som står øverst alltid de som passer best? 3. Hva er positivt med at alle søkene vi gjør, blir påvirket av det søkemotoren vet om oss? 4. Hva kan være negativt med at søkemotoren vet så mye om oss? 5. Hvilken informasjon blir lagret om deg, tror du?

13


1

Gå til kilden!

Gode søkeord

Når du snevrer inn et søk, spisser du det direkte inn mot det du er ute etter.

Hvis du skal søke effektivt og komme raskt fram til det du leter etter, må du finne de gode søkeordene. De sidene du finner er akkurat så gode som de søkeordene du skriver inn. Ofte søker du etter informasjon om noe du ikke vet så mye om, og da er det ikke lett å vite hva du skal skrive i søkefeltet. Du må uansett ta utgangspunkt i det du vet fra før om emnet, og hva du skal bruke informasjonen til. Å snevre inn søket

Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om Astrid Lindgren og skal finne informasjon du kan bruke. Hvis du er interessert i hvor mange bøker Astrid Lindgren skrev, holder ikke søkeordet «svenske barnebøker». Selv søkeordet «Astrid Lindgren» er ikke garantert å føre deg direkte til en liste over de bøkene hun skrev. Men sannsynligvis treffer du blink med «Astrid Lindgren bøker liste» eller «Astrid Lindgren bibliografi» eller «Astrid Lindgren forfatterskap». Dette kaller vi å snevre inn søket. Når du snevrer inn søket, spisser du søket mer direkte inn mot det du er ute etter. Hvert søk er unikt

Ofte kan det være vanskelig å komme på de rette ordene som er best å bruke i søk. Mange har prøvd å finne informasjon på nettet, men gitt opp fordi de ikke kom på et godt nok søkeord. Her skal du få tips til hvordan du kan komme fram til mer presise søk. Men dette kan du aldri bli utlært i. Hvert søk er unikt, og det fins ikke én fast oppskrift som sikrer deg gode resultater. Heldigvis vil både erfaring og kunnskap hjelpe deg!

14


Gå til kilden!

1

SØKETIPS

Lag søkeord basert på emnet, det du vet fra før, og lesemålet ditt. Bruk gjerne fagbegreper eller ekspertord. Skriv alltid inn mer enn bare ett søkeord for å snevre inn søket ditt og få gode treff på første forsøk. Du kan skrive i selve søket hva slags tekst eller sjanger som er mest interessant, for eksempel nyhetssak, leksikon, reklame, anmeldelse, roman eller film. For at den informasjon du får opp ikke skal være for vanskelig å lese, kan du skrive «for barn» eller «for ungdom» etter søkeordene. Du kan også søke direkte på en adresse hvis du vet hvor du skal. Mange nettsteder har egne søkefelt. Søk direkte på nettstedet hvis du tror det inneholder informasjonen du leter etter. Bruk mulighetene i søkemotoren aktivt. Du kan ofte søke direkte på bilder, videoer, kart og nyheter.

Det som kommer ut av søket er akkurat så godt som de søkeordene du skriver inn!

Oppgaver om å søke 1. Hva pleier dere å gjøre når dere søker etter informasjon, og hvilke kilder bruker dere oftest? Snakk om det, og gi hverandre tips. 2. Finn ut hva uttrykkene å skille skitt og kanel og å skille snørr og barter betyr. Skriv ned forklaringen med dine egne ord, og skriv hvor du fant svaret. Kan vi si at et søk på nettet hjelper deg med å skille skitt og kanel? Forklar.

15


1

Gå til kilden!

Let etter samleord kategori – samling, type kategorisere – å samle noe i grupper

Når du skal lage de gode søkeordene, kan det lønne seg å lete etter samleord eller kategorier for det du vil vite mer om. Hvis spørsmålet ditt er «Er det flere enn rektangel og kvadrat som har fire kanter?», så er du mer treffsikker om du finner fram til et samleord for slike firkanter, nemlig «former» eller «geometriske figurer». Da kan du søke på «geometriske figurer fire kanter» og få en liste over nettsider som kan hjelpe deg. På samme måte vil du få bedre treff for: «stor eller liten» «rødt, grønt eller gult» «23 og 25»

om du bruker om du bruker om du bruker

Velg riktig samleord

Det mest presise søkeordet har nesten alltid både overkategorier og underkategorier. Om vi bruker «hund» som kategori, så kan overkategorier – altså begreper som står «over» hund – være «pattedyr» eller «dyr». Eksempler på underkategorier kan være «schæfer» eller «setter». Hvilket samleord du skal bruke, kommer an på hva som er målet med søket ditt. La oss si at familien din har fått seg hund og du vil finne ut mer om hunderasen. Da får du sannsynligvis bedre treff hvis du søker på navnet på hunderasen, enn hvis du søker på «hund». Men hvis du skal finne ut hvilke hunderaser som egner seg best som familiehund, er det kanskje bedre å søke på «hund» eller «hunderase» og føye til flere ord, for eksempel «familievennlig».

16

«størrelse» «farge» «antall» eller «tall»


Gå til kilden!

1

Oppgaver om samleord 1. Kople ordene i venstre kolonne med riktig samleord eller kategori. rutete, stripete 20 kg maleri, skulptur stort, lite vispe, røre høyt, lavt opp, ned varmt, kaldt tøy, plast øst, vest

volum retning temperatur vekt kunst mønster beliggenhet teknikk størrelse stoff

2. Finn eksempler på kategoriene, og del det med en læringspartner. Hvor mange forskjellige underkategorier fant dere? lukt tid fart

verdi alfabetisk numerisk

sykdom skade alder

17


1

Gå til kilden!

Søkeord og søkeoppdrag Når du er ute på søkeoppdrag og skal finne noe bestemt, gjelder det å bruke de søkeordene som fører deg raskest til målet.

Øv på å finne gode søkeord 1. Hvilket av søkeordene nedenfor vil føre deg raskest til svaret? Gjør et søk på nettet med de søkeordene du velger, og se om du finner svaret. Du lurer på

Søkeord 1

Hvilket år døde Christopher Christopher Columbus? Columbus

Søkeord 2

Christopher Columbus død

Tilhører gresk og ungarsk samme språkfamilie?

språkfamilie språkfamilie gresk ungarsk

Hvor mange Batmanfilmer fins det?

Batman film antall

Batman film

2. Hvilke søkeord er best for disse søkeoppdragene? Gjør et søk på nettet med de søkeordene du kom fram til, og finn svaret. a) Hvor mange land er det i Asia? b) Hvem lagde den første maskinen til å pante flasker i? c) Hva het den første statsministeren i Danmark etter andre verdenskrig?

18


Gå til kilden!

Mange treff å velge i Når du får opp en liste over treff, prøver du først å få mest mulig informasjon ut av det som står om hvert treff. Du får som oftest opp selve adressen til den nettsiden som foreslås, en overskrift, noen nøkkelord og korte tekster som er hentet fra nettsiden. Her er det mye informasjon du kan bruke til å sjekke om treffene fører til sider du kan ha nytte av. Noen ganger utheves ordene fra søket ditt med farge eller fet skrift, sånn at du selv kan se hvilke søkeord som er med.

1

Tips Bruk informasjon i selve trefflista til å bestemme om du har gjort et godt søk, ved å se nøye på adressen, nøkkelordene og overskriften.

Ikke bli skuffet om du ikke finner det du håpet på: De fleste søk skal ende med at du gjør et nytt søk! Ved å se raskt over de tre– fem øverste treffene vil du ofte se at «det var jo ikke slike sider jeg mente», og komme på måter å snevre inn søket ditt på. Tenk deg at du skal skrive en oppgave om det afrikanske landet Zimbabwe. Du vet at det ligger sør i Afrika, og leter etter et oppdatert kart over regionen. Ved å skrive «Zimbabwe kart» får du opp flere treff med kart over Zimbabwe som viser selve landet, men ikke nabolandene. Istedenfor å sjekke mange av treffene nedover på siden, bør du skrive inn et nytt søkeord, for eksempel «sørlige Afrika kart Zimbabwe». Søkeord

Nettadr esse

Overskrift med nøkkelord

Kort tekst fra nettsiden

19


1

Gå til kilden!

Tips Gjør nye og bedre søk om du ikke er fornøyd. Det er ofte smartere enn å lese hele trefflista nøye eller klikke på noen av treffene.

Tenk deg om før du velger Når du tror du har gjort et godt nok søk, kan du begynne å vurdere hvilket treff du skal klikke på og gå videre med. Det er lurt å tenke seg om først og ikke bare velge det som står øverst på lista. Hvis du klikker på helt tilfeldige lenker, er det fort gjort å gå seg vill. Treff som er merket «annonse», fører deg til sider som vil selge deg noe. Det er greit å være bevisst på det. I dette tilfellet kan det for eksempel være feriereiser til Zimbabwe. Det er ikke noe galt med salgssider – du trenger dem når lesemålet ditt er å lese for å kjøpe noe. Om du har andre lesemål, som for eksempel å finne informasjon til en skoleoppgave, bør du være bevisst på at slike sider kan utelate viktig informasjon eller framstille saker på en ubalansert måte. Du kan også hoppe over de treffene der deler av søkeordene dine mangler.

Se på nettadressen Et annet tips er å se etter hvem som står bak de forskjellige nettsidene, og hvor nyttige og troverdige du syns de er. Etternavnet i adressen kan ofte gi oss litt informasjon om hva slags side det er.

Tips Se på etternavnet i adressen om det kan gi deg informasjon om hva slags side det er.

20

Ofte viser etternavnet hvilket land nettsiden er opprettet i. Norske sider slutter ofte på «.no», svenske på «.se» og danske på «.dk». Et annet vanlig etternavn er «.com», som brukes av en del bedrifter og nettbutikker – både norske og internasjonale. En del organisasjoner har nettsider som slutter på «.org». På norsk er «.net» ganske vanlig for nettverk som arbeider med teknologi.


Gå til kilden!

1

Oppgaver om nettadresser 1. Hva tror du disse nettsidene kan handle om, basert på informasjonen i adressen? høytoglavt.no/kurs goparis.com/museum grøntskifte.org/testdegselv gitar.no/deler 2. Hvilket etternavn hører til nettsider fra de ulike landene? Kople riktig adresse og land. Spania Frankrike USA India Kina Russland Sverige Danmark Finland Island Tyskland

.is .fi .dk .es .ru .in .cn .de .fr .se .us

Er landenes kjennetegn på biler de samme som etternavnene i nettadressene?

21


1

Gå til kilden!

Eksempel på søkeresultater Mehmet og familien skal til Istanbul i høstferien og lurer på hva som er verdt å se og gjøre der. Mehmet legger inn søkeordene «Istanbul aktivitet ferie» og får disse søkeresultatene:

KaleidoSøk SØK

Istanbul aktivitet ferie

Søkeord

NETT

|

BILDER

|

KART

|

HJELP

Søkeresulta te

r

Aktiv ferie AS

Annonse

Tren gjennom ulike aktiviteter med likesinnede på én av våre destinasjoner: Mallorca, Santorini, Istanbul www.aktivferie.com/Istanbul Tips til ferieaktiviteter? Vi har skreddersydde opplegg for familier www.familieferie.com

Annonse An

non

60 nordmenn på ferie får ikke hjemreise før mandag Det var like etter midnatt i går at aktiviteten stilnet på Istanbuls flyplass … www.alltidnyheter.no.artikler/inn.asp?Id= 4567 Tips til hva du kan gjøre i Istanbul Alt du trenger til ferien, tips om shopping, restauranter, museer, aktiviteter … www.reiseguider.no/Istanbul Fikk plutselig lyst på en tur til Istanbul Etter gårsdagens uplanlagte aktiviteter skjønte jeg at ferie er tingen … Nettadresse miasverden.blogg.no

22

se


Gå til kilden!

1

Oppgaver til Mehmets søkeresultater 1. Se på hvilke treff Mehmet har fått på søket «Istanbul aktivitet ferie». Hvilket treff mener du er mest relevant for spørsmålet som han og familien vil ha svar på? Begrunn svaret. 2. Hva forteller nettadressene deg om hvert av treffene? 3. Hvilket treff på lista er minst egnet? Diskuter hva som taler for og imot de andre treffene. Sett opp en liste sammen med læringspartneren din over hva som er styrker og svakheter ved de fem treffene. 4. Foreslå flere måter som Mehmet kan snevre inn søket sitt videre på.

23


1

Gå til kilden!

Å navigere på nett navigere – betyr egentlig å orientere seg med kart og kompass og brukes ofte om å finne veien over havet i båt eller gjennom lufta i fly

Å navigere på en nettside betyr at du ved å trykke på lenker, bilder osv. finner den informasjonen du er ute etter. De aller fleste kan ta seg videre fra ett nettsted til et annet ved å klikke eller trykke på de riktige symbolene. Men å navigere er mye mer enn å finne de rette knappene. Det som er vanskelig, er å navigere riktig og effektivt og i tråd med lesemålet ditt. Dette er tankearbeid som minner om å ta ut kursen med kompass eller å kjøre båt etter sjøkart i ukjent farvann. Å navigere på nett kan vi også kalle en digital lesestrategi. Når du navigerer, leter du etter løsninger på oppdraget ditt. Du har nettbrillene på og overvåker det du gjør ved å stille deg selv spørsmål som for eksempel: «Hva er lenker på denne siden? Hvilke av lenkene er nyttige for meg? Hva er helt uaktuelt? Hvor på siden finner jeg svar?»

