Page 1


Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Lese- og sprĂĽkbok B BokmĂĽl


Velkommen til 4.trinn! Vi er snart halvveis på barnetrinnet, og elevene opparbeider seg stadig tryggere lese- og skriveferdigheter. De er nå godt i gang med å utvikle seg til funksjonelle lesere og skrivere, og de har kjennskap til et bredt utvalg teksttyper og sjangre. I år skal Kaleido bidra til å videreutvikle elevenes ferdigheter i lesing og skriving. Samtidig skal bøkene skape engasjement, lese- og skriveglede. Elevene skal oppleve, skape, lære og mestre innenfor alle deler av norskfaget. I Kaleido 4 Lese- og språkbok A og B finner dere tekster som skal • gi varierte og gode leseopplevelser • utvikle leseforståelse • gi mulighet til å øve lesestrategier • gi opplevelse, motivasjon og mening • være gode eksempler for egen tekstskaping • lære elevene om språkbruk og om språkets

formelle sider

Elevene vil fortsatt ha ulike behov for støtte, både når de leser og skriver. Læreren vil kunne gi råd og veiledning, slik at hver enkelt elev får best mulig utbytte av arbeidet. Vi ønsker alle fjerdeklassinger lykke til og et godt nytt skoleår! Hilsen forfatterne


Innhold 7

Fantasi og virkelighet............................................................................................................04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

8

9

10

11

12

Finne ut av vanskelige ord............................................. 06 Dobbel konsonant.........................................................................14 Bygge ut setninger.......................................................................16 Å skrive en eventyrlig nyhet..........................................18

Dikteren og diktene.................................................................................................................... 38 Språklig emne: Eksempeltekst:

Virkemidler i dikt............................................................................ 44 Verb i nåtid og fortid.............................................................. 54 Å skrive figurdikt............................................................................ 50

Fakta, faktisk!

....................................................................................................................................

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Hva vet du fra før?..................................................................... 70 Substantiv...................................................................................................74 Lære om kilder og nettvett.......................................... 78 Å skrive en faktatekst............................................................. 88

64

Det som virkelig hendte................................................................................................... 98 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Hva vet du fra før?.................................................................. 104 Preposisjoner........................................................................................112 Bruke ordboka.................................................................................. 118 Å skrive et referat....................................................................... 124

For og imot

..................................................................................................................................

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Oppsummere en faktatekst....................................... 134 Komma foran men................................................................... 142 Bindeord / konjunksjoner............................................... 143 Å skrive en argumenterende tekst..................150

132

Til deg fra meg ................................................................................................................................. 162 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Oppsummere en fortelling.......................................... 170 Sammensatte ord....................................................................... 176 Bygge ut setninger på flere måter..................184 Å skrive brev til et fadderbarn.............................. 188


Kapittel 7

Fantasi og virkelighet I dette kapitlet skal du: u finne ut av vanskelige ord u lĂŚre om dobbel konsonant u bygge ut setninger u skrive en eventyrlig nyhet u lese fiksjons- og faktatekster Ekspertord m fakta m fiksjon m forstĂĽ m kilder m tema m fantasi

4


• Hvilke temaer liker du å lese og lære om? • Hvilke temaer kan du noe om, som du kan lære bort til andre? • Hva er forskjellen på en faktatekst og en fiksjonstekst? 5


Lesestrategi

Finne ut av vanskelige ord i tekster Når du leser en faktatekst, er det viktig at du forstår alle ordene som brukes. Hvis du møter et ord du ikke forstår, bør du ha en plan for hva du kan gjøre. Da vil du forstå teksten bedre, samtidig lærer du deg nye ord.

Tips for å finne ut av vanskelige ord: 1) Forsøk å tenke deg til hva ordet kan bety: • Les ordet sakte en gang til. • Les hele setningen sakte en gang til. • Del opp ordet. Forstår du deler av det? 2) Hvis du fortsatt ikke forstår ordet: • Spør en medelev. • Bruk ordliste. • Spør en voksen. Les teksten på neste side. Legg særlig merke til ordene i kursiv. Er det noen ord du ikke forstår? Noen av ordene finner du igjen i ordlista, andre må du finne ut av på andre måter. Stopp opp og bruk tipsene når du leser.

6


Lesestrategi Samisk kultur Samene er navnet på urbefolkningen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Her i Norge bor det samer over hele landet, men de tradisjonelle boområdene finner vi lengst nord i landet. Samene selv kaller disse områdene for Sápmi. Det bor rundt 40 000 samer i Norge, men det fins ingen registrering av hvem som har samisk bakgrunn. Derfor vet vi ikke helt nøyaktig hvor mange det er. Samene er en egen folkegruppe, med flagg, nasjonaldag og et eget sameting. Den samiske kulturen er viktig for samene. Noen viktige trekk i deres kultur er • det samiske språket • reindrift • jakt og fiske • musikkformen joik • samiske klær og sko • håndverket duoji

Ordliste urbefolkning – de første menneskene i området tradisjonelle boområder – der de først bosatte seg samisk bakgrunn – kommer fra en samisk familie sameting – som Stortinget i Norge kultur – når en stor eller liten gruppe mennesker tenker ganske likt og gjør mange ting på samme måte, sier vi at de har samme kultur

Arbeid mer med lesestrategien på side 6 og 7 i arbeidsboka.

7


Pym Petterson Om vanlige navn, rare navn og legetabber Men la oss begynne med begynnelsen. Ikke den virkelige begynnelsen, da, Big Bang eller Adam og Eva eller hvordan du tenker deg at ting henger sammen. Men den begynnelsen som handler om meg og hvordan jeg ble Pym. For jeg regner med at du for lengst har hengt deg opp i navnet mitt. De fleste gjør det. Nei. Alle gjør det. Alle bortsett fra familien min, men for dem har jeg vært Pym så lenge at det klinger like vanlig som for eksempel Mari. Eller Anna. Eller Ingrid Katrine. Da mamma dro på sykehuset for å føde meg, trodde hun og alle andre at det skulle komme en gutt. Legen som flere måneder tidligere hadde tatt ultralyd* av magen hennes, hadde pekt på skjermen foran seg og sagt at det ser ut som en aktiv, liten gutt. Da dro pappa rett på butikken og kjøpte en blåstripete ulldress.

