Gå til kilden! KJENNETEGN OG BRUK
EKSEMPLER
Personlige pronomen bøyes i entall og flertall og etter funksjonen i setningen (subjektsform eller objektsform).
De ga det til dem.
Pronomen er ord som står i stedet for personer. Pronomen betyr i stedet for (pro) navn eller substantiv (nomen) og er ord som kan stå i stedet for andre ord eller setningsledd.
Hun ga det til henne.
Determinativ deles inn i tre typer: eiendomsord, pekeord, mengdeord.
Eiendomsord: min, din, hans, hennes, vår, deres, sin
Eiendomsord bøyes etter substantivets kjønn og tall.
Pekeord: den, denne, dette, de, slik, slike, annen, annet, andre, sånne, disse
Pekeord og mengdeord bøyes ikke. Determinativ kalles også bestemmerord fordi det bestemmer eller forteller mer om et substantiv. Eiendomsord viser hvem som eier noe.
1
Mengdeord: en, ei, et, alle, ingen, enhver, enkelte, begge, hver, noe, litt
Pekeord forteller hvilket substantiv det gjelder, og framhever det. Mengdeord forteller hvor mye eller hvor mange det er. Preposisjoner er småord som forteller oss hvor ting er. De kan også fortelle når noe skjer eller hvordan noe skjer. Preposisjoner står gjerne foran et substantiv eller pronomen, f. eks. på do, i hagen, hos oss, på grunn av meg.
på, i, over, under, foran, bak, fra, til, utenfor, innenfor, gjennom, mellom, hos, ved, om, før, etter, av, rundt, ved hjelp av, på grunn av, ifølge.
Adverb forteller oss noe om når, hvordan, hvor og hvorfor noe skjer.
Tidsadverb: nå, senere, i morgen, aldri, sent, sjelden
Ordet adverb kommer fra latin og betyr «til verbet». Det beskriver et verb, et adjektiv eller et annet adverb. De ulike typene adverb gir tilleggsopplysninger om tid, sted, måte eller grad. Adverbial i setninger.
Stedsadverb: tilbake, der, ut, hit, bort, hjemover Måtesadverb: fort, hardt, høyt, skingrende Gradsadverb: altfor, så, ganske, veldig Andre adverb: hvor, hvordan, hvorfor, når, altså, bare, derfor, dessverre, gjerne, kanskje, likevel, også, nettopp, særlig
Konjunksjoner er bindeord som sideordner. De binder sammen ord, setningsledd og setninger.
og, eller, men, for, både, både – og, enten – eller, verken – eller
Subjunksjoner er bindeord som underordner. De innleder setninger og setningsledd og brukes til å forklare hvordan noe henger sammen.
at, fordi, dersom, hvis, mens, som
Interjeksjoner er småord som kan stå alene og likevel gi mening. Det kan være svarord, uttrykke en følelse eller herme etter en lyd.
Svarord: nei, ja Utropsord: au, uff, hurra, æsj Lydhermende ord: voff, pang, svisj, kræsj, plopp
49