Finn ut hva slags nettside du er på

Jobb med lesestrategier på side 20–50 i tekstboka.

24

For å få et inntrykk av innholdet på siden, kan du raskt skumlese den for å finne ut hva slags side du har foran deg. Nederst på siden finner du ofte opplysninger om hvem som står bak siden, og hvem som er ansvarlig for innholdet. Kommersielle sider, altså sider som er lagd for å selge noe, kan framstille informasjon på en måte som setter positiv informasjon i forgrunnen og annen informasjon i bakgrunnen. Det samme gjelder organisasjoner som vil påvirke oss til å mene noe. Andre nettsider kan være lagd bare for å underholde, og det som står der, trenger ikke å være sant. Alle disse sidene kan likevel komme til nytte for deg, men du må alltid være klar over hva slags side du er på. Tips Om du finner en nettside, men ikke vet helt hvem som står bak den, kort ned nettadressen mot venstre til selve stammen står igjen: kaleido7.cdu.no/lt/ seksjon.html?tid=2086069 kaleido7.cdu.no

Tips Finn ut hvorfor nettsiden er lagd, og se etter om siden vil selge noe, påvirke deg til å mene noe, informere deg eller bare underholde deg.


Gå til kilden!

1

Sjekkliste for gode nettsider Hvem har lagd nettsiden? Er det en offentlig etat? Er det en organisasjon? Er det et firma? Er det en privatperson? Er det noen som kan noe om emnet? Er det noen du stoler på?

Hvorfor har de lagd nettsiden? Er det for å informere om noe? Er det for å lure deg? Er det for å overbevise deg om noe? Er det for å selge noe? Er det for å underholde?

Hvordan ser nettsiden ut? Har den kontaktinformasjon? Virker lenkene? Viser den videre til pålitelige kilder? Er den nylig oppdatert?

Kan du finne den samme informasjonen andre steder? Stemmer det med det du allerede vet? Stemmer det med andre pålitelige kilder?

Oppgaver om nettsider 1. Skriv ned tre viktige ting å se etter når du kommer på et nytt nettsted. Sammenlikn lista med en i klassen. 2. Hva kan det bety om nettsider ikke har blitt oppdatert på lenge? Beskriv en situasjon der dette er et dårlig tegn, og en situasjon der det er et godt tegn. 3. Gå inn på tre nettsider og kopier informasjonen om hvem som står bak siden. Den ene skal være skolens nettside. Gi en vurdering av hvor god og detaljert informasjonen er. Foreslå forbedringer. 4. Finn fram til en nettside. La læringspartneren din finne ut mer om nettsiden bare ved å se på den. 5. Skriv klassens egen sjekkliste for gode nettsider som plakat. Det er lov å la seg inspirere av andre!

25


1

Gå til kilden!

Hvem står bak? 1. Hvem skriver? 2. Hvem skriver dere for? 3. Hvorfor skriver dere?

Intervju med wikipedia.org, ved administrator Harald Haugland 1. Alle som ønskjer det, kan skrive på Wikipedia. Ein kan skrive under fullt namn eller bruke eit kallenamn. Både unge og eldre, kvinner og menn skriv på Wikipedia, men dei fleste er nok menn. 2. Ettersom Wikipedia er eit nettleksikon, skriv vi for alle som ønskjer å vite noko om det vi skriv om. Kanskje dei ser på tv og lurar på kor ein by ligg, kva ein film handlar om, eller kor ein musikar kjem frå. Andre treng hjelp til å finne stoff til ei oppgåve på skulen. Nokre av artiklane våre er svært korte, andre er veldig lange. Ettersom vi er ein del av eit internasjonalt prosjekt, kan ein ofte finne meir stoff om ein går til artiklar på andre språk når Wikipedia på norsk sin artikkel er kort eller manglar.

Når brukte du Wikipedia sist? Hva gjør Wikipedia til et av verdens mest brukte nettsteder, tror du?

Rundt omkring i verden sitter det tusenvis av mennesker som deler kunnskapen sin på Wikipedia.

26

3. Felles for oss som skriv, er nok at vi likar å skrive og likar å finne fram kunnskap som vi kan dele med andre. Vi får ikkje pengar for å skrive på Wikipedia, så det er skriveglede og formidlingslyst som truleg er drivkrafta for dei fleste av oss som skriv. Nokre skriv kanskje berre ein artikkel eller to, så sluttar dei. Andre held på i årevis, rettar og fiksar, oppdaterer artiklar når dei får ny informasjon som passar å ta med i artikkelen.


Gå til kilden!

1

Intervju med snl.no, ved sjefredaktør Erik Bolstad 1. Alle kan bidra til å gjere artiklane i Store norske leksikon betre, men alle endringar blir kontrollert av ein fagekspert før dei blir publisert. Artiklane i leksikonet er skrivne av fagfolk. Alle skriv under med fullt namn.

1. Hvem skriver? 2. Hvem skriver dere for? 3. Hvorfor skriver dere?

2. Store norske leksikon skal vere for alle, men skuleelevar og studentar er dei største lesargruppene våre. Vi vil at alle artiklane skal starte med eit overblikk over emnet som alle kan forstå. Ein del av artiklane våre er litt for vanskelege å forstå i dag. Dersom du ikkje forstår innhaldet i ein artikkel, kan du stille spørsmål i kommentarfeltet under artikkelen. Då får du svar av redaksjonen eller ein fagansvarleg. 3. Det er viktig at det finst eit norsk oppslagsverk som er redigert av fagfolk – dei som er ekspertar innan eit fagfelt. Vi er inne i ei tid der løgn og halvsanningar til tider dominerer nyheitsbiletet og dei sosiale media. Då er det viktig at det finst ei kjelde som Store norske. Vi er òg opptekne av å ta vare på dei norske orda: I dag skriv mange av dei norske forskarane på engelsk. I Store norske samlar vi dei norske fagorda slik at dei blir tilgjengelege og vidareutvikla for framtida.

Har du brukt snl.no som kilde? Var det nyttig? Begrunn svaret.

Sjefredaktøren i Store Norske Leksikon, Erik Bolstad.

27


1

Gå til kilden!

1. Hvem skriver? 2. Hvem skriver dere for? 3. Hvorfor skriver dere?

Intervju med ung.no, ved redaktør Beate Aas 1. Det er mange som bidrar til innholdet på ung.no. Alle fagartikler er kvalitetssikret av en offentlig instans eller tjeneste. I tillegg har vi et stort fagpanel som besvarer spørsmål. Fagpanelet består av fagpersoner innenfor de ulike temaene det spørres om. Vi har også artikler og innlegg skrevet av vår ungdomsredaksjon. Alle kommentarer, spørsmål og tilbakemeldinger er med på å danne grunnlag for innholdet på ung.no. 2. Det er det offentlige, altså staten, som eier ung.no, og som betaler for å få innholdet lagd. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 20 år. 3. I ungdomstiden er det utrolig mye man kan trenge å vite eller lurer på. Vi har derfor flere enn 80 emner som dekkes på ung.no.

28


Gå til kilden!

1

Intervju med merkevarebevisst.com* 1. Vi ønsker at nettsiden vår skal være innbydende og delikat, og at det skal være enkelt å finne fram til informasjonen man er ute etter. Derfor har vi fått hjelp av et designbyrå til å lage selve nettsiden. Innholdet blir for det meste lagd av dyktige folk som jobber med markedsføring og informasjon hos oss. 2. Vi vil nå både dem som har handlet hos oss tidligere, og dem som kanskje kan tenke seg å gjøre det. Målet er at flere skal ønske seg produktene våre etter å ha besøkt nettsiden vår. 3. Vi skriver for å fortelle om nye produkter. Vi ønsker å overraske de som besøker nettsiden vår, de skal alltid finne noe nytt og spennende hos oss. Dessuten skal det være enkelt for kundene å finne og handle produktene de ønsker seg.

1. Hvem skriver? 2. Hvem skriver dere for? 3. Hvorfor skriver dere?

* Dette intervjuet er fiktivt, altså oppdiktet.

Oppgaver til intervjuene 1. Hva er forskjellen mellom Wikipedia og de andre nettstedene? 2. Hvordan skiller intervjuet med «merkevarebevisst.com» seg fra de andre? Hvordan er slike sider forskjellige fra for eksempel ung.no? 3. Skriv ned tre forskjeller mellom snl.no og ung.no. Gå inn på nettsidene for å undersøke nærmere. 4. Til hvilke søkeoppdrag kan «.com»-nettsider være nyttige? 5. Hvilke av nettsidene tror du vil være best til de fleste skoleoppgaver? Begrunn svaret.

29


1

Gå til kilden!

Velg gode kilder Tenk deg at du skal skrive en fagtekst eller forberede en muntlig presentasjon for klassen. Du har søkt på nettet for å finne informasjon om temaet. Når du har funnet en side du tror kan brukes, er du klar til å besvare tre spørsmål om nettsiden for å avgjøre om det er denne du skal bruke.

Sjekkliste

ttig. en du trenger? Da er siden ny • Har siden den informasjon t tig ut, og stemmer det med de rik en sid på en on asj orm inf r • Se verdig. du vet fra før? Da er siden tro lig. r bak siden? Da er siden pålite stå som m de på le sto du n • Ka

Tips Det er ofte smart å ha flere faner oppe samtidig. Da kan du bla fram og tilbake mellom flere nettsider.

Tips Ikke bruk kilder der du ikke forstår innholdet selv.

30

Når du kan svare ja på alle disse tre spørsmålene, er du klar til å jobbe med det som var den egentlige oppgaven – å samle informasjon. Ta notater, og husk å notere ned adressene med tanke på kildelista.


Gå til kilden!

1

Bruk flere kilder Etter at du har notert ned informasjon fra nettsiden, må du få bekreftet informasjonen fra flere kilder. Tenk deg at du skriver om hunderasen «mynde» (søkeord: «hunderase mynde») og har funnet en nettside der det står at «greyhound» er en mynde. Da kan du gjøre nye søk med nytt søkeord «greyhound mynde» for å sjekke om det stemmer. Men ikke alle opplysninger kan bekreftes av andre kilder. Vi er ofte på jakt etter argumenter for eller imot en sak, og da trenger du nye søk for å få flere syn på saken. Nye søk er nyttig om du trenger: mer informasjon flere syn på saken å sjekke om informasjonen stemmer mer troverdige eller pålitelige kilder til informasjonen å sjekke påstander eller detaljer å avvise noe du mistenker er feil

Oppgaver om kilder 1. Kan nettsider være troverdige uten å være pålitelige? Eller nyttige uten å være pålitelige? Diskuter. 2. Hvorfor er ikke all informasjon på alle nettsteder riktig og sann? Tenk deg tre grunner til at feil oppstår, og del med de andre på gruppa. 3. Hvilke nye søk ville du ha gjort om du fant disse opplysningene? Beskriv både søkeordene og hva slags kilder du ville prøve å få bekreftet opplysningene fra. • • • •

Neste års valg i Norge er avlyst. Hoggorm er endelig utryddet fra norsk natur. USA og Canada ble slått sammen til én stat ved nyttår. Sølv og gull er egentlig samme metall, bare med ulik farge.

4. Se på lista over grunner til å gjøre nye søk. Velg en av dem, og gi et eksempel på at et nytt søk kan hjelpe deg.

31


1

Gå til kilden!

Eksempel på nettside Tidligere i dette kapitlet så du Mehmets søkeresultater da han søkte etter informasjon om hva han kan finne på i Istanbul i høstferien. Se side 22. Mehmet velger å gå videre med ett av treffene på lista, nemlig nettsiden reiseguider.no på neste side.

Oppgaver til nettsiden om Istanbul 1. Mehmet skal bruke nettsiden til høyre for å finne informasjon til ferien. Er denne kilden nyttig for ham, tror du? 2. Er siden nyttig å bruke i en skoleoppgave om Istanbul også? Begrunn svaret. 3. Hvilken informasjon får du om dem som står bak nettsiden? 4. Gi Mehmet tips om hva som viser om denne siden er pålitelig eller ikke.

32


Gå til kilden!

REISEGUIDER

1

SØK

ISTANBUL HJEM

AKTIVITETER

KULTUR & ARKITEKTUR

SHOPPING

ISTANBUL – STORBYEN DER ØST MØTER VEST I Istanbul møtes to verdensdeler og smelter sammen i en unik blanding. I den europeiske delen av byen finner du gamlebyen Sultanahmet med sine museer, moskeer og yrende liv. Du finner også Nybyen med bydelene Beyoglu, Galatasaray og Besiktas. I den asiatiske delen, på den andre siden av stredet Bosporos, finner du bydelene Üsküdar og Kadiköy. Opplev fantastiske smaker, spennende basarer og dampende tyrkiske bad! Ta en pause i hverdagen og reis til Istanbul. Her kan du beundre Den Blå Moské og Hagia Sofia, vandre rundt og lytte til storbyens lyder og de daglige bønneutropene. Sjekk hvor flink du er til å prute i Grand Bazaar, og hvil føttene på en av de mange kaféene. Eller hva med å se en fotballkamp? Istanbul har tre sterke lag. Få med deg en kamp mellom erkerivalene Galatasaray, Besiktas og Fenerbache. Vi lover elleville tilstander. «Jeg har ikke angret på at vi valgte Istanbul. Reiseguider as har gratis familiesider med mange tips for dere som reiser med barn og ungdommer til historiske Istanbul (Bysants og Konstantinopel)» «I gamlebyen har du historiske bygninger, museer og handlegater i gangavstand. Høydepunkt: den gamle romerske akvedukten (snl.no/Valens’_akvedukt).»