8

ultralyd – en undersøkelse som viser bilde av babyen i magen


Storesøsknene mine, som da var litt over to år, hadde ment mye om hva den nye broren burde hete. Sanna insisterte på at jeg skulle kalles Emil, mens Sigmund syntes jeg burde hete Diesel 10 etter et av togene fra Thomas-toget. Av en eller annen grunn, som jeg aldri helt har forstått, endte det med Trym. Trym skulle jeg hete. Alle var enige og alle var glad for akkurat det navnet. Men så, da jeg endelig kom ut, viste det seg at jeg slett ikke var noen gutt. Jeg var jente. Mamma har fortalt om hvordan Sanna og Sigmund kasta seg over meg da de kom på besøk på sykehuset. – Trym! ropte Sanna og prøvde å legge kinnet sitt mot det bitte lille ansiktet mitt. Sigmund var ikke så god til å snakke, og hadde ennå ikke lært seg å si r. – Pym! sa han og klappa meg på hodet. – Hei, hei, Pym! Sanna lo. Hun syntes visst Pym var et utrolig morsomt navn. – Ja! ropte hun. – Lillebror kan hete Pym! – Lillesøster, retta mamma. – Pym! ropte Sanna. – Pym! ropte Sigmund. – Pym! Pym! Pym!

9


Det var sånn det skjedde. Mamma og pappa måtte pakke vekk de lyseblå klærne og lete fram de gamle kjolene etter Sanna. Og så begynte jobben med å finne et jentenavn. – Désirée? foreslo pappa. – For søtt, sa mamma. – Hva med Ragnhild? – For kjedelig, sa pappa. – Hva med Anne? – For vanlig, sa mamma. – Hva med Kaspara? – For spesielt, sa pappa. Sånn holdt de på i mange måneder. Og da de endelig fant noe de likte begge to, var det for seint. For Sigmund og Sanna var jeg Pym. For tante Unni og onkel Jan var jeg Pym. For mormor og besten og farmor og farfar var jeg Pym. Til og med mamma og pappa kalte meg Pym. Og selv om de høytidelig slo fast at jeg fra og med nå skulle hete Victoria med c, var det ingen som kalte meg det. Jeg var rett og slett resultatet av en legetabbe. Og for all framtid var jeg dømt til å være Pym. Pym Petterson. Fra Pym Pettersons mislykka familie av Heidi Linde

1. Hva heter søsknene til Pym? 2. Hvem fant på navnet Pym? 3. Hvorfor kunne ikke babyen hete Trym? 4. Hvorfor trodde foreldrene at de skulle få en gutt? 5. Hvilke navn syns du er de aller fineste? 6. Hvorfor fikk du navnet ditt? Spør noen hjemme. 10

Skriv en liste med minst ti navn du liker.


Hva skal uværet hete?

Navn på store uvær, fra 2010 til 2015: Ask Berit Cato Dagmar Emil Frida Geir Hilde Ivar Jorun Kyrre Lena Mons Nina

I 1995 begynte meteorologene* å gi navn til store uvær som kommer over Norge. Det er bestemte regler for hvordan navnene blir valgt: • • • •

alfabetisk rekkefølge annethvert gutte- og jentenavn ingen navn med æ, ø eller å ingen navn som begynner på q, w, x eller z

Ole Petra Roar Synne meteorolog – en som jobber med vær og klima

1. Er dette en fiksjons- eller faktatekst? Hvorfor? 2. Hva kan det neste uværet i rekka hete? Gi et eksempel. 3. Hva er en meteorolog? 4. Hva kan være grunnen til at de ikke bruker navn med bokstavene æ, ø eller å? 11


Teo tøffar seg Mor har sydd ny bunad til Teo. Hun gleder seg til 17 mai. Dagen blir ikke så fin likevel, og hun er sint og lei seg når de kommer hjem igjen. Men Teo er også sint. Kan han si det til mor? – For ein dag! Kva trur du folk vil seie om meg når du går rundt i fillete og skitne klede på 17. mai, Teo? Kva? Der kom det! Teo skulle til å svare, men ho heldt fram. – For det første så kom Sølvpuss inn i kafeen og laga masse styr for meg. Så snakka du frekt til to søte, høflege jenter. Og så avslutta du 17. mai-festen med å sparke fotball oppe på scena så alle fanene datt ned. Og så bunaden, då! Teo! Sjå på meg! Sånn oppførsel vil eg ikkje ha noko av. Det kokte inne i hovudet hans. No! No skulle han seie det. No! Og så berre stupte han uti det. – Drit og dra! Trur du eg gidd å gå rundt i denne teite tåfisbunaden, ditt sabla reinsdyr?

12


Mora blunka og blunka, opna munnen, men lukka han igjen. Ho sette seg ned på stolen og la andletet i hendene. Magen hennar begynte å riste. Det kom ein rar lyd. Først var Teo redd for at ho hadde begynt å gråte, men så forstod han kva det var! Det var latter! Mora lo. Ho la seg bakover og lo slik at Teo nesten blei redd for at ho ikkje skulle klare å stoppe. Etter ei stund hiksta ho fram: – Gå no inn på rommet ditt, din vesle reinsdyrkalv! Ta av deg den teite tåfisbunaden og få på deg skjorta! Så skal dette sabla reinsdyret sette i gang og lage middag! Fra Teo tøffar seg av Solveig Blindheim Bendixen

1. Hva har Teo gjort siden moren er så sint? 2. Teo var allerede sint for noe annet. Hva var det? 3. Hvorfor begynner moren å le?

Hva pleier du å gjøre på 17. mai? Fortell til en medelev. 13


Dobbel konsonant De fleste ord med kort vokallyd skal skrives med dobbel konsonant. Les ordene under, og legg merke til at den første vokallyden er kort.

hylle – dukker – vett – tappe – penn – puss – felle

Ingen regel uten unntak Noen ord skrives med enkel konsonant, selv om de har kort vokallyd. • Det er aldri to m-er i slutten av et ord.

klem, fram, fem, dum, kom, kam • Mange småord skrives med enkel konsonant.

men, skal, vil, for, han, hun, den, til, hos, nok, kan

Oppgaver 1. Les ordene, og legg merke til hvordan du uttaler vokalen. hylle – hyle vett – vet puss – pus 2. Finn flere ord som har kort vokallyd og slutter på m. Skriv dem. 3. Skriv en setning hvor du bruker så mange av småordene over som mulig. For eksempel: Hun skal til legen, men … 4. Les diktet på neste side. Jobb med å finne en god rytme. 5. Let etter ordene med dobbel konsonant i diktet. Skriv dem. 6. Hvilke av ordene i lista er ikke spiselige boller? 7. Skriv en liste med navn som har dobbel konsonant. Anna, Lasse, …

14


Bakermester Anne Gluten

Bollen i hovedrollen

har en egen bolle med ekstra kardemomme og smør og rømmekolle.

hvetebolle

Annes boller er berømte for den gode duften som stiger opp i nesa di og kiler bort fornuften.

sjokoladebolle

Hun er mor til trillinger som ruller rundt i søla. De må være med på jobb, for de blir støtt forkjøla.

skolebolle rosinbolle kokosbolle skillingsbolle kanelbolle fastelavnsbolle suppebolle salatbolle kråkebolle

Trillingene hjelper mor med å trille boller. Strør på søte små rosiner, Nyser så det holder. Saftige med hint av honning, spis dem om du tør. Men de grønne prikkene … det er nystekt snørr. Ellisiv Solskinnsbakk

Arbeid mer med dobbel konsonant på side 14 og 15 i arbeidsboka.