Opplev den osmanske sultanens storhet – et virtuelt besøk i Topkapi-palasset Moderne, pulserende byliv i Atatürks fotspor SIST OPPDATERT: I GÅR, 12:55

Vandring: Levende romersk historie i Konstantinopels gater ANSVARLIG UTGIVER: REISEGUIDER NORGE AS

33


1

Gå til kilden!

Oppgi kildene dine Når du har søkt etter informasjon for å skrive egne tekster, må du huske å oppgi hvilke kilder du har brukt. Hvis du skriver nøyaktig hvor du har informasjonen fra, kan andre finne fram til de samme kildene. Det er vanlig å sette opp kildene i en egen liste til slutt. Dette bør du huske på når du oppgir kilder: BOK

KILDELISTE

Dersom du bruker en bok, må du oppgi navnet på forfatteren og tittelen på boka. Det er også vanlig å ta med årstallet og forlaget.

En kildeliste for en fagartikkel om «utvinning av sølv» kan se sånn ut:

NETTSIDE

Om du bruker en nettside, må du huske å skrive hele nettadressen. Du bør også skrive ned datoen for når du leste nettsiden, i tilfelle innholdet på nettsiden blir forandret eller siden forsvinner.

34

Store norske leksikon: Sølv. Hentet fra: https://snl. no/s%C3%B8lv. Lesedato: 21.11.2017 Thowsen, Anne og Myklebust, Morten (2000). I sølvberget: En fortelling om sølvfunnene på Kongsberg. Wikipedia: Sølv. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/ wiki/S%C3 %B8lv. Lesedato: 20.11.2017

AVISARTIKKEL

Hvis du bruker en avisartikkel, må du oppgi forfatteren, tittelen, datoen og navnet på avisa.


Gå til kilden!

1

Oppgaver om å oppgi kilder 1. Hvorfor er det viktig å oppgi kilder? 2. Hva må du huske hvis du skal oppgi en nettside som kilde? Begrunn svaret. 3. Hvilke opplysninger må du ha med hvis du skal oppgi en bok som kilde? 4. Tenk deg at du skal holde en presentasjon i KRLE som skal handle om katolisismen. Sett opp en kildeliste som inneholder dette: én artikkel på SNL om katolisismen to artikler på Wikipedia om katolske kirkebygg i Norge og katolske biskoper hjemmesiden til Den katolske kirke i Norge 5. Sett opp en liste over kildene om steinalderen: én artikkel om steinalderen i Norge på Wikipedia én artikkel på SNL om paleolittisk tid én artikkel om Ötzi – ismannen fra steinalderen på nysgjerrigper.no boka Bjørneklo av Bernhard Stokke

Oppgi kilden når du bruker bilder, musikk, tekster, kunst, filmer osv. Noen står bak, og arbeidet deres skal respekteres. Åndsverkloven beskytter rettighetene til opphavspersonen, altså fotografen eller kunstneren bak bildet, forfatteren eller musikeren, filmskaperen osv. Du har kanskje sett symbolet for copyright ©? Det er det engelske ordet for opphavsrett.

35


1

Gå til kilden!

Øv på smarte søk I hvert kapittel i Kaleido 7 får du fem søkeoppdrag. For hvert søkeoppdrag skal du lage egne søkeord og finne troverdige, pålitelige og egnede kilder. Eksempel på søkeoppdrag

«Hvilke måneder regner det mest i Norge?» Søkeord:

nedbør årstid variasjon

eller nedbør per måned

KaleidoSøk SØK

nedbør per måned NETT

|

BILDER

|

KART

|

HJELP

God kilde nummer 1: yr.no nettstedet til Meteorologisk institutt adresse: http://www.yr.no/artikkel/nar-regner-det-minst-ogmest_-1.11977477 God kilde nummer 2: snl.no Store norske leksikon adresse: https://snl.no/Klima_i_Norge

Sjekkliste ttig. en du trenger? Da er siden ny • Har siden den informasjon fra før? og stemmer den med det du vet • Ser informasjonen riktig ut, Da er siden troverdig. lig. r bak siden? Da er siden pålite stå som m de på le sto du n • Ka

36


Gå til kilden!

1

Søkeoppdrag Her får du fem søkeoppdrag. Gå fram slik: • Lag søkeord for å finne svar på spørsmålet. • Finn kilder som bekrefter svaret ditt. • Bruk sjekklisten for å finne ut om kildene er nyttige, troverdige og pålitelige. • Skriv ned hvilke søkeord som fungerte. • Oppgi to gode kilder. • Skriv ned svaret på søkeoppdraget. 1. Hvem oppfant world wide web? 2. Hva het FNs andre generalsekretær? 3. Hvilket land var det første som forbød slaver? 4. Har Haiti noen gang vært underlagt Storbritannia? 5. Hvilken storby ble ødelagt av et jordskjelv som også var merkbart i Norge?

Du får flere søkeoppdrag i de neste kapitlene.

37


1

Gå til kilden!

Ta notater! Er du vant til å ta notater mens du leser? Det er smart å ta notater når du skal lære fagstoff som du skal huske. Det er også nyttig å notere når du skal hente ut informasjon fra en kilde og bruke det i en tekst eller presentasjon. Om du noterer for hånd eller på data spiller ingen rolle. Det viktige er at notatene dine er forståelige for deg, for det er du som skal bruke dem. Her skal du få lære mer om tre måter å ta notater på: enkle notater tokolonne-notat tankekart

TIPS NÅR DU TAR NOTATER

Ta for deg ett avsnitt av gangen. Skumles avsnittet slik at du får oversikt over hva det handler om. Tenk nøye over hva som var viktig i avsnittet du nettopp leste. Nærles avsnittet og skriv ned nøkkelord. Skriv så lite som mulig, og så mye som nødvendig. Skumles avsnittet en gang til, og se over nøkkelordene. Spør deg selv: Har jeg fått med det med viktigste? Greier jeg å gjenfortelle eller forklare det som står i teksten bare ved hjelp av nøkkelordene? Husk at det er du som skal bruke notatene dine, så det viktige er at du skjønner dem selv!

38

Skriv så lite som mulig, og så mye som nødvendig!


Gå til kilden!

Katter kjenner ikke søt smak Av Katharina Marie Vestre

1

Fra Nysgjerrigper, 14. august 2015

Kaker, sjokolade, brus og kjeks – vi mennesker elsker alt som er søtt. Men prøver du å friste en katt med det samme, kaster du bort tiden. Katter bryr seg ikke om søtsaker. Lenge har forskerne undret seg over hvorfor det er slik, men nå har de funnet svaret. Katter kan rett og slett ikke kjenne søt smak! Hemmeligheten bak søt smak

På cellene i smaksløkene våre sitter det noe som kalles reseptorer. Reseptorens oppgave er å fange opp bestemte molekyler fra maten og sende signaler til hjernen om hva vi smaker. Hver smak har sin egen reseptor. De er lagd slik at de passer perfekt til det molekylet de skal fange opp – litt som en nøkkel passer til et nøkkelhull. Når du spiser godteri, vil den søte reseptoren fange opp sukkermolekyler på tungen din. Da sender den et signal til hjernen, og du opplever den deilige, søte smaken. Ødelagt oppskrift

Hos katter skjer ikke dette. Cellene deres klarer nemlig ikke å lage den søte reseptoren. Dette fant forskerne ut da de så på genene til katter. Gener er oppskrifter som cellen bruker for å lage ting den trenger. Forskerne så at katten har genet for den søte reseptoren, men deler av oppskriften har blitt slettet. Derfor fungerer ikke genet lenger, og katten klarer ikke å smake søtt. For kattene er dette egentlig ikke noe stort problem. De er rovdyr og spiser nesten bare kjøtt uansett. Så behold desserten for deg selv – katten aner ikke hva den går glipp av!

39


1

Gå til kilden!

Enkle notater Når du skal lære noe, så husker du bedre etterpå om du har skrevet notater underveis. Det er også denne teknikken vi bruker når vi henter informasjon i kilder som senere skal brukes i egne tekster. Hvis du noterer for hånd kan det for eksempel gå streker fra et punkt til et annet, som minner deg på sammenhenger på kryss og på tvers i teksten. Noen ord kan fremheves med ring rundt eller streker under, og mange bruker også flere farger eller piler, streker og små illustrasjoner for å minne seg selv på innholdet i teksten. Alt dette er en visuell hjelp til å huske når du leser dem senere. Skriv så kort og presist som mulig når du tar notater!

40


Gå til kilden!

1

Tokolonne-notat Mange tekster inneholder ekspertord som du skal lære, eller som du må forstå betydningen av for å jobbe videre med et emne. Du kan sette opp et tokolonne-notat for å lære viktige begreper. Da lager du en tabell med to kolonner. I den første kolonnen skriver du nøkkelordene. I den neste kolonnen forklarer du hva begrepet betyr. Du kan bruke tokolonne-notat på mange andre måter også, du velger selv overskriftene i tabellen og hvor mange kolonner du vil bruke.

Notater fra «Katter kjenner ikke søt smak» Nøkkelord

Forklaring

reseptorer

del av celler, sende signal til hjernen

smaker

hver smak har sin egen reseptor som fanger opp molekyl i maten

katters gener

har gen for søtt-reseptor, virker ikke lenger

41


1

Gå til kilden!

Tankekart Nøkkelordene i en tekst står ikke i en tilfeldig rekkefølge i teksten, det er sammenhenger mellom dem. Det kan være, som vi så tidligere i kapitlet, samleord eller overkategorier eller underkategorier til noe som kom før i teksten. Å sette opp nøkkelord i et tankekart kan gjøre det lettere å huske teksten og sammenhengen mellom nøkkelordene. Tankekartet ordner innholdet etter tema, og du grupperer kunnskap som hører sammen. Du kan enten lage tankekart for hånd eller digitalt. Det fins flere gode verktøy som kan hjelpe deg å sette opp tankekart. Sett emnet i midten, og tegn linjer eller greiner ut fra ordet. Nye delemner eller underkategorier kan koples til hver grein, og nøkkelord legges til.

42


Gå til kilden!

1

Skriv sammendrag Et sammendrag er en tekst med hele setninger og sammenheng. Du lager sammendraget basert på notatene dine. Sammendrag skal være korte tekster som beskriver innholdet i originalteksten. Det er en måte å gjenfortelle innholdet med egne ord, for å forstå og huske teksten bedre. De beste sammendragene skiller viktig og mindre viktig informasjon i teksten fra hverandre, og får med hovedpunktene. Kort oppsummert kan vi si at du kan skrive sammendrag for å finne ut hva som er det viktigste, for å huske og for å kunne formidle til andre hva teksten handler om.

Sammendrag av «Katter kjenner ikke søt smak» Katter kan ikke kjenne søt smak. Dette skyldes at de ikke har reseptorer for smaken søtt. Vi har reseptorer for hver smak i hver smakscelle som sender signaler til hjernen. Molekyler i maten er som en nøkkel som passer til et nøkkelhull, reseptoren. Selv om katter har genet for søtt-reseptorer, så er det ikke aktivt, og de har ikke søtt-reseptor.

43


1

Gå til kilden!

Øv på notater og sammendrag 1. Les teksten om barnearbeid med lesemålet «å skrive sammendrag». Mens du leser skal du skrive notater. Du kan velge om du vil skrive enkle notater, bruke et tokolonne-notat eller lage et tankekart. Etterpå skriver du et kort sammendrag av teksten. 2. Skriv et sammendrag av en av tekstene om Nobel på side 44–50 i tekstboka. Tenk deg at teksten skal presenteres for elever på femte trinn som ikke har lært om emnet ennå. Sammendraget skal være på inntil en halv side og inneholde hovedideene i tekstene. Forklar ekspertord om det blir nødvendig.

Fra Hva er økonomi? Fakta og funderinger av Gunhild J. Ecklund

44

Barnearbeid før og nå Er du yngre enn 13 år, har en arbeidsgiver ikke lov å ansette deg. En arbeidsgiver er en person eller en bedrift som ansetter folk til å gjøre lønnet arbeid. Det virker kanskje urettferdig at dette ikke er lov hvis du er 12 år og trenger penger, men denne regelen ble laget for å beskytte barn. Før i tiden var det vanlig at barn helt ned i 7–8-årsalderen jobbet lange dager, gjerne på fabrikk. De skulle tjene penger til familien. Dette var slitsomt og ga lite tid til lek og moro. Det gikk også utover barnas helse og skolegang. Derfor er det lenge siden norske myndigheter laget regler som begrenser barns muligheter til å ta betalt arbeid. De første lovene som skulle beskytte barn mot arbeid, ble vedtatt i England og Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. Der var det vanlig å bruke barn både til gruvearbeid og i de store fabrikkene som vokste fram på denne tiden. I Norge kom fabrikkene senere, og de første reglene mot barnearbeid ble vedtatt først mot slutten av 1800-tallet, blant annet gjennom en ny fabrikktilsynslov i 1892. I dag har de fleste land lover mot barnearbeid. Det er også et eget punkt i FNs konvensjon om barns rettigheter fra 1989. Likevel lever fremdeles 168 millioner barn mellom 5 og 17 år rundt om i verden som barnearbeidere. 168 millioner er så mange at det er vanskelig


Gå til kilden!

1

å forstå. Tenk deg at alle disse barnearbeiderne holdt hverandre i hendene og lagde en lang rekke. Da ville rekken være lang nok til å gå fire ganger rundt jorda eller nesten halvveis til månen. Barnearbeidere i Bangladesh.

45


1

Gå til kilden!

De ti ordklassene En ordklasse er en gruppe av ord som har like egenskaper. Alle ord tilhører én og bare én ordklasse. I dette kapitlet får du en oversikt over alle de ti ordklassene. I de neste kapitlene skal du jobbe mer med ordklassene og andre språklige emner. ORDKLASSE BØYING Verb

Infinitiv

Presens

Preteritum Presens Preteritum Presens perfektum perfektum futurum

Preteritum Presens Preteritum futurum futurum futurum perfektum perfektum

å søke

søker

søkte

å oppdage oppdager oppdaget/ oppdaga

Substantiv

hadde søkt

skal søke

skulle søke

skal ha søkt

skulle ha søkt

har oppdaget/ oppdaga

hadde oppdaget/ oppdaga

skal oppdage

skulle oppdage

skal ha oppdaget/ oppdaga

skulle ha oppdaget/ oppdaga

Entall

Flertall

Kjønn

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

Hankjønn

en kilde

kilden

kilder

kildene

en drøm

drømmen

drømmer

drømmene

ei klokke

klokka

klokker

klokkene

ei forklaring

forklaringa

forklaringer

forklaringene

et nettsted

nettstedet

nettsteder

nettstedene

et spill

spillet

spill

spillene/spilla

Hunkjønn Intetkjønn

Adjektiv

har søkt

Samsvarsbøying: ei/en varm sol

et varmt klasserom

en pålitelig kilde

flere pålitelige kilder

Gradbøying:

46

Positiv

god

viktig

pålitelig

Komparativ

bedre

viktigere

mer pålitelig

Superlativ

best

viktigst

mest pålitelig


Gå til kilden!

KJENNETEGN OG BRUK

EKSEMPLER

Verb blir bøyd i tid.

Svake verb: danse, kjøre, spise, ha

Verb er ord som beskriver hva noen gjør, eller hva som skjer.

Sterke verb: være, si, drikke, gjøre

1

De verbene som bøyes etter vanlig mønster, kaller vi svake verb. De vi bøyer etter eget mønster, kaller vi sterke verb. Verbal i setninger.

Substantiv som er fellesnavn, bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall. Egennavn bøyes ikke.

Fellesnavn: jente, gutt, verdensdel, by, nettside, lenke Egennavn: Pippi, Mehmet, Asia, Istanbul

Substantiv er ord for mennesker, dyr og ting. Substantiv kan være konkrete (stein) eller abstrakte (meninger). Substantiv kan deles inn i fellesnavn og egennavn. Fellesnavn er navn på noe det fins flere av. Du kan sette en, ei eller et foran dem. Egennavn er navnet på én bestemt person, ett dyr eller ett sted. De skrives med stor forbokstav. Subjekt og objekt i setninger.

Adjektiv samsvarsbøyes. Det vil si at de bøyes etter substantivets kjønn og tall. Adjektiv bøyes også etter styrke, såkalt gradbøying.

grønn, lur, høy, liten, irriterende, morsom Samsvarsbøyde adjektiv: en lur strategi, et lurt triks, lure elever

Adjektiv er ord som forteller hvordan noe eller noen ser ut, lukter, smaker, høres ut og føles. Adjektiv beskriver substantivet, for eksempel hvordan noe ser ut eller hvilke egenskaper det har.

47


1

Gå til kilden!

ORDKLASSE

BØYING

Pronomen

Entall

Flertall

Andre pronomen: Determinativ

1. person

jeg

meg

2. person

du

deg

3. person

han

han/ham

hun

henne

1. person

vi

oss

2. person

dere

dere

3. person

de

dem

seg, hverandre, man Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

1. person entall

min

min/mi

mitt

mine

2. person entall

din

din/di

ditt

dine

3. person entall

hans/hennes sin

hans/hennes sin/si

hans/hennes sitt

hans/hennes sine

1. person flertall

vår

vår

vårt

våre

2. person flertall

deres

deres

deres

deres

3. person flertall

sin

sin

sitt

sine

Preposisjoner

Preposisjoner bøyes ikke.

Adverb

Adverb flest bøyes ikke, men noen gradbøyes: slå hardt, hardere, hardest velge riktig, riktigere, det riktigste gjøre det godt, bedre, best

Konjunksjoner

Konjunksjoner bøyes ikke.

Subjunksjoner

Subjunksjoner bøyes ikke.

Interjeksjoner

Interjeksjoner bøyes ikke.

48


Gå til kilden! KJENNETEGN OG BRUK

EKSEMPLER

Personlige pronomen bøyes i entall og flertall og etter funksjonen i setningen (subjektsform eller objektsform).

De ga det til dem.

Pronomen er ord som står i stedet for personer. Pronomen betyr i stedet for (pro) navn eller substantiv (nomen) og er ord som kan stå i stedet for andre ord eller setningsledd.

Hun ga det til henne.

Determinativ deles inn i tre typer: eiendomsord, pekeord, mengdeord.

Eiendomsord: min, din, hans, hennes, vår, deres, sin

Eiendomsord bøyes etter substantivets kjønn og tall.

Pekeord: den, denne, dette, de, slik, slike, annen, annet, andre, sånne, disse

Pekeord og mengdeord bøyes ikke. Determinativ kalles også bestemmerord fordi det bestemmer eller forteller mer om et substantiv. Eiendomsord viser hvem som eier noe.

1

Mengdeord: en, ei, et, alle, ingen, enhver, enkelte, begge, hver, noe, litt

Pekeord forteller hvilket substantiv det gjelder, og framhever det. Mengdeord forteller hvor mye eller hvor mange det er. Preposisjoner er småord som forteller oss hvor ting er. De kan også fortelle når noe skjer eller hvordan noe skjer. Preposisjoner står gjerne foran et substantiv eller pronomen, f. eks. på do, i hagen, hos oss, på grunn av meg.

på, i, over, under, foran, bak, fra, til, utenfor, innenfor, gjennom, mellom, hos, ved, om, før, etter, av, rundt, ved hjelp av, på grunn av, ifølge.

Adverb forteller oss noe om når, hvordan, hvor og hvorfor noe skjer.

Tidsadverb: nå, senere, i morgen, aldri, sent, sjelden

Ordet adverb kommer fra latin og betyr «til verbet». Det beskriver et verb, et adjektiv eller et annet adverb. De ulike typene adverb gir tilleggsopplysninger om tid, sted, måte eller grad. Adverbial i setninger.

Stedsadverb: tilbake, der, ut, hit, bort, hjemover Måtesadverb: fort, hardt, høyt, skingrende Gradsadverb: altfor, så, ganske, veldig Andre adverb: hvor, hvordan, hvorfor, når, altså, bare, derfor, dessverre, gjerne, kanskje, likevel, også, nettopp, særlig

Konjunksjoner er bindeord som sideordner. De binder sammen ord, setningsledd og setninger.

og, eller, men, for, både, både – og, enten – eller, verken – eller

Subjunksjoner er bindeord som underordner. De innleder setninger og setningsledd og brukes til å forklare hvordan noe henger sammen.

at, fordi, dersom, hvis, mens, som

Interjeksjoner er småord som kan stå alene og likevel gi mening. Det kan være svarord, uttrykke en følelse eller herme etter en lyd.

Svarord: nei, ja Utropsord: au, uff, hurra, æsj Lydhermende ord: voff, pang, svisj, kræsj, plopp

49


1

Gå til kilden!

Oppgaver til ordklassene 1. Finn ord i setningene under som tilhører ordklassene. Interjeksjon Argh! La meg være i fred! stønner Emma. Determinativ Ruth har akkurat kommet inn på rommet hennes og dratt av henne dyna. Adverb

Hvorfor ligger du her midt på ettermiddagen? spør Ruth.

Pronomen

Gå! snufser Emma, jeg kan aldri vise meg på skolen igjen.

Substantiv

Ruth gjør ikke tegn til å rikke seg fra sengekanten.

Subjunksjon Emma skjønner at hun må fortelle hva som har skjedd hvis hun skal få fred. Konjunksjon Husker du verdens verste bilde som mamma tok og la ut på nettet? Verb

Hele klassen så bildet i dag.

Adjektiv

Det ekle fra barnehagen da dere spiste mark? hvisker Ruth forskrekket.

Preposisjon

Emma sank under dyna igjen.

2. Velg minst tre av setningene i oppgave 1. Plasser alle ordene i setningene i riktig ordklasse.

Øv mer på ordklassene på kaleido7.cdu.no

50


Gå til kilden!

1

Setningsanalyse I Kaleido 6 lærte du at reglene for hvilken rekkefølge ordene må ha i en setning, kalles syntaks. Det er nyttig å ha kunnskap om ordenes oppgaver i setninger når du jobber med tekst. Noen ganger er det nødvendig for å skrive riktig. Det gir også et overblikk som du trenger når du skal lære andre språk godt. I denne delen skal du først repetere stoff om verbal, subjekt og direkte objekt. Vi forkorter disse funksjonene V, S og DO. Deretter blir du kjent med de to siste setningsleddene i denne omgang: indirekte objekt (IO) og adverbial (A). Her er en oversikt over de fem funksjonene du skal kunne etter å ha jobbet med Kaleido 7:

Forkortelse Forklaring

Spørsmål

V

handlingen i setningen

Hva skjer?

S

den eller de som gjør noe

Hvem gjør noe eller får noe til å skje?

DO

den eller dem handlingen retter seg mot

Hva blir handlingen gjort med eller rettet mot?

IO

den eller det noe blir gjort til eller for

Hvem blir gjort noe for, til eller mot?

Adv

nærmere beskrivelse av handlingen

Når, hvor, hvordan skjer handlingen?

51


1

Gå til kilden!

Verbal, subjekt og direkte objekt

Verbalet er alltid et verb og beskriver det som blir gjort, eller det som skjer. Du finner verbalet ved å spørre: Hva skjer? V Hans har ertet lillebror. Legg merke til at verbalet i setningen over består av to ledd: har ertet. Alle funksjonene i setninger kan bestå av flere ord, og de trenger ikke engang stå sammen! V V Har Hans ertet lillebror? Subjektet er den, de eller det som gjør noe eller får noe til å skje. Du finner subjektet ved å spørre: Hvem eller hva + verbalet? Hvem har ertet? S V Hans har ertet lillebror. Det direkte objektet er det handlingen retter seg mot. I eksempelsetningen er det lillebror, og det finner du ved å spørre: Hvem eller hva gjør subjektet noe med? Hvem har Hans ertet? S V DO Hans har ertet lillebror.

52


Gå til kilden!

1

Oppgaver om V, S og DO 1. Analyser setningene ved å sette ordene inn i riktig kolonne. V

S

DO

Henning liker ost. Anna henter sykkelen. Aksel sentrer ballen. 2. Øv på å finne setningsleddene når de består av flere ord. a) Finn verbalet i setningene. Bea hadde lusket rundt huset lenge. Hun grublet for seg selv. De andre vil ikke tro det! b) Finn subjektet i setningene: De andre overså ham. Han og foreldrene inviterte til klassefest. Per, Pål og Espen var de eneste som kom. c) Finn direkte objekt i setningene: Vi undersøkte kjelleren. Jeg ringte politiet og brannvesenet. Mons og mamma trodde meg.

53


1

Gå til kilden!

Indirekte objekt

I en setning kan det være to objekter. Subjekt S Hanna

Verbal V sendte

Indirekte objekt IO meg

Direkte objekt DO et bilde.

Et indirekte objekt er knyttet til både verbalet og det direkte objektet. Det indirekte objektet forteller hvem eller hva handlingen retter seg mot. Det er mest vanlig at det indirekte objektet er et pronomen, men det kan også være et substantiv. IO Otto ga læreren passordet.

Oppgave om DO og IO 1. Finn objektene i setningene under, og fyll inn kolonnene. DO

IO

Iver sendte Amina et brev. Anna forærte søsteren sykkelen. Aksel ga ikke Hennie ballen.

Adverbial

Adverbialer er ord i setninger som har som oppgave å gi svar på spørsmål som: Hvor? Hvordan? Hvor ofte? Hvor mye? Når? Hvorfor? Hvor langt? Det dreier seg altså om måten, tidspunktet eller stedet noe skjer på. Ord fra mange ordklasser kan stå som adverbial.

54


Gå til kilden!

1

A Petter spilte dataspill i går. A Læreren filmet kampen fra taket. A Nå er siden oppdatert. A Ingen er raskere enn ham.

Oppgaver om adverbial 1. Finn adverbialet i setningene: Først prøvde de med spett. Så gikk de over til å bruke spade. De fant vannet til slutt. Men etterpå sa Einar at det liknet mer på olje. 2. Fyll ut setningene med adverbial du velger selv. Homer hadde vondt. Det begynte i beinet. De trodde ikke på ham. Noen fant barnåla i tåa. 3. Fyll ut setningene ved hjelp av det du har lært i dette kapitlet. Verbalet forteller ___ som skjer, mens subjektet forteller________________. _________ er det direkte objektet, mens det indirekte objektet er _____________. Det fins ___ typer adverbial, og vi finner dem ved å spørre ______________.