15


Å bygge ut setninger Hver gang du sier en setning, velger du hvor mye du vil fortelle. Noen ganger passer det med korte setninger, andre ganger passer det å fortelle litt mer. Nå skal du øve deg på å bygge ut setninger ved å fortelle mer om det som skjer. Hunden løper.

Fortell noe mer om hunden.

Fortell noe mer om hvordan den løper.

Den store hunden løper over veien.

Maja spiser.

Fortell noe mer om Maja.

Fortell noe mer om hva eller hvordan hun spiser.

Maja sitter ved bordet og spiser tomatsuppe. 16


Oppgaver 1. Bygg ut disse setningene ved å fortelle mer.

a) Katten sover. b) Telefonen ringer. c) Mamma roper.

2. Les teksten, og skriv den på nytt med lengre setninger. Bruk fantasien din.

Kari går til skolen. Det er vinter. Kari fryser. Klassen har matte. Kari liker matte. Klokka ringer. Kari leker ute. Hun fryser mer. Dagen er slutt. Kari orker ikke å fryse. Pappa må hente henne.

3. Se på bildet. Skriv om det du ser. Tenk over setningene du bruker. Kan du bygge dem ut ved å fortelle noe mer?

Arbeid mer med å bygge ut setninger på side 18 og 19 i arbeidsboka.

17


Eksempeltekst

Å skrive en eventyrlig nyhet Å lage en nyhetssak av handlingen i et eventyr kan være morsomt både for den som skriver, og for den som skal lese. Formålet er å underholde og gi leseren en opplevelse.

10.00-NYHETENE (Kremt) Dette er Nyhetene klokka 10.00. Dagens sak handler om Gullhår og hennes forferdelige oppførsel inne i skogen. Hun hadde gått inn i et hus som tilhørte Mamma Bjørn, Pappa Bjørn og ungen deres. Hun hadde brutt seg inn i huset og spist maten deres og sittet på stolene deres og sovet i sengene deres. Hun hadde ødelagt mange gjenstander i huset. «Vi er sjokkerte over at et menneske bare kan bryte seg inn i huset vårt og spise opp maten vår og ødelegge stoler og senger,» sier Pappa Bjørn. Politiet har krevd ny grøt, nye senger og nye stoler og 130.000 NOK fra familien til Gullhår. «Ja, det skulle bare mangle,» sier Mamma Bjørn. (Kremt) Lille Bjørn vil ikke uttale seg. Gullhår vil heller ikke uttale seg. Det blir satt opp et gjerde rundt huset. Dette var Nyhetene. Takk for meg. Skrevet av Thomas André Carlsen, 12 år 18

Lyder nyhetsoppleseren lager, gjør teksten ekstra komisk. Innlede «sendingen»

Alvorlig tone og alvorlige ord Avslutte «sendingen»


Eksempeltekst Velg en av disse innledningene, og snakk med læringspartneren din om hva som skjer videre.

a) 10.00-nyhetene Politiet fikk i dag tidlig melding om et troll som lagde trafikkaos på veien til Seter. Kaoset oppsto ved den store brua på vei inn i skogen. Trollet oppførte seg svært truende mot dem som skulle forbi.

b) 10.00-nyhetene Det oppsto i dag en dramatisk situasjon under en spisekonkurranse i skogen da Askeladden og et troll hadde bestemt seg for å kappspise.

c) 10.00-nyhetene Et merkverdig følge ble i dag observert på fortauet. Det hele begynte med at Pannekaka nektet å la seg spise og rullet ut av huset og bortover veien. Verken politiet eller andre fikk stoppet den.

Jobb med å planlegge og skrive en eventyrlig nyhet på side 20 og 21 i arbeidsboka.

19


Astrid Lindgren Astrid blir forfatter Da Karin* var sju år, ble hun syk og måtte bare ligge og kjede seg. Hun maste og maste om at mamma skulle fortelle noe morsomt. – Men hva skal jeg fortelle? spurte Astrid. – Fortell om Pippi Langstrømpe, svarte Karin. Og så begynte Astrid å fortelle om Pippi, som var så sterk at hun kunne løfte en hest. Astrid fortsatte å fortelle om Pippi i flere år. Hun fortalte til Karin, til Karins venner og til tantebarna sine. Karin og de andre barna var liksom vennene til Pippi når Astrid fortalte – akkurat som Tommy og Annika er det i bøkene. En dag i mars 1944 snødde det i Stockholm. Astrid var ute og gikk tur, og plutselig sklei hun på isen og vrikket foten. Hun måtte ligge helt stille i flere dager. Da kjedet hun seg så forferdelig at hun skrev ned fortellingene om Pippi. Og så ga hun dem til Karin på tiårsdagen.

«Da jeg endelig hadde oppdaget hvor morsomt det var å skrive, kunne ingenting stoppe meg!» Astrid Lindgren

20

Karin – Astrids datter


Astrid sendte fortellingene til et forlag også. De ville ikke gi ut Pippi som bok, men Astrid jobbet med å gjøre Pippi-boka enda bedre. Så sendte hun den inn til en konkurranse hos et annet forlag. Og tenk, hun vant førstepremien! Nå var hun forfatter på ordentlig. Fra Astrid Lindgren av Agnes-Margrethe Bjorvand

Noen kjente Lindgren-bøker: Brødrene Løvehjerte Mio, min Mio Ronja Røverdatter Pippi Langstrømpe Lotta fra Bråkmakergata Emil i Lønneberget Barna i Bakkebygrenda Lillebror og Karlson på taket

1. Hvem er Karin? 2. Hvorfor begynte Astrid å fortelle om Pippi Langstrømpe? 3. Når begynte Astrid å skrive om Pippi? 4. Hvilke bøker av Astrid Lindgren kjenner du til? 5. En del av bøkene er kommet på film og tv. Har du sett noen? Hvilke? 6. Hva slags tekst er dette? 21


Ronja Røverdatter Ronja Røverdatter er en av Astrid Lindgrens mange kjente skikkelser. Hun bor sammen med faren sin, Mattis, moren sin, Lovis, og røverne deres i Mattisborgen. Her er et utdrag fra boka om den dagen Ronja for aller første gang dro ut for å utforske verdenen utenfor borgen.

Ronja, spilt av Hanna Zetterberg i filmen om Ronja Røverdatter.

Hun visste ingen ting om alt som var utenfor Mattisborgen. Og en vakker dag skjønte Mattis at så lite han enn likte det, var det på tide hun fikk se mer. «Lovis,» sa han til kona. «Barnet vårt må lære å greie seg i Mattisskogen. Slipp henne løs!» «Jaså, har du endelig skjønt det,» sa Lovis. «Det skulle ha skjedd for lenge siden om jeg hadde fått rå.» Dermed fikk Ronja lov til å streife* rundt som hun ville. Men først lot Mattis henne få vite et og annet.