55


1

Gå til kilden!

Øv på setningsanalyse Nå skal du øve på det du har lært om setningsanalyse. I de neste kapitlene vil du få nye setninger å analysere. Eksempel

S V DO A Per spilte dataspill i hele går. Husk at ikke alle setninger har alle ledd! Husk at ett setningsledd kan bestå av flere ord!

Spørsmål du kan stille Øv mer på setningsanalyse på kaleido7.cdu.no.

Hva skjer? Hvem gjør noe eller får noe til å skje? Hva eller hvem blir handlingen rettet mot? Hvem blir noe gjort for, til eller mot? Når, hvor eller hvordan skjer handlingen?

Analyser disse setningene: 1. Kaja søker på nettet. 2. Per har spilt lenge. 3. Dere må slutte! 4. Kan dere gjøre noe annet? 5. Vi spiller fotball ute!

56

Verbal (V) Subjekt (S) Direkte objekt (DO) Indirekte objekt (IO) Adverbial (A)


Gå til kilden!

Oppsummering

1

Hva har du lært?

• Velg én av klassens nettvettregler, og forklar hvorfor den er viktig å følge. • Sett opp fem tips du kan få bruk for når du skal søke informasjon på nettet. • Nevn de ti ordklassene, og gi to eksempler på ord som tilhører hver av dem. • Hvilke tre spørsmål kan du stille for å kunne velge de gode kildene? • Forklar hvorfor det er viktig å oppgi kildene du bruker. • Forklar ekspertordene på side 7. • Se på målene for kapitlet på side 7. Har du nådd dem?

57


2

58

Helt fantastisk!


HELT FANTASTISK! Snakk om bildet • Noen sjangere er fantastisk litteratur. Hva tror dere menes med det? • Hva er fantastisk, eventyraktig eller urealistisk på bildet? • Hvilke andre fantastiske eller overnaturlige skapninger kjenner dere til?

Ekspertord

• Hvor tror dere porten leder? Hva ønsker dere å finne eller oppdage bak en slik port?

fantastisk fortelling

• Hvilke bøker eller filmer har du lest eller sett der du kommer inn i en alternativ verden? Fortell om dem.

hvordan eventyr og andre fantastiske fortellinger er bygd opp

Dette ska l du lære:

hvordan en fortelling kan veksle mellom to verdener ved hjelp av en magisk portal å skape spenning ved å bruke verb, adverb og korte setninger å hente inspirasjon fra eventyr og andre fantastiske tekster når du skriver dine egne fortellinger

folkeeventyr kunsteventyr parallell verden inspirasjon dimensjon stemning fantasy dystopi science fiction personbeskrivelse miljøbeskrivelse magisk portal virkemiddel historisk presens

59


2

Helt fantastisk!

Eventyr Jeg vet om en skog med drømmesvarte trær. Den som kommer dit, må alltid være der. Men det er ingen fugler. Ingen sol. Men bregner vifter over ormebol. Der lokker fluesoppens liksvøpsølv og revebjellens røde fingerbøl. Der henger månens falske gullpongpong over et hus av underlig fasong. Et pepperkakehus hvor meget skjer. Der bor en heks. Jeg sier ikke mer. Inger Hagerup

Snakk om diktet 1. Hva slags stemning er det i diktet? Les det høyt med innlevelse. 2. Finn ord i teksten som er med på å skape denne stemningen. 3. Minner teksten deg om eventyr du kjenner til? I så fall hvilke?

60


2

Helt fantastisk!

Gamle og nye eventyr I dette kapitlet skal du jobbe med fantastiske fortellinger. Du skal få lese eventyr og utdrag fra fantasy-bøker. Til slutt skal du skrive en tekst inspirert av det du har lest og lært i kapitlet. På 1800-tallet ble mange eventyr og sagn skrevet ned og utgitt i bøker. Takket være dette arbeidet har vi bevart mange fortellinger som ellers ville blitt glemt. I Norge reiste Asbjørnsen og Moe rundt og samlet eventyr og sagn, og brødrene Grimm gjorde det samme i Tyskland. Mange av de gamle eventyrene fra Midtøsten er samlet i Tusen og én natt. Eventyrene er fantastiske tekster. De starter ofte med at vi får vite at dette skjer langt, langt borte og for lenge siden. Det kan være greit at det ikke er mer detaljert, for på denne måten går ikke eventyrene «ut på dato». Eventyrene ble gjenfortalt muntlig, og de er bygd opp slik at de er enkle å huske. De er derfor ganske korte og har få personer med tydelige egenskaper. Mange eventyr er bygd opp på samme enkle måte, og mange typiske eventyrord og -vendinger går igjen. Det er derfor lett å kjenne igjen et eventyr.

fantastiske fortellinger: fortellinger der det skjer overnaturlige og urealistiske ting, og som kan inneholde fantasivesener eller foregå i parallelle verdener realistiske fortellinger: fortellinger fra vår egen verden, altså fortellinger som kunne foregått i virkeligheten

Folkeeventyr Folkeeventyr er gamle fortellinger som har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. Ingen vet hvem som først fant på historiene, de ble fortalt muntlig og på litt forskjellige måter alt ettersom hva fortelleren ville legge vekt på. Eventyr og sagn ble brukt som underholdning, men de spilte også en viktig rolle i oppdragelse og videreformidling av livsvisdom fra en generasjon til neste. Sagnet om den nifse vetten Nøkken som lokket til seg barn for å drukne dem, ble for eksempel brukt for å få barna til å holde seg unna skogsvannene. En av grunnene til at fortellingene ble så populære, kan være at de ga fattige arbeidsfolk drømmer og håp. Askeladden er et eksempel på en figur fra folkeeventyrene. Selv om ingen har tro på ham fordi han er yngst i søskenflokken, skitten og fattig, går det alltid bra med ham. Han går sine egne veier, og ender med å vinne prinsessen og halve kongeriket.

Les eventyrene på side 54–63 i tekstboka.

61


2

Helt fantastisk!

Kunsteventyr Kunsteventyr er en annen type eventyr. I motsetning til folkeeventyrene er disse eventyrene skrevet av en forfatter. Eventyrforfatterne har latt seg inspirere av folkeeventyrene. Du har kanskje hørt om den danske forfatteren H.C. Andersen? Han har blant annet skrevet eventyret «Snødronningen» som den moderne barnefilmklassikeren Frost bygger på. Han har også skrevet kjente eventyr som «Den stygge andungen» og «Eventyret om keiserens nye klær», som du kanskje husker fra Kaleido 5? Fra filmen Trolljegeren fra 2010

Oppgaver om eventyr 1. Skriv notater til side 61–62. Lag et tokolonne-notat der du forklarer disse begrepene: fantastisk litteratur, realistisk litteratur, folkeeventyr, og kunsteventyr. 2. Hvilke eventyr kjenner du til? Lag en liste. 3. Eventyr som «Rødhette og ulven», «Snøhvit» og «Askepott» fins i mange versjoner og på mange språk. Finn ut hva disse eventyrene heter på engelsk eller andre språk du kjenner. 4. Kjente eventyr blir ofte brukt som inspirasjon til reklamer og filmer. Finn noen eksempler. Hvorfor tror du eventyrene blir brukt i slike sammenhenger?

62


Helt fantastisk!

2

Prinsessen som ingen kunne målbinde Det var en gang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå. Det var nok av dem som ville prøve seg, skal jeg tro, for det er ikke hver dag en kan få en kongsdatter og et halvt kongerike til givendes. Grinden til kongsgården sto ikke noen stund, de kom i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående. Men det var ingen som kunne målbinde prinsessen. Til sist satte kongen ut at de som prøvde seg, men ikke kunne, de skulle svimerkes på begge ørene med det store svijernet hans. – Han ville ikke ha dette rennet i gården sin til ingen nytte. Så var det tre brødre også som hadde fått spurt om prinsessen, og da de ikke hadde det for rart hjemme, ville de ut og friste lykken og se om de kunne vinne kongsdatteren og halve riket. De var venner og nokså vel forlikt, og derfor gikk de i følge alle tre.

Hele eventyret finner du på kaleido7.cdu.no

Oppgaver til teksten 1. Hvilke personer får vi høre om i utdraget fra «Prinsessen som ingen kunne målbinde», og hva får vi vite om dem? 2. Finn ord og vendinger i utdraget som du mener er typiske for eventyrene. Skriv dem ned. 3. Hva skjer videre? Les mer og jobb videre på kaleido7.cdu.no. Denne filmen er et av flere eksempler på reklamer som spiller på folkeeventyrene. I reklameteksten heter det: Til og med troll i en eventyrverden har utfordringer med å finne «den rette» – Noen forhold varer livet ut

63


2

Helt fantastisk!

Typisk eventyr! Eventyr er lette å kjenne igjen, og man kan ofte gjette seg til hva som kommer til å skje videre i eventyret, og hvordan det vil gå til slutt. Det er fordi eventyrene som regel følger noen kjente mønstre, og fordi vi møter de samme personene og vesenene i flere eventyr. Her er noen typiske eventyrtrekk: En helt

Eventyrene har gjerne en helt som er god, og som vi heier på. Men han ligger ofte dårlig an i starten. Askeladden er en slik helt. Han er den yngste av tre brødre, og de andre har ingen tro på ham. De gjør narr av alt han gjør. Likevel er det alltid han som vinner. Et problem

Helten skal ofte løse en oppgave som virker umulig. Det er dette problemet eller denne utfordringen som setter eventyret i gang. Hjem – ut i verden – hjem igjen

Mange eventyr – ja, mange fortellinger i det hele tatt – starter med at vi møter helten hjemme hos seg selv. Så drar han eller hun ut i verden for å løse et problem. Og til slutt kommer helten hjem igjen. Det gode mot det onde

I eventyr er det som regel en kamp mellom det gode og det onde. Helten vinner over det onde, for eventyrene pleier å ende godt. De andre mislykkes

Ofte har andre forsøkt seg på den samme oppgaven før, slik at vi får se hvor vanskelig oppgaven faktisk er. Ofte straffes de som mislykkes. Helten møter motstand

Helten møter også på hard motstand, og en stund virker det håpløst å kunne løse problemet. Tretallsloven

I eventyr gjelder ofte tretallsloven. Helten får for eksempel prøve tre ganger, møter tre hindringer, får tre magiske gjenstander. Andre tall går også igjen i eventyr, for eksempel sju og tolv: sjuende far i huset, sju små dverger, tolv villender. 64


Helt fantastisk!

2

Helten får hjelp

Til slutt får helten hjelp, enten av sin egen klokskap, av magiske evner eller av mennesker og dyr han har møtt og hjulpet på sin vei. Hjelperne får gjerne en tjeneste igjen. Motstanderen får som fortjent

Eventyrene har et tydelig budskap. Klokskap og godhet lønner seg, og de onde får sin straff. Eventyret ender godt

Alt går godt til slutt, i alle fall for helten, som løser oppgaven og gjerne får en velfortjent belønning for strevet.

Oppgaver om eventyrtrekk 1. Hva er det som kjennetegner eventyrene? Lag et tankekart over typiske eventyrtrekk, og finn eksempler fra eventyr. Sammenlikn hverandres tankekart. 2. Les eventyret «De fire flinke brødrene» på side 54 i tekstboka. Hvilke typiske eventyrtrekk finner du igjen? 3. Det er en del ord og vendinger som går igjen i mange eventyr. For eksempel «bak sju blåner», «og best som han gikk der» eller «rett som det var». Se på noen eventyr i tekstboka, og lag en ordliste med ord og vendinger som går igjen i disse eventyrene. 4. Hvorfor tror du mange eventyr følger et fast mønster? Du kan bla tilbake til side 61–62 eller kikke på dine egne notater for å få hjelp til å svare på spørsmålet. 5. Velg et eventyr du har hørt eller lest. Gjenfortell det for en læringspartner etter hukommelsen. Pass på å få med noen av eventyrtrekkene når du gjenforteller.

65


2

Helt fantastisk!