22

streife – vandre omkring / gå


«Pass deg for villvetter og grådverger og Borkarøvere,» sa han. «Men åssen kan jeg vite hvem som er villvetter og grådverger og Borkarøvere?» spurte Ronja. «Det merker du,» sa Mattis. «Ja, da så,» sa Ronja. «Og så må du passe deg for å gå deg vill i skogen,» sa Mattis. «Hva skal jeg gjøre om jeg går meg vill i skogen,» spurte Ronja. «Lete deg fram til den rette stien,» sa Mattis. «Ja, da så,» sa Ronja. «Og så passer du deg for å falle i elva,» sa Mattis. «Hva skal jeg gjøre om jeg faller i elva,» spurte Ronja. «Svømme.» «Ja, da så,» sa Ronja. … Og så gikk Ronja. Hun skjønte snart at hun hadde vært dum som kunne tro at den store steinsalen var hele verden. Ikke det veldige Mattisberget var hele verden engang, nei, verden var større enn som så. Den var slik at hun mistet pusten. Hun hadde nok hørt Lovis og Mattis snakke om det som lå utenfor Mattisborgen, elva hadde de snakket om. Men ikke før hun nå så den med ville stryk som kom dundrende fram dypt nede under Mattisberget, skjønte hun hva elver var. Skogen hadde de snakket om. Men ikke før hun nå så den mørk og underlig med alle sine susende trær, skjønte hun hva skoger var, hun lo stille, bare fordi skoger og elver var til. Hun kunne nesten ikke tro det, tenk at store trær og store vannfall var til og levde, da måtte hun vel le!

23


Hun fulgte stien rett inn i ville skogen og kom til tjernet. Lenger fikk hun ikke gå, hadde Mattis sagt. Og tjernet lå der svart mellom mørke graner, bare vannliljene som fløt på vannet, lyste hvite. Ronja visste ikke at det var vannliljer, men hun så lenge på dem og lo stille fordi vannliljer var til. Ved tjernet holdt hun seg hele dagen, og der gjorde hun mye som hun aldri hadde prøvd før. Hun kastet grankongler i vannet og lo da hun merket at hun kunne få dem til å gynge av sted bare hun plasket med bena. Noe morsommere hadde hun aldri vært med på. Bena kjentes så fri og glade når de fikk plaske og enda gladere når de fikk klatre.

24


Rundt tjernet lå det store mosegrodde kampestein til å klatre på og graner og furuer til å klyve i. Ronja klatret og kløv helt til sola begynte å dale bak skogåsene. Da spiste hun brødet og drakk melken som hun hadde med seg i skinnskreppa*. Så la hun seg ned på mosen for å hvile en stund, og høyt over henne suste trærne. Hun lå der og så på dem og lo stille fordi de var til, så sovnet hun.

skinnskreppe – veske av skinn

Da hun våknet, var det mørke kvelden, og hun så stjerner glitre over grantoppene. Da skjønte hun at verden var enda mer enn hun hadde trodd. Og det gjorde henne trist at stjerner var til, og at hun ikke kunne nå dem hvor langt hun enn strakte seg etter dem. Nå hadde hun vært lenger i skogen enn hun hadde lov til. Nå måtte hun hjem, ellers ville Mattis gå fra vettet, det skjønte hun. Stjernene speilte seg i tjernet, alt annet var svarteste mørke. Men mørke var hun vant til. Det skremte henne ikke. Det var så mørkt i Mattisborgen om vinternettene når bålet hadde brent ned, mørkere enn i alle skoger, nei, mørket var hun ikke redd for. Fra Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren

1. Hva må Ronja passe seg for? 2. Hvorfor heter hun Røverdatter, tror du? 3. Hvorfor blir Ronja så glad når hun kommer ut? 4. Hva gjør hun i skogen? 5. Hvordan likte du å lese denne teksten?

Jobb med læringspartneren din. Fortell om et sted du liker godt å være. Beskriv stedet, og fortell hvorfor du liker det så godt. 25


Fantastisk fantasi! Fantasi er evnen til å kunne forestille seg noe. Det kan være tanker om noe som ikke fins i virkeligheten. Men det kan også være tanker som hjelper deg å finne nye løsninger på problemer. Visste du at mange voksne øver seg på å bruke fantasien sin bedre? Det er ikke sikkert at de voksne egentlig har dårligere fantasi enn barn, men de har ofte blitt dårligere til å bruke den. Kan det være fordi de voksne prøver å tenke så fornuftig hele tiden? Du bruker fantasien din når du leker, tenker, snakker, tegner, spiller, leser og skriver. Den kan hjelpe deg til å løse oppgaver, og den kan skape leker, bilder, tekster, musikk og nye tanker. Fantasien din er fantastisk! fantasi – evnen til å forestille seg noe idé – tanke, plan kreativitet – evnen til å skape noe nytt, få nye tanker

26

Øv fantasien din: Skriv en liste over alt du kan bruke et tomt syltetøyglass til. Tenk kreativt!


gjør e

Lese for å

lær e

ne fin

ke en

Del 1 Da jeg var seks år, så jeg en gang et fantastisk bilde, i en bok om urskogen som bar tittelen Sanne historier: Det forestilte en boaslange som slukte et villdyr. Her er en kopi av tegningen:

huske t

oppleve

Den lille prinsen

I denne boken sto det: «Boaslangene svelger byttet sitt helt, uten å tygge det. Etterpå kan de ikke røre seg, og de sover i seks måneder mens de fordøyer maten.» Så jeg grublet mye over det eventyrlige livet i jungelen, og etter hvert klarte jeg å lage min første tegning med en fargeblyant. Min tegning nummer én. Den så slik ut:

27


Jeg viste mesterverket mitt til voksne mennesker og spurte dem om ikke tegningen gjorde dem redde. De svarte: «Hvorfor skulle en hatt gjøre oss redde?» Tegningen min forestilte ikke en hatt. Den forestilte en boaslange som fordøyde en elefant. Da tegnet jeg innsiden av boaslangen, slik at de voksne kunne forstå. De trenger alltid å få ting forklart. Min tegning nummer to så slik ut:

De voksne rådet meg til å slutte med tegninger av både åpne og lukkede boaslanger, og isteden interessere meg for geografi, historie, regning og grammatikk. I en alder av seks år ga jeg derfor opp en fantastisk karriere som tegner. Jeg hadde mistet motet på grunn av den manglende suksessen til min tegning nummer én og min tegning nummer to. De voksne forstår aldri noe på egen hånd, og det er slitsomt for barna å ustanselig skulle gi dem forklaringer.