Eksempeltekst – moderne folkeeventyr Moderne eventyr er nye versjoner av eventyr mange kjenner fra før. Her er handlingen gjerne lagt til vår egen tid, og de har ofte en humoristisk vri. Nå skal du få lese en moderne versjon av «Prinsessen som ingen kunne målbinde»:

Tittel

Problemet

Belønningen

Hindring

66

PRINSESSEN SOM INGEN KUNNE FÅ TIL Å SLUTTE Å SYTE Det var en gang en konge som hadde en bonusdatter. Hun var skikkelig sur og grinete, og uansett hva som ble sagt eller tilbudt henne, greide hun å vri det til noe negativt. Hun var stadig like sur og vrang. Kongen var lei av den dårlige stemningen hun lagde på slottet, og opprettet et arrangement på Facebook der han utfordret alle unge komikere i landet til å prøve å få slutt på klaginga og lokke fram et lite smil hos prinsessen. Den som greide det, skulle få hele prinsessen, halve kongeriket og et eget standup-show på NRK! Det var mange som trykket «delta», og kongens mobil plinget både tidlig og sent. De unge komikerne kom til kongsgården i fete biler og på ståhjulinger, og de tok kontakt via sosiale medier, men prinsessen var like sur. Hun gjespet overdrevent hver gang en ny komiker forsøkte seg. – Det er skikkelig døv humor her, klagde prinsessen og gjespet igjen. Til slutt ble kongen så lei at han la ut et varsel om at de som forsøkte seg, men som ikke fikk det til, skulle svartelistes av NRK til evig tid. – Jeg vil ikke ha all denne trafikken på Slottsplassen til ingen nytte, sa han. Så var det tre komikerbrødre som ville prøve seg, for de var både single og mellom jobber. De trykket «delta» på kongens


Helt fantastisk!

arrangement, og så la de i vei på hvert sitt brett. Da de hadde kommet et stykke, fant Askeladden en pizzaeske. – Hei, gutter! Jeg fant, jeg fant. – Hva fant du? spurte brødrene. – Jeg fant en grandis, svarte Askeladden. – Fy, kast den. Det er en konteiner for resirkulering av papirsøppel der borte, svarte brødrene og trillet videre. – Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, svarte Askeladden og la esken i bagen. På veien til slottet plukket Askeladden med seg både et steketermometer, en smarttelefon av eldre årgang, to småslitne joggesko, et elektrikersett og en melk som var gått ut på dato. Alt sammen lå og forsøplet slottets nærområder og ventet på neste Rusken-aksjon. Da de trillet opp foran slottet, kunne de se den ene tvkjendisen etter den andre luske slukøret ut hovedinngangen mens de sendte desperate meldinger til TV Norge. Pressens hoffreportere sto i buskene og oppdaterte nyhetssakene sine for hver komiker som mislyktes. Så var det den eldste av de tre komikerbrødrene, Per, som ville forsøke seg. Da han kom inn, gløttet prinsessen surt opp fra nettbrettet sitt. – Her var det sannelig varmt, var Pers åpningsreplikk. – Det er varmere i rampelyset, geipet prinsessen mens hun kikket ned på videoen på brettet. – Jeg kjeder meg skikkelig, var det siste han hørte fra prinsessen før han måtte forlate rommet. Pers navn ble strøket av NRK sin liste akkurat i det døra gikk opp og mellombror Pål kom trillende inn. Prinsessen kikket opp fra kattevideoen sin og nikket kort til Pål. – Du er heit, og her er det varmt, sa Pål og følte seg brått litt usikker på sitt eget materiale. – Det er varmere i rampelyset, mumlet prinsessen og himlet fornærmet med øynene. – Du er enda kjipere enn de kattene! Og dermed forsvant også Pål sitt håp om kontrakt med NRK. Døra gikk opp for lillebror Askeladden.

2

Samler hjelpemidler

Første forsøk

Andre forsøk

Straff for dem som ikke klarer utfordringen

67


2

Helt fantastisk!

Tredje forsøk

Hjelpemidlene kommer til nytte

Lykkelig slutt

68

– Hei, her var det varmt! sa Askeladden. – Det er varmere i rampelyset, sa prinsessen surt. – Da kan jeg jo få stekt grandisen min, sa Askeladden og holdt fram esken han hadde funnet. – Jeg er redd den svir seg, sa prinsessen. – Ikke når jeg bruker steketermometer, svarte Askeladden. Og akkurat i det han sa det, gikk hovedsikringen på slottet så alt ble mørkt. – Jeg er redd strømmen nettopp gikk, svarte prinsessen og var litt lettet i stemmen. – Men da ringer jeg elektriker, jeg! svarte Askeladden og fant fram mobilen han hadde funnet. Men da Askeladden endelig fikk kontakt med elektrikerfirmaet, gikk det ikke bedre enn at han fikk beskjed om at de nok ikke kunne ta jobben på slottet akkurat nå. Heldigvis kunne Askeladden berolige prinsessen med at han hadde et elektrikersett i bagen, og ikke lenge etter lyste lampene opp hele slottet igjen. – Jeg mener du er skodd i ord, du, klagde prinsessen og så enda surere ut enn tidligere. – Nei, jeg er ikke skodd, men dette er en sko. – Nei, nå har jeg aldri sett på maken, sa prinsessen grettent. – Jo, her ser du maken, sa Askeladden og holdt opp den andre skoen. – Jeg mener du er utgått for å få meg til å slutte å syte slik kongen befaler, sa prinsessen og sukket oppgitt. – Nei, jeg er ikke utgått, men det er denne. Lukt! Først måtte prinsessen brekke seg av lukta, men så måtte hun innse at uansett hvor negativ hun var, hadde Askeladden et godt svar på lager. Prinsessen snudde seg bort og smilte. Hun passet på at det ikke kom med på hoffreporternes bilder – hun hadde tross alt et image å ta vare på. Men like etter kunne de to oppdatere statusen sin til «i et forhold», og så levde de ganske lykkelige alle sine dager. Og snipp snapp snute – så var det eventyret ute.


Helt fantastisk!

2

Snakk om eksempelteksten 1. Hva skjer i dette eventyret? Oppsummer handlingen. 2. Finn minst tre virkemidler som er brukt i denne teksten. 3. Hvilke personer møter vi i eventyret? 4. Hva får vi vite om dem? 5. På hvilken måte har personene forandret seg fra det opprinnelige eventyret?

69


2

Helt fantastisk!

Flere fantastiske fortellinger I denne delen skal det handle om moderne fantastisk litteratur.

Fantasy

Fantastisk litteratur: • eventyr • fantasy • science fiction • dystopier

Du kjenner sikkert til noen fantasyserier. Kanskje du har lest eller sett noen av dem på film? Fantasy er en moderne form for fantastisk litteratur som er blitt veldig populær. I denne typen fortellinger er det mye som ikke er realistisk eller virkelig. Hovedpersonen kan gå inn i parallelle verdener, og fortellingen kan handle om fantasivesener som troll, alver, hekser og vampyrer. I fantasy-litteratur er det ofte slik at vi forlater vår verden og miljøet forandres. Mange fantasy-fortellinger tar oss tilbake i tid til et miljø som minner om middelalderen og riddertiden. Mange fantasy-forfattere er veldig inspirert av gamle folkeeventyr og myter. Men fantasy-romanene byr på mye mer detaljerte skildringer av både hovedpersoner, bipersoner og miljøer enn eventyrene. Det har aldri vært meningen at disse fortellingene skulle læres utenat og overleveres muntlig, slik folkeeventyrene ble. I fantasy-litteraturen beveger vi oss ofte mellom ulike verdener eller dimensjoner. I den andre verdenen er alt og alle helt annerledes. Her kan vi drømme oss bort, for ingenting er umulig.

70


Helt fantastisk!

2

Science fiction I science fiction, en annen moderne sjanger som minner litt om fantasy, tas vi med inn i en fantastisk framtidsverden der teknologi som ennå ikke fins, spiller en viktig rolle i fortellingene. Ofte foregår handlingen ute i verdensrommet.

Dystopier Dystopier er også framtidsvisjoner. Men de er dystre. Vi kommer inn i et skrekksamfunn der onde krefter har tatt over, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet, miljøkatastrofer eller epidemier.

Ordet dystopi kommer fra gresk og betyr det motsatte av utopi. En utopi er en framtidsvisjon av et godt sted som er bedre enn det samfunnet vi lever i, mens en dystopi er en framtidsvisjon der noe har gått veldig galt.

Fra filmen Star Trek Beyond, en science fiction-film fra 2016.

Oppgaver om fantastiske fortellinger 1. Hvilke fantastiske fortellinger kjenner du til? Lag en liste. 2. Hva gjør disse fortellingene til fantastiske og ikke realistiske?

Les utdrag fra fantasy-bøker på side 64–97 i tekstboka.

3. Hvorfor tror du fantasyserier og andre fantastiske fortellinger er så populære?

71


2

Helt fantastisk!

Parallelle verdener

forsere – trenge seg gjennom eller inn i

Fantasy-romaner starter ofte med et kart over den verdenen vi skal bli kjent med i boka. Kanskje er det fordi vi som lesere lettere skal kunne se det hele for oss – hva de ulike stedene heter, hvor de ligger i forhold til hverandre, og hvilke hindringer og farer karakterene i boka må forsere for å kunne bevege seg fra ett sted til ett annet. Dette kartet er fra en norsk fantasy-serie som heter Bergtatt, skrevet av Martin Fyrileiv. Her er det flere stedsnavn som er hentet fra norrøn mytologi.

Les et utdrag fra Bergtatt og en fortelling fra norrøn mytologi på side 72 i tekstboka.

72


Helt fantastisk!

2

Oppgaver til kartet 1. Finn ut hvilke av stedsnavnene på kartet som er hentet fra norrøn mytologi. 2. Beskriv landskapet på kartet. 3. Legg merke til stedsnavnene på kartet. Nidfjell og Likstrand, for eksempel. Hvilke assosiasjoner gir disse stedsnavnene? Hva med stedet Krystallgrotten? 4. Tegn et kart over en fantastisk verden.

assosiasjon – tanker du får, hva du forbinder med dette navnet eller ordet

a) Sett inn minst fire stedsnavn. Lag to navn som gir positive assosiasjoner, og to som gir negative assosiasjoner. b) Dikt opp hvordan det ser ut på de ulike stedene, og presenter kartet for en læringspartner. Etterpå kan du lage miljøbeskrivelser som du kan spare på og bruke hvis du skal jobbe videre med å skrive en fantasy-tekst.

Fra filmatiseringen av den første boka i Narnia-serien: Løven, heksa og klesskapet

73


2

Helt fantastisk!

Magiske portaler Fantasy-fortellingene veksler ofte mellom to verdener eller dimensjoner. Den ene verdenen er gjenkjennelig for oss mens den andre er magisk. I Harry Potter-universet foregår noe av handlingen hjemme hos familien Dumling, men straks Harry forsvinner inn den magiske portalen på spor 9 ¾, opphører realismen i fortellingen. I Alice i Eventyrland kommer Alice til det fantastiske eventyrlandet gjennom et kaninhull i bakken. Lucy kommer til Narnia ved å gå gjennom et klesskap. Jonatan og Karl blir brødrene Løvehjerte når de dør og havner i det magiske landet Nangijala. Kjenner du til flere magiske verdener fra filmer, bøker og dataspill? I det parallelle universet gjelder andre regler i den virkelige verdenen. Her fins det fabeldyr og andre merkelige skikkelser, mennesker kan gjøre seg usynlige eller høre hva andre tenker, dyr kan snakke, sopelimer kan fly, og så videre. Det er bare fantasien som begrenser hva som kan gå an her. For å komme fra vår verden til den andre må man passere gjennom en magisk portal som utgjør grensen mellom de to verdenene. Straks vi forlater vår egen verden, blir alt mulig. Det er et ganske kult utgangspunkt for å skrive en fortelling.

Les utdragene fra Bergtatt og Coraline på side 75 i tekstboka.

74


Helt fantastisk!

Ned gjennom kaninhullet Alice begynte å bli temmelig lei av å sitte sammen med søsteren sin ved dammen og ikke ha noe å gjøre. Hun kikket et par ganger i boken søsteren leste i, men det var verken bilder eller noen som snakket sammen i den, «og hva er en bok godt for», tenkte Alice, «uten bilder eller noen som snakker sammen?» Hun funderte (så godt det lot seg gjøre, for varmen gjorde henne både søvnig og sløv) på om det ville være så morsomt å lage en lenke av tusenfryd at det var bryet verdt å reise seg opp og plukke noen, da en Hvit Kanin med lyserøde øyne plutselig løp forbi. Det var ikke noe spesielt merkverdig med det, og Alice syntes heller ikke det var helt på jordet da hun hørte Kaninen si til seg selv: «Å, kjære vene! Å, kjære vene! Jeg kommer for sent!» (Da hun tenkte over det etterpå, syntes hun at hun burde ha lurt på det, men akkurat da kjentes det helt naturlig.) Men da kaninen faktisk tok et lommeur ut av vestelommen, så på det og styrtet videre, spratt Alice opp, for det for gjennom hodet hennes at hun aldri før hadde sett en kanin med vestelomme eller lommeur. Brennende av nysgjerrighet løp hun etter ham over enga og rakk akkurat å se at han stakk ned i et stort kaninhull under hekken. I neste øyeblikk var Alice på vei etter ham, uten overhodet å tenke på hvordan hun skulle komme seg ut igjen. Kaninhullet gikk rett framover et stykke, som en tunnel, så tippet det plutselig nedover, så plutselig at Alice ikke fikk tenkt på å stanse, før hun ble klar over at hun falt ned i en veldig dyp brønn. Enten var brønnen svært dyp, eller så falt hun svært langsomt, for der hun dalte nedover hadde hun nok av tid til å se seg om og til å lure på hva som ville skje etterpå. Først prøvde hun å se ned for å finne ut hvor hun havnet, men det var altfor mørkt til at hun kunne se noe som helst; deretter så hun rundt på veggene i brønnen og oppdaget at de var fylt med skap og bokhyller. Her og der så hun kart og bilder som hang på knagger.

2

Fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll

Lewis Carroll

75


2

Helt fantastisk!

Oppgaver til Alice i Eventyrland 1. Hvordan beskrives den verdenen Alice kommer inn i? 2. Hvordan lokkes hun gjennom den magiske portalen? Når forfatteren gir leserne sine små hint om hva som vil komme til å skje lenger fram i fortellingen, kalles det frampek. Det gjør at vi blir spente på det som skal skje.

3. Finn hint eller frampek i fortellingen som viser at Alice skal få oppleve noe utenom det vanlige. 4. Du har kanskje lest boka eller sett filmen om Alice i eventyrland. Beskriv hvordan ditt eventyrland ville ha sett ut etter at du kom ut av tunnelen. 5. Bruk utdraget fra Alice i eventyrland som inspirasjon. Velg en av disse tre magiske portalene, og skriv ned stikkord eller setninger for å beskrive turen gjennom portalen. – – –

ned i et hull i isen inn i en stor maurtue opp gjennom et hull i taket

Fra filmen Alice i Eventyrland fra 2010

76


Helt fantastisk!

2

Den utvalgte i kampen mot det onde Hvem er det som oppdager den magiske portalen og kommer inn i en parallell verden? Som oftest blir personen overrasket, men senere viser det seg at det ikke er tilfeldig, personen er utvalgt for å gjennomføre et oppdrag i en kamp mot det onde. Den utvalgte er ofte en helt vanlig person. Det er som regel ingenting spesielt med personen før hun eller han plutselig befinner seg i en parallell verden og får overnaturlige egenskaper, krevende oppdrag, nye venner og bitre fiender. I mange fantasybøker er det den upopulære, den som ikke har venner og som kanskje til og med blir mobbet, som er helten i et annet univers.

den utvalgte – en helt vanlig person som er helt i en parallell verden

Oppgaver til samtale 1. Tenk igjennom hvem som er den utvalgte i fortellinger du kjenner fra bøker, filmer eller tv-serier. • • • •

Hvem er disse personene? Hvilke portaler går de gjennom? Hvordan er den parallelle verdenen de kommer inn i? Hvilke utfordringer får de, og hva må de kjempe mot?

2. Bla gjennom de fantastiske fortellingene i tekstboka. Hvem er hovedpersonene i disse tekstutdragene? Har de noe til felles?

Les om de tre utvalgte i utdraget fra Åndejegerne på side 79 i tekstboka.

77


2

Helt fantastisk!

Steder der alt kan skje Når hovedpersonen har gått igjennom den magiske portalen, vet du at han eller hun kommer inn i en parallell verden der alt kan skje. Når du skal skrive en fantasy-tekst, kan du lage en verden der alt er mulig. Gode miljøbeskrivelser

Når du beskriver omgivelsene der handlingen i fortellingen din foregår, bør du forsøke å gjøre det slik at leseren kan se det for seg. Det er mer interessant å lese tekster som er slik at du nesten får en film i hodet mens du leser. Forsøk å finne ord som skaper stemning. Miljøskildringene kan også brukes når du skal bygge opp spenningen eller skape en stemning i teksten. Hvis du legger opp til at det skal skje noe dramatisk med hovedpersonene, kan du understreke det ved at du beskriver et skummelt sted. Kanskje det blåser opp til storm eller tordenvær? Dette virkemidlet er det vi tidligere i kapitlet kalte frampek: når forfatteren legger ut små hint til leseren om at noe skummelt snart skal hende. Det er vanlig i både bøker og på film.

Oppgaver til tekstutdraget 1. Les tekstutdraget på neste side. Hva får vi vite om stedet der Edvard er? 2. Finn ord i teksten som blir brukt for å beskrive og skape stemning, og skriv dem ned. Finn ut hvilke ordklasser disse ordene tilhører. Se oversikten over ordklassene på side 46–49. 3. Hva kan det være han ser der nede ved bredden av tjernet? Kom med forslag, lag teorier om hva som vil skje videre. 4. La deg inspirere av teksten, og lag en egen miljøbeskrivelse. Velg ett av stedene under. Velg selv om du vil lage en skummel eller koselig miljøbeskrivelse. – – –

78

et parkeringshus doen på skolen en kafé


Helt fantastisk!

2

Utdrag fra Trollskallen Her skal du få lese det første av flere utdrag fra Trollskallen, den første boka i serien om Edvard Frosts ekspedisjoner.

Om boka

Kristiania 1887 og en ir funnet i Østerdalen, bl le al sk de ho k tis ys m En på trolljakt! For Edvard – n ke ar llm vi i ut es nd r og ekspedisjon se og skremmende eventy e nd ne en sp et t de r ty es. Frost (14) be er han ikke trodde fant ng ni ap sk ed m er øt m uventede

Mørkt vann Edvard satte seg opp. Han kikket rundt seg. Det var mørkt som i en sekk på alle kanter. Han klarte så vidt å se sin egen hånd da han søvndrukken gned seg i øyet. Bålet hadde nesten dødd ut. Bare noen enslige glør ulmet svakt. Etter hvert som øynene vennet seg til mørket, kunne Edvard skimte konturen av professor Wolf. Han lå på ryggen og brummet lavt. Edvard krabbet bort til professoren og myste på lommeuret. De små viserne viste at klokken var nærmere ett. Det betydde at det var midt i Lazarus’ vakt. Men hvor var han? Edvard kjente et bekymret stikk i magen. Hadde Lazarus forlatt dem i mørket? Nei! Edvard slo det fra seg. Lazarus var kanskje en streng og brutal mann, men han var ingen feiging. Han ville aldri forlatt dem. Edvard reiste seg og tullet ullteppet rundt seg. Med ustøe skritt bega han seg rundt de store kampesteinene de hadde slått leir ved. Han kikket ned mot det mørke tjernet. Månen skinte svakt og fikk tåken til å likne edderkoppspinn over det oljesvarte vannet. Men hva var det? Edvard huket seg ned bak steinene. Noen gikk nede ved bredden! Var det herr Lazarus? Edvard tittet forsiktig over kanten av skjulestedet sitt. Hjertet hamret i brystet.

Fra Trollskallen av Alexander Løken

Alexander Løken

79


2

Helt fantastisk!

Skikkelser med uante krefter Fantastisk litteratur inneholder ofte mange ulike skapninger med overnaturlige og magiske evner som ildsprutende drager, tusser, dverger, nisser og troll. Noen av skapningene står i det godes tjeneste, andre er onde og må nedkjempes.

Hobbiten Hobbiten er (eller var) et lite folk, omtrent halvparten så høye som oss, og mindre enn de skjeggete dvergene. Hobbiter har ikke skjegg. Det er lite eller ingenting av trolldom ved dem, bortsett fra den vanlige og hverdagslige sorten som hjelper dem å forsvinne raskt og stille når svære, dumme folk som deg eller meg kommer tumlende fram og bråker som elefanter så de kan høre det en fjerdingmil unna. De har lange, flinke brune fingre, godmodige ansikter og ler dypt og fyldig (særlig etter middag, som de spiser to ganger om dagen så sant de kan). J.R.R. Tolkien

Oppgaver til teksten 1. Hva får vi vite om hobbitenes utseende? 2. Hva får vi vite om hvilke egenskaper de har? Fra filmen Hobbiten: En uventet reise fra 2012

Les et lengre utdrag fra Hobbiten på side 87 i tekstboka.

80


Helt fantastisk!

2

Gode personbeskrivelser Når du beskriver en person i teksten din, er det for at de som leser teksten, skal bli kjent med personen og bli interessert i å få vite hvordan det går videre i fortellingen. I de fleste fortellinger er det slik at vi får sympati med en hovedperson og engasjerer oss i ham eller henne. Vi blir ofte kjent med vennene til hovedpersonen, og vi ønsker at de skal klare seg gjennom de utfordringene de møter. Som en kontrast er det ofte en skurk eller motstander. Hovedpersonen og vennene kjemper ofte mot alle som står i ledtog med motstanderen. I fantasy-bøker er det en kamp mellom det gode og det onde, det lyse mot det mørke. Spenningen er bygd opp omkring kampen mellom disse maktene og hvilke krefter som settes i gang for å vinne. De som tilhører de onde, har som regel helt motsatte egenskaper av helten. De er hensynsløse og onde der helten er snill og god, de er stygge der helten blir beskrevet som kjekk. Å spille på kontraster er et vanlig virkemiddel for å beskrive personer.

Kampen mellom det gode og det onde I fantastisk litteratur er det alltid en kamp mellom det gode og det onde. Her er den onde Voldemort, Harrys erkefiende, i den siste av filmene om Harry Potter fra 2011.

81


2

Helt fantastisk!

Skikkelsen ved vannet Nå skal du lese et nytt utdrag fra Trollskallen. Skikkelsen ved vannet var tynnere enn Lazarus. Nærmest som om den var naken. Den var krumbøyd, og bevegde seg sakte langs vannkanten. Huden så grønnaktig ut i det kalde månelyset. Langt hår hang ned over skuldrene og overkroppen. Edvard gispet, men tok seg raskt i det. Skikkelsen bråstoppet. Sakte vred den hodet mot Edvards skjulested. To hvite øyne glinset i måneskinnet. Med ett kjente Edvard en grov hånd over munnen sin. I det samme ble han dratt ned bak kampesteinene. «Ikke en lyd», hørte han en hviskende stemme si i øret. Det var Lazarus. «Gjem deg her», hvisket Lazarus så lavt at det knapt hørtes. «Jeg vekker professoren. Hold deg i skjul under teppet!» Krumbøyd løp han tilbake mot leirplassen. Edvard kjente panikken melde seg. Hva var den skikkelsen? Var den der fremdeles? Nei, hold deg i skjul, tenkte han. Men sekundene slepte seg framover. Han måtte vite. Ytterst forsiktig stakk han hodet over kampesteinen. I det samme befant han seg ansikt til ansikt med det frykteligste vesenet han noen gang kunne forestille seg. Det var en kvinne. Det grågrønne ansiktet var innrammet av tjafsete, grått hår som rakk henne til magen. Hun hveste mot Edvard og blottet en råtten tanngard av små, nedslitte tenner. Øynene var så blasse at de var nærmest hvite. Hvis dette én gang hadde vært et menneske, var det lenge siden.

Oppgaver til tekstutdraget 1. Da du leste det første utdraget fra Trollskallen, ble du bedt om å lage deg noen teorier om hvem Edvard ville møte. Hvor godt stemte teoriene dine? Diskuter. 2. Skriv eksempler på adjektiv som er brukt i teksten for å beskrive denne skikkelsen. 3. Vis til teksten, og forklar for en læringspartner hva som skaper spenning i denne teksten. 4. Bruk fantasien og lag en beskrivelse av en fantasifigur du kunne tenke deg å lese om. Du velger selv om figuren skal representere det gode eller det onde.

82


Helt fantastisk!

2

Når alt virker håpløst Handlingen i de fantastiske fortellingene blir ofte drevet framover av at helten i fortellingen får et oppdrag eller en utfordring og møter mange hindringer på veien. Spenningen bygges så opp fordi det er uklart om hun eller han klarer utfordringen. I både eventyr og andre fantastiske fortellinger er disse hindringene ofte overnaturlige vesener som troll, drager, monstre eller andre fabeldyr. Heltene kan også bli hindret av ugjennomtrengelige porter eller verdener. På et punkt i fortellingen der alt virker håpløst, får hovedpersonen ofte uventet hjelp. Det kan være ren magi, gode hjelpere eller egenskaper heltene selv ikke visste de hadde, for eksempel at de er spesielt sterke, eller at de kan lese andres tanker.

83


2

Helt fantastisk!

Trollskallen – siste utdrag Lurer dere på hvordan det går videre i Trollskallen? Hvordan tror dere Edvard greier å komme seg ut av den vanskelige situasjonen han har havnet i? Vesenet bevegde seg lynraskt. En iskald og våt klo strammet seg rundt halsen til Edvard før han rakk å skrike. Med et rykk ble han dratt over steinene og slynget ned mot tjernet. Han tumlet om i steinrøysa ved vannkanten. En skarp stein skrubbet opp kinnet hans. Desperat fikk han vridd seg rundt på ryggen, før vesenet var over han igjen. Klørne hennes strammet seg på ny rundt halsen hans, mens knoklete fingre fant håret hans og rykket til. Edvard prøvde å skrike. Han kjente seg selv bli dratt opp på beina og slept ut i tjernet. Iskaldt vann steg oppover leggene. Med en siste kraftanstrengelse trakk han pusten. Så forsvant de begge ned i det oljesvarte vannet. Edvard sparket vilt med føttene. Kulden sendte et sjokk gjennom kroppen. Han visste verken opp eller ned. Desperat prøvde han å løsne klørne, men de bare strammet grepet. Edvard og kvinnen virvlet rundt i vannet. Tett omslynget i en makaber dødsdans. Han sparket og slo febrilsk. Tjernvannet fylte neseborene, og han merket trykket i ørene mens de sank. Det ble kaldere og mørkere for hvert sekund. Så kjente han den steinete bunnen mot ryggen. Han slo begge armene ut til siden. I samme sekund lukket hånden hans seg rundt en glattslipt stein, og han slo til av all kraft. Klørne slapp taket. Han var fri. Edvard sparket fra med sine siste krefter. Mot overflaten. Månelyset glimtet der oppe. Han måtte nå det! Lungene var på bristepunktet. Klør grep etter føttene hans. Så brøt han vannflaten, og den skarpe natteluften trengte seg ned i lungene. Han kastet seg inn på grunna og kloret seg mot land, mens slimete tjernvann rant fra munnvikene. Han kikket opp. Gjennom slørete øyne stirret han plutselig inn i løpet på en halvannen meter lang elefantrifle. «Dukk!» hørte han en stemme si. Uten å nøle lot han på ny hodet forsvinne ned i vannet. Omsluttet av iskaldt mørke hørte han lyden av geværet som dundret. Langt borte. Alexander Løken 84


Helt fantastisk!