28


Altså måtte jeg velge et annet yrke, og jeg lærte å bli flyger. Jeg har fløyet litt rundt i hele verden. Og geografien har utvilsomt vært til stor hjelp. Ved første øyekast kunne jeg skjelne Kina fra Argentina. Det er svært nyttig hvis man havner på villspor om natten. I løpet av mitt liv har jeg dermed hatt masse kontakt med masse alvorlige mennesker. Jeg har bodd mye hos de voksne. Jeg har sett dem på nært hold. Det har ikke gitt meg noe bedre inntrykk av dem. Når jeg har møtt en av dem som har virket litt klar i hodet, har jeg gjort eksperimentet med å vise ham min tegning nummer én. Jeg ville finne ut om han virkelig forsto noe. Man han svarte alltid: «Det er en hatt.» Da snakket jeg ikke med ham om boaslanger eller urskoger eller stjerner. Jeg stilte meg på hans nivå. Jeg snakket med ham om bridge, om golf, om politikk og om slips. Og den voksne var riktig fornøyd med å treffe en så fornuftig mann.

1. Hva viser tegning nummer én? 2. Hvorfor likte ikke de voksne tegningen, tror du? 3. Hvorfor har gutten sluttet å tegne? 29


Del 2 Så jeg har levd alene, uten noen jeg virkelig kunne snakke med, inntil jeg måtte nødlande i ørkenen Sahara for seks år siden. Noe var blitt ødelagt i motoren min. Og siden jeg hverken hadde med meg en mekaniker eller passasjerer, forberedte jeg meg på å gjennomføre en vanskelig reparasjon helt alene. For meg var det et spørsmål om liv eller død. Jeg hadde så vidt drikkevann for åtte dager. Den første kvelden la jeg meg til å sove i sanden, tusen mil fra alle bebodde steder. Jeg var enda mer isolert enn en skipbrudden* på en flåte midt ute på havet. Altså kan dere forestille dere hvor overrasket jeg ble ved daggry, da jeg ble vekket av en pussig, liten stemme. Den sa: «Vær så snill … tegn en sau til meg.» «Hva?» «Tegn en sau til meg.» Jeg sprang på føttene som om jeg var blitt truffet av lynet. Jeg gned meg i øynene. Jeg så meg om. Og jeg fikk se en svært spesiell, liten fyr som betraktet meg alvorlig. Her er det beste portrettet jeg klarte å lage av ham, senere.

30

skipbrudden – personen som er igjen etter at et skip har sunket i havet


Her er det beste portrettet jeg klarte å lage av ham, senere.

Men tegningen min er utvilsomt mindre fortryllende enn modellen. Det er ikke min skyld. De voksne hadde fått meg til å miste troen på at jeg kunne bli tegner da jeg var seks år, og jeg hadde aldri lært å tegne, bortsett fra åpne og lukkede boaslanger.

31


«Med øyne som var runde av forbløffelse betraktet jeg denne skikkelsen. Ikke glem at jeg befant meg tusen mil fra alle bebodde områder. Likevel virket ikke den lille fyren bortkommen eller nær døden av sult eller tørst eller frykt. Han lignet slett ikke på et fortapt barn i en ørken, tusen mil fra alle bebodde områder. Da jeg endelig klarte å snakke, sa jeg til ham: «Men … hva gjør du her?» Og så gjentok han, uhyre mildt, som om dette var noe svært alvorlig: «Vær så snill … tegn en sau til meg.» Når et mysterium gjør for sterkt inntrykk, tør man ikke være ulydig. Uansett hvor absurd dette fortonte seg for meg tusen mil fra alle bebodde steder og i livsfare, tok jeg et stykke papir og penn ut av lommen. Men så husket jeg at jeg først og fremst hadde studert geografi, historie og grammatikk, så jeg sa til den lille fyren (og en smule gretten var jeg nå) at jeg ikke kunne tegne. Han svarte: «Det gjør ingenting. Tegn en sau til meg.» Ettersom jeg aldri hadde tegnet en sau, laget jeg enda en gang den ene av de to tegningene jeg får til. Det var tegningen av den lukkede boaslangen. Og jeg ble helt himmelfallen* da jeg hørte den lille fyren utbryte: «Nei! Nei! Jeg vil ikke ha en elefant i en boaslange! En boaslange er svært farlig, og en elefant tar for stor plass. Hos meg er det så trangt. Jeg trenger en sau. Tegn en sau til meg.»

32

himmelfallen – veldig overrasket


Dermed tegnet jeg.

Han betraktet tegningen oppmerksomt og sa: «Nei! Den der er jo allerede veldig syk. Lag en annen.» Jeg tegnet:

Vennen min smilte vennlig, med overbærenhet: «Du ser vel … dette er ikke en sau, det er en vær. Den har horn …» Da laget jeg hele tegningen om igjen:

Men den ble forkastet, slik som de andre: «Den der er for gammel. Jeg vil ha en sau som lever lenge.» 33


Nå mistet jeg tålmodigheten, for det hastet med å begynne å demontere* motoren min, så jeg rablet ned denne tegningen:

Og jeg erklærte: «Dette er en kasse. Sauen du vil ha, er inni den.». Men jeg ble virkelig overrasket da jeg så ansiktet til den lille kritikeren min lyste opp: «Den er akkurat slik jeg vil ha den! Tror du at det trengs mye gress til denne sauen?» «Hvordan det?» «Fordi det er så trangt hos meg …» «Det holder sikkert. Jeg har gitt deg en veldig liten sau.» Han bøyde hodet mot tegningen. «Ikke så liten at … nei, se! Den har sovnet …» Og det var slik jeg ble kjent med den lille prinsen. Fra Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry

1. Den lille prinsen har veldig god fantasi. Hvordan får du vite det? 2. Hvorfor tror du den lille prinsen ikke er fornøyd med de første sauene? 3. Hvem er den lille prinsen? Hvordan tror du han har kommet dit, midt i ørkenen? Bruk fantasien din. 34

Samtal med læringspartneren din. Hvordan likte du denne teksten. Hvorfor?

demontere – ta fra hverandre


A happy day av Natthanan Inhusub (9), Thailand Det Nasjonale Barnekunstmuseet


Fem dyrefakta Tråden til edderkoppen er veldig sterk, faktisk sterkere enn en like tykk ståltråd.

En hai mister stadig tenner, men det vokser raskt ut nye. Haien kan miste 30 000 tenner i løpet av livet sitt!

Hunden Laika var den aller første levende skapningen som ble sendt ut i verdensrommet. Det var i 1957, og romferja het Sputnik 2.

Grisen svetter ikke. Den ruller seg i søla for å kjøle seg ned.

Sjimpanser både smiler og ler. Et annet dyr som ler når det blir kilt, er rotta. 1. Hvilke dyr leste du om her? 2. Hvorfor ruller grisen seg i søla? 3. Hvor mange år er det siden Laika ble sendt til verdensrommet? 4. Lærte du noe du ikke visste fra før? Hva? 36

Velg et av dyrene. Søk på internett, og finn flere fakta. Skriv minst tre faktasetninger om dyret.


Gjemt eller glemt? Finne vanskelige ord – lesestrategi

1. Hvorfor bør du forstå alle ordene i en tekst? 2. Hva kan du gjøre når du møter ord du ikke forstår?

Dobbel konsonant – språk og grammatikk

3. Hvordan er vokallyden i de fleste ord med dobbel konsonant? 4. Skriv en liste med ti ord som har dobbel konsonant.

Å bygge ut setninger – språk og grammatikk

5.

Bygg ut disse to setningene ved å fortelle mer om hvem og hva/hvordan. a) Lise løper. b) Bandet spiller.

Å skrive en eventyrlig nyhet – tekstskaping

6. 7. 8.

Hvilket eventyr brukte du som utgangspunkt? Hva slags stemme passer det å bruke når du leser teksten høyt? Hva var formålet med å skrive en slik tekst?

Lese fiksjons- og faktatekster – tekstskaping

9. Hvilke tekster i kapitlet likte du best å lese? 10. Har du lært om noe nytt i kapitlet? Hva? 37


Kapittel 8

Dikteren og diktene I dette kapitlet skal du: u lĂŚre om noen virkemidler i dikt u bokstavrim u enderim u gjentakelse u skrive figurdikt u lĂŚre om verb i nĂĽtid og fortid u lese og samtale om dikt og illustrasjoner Ekspertord m virkemiddel m bokstavrim m enderim m rytme m gjentakelse m illustrasjon

38


• Hva tror du er ved enden av denne stien? • Hva tror du jenta forteller? • Finn rimord til noen av tingene du ser i bildet.

39


Les og forstå dikt – vær en diktdetektiv! Dikt kan gi deg en følelse, skape nye tanker, vekke gamle tanker eller bare gi deg en opplevelse. Noen ganger er det slik med dikt at ordene egentlig forteller mer, eller kanskje noe helt annet, enn det virker som med en gang. Det kan også hende at du forstår et dikt på en helt annen måte enn han ved siden av deg. For å forstå hva diktet egentlig forteller, kan du forsøke å tenke som en detektiv. Du kan lete etter hemmelige spor i teksten. Da kan det hende du får noen tanker du ikke hadde fått hvis du ikke hadde lest akkurat dette diktet. Er ikke det fint å tenke på kanskje?

Diktdetektiven … • leser diktet nøye.

u Gir diktet en følelse? En stemning?

• lukker øynene.

u Hvilke bilder skapes i hodet?

• tenker på hva dikteren vil si. u Hvilke ord i diktet er de viktigste?

Hva kan ordene bety? • undrer seg over innholdet. u Dette diktet fikk meg til å tenke på …

40


Nesten uendelig langt borte Ikke ville jeg sitte stille Ikke ville jeg se meg i speilet Ikke ville jeg spille piano Ikke ville jeg grave etter gull Ikke ville jeg vente på sommer Jeg ville løpe opp på et høyt fjell og kikke bort på den lysende jorden hele kvelden hver eneste natt Hvis jeg bodde alene på månen og aldri fikk besøk av noen Sigurd Helseth

41


Ballongen som fløy Du holdt den i hyssingen nettopp – og nå er den bare en ørliten prikk i det blå.

hyssing – tykk, sterk bomullstråd

Å sveve der oppe - hva tror du man ser? Du skulle vært med som ballong-passasjer. Kan du tenke deg noe så barskt og så stolt som en flukt i ballong? Dersom hyssingen holdt? Tenk, ingen i verden av barn eller menn har funnet de rømte ballonger igjen. Det er vel et spennende luft-eventyr: Hvor blir det av alle ballonger som flyr? André Bjerke

André Bjerke levde fra 1918 til 1985. Han diktet både humoristisk og alvorlig, for barn og for voksne.

1. Finn rimordene i diktet. 2. Hva slags ballonger svever oppover hvis du slipper dem? 3. Hvor tror du ballongene blir av?

42

Tegn stedet du bor på, sett ovenfra.

Jobb med skriveoppgaven på side 34 og 35 i arbeidsboka.


43


Rim Når ord rimer, har de noen like lyder. I dikt blir det ofte brukt rim for å skape flyt, klang og rytme. Det fins ulike typer rim, her skal du lære mer om bokstavrim og enderim.

Bokstavrim Bokstavrim betyr at to eller flere ord i nærheten av hverandre begynner på samme bokstav. Bokstavrim kan skape sammenheng, mønster eller rytme. Syns du Ronja Røverdatter eller Marcus og Martinus klinger fint? Det kan være fordi det er brukt bokstavrim i navnet. Brenda Brennmanet Brenda er brud i flott bryllaupsskrud, med sveipande slep og brennande grep, men Brenda bedøver, alt ho behøver, og trådane svir på alle som frir. Lisbeth Dreyer

1. Hvilke ord skaper bokstavrim i dette diktet? 2. Hvorfor blir Brenda sammenliknet med en brud? 3. Hva skjer med frierne hennes? 44

Lisbeth Dreyer er født i 1962. I tillegg til å skrive dikt lager hun filmer.


Enderim Når ord som rimer, plasseres i enden av verselinjene, sier vi at diktet har enderim.

Småting jeg liker Dette er fliker av småting jeg liker. Bittesmå bølger av vidåpen sjø. Svermer av luftbårne løvetannfrø. Kveldssol som blinker i fuktig gress. Vindstille småsjøer fulle av gjess. Småbarn som ler så de nesten detter. Tannbitemerkede kulepennhetter. Et håndskrevet brev fra en jeg kjenner. Latter og gråt mellom gamle venner. Smuler i dryss fra de rikes bord. Sjeldne og ørsmå kjærlighetsord. Edderkoppspinn med perler av dugg. Hårstrå fra min elskedes lugg. Funklende dråper som snart vil falle. Skjevslitte hjul på en gammel tralle. Rynker av smil i furede fjes. Og nykokte reker med majones. Niels Chr. Geelmuyden

45


Ikea kunderadio «Kan foreldrene til Petter og Lise slutte å handle og prate og spise. Det var foreldrene til Lise og Petter. Barna har vært her i elleve netter.» Niels Chr. Geelmuyden

Oppgaver 1. Hvilke to rimformer har du lært om? 2. Hva betyr det at ord rimer? Forklar. 3. Noen har bokstavrim i fornavn og etternavn, slik som Martin Monsen og Jasmin Jacobsen. Lag fem navn med bokstavrim. 4. I diktet «Småting jeg liker» finner du mange eksempler på enderim. Skriv tre av ordparene som rimer. 5. Finn flere ord som rimer på kjenner og venner. 6. Finn flere ord som rimer på Lise og spise.