2

Oppgaver om eventyr og fantasy 1. Oppsummer handlingen i det siste utdraget fra Trollskallen i fire tegneserieruter. 2. Hva tror dere vil skje videre? 3. Spill «Game of fantasy» og få ideer til din egen fortelling. Les om dataspill og fantasy på side 98–104 i tekstboka.

Game of fantasy Spilleregler

1. Alle spillerne kaster terningen en gang for hver kategori. 2. Bruk fantasien og beskriv for hverandre etter tur: personen, hva slags vesen det er, stedet, evnene, oppdraget han eller hun skal utføre, og hindringer på veien. 3. Til slutt skal dere finne en løsning. Person

Vesen

Sted

Evner

Hindring

1

Rakther

søgle

Gravtjern

kan styre tanker

krig

2

Slidrer

knurf

Likstrand

kan se gjennom vegger

epidemi

3

Kaleto

durk

Genomenga

kan trylle

ond trollmann

4

Patrah

lufs

Dragefossen

kan fly

landeplage

5

Jingster

sauris

Ormegrotten

kan telekinese (flytte ting ved tankens kraft)

verdens undergang

6

Sago

kanibarus

Rotteborg

har superstyrke

ekstremvær

Løsning

85


2

Helt fantastisk!

Språk og spenning I denne delen skal du lære noen triks for å skape spenning når du skriver en fortelling.

Mange verb og korte setninger De fantastiske fortellingene og eventyrene foregår ofte i fjern fortid. Det er mye handling og mye som skjer i disse fortellingene. Du vil derfor ha behov for mange verb når du skal sette ord på det som skjer i den fortellingen du skriver. I de mest spennende delene av en fortelling skjer det mye. Disse partiene er ofte skrevet med mange verb og korte setninger. Dette er et virkemiddel forfattere bruker for å få opp tempoet og øke pulsen i handlingen.

Adverb som beskriver • mange verb • korte setninger • adverb som beskriver

Adverbene er den ordklassen som beskriver verbet, og de er viktige for å få fram når og på hvilken måte ting skjer. Du kan skape bilder i hodet på leseren og få opp spenningen ved å bruke adverb for å beskrive. Eksempler

å puste tungt, å bevege seg langsomt. I spennende partier kan du til og med starte noen av setningene med et adverb. Eksempler Les mer om verb og adverb i oversikten på side 46–49.

86

Krumbøyd løp han tilbake mot leirplassen. Sakte vred den hodet mot Edvards skjulested. Disse setningene er hentet fra utdragene du har lest fra Trollskallen. Setningene hadde ikke vært like spennende hvis ordene hadde stått i en annen rekkefølge: Han løp krumbøyd tilbake mot leirplassen. Den vred hodet sakte mot Edvards skjulested.


Helt fantastisk!

2

Utdrag fra Eragon Den natten bråvåknet han plutselig av et eller annet. Han lyttet intenst. Alt var stille. Utilpass stakk han hånden inn under madrassen og trakk fram kniven. Han ventet en stund, så sank han langsomt tilbake i søvnen igjen. Et pip skar gjennom stillheten og rev ham tilbake til våken tilstand. Han rullet seg ut av senga og slet kniven opp av sliren. Så fomlet han med et fyrtøy og fikk tent et lys. Døra til rommet hans var lukket. Selv om pipet hadde vært for kraftig til å komme fra en mus eller en katt, kikket han likevel under senga. Ingenting. Han satte seg på madrasskanten og gnidde søvnen ut av øynene. Nok et pip fylte rommet, og Eragon skvatt kraftig.

Fra Eragon av Christopher Paolini

Oppgaver til utdraget fra Eragon 1. Skriv bøyingsskjemaet for verb i skriveboka di, og bøy disse verbene: å danse, å løpe, å være, å ta, å gå, å rømme 2. Finn verbene i utdraget fra Eragon, og skriv dem i skriveboka di. Hvilken tid står verbene i?

Øv mer på verb og adverb på kaleido7.cdu.no

3. Finn eksempler på adverb som beskriver verb i teksten, og skriv dem ned. Hva skjer med teksten om du tar ut adverbene? Er teksten like spennende med og uten adverbene? 4. Skriv tre eksempler på setninger i tekstutdraget som du syns bidrar til å gjøre teksten spennende. Forklar hvorfor du valgte de tre setningene. 5. Skriv en fortsettelse på utdraget. Bruk det du har lært om språk og spenning.

87


2

Helt fantastisk!

Historisk presens Historisk presens er også et virkemiddel som brukes mye for å øke spenningen. Historisk presens er å bruke verb i nåtid istedenfor i fortid for å fortelle om noe som har skjedd. Hensikten med å bruke nåtid er at leseren skal føle at hun eller han er midt i handlingen. Når du starter en fortelling in medias res, bruker du ofte historisk presens. Denne teksten er skrevet i preteritum: Det var en mørk kveld, og oppgangen var stille som i graven. Eirik skulle akkurat til å stikke nøkkelen i døra da han hørte en stemme som ropte «Hjelp!». Det hørtes ut som om den kom fra kjelleren. Hvem kunne det være? Stiv av skrekk ble han stående og lytte. Eksempel på historisk presens

Husker du dette? Når du starter en fortelling in medias res, starter du midt i handlingen.

Det er en mørk kveld, og oppgangen er stille som i graven. Eirik skal akkurat til å stikke nøkkelen i døra da han hører en stemme som roper «Hjelp!» Det høres ut som om den kommer fra kjelleren. Hvem kan det være? Stiv av skrekk blir han stående og lytte.

Oppgaver om historisk presens 1. Gjør om utdraget fra Eragon på side 87 til historisk presens. 2. Skriv en kort tekst med historisk presens. Bruk disse verbene: å flykte, å skrike, å sveve, å drømme.

88


Helt fantastisk!

2

Interjeksjoner Interjeksjonene er en liten ordklasse som består av ubøyelige ord som kan stå alene i setninger. De brukes ofte i replikker. De deles inn i tre grupper: Utropsord – æsj, hurra, hei Lydhermende ord – plask, snufs, voff Svarord – ja, nei, kanskje

Oppgaver om interjeksjoner 1. Hvor mange interjeksjoner finner du som passer når du er a) b) c) d)

sint lykkelig livredd overrasket

2. Les eksempelteksten på side 66–68. Lag et skjema i skriveboka di, og skriv inn de interjeksjonene du finner. Plasser dem i riktig kategori. Utropsord

Lydhermende ord

Øv mer på interjeksjoner på kaleido7.cdu.no

Svarord

3. Ta interjeksjonene i bruk. Skriv tre setninger med interjeksjoner som kunne vært sagt i møte med et troll eller et fabeldyr.

89


2

Helt fantastisk!

Øv på setningsanalyse Eksempel

S V IO DO A Per ga Ada en bok i går. Husk at ikke alle setninger har alle ledd! Husk at ett setningsledd kan bestå av flere ord!

Spørsmål du kan stille Hva skjer? Hvem gjør noe eller får noe til å skje? Hva eller hvem blir handlingen rettet mot? Hvem blir noe gjort for, til eller mot? Når, hvor eller hvordan skjer handlingen?

Verbal (V) Subjekt (S) Direkte objekt (DO) Indirekte objekt (IO) Adverbial (A)

Analyser disse setningene: 1. Hanna mangler ideer til et eventyr. 2. Abdi vil gi henne ideer. 3. Boka hans handler om greske guder. 4. Ikaros flyr fra faren sin! 5. Eventyret om Ikaros kan kanskje få en ny slutt?

90


Helt fantastisk!

2

Øv på smarte søk KaleidoSøk SØK

Tolkien norrøn mytologi NETT

|

BILDER

|

KART

|

HJELP

Sjekkliste ttig. en du trenger? Da er siden ny • Har siden den informasjon før? stemmer den med det du vet fra og ut, tig rik n one asj orm inf r • Se Da er siden troverdig. lig. r bak siden? Da er siden pålite • Kan du stole på dem som stå

Flere søkeoppdrag Her får du fem nye søkeoppdrag. Gå fram slik: • Lag søkeord for å finne svar på spørsmålet. • Finn kilder som bekrefter svaret ditt. • Bruk sjekklisten for å finne ut om kildene er nyttige, troverdige og pålitelige. • Skriv ned hvilke søkeord som fungerte. • Oppgi to gode kilder. • Skriv ned svaret på søkeoppdraget. 1. Hvem var sjømannen som inspirerte Daniel Defoe til å skrive Robinson Crusoe? 2. Hvilket tre skal ha blitt brukt til å bygge Noas ark med? 3. Nevn tre dyr som bor i Yggdrasil. 4. Hvilken sagnhelt kjempet mot Grendel og Grendels mor? 5. Hva har disse tingene i Mexicos flagg å gjøre: ørn, kaktus, slange?

91


2

Helt fantastisk!

Skriv en fantastisk fortelling Velg én av oppgavene, og følg skriveløypa: 1. Hvordan ville et folkeeventyr sett ut i dag, hvis det ble skrevet akkurat nå og handlingen skulle foregått der du er? Lag en moderne versjon av et kjent folkeeventyr. Bruk eventyrtrekkene og det du har lært om eventyr. Tenk at du skriver for å underholde voksne eller de som er på din egen alder. Bruk gjerne humor som virkemiddel i teksten din. 2. Eventyr ble ofte fortalt for at de som hørte på skulle lære noe av dem eller skremmes fra å gjøre noe farlig. Skriv et moderne eventyr for en som er yngre enn deg. Bruk de eventyrtrekkene du har lært, og la teksten munne ut i et visdomsord eller en moralsetning slik at mottakeren forstår hva du mener. 3. Bruk de fantastiske tekstene i grunnboka og tekstboka som inspirasjon, og skriv en fantastisk fortelling. La hovedpersonene gå gjennom en magisk portal til en helt ny verden. Lag gode person- og miljøskildringer, slik at de som leser kan se det hele for seg.

Før du skriver

1

Les oppgavene og eksempeltekstene nøye, og bestem hvilken oppgave du skal velge. Husk at det ikke heter å herme, men å bli inspirert. Tenkeskriv i to minutter om det du har lyst til å skrive om, og noter ned ideene dine. Du kan gjerne jobbe videre med noe av det du har skrevet eller tegnet i arbeidet med dette kapitlet. Velg ut de beste ideene, og stryk det som ikke passer. Legg en plan, eller lag en disposisjon.

92


Helt fantastisk!

Skriv i vei!

2

2

Skriv et førsteutkast av teksten din. Skriver du for hånd, er det lurt å skrive på annenhver eller tredjehver linje, slik at du kan fylle inn med ideer du kommer på etter hvert. Ha gjerne eksempelteksten foran deg for å hente inspirasjon. Bruk en skriveramme slik at alle delene av teksten kommer med.

Gjør teksten bedre

3

Les førsteutkastet høyt for en annen, og gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske. Dere kan bruke disse spørsmålene: Blir leseren nysgjerrig av tittelen og får lyst til å lese mer? Har fortellingen et tydelig problem som skal løses? Er fortellingen spennende eller underholdende å lese? Forsto du alt, eller bør noe forklares tydeligere? Er det noe i fortellingen som bør utdypes, eller noe som er overflødig? Hvordan fungerer slutten? Er det noen løse tråder eller spørsmål du ikke gir svar på i fortellingen din? Hva likte du aller best i teksten?

93


2

Helt fantastisk!

Gjør teksten ferdig

4

Les teksten høyt for deg selv, og sjekk rettskriving og tegnsetting. Er du i tvil, bruk ordbok eller spør en læringspartner for å finne ut hva som er rett.

Klar, ferdig – presenter!

5

Presenter teksten din for den målgruppa du har skrevet den for. Tenk på publikummet ditt. Husk at de ikke har hørt teksten før, og derfor trenger de litt tid til å ta teksten inn over seg. Ikke les for fort, og ta pauser og møt blikk underveis. Er teksten morsom, slik at publikum ler, så la dem le ferdig før du leser videre. Eksperimenter med stemmebruk når du framfører spennende tekster. Tilpass både hvor høyt, hvor fort og selve tonen i stemmen når du leser. Du kan gjerne lytte til en lydbok for å hente inspirasjon til hvordan skuespillere leser inn tekster.

Du kan øve på rettskriving bakerst i grunnboka og på kaleido7.cdu.no

94


Helt fantastisk!

Oppsummering

2

Hva har du lært?

• Gi eksempler på ulike typer eventyr og fantastiske fortellinger. • Skriv ned noen typiske eventyrtrekk. • Hva er typisk for fantasy-tekster? • Gi eksempler på magiske portaler, utvalgte hovedpersoner og overnaturlige skikkelser i fantasylitteratur du har blitt kjent med i dette kapitlet. • Forklar hvordan historisk presens kan brukes i en tekst. • Hvilket virkemiddel kan vi bruke for å skape tempo i en tekst vi skriver? • Hva er interjeksjoner? Gi eksempler på ord fra denne ordklassen. • Forklar ekspertordene på side 59. • Les målene for kapitlet på side 59, og reflekter over i hvilken grad du har nådd dem.

95

Profile for Cappelen Damm

Kaleido 7 Grunnbok A (utdrag)  

Kaleido 7 Grunnbok A (utdrag)