46

Skriv en liste med ord på s. Bruk noen av ordene til å skrive et kort dikt.

Jobb videre med rim på side 37–46 i arbeidsboka.

Niels Chr. Geelmuyden er en norsk forfatter, født i 1960. Han er særlig kjent for å bruke humor og ordspill i diktene sine.


Smaken av pølse Pølse, pølse, pølse smaker bursdag, smaker bål, smaker søttendemai og sankthansaften, smaker sommerkveld og tur om våren, smaker lyng og skog og stein og svaberg, smaker pinner, smaker barnål, smaker bark og salt og varmt, smaker stekt og brent og kokt Den første biten brekker, smeller, sprekker mellom tenna mine, og smaken eksploderer i munnen, fyller hele halsen og magen og hodet i et ping pong pang pølsesprang! Gro Dahle

1. Hvilke ord blir gjentatt i dette diktet? 2. Finn eksempel på bokstavrim og enderim i diktet. 3. Hva tror du dikteren syns om pølser? 4. Hva er din favorittmat? Beskriv hvordan den smaker. 47


Gjentakelse Gjentakelse er et virkemiddel som ofte blir brukt i dikt. Når vi gjentar noe, blir meningen forsterket. Å gjenta ett eller flere ord kan også skape sammenheng, mønster og rytme i diktet. Les diktene og legg merke til gjentakelsene:

TOG Over fjellene, ned i skogene, gjennom dalene, kjører togene.

tar de kassene, tar de kannene, tar de tønnene, tar de spannene,

Over bruene, langsmed vannene, mellom byene, mellom landene

går de frysende, går de svettende, går om dagene, går om nettene.

tar de sekkene, tar de holkene, tar de brevene, tar de folkene,

Over fjellene, gjennom skogene, ned i dalene, kjører togene.

Jo Tenfjord

Jeg syns gjentakelsen passer til innholdet. Togene går og går, hele tiden. Det samme gjør på en måte ordene. 48

å gjenta – gjøre/si om igjen, repetere


Snøen Vet du at snøen er bitte små stjerner, de smelter på tungene, virvler rundt ungene, gjør alle like, fattige, rike, og gjør hele verden hvit. Vet du at snøen er små hvite brevkort, men ingen kan lese dem, ingen har skrevet dem, daler på bakken, ryggen og nakken, og gjør hele verden hvit. Vet du at snøen er dynen til jorden? Den kryper i sengen sin sovner fra nordavind. Drømmene stryker, flagrer og fyker og gjør hele verden hvit. Mathis Mathisen

Oppgaver 1. Hvilke ord blir gjentatt i diktet «Tog»? 2. Hva blir gjentatt i diktet «Snøen»? 3. Hvorfor bruker vi gjentakelse som virkemiddel? 4. Forestill deg at du kjører bortover en vei. Skriv et dikt om hva du ser. Velg en av disse setningene, og bruk den flere ganger i diktet. Motoren durer. Vinden blåser. Vi kjører videre.

Jobb videre med gjentakelse på side 48 og 49 i arbeidsboka.

49


Eksempeltekst 1

Å skrive figurdikt Et dikt bruker ofte få ord for å fortelle eller å beskrive noe. Diktet kan ha lange setninger, korte setninger eller til og med bare enkeltord. Den som skriver diktet, kan leke seg med språket på denne måten. Dikt kan være morsomme, triste, rare, fine, korte og lange. Det er nesten umulig å sette grenser for hvordan et dikt kan være.

E N

Noen dikt bruker selve formen på teksten til å gjøre innholdet ekstra tydelig. Slike dikt kaller vi figurdikt. Tittel

T Å R E En tåre renner det brenner i øyne og nese snart i hele fjeset jeg vil helst stoppe før det blir et hav at det går an så mye vann Sara 11 år

50

Teksten er skrevet slik at formen passer til innholdet

Navn på dikteren


Eksempeltekst 2

Kristin S. Audestad

Skriv figurdikt pĂĽ side 54 og 55 i arbeidsboka.

51


Elefanten og mamma og jeg Fordi jeg gikk med nesa ned mot fortauet og fulgte med, fant jeg først en tier, så en til. Disse tjue kronene satte jeg på spill i ett av verdens største lotterier, der jeg vant. Jeg brukte millionene og kjøpte elefant. Jeg hadde den i hagen, jeg lekte med den og jeg rei, for den var flott å ride på. Jeg lekte og jeg lo til dagen mamma sto et sted som var litt dumt å stå da elefanten satte seg fordi den var helt pumpa. Og ingen elefanter har jo øynene i rumpa. Da er et uhell hendelig. Det gikk et gisp i gjennom oss da elefanten endelig sto opp igjen og vi fikk se at mor var flat, men levende til tross for det. Hun var ikke i godt humør: «Jeg vil se ut sånn som før!» sa hun, «nå ligner jeg en frisbee!» Men min bror sa bare «Akkurat».

52


Vi kastet mamma oss imellom, moret oss med mamma selv om hun ble svimmel der hun spant, en flatklemt frue i en bue mot en skyfri himmel. Så gikk det som det ofte går. Hun havnet oppå taket, under kanten, i ei renne. Vi får ikke mamma tilbake. Der får ingen tak i henne, ikke engang elefanten. Mamma har vært der i to hundre dager, hun ligger der oppe i takrennedritten, flat som en klut, og klager. Særlig når det regner. Sånn fant jeg ut at elefanter ikke egner seg i hager. Vi ga den til et loppemarked. Deilig å bli kvitt den. Dette hadde aldri hendt hvis ikke jeg først hadde funnet penger og tatt lodd og vunnet masse, men det er som kjent aldri for sent å lære. Nå går jeg med nesa i været. Knut Nærum

Oppsummer hvem og hva diktet handler om. Snakk sammen i par. 53


Verb Verb er ord som forteller om noe som skjer. Derfor er det ofte det viktigste ordet i en setning. Vi kan kalle verb for gjøreord. Verbet endrer seg etter når noe skjer. Vi sier at vi bøyer verbene i forskjellige tider, nåtid og fortid. Disse tidene kaller vi for presens og preteritum.

Nåtid – presens Når vi forteller om noe som skjer nå (i dag), sier vi at verbet står i presens. Michael spiller Playstation i dag. Susanne svømmer. Irene spiser taco.

Fortid – preteritum Når vi forteller om noe som har skjedd, sier vi at verbet står i preteritum. Michael spilte fotball etter skolen i går. Susanne fikk gaver til bursdagen. Irene ble glad da bestemor kom på besøk.

Infinitiv år i infinitiv, st t e rb e v r å N ran: skriver vi å fo ene å spise å tr å spille løfte å klatre å 54


Infinitiv

Presens (nåtid)

Preteritum (fortid)

å spille

spiller

spilte

å lese

leser

leste

å svette

svetter

svettet

Oppgaver 1. Finn flere verb i tankeboblene over. Skriv dem i infinitiv. Husk å foran verbet. 2. Skriv disse verbene i presens: å like – å kjøpe – å lære – å spise – å lukte 3. Skriv de samme verbene i preteritum. 4. Skriv en kort tekst om en bursdag du har vært i. Sett strek under verbene. 5. Lag en mimelek sammen i klassen. Hver elev skriver tre lapper med et verb på hver lapp. Samle inn lappene. Én etter én trekker en lapp og mimer ordet. 55


Frøken Pollen Frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Hegg vispet egg, frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Strømme hentet rømme, frøken Hegg vispet egg, frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen.

56


Frøken Storm smurte en form, frøken Strømme hentet rømme, frøken Hegg vispet egg, frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Trinn satte kaka inn, frøken Storm smurte en form, frøken Strømme hentet rømme, frøken Hegg vispet egg, frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Frøken Tut tok kaka ut, frøken Trinn satte kaka inn, frøken Storm smurte en form, frøken Strømme hentet rømme, frøken Hegg vispet egg, frøken Møre kjernet smøret, frøken Teigen rørte deigen, frøken Myren passet komfyren, frøken Flaten kokte maten, men frøken Pollen slikket bollen. Margery Clark (Oversatt av Alf Prøysen)

1. Hvilke verb finner du i teksten? 2. Hvilken tid står verbene i? 3. Er det noen av verbene du ikke vet hva betyr? Hvilke?

Skriv en liste med flere verb fra kjøkkenet. For eksempel: spise, steke 57


Eg veit ikkje, eg Eg veit ikkje kven eg er eller kor eg kjem frå eller kven mor mi og far min er eller kva eg skal ha til middag eller når eg har fødselsdag eller korfor eg sit her eller kva katten og hunden seier eller kva farge det er på himmelen eg veit berre at det er deg eg vil kysse akkurat no Ragnar Hovland

Ragnar Hovland ble født i Bergen i 1952. Han skriver på nynorsk for barn, ungdom og voksne.

Engelsk Eg lærer meg engelsk berre for at eg skal seie: «Hello, baby!» til deg når du kjem forbi på rulleskøytene dine. Ragnar Hovland

1. Hva handler disse to diktene om? 2. Hvilken følelse skriver dikteren om? 3. Hvordan passer illustrasjonen til diktene? 58


Om kvelden synger blåstrupen Om kvelden synger blåstrupen

joik – samisk sang

Det er vår Inni meg tiner noe lurer fram et smil lokker fram en joik Nils-Aslak Valkeapää

Finsk-samiske NilsAslak Valkeapää levde fra 1943 til 2001. Den samiske kulturen, og særlig joiken, er viktig i diktene hans.

1. Hva handler dette diktet om? 2. Hva slags stemning syns du det er i diktet? 3. Hvilken årstid liker du aller best? Begrunn svaret ditt. 59


Da musene holdt råd Det var et hus med masser av mus, de hadde en katt, som listet og skvatt natt etter natt, og mus etter mus ble tatt!

En mus som var grå av å grunne på hvor utvei fans, svingte sin svans og ytret så:

Da holdt de råd og mante til dåd: Hver mus måtte se å gjøre no’ ved det elendige kre som verre og verre ble!

«Det var fint det du sa! Bjelle på katten om natten er bra. Men hvem henger bjella på katta til natta?»

«Men hva er nå best?» sa musene flest. På en tomtønne sto en liten på to, og de andre lo da de hørte det hun foreslo: «Hør en gang, jeg har tips. Vi henger en bjelle på katten om natten. Når bjella klinger, tar vi og springer. Vips!»

Da gnistret det lyn fra usynlige syn, og det raslet i musehaler. Musene skvatt til hvert sitt hull, en lydløs katt sto med flabben full av den siste ærede taler. Herman Wildenvey

1. Hvilket problem har musene? 2. Hvilken løsning blir foreslått? 3. Hva er problemet med forslaget? 4. Hva skjer til slutt i historien? 5. Hva tror du diktet vil fortelle? 60

Øv deg på å lese teksten høyt med god flyt og rytme. Framfør for noen.

Herman Wildenvey er en kjent norsk forfatter. Han levde fra 1885 til 1959. «Da musene holdt råd» er skrevet med utgangspunkt i en av Æsops fabler.


61


Rotta Rudolf I min mormors blomsterpotte bodde det ei diger rotte. Stygg og fæl med kvasse tenner som sto ut som to antenner. Stakkars, den var ikke bli´ da den hørte mormor si at a skulle få seg katt. Rotta Rudolf tenkte at «Je får vente litt å sjå åssen detti her ska gå».

Så en dag kom Katta Klore, hoppe opp på stuebordet. Såg ei potterotte titte vaktsomt opp, men merke itte musefella før`n slo. Je ska si deg rotta lo da han såg at katta for som en stjernemeteor ut av døra med et skrik. Rotta Rudolf likte slik.

Mormors blomsterpotterotte skjønte fort at noen måtte stoppe det som kunne hende. Katta skulle nok få kjenne at en musefelle er kanskje itte særlig svær, men je gir meg itte før katteskinnet er på dør. «Her er itte plass tel to,» tenkte rotta mens`n lo.

Trond Brænne

1. Diktet har både bokstavrim og enderim. Finn to eksempler på hver type. 2. Øv deg på å lese diktet med flyt og rytme. 62

Diktet er skrevet på dialekt. Er det noen ord du ikke forstår? Samtal om ordene i klassen.


Gjemt eller glemt? Les og forstå dikt – vær en diktdetektiv! – lesestrategi

1. 2.

Hvordan kan du lete etter hemmelige spor i teksten? Hvorfor bør du ta deg tid til å undre deg over innholdet i et dikt?

Lære om gjentakelse og rim i dikt – språk og grammatikk

3. 4. 5.

Hvilke to former for rim har du lært om i dette kapitlet? Hva er bokstavrim? Hvorfor brukes rim og gjentakelse i dikt?

Å skrive figurdikt – tekstskaping

6. Hva var tittelen på diktet du skrev i arbeidsboka? 7. Hvilken form hadde diktet ditt?

Lære om verb – språk og grammatikk

8. Skriv verbet å snakke i nåtid og i fortid. 9. Hva er et annet ord for verb i nåtid? 10. Hva er et annet ord for verb i fortid?

63

Profile for Cappelen Damm

Kaleido 4 Lese- og språkbok B (kap. 7 og 8)  

Utdrag fra Kaleido 4 Lese- og språkbok B

Kaleido 4 Lese- og språkbok B (kap. 7 og 8)  

Utdrag fra Kaleido 4 Lese- og språkbok B